Oppdragsrapport Nr. 8/2010 B. 46. Vestre Aker Universitetet i Oslo Fysikkbygningen Farge- og bygningsarkeologiske undersøkelser av vestibylen, korridorene mot øst og vest og trapperommet til 2. og 3. etasje Jon Brænne Oslo. Blindern. Fysikkbygningen. Vestibylen sett mot nordvest. Det forhøyete midtpartiet med dekoren fremstår tydelig. Glasspartiet til høyre er hovedinngangen mot nord. Foto: J. Brænne. 6.1.2010. Blindern. 1 Fysikkbygningen. Fargeundersøkelser
INNHOLDSFORTEGNELSE Innledning... 3 Prosjektets bakgrunn og formål... 3 Oppbygning av rapporten... 3 Himmelretninger og betegnelser på de delene av bygningen som er undersøkt.... 3 Historikk og beskrivelse... 4 Metode for undersøkelsene... 4 Dokumentasjon... 4 Dokumentasjonsmateriale fra undersøkelsen som oppbevares hos NIKU:... 5 Presentasjon av undersøkelsesresultatene... 5 Resultatet av fargeundersøkelsen... 6 Resultat av fargeundersøkelsen... 15 Materialprøver og snitt.... 26 Kilder... 28
Innledning Bygning: Universitetet i Oslo, Blindern. Fysikkbygningen Topografisk nr.: B. 46. Vestre Aker Eier: Universitetet i Oslo. Oppdragsgiver: Universitetet i Oslo v/overarkitekt Synnøve Haugen NIKUs prosjekt nr.: 156.3368 Prosjektleder: Malerikonservator/seniorforsker Jon Brænne, NIKU Prosjektdeltakere: NIKUs malerikonservatorer Brit Heggenhougen og Susanne Kaun. Malerikonservatorstudent Lotta Näckter, Universitetet i Göteborg. Feltarbeidsperiode: 5. - 6. januar 2010 Rapport: Jon Brænne Rapportperiode 6. 11. januar 2010. Kvalitetssikring: Avdelingsleder Merete Winness Prosjektets bakgrunn og formål På oppdrag av Universitetet i Oslo, har NIKU, Norsk institutt for kulturminneforskning utført bygnings- og fargearkeologiske undersøkelser i Fysikkbygningen på universitetet på Blindern. Undersøkelsene omfattet vestibylen med vindfang og korridorene mot øst og vest samt trapperommet fra vestibylen opp til 3. etasje. Bakgrunnen for undersøkelsene er at UiO planlegger å restaurere vestibylen, og ønsket i den sammenheng å ha best mulig kunnskap om opprinnelige farger og materialbruk i denne delen av bygningen før arbeidene ble igangsatt. Oppbygning av rapporten Rapporten inneholder generell informasjon om resultatet av undersøkelsene. Deretter beskrives de enkelte undersøkte bygningselementenes opprinnelige farger og materialer. Dette gjøres i en enkel tabellform. Etter avtale med oppdragsgiver er det i denne undersøkelsen ikke lagt vekt på å kartlegge den fullstendige fargehistorikken i de delene av bygningen som er undersøkt. Oppdragsgiver ønsket at undersøkelsen om mulig kun skulle bringe på det rene opprinnelige materialer, farger og påføringsmetoder som var benyttet i de delene av bygningen som er blitt undersøkt. Det er derfor ikke utarbeidet lagskjemaer for de undersøkte bygningselementene. 1 Den siste del av rapporten gir generelle råd om metoder og materialer til bruk ved restaureringsarbeidene. For at det ikke skal oppstå problemer i tolkningen av de funnene som er gjort ved NIKUs undersøkelser, gjør vi oppmerksom på at det i 2009 er foretatt undersøkelser av andre i de samme rommene som NIKU nå har undersøkt. De tidligere undersøkelsene er grovt utført, med til dels meget store avdekkete partier ned til ulike nivåer av seiser, grunningsstrøk og malingsstrøk. Disse prøvefeltene må ikke forveksles med de prøvene som er utført av NIKU i 2010, som er merket og omtalt i denne rapporten. Himmelretninger og betegnelser på de delene av bygningen som er undersøkt. I vår beskrivelse har NIKU valgt å definere bygningens beliggenhet slik at hovedinngangen er mot nord, og korridorene går mot øst og vest. Hovedrommet har vi valgt å betegne; Vestibylen. Rommet mot nord, foran vestibylen er betegnet som; Vindfanget. Korridorene i 1. etasje som leder ut fra vestibylen blir betegnet 1 Lagskjemaer inneholder en oversikt over alle registrerte farge- grunnings- og sparkellag på de elementene som er undersøkt. 3
som henholdsvis; Korridor øst og Korridor vest. Trapperommet fra vestibylen blir omtalt som; Trapperommet. Historikk og beskrivelse Det ble i begynnelsen av 1920- årene utlyst en arkitektkonkurranse om ny universitetslokalisering på Blindern. Foranledningen til konkurransen var en reguleringsplan utarbeidet i 1924 av arkitekt Sverre Pedersen. Arkitektene Finn Bryn og Johan Ellefsen vant konkurransen i 1926, med et strengt symmetrisk akseanlegg i streng nyklassisisme. I løpet av planleggings- og uttegningsperioden endret vinnerutkastet seg radikalt, og fremsto etter hvert som et anlegg i ren funksjonalisme. I anlegget inngikk Fysikkbygningen, Farmasøytisk institutt og Institutt for teoretisk astrofysikk. Anlegget ble oppført i årene 1932-1936. Fysikkbygningen sto ferdig vinteren 1934-35. Anlegget fikk Houens diplom for god arkitektur i 1937. Fysikkbygningen utgjør hovedbygningen både i det tidlige anlegget fra 1930- årene, og det senere nye bygningskomplekset som utgjør hele universitetet på Blindern. Vestibylen ligger midt i bygningen i en høy 1. etasje. Det er et rom med rektangulær grunnflate øst-vest. Et nærmest kvadratisk midtparti er forhøyet, med en total høyde på 14 meter. Sydveggen i dette forhøyete midtpartiet består av en glassvegg. De tre andre veggene er dekorert med malt dekor og glassmalerier tegnet av Per Krohg. Krogh vant konkurransen om utsmykningen av vestibylen. Dekoren er dels utført al fresco på murpartiene, dels utført som glassmalerier med transparent og opakt glass i vindusbåndene. Glassarbeidene ble utført i årene 1935-1938 av Per Krohg og Borgar Hauglid. 2 Gulv og trapper er belagt med polert stein av ulike typer. Fotlistene er utført i samme polerte stein som gulvene. Trappevangene er utført i Stucco Marmo. Det er skiftet tre dører i rommet, en dør i sydveggens østre del, en i nordveggens vestre del og en i vestkorridorens sydvegg. I tillegg er en dør skiftet i vindfangets østvegg. Bortsett fra disse utskiftingene er rommet med sidekorridorer og trapperom opp til 2. etasje uforandret og intakt. En av de opprinnelige lysarmaturene i trapperommet er også bevart, men dessverre er glasset knust. Armaturen er demontert. Alle overflater bortsett fra den malte dekoren, glassmaleriene, gulv og trappebeleggene er overmalt. Den eneste opprinnelige, malte overflaten som er bevart er trolig taket i den opphøyete midtseksjonen. (Se fig.6.) Metode for undersøkelsene Fargeundersøkelsen ble gjort ved lagvise avdekkinger og registrering av malingslag (fargetrapper), samt kontrollprøver med skalpell på bygningselementene og vurdering av overflater i feltmikroskop på stedet. Fargeundersøkelsen ble utført med lys fra arbeidslamper og i dagslys. Resultatet av undersøkelsene er i hovedsak basert på funn på stedet. Det er i tillegg tatt ut 12 materialprøver i bygningen. Disse er støpt inn og er undersøkt ved NIKUs laboratorium i Oslo. Dokumentasjon Fargeregistrering Fargeregistrering ble gjort ved bruk av NCS-S systemet, som er et system for fargebeskrivelse. 3 Fargekodene skal i de fleste tilfellene oppfattes som veiledende, ettersom det sjelden er mulig å finne én NCS-kode som fullstendig samsvarer med den avdekkete fargen. Dersom det er oppgitt to koder, anses fargen å ligge mellom de to kodene. Det må også tas høyde for at de avdekkete malingene gjerne er skitne, avblekete og nedslitte, og at fargene derfor kan se annerledes ut enn da malingene ble påført. Oljen i oljebaserte 2 Ormestad, Helmut. U.å. Dekorasjonene i fysikkbygningens vestibyle. Fysisk Institutt, Oslo. 3 Natural Color System Index 2009 4
malinger gulner dessuten når den ikke utsettes for lys. Det betyr at de fargene som avdekkes vanligvis er for varme eller gule i forhold til hvordan de opprinnelig har vært. Dette er særlig kritisk for blå og grå farger. Oljen vil blekes når fargen står fremme i lyset. Ved en eventuell oppmaling må de fargene som er merket Må blandes på stedet etter avdekkingsprøve, blandes for hånd av maler. De øvrige fargene kan blandes av fargehandler etter NCS S systemet. Limfarge er som regel påført matt og har derfor en åpen struktur. Med tiden blir denne som oftest mye mørkere enn den var ved påføring, og endrer farge ved inntrengning av støv, skitt, sot og fukt. Limfarge vil også ofte endre seg radikalt ved overmaling med annen limfarge eller oljebaserte malinger. Fargekoding av gammel og overmalt limfarge kan være vanskelig og unøyaktig og må tas med forbehold. Dette gjelder spesielt pigmenterte limfarger. 4 Fargekodingen av limfargene i denne undersøkelsen er gjort på klumper av maling som har ligget beskyttet. Denne typen aggregater av pigmenter i malingen gir de beste mulighetene til å kode fargene riktig. Hvit limfarge vil sjelden oppleves som hvit når den avdekkes. Det betyr at når en limfarge som er benyttet i tak, på takbjelker eller taklister beskrives som hvit, gulhvit eller gråhvit, er dette nesten uten unntak en limfarge opprinnelig påført som hvit. Hvit limfarge består kun av et animalsk lim og revet malerkritt. Når hvit limfarge er tørr, er fargen lys, varm gulhvit. Materialprøver Ved uttak av materialprøver for undersøkelse i mikroskop er opplysninger om bygningselement, sted, bunnmateriale og øverste fargelag notert og ført inn i NIKUS register over materialprøver. Materialprøvene oppbevares hos NIKU. Fotografier Interiørene er fotodokumentert av konservatorene med digitale fotografier. Det er videre tatt fotografier under og etter undersøkelsene for å dokumentere funn. Det er fotografert detaljer av konstruktive elementer, avdekkingsprøver, vinduer og dører. Alle relevante fotografier er vedlagt rapporten på separat CD. Alle fotografiene er tatt av prosjektleder. Dokumentasjonsmateriale fra undersøkelsen som oppbevares hos NIKU: Underlagsmateriale for rapporten Materialprøver Kopier av digitale fotografier Presentasjon av undersøkelsesresultatene NIKUs presentasjon av resultatet av fargeundersøkelsen er basert på informasjonen hentet gjennom undersøkelsene i bygningen, skriftlige kilder og konservatorenes kunnskap om analoge bygningselementer, bygningsdetaljer, overflatebehandlinger, farger, fargebruk, påføringsmetoder og materialer. Etter avtale med oppdragsgiver presenteres resultatene på en enkel måte i tabellform. Dette gjøres fordi det fra oppdragsgivers ønske kun var ønske om å få oversikt over de opprinnelige fargene og materialene som var benyttet til overflatebehandlingen av vestibylen i Fysikkbygningen. For enklere å forstå hvor de ulike fargene opprinnelig ble benyttet i vestibylen, er dette merket inn på illustrasjonene. Bokstavkodene på illustrasjonene henviser til de fargene og bokstavkodene som oppgis i tabellen. 4 Limfarger som er basert på fargepigmenter, eller tilsatt fargepigmenter i tillegg til krittet for å gi egenfarge. Dette i motsetning til hvit limfarge som bare består av kritt (her fungerende som pigment) og lim. 5
I beskrivelsene av malingstypene er det skilt mellom limfarger og emulsjonsmalinger, som lages med et animalsk eller vegetabilsk lim som bindemiddel eventuelt blandet med en tørrende olje, og oljebaserte malinger som har tørrende oljer som bindemiddel. Som regel er dette linoljebaserte malinger. Resultatet av fargeundersøkelsen. Undersøkelsene har med stor grad av sikkerhet kunnet påvise de opprinnelige fargene og materialene som ble benyttet i vestibylen, korridorene og trapperommet i Fysikkbygningen. Farger og materialbruk var som forventet for denne perioden. Det innebærer at fargene var meget tidstypiske og sterkt preget av funksjonalismens fargepalett. Noen av fargene er tydelig inspirert av arkitekt Arne Korsmos fargesettinger i eget hus i Lille Frøens vei 14. Fargesettingen er også meget typisk for funksjonalismen. Ettersom det ikke er listverk eller gerikter i denne delen av bygningen, ble farger og fargesetting aktivt benyttet til å skille de enkelte bygningselementer og elementenes funksjoner fra hverandre. Når det gjelder materialvalg og påføringsmetoder er dette også tidstypisk. Det ble brukt både linoljemaling og emulsjonsmaling/limfarge. Det var også forholdsvis store variasjoner med hensyn til overflateteksturer og glans i malingene. Det er liten tvil om at materialer, farger og fargesetting er resultat av et meget bevisst valg fra arkitektenes side. Søylefarge: L Vindusfarge: J Figur 1. Oslo. Blindern. UiO. Fysikkbygningen. Vindfanget sett mot øst. Døra i enden av rommet er ny. Foto: J. Brænne. 6.1.2010. 6
Figur 2. Oslo. Blindern. UiO. Fysikkbygningen. Vestibylen sett mot vest. Per Krohgs fresker og glassmalerier på veggene mot vest, nord og øst. Foto: J. Brænne. 6.1.2010. Dørfarge: K Figur 3. Oslo. Blindern. UiO. Fysikkbygningen. Vestibylen sett mot nordvest. Det forhøyete midtpartiet med dekoren fremstår tydelig. Glasspartiet er hovedinngangen mot nord. Foto: J. Brænne. 6.1.2010. 7
Veggfarge: C Takfarge: E Veggfarge: A Dør i veggfarge: A Veggfarge: C Figur 4. Oslo. Blindern. UiO. Fysikkbygningen. Vestibylen sett mot vest med vestkorridoren. Den eneste bevarte døren i rommet er østdøren på sydveggen, til venstre i bildet. Foto: J. Brænne. 6.1.2010. Figur 5. Oslo. Blindern. UiO. Fysikkbygningen. Vestibylen sett mot vest med vestkorridoren. Døren og glassfeltet i enden av korridoren er opprinnelige. Foto: J. Brænne. 6.1.2010. 8
Takfarge: E Figur 6. Oslo. Blindern. UiO. Fysikkbygningen. Vestibylen. Sett rett opp i taket i den forhøyete midtdelen. Syd er til venstre i bildet. Foto: J. Brænne. 6.1.2010. Takfarge: E Takfarge: D Veggfarge: C Figur 7a og 7 b. Oslo. Blindern. UiO. Fysikkbygningen. Vestibylen. Østkorridoren. Døren og glassfeltet i enden av korridoren er opprinnelige. Foto: J. Brænne. 6.1.2010. 9
Takfarge: D Veggfarge: B Veggfarge: A Veggfarge: A. Figur 8. Til venstre. Oslo. Blindern. UiO. Fysikkbygningen. Vestibylen, trapperommet fra 1. til reposet til 2. etasje. Foto: J. Brænne. 6.1.2010. 10
Takfarge: D Vangefarge: F Veggfarge: B Takfarge: D Figur 9. Til høyre. Oslo. Blindern. UiO. Fysikkbygningen. Vestibylen, trapperommet fra reposet til 2. etasje og til 2. etasje. Foto: J. Brænne. 6.1.2010. 11
Takfarge: D Veggfarge: B Veggfarge: A Veggfarge: A Figur 10. Oslo. Blindern. UiO. Fysikkbygningen. Vestibylen, trapperommet sett nedover fra reposet mellom 1. og 2. etasje, ned til vestibylen. Foto: J. Brænne. 6.1.2010. Veggfarge: A Figur 11. Oslo. Blindern. UiO. Fysikkbygningen. Vestibylen, Reposet i trappen mellom 1. og 2. etasje, sett mot øst. Foto: J. Brænne. 6.1.2010. 12
Takfarge: D Veggfarge: G Veggfarge: A Vindusfarge: H Veggfarge: B Figur 12. Oslo. Blindern. UiO. Fysikkbygningen. Vestibylen, Reposet i trappen til 2. etasje med vinduene mot nord. Foto: J. Brænne. 6.1.2010. 13
Veggfarge: B Veggfarge: B Figur 13. Oslo. Blindern. UiO. Fysikkbygningen. Vestibylen, Reposet i trappen i 2. etasje med døren mot vest. Døren er opprinnelig, med den originale overflatebehandlingen bevart. Opprinnelig er trolig døra porefylt, slipt og lakket med en matt celluloselakk. 5 Foto: J. Brænne. 6.1.2010. 5 Alf Bjerckes Celluloselakk; Golac, ble mye benyttet til denne typen arbeider. 14
Resultat av fargeundersøkelsen. Opprinnelige farger og materialer. Takfarge E. Figur 14. Oslo. Blindern. UiO. Fysikkbygningen. Vestibylen. Tak i det nedsenkete partiet inn mot korridorene. Opprinnelig emulsjonsmaling/limfarge. Fotografiet er dessverre uskarpt. Foto: J. Brænne. 6.1.2010. Bygningselement Farge NCS S Kode Materialer Glans Verktøy Takfarge: E. Var opprinnelig benyttet på følgende bygningselementer: Tak i det forhøyete midtfeltet i vestibylen (opprinnelig maling er trolig bevart) og i taket under de lavere sidefeltene inn mot korridorene. (Se også illustrasjonene) Lys grågrønn 3010-G30Y Emulsjonsmaling/ Limfarge All overmaling må fjernes fra nåværende takflater i de lave partiene før oppmaling. 07 Pensel 15
Takfarge: D. Bygningselement Farge NCS S Kode Materialer Glans Verktøy Takfarge: D. Var opprinnelig benyttet på følgende bygningselementer: Vestibylen, taket i korridorene mot øst og vest og underside trapper til 2. og 3. etasje. Lys gulhvit Mellom: 0603-Y20R og 1005-Y20R NIKU tilrår å benytte 0603-Y20R Linoljemaling 20-25 Pensel (Se også illustrasjonene) Veggfarge: A. Figur 15. Til venstre. Oslo. Blindern. UiO. Fysikkbygningen. Vestibylen. Opprinnelig veggfarge, renset. Foto: J. Brænne. 6.1.2010. Figur 16. Til høyre. Oslo. Blindern. UiO. Fysikkbygningen. Vestibylen. Dør i sydveggen, vest for hoveddør syd. Opprinnelig veggfarge og grunningslag. Foto: J. Brænne. 6.1.2010 16
Figur 17. Oslo. Blindern. UiO. Fysikkbygningen. Vestibylen. Opprinnelig veggfarge, renset. Detalj av fig. 15. Foto: J. Brænne. 6.1.2010. Figur 18. Begge bilder. Oslo. Blindern. UiO. Fysikkbygningen. Vestibylen. Opprinnelig veggfarger. Den vertikale streken viser skillet mellom de to veggfargene i vestibylen og korridorene. Foto: J. Brænne. 6.1.2010. 17
Bygningselement Farge NCS S Kode Materialer Glans Verktøy Veggfarge: A. Var opprinnelig benyttet på følgende bygningselementer: Veggene i hovedrommet i vestibylen, og sideveggene opp til reposet i trappen mellom 1. og 2. etasje. I tillegg dørene med karmer i vestibylerommet. (Se også illustrasjonene) Lys gullig grønn Lysere enn: 2030-G70Y NB! Fargen kan ikke kodes i NCS S systemet. Malingen må blandes på stedet etter renset prøve på østveggen. Prøven må ikke overmales før riktig farge er kontrollert Linoljemaling 20-25 Pensel. Overflaten er helt slett, med svake spor av vertikal penselskrift 18
Veggfarge: C. Bygningselement Farge NCS S Kode Materialer Glans Verktøy Veggfarge: C. Var opprinnelig benyttet på følgende bygningselementer: Veggene i vestibylen, veggene i korridorene mot øst og vest, og det horisontale veggfeltet over hele dørfeltet mot syd, under vindusfeltet. (Se også illustrasjonene) Lys gulgrå Grønnere enn: 1502-Y NB! Fargen kan ikke kodes i NCS S systemet. Malingen må blandes på stedet etter avdekket prøve på sydveggen. Prøven må ikke overmales før riktig farge er kontrollert Linoljemaling 25-30 Pensel. Overflaten er helt slett, med svake spor av vertikal penselskrift 19
Veggfarge: B. Bygningselement Farge NCS S Kode Materialer Glans Verktøy Veggfarge: B. Var opprinnelig benyttet på følgende bygningselementer: Benhvit 0505-Y20R Linoljemaling 20-25 Pensel. Veggene i trapperommet fra reposet mellom 1. og 2. etasje. Fra vestre sidekarm i nordvinduet og helt opp i 3. etasje. (Se også illustrasjonene) 20
Veggfarge: G. Bygningselement Farge NCS S Kode Materialer Glans Verktøy Veggfarge: G. Var opprinnelig benyttet på følgende bygningselementer: Gul 1050-Y10R Linoljemaling 30 Pensel. De kraftige horisontale murskillene mellom vinduene i trapperommet mot nord. (Se også illustrasjonene) 21
Vangefarge: F. Bygningselement Farge NCS S Kode Materialer Glans Verktøy Vangefarge: F. Var opprinnelig benyttet på følgende bygningselementer: Trappevangene fra reposet mellom 1.og 2. etasje, og helt opp til 3. etasje. (Se også illustrasjonene) Lys sandsteins farge 1515-Y30R Linoljemaling 30 Pensel. 22
Vindusfarge: H. Bygningselement Farge NCS S Kode Materialer Glans Verktøy Vindusfarge: H. Var opprinnelig benyttet på følgende bygningselementer: Metallvinduene i trapperommet. Stålgrå Mellom: 3502-G og 4502-G NIKU anbefaler å benytte 3502-G Linoljemaling 30 Pensel. Helt glatt overflate (Se også illustrasjonene) Vindusfarge: J. Bygningselement Farge NCS S Kode Materialer Glans Verktøy Vindusfarge: J. Var opprinnelig benyttet på følgende bygningselementer: Vindusrammene i hele vestibylen og vindfanget. Mørk sandstein Mellom: 5005-Y20R og 6005-Y20R NIKU anbefaler å benytte 5005-Y20R Linoljemaling 30-35 Pensel. Helt glatt overflate Vindusfarge: (Se også illustrasjonene) 23
Dørfarge: K. Bygningselement Farge NCS S Kode Materialer Glans Verktøy Dørfarge: K. Var opprinnelig benyttet på følgende bygningselementer: Sandstein 3010-Y Linoljemaling 30-35 Pensel. Helt glatt overflate Dørene mot syd og nord i glassveggene i vestibylen og vindfanget. (Se også illustrasjonene) 24
Søylefarge: L. Bygningselement Farge NCS S Kode Materialer Glans Verktøy Søylefarge: L. Var opprinnelig benyttet på følgende bygningselementer: Sort 8500-N Linoljemaling 20-25 Pensel. Helt glatt overflate Bærende metallsøyler i glassveggene i vestibylen og vindfanget. (Nåværende sortmalte) (Se også illustrasjonene) 25
Materialprøver og snitt. Analysene av materialprøvene bekreftet de funnene som ble gjort på stedet, og de konklusjonene som ble trukket ved den stratigrafiske fargelagsavdekkingen. Nr Rom Bygningsdel Uttakssted Bunnmateriale Farge 1 Vestibyle Dørblad, sydvegg. Tre Vestdør 156 cm OK gulv. 5,5,cm fra vestre dørkarm Nåværende farge, grå. Opprinnelig farge lys grønn 2 Vestibyle Dørkarm, sydvegg. Vestdør 173 cm OK gulv. 6 cm fra dørkarm øst Tre Nåværende farge, grå. Opprinnelig farge lys grønn 3 Vestibyle Vindusramme nordvegg, inngang 145 cm OK gulv, 242 cm fra karmkanten mot øst Jern Nåværende farge, grønn. Opprinnelig farge grå 4 Vestibyle Vindusramme nordvegg, inngang 162 cm OK gulv, 240 cm fra karmkanten mot øst Tre Nåværende farge, grønn. Opprinnelig farge grå 5 Vestibyle Nordvegg, inngang. Bærende pilaster/søyle. Nr 2 fra øst. 145 cm OK gulv. 245 cm fra karmkant øst. Jern. Nåværende farge, sort. Opprinnelig farge sort 26
6 Vestibyle Østvegg 159 cm OK gulv og 130 cm fra vegg i østkorridor 7 Vestibyle Østvegg 128 cm OK gulv og 94 cm fra vegg i østkorridor 8 Vestibyle Korridor vest, nordvegg 153 cm OK gulv, 14 cm fra vegg i vestibyle Puss/gips Puss/gips Puss Grønn, opprinnelig farge. Nåværende farge, grå. Opprinnelig farge lys grønn. Alle fargelag. Nåværende farge, grå. Opprinnelig farge lys grågrønn. 9 Vestibyle Trappehuset, nord. Horisontal bjelke mellom vinduene. 14 cm fra 2. vindu fra gulvet Jern Nåværende farge, beige. Opprinnelig farge gul. 10 Vestibyle Inngang syd. Ytterdør innsiden. 100 cm OK gulv, 5 cm fra karm Jern Nåværende farge, grågrønn. Opprinnelig farge grå. 11 Vestibyle Inngang nord. Ytterdør innsiden. 178 cm OK gulv, 5 cm fra karm Jern Nåværende farge, grågrønn. Opprinnelig farge grå. 12 Vestibyle Inngang nord. Vindusramme, yttervindu innsiden. 32 cm OK gulv, Tre Nåværende farge, grågrønn. Opprinnelig farge grå. 27
Kilder Ormestad, Helmut. U.å. Dekorasjonene i fysikkbygningens vestibyle. Fysisk Institutt, Oslo. Oslo 11.1.2010. Jon Brænne Malerikonservator/seniorforsker 28