Landsmøte 2011 Hamar, 26-28. august Sak 5 Regnskap 2009 og 2010 Inneholder: Styrets årsberetning 2009 og 2010 Årsregnskap 2009 og 2010 Revisjonsberetning 2009 og 2010
Styrets årsberetning 2009 Årsregnskap 2009 med balanse Revisjonsberetning 2009 3
Styrets årsberetning 2009 Naturvernforbundets landsmøte 2011 Virksomhetens art og lokalisering Norges Naturvernforbund er en landsdekkende medlemsorganisasjon med sekretariat med tilholdssted i Grensen 9b, Oslo. Vi har i tillegg et kontor i Kragerø (en ansatt og nettbutikk), en ansatt i Steigen i Nordland og en på deltid ved kontoret til fylkeslaget i Hordaland. Norges Naturvernforbund består av sentralstyre, landsstyre og landsmøte som organisasjonens besluttende organer. Sentralstyret møttes 10 ganger og landsstyret fem ganger i 2009. Landsmøtet er organisasjonens øverste organ, og dette ble avholdt i Bergen i august 2009, hvor ca 110 delegater fra lokal- og fylkeslagene deltok. Landsmøtet vedtok blant annet arbeidsprogrammet for perioden 2010 2011, som arbeidet i sekretariatet og styrende organer ledes etter. Organisasjonens sekretariat hadde ved årsskiftet 36 ansatte på hel- eller deltid, til sammen ca 30 årsverk. Noen av de ansatte er prosjektmedarbeidere engasjert for en tidsavgrenset periode og er oftest avhengig av ekstern øremerket finansiering. Virksomheten omfatter medlemsrettet arbeid, miljøpolitisk påvirkningsarbeid overfor sentrale og lokale myndigheter, næringsliv m.v. Naturvernforbundet er en sentral høringsinstans og uttalte seg om viktige miljøsaker overfor regjering og Storting i 2009. Naturvernforbundet har også en omfattende prosjektportefølje på energisparing og miljøarbeid i Russland, 15 tidligere Sovjetstater og i fire afrikanske land. Norges Naturvernforbund har aktive fylkeslag i hele landet (utenom Troms), i tillegg til ca 90 lokallag som jobber med natur- og miljøvernsaker. Flere fylkeslag har egne ansatte på hel- eller deltid. Medlemsinnsatsen er betydelig. Valgte tillitspersoner og andre bidrar vesentlig for å sikre og forsterke det faglige og organisatoriske nivået i organisasjonen. Samlet representerer Norges Naturvernforbund et omfattende faglig nettverk som sikrer stor innsikt i natur- og miljøspørsmål. Vi har åtte fagutvalg og ressursnettverk med frivillige i organisasjonen. Tillitsvalgte, medlemmer og ansatte sitter dessuten i over 30 forskjellige verv i organisasjonsstyrer og faglige utvalg og råd på vegne av Norges Naturvernforbund. Naturvernforbundet hadde per 31.12.2009, 18 703 medlemmer, omtrent det samme som året før. I tillegg er det i overkant av 1000 faste givere, hvorav 374 ikke er medlemmer. Naturvernforbundet ga i 2009 ut seks nummer sitt eget medlemsblad, Natur & Miljø. Bladet har et opplag på ca 16.500 eksemplarer. Redegjørelse for årsregnskapet For 2009 foreligger det et samlet overskudd på kroner 1 397 273. Inntektene var i 2009 samlet på 41,8 millioner, en økning på vel 4,2 millioner fra 2008. De viktigste faktorene for økningen var at vi fikk mer til vår internasjonale prosjektportefølje og øremerkede midler til nasjonale prosjekter, blant annet til rehabilitering av oljeskadd sjøfugl. I tillegg fikk vi i 2009 en testamentarisk gave på en million kroner. Ellers var det mindre endringer i inntektssammensetningen, men med en liten nedgang i andel frie inntekter. Driftstilskudd fra Miljøverndepartementet er den største enkeltkilden til inntekter, og utgjorde i 2009 litt under 7 millioner kroner. 4
Driftskostnadene og finanskostnadene utgjorde i 2009 samlet 40,4 millioner. Det ble i 2009 satt inn mer ressurser på medlems- og giveroppfølging, mens resultatet av dette arbeidet nok først får større utslag i 2010 og 2011. Overføringer til lokal og fylkeslag, Miljøagentene og Natur og Ungdom har blitt stabilisert etter å ha vært under press i økonomisk vanskelige tider 2007-2008. Tilskudd til internasjonalt arbeid gjelder i stor grad overføringer til prosjekter som Norges Naturvernforbund driver i Russland og 15 tidligere Sovjetstater og i fire afrikanske land. Prosjektene i utlandet drives med midler bevilget av Norad, Fredskorpset, Utenriksdepartementet, Miljøverndepartementet og noen andre bidragsytere. For 2009 utgjorde disse overføringene nærmere 25 % av totale utgifter. Vi har brukt ca 80 % av midlene våre på formålsaktiviteter. Det må likevel bemerkes at mye av midlene er prosjektmidler som er bundet opp til spesifikke formål. De internasjonale energispareprosjektene gjør at vi har en overvekt av arbeidet innenfor klima og energiområdet. Dersom vi ser kun på det nasjonale arbeidet så brukes det omtrent like mye på temaområdene klima/energi/samferdsel som på naturmangfold/miljøgifter. Området miljøgifter har en unormal høy utgiftsside i 2009 på grunn av rehabiliteringsprosjektet etter oljesølet ved Langesund. På informasjonssiden har vi hatt et større samarbeidsprosjekt med Natur og Ungdom og Miljøagentene på å få utarbeidet en felles elektronisk plattform. Her ble midler fra Årets Gave fra Sparebankstiftelsen (2008) benyttet. De nye nettsidene ble lansert på Landsmøtet i Bergen i august 2009, og rulles videre ut i 2010 med fylkes- og lokallag. Kostnader ved administrasjon og styrende organer har holdt seg på omtrent samme nivå som i 2008. Likviditeten har stort sett vært god i 2009, og bedre enn i 2008. Fortsatt må noen større utgiftsposter holdes igjen til vi har likviditet etter medlemskontingentutsendelse seinhøstes. I 2010 utløses investeringsfondet som ble opprettet i 2005, slik at vi antakelig ikke trenger å ha kassakreditt lenger. Overskuddslikviditet er plassert i norske banker som vanlig rentebærende innskudd og høyrentekonto. Gjeld Organisasjonen er ellers gjeldfri bortsett fra avsetninger og offentlig forpliktelser som skattetrekk og lignende. Størrelsen på gjeldssiden kan virke stor (se note 11 i regnskapet), men dette skyldes først og fremst langsiktige tilsagn fra Norad og UD som er nødt til å gjeldsføres inntil de benyttes. Formålskapital I 2009 har vi en total formålskapital på over 5,8 millioner. Av dette er 3,5 millioner formålskapital uten bindinger, mens 2,3 millioner er bundet opp til spesifikke aktiviteter eller restriksjoner. Se ellers note 8 i regnskapet. Gjennom arbeidsprogramperioden 2010-2011 skal vi gjennom overskuddsdrift øke den frie formålskapitalen til ca 6 millioner. Det vil gi Naturvernforbundet en etterlengtet handlefrihet dersom dette oppnås. I årsregnskapet for 2009 er fortsatt drift lagt til grunn. Arbeidsmiljø Sykefraværet i Naturvernforbundet i 2009 var 339 arbeidsdager, dvs. ca. 4,9 % av total arbeidstid. 58 dager av dette var egenmeldte sykefraværsdager. 220 av totalt 339 5
sykefraværsdager var relatert til sykemeldinger grunnet graviditet, og kunne vanskelig unngås selv ved tilrettelegging. Holder vi disse fraværsdagene utenom var sykefraværet ca 1,8 % (129 dager). Dette var en liten økning fra 2008. Vi vil fortsette arbeidet for å forebygge sykefravær, blant annet ved å begrense arbeidspresset for en del stillinger. Det var ingen personskader eller ulykker blant i ansatte i 2009. Det arbeides aktivt med å få flere sosiale aktiviteter og styrke arbeidsmiljøet. Det er opprettet et eget arbeidsmiljøutvalg som skal jobbe systematisk med forbedringer i arbeidsmiljøet. I 2010 blir det gjennomført en arbeidsmiljøundersøkelse om både psykososialt og fysisk arbeidsmiljø. Likestilling Forbundets mål er å sørge for god kjønnsbalanse både i tillitspersonapparatet så vel som i sekretariatet. Andelen kvinner er i positiv utvikling, men det var likevel en overvekt av menn i de faste delene av sekretariatet per 31.12.2009: 13 kvinner og 23 menn. Det er også ønskelig at andelen kvinnelige avdelingsledere øker på sikt, da bare en av sju ledere er kvinner. Lønnssystemet er bygget på stillingskategorier, hvor ansiennitet og utdannelse bestemmer lønnsnivået. Det er ikke rom for individuelle lønnsforhandlinger. Dette gjør at det er liten forskjell i lønn mellom menn og kvinner som har samme stillingskategori. Påvirkning av det ytre miljø Norges Naturvernforbund har ikke direkte produksjon som forurenser det ytre miljøet. Men vår tjenesteproduksjon forutsetter imidlertid bruk av ulike ressurser som vi søker å begrense mest mulig. Internasjonale reiser var vårt største bidrag til klimagassutslipp i 2009, men vi har ikke kompensert for dette ut over arbeidet vi gjør innenfor energisparing og klimakutt. Vi har ellers gjennomført resirkulering ut over de ordninger som Oslo kommune har. Vår produksjon av medlemsbladet er på miljømerket papir. Vi vil fortsette interne tiltak for å begrense papirmengde og bruke miljøvennlige leverandører. Vi har en pågående sak med gårdeier for å få et mer energieffektivt bygg, men dette har vist seg svært vanskelig. Reisevirksomheten er det som sannsynligvis forurenser det ytre miljø mest. Vi tilstreber å gjøre reisevirksomheten så lite miljøbelastende som mulig ved å benytte kollektivtransport i Osloområdet og mest mulig tog/buss i Norge der det er praktisk mulig. Fremtidig utvikling Naturvernforbundet styrer de neste to årene arbeidet sitt etter arbeidsprogrammet som ble vedtatt på landsmøtet 2009. Arbeidsprogrammet er svært ambisiøst, særlig innenfor området organisasjonsutvikling, og krever økt finansiering. I hovedsak har økning i omsetning de siste årene kommet på øremerkede prosjekter, mens det har vært vanskeligere å få frie midler. For ordningen med grunnstøtte til miljøvernorganisasjoner skal tildelingskriteriene gjennomgås (får effekt for 2012-tildelingen). Det er usikkert hvordan dette vil slå ut for Naturvernforbundet, men vi mener at den demokratiske forankringen som organisasjonen har er så unik i norsk sammenheng at vi antakelig minst opprettholder støttenivået. Ordningen har vært svært viktig for at Naturvernforbundet har kunnet holde et så stort aktivitetsnivå som det gjør. 6
Styring av finansiell risiko I august 2010 innløses fondet som Norges Naturvernforbund opprettet i 2005 (1,5 millioner i hedgefond). Dette fondet var en høyrisiko investering med høye kostnader forbundet med opprettelse og drift av fondet. Dette førte til likviditetsproblemer spesielt i perioden 2006-2008. Naturvernforbundet er avhengig av stabil og forutsigbar kapital som er tilgjengelig til enhver tid. Investeringer av typen som ble foretatt i 2005 må unngås, slik at både likviditetsproblemer og risiko minimeres. Naturvernforbundet hadde i 2009 ca to tredjedeler statlig finansiering. Med tanke på usikkerhet i tildelinger og kriterier for ulike offentlige støtteordninger bør Naturvernforbundet øke andelen inntekter fra andre kilder. Det vil i kommende periode bli økt satsing på givertjeneste og inntekter fra bedriftsmarkedet. Oslo, 25. mai 2010 I styret for Norges Naturvernforbund Lars Haltbrekken Leder Tone Skau Jonassen Nestleder Per Flatberg Sunniva Pettersen Eidsvoll Gøril Andreassen Ingar Flatlandsmo Ola Skaalvik Elvevold (NU) Jan Thomas Odegard Generalsekretær 7
8
9
Oslo, 25. mai 2010 I styret for Norges Naturvernforbund Lars Haltbrekken Leder Tone Skau Jonassen Nestleder Per Flatberg Sunniva Pettersen Eidsvoll Gøril Andreassen Ingar Flatlandsmo Ola Skaalvik Elvevold (NU) Jan Thomas Odegard Generalsekretær 10
11
12
Styrets årsberetning 2010 Årsregnskap 2010 med balanse Revisjonsberetning 2010 13
Styrets årsberetning 2010 Virksomhetens art og lokalisering Norges Naturvernforbund er en landsdekkende medlemsorganisasjon med sekretariat med tilholdssted i Grensen 9b, Oslo. Vi hadde i 2010 også et kontor i Kragerø (en rådgiver på naturmangfold/miljøgifter og nettbutikk), en fiskerirådgiver i Steigen i Nordland, en på deltid ved kontoret til fylkeslaget i Hordaland og fra høsten 2010 en regionsekretær for Trøndelagsfylkene i Trondheim. Norges Naturvernforbund består av sentralstyre, landsstyre og landsmøte som organisasjonens besluttende organer. Landsmøtet er organisasjonens øverste organ, og ble sist avholdt i 2009. Sentralstyret møttes sju ganger og landsstyret fire ganger i 2010. Neste landsmøte avholdes i august 2011. Miljøfestivalen i Kabelvåg i august var det største enkeltarrangementet i Naturvernforbundet i 2010. Organisasjonens sekretariat hadde ved årsskiftet 36 ansatte på hel- eller deltid, til sammen ca 31 årsverk. Noen av de ansatte er prosjektmedarbeidere engasjert for en tidsavgrenset periode og er oftest avhengig av ekstern øremerket finansiering. Virksomheten omfatter medlemsrettet arbeid, miljøpolitisk påvirkningsarbeid overfor sentrale og lokale myndigheter, næringsliv m.v. Naturvernforbundet er en sentral høringsinstans og uttalte seg om mange viktige miljøsaker i 2010. Naturvernforbundet har også en omfattende prosjektportefølje på energisparing og miljøarbeid i Russland, 15 tidligere Sovjetstater og i tre afrikanske land. Norges Naturvernforbund hadde i 2010 aktive fylkeslag i hele landet (utenom Troms), i tillegg til ca 90 lokallag som jobber med natur- og miljøvernsaker. Flere fylkeslag har egne ansatte på hel- eller deltid. Medlemsinnsatsen er betydelig. Valgte tillitspersoner og andre bidrar vesentlig for å sikre og forsterke det faglige og organisatoriske nivået i organisasjonen. Samlet representerer Norges Naturvernforbund et omfattende faglig nettverk som sikrer stor innsikt i natur- og miljøspørsmål. Vi har åtte fagutvalg og ressursnettverk med frivillige i organisasjonen. Tillitsvalgte, medlemmer og ansatte sitter dessuten i over 30 forskjellige verv i organisasjonsstyrer og faglige utvalg og råd på vegne av Norges Naturvernforbund. Naturvernforbundet hadde 19 572 medlemmer per 31.12.2010, en økning på 869 medlemmer (4,4%). I tillegg var det registrert 943 faste givere, hvorav 346 ikke er medlemmer. Naturvernforbundet ga i 2010 ut seks nummer sitt eget medlemsblad, Natur & Miljø. Bladet har et opplag på ca 16.500 eksemplarer. For øvrige aktiviteter henvises det til årsmeldingen for 2010. Redegjørelse for årsregnskapet For 2010 foreligger det et samlet overskudd på kroner 186 500. 14
Inntektene var i 2010 samlet på 46,7 millioner, en økning på vel 4,9 millioner fra 2009. Den viktigste faktoren for økningen var at vi fikk mer til vår internasjonale prosjektportefølje på ca 4,5 millioner. Driftstilskudd fra Miljøverndepartementet var den største enkeltkilden til inntekter, og utgjorde i 2010 litt over 7 millioner kroner. Drifts- og finanskostnadene utgjorde i 2010 samlet 46,5 millioner. Det ble i 2010 satt inn mer ressurser på medlems- og giveroppfølging, noe som ga positive resultater i økt medlemsmasse og økte inntekter fra gavekampanjer. Vi foretok også noen større avskrivninger i medlemsregisteret, så innsamlingsprosenten for 2010 (60%) er lavere enn i 2009. Kontingentoverføringer til fylkes- og lokallag øker sakte, men sikkert. For 2011 vil kontingentoverføringene øke med nesten 10% på grunn av den økte medlemstilgangen i 2010. Aktivitetstilskudd til lokal og fylkeslag og støtte til Miljøagentene og Natur og Ungdom var omtrent som i 2009. Driftstilskudd til fylkeslagene ble kuttet til fordel for regionssatsing i trøndelagsfylkene. Tilskudd til internasjonalt arbeid gjelder i stor grad overføringer til prosjektpartnere i andre land. Prosjektene i utlandet drives hovedsakelig med midler bevilget av Norad, Utenriksdepartementet og Miljøverndepartementet. For 2010 utgjorde overføringer til partnere i andre land ca 32 % av totale kostnader. Vi har brukt ca 78 % av midlene våre på formålsaktiviteter. Mye av midlene er prosjektmidler som er bundet opp til spesifikke formål. De internasjonale energispareprosjektene gjør at vi har en overvekt av arbeidet innenfor klima og energiområdet. Dersom vi ser kun på det nasjonale arbeidet så ble det brukt omtrent like mye på temaområdene klima/energi/samferdsel (3,4 mill) som på naturmangfold (3,4 mill). På informasjonssiden har vi hatt et større samarbeidsprosjekt med Natur og Ungdom og Miljøagentene på å få utarbeidet en felles elektronisk plattform. I løpet av 2010 var de fleste fylkeslag og en del lokallag over på nye nettsider. Kostnader ved administrasjon og styrende organer har økt en god del i 2010, på grunn av investeringer, samt innleie av kompetanse på omorganisering, effektivisering og økonomiarbeid. Likviditeten har stort sett vært god i 2010, og flere av regningene kan utbetales fortløpende gjennom året. Fortsatt må noen større utgiftsposter holdes igjen til vi har likviditet etter utsendelse av kravet om medlemskontingent seinhøstes. I 2010 ble investeringsfondet som ble opprettet i 2005 oppløst, men vi har beholdt kassakreditt for å være sikre på å ha likviditet gjennom året. Overskuddslikviditet er plassert i norske banker som vanlig rentebærende innskudd og høyrentekonto. Gjeld Organisasjonen er gjeldfri bortsett fra avsetninger og offentlig forpliktelser som skattetrekk og lignende. Størrelsen på gjeldssiden kan virke stor (se note 11 i regnskapet), men dette skyldes først og fremst langsiktige tilsagn fra Norad og UD. Tilsagnene føres som fordring inntil de utbetales fra Norad/UD, og gjeldsføres inntil de benyttes. 15
Formålskapital Ved utgangen av 2010 har vi en total formålskapital på ca 6 millioner. Av dette er 3,2 millioner formålskapital uten bindinger, mens 2,8 millioner er bundet opp til spesifikke aktiviteter eller er båndlagt. Se ellers note 8 i regnskapet. I årsregnskapet for 2010 er fortsatt drift lagt til grunn. Arbeidsmiljø Sykefraværet i Naturvernforbundet i 2010 var 123 arbeidsdager, dvs. ca. 1,7 % av total arbeidstid. 69 dager av dette var egenmeldte sykefraværsdager. Dette er innenfor målet om mindre enn 2% sykefravær. Vi vil fortsette arbeidet for å forebygge sykefravær, blant annet ved å begrense arbeidspresset for en del stillinger. Det var ingen personskader eller ulykker blant de ansatte i 2010. Det arbeides aktivt med å få flere sosiale aktiviteter og styrke arbeidsmiljøet. Det er opprettet et eget arbeidsmiljøutvalg som skal jobbe systematisk med forbedringer i arbeidsmiljøet. I 2010 ble det gjennomført en omfattende arbeidsmiljøundersøkelse om både psykososialt og fysisk arbeidsmiljø. En god del tiltak er påbegynt eller gjennomført høsten 2010, men arbeidet fortsetter i 2011. Likestilling Forbundets mål er å sørge for god kjønnsbalanse både i tillitspersonapparatet så vel som i sekretariatet. Kjønnsfordelingen er stabil, med en overvekt av menn i de faste delene av sekretariatet, per 31.12.2010: 13 kvinner og 23 menn. Bare to av sju ledere er kvinner. Det er ønskelig at andelen kvinnelige avdelingsledere øker på sikt. Lønnssystemet er bygget på stillingskategorier, hvor ansiennitet og utdannelse bestemmer lønnsnivået. Det er ikke rom for individuelle lønnsforhandlinger. Dette gjør at det er liten forskjell i lønn mellom menn og kvinner som har samme stillingskategori. Påvirkning av det ytre miljø Vår tjenesteproduksjon forutsetter bruk av ulike ressurser som vi søker å begrense mest mulig. Internasjonale reiser var vårt største bidrag til klimagassutslipp i 2010. Vi tilstreber å gjøre reisevirksomheten så lite miljøbelastende som mulig ved å benytte kollektivtransport i Osloområdet og mest mulig tog/buss i Norge der det er praktisk mulig. Vi benytter videokonferanseutstyr og Skype i større utstrekning enn før, noe som gjør det lettere å unngå unødvendige reiser. I den daglige driften følger vi opp tiltak i forhold til at Naturvernforbundet er sertifisert som Miljøfyrtårn. Se egen rapport for Miljøfyrtårnsordningen. Fremtidig utvikling Naturvernforbundet styrer også i 2011 arbeidet sitt etter arbeidsprogrammet som ble vedtatt på landsmøtet 2009. Arbeidsprogrammet er svært ambisiøst, særlig innenfor området organisasjonsutvikling, og krever økt finansiering. I hovedsak har økning i omsetning de siste årene kommet på øremerkede prosjekter, mens det har vært vanskeligere å få frie midler. For ordningen med grunnstøtte til miljøvernorganisasjoner skal tildelingskriteriene gjennomgås (får effekt for 2012-tildelingen). Det er usikkert hvordan dette vil slå ut for Naturvernforbundet, men vi mener at den demokratiske forankringen som organisasjonen har er så unik i norsk sammenheng at vi håper å opprettholde 16
støttenivået. Ordningen har vært svært viktig for at Naturvernforbundet har kunnet holde et så stort aktivitetsnivå som det gjør. Styring av finansiell risiko I august 2010 innløste vi fondet som Norges Naturvernforbund opprettet i 2005 (1,5 millioner). Dette fondet var en høyrisiko investering med høye kostnader forbundet med opprettelse og drift av fondet. Dette førte til likviditetsproblemer spesielt i perioden 2006-2008. Naturvernforbundet er avhengig av stabil og forutsigbar kapital som er tilgjengelig til enhver tid. Investeringer av denne typen må unngås, slik at både likviditetsproblemer og risiko for tap minimeres. Med en større internasjonal portefølje blir det viktig å finne gode rutiner for å unngå korrupsjon og underslag. Naturvernforbundet står ansvarlig for at midlene benyttes til formålet, og har derfor utviklet strategier for antikorrupsjon og utarbeider rutiner som skal hindre at underslag av større beløp blir mulig. Naturvernforbundet hadde i 2010 ca to tredjedeler statlig finansiering. Med tanke på usikkerhet i tildelinger og kriterier for ulike offentlige støtteordninger arbeider Naturvernforbundet aktivt for øke andelen inntekter fra andre kilder. Oslo, 2. mai 2011 I styret for Norges Naturvernforbund Lars Haltbrekken Leder Tone Skau Jonassen Nestleder Per Flatberg Sunniva Pettersen Eidsvoll Gunnar Reinholdsen Ingar Flatlandsmo Ola Skaalvik Elvevold (NU) Jan Thomas Odegard Generalsekretær 17
Årsregnskap 2010 - Norges Naturvernforbund Anskaffede midler 2009 2010 Medlemsinntekter 4 255 016 4 398 484 Tilskudd 30 873 688 34 460 606 Offentlige tilskudd 27 344 000 29 788 805 Andre tilskudd 5 056 750 4 671 801 Innsamlede midler, gaver mv 2 629 154 2 352 033 Opptjente inntekter fra operasjonelle aktiviteter 3 896 838 5 355 396 Aktiviteter som oppfyller organisasjonens formål 3 371 131 5 015 241 Aktiviteter som skaper inntekt 525 708 340 155 Finans- og investeringsinntekter 139 326 118 157 Andre inntekter 0 0 Sum anskaffede midler 41 794 021 46 684 675 Forbrukte midler 2009 2010 Kostnader til anskaffelse av midler 4 464 746 5 522 008 Kostnader til innsamling og medlemsadministrasjon 2 169 089 2 725 065 Kostnader til anskaffelse av andre midler 2 295 656 2 796 943 Kostnader til organisasjonens formål 32 548 239 36 416 458 Tilskudd og bevilgninger til oppfyllelse av organisasjonens formål 12 569 585 17 509 803 Kontingentoverføringer fylkes- og lokallag, Miljøagentene 1 945 514 1 981 655 Tilskudd til nasjonale samarbeidspartnere, samt fylkes- og lokallag 909 336 623 478 Internasjonalt arbeid, overføringer til samarbeidspartnere 9 714 735 14 904 670 Kostnader til aktiviteter som oppfyller formålet 19 978 654 18 906 656 Klima, energi og samferdsel 9 116 578 8 190 896 Naturmangfold 2 649 671 3 417 957 Miljøgifter 2 026 379 221 706 Kampanje- og organisasjonsarbeid 1 152 686 1 947 925 Informasjon og policyarbeid 5 033 340 5 128 172 Administrasjons- og styrekostnader 3 383 763 4 559 709 Sum forbrukte midler 40 396 748 46 498 175 Aktivitetsresultat 1 397 273 186 500 Disponeringer av formålskapital 2009 2010 Formålskapital med eksternt pålagte restriksjoner -427 841 593 054 Formålskapital med selvpålagte restriksjoner 11 884-86 440 Annen formålskapital 1 813 230-320 114 Sum formålskapital 1 397 273 186 500 18
Balanse 2010 - Norges Naturvernforbund Eiendeler Note 2009 2010 Anleggsmidler Inventar, maskiner, ol 6 470 522 204 451 Sum anleggsmidler 470 522 204 451 Omløpsmidler Varer 220 000 274 883 Fordringer Kundefordringer 19 781 192 11 552 118 Andre kortsiktige fordringer 11 157 659 335 987 Sum fordringer 19 938 851 11 888 105 Investeringer 9 1 454 400 0 Bankinnskudd, kontanter og lignende 10 11 688 291 13 324 696 Sum omløpsmidler 33 301 542 25 487 120 Sum eiendeler 33 772 063 25 692 135 Formålskapital og gjeld Note 2009 2010 Formålskapital Formålskapital med eksternt pålagte restriksjoner 8 1 204 269 1 797 323 Formålskapital med selvpålagte restriksjoner 8 1 103 817 1 016 476 Annen formålskapital 8 3 532 976 3 212 863 Sum formålskapital 8 5 841 063 6 026 663 Gjeld Avsetning for forpliktelser Langsiktig gjeld 0 0 Kortsiktig gjeld Gjeld til kredittinstitusjoner 9 229 3 750 Leverandørgjeld 2 780 480 2 934 982 Skyldig offentlige avgifter 1 310 964 1 510 691 Annen kortsiktig gjeld 11 23 830 328 15 216 049 Sum kortsiktig gjeld 27 931 000 19 665 472 Sum formålskapital og gjeld 33 772 063 25 692 135 19
Oslo, 2. mai 2011 I styret for Norges Naturvernforbund Lars Haltbrekken Leder Tone Skau Jonassen Nestleder Per Flatberg Sunniva Pettersen Eidsvoll Gunnar Reinholdsen Ingar Flatlandsmo Ola Skaalvik Elvevold (NU) Jan Thomas Odegard Generalsekretær 20