Forsiden: Forskrifter om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret 2000 2001 og om forrentning og tilbakebetaling av lån for 2000 logo
Innhold Forskrifter om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret 2000 01 og om forrentning og tilbakebetaling av lån for 2000 3 Kap. I Hovedregler 3 KAP. II Støtte til søker under 19 år 14 Kap. III Støtte til søker over 19 år 19 Kap. IV Støtte til særlige grupper 23 Kap. VI Forrentning og tilbakebetaling av lån i 2000 37 Kap. VII Inntektsavhengig nedsettelse av terminbeløp for 2000 45 Kap. VIII Ettergivelse av utdanningslån i 2000 for kandidater som har fullført langvarig universitets- og høgskoleutdanning i høstsemesteret 1999 eller i vårsemesteret 2000 48 Kap. IX Ettergivelse av utdanningslån i 2000 for låntakere som er bosatt i og utøver et yrke i Finnmark og utvalgte kommuner i andre fylker 54 Kap. X Støtte og ettergivelse for statsborgere fra Samveldet av uavhengige stater, land i Sentral og Øst- Europa og utviklingsland 57 Kap. XI Misligholdte lån som er permanent overført til Statens innkrevingssentral i 2000 59 Lov om utdanningsstøtte til elever og studenter 61 Kapittel I Formål og omfang 61 Kapittel II Utdanningsstøtte 61 Kapittel III Administrasjon 63 Kapittel IV Forskjellige bestemmelser 64 Forskrift om adgang til innhenting av opplysninger direkte fra offentlige kontorer iht. lov om utdanningsstøtte til elever og studenter. 65 Forskrift om tilskudd til dekning av skolepenger til elever ved utenlandske eller internasjonale videregående skoler 67 Gruppering av utdanninger som går inn under videregående opplæring og høgre utdanning 68 Klage på behandlingsresultatet 71 Stikkordliste 72 Adresser og telefonnumre til Lånekassen 77 Brosjyrer fra Lånekassen for 2000 2001: Stipend og lån til utdanning (bokmål og nynorsk) Under 19 (bokmål og nynorsk) Utdanning i utlandet Tilleggsstipend i utlandet Tilbakebetaling av studielån Stipend og lån til utenlandske statsborgere (bokmål og engelsk) Forskriftene blir gitt ut vekselvis på bokmål og nynorsk, i 2000 2001 er de på bokmål. 2
Forskrifter om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret 2000 01 og om forrentning og tilbakebetaling av lån for 2000 Fastsatt av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet i samsvar med lov av 26. april 1985 nr. 21 om utdanningsstøtte til elever og studenter med endringer sist ved lov av 22. desember 1989 nr. 107, ved lov av 20 desember 1991 nr. 86, ved lov av 30. april 1993 nr. 41, ved lov av 23. juni 1995 nr. 36 og ved lov av 18. juni 1998 nr. 40. Kap. I Hovedregler 1 Støtteformer 1.1 Hovedformene for støtte fra Lånekassen er lån og utdanningsstipend. Det kan også tildeles reisestipend. 1.1.1 Det går fram av kap. II og III hvordan støttebeløpet blir utregnet. 1.2 Det kan tildeles andre former for støtte, se kap. IV og V. 1.3 Ved visse utdanninger kan lån bli ettergitt etter nærmere regler, se kap. VIII. 2 Alder og bofellesskap 2.1 Det gjelder ulike regler for tildeling av støtte til søker over og under 19 år. Som søker under 19 år blir regnet søker som er født i 1982 eller seinere. 2.1.1 Søker under 19 år som er gift, har vært gift eller har barn å forsørge og som bor sammen med barnet, blir tildelt støtte etter samme regler som søker over 19 år. 2.1.2 Søker i høgre utdanning * som har fylt 18 år før 1. januar 2001, blir tildelt støtte etter samme regler som søker over 19 år. 2.1.3 Søker født i 1981 som har fått utsatt skolestart eller har tatt et år i grunnskolen om igjen etter sakkyndig vurdering, kan tildeles støtte etter samme regler som søker under 19 år. Det samme gjelder søker født i 1981 som går et fjerde år i videregående opplæring og har måttet gå et år om igjen på grunn av sykdom eller etter sakkyndig vurdering. 2.1.4 Søker født i 1980 eller 1981 som på grunn av særlig opplæringsbehov har utvidet rett til videregående opplæring, kan tildeles støtte til videregående opplæring etter samme regler som søker under 19 år. 2.1.5 Søker født i 1981 som tar folkehøgskole som siste år i et fireårig løp blir tildelt utdanningsstipend * Om gruppering av videregående opplæring og høgre utdanning, se side?? og??. 3
etter kap. II og annen utdanningsstøtte etter regler og satser i kap. III. Det samme gjelder følgende søkere som tar folkehøgskole direkte etter fullført videregående opplæring: søker som er født i 1980 og som har fått utsatt skolestart eller har tatt et år i grunnskolen om igjen etter sakkyndig vurdering, søker født i 1980 som har gått fire år i videregående opplæring på grunn av sykdom eller etter sakkyndig vurdering, søker født i 1979 eller 1980 som på grunn av særlig opplæringsbehov har utvidet rett til videregående opplæring. 2.2 Samboere som har felles barn, blir behandlet som gifte fra og med det semesteret de får barn. 2.3 Registrerte partnere blir behandlet som gifte fra det semesteret partnerskapet blir registrert. 2.4 Søker som har fylt 65 år før 1. januar 2001, kan ikke få støtte. 3 Hva slags utdanning det kan bli gitt støtte til 3.1 Det kan tildeles støtte til videregående opplæring og høgre utdanning ved offentlige utdanningsinstitusjoner. Støtte kan også bli tildelt lærlinger som har godkjent lærekontrakt. Til utdanning ved private utdanningsinstitusjoner kan det tildeles støtte dersom utdanningen faglig sett tilfredsstiller de kravene som blir stilt til videregående utdanning i lov av 14. juni 1985 - privatskulelova, 4 og 5, eller de kravene som blir stilt til eksamensrett i lov av 11. juli 1986 - privathøyskoleloven, 9. Det kan også tildeles støtte til kompetansegivende utdanning ved studieforbund som er godkjent etter voksenopplæringslovens 10. Det samme gjelder utdanning ved de frittstående fjernundervisningsinstitusjonene som er godkjent etter voksenopplæringslovens 11. Se punkt 4.4. 3.1.1 Spørsmål om støtte til utdanning ved private utdanningsinstitusjoner som det tidligere ikke er gitt støtte til, bør skolen ta opp med Lånekassen ett år før det undervisningsåret søknaden gjelder for. Søknaden blir behandlet i samråd med Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet. 3.1.2 Det kan gis støtte til ulike forberedende kurs som er lagt opp med repetisjon av fag fra grunnskolen med sikte på å gi bedre grunnlag for opptak i grunnkurs i videregående opplæring. 3.1.3 Til studieopphold i annet nordisk land under NORDPLUS-ordningen kan det gis støtte etter kap. II og III. Til studieopphold i utlandet under ERASMUS-ordningen og til studieopphold av minimum tre måneders varighet gjennom LEONARDO-programmet, kan det gis støtte etter kap. V. 3.1.4 Det kan tildeles støtte til bare en utdanning om gangen. 3.2 Det kan ikke tildeles støtte til 4
3.2.1 utdanning ved militære skoler 3.2.2 etatsopplæring eller bedriftsintern opplæring 3.2.3 ulike opplæringskurs som blir igangsatt av eller i samråd med arbeidsmarkedsetaten, når det faglige innholdet ikke utgjør fulltids kompetansegivende utdanning som det kan gis støtte til 3.2.4 utdanning ved flyskoler i utlandet 3.2.5 utdanning ved læresteder der kostnadene i form av skolepenger, eksamensavgifter, materiell o.l. er svært høge, dersom det ikke er særlig behov for utdanningen 3.2.6 søker som er tatt opp i et doktorgradsstudium i Norge etter 15. august 1995. Det kan likevel gis støtte til doktorgradsstudium i utlandet og til søker som får støtte etter kap. X, punkt 4.3. 4 Hvordan utdanningen må være lagt opp 4.1 Utdanningen må til vanlig være lagt opp som reglementert fulltidsutdanning. Utdanning på nivå med videregående skole må ha et undervisningsopplegg på minst 20 timer pr. uke. Til utdanning i regi av Oppfølgingstjenesten i fylkeskommunen kan det gis støtte når undervisningsopplegget er på mer enn 1/3 av timetallet fra et kurs. 4.2 Det kan tildeles støtte til deltidsutdanning som omfatter minst 50 % av reglementert fulltidsutdanning. Om rentebelastning på lån som det er skrevet ut betalingsplan for, se kap. VI, punkt 6.1.1. 4.2.1 Deltidsutdanning på nivå med videregående skole må, i tillegg til 50 % av utdanningsprogrammet for fulltidsutdanning, også omfatte minst seks timer undervisning pr. uke. 4.2.2 For deltidsutdanning blir støttebeløpet regnet til 1/2, 2/3 eller 3/4 av støttebeløpet til fulltidsutdanning. 4.3 Fulltidsutdanning må vare i minst tre måneder. Deltidsutdanning må vare i minst fem måneder. Det kan gjøres unntak når utdanningen har sammenheng med søkerens yrke eller tidligere utdanning. 4.4 Det kan gis støtte til fjernundervisning som er tilrettelagt som fjernundervisning ved norsk lærested og som gir godkjent kompetansegivende utdanning. Fjernundervisningen må være fulgt opp av samlinger eller annen form for oppfølging fra lærestedet hvert semester. Utdanning som tilbys som fjernundervisning av et universitet, en vitenskapelig eller en statlig høgskole, må tilsvare studieopplegg godkjent av departementet. Utdanning som tilbys som fjernundervisning av en privat høgskole eller en frittstående fjernundervisningsinstitusjon, må ha eksamensrett eller være identisk med utdanningstilbud som er godkjent for støtte etter punkt 3.1. Videregående 5
opplæring som tilbys som fjernundervisning av en offentlig videregående skole, må være godkjent av fylkeskommunen. Videregående opplæring som tilbys som fjernundervisning av en privat skole eller en frittstående fjernundervisningsinstitusjon, må være lagt opp etter offentlig godkjent læreplan. Fjernundervisningen må ha et omfang som tilsvarer minimum 50 % av fulltidsopplegg. 5 Statsborgerskap 5.1 Søkeren må være norsk statsborger. 5.1.1 Utenlandsk statsborger som på grunn av arbeid i Norge har opparbeidet sosiale rettigheter her som følge av avtalen om europeisk samarbeid (EØS-avtalen), kan få støtte til utdanning etter de samme reglene som norsk statsborger, i den grad det følger av avtalen. Det samme gjelder barn, ektefelle, partner etter partnerskapsloven og samboer med felles barn til slik utenlandsk statsborger. Som barn blir her regnet søker under 21 år. 5.2 Statsborger fra annet nordisk land får støtte etter de felles nordiske reglene i punkt 7. 5.3 Det kan gjøres unntak fra regelen i punkt 5.1 for statsborger fra land utenfor Norden som tar utdanning i Norge, og 5.3.1 har kommet til landet av politiske eller humanitære grunner. Søkeren må ha fått asyl i Norge eller ha annen form for oppholdstillatelse 5.3.2 har hatt sammenhengende fulltidsarbeid i Norge i minst tolv måneder like før skoleåret, og har betalt skatt til Norge i denne perioden 5.3.3 har tatt utdanning i Norge de tre siste årene med tilfredsstillende faglig framgang uten støtte fra Lånekassen 5.3.4 er gift med norsk statsborger, og begge bor i Norge. Se punktene 2.2 og 2.3 5.3.5 har fått oppholdstillatelse som barn eller barnebarn under 19 år til norsk statsborger som bor i Norge og forsørger søkeren 5.3.6 har fått oppholdstillatelse som ektefelle til utenlandsk statsborger eller som barn eller barnebarn under 19 år til utenlandsk statsborger. Det er et vilkår at vedkommende forsørger søkeren, har oppholds- og arbeidstillatelse, bor i og er skattepliktig til Norge 5.3.7 har fått oppholdstillatelse under ordningen for utvandrede nordmenn til Kola og deres etterkommere. 5.4 Statsborger over 18 år fra Samveldet av uavhengige stater, land i Sentral- og Øst-Europa og 6
utviklingsland som blir tatt opp i et særskilt utdanningsprogram med kvotetildeling ved visse høgskoler/universitet i Norge, kan tildeles støtte. Se kap. X. 5.4.1 Statsborgere fra utviklingsland som har påbegynt en fulltids yrkesutdanning i undervisningsåret 1993-94 eller tidligere, og fått støtte etter tidligere kap. I, punkt 5.4, kan på visse vilkår få støtte til å fullføre utdanningen. 5.5 Det kan ikke bli gitt støtte til søker som samtidig får støtte fra støtteordningen i et annet land. 5.6 Søker som får eller har fått støtte til et utdanningsprogram fra NORAD eller andre tilsvarende støtteordninger i Norge eller i utlandet, kan ikke få støtte fra Lånekassen. Se likevel kap. X, punkt 2.2. 5.7 Det blir ikke tildelt støtte til norskopplæring uten i kombinasjon med annen godkjent utdanning. 6 Utdanning i et annet nordisk land 6.1 Til utdanning i et annet nordisk land blir det gitt støtte etter de samme regler og kostnadssatser som gjelder for Norge. Det er til vanlig et vilkår at utdanningen har offentlig godkjenning og kommer inn under støtteordningen i studielandet. Det blir ikke gitt støtte til deltidsutdanning. 6.1.1 Nordisk statsborger som kan tildeles støtte etter forskriftenes kap. I, punkt 7, og statsborger fra land utenfor Norden som har fått rett til støtte etter kap. I, punkt 8.1, kan tildeles støtte i inntil ett år i annet nordisk land. Det er et vilkår at utdanningen kan godkjennes som en del av den norske utdanningen som søkeren er i gang med. Statsborger fra land utenfor Norden får ikke støtte til å ta en fullstendig fagutdanning i et annet nordisk land. Jf. likevel kap. I, punkt 5.1.1. 6.1.2 Til forberedende språkkurs i Finland og på Island kan det gis språkstipend etter reglene i kap. V. Se kap. V, punkt 8.1.1. 7 Felles nordiske regler 7.1 Til utdanning i et annet nordisk land kan det til vanlig tildeles støtte fra støtteordningen i hjemlandet. 7.2 Hjemlandet avgjør hvilken utdanning som gir rett til støtte. 7.3 En søker som tar utdanning i et annet nordisk land, kan få støtte fra støtteordningen i studielandet, dersom 7
7.3.1 søkeren har vært bosatt og yrkesaktiv i studielandet i minst 24 måneder like før skoleåret. Omsorg for eget barn under 10 år er likestilt med yrkesaktivitet. Avbrudd i yrkesaktiviteten på grunn av militærtjeneste, sykdom o.a., kan godkjennes 7.3.2 søkeren er under 20 år og har fulgt foreldrene sine som er bosatt i studielandet og har varig arbeid der. 7.4 Ekteskap med statsborger fra studielandet gir ikke grunnlag for å gjøre unntak fra reglene i punktene 7.1, 7.2 og 7.3. 7.4.1 Dersom søkeren har vært bosatt i studielandet i 24 måneder og er gift med statsborger fra studielandet, kan det likevel bli gitt støtte fra studielandet. 7.5 Det er et vilkår for tildeling av støtte at søkeren ikke får støtte fra et annet land samtidig. 8 Utdanning i land utenfor Norden 8.1 Det kan tildeles støtte til studieopphold i land utenfor Norden som varer i minst fire uker, og som er godkjent som et ledd i en høgre utdanning som søkeren har begynt på i Norge. Søknaden blir behandlet etter kap. V. 8.1.1 Kurs som varer kortere enn fire uker ved de norske studiesentrene i York (England), Caen (Frankrike) og Kiel (Tyskland) kan godkjennes for tildeling av støtte. Det samme gjelder kurs ved de norske instituttene i Athen og Roma. Søknaden blir behandlet etter kap. III. 9 Krav til søkeren 9.1 Søkeren må være opptatt som elev/student og ha rett til å gå opp til eksamen. Søkeren må være på lærestedet og kunne følge undervisningen. Se likevel punkt 4.4. Dersom søkeren er lenge borte fra undervisningen, kan retten til støtte falle bort. Det kan i særlige tilfeller gjøres unntak fra kravet om å være på lærestedet. Lærlinger må ha godkjent lærekontrakt. 9.1.1 Hospitanter kan tildeles støtte når det faglige opplegget gjør det rimelig. 9.2 Låntaker som har fått ettergitt lån etter reglene i kap. VI, punkt 11, og som søker ny støtte, må sende inn dokumentasjon på at helsesituasjonen har bedret seg, slik at søkeren kan gå tilbake til arbeidslivet når utdanningen er gjennomført. Dersom vedtaket er gjort for mindre enn ti år siden, blir det opphevet når søkeren mottar ny støtte. 10 Hvor lang tid det kan tildeles støtte 10.1 Til videregående og høgre utdanning kan det gis støtte for den tid som er fastsatt som norm for 8
utdanningen (normert tid). 10.2 Det blir gitt støtte for opptil ett undervisningsår om gangen. Undervisningsåret blir regnet fra den datoen undervisningen starter, til den datoen undervisningen (inkl. eksamen) slutter. Støttebeløpet blir til vanlig utregnet på månedsbasis. 10.2.1 Etter søknad kan det tildeles støtte til utvidet undervisningsår når søkeren har reglementert undervisning, eller når det er dokumentert at søkeren sparer inn på normert studietid. Opplegget må vare i minst to uker. 10.3 Lånekassen kontrollerer den faglige framgangen. Det kan ikke tildeles støtte utover normert studietid til å ta om igjen kurs som det er gitt støtte til før, når eksamen er bestått. 10.3.1 Det kan likevel tildeles støtte til faglig forsinkelse og bedring av karakterer når det blir stilt bestemte krav til karakterer for å fortsette på høgre nivå i utdanningen, eller for å få formell godkjenning av en grad/eksamen. 10.4 Til videregående opplæring * kan det tildeles støtte for opptil fire år. 10.4.1 Dersom søkeren tar en studieretning/studieretninger som gjør at samlet tid i videregående opplæring blir mer enn fire år, kan Lånekassen vurdere å gi støtte i mer enn fire år. 10.4.2 Det kan til vanlig ikke tildeles støtte i mer enn tre år sammenlagt til folkehøgskole, innføringskurs/forberedende kurs og grunnkurs i videregående skole. Til folkehøgskole alene kan det ikke tildeles støtte i mer enn to år. 10.5 Til kombinasjoner av høgre utdanning kan det tildeles støtte for opptil seks år. 10.5.1 Dersom søkeren tar en kombinasjon av utdanninger som varer i mer enn seks år, kan Lånekassen vurdere å tildele støtte i opptil åtte år. Dette gjelder blant annet ved høyere utdanning, høyere grad. 10.6 Til videregående opplæring og høgre utdanning kan det tildeles støtte i til sammen 11 år. Lånekassen vurderer om det kan tildeles støtte ut over dette. 10.7 Ved utregning av tid under punktene 10.4-10.6 blir det sett bort fra utdanning som søkeren har tatt uten støtte fra Lånekassen. 10.8 De tidsrammene som er fastsatt for tildeling av støtte, gjelder bare dersom søkeren ikke tidligere har mottatt støtte til utdanning fra støtteordninger i et annet land. Dersom søkeren har mottatt slik støtte, skal tidsrammene fastsatt under punktene 10.4-10.6 reduseres tilsvarende det tidsrommet det er mottatt støtte fra annet land, og som kommer inn under hvert enkelt punkt. * Om gruppering av videregående opplæring og høgre utdanning, se side?? og??. 9
11 Forsinkelse og avbrudd 11.1 Når søkeren har fått tildelt støtte for et undervisningsår, må faglige resultater for dette året kunne dokumenteres. 11.1.1 Dersom utdanningen varer ett år eller mer og søkeren blir forsinket, kan det tildeles støtte i inntil ett år utover normert tid, jf. punkt 10.1. Det kan bli gitt støtte til forsinkelse med inntil ett år i videregående opplæring og inntil ett år i høgre utdanning. Til videregående opplæring kan det likevel ikke tildeles støtte i mer enn fire år, jf. punkt 10.4. Det blir til vanlig ikke gitt støtte til forsinkelse ved deltidsutdanning. 11.1.2 Ved forsinkelse utover ett år kan Lånekassen i særlige tilfelle vurdere å gi redusert støtte. Dette gjelder blant annet funksjonshemmet søker som har støtte fra folketrygden, søker som får barn i utdanningsperioden og søker som på grunn av sykdom blir forsinket ut over ett år. 11.2 En utdanning som det er gitt støtte til, blir regnet som avbrutt dersom denne utdanningen ikke er fullført og søkeren tar til med en ny utdanning. Når støtte til avbrutt utdanning ikke er tilbakeført, skal denne utdanningen telle med ved vurdering av hvor mange år det kan tildeles støtte, jf. punktene 10.4 og 10.5. Det kan likevel tildeles støtte utover dette på samme vilkår som ved forsinkelse, jf. punktene 11.1.1 og 11.1.2. 11.3 Både ved forsinkelse og avbrudd kan lånet bli redusert, jf. punkt 12. 11.4 Søker som avbryter en utdanning før støtten er utbetalt, kan tildeles støtte fram til avbruddet dersom utdanningen har vart i minst tre måneder. Søker som avbryter utdanningen etter at støtten er utbetalt, kan beholde den tildelte støtten for tiden fram til avbruddet. Se også punktene 15.3 og 16.1. 12 Høg gjeld 12.1 Det er satt veiledende grenser for lånet slik at gjelden ikke blir høgre enn det Lånekassen finner forsvarlig. Dersom søkeren blir over 45 år når utdanningen er fullført, skal låntildelingen reduseres slik at gjelden kan bli tilbakebetalt før søkeren fyller 65 år. 13 Søker som får støtte fra offentlig trygdeordning o.a. 13.1 Søker som får støtte fra offentlig trygdeordning, får reduksjon i tildelingen fra Lånekassen på samme måte som for arbeidsfri inntekt. Se kap. II, punkt 4.6 eller kap. III, punkt 4.2. 13.2 Søker som får hjelp til finansiering av attføringstiltak/rehabilitering, eller får utdanningsstøtte fra folketrygden, kan ikke få støtte til bøker, materiell og skolepenger eller reisestipend fra Lånekassen. Se kap. II, punktene 3.3.1 og 7.1.1 eller kap. III, punktene 3.3.1 og 7.1.1. Dersom folketrygden yter tilskudd til oppholdsutgifter, blir disse utgiftene ikke dekket av Lånekassen. 10
Dekker folketrygden alle utgifter til skolegangen, kan det ikke bli gitt stipend etter kap. II, punkt 5.3.1. 13.3 Søker som bor i institusjon og får oppholdet dekket av det offentlige, kan få lån til bøker og materiell og til skolepenger etter Lånekassens satser når disse utgiftene ikke blir dekket på annen måte. Søker som avtjener militær-/siviltjeneste kan få støtte etter dette punktet. 13.4 Søker som har søknad til behandling ved trygdekontoret, kan tildeles et avgrenset midlertidig lån når det tar lang tid før søknaden er ferdigbehandlet. Dersom lånet viser seg å være større enn det søkeren har krav på, må differansen betales tilbake med det samme. Det kan kreves at trygdekontoret overfører midler direkte til Lånekassen til dekning av lånet. 14 Fordeling, utbetaling og eventuell annullering av tildelt støttebeløp 14.1 Lånekassen fastsetter hvordan støttebeløpet skal fordeles og utbetales. For søkere som får støtte utregnet etter kap. II, og som tar utdanning i Norge, blir støttebeløpet vanligvis fordelt med flere terminer over hele støtteperioden, og terminene blir utbetalt en gang pr. måned. Den første støtteterminen i hvert halvår inkluderer 10 % av støttebeløpet for resten av halvåret. Dersom det blir gitt lån til skolepenger, blir det utbetalt sammen med den første støtteterminen hvert halvår. Det samme gjelder lån til dekning av ekstra utgifter til materiell. Dersom det minste ordinære månedsbeløpet til utbetaling er mindre enn kr 500, blir støtte utbetalt samlet hvert halvår. Ved utdanning i utlandet blir støttebeløpet utbetalt hvert halvår. Søkere som får støtte utregnet etter kap. III, og som tar utdanning i Norge, får også utbetalt støttebeløpet hvert halvår. Søkere i høgre utdanning som får støtte utregnet etter kap. II, får likeledes støttebeløpet utbetalt hvert halvår. 14.2 Støttemottakerne får gjeldsbrev/stipendmelding hvert halvår. Gjeldsbrevet/stipendmeldingen gjelder også som utbetalingspapir for første støttetermin/halvår. 14.3 Gjeldsbrevet/stipendmeldingen blir sendt til lærestedet og utlevert der. Lærestedet skal kontrollere at søkeren er i gang med utdanningen før brevet blir utlevert. Gjeldsbrevet/stipendmeldingen skal utleveres bare til søkeren personlig mot legitimasjon og kvittering. 14.4 Gjeldsbrevet/stipendmeldingen skal underskrives av støttemottakeren, og støttebeløpet kan heves i samsvar med den ordningen som Lånekassen fastsetter. Ved å underskrive erkjenner støttemottakeren en gjeld som omfatter det som er tildelt som lån for det aktuelle halvåret, i tillegg til eventuelt tidligere lån. 14.5 Ved månedlig utbetaling blir terminbeløpene for det aktuelle halvåret vanligvis overført den 15. i hver måned til den bank- eller postkontoen som støttemottakeren har oppgitt i 11
søknadsblanketten (kontonummer på 11 siffer). For at overføring til konto skal kunne skje, må gjeldsbrevet/stipendmeldingen være underskrevet, hevet og mottatt i Lånekassen. 14.6 Dersom vilkårene for tildelt støtte endrer seg i støtteperioden, kan Lånekassen stoppe utbetalingene for resten av perioden og annullere resttildelingen. Det gjelder blant annet når støttemottakeren avbryter utdanningen og ikke lenger har rett til støtte misligholder pliktene sine mot Lånekassen, jf. kap. I, punktene 15 og 16. 14.7 Dersom gjeldsbrevet/stipendmeldingen som blir sendt til søkeren gjennom lærestedet ikke er hevet når undervisningsåret/kurset er avsluttet, blir bevilgningen annullert, og søknaden kan ikke tas opp til ny behandling. 15 Opplysningsplikt 15.1 Søkeren plikter straks å melde fra om avbrudd i utdanningen på grunn av sykdom, svangerskap, fødsel, militær-/siviltjeneste, om endring i faglig plan, økonomiske forhold, sivilstand eller bostedsadresse, og om faglig forsinkelse. 15.2 Lånekassen kan kontrollere at opplysningene fra søkeren er riktige. Lånekassen kan også hente inn opplysninger om søkeren direkte fra lærested, likningskontor, trygdekontor o.a. etter forskrifter fastsatt i samsvar med 16 i lov av 26. april 1985 nr. 21. 15.3 Dersom nye opplysninger viser at tildelt støttebeløp må reduseres, kan Lånekassen omgjøre stipend til lån og kreve tilbakeføring. Se også punkt 16. 16 Urett tildelt støtte / mislighold 16.1 Dersom en søker har fått utbetalt eller godskrevet støtte som reglene ikke gir rett til, kan Lånekassen nekte mer støtte, gjøre det stipendet søkeren ikke har rett til om til lån, kreve støttebeløpet tilbakebetalt og beregne renter av lånet også i utdanningstiden. Hele gjelden kan bli sagt opp. 16.1.1 Dersom søkeren gir uriktige opplysninger om boforhold og mottar støtte som borteboer uten å ha rett til det, kan Lånekassen i tillegg nekte å tildele støtte helt eller delvis. Lånekassen kan etter nærmere regler nekte støtte i like mange semestre som søkeren har mottatt støtte uten å ha rett til det. Denne tiden inngår i beregningen av normert tid, jf. punkt 10.1. En hjemmeboer som mer enn en gang uriktig oppgir å bo borte, kan nektes ytterligere støtte, jf. punkt 16.2. 16.2 En låntaker som misligholder pliktene sine mot Lånekassen, kan bli nektet mer støtte, betalingslettelser etter kap. VI og VII og ettergivelse etter kap. VIII og IX. Se også kap. I, punkt 15 og kap. VI, punkt 12.3. 17 Kostnadssatser for undervisningsåret 2000 01 12
17.1 Utdanningsstøtte blir utregnet på grunnlag av satsene som er fastsatt i kap. II, III, IV, V og VIII. 17.2 Satsene som er fastsatt for undervisningsåret 2000 01 gjelder for tiden 15. august 2000-14. august 2001. 17.3 Satsene i kap. VI, VII og IX gjelder for kalenderåret 2000. Satsene i kap. VIII gjelder for de som tar eksamen høsten 1999 og våren 2000. 18 Søknadsfrister 18.1 Søknad om støtte for 2000 01 som kommer inn til Lånekassen etter 15. mars 2001, blir ikke behandlet. Fristen gjelder ikke for kurs som tar til 1. februar 2001 eller seinere. 18.2 Søknad som kommer inn etter at undervisningsåret/kurset er avsluttet, blir ikke behandlet. 18.2.1 Dersom søknaden gjelder stipend etter kap. IV, punktene 4, 6, og 9, må søknaden være innkommet seinest seks måneder etter at undervisningsåret/kurset er avsluttet. 18.3 Søker som er tilskrevet/varslet om å sende inn opplysninger, må sende inn disse før undervisningsåret/kurset er avsluttet for å få søknaden behandlet. 18.4 Opplysninger om endringer som kommer inn til Lånekassen etter 15. mars 2001 vil ikke kunne føre til ny behandling. Se likevel kap. III, punkt 6.5. 18.5 Lånekassen kan gjøre unntak fra søknadsfristene dersom resultatet ellers framstår som sterkt urimelig. 13
KAP. II Støtte til søker under 19 år 1 Søker under 19 år 1.1 Dette kapitlet gjelder søker som er født i 1982 eller seinere. Det gjelder også søker født i 1981 som har fått utsatt skolestart eller har tatt et år i grunnskolen om igjen etter sakkyndig vurdering. Videre gjelder det søker født i 1981 som går et fjerde år i videregående opplæring når det er dokumentert at søkeren har måttet gå et år om igjen på grunn av sykdom eller etter sakkyndig vurdering. Søker født i 1980 eller 1981 som på grunn av særlig opplæringsbehov har utvidet rett til videregående opplæring, kan også tildeles støtte til videregående opplæring etter dette kapitlet. 1.1.1 Søker født i 1981 som tar folkehøgskole som siste år i et fireårig løp får utdanningsstipendet utregnet etter dette kapitlet, mens annen utdanningsstøtte utregnes etter regler og satser i kap. III. Det samme gjelder følgende søkere som tar folkehøgskole direkte etter fullført videregående opplæring: søker født i 1980 som har fått utsatt skolestart eller har tatt et år i grunnskolen om igjen etter sakkyndig vurdering søker født i 1980 som har gått et fjerde år i videregående opplæring på grunn av sykdom eller etter sakkyndig vurdering og søker født i 1979 eller 1980 som på grunn av særlig opplæringsbehov har utvidet rett til videregående opplæring, jf. punkt 1.1. 1.2 Søker under 19 år som er gift, har vært gift, eller har barn å forsørge og bor sammen med barnet, får støttebeløpet utregnet etter kap. III. Det samme gjelder søker i høgre utdanning som har fylt 18 år før 1. januar 2001. 2 Grunnbeløp 2.1 I utregning av støttebeløpet inngår det et grunnbeløp. For 2000 01 er grunnbeløpet kr 3 385 pr. måned. 3 Tillegg ved utregning av støtte 3.1 Søker som ikke bor hos foreldrene, får botillegg når reisetiden mellom foreldrehjemmet og skolen er tre timer eller mer pr. dag, eller avstanden er 40 km eller mer. 3.1.1 Botillegg kan også tildeles når søkeren på grunn av andre særlige forhold må bo utenfor foreldrehjemmet. 3.2 For 2000 01 er botillegget kr 2 130 pr. måned. 3.3 Tillegg for bøker og materiell blir tildelt med kr 265 pr. måned i videregående opplæring * og kr * * Om gruppering av videregående opplæring og høgre utdanning, se side?? og??. 14
530 pr. måned i høgre utdanning *. Se også punkt 6.1.2. 3.3.1 Tillegg for bøker og materiell blir ikke tildelt søker som får disse utgiftene betalt gjennom folketrygden eller gjennom andre ordninger. 3.3.2 Det blir til vanlig ikke gitt tillegg for bøker og materiell når det blir gitt støtte til forsinkelse. 4 Fradrag ved utregning av støtte 4.1 Støttebeløpet blir redusert ved behovsprøving etter samlet inntekt og formue til forsørgerne (foreldre/steforeldre). Når fradraget skal utregnes, nytter Lånekassen alminnelig inntekt og nettoformue ved skattelikningen for 1998. Inntekt/formue i utlandet eller på Svalbard, som ikke er med i likningen, skal også nyttes. 4.1.1 Blir det dokumentert at brutto inntekt/formue til forsørgerne i skoleåret er lavere enn i inntektsåret 1998, kan det tas hensyn til dette. Det blir ikke tatt hensyn til en vanskelig økonomisk situasjon på grunn av økte utgifter. 4.1.2 Er foreldrene skilt eller separert, nytter Lånekassen likningstallene til den av foreldrene som søkeren bor hos eller sist bodde hos. 4.1.3 Når søkeren bor utenfor foreldrehjemmet kan Lånekassen se helt eller delvis bort fra inntekt og formue til stemor/stefar når det er lagt fram opplysninger som gjør dette rimelig. 4.1.4 Dersom barneverntjenesten har omsorgen for en søker som bor utenfor foreldrehjemmet, blir det sett bort fra foreldrenes inntekt og formue. 4.2 Av forsørgernes formue over kr 540 000 blir det regnet 10 % som tillegg til inntekten. * Om gruppering av videregående opplæring og høgre utdanning, se side?? og??. 15