Vurdering for læring Implementering av vurderingsforskriften ved Løren skole
Vurdering på Løren skole Tilstanden ved Løren skole, 2009; Fra pilotskoler til en skole i oppstart med VFL Svært ulik praksis Fra privatpraktiserende lærere til teamarbeid Forvirring rundt begreper og innhold innenfor vurdering Fra motstand til iver!
Felles språk År 1 Vektlegging av Forskriften Belyse ulikheter mellom skriftlig vurdering og daglig vurderingsarbeid Utarbeidelse av mål og kriterier Krav til organisering av undervisningsøktene
Begrepsavklaring Kompetanse Kompetansemål Læringsmål Delmål Kriterier Kjennetegn Kvaliteter Læringspartner Kompisvurdering Tilbakemelding Framovermelding Viktig med en felles forståelse for begrepenes meningsinnhold Letter kommunikasjonen mellom lærere og ut til foresatte og elever
Vurdering på egen skole UDIRS prinsipper legger grunnlaget for hver enkelt skoles utforming av vurderingsarbeidet Skolene står fritt i å utvikle egne metoder En vurderingspraksis i forandring?
Mål og kriterier I starten måtte vi vektlegge: - Læringsmålene hentes fra Kunnskapsløftet, ikke læreboka - Kriterier som oppskrift for å nå målet - Skille mellom formulering av åpne eller lukkede læringsmål- ofte frustrasjon i utarbeidelse av kriterier for måloppnåelse Det var et behov for økt erfaringsdeling på tvers av trinn og utvikling av våre egne metoder for vurdering! Det fantes ikke en delekultur, vegringen var stor!
Krav til organisering Et krav at alle skulle ha synlige mål og kriterier for øktene i timen Alle timer skulle ha refleksjonsøkter hvor målet var å finne bevis for læring Utstrakt bruk av kjappe vurderingsformer Dette skulle kunne observeres ved en skolevandring
Tilstanden nå: Bevis for læring Sjekk av måloppnåelse De kjappe bevisene erstattes av større elevinvolvering i vurderingsarbeidet egenvurdering, kameratvurdering, foreldrevurdering, lærervurdering Bevisene for læring/ manglende læring blir i større grad dokumentert og tiltak iverksettes.
Bevis for læring Sjekk av måloppnåelse
Organisering av timen Mål og kriterier er alltid synlig; Utpakkede mål fra ukeplanen Gjennomgås ved oppstart Aktivere forkunnskaper Kvaliteter Arbeidsøkt; arbeid mot målet Refleksjon rundt strategivalg Refleksjon, underveisvurdering; Hva skal vi kunne? Nærmer vi oss målet? Hva må vi jobbe mer med? Hvordan skal vi arbeide for å nå målet? Vurdering av måloppnåelse Felles, elevstyrt, lærerstyrt Utgangssjekk, muntlig/ skriftlig Tommel opp/ ned Målskive Refleksjonsnotat Læringspartner
Gjennomføring av undervisningen 2014 FASTE RUTINER- forutsigbarhet og trygghet. Oppstart av perioden Oppstart av uka Oppstart av timen Refleksjon/ ulike former for vurdering Hver time, hver uke, hver periode Alene, med foresatte, med lærer, med læringspartner Ulike refleksjonsøkter Avslutning av perioden, økta, timen
År 2 Innføring av planverk og periodisering av skoleåret Teamledere Plangruppe med alle team representert Fagansvarlige Fagplaner Erfaringsdeling i plenum VFL på seminar- økt fokus på utvikling Lite elevinvolvering
Periodeplan Perioder på ca 7 uker Vurderingsform må nedtegnes for hvert emne Utpakkede læringsmål fra Kunnskapsløftet Faste rutiner på oppstart og avslutning av periodene; Oppstart av perioden Kursuke/ refleksjonsuke Sikrer at alle lærere arbeider kontinuerlig med vurdering Sikrer at underveisvurderingene i elevens læringsarbeid blir fulgt opp ved periodens slutt
Periodeplan
Ukeplan Lik mal for hele skolen Vurdering som et eget felt Alle fag beskrives med mål og kriterier for uka Mål og kriterier pakkes ytterligere ut i undervisningsøktene Sikrer at alle lærere formulerer mål og kriterier Sikrer at elever og foresatte kan følge læringsarbeidet og være aktive innenfor vurdering for læring
Ukeplan Elevenes styringsdokument gjennom uken Mandag gjennomgås alle mål og kriterier for uken I oppstart av timene minner vi om ukemålene, og hvordan timen er knyttet til disse Vurdering av måloppnåelse i slutten av hver uke Alle lekser er direkte relatert til målene. Levere ferdig vurdert ukeplan fredag Foreldre involveres i vurderingen
Fordeling av arbeid, arbeidsbesparende Sikre at alle lager læringsmål og kriterier for måloppnåelse i sitt fag Lærernes arbeidsdokument Vi gjør det vi er best på! Utnyttelse av læreren som ressurs Delingskultur Perfekt ved fravær! Fagplan
Eierskap til metodene Økt interesse for utvikling Større delingskultur og erfaringsutveksling En gradvis tilnærming mot felles mål hvor lærerne har eierskap til metodene En utviklingsorientert ledelse som har satt av tid til VFL i plenum/ samarbeidstid
Skriveøkta - Et eksempel på en metode som ble delt og som nå benyttes av mange trinn Tverrfaglig Prosessorientert over to uker Oppstart med avklaringer av læringsmål Framovermeldinger i prosessen Elevinvolvering Læringspartner Eksempel: Norsk/ K & H/ Musikk Skriveoppgaven Animasjonsfilm med Munch
Denne får dere observere i dag: Skriveøkt for viderekomne: Skriv en fortsettelse på Arne Svingens fortelling «Dødelig Blitz» Vi har tidligere hatt egne skriveøkter med disse tema: - Personskildring - Miljøskildring - Dialog og replikk - Struktur av tekst Etter gjennomføring av oppgavene settes disse mål for oppgavene i «drift»
Vurdering av skriveøkt:
Bevis for læring
År 3 Læringspartnere Leksegjennomgang Større grad av elevinvolvering
Læringspartnere
Læringspartner Benyttes aktivt i alle timer av alle trinn Besvare spørsmål og problemstillinger Diskusjon, refleksjon, læringsstøtte, vurdering av måloppnåelse Benytter ulike skjema til støtte i arbeidet Vurderer hverandre etter fastsatte mål og kriterier Faste rutiner for skifte av læringspartner
Lærerens kriterier for læringspartnere Du forteller hva som er bra med besvarelsen Du ser etter om om besvarelsen er riktig i forhold til målet for oppgaven og finner bevis for læring Du ser etter om kriteriene for oppgaven er oppfylt Du diskuterer besvarelsen med din partner eller i læringsgruppa Du oppmuntrer og er positiv Du gir ærlig og konstruktiv framovermelding der du ser at kriteriene ikke er oppfylt og du kan bidra med strategier Du lytter til din læringspartner
Leksegjennomgang Gjennomgang- IKKE en sjekk! Finne bevis for læring Reflektere over målene Samarbeid med læringsgruppe eller læringspartner Dokumentasjon på måloppnåelse- grunnlag for individuelle mål
Leksegjennomgang Mål Lære gjennom refleksjon rundt eget og andres arbeid Aktivisere kunnskapen ved å samtale om fag, benytte fagterminologi Lære av hverandre Motivere for skolearbeid Lære bort strategier for læring Begrunnelse Vurdering for læring Gir grunnlag for vurdering av måloppnåelse
Leksegjennomgang Gjennomføring Lærer lager grupper 2 leksebøker Vurdering av alle lekser i liten gruppe; De sammenligner, underviser hverandre, repeterer sammen, sjekker måloppnåelse, sjekker om alle kriterier er fulgt Vurderingsskjema som kvittering for utført arbeid Lærerens leksebok Film om leksegjennomgangen på 6. trinn
År 4 FAIF- veiledet lesing. Verktøy for framovermeldinger Filming- erfaringsdeling Nivådifferensiering i personalet Plan for nyansatte Plan for videre nivådifferensiering
År 5 Egenvurdering av personalet i forhold til nivå Inndeling av lærere i nivåer med tilpasset undervisning