DET KONGELIGE OG REGIONALDEPARTEMEN y / 04/34M ISmaO



Like dokumenter
FOR nr 756: Forskrift om erverv og tap av norsk statsborgerskap (statsborgerforskriften) 1

UTLENDINGSFORSKRIFTEN OG STATSBORGERLOVEN. Utlendingsloven 34 annet og tredje ledd skal lyde:

Informasjon om ny statsborgerlov med forskrift

Krav til opplæring i norsk og samfunnskunnskap ved søknad om permanent oppholdstillatelse og statsborgerskap

IKRAFTSETTELSE AV LOV NR. 51 OM STATSBORGERSKAP OG STATSBORGERFORSKRIFTEN, SAMT AV ENDRINGER I RETTSHJELPSLOVEN OG UTLENDINGSFORSKRIFTEN

Til 3 Fritak fra rett og plikt til opplæring på grunn av språklige ferdigheter

Opplæring i norsk og samfunnskunnskap - krav ved søknad om permanent oppholdstillatelse og statsborgerskap

Lov om endringer i utlendingsloven og i enkelte andre lover

Dette innebærer at 7 første ledd, bokstav a etter vår mening bør lyde som følgende:

This document was reproduced from (accessed 8 July 2013)

Forslag til endringer i statsborgerloven og statsborgerforskriften

Ot.prp. nr. 2 ( ) Om endringer i introduksjonsloven

Vedlegg 14 til rundskriv A-63/09 om ikrafttredelse av ny utlendingslov og ny utlendingsforskrift fra 1. januar 2010 Utvisning

Høringsnotat. Forslag til endring i utlendingsforskriften varighet av innreiseforbud.

Retningslinjer for behandling av statsborgersaker

Høring - forskrift til ny statsborgerlov og endringer i utlendingsforskriften

Prop. 204 L. ( ) Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak)

Innledning. Kapittel 1. Alminnelige bestemmelser. Til 1-1. Formål

RIKSADVOKATEN. D E R E S R E F. : V Å R R E F. : D A T O : 2012/ GKL/ggr 624.7

of Utlendingsdirektoratet

PERMANENT OPPHOLDSTILLATELSE. En brosjyre i utlendingsrett

Saksbehandler: fagleder Jenny Eide Hemstad VALG AV LAGRETTEMEDLEMMER/MEDDOMMERE Lovhjemmel: Domstolloven. Rådmannens innstilling:

Høringssvar fra Utlendingsdirektoratet - Forslag om å avvikle prinsippet om ett statsborgerskap i statsborgerloven

RI KSADVOK ATEN. VÅR REF: 2014/ ABG/ggr HØRING- UTVISNING A V SÆRREAKSJ ONSDØMTE UTLENDINGER

Ot.prp. nr. 23 ( ) Om lov om endringer i introduksjonsloven

Nr. G 02/ /MV

Standard for god saksbehandling Avslag statsborgerskap etter søknad statsborgerloven av 10. juni 2005 statsborgerloven 7

Deres ref.: 14/7056 Dato: 15. mai 2015

Rundskriv, publisert Rundskriv G-28/99 1

Standard for god saksbehandling Innvilgelse statsborgerskap etter søknad statsborgerloven av 10. juni 2005 statsborgerloven 7

Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet Kommunestyret

Innledning. Til 1-1. Formål

FOR nr 1028: Forskrift om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsforskriften)

Justis- og beredskapsdepartementet Innvandringsavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo,

STATSBORGERSKAP FAMILIEINNVANDRI. En brosjyre i utlendingsrett

Prop. 89 L. ( ) Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak)

Informasjon til faglig ansvarlig for person dømt til tvungent psykisk helsevern

Høringsnotat - Endring i utlendingslovens og utlendingsforskriftens bestemmelser om blant annet å pålegge meldeplikt eller bestemt oppholdssted

Saksbehandler: fagleder Jenny Eide Hemstad VALG AV LAGRETTEMEDLEMMER Lovhjemmel: Domstolloven. Rådmannens innstilling:

IM V1. Saksnummer: 11/ Sist endret: 17. desember 2013

Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep 0030 OSLO

POLITIDIREKTORATETS HØRINGSSVAR - FORSLAG TIL ENDRINGER I STATSBORGERLOVEN OG STATSBORGERFORSKRIFTEN

Høring - Forslag til endringer i barneloven og straffeloven

IS-9/2006. Krav i forbindelse med utstedelse av attester, helseerklæringer o.l.

Besl. O. nr. 96. ( ) Odelstingsbeslutning nr. 96. Jf. Innst. O. nr. 66 ( ) og Ot.prp. nr. 39 ( )

UTLENDINGSNEMNDA UNE. Deres ref: Vår ref: Dato /429-mte ,2009

Dokumentasjon av språkferdigheter og kunnskaper om samfunnet som vilkår for permanent oppholdstillatelse og statsborgerskap

Utlendingsnemnda (UNE) viser til departementets brev med vedlagt høringsnotat.

Høringsuttalelse fra UDI - Økt kvalitet og bedre gjennomføring av introduksjonsprogrammet og opplæring i norsk og sammfunnskunnskap

Prop. 94 L. ( ) Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak)

Lovens virkeområde Utlendingers rett

Utgitt av Justisdepartementet 12. februar 2010

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

Innst. 181 L. ( ) Innstilling til Stortinget fra kommunal- og forvaltningskomiteen. 1. Sammendrag. Prop. 50 L ( )

Tema. Lovens virkeområde Lovlig opphold Fast bopel Gjennomgang av forskriftsbestemmelsene

FAMILIEINNVANDRI STATSBORGERSKAP. En brosjyre i utlendingsrett

Vår referanse:

SAMLIVSBRUDD OG FAMILIEINNVANDRING. En brosjyre i utlendingsrett

Anonymisert uttalelse

HØRINGSNOTAT Forslag til forskrift om endringer i petroleumsforskriften

FORSLAG TIL FORSKRIFT OM FJERNMØTER OG FJERNAVHØR I STRAFFESAKER

Høringsnotat. Forslag til endring av forskrift om elektroforetak og kvalifikasjonskrav for arbeid knyttet til elektriske anlegg og elektrisk utstyr

7 b Varsel til fornærmede eller dennes etterlatte

Ot.prp. nr. 107 ( )

Nr. Vår ref Dato G-03/ /

Rutinebeskrivelse. Behandling og avgjørelse av saker om beskyttelse der klageren oppholder seg på ukjent sted eller i utlandet

DOMSTOL ADMINISTRASJONEN

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2009/1735), straffesak, anke over dom, (advokat Erik Keiserud) S T E M M E G I V N I N G :

HØRING - FORSLAG TIL NY MIDLERTIDIG FORSKRIFT TIL UTLENDINGSLOVEN 8 ANDRE LEDD - NÆRMERE OM VILKÅRET "SÆRLIG TILKNYTNING TIL RIKET"

Innst. O. nr. 75 ( )

IM V4. Saksnummer: 11/ Dato: 2. februar 2012

Standard for god saksbehandling Vedtak om utvisning

HØRINGSUTTALELSE ENDRINGER I UTLENDINGSLOVEN OG UTLENDINGSFORSKRIFTEN HEVET BOTIDSKRAV FOR PERMANENT OPPHOLDSTILLATELSE MV

IM V2 Standard for god saksbehandling Vedtak om utvisning 1. Registrering i DUF Personopplysninger Vedtak Korrespondanse 2.

Utenriksdepartementet har følgende kommentarer til brev av fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet om ovennevnte sak.

Skattedirektoratet Oslo

Endringsforslaget: 1. Bakgrunn

Om endringer i introduksjonsloven

Rutinebeskrivelse. Identitetsvurderinger - saksbehandlingsrutiner

Saksframlegg. Ark.: 033 Lnr.: 1896/16 Arkivsaksnr.: 16/418-1 VALG AV SKJØNNSMEDLEMMER FOR PERIODEN

MØTEINNKALLING Valgnemnda

Høringsnotat. Forslag til nye bestemmelser i tollforskriften om bruk av overtredelsesgebyr som sanksjon ved ulovlig inn- og utførsel av valuta

Ot.prp. nr. 76 ( )

Intern retningslinje. Avgjørelsesformer i UNE

IM V4. Standard for god saksbehandling Innvilgelse familieinnvandring foreldre med barn under 18 år i Norge utl 43, 44 og 45.

Forskrift om rett til helse- og omsorgstjenester til personer uten fast opphold i riket

Minoritetsspråklige ungdom og voksne mellom år i videregående opplæring

Ot.prp. nr. 105 ( ) Om lov om endringer i utlendingslovgivningen (beslag, meldeplikt og bestemt oppholdssted)

Lov om endringer i utlendingsloven mv. (behandling av sikkerhetssaker)

Circular, published Rundskriv G- 75/99 1

IM V8. Saksnummer: 16/ Dato: 20. august 2018

Høringsnotat om skattlegging av kollektive livrenter mv.

FORSKRIFT OM ENDRING I FORSKRIFT OM STRAFFEGJENNOMFØRING (BØTETJENESTE)

Saksgang i saker om soningsoverføring av domfelte til fortsatt straffegjennomføring i utlandet (utenom Norden)

Nr. Vår ref Dato GI-01/ /8150-UMV

DET KONGELIGE ARBEIDS- OG INKLUDERINGSDEPARTEMENT

IM V5. Saksnummer: 11/ Dato: 2. februar 2012

Deres referanse Vår referanse Dato 2010/

Arbeidsdepartementet juli 2013 Høringsnotat

Transkript:

KOMMUNAL- Horingshutanseve DET KONGELIGE OG REGIONALDEPARTEMEN y / z 1 oas 9 Y K/a n 04/34M ISmaO Høring - forslag til forskrift til ny lov om statsborgerskap, samt forslag til ny 44a og endring av 45 forsto ledd i utlendingsforskriften. Kommunal og regionaldepartementet sender med dette på høring forslag bl forstemt ffi lov 10. juni 200:5 nr. 51 mm norsk statsborgerskap. Se løvteksten: htto://uwwlovdam.no/all/nf20050610.051html Statsborgerloven ble vedtatt av Stortinget 8. juni 2005 etter forslag i OLprp, nr. 41 (2004 2005) Om lov out norsk statsborgerskap (statsborgerloven). Ny lov om statsborgerskap skal erstatte lov om norsk riksborgarrett av 08.12.1950 nr. 3 som er en rammelov. Ved utformingen av forslaget til nystatsborgerlovvar det en målsetting at loven i størst mulig grad skulle stå på egne ben, slik at et minimenn av forskrirsbestemmelser ble nødvendige. Vedlagte utkast dl forslmft utfyller loven. Det betyr at lov og forskrift hver for seg gir utilstrekkelig informasjon. Lov og forskrift må derfor leses i sammenheng for å få fullstendig bilde av rettstilstanden på statsborgeileltet. Bestemmelsene om gjennnmført godkjent norskoppløg og tilstrekkelige kunnskaper i norsk eller samisk er en gjengivelse av bestemmelsene i forskrifter til uitroduksjonsloven, se forskrift 20. april 2005 nr. 341 om opplæring i norsk og samfimnskunnskap for nyankomne innvandrere og forskrift 20. april 2005 nr. 342 om et nasjonalt personregister for introduksjonsordning og opplæring i norsk og sam(uvvskwvs&ap for voksne innvandrere (Nasjonalt introduksjons`egister). 22zsoso, _,del v.i" oiedml : N 70 w

Bestemmelsene om karenstid, jf. høringsbrevets punkt 5, bygger på en fonnscu ing om at det er mulig å få kunnskap om hvilke reaksjoner for strat(bare forhold søkeren er ilagt. Departementet legger W grunn at opplysningene måfremkomme av ordinær politiattest Departementet har kommet dl at det er nødvendig med en hjemmel i statsborgerloven for behandling av opplysninger om søkerens vandel som fremkommer i en politiattest og vil komme tbake til et forslag om dette i en tilleggsproposisjon til Otprp, m. 41. Adgangen il å tilbakekalle norsk statsborgerskap dersom ny borger ikke følger opp plikten om å løse seg fra annet statsborgerskap nødvendiggjør ny bestemmelse i utlendingsforskriften om rett til bosettingstillatelse ved tilbakekall se forslag W ny Un og W endringer i 45 første ledd i utlendingsforskriften. Nedenfor følger en redegjørelse for de foreslåtte bestemmelsene. Deretter omtales økonomiske og administrative konsekvensen Nedenfor følger også forslag W forskrift til statsborgerloven og forslag ål nødvendige endringer i utlendingsforskriften. Vedlagt oversikt over høringsinstansen. Eventuell uttalelse til forslagene bes sendt Kommunab og regionaldepartementet Integrerings- og mangfoldsavdedngen, Postboks 8112, 0092 Oslo, innen 15 oktober 2005. Det bes um at uttalelsene også oversendes elektronisk fil: iima.ofte da lt_dep.no Adressatene bes vurdere om høringsbrevet bør forelegges underliggende instanser. Høringsbrevet er tilgjengelig på ODIN (rvvwwdin dem o/krd) I KRAVEL' TIL IDENITFIKASTON, JF. LOVENS 7 FØRSTE LEDD BOKSTAV A 1.1 Innredning Elter ny lov om statsborgerskap må søkeren lia dokumentert eller på annen måte klarlagt sin identitet før statsborgerskap kan innvilges, jf. 7 første ledd bokstav a. Kravet W søkerens identitet er omtalt i Ot.prp, nr. 41 (20042005) punkt 8.8. Usikkerhet knyttet dl søkerens identitet kan skyldes at søkeren ikke har idendtetsdokumenter, elter at ektheten av fremlagte dokumenter betviles. Enkelte søkere kommer fra land som ikke har fungerende atatsadniltdstrasjon, slik at det i praksis er umulig åfremskaffe troverdig dokumentasjon. Andre kan av sikkerhetsårsaker ikke kontakte sin hjemlands myndigheter for å skatte doku nentasjon på identitet. Usikkerhet knyttet W søkerens identitet kan ha vært W storfe helt siden søkeren kom W Norge, eller det kan ha frem kommet oppysninger

etter at søkeren ble innvilget tillatelse etter utlendingsloven sont gjør at det reises spørsmål om tidligere opplyst identitet er riktig. I gjeldende retningslinjer er det nedfelt et re av om at søkeren "som utgangspunkt maa dokumentere sur identitet", jf. 7usdsdeparteutentets rundskriv C-28/99 avsnitt Vil punkt 1.2. Forslaget til forskriftsbestemmelse er i hovedsak i overensstemmelse med gjeldende rett. 1.2 Hvilke dokumentasjonskrav bor stilles til sokerens identitet? Som hovedregel bør søkerens identitet, det vil blant annet si navn, fødselsdato, fødselssted og nasjonalitet være dokumentert med originalt identitetsdokument med bilde av søker, feles. pass fra hjemlandet, for norsk statsborgerskap kan inn lges. Dersom det er forhold som gir grunnlag for å trekke opplyst identitet i tvil, bør ikke fremlagt dokumentasjon være tilstrekkelig bekreftelse på identitet. I slike tilfeller ma det foretas en konkret helhetsvurdering av søkerens identitet, tilsvarende den sein ula foretas for søkere som ikke har fremlagt identitetsdokumenter, se nærmere nedenfor. Nedenfor omtales to tvpetilteller knyttet til manglende i 1entintsdokumenler som kan tilsi unntak fra hovedregelen om doknneu'asjonskrav. a) Søkeren kam av sikkerhetshensyn ikke ta kontakt med hjemlandets myndigheter for å få utstedt identitetsdokumenter. Dette vil særlig gjelde søkere som er innvilget asyl, eller har fått oppholds- eller arbeidstillatelse av lyklningelignende grunner, og forholdene i hjemlandet foresatt tilsier at søkeren har behov for beskyttelse. b) Det er faktisk umulig å fremlegge dokumentasjon påidentitet.årsaken kan være at tidligere registre er ødelagt av krig. brann eller lignende, eller al søkerens hjemland ikke har fingerende sentraladministrasjon. 1 begge typetilfeler må det vurderes konkret hva som skal kreves for at søkerens identitet kan anses klarlagt Dersom søkeren ikke har identitetsdokumenter med bilde, ]can søkeren ved andre dokumenter bidra fil å bekrefte fremlagte opplysninger om identitet. Dette kan feks, være fødsels, dåps, vigsels eller ugitteaaest, skilsmissebelling,førerkort (uten bilde), vemepliktshok, skoleattest, lørmsslipper mv. Søkerens generelle troverdighet, sammenhengen ide fremlagte opplysninger, sa mt sammenhengen med opplysninger i fanuiemedlemmers utlendingssaker vil likevel i flere tilfeller være det eneste man har å bygge på. Etter departementets syn må det være mulig å få norsk statsborgerskap også for personer som ikke kan dokumentere su identitet Dette er også praksis i dag for personer fra feks. Somalia. Nar det gjelder tilfeller nevnt tinder bokstav a ovenfor, søkere som av sikkerhetshensyn ikke kan ta kontakt 'ned hjemlandets myndigheter. kan forholdene i hjemlandet ha endret seg etter søkerens ankomst dl Norge. Det bør derfor vurderes hvorvidt Sitle3

forholdene som tilsa beskyttelse da tillatelse etter utlendingsloven ble innvilget fortsatt gjor seg gjeldende. Er forholdene endret og søkeren utro fare for sin sikkerhet kan ta kontakt med hjemlandets myndigheter, mener departementet at det ikke er grunn til å gjere unntak fra kravet til dokumentasjon. 1.3 Spesielle tvilsøeller Tvilsliltellene kan blant annet deles tan i følgende grupper. a) Søkeren har av eget Wtak gitt norske myndigheter nye opplysninger om sta identitet. b) Norske myndigheter oppdager at søkeren lur flemstatt med flere identiteter, f.eks, ved søknader om asyl i flere land. Som hovedregel vil søkerens troverdighet bli svekket ved motstridende opplysninger om identitet Søkerens begrunnelse for identitetsendringen, og for at opplysningene ikke e gib tidligere, kan likevel tilsi at søkerens troverdighet ikke er særlig svekket. Dersom det i søkerens tidligere utlendingssak har vært tvil knyttet til identiteten, og utlendingsmyndighetene eksplisitt har tatt stilling ved å legge en identitet fil grann og knyttet begrunnelse t] dette, og avvikende opplysninger ikke er fremkommet i ettertid. bor dette være et vesentlig moment ved vurderingen av spørsmålet om søkerens identitet ved behandling av saknad en om statsborgerskap. I alle tilfeller n det etter departementets syn kreves at tvilen er så godt som fjernet for at søkerens identitet skal es å være klarlagt Hvorvidt oppstått ti il etter hvert kan anses fjernet dersom en søker i ar erler år fastholder samsne opplysninger me være opp m forvaltningens konkrete endering i det enkelte tilfellet å avgjøre Departementets forslag er inntatt i forskriftsutkastet 1. 2 KRAVET TIL BOS&TTINGSHENSIBT, SF. LOVENS 7 FØRSTE LEDD BOKSTAV C Ett av vilkårene for statsborgerskap etter søknad i ny lev om statsborgerskap er at søkeren på vedtakstidspunktet er og vil forbli bosatt i Norge, jf. lovens 7 første ledd bokstav a Bestemmelsen inneholder altså et krav om forsatt bosettingshensikt i Norge. Ett er gjeldende rett kan søkere som skal ta opphold i utlandet som følge av arbeid for norsk humanitær organisasjon, se-0tprp. nr.41 (20042005) punkt 8.5.1, likevel innvilges statsborgerskap Begrunnelsen er at et slikt utenlandsopphold i de fleste tilfeller ikke innebærer en bopelsendring. Etter departementets syn ber man etter ny lov i større grad åpne opp for at søkere gis norsk statsborgerskap, selv om de på vedmkstidspunktet har konkrete planer om midlertidig opphold i utlandet Studieopphold og midlertidige arbeidsforhold bør ikke

innebære at søknad om statsborgerskap avslås. Noe av begrunnelsen i proposisjonen for å senke alderskravet for norsk statsborgerskap etter søknad fra 18 til 12 år, er å muliggjøre skolegang i utlandet for ungdom, uren at returmuligheten til Norge faller bort, se proposisjonen punkt 8.4.7. Ved opphold utenfor Norge av lengre varighet enn til sumpen to år, risikerer en utlending at bosettingstillatelse n faller bort, jf, utendingsforskriften 49. Bortfall av bosettiugadllatelse kan i visse tilfeller avverges ved søknad om å beholde tillatelsen når utenlandsoppholdet skyldes arbeid utdanning eller oppfostring, når det er klatt at vedkommende etter oppholdet igjen skal bosette seg i riker, jf utlendingsforskriften 49. Avgjørelsen er skjønnsmessig, og ved avgjørelsen av hvor lang dd vedkommende skal tillates å oppholde seg utenfor riket uten at bosettingstillatelsen faller bort, legges vekt pa forutgående botid og formålet med oppholder utenfor riket. Etser departementets sti gir ikke demte bestemmelsen i utlendingsforskriften 49 tilstrekkelig garanti for utlendinger som fyller vilkårene for statsborgerskap i Norge, ng som ønsker å ta midlertidig opphold utenfor riket. Midlertidige arbeidsforhold i utlandetvil etter departementets forslag til femkrit: ikke begrenses Ø arbeid for norsk humanitær organisasjon. Departementet har vindert om det bor stilles krav om at den som =vitnes statsborgerskap, til tross for opplysninger om planlagt midlertidig opphold i ullandet. beholder bopel i Norge under utenlandsoppholdet. Departementet har imidlertid kommet dl at et slikt krav kan virke urettferdig i forhold Ø dem som ikke eier egen bolig. For studenter vil et slikt krav være urimelig. Departementets forslag er inntatt i forskriftsutkastet 2. 3 BEREGNING AV OPPHOLDSTID, JF. LOVENS @ 7 FØRSTE LEDD BOKSTAV E 3.1 Innledning Ett av vilkårene for innvilgelse av norsk statsborgerskap etter søknad i ny lov om statsborgerskap er tilstrekkelig oppholdstid i riket Hovedregelen om oppholdstid er uttrykt i lovens 7 farse ledd bokstav e, som krever at søkeren: "har el sammensyv åra opphold i riket i lepet av de sisten årene, med oppholde-eller arbeldsdlatelser av minst ettanavarighet, opphold i en eller fere soknadspeflnder medregneti syvårsperioden, jf fjerde ledd,' Oppholdskravet, eller botidskravet som det ofte kalles, er omtalt i Ot. prp. nr. 41 (2004-2(X ) punkt d9. Sure i

Lovens ordlyd dekker ikke alle problemstillinger knyttet til beregning av oppholdstid. Det er derfor nødvendig med nærmere utfylling av loven i forskrift, hvilket synliggjøres av forskriftshjemmelen i 7 fjerdeledd. Soar det fremgår av lovens ordlyd er det opphold i riket med oppholds- eller arbeidstillatelse som skal regnes som oppholdstid. Oppholdstid utenfor riket skal ikke regnes med. Det blir likevel upraktisk om ethvert utenlandsopphold skal trekkes fra ved beregning av oppholdstid praktiske granner tilsier at nærmere bestemmelser om utenlandsopphold fastsettes i forskrift Det fremkommer av lovens 7 første ledd bokstav e at også opphold i riket i søknadsperioder skal rnedregnes som oppholdstid. Det er nødvendig å presisere i forskrift hvordan dette skal forstås. Det er også nødvendig med bestemmelser om beregning av oppholdstid for nordiske borgere, som er unntatt fra utlendingslovens bestemmelser om opphold, eller arbeidstillatelse, jf utlendingsloven B tredje ledd. Forakriftsbestenundsene om beregning av oppholdsdd bør også gjelde ved søknad etter de øvrige bestemmelsene i lovens kapittel 3. 3.2 Beregning av oppholdstid Etter gjeldende rett regnes oppholdstid en i utgangspunktet fra ankomst d Norge, dvs. fra det tidspunkter søkeren kan dokumentere sitt opphold. Dette er likevel avhengig av at søkeren hadde lovlig opphold da søknad ble fremmet I motsatt fall regnes oppholdstiden forst fra tillatelse ble innvilget. Dersom søkeren har fått innvilget tillatelse ener først å ha fått vedtak som rørbar at vedkommende måtte forlate lande4 regnes tiden ha veduker om å forlate landet til tlatelse ble hmvilget, ikke med i bonden, vred mindre klage eller omgjøringsbegjæring hadde oppsettende vinuting. Dersom klage eller omgjoringsbepaaing ikke ble gitt oppsettende virknhrg legges oppholdstiden frem ul søknad ble avslått av klageinstansen sammen mest oppholdsilden fra det tidspunktet en klage eller omgjerøgsbegjæring ble tatt fil folge. Opphold mellom utløpet av en tillatelse til ny tillatelse ble umvilget regnes også med i oppholdstiden. Dette. følger av justisdepartementets rundskriv G28/99 avsnitt VII punkt 3.2. Også etter ny lov er ankomstdatoen utgangspunktet for beregning av oppholdstid, dersom søkeren ble innvilget tillatelse for ankomst dl Norge. Ankomsblatoen bor som tidligere sannaynliggjores ved registrering i folkeregisteret eller registrering hos politiet Nordiske borgere får ingen tillatelse etter utlendingsloven som skal registreres hes politiet. For disse l registrering i folkeregisteret være den enkleste måten å savnsynpggjøre ankomst dl Norge på. Eller departementets syn bør imidlertid ankomstdatoen kunne sannsynliggjøres også på annen mate. Det følger videre av ny lov at dersom søkeren fremmer søknad om oppholds- eller orheidstilatelse attaraukomsttil Norge, regnes oppholdstiden fr a søknadstid snorket. I praksis forekommer det imidlertid at søkeren får avslag på søknad om for eksempel Sitlt6

asyl, og deretter fremmer ny søknad på annet grunnlag fra riket, for eksempel som spesialist eller tillatelse fil moral egenforening, og denne søknaden blir innvilget Etter departementets syn er det ikke rimelig at søkeren i slike tilfeller får medregnet oppholdstiden mens søknaden som ble avslått med endelig virkning var til behandling. Departementet foreslår at det presiseres i forskrift at det kon er oppholdstid mens søknad som resulterer i innvilget tillatelse er til behandling som skal regnes som oppholdsrad. Departementet foreslår at oppholdstiden regnes fra søknadstidspunktet også i de tilfellene søknaden avslås, dersom avslaget senere omgjøres, ravsett om avslaget hadde oppsettende virkning eller ikke. Etter departementets syn vil en slik ordning forenkle saksbehandlingen. I motsetning til gjeldende rett foreslår departementet at oppholdet mellom utløpet av en tillatelse og frem til ny tillatelse fremmes ikke medregnes i oppholdstiden. 3.3 Etenkmdsopphold Dersom ethvert opphold utenfor riket skal komme ral fradrag i oppholdstiden, blir saksbehandlingen komplisert Mange har årlige ferie-eller arbeidsopphold utenlands Av praktiske årsaker bør kuttere opphold i utlandet anses som opphold i riket. ]Departementet foreslår at en søker kan oppholde seg i utlaudet i til sammen to måneder pr. kalenderår uten at fraværet fra riket Mr betydning for søkerens oppholdstid. Dersom søkeren oppholder seg mer enn to måneder utenlands i løpet av et kalenderår, fireslås det at utenlandsoppholdet i sin helhet kommer ral fradrag i søkeren oppholdsrad. Delte er i overensstemmelse med gjeldende rett som likevel ikke presiserer hvorvidt utenlandsoppholdet på to måneder er pr. kalenderår eller pr. 12 måneder, sa lustlsdepartementels rundskriv G28/99 avsnitt ylt utøk[ 3,4.3. Departementets forslag er uttømt i forskriftsutkastet 3. 4. KVET OM GJENNOMFØRT' NORSKOPPIÆRING, JF. LAWNS 8 4.1 Innledning 1 ny lov om statsborgerskap er det inntatt et språkkrav som vilkår for statsborgerskap etter søknad. Det fremgår av 7 farste ledd bokstav fat søkeren må felle kravet om norskopplæring fastsatt i 8, som lyder: "For søknader som fremmes etter 1. september 2008 er det et krav at søkere mellom 18 og 55 år har gennonfart 301) timer godkjent norskopplæring eller km dokumentere tilstrekkelige kunnskaper i norsk eller samisk. Kongen kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om kravet m gjennomfettnorskopplærmg, herunder om unntak, og om knivet om tilsneldoeige kunnskaper i norsk ellersamisk." Språkhavet er omtalt i OLprp. tv. 41 (2002005) punkt 8.82, Kravets utforming liar sammenheng med reglene om trott og plikt til oppleting i norsk og samfunnskunnskap adel

etter lov4, juli 2003 nr. 80 om introduksjonsordning og norskopplær ug for nyankomne innvandrere (introduksjonsloven) kapittel 4som treri kraft 1. september 2005. Se også Otpry. nr. 50 (2003-2004),1 O1-prp, M. 41 punkt 8.8.2 legges det til grunn at omfanget og nivået på sprøavet i statsborgerloven skal være det samme som plikten dl norskopplæring etter introduksjonsloven. Språkkrxveti lovens 8 gjelder alle søkere mellom 18 og 55 år. Mange vil fylte kravet om Øennomført norskopplæring lenge før de fyker kravet om syv års botid som vilkår for statsborgerskap. Dette kan være fordi de har vært omfattet av introduksjonslovens regler om rett og plikt til norskopplæring, jf. introduksjonsloven 17, eller fordi de har møtt språkkravet som vilkår for boseltivgstilixtelse etter utlendingslover 12 første ledd. Språkkravet som vilkår for bosetøyrsti latelse i utlendingsloven 12 er utformet som et krav om "gjennomført pliktig norskopplæring i henhold tll introduksjonsloven." Endringen av utlendingsløven 12 ble vedtatt av Stortinget samtidig med vedtakelsen av endringer i introduksjonsloven, og trer også i kraft fra 1. september 2005. Samtidig med vedtakelsen av introduksjonsloven ble det inntatt et språkkrav i gjeldende statsborgerlov. Dette språkkravet gjelder kim søknader som avgjares etter 1. september 2008. Enkelte har imidlertid aldri mørt noe språkkrav før det søkes statsborgerskap. Dette er utlendinger som ikke er omfattet av introduksjonslovens personarets eller utlendinger som kart få statsborgerskap uten at det stilles krav om bosettingstillatelse. Etter departementetsyn er det særlig av hensyn til disse. gruppene ønskelig ai reglene om språkhav og unntak fremgår av forskrift W statsborgerloven, i stedet for et forskriften kun inneholder en henvisning til reglene i introduksjonslov ogforskriften. Forskriftsbestemmelsene om språkkravets utforvang er i hovedsak basen på introduksjonsloven med frrsktifter, som er vedtatt elter alminnelig huting. Høringsinstansene bes derfor særlig uttale seg om unntakene fra språkkravet som foreslås iforskriften 4 herdeledd bakstavb, se krenkt 43 ned enfor. 4.2 Redegjørelse for språkkravet Vilkåret om deltakelse i norskopplæring ilovens 7 førsteledd bokstav f, jf. 8, tilsvarer plikten til deltakelse i opplæring i norsk og samfunnskunnskap etter introduksjonsloven 17. De som ikke er omfattet av introduksjonslovens regler om rett ma selv singe for a delta i 300 tuner godkjent norskopplæring. eller skaffe seg tilstrekkelige kunnskaper i norsk eller samisk på egenhånd. Det er tilstrekkelig at søkeren kan dokumentere å lia vært tilstede i tilstrekkelig antall timer. I motsetning fil introduksjunsl over oppstiller ikke statborgeiloven noe selvstendig krav om gjennomført opplæring i stormen skinturskape Språkkravet ilovens 8 kan også oppfylles ved at søkeren dokumenterer tilstrekkelige kunnskaper i norsk eller samisk Forskriften lister opp i hvilke tilfeller søkeren anses å ha tilstrekkelige kurerskaper. Språknivåene i 4 tredje ledd bokstavene a til d er ikke mmenfallend e. Det er tilstrekkelig at søkeren fyller ett av alternativene. Kunnskapskravet i lovens 8 tilsvarer kritelene for å bli fritatt fra plikt til opplæring i Side %

norsk og samfunnskunnskap etter introduksjonsloven 17 på grunnlag av tilstrekkelige kunnskaper i norsk eller samisk. Søkere som omtales av introduksjonslovens bestemmelser om rett og plikt til opplæring i norsk og samfunnskunnskap, skal ved gjennomført eller avbrutt opplæring motta et deltakerbevis, jf. introduksjonsloven 19 fjerde ledd. Gjennomført opplæring i henhold til introduksjonsloven skal registreres i Nasjonalt introduksjonsregister, jf forskrift 20. april 2005 nr. 342 om et nasjonalt personregister for introduksjonsordning og opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere (Nasjonalt introduksjonsregister). Opplysningen registreres også i DUF og er derved kjent for utlendingsmyndighetene ved behandling av søknad om statsborgerskap. Det påligger likevel søkeren et selvstendig ansvar for å dokumentere gjennomført opplæring. Søkere som ikke omfattes av introduksjonslovens bestemmelser om rett og plikt Ø opplæring i norsk og samfunnskunnskap må dokumentere gjennomført opplæring ved skriftlig bekreftelse fra lærestedet eller legge frem dokumentasjon pa ffistrekkhg kunnskaper i norsk eller samisk, jf overfor. 4.3 Unntak fm kravet om gjemomført norskopplæring, jf. lovens 8 Forskriften 4 verde ledd bokstav a regulerer tuntak fra villåret om gjennomfert n orskopplæring for dem som tidligere lar fått fritak fra plikten til opplæring i norsk og samfunnskunnskap etter introduksjonsloven. Unntaket er varig og må derfor legges til grunn ogsa ved søknad om statsborgerskap. 4 fjerdeledd bokstav b gjør unntak for søkere som av særlige helsemessige etler andre mnøeiende årsaker varig er ute avstand til å delta i og gjennomføre norskopplæring i 300 tinier. Derte alternativet omfatter også søkere som tidligere er gitt unntak fra vilkåret om deltakelse i opplæring i norsk og samfunnsfag for a få boseto%stilatelse etter utlendingsforskriften 45 første ledd bokstav b, jf, utlendingsloven 12. Unntak fra språkkravet etter utlendingsforskriften 45 første ledd er ikke varig. Det må foretas en konkret vwderjng av hvorvidt forholdet som ga gmmnlag for kikk ved søknad om bosettingstillatelse fortsatt foreligger. 4 fjerde ledd bokstav b regulerer også unntak for personer som ikke tidligere har vært stilt overfor et språkkrav. Forslaget tilsvarer unntaksgrannene og vwderingsktiteriene etter introduksjonsloven 17 ferde ledd. l praksis vil unntaket omfatte personer som nr flink jorrshentmet, alvorlig eller kronisk syke, og hvor det ut ha en helhetsvurdering vil være urimelig at vedkommende ikke innvilges statsborgerskap. Dersom søkeren ikke oppfyller språkkravet i lovens 8 og ikke omfattes av ovennevnte unnta, oå søknaden om statsborgerskap som hovedregel avslås. Side9

4.4 Ord og uttrykk Utfyllende bestemmelser om rett og platt til deltakelse i opplæring i norsk og samfunnskunnskap etter introduksjonsloven er fastsatt i forskrift til introduksjonsloven, jf forskrift 20. april 2005 m. 341 om opplæring i norsk og samfunnskunnskap for nyankomne innvandrere. For samunenhengens skyld defineres her noen sentrale ord og uttrykksrom også foreslås benyttet i forskrift til statsborgerloven: Godkjent norskopplæring - opplæring gitt av en konmmne, eller av en godkjent privat tilbyder i henhold tl læ plan i norsk og samfunnskunnskap Godkjent tilbyder - private tilbyder godkjent av kommunen eller etter en sentral godkjenningsordning Individuelt tilrettelagt opplæring- opplæring tilpasset vedkommendes livssituasjon og kompetanse. Tdstrekkelge kunnskaper språklig kompetanse som tilsvarer eller overstiger det som forutsettes oppnådd gjennom deltakelse i 300 tiner språkopplæring. læringsspor-det nivået for språkinnlæring en søker er plassert i utfra en skjønnsmessig vurdering av bakgrunn og kompetanse. Aktnepe læringsspor fremgår av I æreplauen. læreplan i norsk Og samfunnskunnskap -fastsettes i forskrift fra Utdannings- og forskningsdepartementet i løpet av høsten 2005. Studfepoe n*-måleenhet som angir normen studietid. Ett Popt studieår er 60 studiepoeng. Et semester gir 30 studiepoeng. Departementets forslag er inntatt i forskriftsutkastet 4. 5. BETYDNINGEN AV STRAFFBARE FORHOLD, JF. LOVENS 9 5.1 Innledning Gravet til vandel er omhandlet i Ot.prp. nr. 41 (20042005) punkt 8.9. Det f angår av ny lov om statsborgerskap 7 første ledd bokstav g at søker ikke må være Hagt straff eller straderettsbg særreaksjon. Dersom søker er [lagt reaksjon for strafpoart forhold, må vedkommende ha utholdt karenstid, jf 9, fm vedkommende kan få norsk statsborgerskap. Lovens 9 lyder: "Den som er ilagt straff eller Øen strafferettslig reaksjon har ikke rett dl norsk statsborgerskap fm det er gau en viss dd (karenstid) fastsatt i forskrift gift av kongen. Karenstidens lengde skal avhente av den ilagte reaksjonen. Ved idømt fdhctsstraff elter strafferettslig særreaksjon regnes karenstiden fa snaffens eller reaksjonens opphav. Ved bedngetfengsels'straf regnes karenstiden fra prøvetidens utleg. For uvrig regnes karenstiden fa tidspunktetbr den s afbare lundøenf søc10

Kareustid er en form for sperretid som innebærer at alvorlige straffbare forhold som søkeren er ilagt reaksjon for får konsekvens for søknaden om statsborgerskap. Karenstidens lengde skal avhenge av den ilagte reaksjonen. Som detfremgår av lovens 9 annet ledd er utgangspunktet for karenstiden ved idømt frihetsstraff eller strafferettslig særreaksjon straffeos eller reaksjonensopphør. Strafferettstigsærreakjne omdatter reaksjoner som degges for straffbart forhold. men som ikke anses som straff, der under tvungen omsorg, jf. straffeloven 39a og rvungen psykisk helsevern. jf. straffeloven 39b. Ved betinget fengselsstraff regnes karenstiden å a prøvetidensuttap. I øvrige nifeller regnes karenstiden fra tidspunktet for den straffbarehandlingen. Etter gjeldende ren ilegges tdteggatid når søkeren er ilagt reaksjoner for straffbare forhold. Tilleggstid kommer alltid i allegg til den bodden som kreves for å få statsborgerskap. Karenstid kan derimot starte å løpe før botidskravet er oppfylt. Hvorvidt karenstiden er utløpt eller ikke når vilkårene for norsk statsborgerskap for øvrig er oppfylt, avhenger av når et straffbart forhold ble begått, hva slags type reaksjon søkeren er møtt med (fengselsstraff bøter, s:untwnssø tvungen omsorg, tvungent psykisk helsevern, forvaring), og nivået på ilagt reaksjonei forskrift skal det fastsettes hvor lang karenstid som skal ilegges ved forskjellige reaksjonsformer og -nivåer, ved dom bestående av forskjellige reaksjoner, og ved gjentatte straffereaksjoner. Det er ønskelig både av hensyn til søkerne og forvaltningen al et utfyllende normeringssystem fremgår av forskrift Det er ikke alle reaksjoner for straffbare handlinger som fremgår av en ordinær politiattest Forskrihsbeetemnxlsene om karenstid må utformes på bakgrunn av hvilke straffereaksjoner det er mulig a hk kunnskap om. Ved vurdering av hvilken karenstid som forskjellige dagte reaksjoner bor utløse. er det naturlig å se hen W hvilken tilleggstid som blir ilagt ved tilsvarende reaksjoner etter gjeldende rett. Karensedene ved forskjellige reaksjoner i Danmark og Sverige, som har konkrete normeringssystemer, har også tjent som sammenligningsgrunnlag, 52 Karenstid ved ubetinget fengselsstraff Eiter gjeldende rett ilegges tilleggstid ved ubetinget fengsel ener følgende skala: Dom inntil 3 nmdr fo in3w6mndr fr m6mndr Wl år funi ltil 2år fom2dl3ar fom3w4år osv Tilleggstid 2 år 3år 4'år 5år 6år 7år sten

I Danmark ilegges svært lang karenstid ved uberingetfengselsstraff. Inntil 60 dagers ubetinget fengsel gir for eksempel en karenstid på 8 år, regnet fra avsluttet soning. Den som er ilagt ubetinget fengsel på 2 år eller mer, kan ikke få dansk statsborgerskap. Ved ubetinget fengsel 11 måned i Sverme ilegges en kamnstid på 4 år, regnet fra tidspunktet for den St snusne handtingen. Ved ubetinget fengsel i 2 år er karenstiden 8 år. Ved såpas streng straff regnes karenstiden fra avsluttet soning. Alvorligere straffbare forhold begått i Norge av en utlending vil som regel lede t0 utvisning. Vilkårene for utvisning fremgår av utlendingsloven 29, 30 og 58. En ullending som er født i Norge og som senere uavbrutt har hatt fast bopel her, kas ikke utvises, jf. utlendingsloven 30. Det forekommer også at utvisning ikke blø besluttet, selv om vilkårene for utvisning er oppfylt, fordi utvisning anses som et uforholdsmessig tiltak overfor utlendingen. Det følger av utlendingsloven 30 at dersom utlendingsmyndighetene oversitter fristen for å treffe utvisningsvedtak faller utvisningsadgangen bort, og utlendingen har rett dl å forbli i landet. Etter departementets oppfatning bør karensodene fastsettes slik at det straffbare forholdet får en konsekvens for spørsmålet om statsborgerskap også for utlendinger som ikke utvises. Ved ubetinget fengselsstraff foreslår departementet derfor at det fastsettes en relativt lang karenstid. Forslaget vil likevel kunne innebære at en søker som er ilagt kortere ubetinget straff tidlig i sitt opphold i Norge, uten å bli utvist, vil kunne få statsborgerskap når de øvrige vilkårene for statsborgerskap er oppfylt Dersom vedkommende er ilagt strengere straff, eller straff senere i løpet av sitt opphold i Norge. vil foreslått karenstid innebære at søkeren må ha N dels vesentlig lengre oppholdstid i Norge før statsborgerskap kan innvilges. Departementets forslag er inntatt i forskrif søtkastet 5 nr. 1. 5.3 Karenstid ved betinget fengsel Etter gjeldende rett ilegges et ti legg til botiden på ett år dersom søkeren er ilagt straff i forna av betinget fengsel. Tillegget på ett år ilegges uansselt lengden på den betingede straffen. Ved betinget feugselsstrad gis i Danmark en karenstid pa fire år fra dommens avsigelse, dog aldri for prøvetidens udep. I Sverige degges en karenstid på ett år fra prpveddens utlop, det vil si tre år fra rettskraftig dom Departementet foreslår at karensdden ved betingede dommer graderes, slik at lengre betingede dommer gir lengre karenstid enn kortere dommer. Det foreslås likevel ikke lengre karenstid enn fire år ved betinget fengsel. som er den karenstid som foreslås for bedaget fengsel ite år. I praksis ilegges sjelden betinget fengsel i mer ems to år. Departementets forslag er inntatt i forskriftutk ytet 5 m. 2. Side 12

5.4 Karenstid ved forelegg eller dom pa bot Etter gjeldende rett ilegges følgende tilleggstid ved forelegg/eller dom på bot: Forelegg/bot hvortil kr 3000 1u 3 000-5000 kr 5 000 og over Gjentatte forlegg/bøter Tdleggsdd 6 mndr 1år 1-2år maksimum 2 år 1 Ønsk rett sess det bort fra bøter lavere enn kr 3 000. Ved broer på kr 3000 og høyere, ilegges en karenstid på 3 år, regnet fra handlingstidspunktet Ved bøter ilagt for overtredelse av narkotikalovgivningen er karenseden 4 år. I Sverige varierer karenstiden fra 1 til 3 år avhengig av botens stornese. Karenseden regnes fra handlingstidspunktet. Forenklede forelegg fremgår ikke av politiattester. Forenklet forelegg kan ilegges av polititjenestemamken på stedet Dette er et tilbud om åfå saken avgjort der og da. Dersom et forenklet forelegg ikke vedtas, vil forholdet måtte anmeldes. Det at det i praksis ikke kan ilegges karenstid ved forenklede forelegg, tilsier likevel ildte, etter departementets syn, at karensild ikke skal ilegges ved forelegg/beter som er ilagt eller idømt Som nevnt i ( prp.m..41(2ix1420o5) punkt 8.97 foreslår departementet at det settes strek over bagatellmessige reaksjoner. Departementet foreslår derfor at det ikke legges karenstid for forelegg eller bater til og med kr 5000. Departementet foreslår at det ved forelegg ilegd karensdel på enten ett eller to år, avhengig av om søkeren er ilagt en eller flere forelegg eller boter som hver for seg overstiger kr 5 000. Departementets forslag er inntatt i forskriftsutkastet 5 nr. 3. 5.5 Karensfid ved samfunnsstraff Etter Justisdepartementets rundskriv,.28/99 avsnitt VII punkt ;.6, ble det gitt et tillegg i boilden på ett 9r ved samfimnstjeneste. Samfunnstjeneste kunne idømmes for straffbare forhold med strafferamme på fengsel bmtil ett år. Reaksjonen samfimnstjeneste ble 18.05.2002 erstattet av samftmnsstraf, jf, straffelovens 28a. Samfunnsstraff kan idemines for forhold med strafferamme på fengsel inntil 6 åa I dommen skal det fastsettes et timetull og en gjennomferingstid. Timetallet skai være fra 30 til 420 timer. Gjennomførnigstiden skal være iwtll 1 år hvis ikke sterke ganer taler for ca lengre gjennomføringstid. Samfunnsstraff kan altså ilammes for langt alvorligere forhold enn dikket var for sandunnsejeneste. Karenseden for samfunnsstratt bør.gjenspeile dette. Departementet foreslår at karenstiden for sam[wnsstraff gradens, avhengig av hvor mange baner søkeren er ilagt. Sid, 13

Departementetforilag er inntatt i forskrstsuøtet 5 m.4. 5.6 Karenstid ved fnrvarurg T gjeldende retningslinjer er det ikke fastsatt tilleggstid ved forvaring som ble innført ved endring i straffeloven med etiske fra I. januar 2002. Skulle det forekomme søknad må en person som tidligere har vært underlagt forvaring før lov om statsborgerskap trer i kraft, må tilleggstiden fastsettes skjønnsmessig. Forvaring er en straffereaksjon for tilregnelige og antatt farlige gjemingspersoner.som avleste den tidligere reaksjonsfonnen sikring. Forvaring kon klemmesi stedet for fengselsstraff når en tidsbestemt Øaff ikke anses tilstrekkelig til å verne samfunnet, jf straffeloven 39c. I dom på forvaring skal det fastsettes en tidsramme på maksimum 21 år og som vanligvis ikke bør overstige 15 år. Det fremgår av straffeloven 39e at det bør fastsettes en minsteild for forvaringen anm ikke m9 overstige ti år. Etter at minstetiden er passert, kan det etter søknad innvilges løslatelse på prøve. Forvaringen kan etterdom forlenges med inntil fem år om gangen. Ved sikring ble det ikke beregnet utleggstid, men søknaden om statsborgerskap skulle ikke behandles far sikringen var avsluttet. Departementets forslag om karenstid alsvarer forslaget om karenstid ved ubetinget fengsel. Departementets forslag er inntatt i forskriftsutkastet 5 nr. 5. 5.7 Karenstid ved trimgjem psykisk helsevern og tvungen omsorg Gjeldende retningslinjer har ikke fastsatt tilleggstid ved søknad om statsborgerskap etteropphør av tvmgent psykisk helsevern eller hungen omsorg. "Mmgent psykisk helsevern og tvangen omsorg har, i tillegg til forvaring, erstattet den tidligere reaksjonsformen sikring for personer som er straffri etter straffeloven 44, dvs personer som på handlingstiden var psykotisk, bevisstløs elles psykisk favlklingshemmet ihøy grad. I Otprp. nr.41 (20042005) punkt 8.97 er detfortslått at også tvungent psykisk helsevern og tvungen omsorg bm få konsekvenser for retten fil statsborgerskap. At karenstiden i slike tilfeller regnes fra reaksjonens opphør, følger av lovens 9 annet ledd. Departementet foreslår at karenstfden ved tvungent psykisk helsevern og tvungen tunsorg settes 115 ar. Karenstiden er et kompromiss mellom hensynet 61 søkerer, som ikke var strafferettslig tilregnelig på gjerningsøyeblikket, og hensynet til den alminnelige rettsfølelse, som tilsier at alvorligere straffbare forhold også for slike søkere tillegges en viss betydning for retten W statsborgerskap. Alternativt foreslår departementet at karenstiden for personer som er ilagttvungent psykisk helsevern eller tvungen omsorg bestemmes utfra en tabell, tilsvarende systemet med karenstid for personer som er Lagt ubetinget fengsel, se utkastet til 5 m. 1. Dette orslger innebærer ar. kar enstid en vil avhenge av hvor lenge vedkommende har vært underlagt disse reaksjonene. Utsettelse av å få norsk Øtsborgerskap er ikke Sida 11

en strafferettslig reaksjon. Departementet ber om høriugsinstansenes synspunkter på forslagene her, derunder på hvordan karenstiden ber graderes, dersom man ikke velger alternativet med fast karenstid uansett reaksjonens lengda Departementets forslag er inntatt i forskriftsutkastet 5 nr. 6. 5.8 Overføring dl konfliktradsbehandling Etter gjeldende rett beregress det ikke tilleggstid ved kontliktrådsbehandbng. Ettersom overføring til konfliktrådsbehandling ikke fremgår av en ordinær politiattest, foreslår departementet at det ikke ilegges karensild ved denne reaksjonen. 5.9 Påtaleunnlatelse ener gjeldende rett beregnes det ikke tilleggstid ved påtaleunnlatelse. En påtaleunnlatelse romnes ikke av vandelskraver i lovens 7 første ledd bokstav g, fordi en påtaleunnlatelse ikke kan anes som straff. Det skal dermed ikke ilegges karensdd. 5.10 Karenstid ved dom bestående av forskjellige reaksjonsformer Etter gjeldende rett fastsettes tilleggstiden skjønnsmessig, men slik at tilleggstiden blir front Øke lang som tilleggstiden for den reaksjon som alene ville gitt lengst uthegg. Ved dom beståendeav en betinget og en ubetinget del, blir karenstideni Danmark like lang soar straffene ubetingede del alene ville gitt anledning dl. Ved dom bestående av flere reaksjonsfonner, gis det i Sverige"ord lengte karenstid" enn karenstiden for den strengeste reaksjonen, dvs. et skjønnsmessig tillegg. Departementet foreslår at dersom søker er ilagt en dom bestående av forskjellige reaksjonsformer, for eksempel 4 måneders fengsel hvorav 2 måneder gjøres betinget, fastsetteskarenstidenslik at den reaksjonen som!solen sen gir lengst karenstid gir utgangspunkt for beregning av karenstidens lengde, og at karenstiden for de øvrige reaksjoner legges til med en halvpart. Ved dom som består av forskjellige reaksjonsformer sont etter lovens 9 annet ledd har forskjellig utgangspunkt for karenstiden, fremgen det ikke av 9 annet ledd hvilket tidspunkt karenstiden skal regnes fra, se punkt 5.1. Dette tidspunktet bør dermed nedfelles i forskrift. Dersom en dom består av ubetinget og betinget fengselsstraff, vit det gi uheldig nislag dersom karenstiden begynner åløpe fra prøvetidens utløp, eftesom karenstiden da vil begynne å løpe senere em om hele straffen hadde vært ubetinget, Departementet foreslår derfor at karenstiden regnes fra soningen opphør dersom en del av dommen er ubetinget fengselsstraff I øvrige tilfeller med dom besteende av reaksjonsformer med forskjellig utgangspunkt for karensfiden. foreslår departementet at samlet karenstid regnes fra det utgangspunktet for karenstid sont starter sist. side 15

Eksempel: En søkersom er demt dl 120 dagerrbevngetfengxshvorav W dager gjøres bednget vil tå en karensild på 4 år for den ubetingede fengselsstraffen etter sidaen som foreslås, mens den betingede straffen vil gi I års karenstid. Erter departementets forslag blir karenstiden fine år og 6 måneder. regnet fra soøngen; opphør. heten karenstiden for den betingede straffen er lagt tol karensilden for den ubetingede. Skulle nun i stedet regner karenstiden fra utløpet av prøvetiden for den betingede straffen ville. karenstden først begynt å løpe etter m år, som er normal lengde på prøvetiden. Departementets forslag er inntatt ifotskri(tsvtlcasret 5 nr. 8. 5.11 Karenstid ved gentatte straffereaksjoner Dersom søkeren har flere forelegg eller dormner, fastsettes hlleggstidea etter gjeldende rett skjønnsmessig, men slik at tilleggstiden bli noe lengre enn dett ville blitt om det bare forelå en straffereaksjon. Tilleggstiden ved gjentatte forelegg eller dom på boder, som tremkonmter av punkt 3.4 ovenfor, er maksimum 2 år. Dersom en søker flere ganger er ilagt straffereaksjoner, kan et system med karensdel tamebarre at flere karenstider løper parallelt. Etter departementets syn bør det ved karenetidsberegning gjenspeiles at en søker er ilagt sttaffernaksjoner flere ganger. Etter gjeldende rett fastsettes tilleggsilden skjønnsmessig, men slik at den blir noe lengre enn den ville blitt om det bare forelå en straffereaksjon, Dersom søkeren er ilagt reaksjon for straffbart forhold ved flere anledninger, foreslår departementet at det for hver dom/bot gis en tillegg på I år til den karenshden som utløper sist Som følge av tnreldelsesreglene i strafferegistredugslovev 6 vil likevel ikke prinsippet kunne gjennomføres fullt ut. Eksempel: De søker som fnyst er dømt fil betinget fengsel 12 å5 og senere demmes fil ubetlngst fengsel i 3 meneder, og dunen har en bot på kr 10 (Er, vil eder forslaget få en karenstid på 4 år for den ubetingede dommen. Den betingede fengselsstraffen skulle isolert sett gitt karensdd på 4 er, og boten på I år. Det gis ettillegg i karenstider på ett år for både beøgetfengael og bot, slik at karensiden til surren blir 6 år. Departementets' forslag er inntatt i forskriftsutkastet,9 W. 9 [Ide 16

5.12 Karenstid ved reaksjoner for straffbare forhold ilagt i utlandet Etter gjeldende rett ilegges tilleggsrad dersom et straffbart forhold begått i oktanter er straffbart også ener norsk lov. Vanligvis legges straffen i utlandet til grunn. Dersom strafferammen for forholdet er vesentlig lavere i Norge enn i det landet vedkommende ble Ilagt entall fastsettes tilleggstiden etter en konkret vurdering. Ved straff i utlandet foreslår departementet at det skal ilegges karenstid, forutsav at forholdet det er ilagt, straff eller annen reaksjon for, er straffbart etter norsk lov, ug reaksjonen ikke ligger lengre tilbake i tid, ennat den ville fremkommet på en norsk straffeattest dersom forholdet var ilagt i Norge. Det må også sees hen til om straffereaksjonen er ilagt etter normale retts itataprinsipper. Karenstidens lengde bor vurderes i forhold til Øafferainmen for tilsvarende forhold etter norsk lov. Praktisering av karensø ved reaksjoner for shaftbare forhold begått i utlandet er avhengig av at norske myndigheter har kunnskap om forholdet. Departementetsforslag er inntatti forskriftsutkastet 5 m. 10. 6. UNNTAK FRA LOVENS LØV OM LØSNING FRA ANNFT STATSBORGERSKAP- FORSTRIFT TIL LOVENS 10 6.1 Innledning Prinsippet om ett statsborgerskap innebærer at den som saker norsk statsborgerskap ma løses ka annet statsborgerskap, dersom delje ikke går tapt automatisk ved irmvilgelse av norsk statsborgerskap. Dersom vedkommende ikke etterkommer plikten dl å dokumentere løsning omen ett år etter et norsk statsborgerskap er uuivlgep risikerer han/hun at det norske statsborgerskapet blir tilbakekalt, jf. lovens 10 moret ledd soll, viser til tilbakekallsregelen i 26 førsteledd. For enkelte søkere er der svært vanskelig eller umulig å bil løst fra =et Øteshorgerskap. Kravet om løsning er omtalt i Otprfa nr. 41 (20042005) punkt 8.10. Ny lov om statsborgerskap 10 første ledd 4. punktum lyder: 'Det kai girvas unntak fra lo livet om lasting dersom løsning trans rettslig efter pi snusk utrolig eller av endre grunner kvener som urimelig' Av hensyn tl fomtberegnelighet for søkerne og likebehandling av dem, er det ønskelig at retningslinjer for når det skal gjøres unntak ka løsningskravet nedfelles i forskrift. Spørsmålet er derfor i hvilke tilfeller det bør gjøres unntak fra kravet om løsning, dnntak innebærer at vedkommende får dobbelt stamborgerskap. Side 17

Som det fremgår av OLprp. 41 (200420055) punkt 8.10.7.2 ønsker departementet at prinsippet om ett statsborgerskap håndheves mereffektivt enn etter gjeldende rett Effektivisering nødvendiggjør en kritisk vurdering av om unntakene som i dag gjøres fr a kravet om løsning bør videreføres. Unntakene som gjøres i dag kan inndeles i følgende kategorier: a) Lovgivningen i søkerens hjemland tipater ikke at borgerne løses fra stamborgerskapet, eller løsning er av andre grunner umulig. b) Søkeren får avslag pa søknad om løsning. c) Søkerens forhold til sia hjemlands myndighetertilsten at det ikke bør stilles krav onn løsning. d) Myndighetene i lekerens hjemland setter urimelig tyngende vilkår fora bli lose e) Det lar urimelig lang tid å få innvilget søknad om løsning. Forhold som dekkes av bokstav a ovenfor tilsier unntak fra løsningskravet Det må imidlertid vurderes nar løsning "av andre grunner" bør anses umulig. Videre må det vurderes om man bør dispensere fm løsningskravet i alle filfeller somfaller under bokstav b. Endelig ma det vurderes hva man skal kreve av forhold som dekkes av bokstavene c, d og e. Med ordet "hjemland" siktes det til det landet hvor søkeren hadde statsborgerskap før norsk statsborgerskap ble. innvilget Ordet "hjemlandet anvendes også i utkastet til forskriftstekst som benevnelse på søkerens fidligere hjemland. 6.2 LØvningen i søkerens hjemland tillater ikke at borgerne leses fira statsborgerskapet, eller løsning er av andre grunner umulig Søknad om lesning blir normalt fremmet via hjemlandets utenrikestasjon. Det kan være nødvendig med personlig fremmøte. Om utenriksstasjonen krever det, fordi landet mangler wenrikstjenest eller av andre armeer, kan det være nødvendigå reise fil hjemlandet for a oppnå løsning. Borgerkrig eller lignende forhold kan gjere dette farlig eller wnupg. Dersom landet mangler en fungerende sentraladministrasjon kan det også være umulig å oppnå gyldig løsningserklæring, I tilfeller som nevnt ma det efter en konkret vurdering tas stilling til om løsning skal anses umulig, og søkeren følgelig skal wmtas fra kravet om løsning. 6.3 Søkeren far avslag på søknad om løsning Dersom den som søker løsning far avslag tua det vurderes hva som er eller antas å være årsaken UI avslaget. Artikkel S i Europaradskonvensjonen om statsborger skap av 1997 gjelder løsning av statsborgerskap på innehaveren initiativ. Det felger av merknadene tii denne bestemmelsen at et land Ikkeskal avslå søknad om løsning. med side a

den begrunnelse at søkeren ikke har avgent militærtjeneste Etter departementets syn tilsier dette en generell regel om at søker som får avslag av hjemlandets myndigheter på.søknad om løsning, fordi vedkommende Ikke har avtjent milt. tjeneste, får dispensasjon fra løsningskravet Et avslag fra opprinnelseslandet kan være begrunnet med at sivil- eller strafferetslig forfølgning kan bli iverksatt mot søkeren i opprinnelseslandet. Emoparådskonvensjonen artikkel 8, som pålegger medlemsstatene å ]øse sine borgere fra statsborgerskapet med mindre de er bosatt i medlemslandet eller blir statsløs som følge av lesningen, gjør ikke unntak forstilte tilfeller. Av merknadene ru denne artikkelen fremgår det at sivil og strafferettslig forfølgning er uavhengig av statsborgerskap og kan foregå som normalt selv om personen frafaller sitt opprinnelige statsborgerskap. På bakgrunnen av konvensjonen forestår departementet en generell regel om at det dispenseres fra løsningskravet i tilfeller hvor løsning nektes av grunner nevnt ovenfor. Dersom grunnen W avslaget er ukjent, vil man også som hovedregel måtte unita søkeren fra løsningskravet Det er en selvsagt forutsetning at den som søker løsning fyller hjemlandets krav til søknadsprosedyre etc. 6.4 Søkerens forhold til sitt hjemlands myndigheter tilsier at det ikke bor stilles krav om løsning Et krav om løsning innebærer krav om at den som søker norsk statsborgerskap ma henvende seg fil bjentlendets myndigheter med søknad tat løsning Etter dagens praksis blir det særskilt vindert om det er tilrådelig å kreve løsning dersom søkeren er mtvilget asyl eller tillatelse av ftyktningellgnende grunner. Det bla verden. om søkeren kan anses for å utsette seg for sikkerhetsrisiko ved å kontakte hjemlandets myndigheter. Etter departementets syn bør demo praksisen videreføres. Det følger også av utfyllende merknader W Europarådskonvensjonen punkt 99 at 'flyktninger larrmaltl ikke forventes å vende tilbake stu opprinnelseslandelle å anmode vn diplomatiske eller konsulære representasjon om ås fiafalle eller bh løst fra sitt stamborgerskap.' Forholdene i søkerens hjemland kan imidlertid ha endret seg etter at søkeren ble innvilget asyl. Det bør derfor vurderes konkret om de forhold som nisa beskyttelse fortsatt gjør seg gjeldende, slik at kontakt med hjemlandets myndigheter fortsatt anses a innebære en sikkerhetsrisiko. 6.5 Myndighetene i saksrens hjemland setter urimelig tyngende vilkår for å bli løst Som eksempel på villår bom kan anses urimelig tyngende, er at myndighetene i opprinnelig hjemland krever svært høyt gebyr for å løse den som søker norsk statsborgerskap. Etter gjeldende praksis anser man gebyrer på kr 6 000 eller ettersom Sule 19

urimelig tyngende. Beløpsgrensen på kr 6 000 har stått inst mange år og inkluderer også løsningsgebyr for barn, men ikke for ektefelle. Departementet foreslår at vurderingen av hvorvidt et gebyr for å bli tralt er urimelig tyngende bør vurderes opp mot inntekten til den som søker norsk statsborgerskap. Etter departementets syn er det ikke rimelig at søkere med gjennotnanitdig inntekt skal dispensasjon ka et lnsøskrav. Etter departementets syn er det søkerens brutto skattepliktige inntekt som bør vurderes i forhold til det gebyret som opprinnelig hjemland krever. Dersom man etter en slik vurdering kometer til at gebyret må anses svært høyt, kan det dispenseres fra løsningskravet. For a sikre forutsigbarhet og fur at saksbehandlingen ildte skal bli for tidkrevende, foreslås det at gjeldende system med beløpsgrenser videreføres for søkere med skattbar inntekt under en viss størrelse. Det forelas at denne grensen settes dl fem ganger Folketrygdens grunnbeløp (5G), dvs ca. kr 300 000 og til 6G dersom søkeren har ektefelle og/eller barn. Departementet mener at etkrav om kr 6000 ikke tilsier at søkeren med inntekt inntil SC, eller 6G for hardhet, bør gis dispensasjon og dermed Mates dobbelt statsborgerskap. Beløpsgrensen for hva som anses som urimelig høyt bør derfor heves. Departementet foreslår at grensen nedfelles i forskrift, og at den settes til kr 10000. Dersom flere can en person i en kjemefmilie søker statsborgerskap og ma løses samtidig, foreslår departementet at det dispenseres dersom det samlede gebyret som hjemlandet krever overstiger kr 20000. Beløpsgrensen på kr 10000 bør også gjelde ok barn i en familie med ovennevnte inntekt søker statsborgerskap sont hovedperson. Settes beløpsgrensen for lavt, oppnår man ikke ønsket om å effektivisere prinsippet om ett statsborgerskap. Rimelighetshensyn tilsier likevel at det dispenseres når den samlede utgiften for en fantitie hlirfor stor. Dersom et foreldreløs[ barm er i Norge foreslås det a dispensere fra løsningskravet de som tidligere hjemland krever løsnh ebyr. For øvrig bm bestemmelsen om unntak ved uriraelig tyngende vilkår utgjøre en sikkerhetsventil, ved at også andre forhold earl hort gebyr kan tilsi unntak fra løøungslravet. Risiko for tap av eiendom, arv eller rettigheter i hjemfanden Seks retten til pensjon, mener departementet likevel ikke tilsier at kravet om løsning frafalles. I motsetning til tiår det gjelder høye gebyrer. vil søkeren i slike tilfeller ha et reelt valg. Selv omtapet for dett nye norske borgeren kan være svært byrdefullt. mener departementet at slike tyngende forhold er en sak mellom søkeren og hjemlandet, og at del ikke er rimelig at norsk rett skal tilpasses slike forhold. Derte synet gjenspeiles også i gjeldende retningslinjer. 6.6 Det mr urimelig lang tid å få innvilget søknad om løsning Prosessen med å bli lost fra statsborgerskapet kan i flere land være sværttidkrevende. Erter gjeldende praksis ser man det sinn =låg eller svi vanskelig a bli løstdarsom det tar minst seks måneder fl få svar på en søknad om løsning. Departementet mener at Sid, 20