Oppdragsgiver Statens Vegvesen Rapporttype Støyutredning til reguleringsplan 2015-04-21 FV. 152 MÅNA - GISLERUD STØYUTREDNING
2-(14) STØYUTREDNING Oppdragsnr.: 1130745 Oppdragsnavn: Fv. 152 Måna - Gislerud Dokument nr.: c-rap-01 Filnavn: c-rap-04 støyutredning Revisjon 0 1 2 3 4 Dato 2014-01-29 2014-04-03 2014-05-26 2014-06-30 2015-04-21 Utarbeidet av Jørgen Grythe Jørgen Grythe Beate Myrstad Beate Myrstad Beate Myrstad Kontrollert av Beate Myrstad Beate Myrstad Frederik Strand Sardinoux Godkjent av Jørgen Grythe Jørgen Grythe Beate Myrstad Beate Myrstad Beate Myrstad Beskrivelse Reguleringsplan Reguleringsplan Reguleringsplan Revisjon Revisjon Revisjonsoversikt Revisjon Dato Revisjonen gjelder 1 2014-04-03 Endret geometri i rundkjøring nord ved Heerveien 2 2014-05-26 Mindre presiseringer og endring av veigeometri sørøst 3 2014-06-30 Mindre presiseringer 4 2015-04-21 Endring av fontstørrelse på vedlegg. Hoffsveien 4 Pb 427 Skøyen NO-0213 OSLO T +47 22 51 80 00 F +47 22 51 80 01 www.ramboll.no
STØYUTREDNING 3 (14) INNHOLD 1. INNLEDNING... 5 2. DEFINISJONER... 5 3. MYNDIGHETSKRAV... 6 4. BEREGNINGSMETODE OG GRUNNLAG... 8 4.1 Trafikkdata... 8 4.2 Beregningsmetode og inngangsparametere... 9 4.3 Eksisterende skjermer i nord... 9 5. RESULTATER... 10 5.1 Støysonekart... 10 5.2 Punktberegninger på fasader... 10 6. SKJERMINGSVURDERINGER... 11 6.1 Rundkjøring i nord ved Heerveien... 11 6.2 Nedre Tomter øst for rundkjøring sør... 11 6.3 Gislerud vest for rundkjøring sør... 12 7. KONKLUSJON... 12 8. APPENDIKS A... 13 8.1 Miljø... 13 8.2 Støy en kort innføring... 13 FIGUROVERSIKT Figur 1 Gjeldende lovverk, forskrifter, veiledere og standarder... 6 Figur 2 Antall boliger i gul og rød sone... 10 TABELLOVERSIKT Tabell 1 Definisjoner brukt i rapporten... 5 Tabell 2 Kriterier for soneinndeling. Alle tall i db, frittfeltsverdier.... 7 Tabell 3 Lydklasser for boliger. Høyeste grenseverdi på uteareal for dag-kveld-natt lydnivå... 7 Tabell 4 Lydklasser for boliger. Høyeste grenseverdier for innendørs A-veid ekvivalent og maksimalt lydtrykksnivå L p,aeqt og L p,afmax... 8 Tabell 5 Trafikkdata benyttet i beregningsgrunnlaget... 8 Tabell 6 Inngangsparametre i beregningsgrunnlaget... 9 Tabell 7 Endring i lydnivå og opplevd effekt.... 13
4-(14) STØYUTREDNING VEDLEGG Vedlegg 1: Støysonekart 2 m Vedlegg 2: Støysonekart 2 m og fasadenivå Vedlegg 3: Skjerm 0.9 m Østre side av gang og sykkelvei ved Fv 152 Vedlegg 4: Skjerm 1.5 m/2.0 m østre side av gang og sykkelvei ved Fv 152 Vedlegg 5: Skjerm 3.0 m langs Skansevegen Vedlegg 6: Skjerm 3.5 m langs Skansevegen Vedlegg 7: Skjerm 1.5 m mot sør langs Fv 76, og skjerm 0.9 m langs Fv 152 Vedlegg 8: Murkant/lav skjerm 0.9 m mot sør langs Fv 152
STØYUTREDNING 5 (14) 1. INNLEDNING Rv. 23 Oslofjordtunnelen ble åpnet i år 2000. Strekningen fv. 152 mellom Måna og Gislerud har etter åpningen av tunnelen fått en helt annen trafikksituasjon og bruk enn tidligere. Den har siden fungert som hovedinnfartsveg fra rv. 23 og E6/Oslo med den belastning dette innebærer. I dag preges strekningen av trafikkulykker, dårlig fremkommelighet på vinteren og støyplager for nærmiljøet. Statens Vegvesen Region Øst planlegger å bygge en ny veiparsell på RV 152 mellom Måna til Gislerud. Den nye veiparsellen vil være ca. 1,3 km lang og omfatter en kombinasjon av utbedring av eksisterende vei og bygging av ny vei. Denne rapporten tar for seg de støymessige konsekvensene av tiltaket, samt forslag til støyskjerming på utvalgte strekninger. 2. DEFINISJONER Tabell 1 Definisjoner brukt i rapporten L den L p,aeq,t L 5AF Frittfelt Støyfølsom bebyggelse A-veid ÅDT A-veid ekvivalent støynivå for dag-kveld-natt (day-evening-night) med 5 db og 10 db tillegg for henholdsvis kveld og natt. Det tas dermed hensyn til varighet, lydnivå og tidspunktet på døgnet støy blir produsert, og støyende virksomhet på kveld og natt gir høyere bidrag til totalnivå enn på dagtid. L den -nivået skal i kartlegging etter direktivet beregnes som årsmiddelverdi, det vil si gjennomsnittlig støybelastning over et år. L den skal alltid beregnes som frittfeltverdier. Et mål på det gjennomsnittlige A-veide nivået for varierende lyd over en bestemt tidsperiode T, for eksempel 30 minutt, 8 timer, 24 timer. Krav til innendørs støynivå angis som døgnekvivalent lydnivå, altså et gjennomsnittlig lydnivå over døgnet. A-veid maksimalt lydnivå målt med tidskonstant Fast på 125 ms og som overskrides av 5 % av hendelsene i løpet av en nærmere angitt periode. Lydmåling (eller beregning) i fritt felt, dvs. mikrofonen er plassert slik at den ikke påvirkes av reflektert lyd fra husvegger og lignende Bolig, skole, barnehage, helseinstitusjon og fritidsbolig. Hørselsbetinget veiing av et frekvensspektrum slik at de frekvensområdene hvor hørselen har høy følsomhet tillegges forholdsmessig høyere vekt enn de deler av frekvensspekteret hvor hørselen har lav følsomhet. Årsdøgntrafikk. Antall kjøretøy som passerer en gitt veistrekning per år delt på 365 døgn.
6-(14) STØYUTREDNING 3. MYNDIGHETSKRAV I "Teknisk forskrift etter Plan- og bygningsloven" (utg. 2010) er det gitt funksjonskrav med hensyn på lyd og lydforhold i bygninger. Byggeforskriften med veiledning tallfester ikke krav til akustikk og lydisolasjon, men henviser til norsk standard NS 8175:2012 "Lydforhold i bygninger Lydklassifisering av ulike bygningstyper" (lydklassestandarden). Klasse C i standarden regnes for å tilfredsstille forskriftens minstekrav for søknadspliktige tiltak. Eksterne støyforhold er regulert av Miljøverndepartementets Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442). Retningslinjen har sin veileder Veileder til støyretningslinjen (TA- 2115) som gir en utfyllende beskrivelse omkring flere aktuelle problemstillinger vedrørende utendørs støykilder. Når det gjelder innendørs støynivå henvises det videre til grenseverdier gitt i norsk standard NS 8175. LOVVERK FORSKRIFT VEILEDERE STANDARDER Plan- og bygningsloven TEK Teknisk forskrift [TEK97, TEK07, TEK10] RETNINGSLINJE Veiledning til teknisk forskrift Kap. 8.4 Lydforhold og vibrasjoner NS 8175 Lydforhold i bygninger - Lydklasser for ulike bygningstyper T-1442 Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging TA-2115 Veileder til Miljøverndepartementets retningslinje Figur 1 Gjeldende lovverk, forskrifter, veiledere og standarder T-1442 er koordinert med støyreglene som er gitt etter forurensningsloven og teknisk forskrift til plan- og bygningsloven. Denne anbefaler at det beregnes to støysoner for utendørs støynivå rundt viktige støykilder, en rød og en gul sone: Rød sone: Angir et område som ikke er egnet til støyfølsomme bruksformål, og etablering av ny støyfølsom bebyggelse skal unngås. Gul sone: Vurderingssone hvor støyfølsom bebyggelse kan oppføres dersom avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. I retningslinjene gjelder grensene for utendørs støynivå for boliger, fritidsboliger, sykehus, pleieinstitusjoner, skoler og barnehager. Nedre grenseverdi for hver sone er gitt i Tabell 2.
STØYUTREDNING 7 (14) Tabell 2 Kriterier for soneinndeling. Alle tall i db, frittfeltsverdier. Støysone Støykilde Gul sone Utendørs støynivå Utendørs støynivå i nattperioden kl. 23 07 Rød sone Utendørs støynivå Utendørs støynivå i nattperioden kl. 23 07 Vei 55 L den 70 L 5AF 65 L den 85 L 5AF L 5AF er et statistisk maksimalnivå som overskrides av 5 % av støyhendelsene. Krav til maksimalt støynivå gjelder der det er mer enn 10 hendelser per natt over grenseverdien. Tabell 3 er et utdrag fra NS 8175 som angir krav til lydnivå på uteareal og utenfor vinduer fra utendørs lydkilder. Tabell 3 Lydklasser for boliger. Høyeste grenseverdi på uteareal for dag-kveld-natt lydnivå Type brukerområde Målestørrelse Klasse C Lydnivå på uteareal og utenfor vinduer, fra andre utendørs lydkilder L den, L p,afmax,95, L p,asmax,95, L p,aimax, L n (db) for støysone Nedre grenseverdi for gul sone Støygrensene gjelder på uteplass og utenfor vindu i rom til støyfølsom bruk. Med støyfølsom bruk menes f. eks soverom og oppholdsrom. Støykravene gjelder derfor ikke nødvendigvis ved mest utsatte fasade, det vil være avhengig av hvor rom til støyfølsom bruk er plassert i bygningen. Støygrensene gjelder også for uteareal knyttet til oppholdsareal som er egnet for rekreasjon. Dvs. balkong, hage (hele, eller deler av), lekeplass eller annet nærområde til bygning som er avsatt til opphold og rekreasjonsformål. Støygrensene gitt i T-1442 alene er ikke juridisk bindende. Det vil av økonomiske og praktiske grunner ikke alltid være mulig å oppfylle disse målene, og grenseverdiene kan fravikes dersom støytiltakene medfører urimelig store praktiske ulemper for trygghet, urimelig høy kostnad, dårlig tiltakseffekt og lignende. I sentrumsområder i byer og tettsteder, spesielt rundt kollektivknutepunkter, er det i tillegg aktuelt med høy arealutnyttelse av hensyn til samordnet areal- og transportplanlegging. Ved avvik fra anbefalingene og bestemmelsene i gul og rød sone bør likevel følgende forhold innfris Støyforholdene innendørs og utendørs skal være dokumentert i en støyfaglig utredning, for å sikre at kravene til innendørs støynivå i teknisk forskrift ikke overskrides Det skal legges vekt på at alle boenheter får en stille side, og tilgang til egnet uteareal med tilfredsstillende støyforhold. Her varierer kravene fra kommune til kommune. NS 8175 angir ulike krav til lydnivå på inneareal som følge av utendørs lydkilder for ulike bygninger med ulike bruksforemål. Tabell 4 er utdrag fra NS 8175 som angir krav til innendørs lydnivå fra utendørs lydkilder for boliger.
8-(14) STØYUTREDNING Tabell 4 Lydklasser for boliger. Høyeste grenseverdier for innendørs A-veid ekvivalent og maksimalt lydtrykksnivå L p,aeqt og L p,afmax Type brukerområde Målestørrelse Klasse C I oppholds- og soverom fra utendørs støykilder L p,aeq,24h (db) 30 I soverom fra utendørs støykilder L p,afmax (db) natt, kl. 23-07 45 L p,aeq,24h er gjennomsnittsverdien gjennom 24 timer. L p,afmax er maksimalt lydtrykknivå. Krav til maksimalt støynivå gjelder der det er mer enn 10 hendelser per natt over grenseverdien. 4. BEREGNINGSMETODE OG GRUNNLAG 4.1 Trafikkdata Ved støyberegninger oppgis det nøkkeltall som beskriver trafikksituasjonen for aktuelle veier, disse er ÅDT (årsdøgntrafikk) Prosentvis fordeling av veitrafikk for dag/kveld/natt Andel tungtrafikk Skiltet hastighet på veistrekningene. I henhold til retningslinjene skal det beregnes støy for prognosesituasjon 10-20 år frem i tid. Nasjonal transportplan (NTP) 2010-2019 angir forventet trafikkvekst i ulike perioder fram til 2040. Data for trafikkvekst er angitt for hvert fylke og det skilles på lette kjøretøy (personbiler og lignende) og tunge kjøretøy (lastebiler, vogntog, busser og lignende over 3500 kg). Avhengig av tidsperiode og type kjøretøy varierer årlig trafikkvekst fra om lag 0,7 til 2,0 %. Verdiene som er lagt til grunn for beregningene i denne rapporten er de samme som er benyttet i forprosjekt og er gjengitt i Tabell 5. Tabell 5 Trafikkdata benyttet i beregningsgrunnlaget Veglinje Osloveien (fv. 76) Holtbråtvn (fv. 152) Rv 23 Strekning (profil fra til) ÅDT 2035 Fartsbegrensning Øst for kryss Holtbråtvn 2 800 80 km/t Kryss ved Holtbråtvn 13 200 60 km/t Sør for kryss Holtbråtvn 13 200 80 km/t Mellom Fv152 og Rv23 11 500 Nord for Rv23 4 400 Vest for kryss Holtbråtvn Kryss ved Holtbråtvn 9 800 60 km/t 80 km/t 50 km/t Øst for kryss Holtbråtvn 15 600 80 km/t Andel tungtrafikk 10 %* Heerveien 3 000 50 km/t 5 % * Det er antatt 10 % tungtrafikk på strekningene
STØYUTREDNING 9 (14) 4.2 Beregningsmetode og inngangsparametere Lydutbredelse er beregnet i henhold til nordisk beregningsmetode for veitrafikkstøy 1. Denne metoden tar hensyn til følgende forhold Andel tunge og lette kjøretøy Trafikkfordeling over døgnet Veibanens stigningsgrad Hastighet Skjermingsforhold fra terreng, bygninger, skjermer og skjæringer i terreng Absorpsjons- og refleksjonsbidrag fra mark Alle beregninger gjelder for 3 m/s medvindsituasjon fra kilde til mottaker. Retningslinjene setter støygrenser som frittfelt lydnivå. Med frittfelt menes at refleksjoner fra fasade på angjeldende bygning ikke skal tas med. Øvrige refleksjonsbidrag medregnes (refleksjoner fra andre bygninger eller skjermer). For støysonekartene er alle 1. ordens refleksjoner tatt med, mens lydnivå på bygningsfasader er såkalt frittfelt. Det er etablert en 3D digital beregningsmodell på grunnlag av tilgjengelig 3D digitalt kartverk. Beregningene er utført med Soundplan v. 7.1. De viktigste inngangsparametere for beregningene er vist i Tabell 6. Tabell 6 Inngangsparametre i beregningsgrunnlaget Egenskap Refleksjoner, støysonekart Refleksjoner, punktberegninger Markabsorpsjon Verdi 1. ordens (lyd som er reflektert fra kun én flate) 2. ordens Generelt: 1 ( myk mark, dvs. helt lydabsorberende). Vann, veier og andre harde overflater: 0 (reflekterende) Refleksjonstap bygninger, støyskjermer Søkeavstand Beregningshøyde, støysonekart Oppløsning, støysonekart Beregningshøyder, bygninger 1 db 1000 m 2 m (for uteoppholdsplasser) 5 x 5 m 2 m og 4 m 4.3 Eksisterende skjermer i nord Det finnes allerede eksisterende skjermer helt nord i parsellen. Disse skjermene er tatt med i beregningene, men det er antatt at disse boligene allerede er skjermet slik at ytterligere skjerming ikke trengs i dette området. 1 Nordisk beregningsmetode for vegtrafikkstøy, 1996. Håndbok 064 Statens vegvesen, 2000.
10-(14) STØYUTREDNING 5. RESULTATER 5.1 Støysonekart Det er beregnet sonekart i høyde 4 meter over terreng i henhold til retningslinjene, samt i 2 meter høyde for å vurdere uteoppholdsplasser. Sonekartene er gitt som vedlegg. Beregningene viser at flest støyutsatte boliger ligger ved rundkjøring i nord. Boliger helt i nord av parsellen er allerede støyskjermet og vil ikke vurderes ytterligere i denne utredningen, selv om enkelte av dem har en eller flere fasader i gul sone. 5.2 Punktberegninger på fasader Det er beregnet punktverdier i frittfelt for alle utsatte fasader i 2.0 og 4.0 meters høyde. Enhver bolig som da har en eller flere fasader med L den over 55 db blir registrert som støyutsatt, uavhengig om støyutsatt fasade ligger utenfor rom ment til støyfølsomt bruk som forklart i kap 0. Dette innebærer da at det kan finnes enkelte boliger som er registrert som støyutsatt som kan sorteres ut senere i prosessen. Dette vil da avhenge av posisjon på uteoppholdsareal knyttet til boligen samt plassering av oppholdsrom. Støykilden er veilinje innenfor tiltakets grense, dette gjelder både for 0-situasjon samt ny veg. Resultatene er gitt i figuren under. 60 50 40 Støyutsatte boliger år 2035 13 30 Rød sone 20 35 6 Gul sone 10 20 0 0 situasjon Ny veg Figur 2 Antall boliger i gul og rød sone Beregningene viser at ny veg vil være fordelaktig i forhold til 0-situasjon. Av støyutsatte boliger befinner fem av boligene seg helt nord i parsellen, med grenseverdi over 55 db. Siden disse er allerede er skjermet og gjennomført tiltak for vil dermed seks boliger ligge i rød sone, mens 15 boliger vil ligge i gul sone ved ny veg.
STØYUTREDNING 11 (14) 6. SKJERMINGSVURDERINGER Det er beregnet med langsgående skjerming for de fleste boligene ved ny veg. For mange boliger må det en betydelig høyde og lengde på skjermene, og selv da vil en eller flere fasader være i gul sone. Som nevnt i kap. 3 kan grenseverdiene fravikes dersom støytiltakene medfører urimelig store praktiske ulemper for trygghet, urimelig høy kostnad, dårlig tiltakseffekt og lignende. De endelige skjermingsløsningene må dermed gjerne sees i lys av alle disse momentene, og det vil derfor ikke være aktuelt for langsgående skjerm for alle boligene. For disse vil det bli aktuelt med vurdering av lokal skjerming og tiltak på fasade i senere planprosess. For alle beregninger er det benyttet beregningshøyde 2.0 og 4.0 meter for punktberegninger på fasaden, og 2.0 m for sonekart. Sonekartene er beregnet for å belyse uteoppholdsareal. 6.1 Rundkjøring i nord ved Heerveien - Vedlegg 3: Skjerm 0.9 m Østre side av gang og sykkelvei ved Fv 152 - Vedlegg 4: Skjerm 1.5 m/2.0 m østre side av gang og sykkelvei ved Fv 152 og Det er for rundkjøring i nord vurdert ulike skjermingsalternativer for boliger nord for rundkjøring. Det er vurdert skjermer plassert på en 0.9 meter langsgående mur som skal plasseres nord for gang og sykkelveg som etableres parallelt med ny Fv152. Selve muren fungerer som en støyskjerm, men er ikke høy nok til å få boligene nord for rundkjøringen ut av gul sone. Det er vurdert med en 0.9 meter høy skjerm på muren, men den har begrenset effekt. Selv ved å øke skjermen til 1.5 meter (total 2.4 meter høy skjerm) og en tilleggskjerm på 2 meter lenger syd ved rundkjøringen får man ikke alle fasader ut av gul sone. - Vedlegg 5: Skjerm 3.0 m langs Skansevegen - Vedlegg 6: Skjerm 3.5 m langs Skansevegen For boliger plassert sør for rundkjøring er det vurdert to skjermer med høyde 3.0 og 3.5 meter langs Skansevegen. Som vedlegg 5 og 6 viser må det relativt store skjermhøyder til for å skjerme boliger og uteoppholdsplasser mot vest, dette er fordi veien ligger lavere i terrenget enn boligene, noe som minsker skjermingseffekten. Ingen av løsningene vil få hele området under grenseverdien, men fasadeverdiene kan bli dempet opp mot 10-12 db, noe som vil oppleves som en halvering av støynivået sammenlignet med uskjermet alternativ. Boligene helt vest i Heerveien har fasadenivå over 55 db. Beregningene viser at omtrent hele eiendommen er ute av gul sone med beregningshøyde 2 meter og det vil ikke være behov for utendørs skjermingstiltak. På grunn av fasadenivå må det gjøres vurdering om krav til innendørs lydnivå er oppfylt, og om det er behov for fasadetiltak for boligene som har fasadenivå over L den = 55 db. 6.2 Nedre Tomter øst for rundkjøring sør Det er beregnet med en lav skjerm på 0.9 meter langs Fv152, med en kombinasjon med 1.5 m høy skjerm ved Fv76 får det noe av uteoppholdsareal ut av gul sone og fasadenivå reduseres med 5-6 db. Men på grunn av innkjørsel og frisiktlinjer vil skjermingseffekten begrenses og det må vurderes om uteoppholdsareal skal skjermes ved lokal skjerm for denne boligen.
12-(14) STØYUTREDNING 6.3 Gislerud vest for rundkjøring sør Det er vist beregningsresultater for skjerm mot sør langs Fv 152. For beregning er det benyttet langsgående lav skjerm eller murkant på 0.9 meter,. Vedlegg 9 viser at en del av uteområdene sør for boligen havner i hvit sone, mens boligen mot sør fortsatt har en eller flere fasader i gul sone. Bolig mot nord blir svært vanskelig å støyskjerme effektivt da den ligger en del høyere enn veilinjen, i tillegg til å ligge svært nærme veien. Utkjørsel vanskeliggjør også langsgående skjerming. 7. KONKLUSJON Det er beregnet flere alternativer for langsgående skjermer i forbindelse med reguleringen av Fv152 Måna Gislerud. Selv om det er beregnet med flere langsgående skjermer kan det bli aktuelt med lokale skjermer for enkelteiendommer hvor det viser seg at langsgående skjermer har begrenset effekt og man heller ikke oppnår å få eiendommene ut av gul eller rød sone. I videre planlegging vil det etterstrebes at de fleste eiendommer får lokal uteplass med L den 55 db og det gjennomføres tiltak på fasade slik at innendørs lydnivå blir L p,aeq,24h 30 db.
STØYUTREDNING 13 (14) 8. APPENDIKS A 8.1 Miljø Ifølge Klima- og forurensingsdirektoratet (Klif) er helseplager grunnet støy det miljøproblemet som rammer flest personer i Norge 2. I Norge er veitrafikk den vanligste støykilden og står for om lag 80 % av støyplagene. Langvarig eksponering for støy kan føre til stress som igjen kan føre til fysiske lidelser som muskelsmerter og hjertesykdommer. Det er derfor viktig å ta vare på og opprettholde stille soner, særlig i frilufts- og rekreasjonsområder der forventningen til støyfrie omgivelser er stor. Ved å sørge for akseptable støyforhold hos berørte naboer og i stille områder vil man oppnå økt trivsel og god helse hos beboerne. 8.2 Støy en kort innføring Lyd er en trykkbølgebevegelse gjennom luften som gjennom øret utløser hørselsinntrykk i hjernen. Støy er uønsket lyd. Lyd fra veitrafikk oppfattes av folk flest som støy. Lydtrykknivået måles ved hjelp av desibelskalaen, en logaritmisk skala der 0 db tilsvarer den svakeste lyden et ungt menneske med normal, uskadet hørsel kan høre (ved frekvenser fra ca. 800 Hz til ca. 5000 Hz). Ved ca 120 db går smertegrensen, dvs. at lydtrykknivå høyere enn dette medfører fysisk smerte i ørene. Et menneskeøre kan normalt ikke oppfatte en endring i lydnivå på mindre enn ca. 1 db. En endring på 3 db tilsvarer en fordobling eller halvering av energien ved støykilden. Det vil si at en fordobling av for eksempel antall biler vil gi en økning i trafikkstøynivået på 3 db, dersom andre faktorer er uendret. Dette oppleves likevel som en liten økning av støynivået. For at endringen i støy subjektivt skal oppfattes som en fordobling eller halvering, må lydnivået øke eller minske med ca. 10 db. De relative forskjellene kan subjektivt bli oppfattet som angitt i Tabell 7. Det er for øvrig viktig å understreke at lyd og støy er en høyst subjektiv opplevelse, og det finnes ingen fasit for hvordan den enkelte oppfatter lyd. Retningslinjene er lagt opp til at det også innenfor gitte grenseverdier vil være 10 % av befolkningen som er sterkt plaget av støy. Tabell 7 Endring i lydnivå og opplevd effekt. Endring Forbedring 1 db Lite merkbar 2-3 db Merkbar 4-5 db Godt merkbar 5-6 db Vesentlig 8-10 db Oppfattes som en halvering av opplevd lydnivå 2 http://www.klif.no/no/tema/stoy/
14 (14) STØYUTREDNING VEDLEGG VEDLEGG 1: STØYSONEKART 2 M VEDLEGG 2: STØYSONEKART 2 M OG FASADENIVÅ VEDLEGG 3: SKJERM 0.9 M ØSTRE SIDE AV GANG OG SYKKELVEI VED FV 152 VEDLEGG 4: SKJERM 1.5 M/2.0 M ØSTRE SIDE AV GANG OG SYKKELVEI VED FV 152 VEDLEGG 5: SKJERM 3.0 M LANGS SKANSEVEGEN VEDLEGG 6: SKJERM 3.5 M LANGS SKANSEVEGEN VEDLEGG 7: SKJERM 1.5 M MOT SØR LANGS FV 76, OG SKJERM 0.9 M LANGS FV 152 VEDLEGG 8: MURKANT/LAV SKJERM 0.9 M MOT SØR LANGS FV 152
1 53.6 58.1 53.2 57.9 56.9 61.7 52.8 60.7 62.6 61.2 51.2 56.8 55.1 55.7 59.6 60.9 51.9 60.0 51.5 55.3 56.4 56.5 55.1 55.5 56.4 58.5 54.6 56.1 53.0 55.5 56.6 58.1 53.4 55.8 59.8 60.2 61.4 57.4 55.5 61.1 64.0 62.2 62.5 69.0 68.8 55.8 59.2 59.1 58.6 52.5 56.9 64.6 67.1 61.4 63.4 53.3 54.4 55.9 65.3 65.8 56.4 57.0 66.7 67.2 66.8 67.5 69.5 70.6 59.3 61.3 57.8 59.4 64.9 67.2 60.6 56.8 58.6 53.0 55.8 57.0 52.7 55.5 62.5 64.0 60.0 53.8 55.8 59.7 60.7 49.6 55.7 56.5 58.1 53.9 55.7 53.7 55.8 55.8 60.2 55.0 57.4 Støynivå sonekart 2m L den db(a) 65 <= 55 <= < 65 Viktige beregningsparametre Beregningsmetode: Nordisk beregningsmetode Enhet: L den (ihht T-1442) Antall refleksjoner: 1 Beregningshøyde: 2 meter Beregningsår: 2035 61.4 59.9 70.4 70.2 71.4 71.6 77.0 76.5 61.0 63.2 52.8 55.1 56.9 58.6 59.0 60.1
2 55.8 60.2 55.0 57.4 61.4 59.9 70.4 70.2 71.4 71.6 61.0 63.2 59.0 60.1 77.0 76.5 56.9 58.6 52.8 55.1 62.5 64.0 60.0 53.8 55.8 59.7 60.7 49.6 55.7 56.5 58.1 53.9 55.7 53.7 55.8 56.4 58.5 53.0 55.5 54.6 56.1 53.4 55.8 56.6 58.1 59.8 60.2 61.4 Støynivå.6 sonekart.4.153.3 2m L den db(a) 65.3.4 66.7 66.8 65 <= 65.8 69.5 55 <= 67.2 < 65 67.5 70.6 64.9 59.3 67.2 56.4 61.3 57.4 Viktige beregningsparametre Beregningsmetode: Nordisk beregningsmetode Enhet: L den (ihht T-1442) Antall refleksjoner: 1 Beregningshøyde: 2 meter Beregningsår: 2035 55.5 57.0 61.1 64.0 62.2 62.5 69.0 68.8 59.1 58.6 64.6 67.1 55.8 59.2 52.5 56.9 61.4 63.4 54.4 55.9 65.3 65.8 53.3 56.4 57.0 52.7 55.5 66.7 67.2 59.3 61.3 57.8 59.4 59.8 60.2 61.4 66.8 67.5 60.6 56.8 58.6 69.5 70.6 64.9 67.2
3 1 53,8 2 56,0 1 53,7 2 55,9 h = 0.9 m 1 55,7 2 57,5 1 54,2 2 56,1 1 57,3 2 58,6 Støynivå L den db(a) 55 < <= 65 65 < Viktige beregningsparametre Beregningsmetode: Nordisk beregningsmetode Enhet: L den (ihht T-1442) Antall refleksjoner: 1 Beregningshøyde: 2 meter Beregningsår: 2035
4 h = 1.5 m 1 53.9 2 56.2 1 54.9 2 56.8 Støynivå L den db(a) 55 < <= 65 65 < Viktige beregningsparametre Beregningsmetode: Nordisk beregningsmetode Enhet: L den (ihht T-1442) Antall refleksjoner: 1 Beregningshøyde: 2 meter Beregningsår: 2035 h = 2.0 m
5 1 54,1 2 59,5 1 54,6 2 61,2 1 66,3 2 66,2 1 59,7 2 61,3 1 59,9 2 62,5 1 60,3 2 62,8 1 55,4 2 59,4 1 54,6 2 59,4 1 51,6 2 56,6 1 53,5 2 56,0 1 53,6 2 56,7 1 55,3 2 60,1 1 52,3 2 55,4 h = 3.0 m 1 50,6 2 56,9 Støynivå L den db(a) 55 < <= 65 65 < Viktige beregningsparametre Beregningsmetode: Nordisk beregningsmetode Enhet: L den (ihht T-1442) Beregningshøyde: 2 meter Beregningsår: 2035
6 1 53.9 2 58.3 1 52.5 2 57.7 1 52.8 2 58.8 1 59.9 2 62.5 1 53.1 2 58.0 1 55.4 2 59.4 1 66.3 2 66.2 1 51.8 2 55.7 h = 3.5 m 1 59.7 2 61.3 1 59.9 2 62.5 1 51.6 2 55.3 1 51.6 2 55.8 1 51.9 2 55.1 1 50.6 2 56.9 Støynivå L den db(a) 55 < <= 65 65 < Viktige beregningsparametre Beregningsmetode: Nordisk beregningsmetode Enhet: L den (ihht T-1442) Beregningshøyde: 2 meter Beregningsår: 2035
7 h = 0.9 m h = 1.5 m h = 1.5 m 1 55.4 2 57.2 1 51.4 2 55.4 1 54.1 2 55.1 1 51.7 2 55.3 Støynivå beregningsmetode L den db(a) Viktige beregningsparametre Beregningsmetode: Nordisk Enhet: L den (ihht T-1442) Antall refleksjoner: 1 Beregningshøyde: 2 meter Beregningsår: 2035 55 < <= 65 65 < Viktige beregningsparametre Beregningsmetode: Nordisk beregningsmetode Enhet: L den (ihht T-1442) Antall refleksjoner: 1 Beregningshøyde: 2 meter Beregningsår: 2035
8 1 68.2 2 67.9 h = 0.9 m 1 74.6 2 74.1 1 69.2 2 69.2 h = 0.9 m 1 55.6 2 57.0 Støynivå L den db(a) 55 < <= 65 65 < Viktige beregningsparametre Beregningsmetode: Nordisk beregningsmetode Enhet: L den (ihht T-1442) Antall refleksjoner: 1 Beregningshøyde: 2 meter Beregningsår: 2035