Tirsdag den 21. juli 2009 Denne dagen reiste vi videre fra Riga til Vilnius. Vilnius går tilbake til 900-tallet og ble 1323 Litauens hovedstad under storhertug Gediminas. Etter unionen med Polen 1569 ble byen sterkt polonisert. I 1795 kom den under Russland. I 1915 ble Vilnius inntatt av tyskerne og skiftet 1919 20 flere ganger eier. Russerne besatte byen juli 1920 og avstod den til Litauen. Folkeforbundet gav sin godkjennelse under forbehold av folkeavstemning, men dagen før denne rykket polske friskarer under Zeligowski inn og proklamerte staten Sentral-Litauen, som 1922 ble tilsluttet Polen. Byen hadde overveiende polsk-jødisk, omlandet litauisk-hviterussisk befolkning, og Litauen fastholdt Vilnius som landets hovedstad og holdt grensen sperret til Polen 1938 tvang igjennom åpning av grensen. Besatt av sovjettropper 1939. Byvåpenet til Vilnius Forut for den annen verdenskrig var byen preget av dens jødiske befolkning. I omtrent 150 år fungerte byen som et øst-europeisk senter for jødisk kultur. Det jødiske samfunnet ble ødelagt under krigen; den jødiske befolkningen ble redusert fra 80 000 i 1941 til 6000 i 1945. Gamlebyen i Vilnius står i dag på UNESCOs verdensarvsliste. Litauens flagg Litauens riksvåpen Litauens plassering i Europa Det nåværende Litauen har vært befolket av baltisktalende stammer siden forhistorisk tid. De var jordbrukere og hadde handelskontakt med Skandinavia og med de slaviske folk i øst. Litauen blir første gang nevnt i historien i Quedlinburg-annalene 14. februar 1009. Omkring 1230 opptrer Ringold som storfyrste. Hans sønn Mindaugas samlet landet i 1236. Han omvendte seg til kristendommen og lot seg døpe av erkebiskopen av Riga i 1251 og ble kronet til konge av Litauen 6. juli 1253. Som Litauens første og eneste konge (før 1918) avsto han landområder til Den tyske Orden og lovet å la ordenen overta hele riket etter sin død. Men i 1261 avsverget han kristendommen, slo ordensridderne i slaget ved Durbe, og oppmuntret de hedenske prøyssiske nabostammene til oppstand mot tyskerne. Men etter hans død i 1263 bortfalt både kongetittelen og kristendommen. På 1300-tallet var Litauen det største landet i Europa, og dagens Hviterussland, Ukraina samt deler av Polen og Russland var områder underlagt Storhertugdømmet Litauen. Med Lublinunionen av 1569 formet Polen og Litauen en ny stat, Det polsklitauiske samveldet. Samveldet varte i over to hundreår, fram til nabolandene begynte å trekke store deler av samveldets landområder ut av unionen, fra 1772 til 1795. Det russiske keiserdømmet overtok nå størstedelen av Litauens territorium. Etter første verdenskrig ble Litauens uavhengighetserklæring skrevet under den 16. februar 1918, og landet ble nå på ny opprettet som en suveren stat. Fra 1940 ble Litauen først okkupert av Sovjetunionen, og deretter av Tyskland. Da andre verdenskrig nærmet seg slutten i 1944 trakk nazistene seg tilbake, og Sovjetunionen okkuperte Litauen på nytt. Den 11. mars 1990 ble Litauen den første sovjetrepublikken som erklærte sin uavhengighet fra unionen. Dagens Litauen er en av de raskest voksende økonomiene i den europeiske union. Litauen ble fullverdig medlem av Schengen-avtalen den 21. desember 2007. Vi hadde bestilt på Hotel Ambassador som lå midt i sentrum av byen. Den første gangen vi skulle bruke varmt vann, fant vi ut at det som skulle være varmt, bare var så vidt lunkent. Da vi klaget på det prøvde de å ordne det, men det ble ikke bedre. Da fikk vi et mye større rom. Der fungerte alt som det skulle.
Dette er katedralen i Vilnius med klokketårn Her er den sett fra en annen vinkel Dette er domkirkeplassen På domkirkeplassen står også en statue av Gediminas, gunnleggeren av hertugdømmet Litauen Fra katedralen gikk vi stien opp på Gedimino høyden der Vilnius slott engang ruvet majestetisk over byen. I dag er det ikke så mye igjen av slottet, men dette 20 meter høye steintårnet med Litauens flagg vaiende i toppen har blitt et nasjonalsymbol. Rett nedenfor ligger St. Anne kirken
Slik så den ut inni Rett ved siden av kirken står det en statue av den polske dikteren Adam Mickiewicz Dette er en relieff som er plassert på en vegg i Užupis Her er vi kommet til engelen i Užupis. Den ble reist 4. april 2001. Den skal symbolisere den kunstneriske friheten til distriktet. I 1997 erklærte innbyggerne i Užupis sin uavhengighet og erklærte området Republikken Užupis, med sitt eget flagg, valuta, president, grunnlov, og en hær (som teller 12 mann). De feirer sin uavhengighet med Užupis-dagen, som faller på 1. april hvert år.
Her er vi hovedhuset til republikken. Kjell kjøper kort. Dette er posthusavdelingen. Det finnes egne frimerker. Dette er grunnloven i flere språk som er satt opp på en mur utenfor. Til høyre er den engelske versjonen. Dette er kirken St. Paraskeva. Typisk gatebilde
Nå er vi nesten tilbake i sentrum. Vi ser restene av Vilnius slott i bakgrunnen. Nå er vi kommet til presidentpalasset. Det ble bygget på 1400-tallet og ble offisielt sete for presidenten i 1997. På vei tilbake til hotellet gikk vi forbi domkirken igjen Over inngangen til teateret står disse tre musene Om kvelden spiste vi på denne kinarestauranten Det var mange fine bygg med masse utsmykning i denne byen
Her er noen bilder som viser fasadene på en del bygninger Her står Kjell ved bilen
I 1995 ble den eneste kjente skulptur av Frank Zappa, en amerikansk komponist, gitarist, sanger og plateprodusent, avduket i sentrum av Vilnius med regjeringens tillatelse. Original fontene Det går turistbusser i denne byen også Rådhuset Rådhusplassen Her nærmer vi oss Ausros Vartai, Daggryporten (Gates of Dawn). Dette er den eneste av de 9 portene i bymuren fra 1500-tallet som er igjen.
Det er bygget et lite kapell rett over buen. Kapellet har blitt et reisemål for katolske pilegrimer, blant dem selveste pave Johannes Paul II, takket være et renessansemaleri av Jomfru Maria som visstnok skal ha helbredende krefter. Slik ser porten ut fra andre siden Dette er artilleribastionen fra 1700-tallet. Fra artilleribastionen kan vi se bort på de Tre Kors. Dette er et stort hvitt monument med tre kors som skal være til minne om fjorten fransiskanermunker som ifølge en legende her skal ha blitt myrdet av lokale hedninger på 1300-tallet.
Etter å ha gått så langt, måtte vi ha hver vår pils. Domkirken om kvelden Dette er en fin bygning som ligger rett over gata fra hotellet.