Kvikkleirekartlegging, Nedre Skjørsand

RAPPORT Kvikkleirekartlegging, Nedre Skjørsand OPPDRAGSGIVER Sjø1 AS EMNE Grunnundersøkelser. Datarapport DATO / REVISJON: 30. mars 2017 / 01 DOKUMENTKODE: 617147-RIG-RAP-001

Denne rapporten er utarbeidet av Multiconsult i egen regi eller på oppdrag fra kunde. Kundens rettigheter til rapporten er regulert i oppdragsavtalen. Tredjepart har ikke rett til å anvende rapporten eller deler av denne uten Multiconsults skriftlige samtykke. Multiconsult har intet ansvar dersom rapporten eller deler av denne brukes til andre formål, på annen måte eller av andre enn det Multiconsult skriftlig har avtalt eller samtykket til. Deler av rapportens innhold er i tillegg beskyttet av opphavsrett. Kopiering, distribusjon, endring, bearbeidelse eller annen bruk av rapporten kan ikke skje uten avtale med Multiconsult eller eventuell annen opphavsrettshaver. 617147-RIG-RAP-001 30. mars 2017 / 01 Side 2 av 9

RAPPORT OPPDRAG Kvikkleirekartlegging, Nedre Skjørsand DOKUMENTKODE 617147-RIG-RAP-001_rev01 EMNE Grunnundersøkelser. Datarapport TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Sjø1 AS OPPDRAGSLEDER Lise Føsund Christiansen KONTAKTPERSON Kari Olrich Sørebø v/ Opus Bergen AS UTARBEIDET AV Lise Føsund Christiansen KOORDINATER SONE: UTM 32 ØST: 3117 NORD: 66766 ANSVARLIG ENHET 2212 Bergen Geoteknikk GNR./BNR./SNR. / / / Fusa kommune SAMMENDRAG I forbindelse med detaljregulering av et område på Nedre Skjørsand i Fusa kommune har NVE kommentert at fare for kvikkleireskred må avklares. Multiconsult er ASA engasjert av Sjø1 AS for å utføre geotekniske grunnundersøkelser. Foreliggende rapport presenterer resultatene fra den geotekniske grunnundersøkelsen. Terrenget i området faller ned mot Fusafjorden i nord. Skråningshelningen i området nedenfor Skjørsandvegen varierer generelt mellom ca. 1:3,5 i sør og 1:11 opp mot Skjørsandvegen. Ovenfor Skjørsandvegen opp mot Vinnesvegen er helningen opp mot 1:1,3 og stedvis brattere. Området består av dyrket mark og boliger, stedvis skog. Befaring viser at det er en del berg i dagen langs med Skjørsandvegen og nede ved Fusafjorden. Grunnundersøkelsene viser løsmassemektighet på opptil 6 m. Løsmassene består av et topplag på ca. 0,5-1 m med torv over sand/grus/stein og morene. I borpunkt nr. 5 ved Fusafjorden er det registrert et lag med sand på 4 m i underkant av torvlaget. Det ble skovlet fra 1 til 4 m under terreng i borpunkt nr. 5 og tatt opp en 54 mm prøve fra 2,5 til 3,5 m under terreng. Massene fra skovlingen er klassifisert i felt som torv fra 1-1,2 m og sand ned til 4 m. Laboratorieundersøkelsene viser sand mellom 2,5 og 2,8 m under terreng og humusholdig sand med trerester mellom 2,8 og 3,2 m under terreng. I dybde 2,6 og 3,1 m er det registrert henholdsvis vanninnhold på 34 og 56 % og organisk innhold på 0,6 og 4,3 %. Rapporten er revidert og revidert tekst er markert i kursiv. Grunnundersøkelsene har ikke avdekket kvikkleire/sprøbruddmateriale. Ut fra foreliggende grunnlag og vurderinger er området klarert for kvikkleireskred iht. NVE 7/2014. 01 30.03.2017 Revidert mht. konklusjon angående fare for kvikkleireskred Lise Føsund Christiansen Svein Arne Haugen Lise Føsund Christiansen 00 24.03.2017 Utsendelse av datarapport Lise Føsund Christiansen Svein Arne Haugen Lise Føsund Christiansen REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV MULTICONSULT Nesttunbrekka 99 5221 Nesttun Tlf 55 62 37 00 multiconsult.no NO 910 253 158 MVA

Kvikkleirekartlegging, Nedre Skjørsand Grunnundersøkelser. Datarapport multiconsult.no 1 Innledning INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning... 5 1.1 Formål og bakgrunn... 5 1.2 Myndighetskrav... 5 2 Grunnundersøkelser... 6 2.1 Feltundersøkelser... 6 2.2 Laboratorieundersøkelser... 6 3 Topografi og grunnforhold... 6 3.1 Områdebeskrivelse... 6 3.2 Kvartærgeologi... 7 3.3 Løsmasser... 8 3.3.1 Resultater fra feltundersøkelsene... 8 3.3.2 Resultater fra laboratorieundersøkelsene... 8 3.4 Grunnvannstand... 8 4 Områdestabilitet iht. NVE... 8 5 Referanser... 9 TEGNINGER 617147-RIG-TEG - 000 Oversiktskart - 001 Borplan - 010 Geoteknisk data BP.5-060 Korngradering BP.5-100 Profil A-A og B-B - 101-105 Enkel sondering i borpunkt nr. 1, 2, 8, 9 og 10 Vedlegg Vedlegg A - Koordinater for borpunkter Geoteknisk bilag 1. Geoteknisk informasjon: Terminologi for feltundersøkelser 2. Geoteknisk informasjon: Terminologi for laboratorieundersøkelser 3. Oversikt over metodestandarder Felt- og laboratorieundersøkelser 617147-RIG-RAP-001 30. mars 2017 / 01 Side 4 av 9

Kvikkleirekartlegging, Nedre Skjørsand Grunnundersøkelser. Datarapport multiconsult.no 1 Innledning 1 Innledning 1.1 Formål og bakgrunn I forbindelse med detaljregulering av et område på Nedre Skjørsand i Fusa kommune har NVE kommentert at fare for kvikkleireskred må avklares. Multiconsult er ASA engasjert av Sjø1 AS for å utføre geotekniske grunnundersøkelser. Et utsnitt av tegning utarbeidet av OPUS som viser område for detaljregulering er vist på bildet under. Figur 1-1: Utsnitt av tegning som viser område som skal detaljreguleres. Foreliggende rapport presenterer resultatene fra den geotekniske grunnundersøkelsen. 1.2 Myndighetskrav Oppdraget er kvalitetssikret i henhold til Multiconsults styringssystem. Systemet er bygget opp med prosedyrer og beskrivelser som er dekkende iht. kvalitetsstandard NS-EN ISO 9001:2008 /1/. Oppdraget er også gjennomført i henhold til Eurokode 7 Del 2 /2/ og tilhørende tilgjengelige metodestandarder. I tillegg er NS 8000-serien benyttet ved utførelse av laboratorieundersøkelsene, mens feltundersøkelsene er utført i henhold til Norsk Geoteknisk Forenings meldinger. Se for øvrig bilag 3 for samlet oversikt over utvalgte metodestandarder. 617147-RIG-RAP-001 30. mars 2017 / 01 Side 5 av 9

Kvikkleirekartlegging, Nedre Skjørsand Grunnundersøkelser. Datarapport multiconsult.no 2 Grunnundersøkelser 2 Grunnundersøkelser 2.1 Feltundersøkelser I uke 7 2017 ble det utført en befaring av geotekniker Lise Føsund Christiansen for å optimalisere borplanen og utføre en enkel kartlegging av berg i dagen. Berg i dagen er skissert på borplan, punktene er ikke innmålt. Grunnundersøkelsene ble utført av våre borledere Kjell Bjarne Wergeland og Jarle Hausvik i uke 9 2017. Borplan med plassering av borpunkter er vist på tegning nr. 617147-RIG-TEG-001. Feltundersøkelsene omfattet: Totalsonderinger i 10 borpunkter Opptak av én 54 mm sylinderprøve i borpunkt nr. 5 og naverboring Enkel kartlegging av berg i dagen Grunnundersøkelsene ble utført med en geoteknisk borerigg av typen Geotech 505 FM. Riggen er utstyrt med en elektronisk registreringsenhet for automatisk logging og opptegning av sonderingsdata. Innmåling av borpunkter og terrenghøyder ble utført med GPS-utrustning av typen Leica RX 125 XC. Det er benyttet koordinatsystem EU89, UTM-sone 32 og høydesystem NN 2000. Totalsondering er en kombinasjon av fjellkontrollboring og modifisert dreietrykksondering. Metoden viser normalt lagdeling og har god nedtrengningsevne ved at det kan kobles inn vannspyling og slag under sonderingen. Metoden gir relativ sikker påvisning av bergnivå ved at det normalt blir avsluttet etter boring i antatt berg. Prøveserien er tatt med 54 mm sylinderprøver som gir uforstyrrede prøver. I tillegg er det benyttet naverboring fra 1 til 4 m under terreng og massene er deretter klassifisert i felt. Boringenes utførelse og resultater er generelt beskrevet i geoteknisk bilag 1, mens oversikt over metodestandarder for utførelse er gitt i geoteknisk bilag 3. 2.2 Laboratorieundersøkelser De opptatte prøvene er undersøkt i vårt geotekniske laboratorium i Bergen med tanke på klassifisering og identifisering av jordartene. Ved denne undersøkelsen er prøvene geoteknisk klassifisert og beskrevet med måling av vanninnhold, korngradering og humusinnhold. Resultat fra rutineundersøkelsene er presentert som geoteknisk data i borprofil, se tegning nr. 617147-RIG-TEG-010. Videre er resultater fra korngradering vist i tegning nr. -060. Utførelse av laboratorieundersøkelsene er generelt beskrevet i geoteknisk bilag 2, mens en oversikt over metodestandarder for utførelse er gitt i geoteknisk bilag 3. 3 Topografi og grunnforhold 3.1 Områdebeskrivelse Det ble utført grunnundersøkelser på Nedre Skjørsand i Fusa kommune. Tegning nr. 617147-RIG-TEG- 000 viser et oversiktskart over området. Terrenget i området faller ned mot Fusafjorden i nord. Skråningshelningen i området nedenfor Skjørsandvegen varierer generelt mellom ca. 1:3,5 i sør og 1:11 opp mot Skjørsandvegen. Ovenfor 617147-RIG-RAP-001 30. mars 2017 / 01 Side 6 av 9

Kvikkleirekartlegging, Nedre Skjørsand Grunnundersøkelser. Datarapport multiconsult.no 3 Topografi og grunnforhold Skjørsandvegen opp mot Vinnesvegen er helningen opp mot 1:1,3 og stedvis brattere. Området består av dyrket mark og boliger, stedvis skog. Figur 3-1 viser et flyfoto over området. Fusafjorden Skjørsandvegen Figur 3-1: Oversiktsfoto over området (www.finn.no). 3.2 Kvartærgeologi Kvartærgeologisk kart viser at løsmassene i området i hovedsak består av tynn hav-/strandavsetning og marin strandavsetning, samt noe tynn morene se Figur 3-2. Det bemerkes at kvartærgeologiske kart er basert på grunne prøver av løsmassene. Følgelig kan løsmassene i dybden bestå av andre masser. Figur 3-2: Utsnitt av kvartærgeologisk kart - løsmasser (www.ngu.no). 617147-RIG-RAP-001 30. mars 2017 / 01 Side 7 av 9

Kvikkleirekartlegging, Nedre Skjørsand Grunnundersøkelser. Datarapport multiconsult.no 4 Områdestabilitet iht. NVE 3.3 Løsmasser 3.3.1 Resultater fra feltundersøkelsene Befaring viser at det er en del berg i dagen langs med Skjørsandvegen og nede ved Fusafjorden. Områder med berg i dagen som ble registrert på befaring er vist på tegning nr. -001, punktene er ikke innmålt. Området er ikke kartlagt mht. berg i dagen, og det kan dermed være flere områder enn vist på tegningen med berg i dagen. Totalsonderingene er avsluttet etter ca. 2 m boring i antatt berg mellom 2,5 og 8 m under terreng. Grunnundersøkelsene viser løsmassemektighet på opptil 6 m. Løsmassene består av et topplag på ca. 0,5-1 m med torv over sand/grus/stein og morene. I borpunkt nr. 5 ved Fusafjorden er det registrert et lag med sand på 4 m i underkant av torvlaget. 3.3.2 Resultater fra laboratorieundersøkelsene Det ble skovlet fra 1 til 4 m under terreng i borpunkt nr. 5 og tatt opp en 54 mm prøve fra 2,5 til 3,5 m under terreng. Poseprøvene fra skovlingen er klassifisert i lab (uten forsøk) som humusholdig sand fra 0-2,5 m under terreng med planterester den øverste meteren. Laboratorieundersøkelsene viser sand mellom 2,5 og 2,8 m under terreng og humusholdig sand med trerester mellom 2,8 og 3,2 m under terreng. I dybde 2,6 og 3,1 m er det registrert henholdsvis vanninnhold på 34 og 56 % og organisk innhold på 0,6 og 4,3 %. 3.4 Grunnvannstand Grunnvannstanden er ikke registrert. 4 Områdestabilitet iht. NVE NVE har i brev datert 18.10.2016 til Fusa kommune kommentert at fare for kvikkleireskred må avklares på reguleringsplannivå. I NVE veileder 7/2014, ref. /3/ kap. 4.5 «Prosedyrer for utredning av aktsomhetsområder og faresoner» er det angitt en trinnvis framgangsmåte i 10 punkter. Det vises til utfylt Tabell 4-1. Som det framgår av tabellen er vår vurdering at det ikke er risiko for områdeskred som følge av grunnforhold. Tabell 4-1: Sammenstilling/sjekkliste av prosedyre for utredning av aktsomhetsområder og faresoner. Punkt Krav 1 Avklar hvor nøyaktig utredningen skal være 2 Undersøk om hele eller deler av området ligger under marin grense 3 Avgrens områder med marine avsetninger Vurdering/ evt. henvisning Utredning tilpasset reguleringsplan Hele området ligger under marin grense. Kvartærgeologisk kart viser at løsmassene i området i hovedsak består av tynn hav-/strandavsetning og marin strandavsetning, samt noe tynn morene. 617147-RIG-RAP-001 30. mars 2017 / 01 Side 8 av 9

Kvikkleirekartlegging, Nedre Skjørsand Grunnundersøkelser. Datarapport multiconsult.no 5 Referanser 4 Undersøk om det finnes kartlagte faresoner for kvikkleireskred i området 5 Avgrens aktsomhetsområder til terreng som tilsier fare for områdeskred 6 Gjennomføring av befaring og grunnundersøkelser/vurdering av grunnlag Ingen kartlagte kvikkleiresoner i nærheten iht. www.skrednett.no. Området anses som et aktsomhetsområde basert på terrenghelningen. Utførte grunnundersøkelser viser løsmassemektighet på opptil 6 m. Løsmassene i sonderingspunktene består i hovedsak av et topplag på ca. 0,5-1 m med torv over sand/grus/stein og morene. I borpunkt nr. 5 ved Fusafjorden er det registrert et lag med sand på 4 m i underkant av torvlaget. Befaring viser at det er en del berg i dagen langs med Skjørsandvegen og nede ved Fusafjorden. Grunnundersøkelsene har ikke avdekket kvikkleire/sprøbruddmateriale og området klareres dermed for kvikkleireskred. 7 Avgrens løsneområdet mer nøyaktig 8 Vurder og avgrens sannsynlige utløpsområder for skredmasser 9 Avgrens og faregradsklassifisér faresoner 10 Stabilitetsvurdering. Dokumentasjon av tilfredsstillende sikkerhet Ikke nødvendig Ikke nødvendig Ikke nødvendig Ikke nødvendig Grunnundersøkelsene har ikke avdekket kvikkleire/sprøbruddmateriale. Ut fra foreliggende grunnlag og vurderinger er området klarert for kvikkleireskred iht. NVE 7/2014 /3/. 5 Referanser /1/ Standard Norge, «Systemer for kvalitetsstyring Krav», Standard Norge, Norsk standard (ISO) NS-EN ISO 9001:2008, Des. 2008 /2/ Standard Norge (2007) Eurokode 7: Geoteknisk prosjektering Del 2: Regler basert på grunnundersøkelser og laboratorieprøver. NS-EN 1997-2:2007+NA2008 /3/ NVE (2014) Sikkerhet mot kvikkleireskred. NVE veileder nr. 7/2014 617147-RIG-RAP-001 30. mars 2017 / 01 Side 9 av 9

PRØVE- SERIE NR,: BP 5 SYM- BOL Fin Middels Grov Fin Middels Grov Fin Middels Grov DYBDE m (KOTE) 2,5-3,5m JORDARTSBETEGNELSE w [%] Sand 34,4 O GL [%] 0,6 ANMERKNING TØRR- SIKT X HYDR, F,DROP X VÅT+TØRR SIKT 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 Leire KORNGRADERINGSKURVE Silt Sand Grus 0,001 0,010 0,10 1,0 10,0 100,0 Korndiameter d [mm] METODE Stein Masseprosent av korn mindre enn d SJØ1 AS KVIKKLEIREKARTLEGGING, NEDRE SKJØRSAND KORNGRADERING Multiconsult AS Nesttunbrekka 99 5221 BERGEN Tlf.: 55 62 37 00 Dato Oppdrag nr. Tegnet 08.03.2017 NJN Tegning nr. Boring nr. Borplan nr. Borbok/Lab.bok Kontrollert BP 5 617147- G1 Digital/Digital SAH 617147 RIG-TEG-060 Tegningens filnavn Godkjent Rev. LFC

Kvikkleirekartlegging, Nedre Skjørsand Koordinater for borpunkter multiconsult.no A.1 Koordinater Vedlegg A Koordinater for borpunkter A.1 Koordinater Det er benyttet koordinatsystem EU89, UTM-sone 32 og høydesystem NN2000. Borpunkt Øst Nord Høyde 1 6676715.864 311989.847 42.401 2 6676637.755 311923.333 38.549 3 6676593.627 311823.187 25.296 4 6676646.061 311788.963 13.625 5 6676726.739 311731.381 2.869 6 6676561.959 311690.708 20.989 7 6676647.183 311662.727 12.519 8 6676713.490 311699.066 2.758 9 6676658.954 311610.435 13.566 10 6676694.727 311574.988 6.588 617147-RIG-RAP-001_rev00 28. mars 2017 Side 1 av 1

BILAG 1 Geotekniske bilag - feltundersøkelser (2 sider)

Geotekniske bilag Feltundersøkelser Avsluttet mot stein, blokk eller fast grunn Avsluttet mot antatt berg Sonderinger utføres for å få en indikasjon på grunnens relative fasthet, lagdeling og dybder til antatt berg eller fast grunn. Forboret Middels stor motstand Meget liten motstand Meget stor motstand Avsluttet uten å nå fast grunn eller berg Forboret Halve omdreininger pr. m synk Slått med slegge DREIESONDERING (NGF MELDING 3) Utføres med skjøtbare 22 mm borstenger med 200 mm vridd spiss. Boret dreies manuelt eller maskinelt ned i grunnen med inntil 1 kn (100 kg) vertikalbelastning på stengene. Hvis det ikke synker for denne lasten, dreies boret maskinelt eller manuelt. Antall ½-omdreininger pr. 0,2 m synk registreres. Boremotstanden presenteres i diagram med vertikal dybdeskala og tverrstrek for hver 100 ½-omdreininger. Skravur angir synk uten dreiing, med påført vertikallast under synk angitt på venstre side. Kryss angir at borstengene er rammet ned i grunnen. RAMSONDERING (NS-EN ISO 22476-2) Boringen utføres med skjøtbare 32 mm borstenger og spiss med normert geometri. Boret rammes med en rammeenergi på 0,38 knm. Antall slag pr. 0,2 m synk registreres. Boremotstanden illustreres ved angivelse av rammemotstanden Q o pr. m nedramming. Q o = loddets tyngde * fallhøyde/synk pr. slag (knm/m) TRYKKSONDERING (CPT - CPTU) (NGF MELDING 5) Utføres ved at en sylindrisk, instrumentert sonde med konisk spiss presses ned i grunnen med konstant penetrasjonshastighet 20 mm/s. Under nedpressingen måles kraften mot konisk spiss og friksjonshylse, slik at spissmotstand q c og sidefriksjon f s kan bestemmes (CPT). I tillegg kan poretrykket u måles like bak den koniske spissen (CPTU). Målingene utføres kontinuerlig for hver 0,02 m, og metoden gir derfor detaljert informasjon om grunnforholdene. Resultatene kan benyttes til å bestemme lagdeling, jordart, lagringsbetingelser og mekaniske egenskaper (skjærfasthet, deformasjons- og konsolideringsparametre). DREIETRYKKSONDERING (NGF MELDING 7) Utføres med glatte skjøtbare 36 mm borstenger med en normert spiss med hardmetallsveis. Borstengene presses ned i grunnen med konstant hastighet 3 m/min og konstant rotasjonshastighet 25 omdreininger/min. Rotasjonshastigheten kan økes hvis nødvendig. Nedpressingskraften F DT (kn) registreres automatisk under disse betingelsene, og gir grunnlag for å bedømme grunnforholdene. Metoden er spesielt hensiktsmessig ved påvisning av kvikkleire i grunnen, men den gir ikke sikker dybde til bergoverflaten. Stein Borsynk i berg cm/min. BERGKONTROLLBORING Utføres med skjøtbare 45 mm stenger og hardmetall borkrone med tilbakeslagsventil. Det benyttes tung slagborhammer og vannspyling med høyt trykk. Boring gjennom lag med ulike egenskaper, for eksempel grus og leire, kan registreres, likedan penetrasjon av blokker og større steiner. For verifisering av berginntrengning bores 3 m ned i berget, eventuelt med registrering av borsynk for sikker påvisning. Utgave: 04.01.2012 www.multiconsult.no Side 1 av 2

Geotekniske bilag Feltundersøkelser Prøvemarkering Matekraft F DT (kn) Prøvemarkering TOTALSONDERING (NGF MELDING 9) Kombinerer metodene dreietrykksondering og bergkontrollboring. Det benyttes 45 mm skjøtbare borstenger og 57 mm stiftborkrone med tilbakeslagsventil. Under nedboring i bløte lag benyttes dreietrykkmodus, og boret presses ned i bakken med konstant hastighet 3 m/min og konstant rotasjonshastighet 25 omdreininger/min. Når faste lag påtreffes økes først rotasjonshastigheten. Gir ikke dette synk av boret benyttes spyling og slag på borkronen. Nedpressingskraften F DT (kn) registreres kontinuerlig og vises på diagrammets høyre side, mens markering av spyletrykk, slag og bortid vises til venstre. MASKINELL NAVERBORING Utføres med hul borstang påsveiset en metallspiral med fast stigehøyde (auger). Med borrigg kan det bores til 5-20 m dybde, avhengig av jordart, lagringsfasthet og beliggenhet av grunnvannstanden. Med denne metoden kan det tas forstyrrede poseprøver ved å samle materialet mellom spiralskivene. Det er også mulig å benytte enklere håndholdt utstyr som for eksempel skovlprøvetaking. PRØVETAKING (NGF MELDING 11) Utføres for undersøkelse av jordlagenes geotekniske egenskaper i laboratoriet. Vanligvis benyttes stempelprøvetaking med innvendig stempel for opptak av 60-100 cm lange sylinderprøver. Prøvesylinderen kan være av plast eller stål, og det kan benyttes utstyr både med og uten innvendig prøvesylinder. På ønsket dybde blir prøvesylinderen presset ned mens innerstangen med stempelet holdes i ro. Det skjæres derved ut en jordprøve som trekkes opp til overflaten, der den blir forseglet for transport til laboratoriet. Prøvediameteren kan variere mellom 54 mm (vanligst) og 95 mm. Det er også mulig å benytte andre typer prøvetakere, som for eksempel ramprøvetakere og blokkprøvetakere. Prøvekvaliteten inndeles i Kvalitetsklasse 1-3, der 1 er høyeste kvalitet. Stempelprøvetaking gir vanligvis prøver i Kvalitetsklasse 1-2 for leire. c uv, c uvr (kpa) Uforstyrret Omrørt VINGEBORING (NGF MELDING 4) Utføres ved at et vingekors med dimensjoner b x h = 55x110 mm eller 65x130 mm presses ned i grunnen til ønsket målenivå. Her blir vingekorset påført et økende dreiemoment til jorden rundt vingen når brudd. Det tilhørende dreiemomentet blir registrert. Dette utføres med jorden i uforstyrret ved første gangs brudd og omrørt tilstand etter 25 gjentatte omdreininger av vingekorset. Udrenert skjærfasthet c uv og c ur beregnes ut fra henholdsvis dreiemomentet ved brudd og etter omrøring. Fra dette kan også sensitiviteten S t = c uv /c ur bestemmes. Tolkede verdier må vanligvis korrigeres empirisk for opptredende effektivt overlagringstrykk i måledybden, samt for jordartens plastisitet. u (kpa) w z PORETRYKKSMÅLING (NGF MELDING 6) Målingene utføres med et standrør med filterspiss eller med hydraulisk (åpent)/elektrisk piezometer (poretrykksmåler). Filteret eller piezometerspissen påmontert piezometerrør presses ned i grunnen til ønsket dybde. Stabilt poretrykk registreres fra vannets stigehøyde i røret, eller ved avlesning av en elektrisk trykkmåler i spissen. Valg av utstyr vurderes på bakgrunn av grunnforhold og hensikten med målingene. Grunnvannstand observeres eller peiles direkte i borhullet. Utgave: 04.01.2012 www.multiconsult.no Side 2 av 2

BILAG 2 Geotekniske bilag - laboratorieundersøkelser (2 sider)

Geotekniske bilag Laboratorieforsøk MINERALSKE JORDARTER (NS-EN ISO 14688-1 & 2) Ved prøveåpning klassifiseres og identifiseres jordarten. Mineralske jordarter klassifiseres vanligvis på grunnlag av korngraderingen. Betegnelse og kornstørrelser for de enkelte fraksjoner er: Fraksjon Leire Silt Sand Grus Stein Blokk Kornstørrelse (mm) <0,002 0,002-0,063 0,063-2 2-63 63-630 >630 En jordart kan inneholde en eller flere av fraksjonene over. Jordarten benevnes i henhold til korngraderingen med substantiv for den fraksjon som har dominerende betydning for jordartens egenskaper og adjektiv for medvirkende fraksjoner (for eksempel siltig sand). Leirinnholdet har størst betydning for benevnelse av jordarten. Morene er en usortert breavsetning som kan inneholde alle fraksjoner fra leire til blokk. Den største fraksjonen angis først i beskrivelsen etter egne benevningsregler, for eksempel grusig morene. ORGANISKE JORDARTER (NS-EN ISO 14688-1 & 2) Organiske jordarter klassifiseres på grunnlag av jordartens opprinnelse og omdanningsgrad. De viktigste typer er: Benevnelse Torv Fibrig torv Delvis fibrig torv, mellomtorv Amorf torv, svarttorv Gytje og dy Humus Mold og matjord SKJÆRFASTHET Beskrivelse Myrplanter, mer eller mindre omdannet. Fibrig med lett gjenkjennelig plantestruktur. Viser noe styrke. Gjenkjennelig plantestruktur, ingen styrke i planterestene. Ingen synlig plantestruktur, svampig konsistens. Nedbrutt struktur av organisk materiale, kan inneholde mineralske bestanddeler. Planterester, levende organismer sammen med ikke-organisk innhold. Sterkt omvandlet organisk materiale med løs struktur, utgjør vanligvis det øvre jordlaget. Skjærfastheten uttrykkes ved jordens skjærfasthetsparametre a, c, (tan ) (effektivspenningsanalyse) eller c u (c ua, c ud, c up) (totalspenningsanalyse). Effektivspenningsanalyse: Effektive skjærfasthetsparametre a, c, (tan ) (kpa, kpa, o, (-)) Effektive skjærfasthetsparametre a (attraksjon), tan (friksjon) og eventuelt c = atan (kohesjon) bestemmes ved treaksiale belastningsforsøk på uforstyrrede (leire) eller innbyggede prøver (sand). Skjærfastheten er avhengig av effektiv normalspenning (totalspenning poretrykk) på kritisk plan. Forsøksresultatene fremstilles som spenningsstier som viser spenningsutvikling og tilhørende tøyningsutvikling i prøven frem mot brudd. Fra disse, samt fra annen informasjon, bestemmes karakteristiske verdier for skjærfasthetsparametre for det aktuelle problemet. For korttids effektivspenningsanalyse kan også poretrykksparametrene A, B og D bestemmes fra forsøksresultatene. Totalspenningsanalyse: Udrenert skjærfasthet, c u (kpa) Udrenert skjærfasthet bestemmes som den maksimale skjærspenning et materiale kan påføres før det bryter sammen. Denne skjærfastheten representerer en situasjon med raske spenningsendringer uten drenering av poretrykk. I laboratoriet bestemmes denne egenskapen ved enaksiale trykkforsøk (c ut) (NS8016), konusforsøk (c uk, c ukr) (NS8015), udrenerte treaksialforsøk (c ua, c up) og direkte skjærforsøk (c ud). Udrenert skjærfasthet kan også bestemmes i felt ved for eksempel trykksondering med poretrykksmåling (CPTU) (c ucptu) eller vingebor (c uv, c ur). Kan også plottes med 3 på horisontalaksen. SENSITIVITET S t (-) Sensitiviteten S t = c u/c r uttrykker forholdet mellom en leires udrenerte skjærfasthet i uforstyrret og omrørt tilstand. Denne størrelsen kan bestemmes fra konusforsøk i laboratoriet (NS 8015) eller ved vingeborforsøk i felt. Kvikkleire har for eksempel meget lav omrørt skjærfasthet c r (s r < 0,5 kpa), og viser derfor som regel meget høye sensitivitetsverdier. Utgave: 04.01.2012 www.multiconsult.no Side 1 av 2

Geotekniske bilag Laboratorieforsøk VANNINNHOLD (w %) (NS 8013) Vanninnholdet angir masse av vann i % av masse tørt (fast) stoff i massen og bestemmes fra tørking av en jordprøve ved 110 o C i 24 timer. KONSISTENSGRENSER FLYTEGRENSE (w l %) OG PLASTISITETSGRENSE (w p %) (NS 8002 & 8003) Konsistensgrensene (Atterbergs grenser) for en jordart angir vanninnholdsområdet der materialet er plastisk (formbart). Flytegrensen angir vanninnholdet der materialet går fra plastisk til flytende tilstand. Plastisitetsgrensen (utrullingsgrensen) angir vanninnholdet der materialet ikke lenger kan formes uten at det sprekker opp. Plastisiteten I p = w l w p (%) angir det plastiske området for jordarten og benyttes til klassifisering av plastisiteten. Er det naturlige vanninnholdet høyere enn flytegrensen blir materialet flytende ved omrøring (vanlig for kvikkleire). DENSITETER (NS 8011 & 8012) Densitet ( g/cm 3 ) Korndensitet ( s, g/cm 3 ) Tørr densitet ( d, g/cm 3 ) Masse av prøve pr. volumenhet. Bestemmes for hel sylinder og utskåret del. Masse av fast stoff pr. volumenhet fast stoff Masse av tørt stoff pr. volumenhet TYNGDETETTHETER Tyngdetetthet ( kn/m 3 ) Tyngde av prøve pr. volumenhet ( = g = s (1+w/100)(1-n/100), der g = 10 m/s 2 ) Spesifikk tyngdetetthet ( s, kn/m 3 ) Tyngde av fast stoff pr. volumenhet fast stoff ( s = s g) Tørr tyngdetetthet ( d, kn/m 3 ) Tyngde av tørt stoff pr. volumenhet ( d = D g = s (1-n/100)) PORETALL OG PORØSITET (NS 8014) Poretall e (-) Volum av porer dividert med volum fast stoff (e = n/(100-n)) der n er porøsitet (%) Porøsitet n (%) Volum av porer i % av totalt volum av prøven KORNFORDELINGSANALYSER (NS 8005) En kornfordelingsanalyse utføres ved våt eller tørr sikting av fraksjonene med diameter d > 0,063 mm. For mindre partikler bestemmes den ekvivalente korndiameteren ved slemmeanalyse og bruk av hydrometer. I slemmeanalysen slemmes materialet opp i vann og densiteten av suspensjonen måles ved bestemte tidsintervaller. Kornfordelingen kan da bestemmes fra Stokes lov om sedimentering av kuleformede partikler i vann. Det vil ofte være nødvendig med en kombinasjon av metodene. DEFORMASJONS- OG KONSOLIDERINGSEGENSKAPER (NS 8017 & 8018) Jordartens deformasjons- og konsolideringsegenskaper benyttes ved setningsberegning og bestemmes ved hjelp av belastningsforsøk i ødometer. Jordprøven bygges inn i en stiv ring som forhindrer sideveis deformasjon og belastes vertikalt med trinnvis eller kontinuerlig økende last. Sammenhørende verdier for last og deformasjon (tøyning ) registreres, og materialets deformasjonsmodul (stivhet) kan beregnes som M = / Denne presenteres som funksjon av vertikalspenningen. Deformasjonsmodulen viser en systematisk oppførsel for ulike jordarter og spenningstilstander, og oppførselen kan hensiktsmessig beskrives med modulfunksjoner og inndeles i tre modeller: Modell Moduluttrykk Jordart - spenningsområde Konstant modul M = m oc a OC leire, < c ( c = prekonsolideringsspenningen) Lineært økende modul M = m( ( ± r )) Leire, fin silt, > c Parabolsk økende modul M = m ( a ) Sand, grov silt, > c PERMEABILITET (k cm/sek eller m/år) Permeabiliteten defineres som den vannmengden q som under gitte betingelser vil strømme gjennom et jordvolum pr. tidsenhet. Generelt bestemmes permeabiliteten fra følgende sammenheng: q = kia, der A er bruttoareal av tverrsnittet normalt på vannets strømningsretning og i = hydraulisk gradient i strømningsretningen (= potensialforskjell pr. lengdeenhet).permeabiliteten kan bestemmes ved strømningsforsøk i laboratoriet ved konstant eller fallende potensial, eventuelt ved pumpe- eller strømningsforsøk i felt. KOMPRIMERINGSEGENSKAPER Ved komprimering av en jordart oppnås tettere lagring av mineralkornene. Komprimeringsegenskapene for en jordart bestemmes ved at prøver med forskjellig vanninnhold komprimeres med et bestemt komprimeringsarbeid (Standard eller Modifisert Proctor). Resultatene fremstilles i et diagram som viser tørr densitet r som funksjon av innbyggingsvanninnhold w i. Den maksimale tørrdensiteten som oppnås ( dmax) benyttes ved spesifikasjon av krav til utførelsen av komprimeringsarbeider. Det tilhørende vanninnhold benevnes optimalt vanninnhold (w opt). TELEFARLIGHET En jordarts telefarlighet bestemmes ut i fra kornfordelingskurven eller ved å måle den kapillære stigehøyde for materialet. Telefarligheten klassifiseres i gruppene T1 (Ikke telefarlig), T2 (Litt telefarlig), T3 (Middels telefarlig) og T4 (Meget telefarlig). HUMUSINNHOLD Humusinnholdet bestemmes ved kolorimetri og bruk av natronlut (NaOH-forbindelse). Metoden angir innholdet av humufiserte organiske bestanddeler i en relativ skala. Andre metoder, som glødning av jordprøve i varmeovn og våt-oksydasjon med hydrogenperoksyd, kan også benyttes. Utgave: 04.01.2012 www.multiconsult.no Side 2 av 2

BILAG 3 Metodestandarder og retningslinjer felt- og laboratorieundersøkelser (2 sider)

Geotekniske bilag Oversikt over metodestandarder og retningslinjer METODESTANDARDER OG RETNINGSLINJER FELTUNDERSØKELSER Feltundersøkelsesmetoder beskrevet i geotekniske bilag, samt terminologi og klassifisering benyttet i rapportering, baserer seg på følgende norske veiledninger fra NGF (Norsk Geoteknisk Forening), norske standarder (NS) og andre referansedokumenter: NGF Veiledninger Tema Norske standarder NS NGF 1 (1982) NGF 2, rev.1 (2012) NGF 3, rev. 1 (1989) NGF 4 (1981) NGF 5, rev.3 (2010) NGF 6 (1989) NGF 7, rev. 1 (1989) NGF 8 (1992) NGF 9 (1994) NGF 10, rev.1 (2009) NGF 11 rev.1 (2012) SI Enheter Symboler og terminologi Dreiesondering Vingeboring Trykksondering med poretrykksmåling (CPTU) Grunnvanns- og poretrykksmåling Dreietrykksondering Kommentarkoder for feltundersøkelser Totalsondering Beskrivelsestekster for grunnundersøkelser Prøvetaking NS-EN ISO 22475-1 (2006) Statens vegvesen Feltundersøkelser Geoteknisk felthåndbok 280 (2010) Utgave: 04.01.2012 www.multiconsult.no Side 1 av 2

Geotekniske bilag Oversikt over metodestandarder og retningslinjer METODESTANDARDER OG RETNINGSLINJER LABORATORIEUNDERSØKELSER Laboratorieundersøkelser beskrevet i geotekniske bilag, samt terminologi og klassifisering benyttet i rapportering, baserer seg på følgende norske standarder (NS) og referansedokumenter: Norske standarder NS NS8000 (1982) NS8001 (1982) NS8002 (1982) NS8003 (1982) NS8004 (1982) NS8005 (1990) NS8010 (1982) NS8011 (1982) NS8012 (1982) NS8013 (1982) NS8014 (1982) NS8015 (1987) NS8016 (1987) NS8017 (1991) NS8018 (1993) NS14688-1 og -2 (2009) NS-EN ISO/TS 17892-8 + -9 (2005) Statens vegvesen Håndbok 015 (2005) Tema Konsistensgrenser terminologi Støtflytegrense Konusflytegrense Plastisitetsgrense (utrullingsgrense) Svinngrense Kornfordelingsanalyse Jord bestanddeler og struktur Densitet Korndensitet Vanninnhold Poretall, porøsitet og metningsgrad Skjærfasthet ved konusforsøk Skjærfasthet ved enaksialt trykkforsøk Ødometerforsøk, trinnvis belastning Ødometerforsøk, kontinuerlig belastning Klassifisering og identifisering av jord Treaksialforsøk (UU, CU) Laboratorieundersøkelser Utgave: 04.01.2012 www.multiconsult.no Side 2 av 2