Vegkorridor U Orienterende geoteknisk vurdering

MUL TICONSUL T Rapport Oppdragsgiver: Oppdrag: Statens Vegvesen Fv 17 Kvarving-Sprova Emne: Dato: Rev.- Dato Oppdrag-/ Rapportnr. Vegkorridor U Orienterende geoteknisk vurdering 25. oktober 2012 414928- RIG-RAP-008 Oppdragsleder: 11 l Arne Vik Sign.: t~y4 Vf 'L Saksbehandler: Roar Skulbørstad Sign.: ~r SUiø,r{(~ Kontaktperson hos Oppdragsgiver: Sammendrag: Asbjørn Rune Moe Statens vegvesen planlegger ny Fv 17 mellom Kvarving og Sprova i Steinkjer og Verran kommuner. Prosjektet omfatter omlegging av Fv 17 forbi Hjellbotn og tilknytning til Fv 720 til Malm. Det vurderes 4 vegkorridorer; A, B, C og U. Hver vegkorridor består av flere alternative vegtraseer. Foreliggende rapport presenterer gnmnlag for geotekniske beregninger og vurderinger for vegkonidor U. Videre gis en orienterende geoteknisk vurdering av hver veglinje. Vegkorridor U omfatter 3 alternative utbedringsalternativer for Fv 17 mellom Kvarving og Sprova. Veglinje Ul og U2 følger i hovedsak eksisterende Fv 17 fra Kvarving til Sprova med kurveutrettinger og 3 tunneler. Forskjellen på de to veglinjene er alternative plasseringer av tunnel gjennom Kleivhaugan. Veglinje A2/U er en kombinasjon av veglinje A2 og Ul. Veglinja følger veglinje A2 fra Kvarving og gjennom Brattbergåsen til Velle. Deretter går veglinja til Nord-Fosnes hvor den følger veglinje Ul til Sprova. Løsmassene langs de ulike veglinjene består i hovedsak av marine avsetninger av leire og silt med enkelte innslag av sand og grus og morene. Leira er stedvis kvikk eller sensitiv (sprøbruddmateriale). Størst mektighet av kvikkleire er registrert ved parsellstmt ved Kvarving, i Vellamelen, i sjøen langs eksisterende Fv 17 mellom Nord-Fosnes og Osberget samt i Hjellosen. Alle de tre veglinjene vurderes som teknisk meget krevende å gjennomføre da de alle har et eller flere tunnelpåhugg i områder med kvikkleire/sprøbruddmateriale (Velle og kvikkleiresone Nord-Fosnes). Videre er det stor løsmassemektighet (>10m) ved de planlagte tunnelpåhuggene ved Velle og i kvikkleiresona Nord-Fosnes. Berghorisonten kan derfor ligge dypere enn planlagt veglinje. Utgraving for tunnelpåhuggene vil kreve stabilisering av graveskråninger (for eksempel KC-peling) eller oppstøttingsløsninger/-tiltak som bakforankret spunt. Vi tilrår at h1nneler mellom Vellamelen!Velle og Nord-Fosnes flyttes for alle de tre veglinjene. MUL TICONSUL TAS, Trondheim 7486 Trondheim Besøksadr.: Sluppenvegen 23 Tel.: 73 10 62 00 Fax: 73 10 62 30 www.multiconsult.no lltrheim02\prosjekt\4149xx\414928 fv 17 kvarvingdalen-sprova\rapport\414928-rig-rap-oos_revoo vurderingsrapport veg korridor u.docx

Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 2. Grunnlag... 3 3. Terreng og grunnforhold... 4 3.1 Generelt... 4 3.2 Topografi og løsmasser... 6 3.3 Kvikkleire/sprøbruddmateriale... 7 4. Sikkerhetsprinsipper... 7 4.1 Regelverk... 7 4.2 Geotekniske problemstillinger... 8 4.3 Konsekvensklasse og pålitelighetsklasse... 8 4.4 Bruddmekanisme... 8 4.5 Sikkerhetsnivå... 8 4.6 Geoteknisk kategori... 9 4.7 Påvirkninger... 9 5. Materialparametere... 10 6. Orienterende geoteknisk vurdering... 10 6.1 Veglinje U1... 10 6.2 Veglinje U2... 12 6.3 Veglinje A2/U... 13 6.4 Generelle retningslinjer for oppbygning av vegfyllinger... 14 6.5 Oppsummering... 14 7. Videre arbeider... 14 8. Referanser... 15 Tegninger 414928-RIG-TEG-000.4 Oversiktskart -004.1 Borplan vegkorridor U, del 1-004.2 Borplan vegkorridor U, del 2-004.3 Borplan vegkorridor U, del 3 414928/ros 25. oktober 2012 Side 2 av 15

1. Innledning Statens vegvesen planlegger ny Fv 17 mellom Kvarving og Sprova i Steinkjer og Verran kommuner. Prosjektet omfatter omlegging av Fv 17 forbi Hjellbotn og tilknytning til Fv 720 til Malm. Multiconsult AS er engasjert for å utføre grunnundersøkelser samt gi geoteknisk vurderinger i forbindelse med kommunedelplan. De utførte grunnundersøkelsene skal i første omgang gi input på løsmassenes mekaniske egenskaper i forhold til stabilitet og setninger, avdekke evt. lag med bøt grunn (for eksempel kvikkleire) samt vurdere massenes beskaffenhet i forhold til vurdering av gjennomførbarhet av ulike vegtraseer. Det vurderes 4 vegkorridorer: Vegkorridor A: Ny Fv 17 fra Kvarving og på nord-/østsida av Hjellbotn til Sprova. Vegkorridor B: Ny Fv 17 fra Kvarving til Sprova på sørsida av Hjellbotn med bru over Beitstadsundet. Vegkorridor C: Tilknytning fra Fv 17 til Malm. Vegkorridor U: Opprustning av dagens Fv 17. I hver vegkorridor er det flere alternative vegtraseer. Foreliggende rapport presenterer grunnlag for geotekniske beregninger og vurderinger for vegkorridor U. Videre gis en orienterende geoteknisk vurdering av veglinje U1, U2 og A2/U. Det er stedvis utført grunnundersøkelser i planområdet tidligere, som opplistet i kapittel 2. 2. Grunnlag Grunnundersøkelser Multiconsult AS har utført i vegkorridor A er presentert i rapport nr. 414928-RIG-RAP-001. Det er tidligere utført grunnundersøkelser langs Fv 17 og Fv 720. Tidligere geotekniske grunnundersøkelser i området framgår i hovedsak av følgende rapporter: Tabell 2.1 Tidligere grunnundersøkelser Rapport nr. Utførende År Oppdragsgiver Oppdragsnavn G-22A Statens Vegvesen 1958 Rapport over grunnundersøkelse for Hjellneset Rv. 730 G-37 A Statens Vegvesen G-46 A Statens Vegvesen 1959 Rapport over grunnundersøkelse for Fosnesstranda, Rv. 730 1960 Rapport om grunnundersøkelse for Rv. 730 ved Fosnesstranda pel 144.10-144.65 Vd-509 A Vd-909 A Vd-928 A Statens Vegvesen Statens Vegvesen Statens Vegvesen 1978 Fylkesveg 285 Utvik bru 1985 Rv. 17/Kv. 106 Hjellbotn. Grunnundersøkelser for omlegging av vegkryss med Rv. 17 1986 Rv. 720 Malm. Atkomstveg til Holderen 414928/ros 25. oktober 2012 Side 3 av 15

Rapport nr. Utførende År Oppdragsgiver Oppdragsnavn Vd-1272 A Statens Vegvesen 2007 Rv. 720 v. Landsemvatnet 910017-2 NGI 1992 Statens Naturskadefond Kartlegging av kvikkleireområder. Kartblad 1723-3, Steinkjer O.309 Kummeneje 1964 Steinkjer kommune Grunnundersøkelse for Beitstad sentralskole, byggetrinn 2, Veldemelden, Beitstad O.2938 Kummeneje 1979 Steinkjer kommune Flytting av Moldelva ved Beitstad skole Resultater fra disse undersøkelsene er delvis innarbeidet i rapport nr. 414928-RIG-RAP-001. Videre er følgende dokumenter/tegninger benyttet som grunnlag: Tabell 2.2 Grunnlagsdokumenter Nr. Tegning/dokument Tittel/Kommentar Datert 1 B1, rev E Kvarving-Sprova-Malm. Oversiktskart korridorer og traséer 13.06.2012 2 B01 Kvarving-Sprova-Malm. Oversikt over C-tegninger 17.09.2012 3 T_Geom_08.dwg Plantegning veglinje U1 08.07.2011 4 T_Geom småveger.dwg Plantegning veglinje U2 og A2/U 08.07.2011 9 T_LP_08.dwg Lengdeprofiler veglinje U1, U2 og A2/U 08.07.2011 10 T_U.dwg Tverrprofiler veglinje U1, U2 og A2/U 06.09.2012 Veglinjer, fyllingsutslag og tverrprofiler er utarbeidet av Multiconsult AS, avdeling Plan og infrastruktur. Som høydereferanse i beregninger og på tegninger benyttes NGOs høydesystem (NN1954). 3. Terreng og grunnforhold 3.1 Generelt I de videre kapitler er topografi og grunnforhold for vegkorridor U kort beskrevet. For nærmere beskrivelse av grunnforhold vises det til datarapport nr. 414928-RIG-RAP-004. På figur 3.1 er det vist oversiktstegning over de ulike vegtraséene. Videre er det vist flyfoto over området på figur 3.2. 414928/ros 25. oktober 2012 Side 4 av 15

Fv 17 Kvarving-Sprova MULTICONSULT Figur 3.1 Oversiktstegning vegkorridor U (utsnitt av tegning nr. B1, rev E) Sprova Hjelltrøa Furuhaugen Hjellhøgda Fv 297 U1/U2 A2/U Hjellosen Velle Vellamelen Hjellbotn Fv 720 Brattbergåsen Kvarving Fv 290 Figur 3.2 414928/ros U2 Flyfoto over vegkorridor U med omtrentlig plassering av veglinjer (kilde: www.norgeskart.no) 25. oktober 2012 Side 5 av 15

Kvartærgeologisk kart viser at løsmassene i vegkorridoren i hovedsak består av marine avsetninger med innslag av morene, elveavsetninger og stedvis bart berg/tynt løsmassedekke. Utsnitt av kvartærgeologisk kart er vist på figur 3.3. Figur 3.3 Utsnitt av kvartærgeologisk kart - løsmasser (fra www.ngu.no) Det bemerkes at kvartærgeologisk kart er basert på grunne prøver av løsmassene. Følgelig kan løsmassene i dybden bestå av andre masser. 3.2 Topografi og løsmasser Kvarvingdalen Ved starten av vegkorridoren er det registret mektig kvikkleireavsetning ved Kvarvingmyran. Videre vestover langs Kvarvingelva består løsmassene av lagdelt grunn av leire, silt og sand. Vellamelen Løsmassene langs vegkorridoren består i hovedsak av marine avsetninger av leire og silt med innslag av sand/grus. Det er stedvis registrert kvikkleire og sensitiv leire (sprøbruddmateriale). I kvikkleiresona Nord-Fosnes er det ved prøvetaking registrert sensitiv leire/sprøbruddmateriale. Sonderingsresultatene indikerer at det også kan være kvikkleire dypere enn det er utført prøvetaking. Hjellosen I Hjellosen er det registert kvikkleire/sprøbruddmateriale på begge sider av utløpet av Oselva. Hjelltrøa-Sprova Løsmassene på den aktuelle strekninga består i hovedsak av marine avsetninger av leire og silt med innslag av sand/grus. Det er stedvis registrert sensitiv leire (sprøbruddmateriale). 414928/ros 25. oktober 2012 Side 6 av 15

3.3 Kvikkleire/sprøbruddmateriale Grunnundersøkelsene viser at det er påtruffet kvikkleire/sprøbruddmateriale utenfor de tidligere kjente kvikkleiresonene, se figur 3.4. Sprøbruddmateriale 1420 Sprovamarka Sprøbruddmateriale Kvikkleire Sprøbruddmateriale 1431 Ulstadmoen 1421 Nord-Fosnes Kvikkleire Kvikkleire Kvikkleire Figur 3.4 Utsnitt av kvikkleirekart - faregrad med registrert kvikkleire/sprøbruddmateriale (fra www.skrednett.no med egne påføringer med rød skravur) 4. Sikkerhetsprinsipper 4.1 Regelverk Gjeldende regelverk legges til grunn for prosjekteringa, og for geoteknisk prosjektering gjelder: Statens vegvesen (SVV), Håndbok 016 Geoteknikk i vegbygging, 6. utgave, juni 2010 Statens vegvesen (SVV), Håndbok 018 Vegbygging, januar 2011 Statens vegvesen (SVV), Håndbok 274 Grunnforsterkning, fyllinger og skråninger, april 2008 I tillegg, og i den grad de er relevante, anbefales følgende standarder og veiledninger benyttet: NS-EN 1990-1:2002 + NA:2008 (Eurokode 0) NS-EN 1997-1:2004 + NA:2008 (Eurokode 7, del 1) NS-EN 1997-2:2007 + NA:2008 (Eurokode 7, del 2) 414928/ros 25. oktober 2012 Side 7 av 15

Norsk Geoteknisk Forening, Peleveiledningen, 2005. NVE, NVEs retningslinje nr. 2/2011, Flaum og skredfare i arealplanar, 15. april 2011 4.2 Geotekniske problemstillinger Geotekniske problemstillinger for vegutbygginga er hovedsakelig relatert til Stabilitet, både i anleggsfasen og permanent fase. Fundamenteringsløsninger for bruer/kulverter. Setninger som følge av fyllinger. Plastring/heving av raviner/bekkeløp. Flom- og erosjonsforhold i anleggsfasen og permanenttilstanden er ikke vurdert i denne rapporten. Dette forutsettes vurdert nærmere i senere planfaser når korridor/veglinje er valgt. 4.3 Konsekvensklasse og pålitelighetsklasse Konsekvensklasser er behandlet i tillegg B i Eurokode 0. Tabell NA.A1 (901) i nasjonalt tillegg av Eurokoden gir rettledende eksempler på plassering av byggverk, konstruksjoner og konstruksjonsdeler i Pålitelighetsklasser (CC/RC) 1-4 /1/. Prosjektet plasseres i Pålitelighetsklasse CC/RC 2. Det vil si i samme kategori som «Kai- og havneanlegg», «Industrianlegg» og «Kontor- og forretningsbygg, skoler, institusjonsbygg, boligbygg, osv.» iht. tabell NA.A1 (901). Pålitelighetsklasse CC/RC 2 blir i tabell B1 /1/ beskrevet som middels stor konsekvens i form av tap av menneskeliv, betydelige økonomiske, sosiale eller miljømessige konsekvenser. Vegbruer plasseres iht. tabell NA.A1 (901) i Pålitelighetsklasse CC/RC 3. 4.4 Bruddmekanisme Det er registret kvikkleire og sprøbruddmateriale flere steder langs vegkorridoren. Kvikkleire/sprøbruddmateriale har erfaringsmessig sprø/kontraktant bruddutvikling. For øvrig består løsmassene i hovedsak av leire med innslag av sand og grus. Disse har løsmassene har normalt dilatant eller nøytral bruddutvikling. Basert på en totalvurdering vurderes bruddmekanismen å være «sprø» da det stedvis er registret mektige kvikkleirelag. Det bør imidlertid i senere planfase vurderes å dele inn vegkorridoren i strekninger med ulike bruddmekanismer basert på grunnforholdene da krav til sikkerhetsnivå er avhengig av bruddmekanismen. 4.5 Sikkerhetsnivå Med konsekvensklasse «CC2 alvorlig» og bruddmekanisme «sprø» krever håndbok 016 en beregningsmessig partialfaktor på γ M 1,5 for lokalstabilitet for konstruksjoner eller konstruktive tiltak. Dersom det kan velges annen bruddmekanisme for deler av vegkorridoren vil dette påvirke kravet for aktuelt delområde. 414928/ros 25. oktober 2012 Side 8 av 15

Ved områdestabilitet gjelder i utgangspunktet kravet til partialfaktor γ M 1,5. Håndbok 016 åpner for at kravet til partialfaktor kan reduseres til γ M > 1,4 dersom kravet til partialfaktor γ M 1,5 ikke kan oppnås. Videre åpnes det for bruk av prosentvis forbedring der det ikke er teknisk mulig å oppnå γ M 1,5. 4.6 Geoteknisk kategori Eurokode 7 stiller krav til prosjektering ut fra tre ulike geotekniske kategorier. Valg av kategori blir gjort ut fra standarden sitt punkt 2.1 Krav til prosjektering /2/. Prosjektet innebærer vegutbygging med inntil 12 m høye fyllinger og inntil 24 m dype skjæringer samt bruer og tunneler. Det er utført innledende grunnundersøkelser i planområdet, og vi har mye erfaring fra tilsvarende grunnforhold og vegarbeider. Da veglinjene går gjennom flere områder med kvikkleire/sprøbruddmateriale, velges det krav til prosjektering i henhold til Geoteknisk kategori 3. Dette innebærer strengere krav til omfang av grunnundersøkelser, dokumentasjon ved prosjektering og utførelse. Videre skal prosjekteringa i senere planfaser underlegges uavhengig kontroll. I senere planfaser kan det vurderes om deler av vegkorridoren kan plasseres i annen geoteknisk kategori. 4.7 Påvirkninger I beregningene er det benyttet følgende dimensjonerende laster og lastfaktorer: Tabell 4.1 Last og lastfaktorer Dim. last Bruddgrense -tilstand Lastfaktor Ulykkes- og bruksgrensetilstand Kommentar Trafikklast, F rep 20 kpa γ Q = 1,3 γ Q = 1,0 Trafikkareal veg bak konstruksjoner. Terrenglast, F rep 10 kpa γ Q = 1,3 γ Q = 1,0 Generell terrenglast for å ta høyde for anleggstrafikk. Ved stabilitetsberegninger benyttes en jevnt fordelt trafikklast på F rep = 10 kpa med partialfaktor 1,3 for hele vegens planeringsbredde inkludert banketter. Lastene er ikke benyttet i beregninger der de virker stabiliserende, for eksempel i bunn av skjæringer. Merknad: Fra Håndbok 016 kap. 4.7.2: Om ikke andre tungtveiende forhold tilsier annet skal en benytte en trafikklast på 10 kpa for alle midlertidige og permanente veger og plasser som skal trafikkeres. I tillegg skal det også benyttes lastkoeffisient på denne lasten. Det anbefales at trafikklastene benyttes for hele vegfyllingen. Ved eventuelle andre laster vil last og lastfaktor bli vurdert særskilt. 414928/ros 25. oktober 2012 Side 9 av 15

5. Materialparametere Materialparametere benyttet i geotekniske vurderinger er tatt fra utførte laboratorieforsøk på opptatte prøver. For jordmaterialer som det ikke er tatt prøver av er det benyttet erfaringsverdier iht. håndbok 016. Benyttede parametere er ikke presentert i rapporten da det kun er utført enkelte overslagsberegninger. 6. Orienterende geoteknisk vurdering 6.1 Veglinje U1 Veglinje U1 går fra Kvarving til Sprova og følger i hovedsak eksisterende Fv 17. Veglinja medfører breddeutvidelse, kurveutrettinger og 3 tunneler. PR. 0-1250 Vegen følger i hovedsak eksisterende terreng. Det forventes ikke stabilitetsproblemer med å etablere vegen som planlagt. Utstrekning av kvikkleire må kartlegges i forbindelse med reguleringsplan. Dersom Kvarvingselva eroderer i kvikkleire/bløt grunn, må den erosjonssikres i forbindelse med vegutbygginga. PR. 1250-1800 Skjærings- og fyllingsutslag er planlagt med helning 1:2. Det er planlagt inntil ca. 5 m høye fyllinger og inntil ca. 12 m dype skjæringer. Vegskjæringer i siltholdige masser er erfaringsmessig ikke stabile med helning 1:2 (problemer med overflateglidninger). Vegskjæringer tilrås slaket ned til 1:3. Videre må det påregnes å stabilisere vegskjæringene med pukkfylte grøfter for å hindre overflateglidninger. Inn mot tunnelpåhugget, PR. 1750-1800, er vegskjæringa vist som bergskjæring på tverrprofilene og plantegninga. Kvartærgeologisk kart angir at løsmassene på den aktuelle strekninga består av tykk havavsetning. Det må påregnes at store deler av skjæringa kommer i løsmasser. PR. 1800-1940 Veglinja går i tunnel gjennom Kleivhaugan. Utsprengning og sikring av tunnel samt forskjæringer/påhugg må vurderes av ingeniørgeolog. PR. 1940-3000 Skjærings- og fyllingsutslag er planlagt med helning 1:2. Det er planlagt inntil ca. 3 m høye fyllinger og inntil ca. 12 m dype skjæringer. Vegskjæringer i siltholdige masser er erfaringsmessig ikke stabile med helning 1:2 (problemer med overflateglidninger). Vegskjæringer tilrås slaket ned til 1:3. Videre må det påregnes å stabilisere vegskjæringene med pukkfylte grøfter for å hindre overflateglidninger. 414928/ros 25. oktober 2012 Side 10 av 15

PR. 3000-4100 Mellom PR. 3000 og 4100 følger planlagt veg i hovedsak eksisterende Fv 17 med inntil ca. 1 m høye fyllinger og ca. 2 m dype skjæringer. Det forventes ikke geotekniske problemer med å etablere vegen som planlagt. PR. 4100-4195 Inn mot tunnelpåhugget i PR. 4195 ligger vegen i inntil ca. 15 m dyp skjæring. Vegskjæringene i løsmasser er planlagt etablert med helning 1:2. Vegskjæringer i siltholdige masser er erfaringsmessig ikke stabile med helning 1:2 (problemer med overflateglidninger). Vegskjæringer tilrås slaket ned til 1:3. Videre må det påregnes å stabilisere vegskjæringene med pukkfylte grøfter for å hindre overflateglidninger. PR. 4195-4965 Veglinja går i tunnel mellom Vellamelen til Nord-Fosnes. Utsprengning og sikring av tunnel samt forskjæringer/påhugg må vurderes av ingeniørgeolog. PR. 4965-5250 Ved tunnelpåhugget i PR. 4965 ligger vegen i inntil ca. 12 m dyp skjæring. Inn mot tunnelpåhugget, PR. 4965-5200, er vegskjæringa vist som bergskjæring. Sondering utført ca. 50 m nordvest for påhugget er avsluttet ca. 12 m under terreng mot antatt berg. Da det ikke er boret i berg er bergpåvisninga usikker. Tunnelpåhugget i PR. 4965 ligger iht. www.skrednett.no i kvikkleiresone nr. 1421 Nord- Fosnes. Kvikkleiresona er klassifisert med middels faregrad, konsekvensklasse alvorlig og risikoklasse 3. Utgraving for tunellpåhugget vil kreve stabilisering av graveskråninger (for eksempel KCpeling) eller oppstøttingsløsninger/-tiltak som bakforankret spunt. PR. 5250-6890 Mellom PR. 5250 og 6890 følger planlagt veg i hovedsak eksisterende Fv 17 med inntil ca. 2 m høye fyllinger og ca. 2 m dype skjæringer. Mellom PR. 5250 og PR. 6000 er det registrert kvikkleire og sensitiv leire (sprøbruddmateriale) i sjøen. Ved Osberget viser poretrykksmålinger at det er poreovertrykk i sjøbunnen. Foreløpig vurderer vi at det ikke er mulig å legge ut vegfyllinga uten stabiliserende tiltak. Aktuelle stabiliserende tiltak er motfylling, lette fyllmasser (skumglass eller lettklinker), KCpeler, og lignende. Det kan også vurderes en kombinasjon av de stabiliserende tiltakene. Alternativt kan veglinja justeres slik at det unngås utfylling. Det er registrert berg i dagen flere steder på innsida av eksisterende Fv 17 på den aktuelle strekninga. Utsprengning og sikring av bergskjæringer må vurderes av ingeniørgeolog. Løsmasseskjæringer er planlagt med helning 1:2. For å sikre overflatestabiliteten av vegskjæringene må det vurderes plastring av skjæringene eventuelt pukkfylte grøfter. 414928/ros 25. oktober 2012 Side 11 av 15

PR. 6890-7280 Veglinja går i tunnel gjennom Osberget. Utsprengning og sikring av tunnel samt forskjæringer/påhugg må vurderes av ingeniørgeolog. PR. 7280-9830 Mellom PR. 7280 og PR. 9830 (parsellslutt) følger veglinja i hovedsak eksisterende Fv 17. Det er planlagt inntil ca. 1 m høye fyllinger og inntil ca. 1 m dype skjæringer i løsmasser. Mellom PR. 7915 og 7950 er fyllingsutslag planlagt med helning 1:4. For øvrig er vegfyllinger og skjæringer i løsmasser er planlagt med fyllings- og skjæringsutslag på 1:2. Utgraving for vegskjæringer kan medføre graving i sprøbruddmateriale. Da det er påtruffet lag med sprøbruddmateriale i delområdet, må det påregnes å slake ned vegfyllinger og skjæringer til minst 1:3 av stabilitetshensyn. Der løsmassemektigheten er mindre enn 2 m kan det vurderes å etablere fyllinger ved masseutskifting til berg. Fyllinger av sprengstein kan da etableres med helning 1:1,5. Det er registrert berg i dagen flere steder langs eksisterende Fv 17 den aktuelle strekninga. Utsprengning og sikring av bergskjæringer må vurderes av ingeniørgeolog. 6.2 Veglinje U2 Veglinje U2 er en variant av veglinje U1. Den er lik veglinje U1 med unntak av plassering av tunnel gjennom Kleivhaugan. Veglinje U2 følger eksisterende Fv 17 lengre ned Kvarvingsdalen og har en tunneltrase gjennom Kleivhaugen ca. 200 m vest for veglinje U1. PR. 0-715 Skjærings- og fyllingsutslag er planlagt med helning 1:2. Det er planlagt inntil ca. 5 m høye fyllinger og inntil ca. 18 m dype skjæringer. Vegskjæringer i siltholdige masser er erfaringsmessig ikke stabile med helning 1:2 (problemer med overflateglidninger). Vegskjæringer tilrås slaket ned til 1:3. Videre må det påregnes å stabilisere vegskjæringene med pukkfylte grøfter for å hindre overflateglidninger. Inn mot tunnelpåhugget, PR. 670-715, er vegskjæringa i planene vist som bergskjæring med dybde inntil ca. 18 m. Kvartærgeologisk kart angir at løsmassene på den aktuelle strekninga består av tykk havavsetning. Det må påregnes at store deler av skjæringa kommer i løsmasser. PR. 715-880 Veglinja går i tunnel gjennom Kleivhaugan. Utsprengning og sikring av tunnel samt forskjæringer/påhugg må vurderes av ingeniørgeolog. PR. 880-1300 Skjærings- og fyllingsutslag er planlagt med helning 1:2. Det er planlagt inntil ca. 1 m høye fyllinger og inntil ca. 14 m dype skjæringer. Vegskjæringer i siltholdige masser er erfaringsmessig ikke stabile med helning 1:2 (problemer med overflateglidninger). Vegskjæringer tilrås slaket ned til 1:3. Videre må det påregnes å stabilisere vegskjæringene med pukkfylte grøfter for å hindre overflateglidninger. 414928/ros 25. oktober 2012 Side 12 av 15

Inn mot tunnelpåhugget, PR. 880-930, er vegskjæringa vist som bergskjæring med dybde inntil ca. 14 m. Kvartærgeologisk kart angir at løsmassene på den aktuelle strekninga består av tykk havavsetning. Det må påregnes at store deler av skjæringa kommer i løsmasser. 6.3 Veglinje A2/U Veglinje A2/U er en kombinasjon av veglinje A2 og U1. Mellom PR. 0 og 2130 veglinja lik veglinje A2. Videre er veglinje A2/U fra PR. 4000 og til parsellslutt lik veglinje U1. Geoteknisk vurdering for disse delstrekningene er derfor ikke beskrevet på nytt. For orienterende geoteknisk vurdering av PR. 0 og 2130 vises det til rapport nr. 414928-RIG-RAP- 005. PR. 2130-3165 Det er planlagt vegfyllinger med mektighet inntil ca. 7 m og skjæringer med inntil ca. 4 m dybde fram til PR. 3000. Mellom PR. 2200-2280 er det planlagt bru over Moldelva. Fyllingsutslag og skjæringer er planlagt med helning 1:2. Da det er påtruffet lag med sprøbruddmateriale nord for Moldelva, må det påregnes å slake ned vegfyllingene og -skjæringene mellom PR. 2280 og 3000 til minst 1:3 av stabilitetshensyn. Det kan også være aktuelt å legge ut motfylling på enkelte delstrekninger. Bru over Moldelva tilrås pelefundamentert. Dybden til berg må undersøkes i forbindelse med detaljprosjektering av brua for å vurdere peletype, herunder valg mellom friksjonspeler eller spissbærende peler. Ved tunnelpåhugget i PR. 3165 ligger vegen i inntil ca. 15 m dyp skjæring. Inn mot tunnelpåhugget, PR. 3000-3165, er vegskjæringa vist som bergskjæring. Sondering utført ca. 30 m sør for senterlinja i PR. 3040 (BP. A10) er avsluttet i meget faste masser ca. 12 m under terreng. Det må påregnes at store deler av vegksjæringa på denne strekninga vil komme i løsmasser. Videre er løsmassemektigheten ved påhugget usikker. Utgraving for tunellpåhugget vil kreve stabilisering av graveskråninger (for eksempel KCpeling) eller oppstøttingsløsninger/-tiltak som bakforankret spunt. PR. 3165-3900 Veglinja går i tunnel gjennom mellom Velle og Nord-Fosnes. Utsprengning og sikring av tunnel samt forskjæringer/påhugg må vurderes av ingeniørgeolog. Det er registret stor løsmassemektighet ved påhuggene i PR. 3165 og 3900. Videre består løsmassene av sensitiv leire (sprøbruddmateriale). Tunnelen bør flyttes for å unngå dyp utgraving i sensitive masser. PR. 3900-4000 Ved tunnelpåhugget i PR. 3900 ligger vegen i inntil ca. 16 m dyp skjæring. Inn mot tunnelpåhugget, PR. 3900-4000, er vegskjæringa vist som bergskjæring. Sondering utført ca. 40 m sørøst for påhugget er avsluttet ca. 17 m under terreng i meget faste masser. Det vil si at berghorisonten trolig ligger dypere enn veglinja ved påhugget angitt i planene. Tunnelpåhugget i PR. 4965 ligger iht. www.skrednett.no i kvikkleiresone nr. 1421 Nord- Fosnes. Kvikkleiresona er klassifisert med middels faregrad, konsekvensklasse alvorlig og risikoklasse 3. 414928/ros 25. oktober 2012 Side 13 av 15

Utgraving for tunellpåhugget vil kreve stabilisering av graveskråninger (for eksempel KCpeling) eller oppstøttingsløsninger/-tiltak som bakforankret spunt. PR. 4000- Se kapittel 6.1. 6.4 Generelle retningslinjer for oppbygning av vegfyllinger Vegfyllingene med størst mektighet ( 5m) bør bygges opp av sprengstein. Dette pga at det erfaringsmessig oppstår store og ujevne setninger i mektige fyllinger av leire og silt. Masser fra uttak av vegskjæringer kan benyttes i motfyllinger og fyllinger utenfor vegkroppen. Alle fyllinger må bygges opp lagvis og komprimeres iht. normal komprimering etter tabell 2 i NS 3458. Matjord og humusholdige masser under vegfyllingene må fjernes og det bør etableres en horisontal fyllingsfot i skrånende terreng. Videre må det legges separasjonsduk mellom naturlig grunn og sprengstein. Fyllingsfoten bør dreneres. Manglende fyllingsfot vil medføre dårlig kontakt med underliggende masser og gi dårlig støtte for komprimering ved oppbygging av fylling. Generelt tilrås det at fyllinger legges ut tidligst mulig i anleggsperioden slik at mest mulig av setningene utvikles i løpet av anleggsperioden. Når terrenget skråner 1:3 eller brattere i vegens tverretning, skal det tas ut en såle i foten av fyllinga, iht. figur 253.1 i håndbok 018. Vegskjæringer i siltholdige masser og finsand er ofte utsatt for erosjon og overflateglidninger i forbindelse med snøsmelting og i perioder med mye nedbør. For å redusere risikoen for overflateglidninger bør det etableres pukkfylte skråningsgrøfter for å senke grunnvannsstanden. 6.5 Oppsummering Alle de tre veglinjene vurderes som teknisk meget krevende å gjennomføre da de alle har et eller flere tunnelpåhugg i områder med kvikkleire/sprøbruddmateriale (Velle og kvikkleiresone Nord-Fosnes). Videre er løsmassemektigheten ved de planlagte tunnelpåhuggene ved Velle og i kvikkleiresona Nord-Fosnes meget stor (> 10 m). Berghorisonten kan derfor ligge dypere enn planlagt veglinje. Utgraving for tunnelpåhuggene vil kreve stabilisering av graveskråninger (for eksempel KC-peling) eller oppstøttingsløsninger/-tiltak som bakforankret spunt. Vi tilrår at tunneler mellom Vellamelen/Velle og Nord-Fosnes flyttes for alle de tre veglinjene. 7. Videre arbeider Videre arbeider som må ivaretas i senere planfaser: Supplerende grunnundersøkelser I forbindelse med detaljprosjektering av valgt veglinje må det utføres supplerende grunnundersøkelser. Dette for optimalisering av valgt veglinje, valg av fundamenteringsløsning for bruer og kulverter, kartlegging av kvikkleireforekomster samt plassering av tunnelpåhugg. Videre kan grunnforholdene variere mer enn påvist ved de utførte grunnundersøkelsene. 414928/ros 25. oktober 2012 Side 14 av 15

Kartunderlag Det digitale kartgrunnlaget er stedvis noe mangelfullt (usikre 5 m koter). Kartgrunnlaget må suppleres med nødvendige innmålinger i forbindelse med senere planfaser. Sikkerhet mot kvikkleireskred Kvikkleireforekomster må kartlegges og den reelle skredfaren må utredes (faregradsevaluering og stabilitetsanalyser). Videre må mulig utløpsområde for kvikkleireskred vurderes. Fareområder skal markeres på kommunedelplaner- og reguleringsplaner. Videre må det utredes hvilke stabiliserende tiltak som eventuelt må gjennomføres i og utenfor planområdet for å oppnå tilfredsstillende sikkerhet. Utredning av områdestabilitet må påregnes underlagt tredjepartskontroll. Prosjektering Det må utføres detaljprosjektering av skjæringer, fyllinger, motfyllinger, bruer, kulverter, erosjonssikring, osv. Uavhengig kontroll må utføres på alle tiltak i geoteknisk kategori 3. 8. Referanser /1/ Standard Norge (2002). Eurokode: Grunnlag for prosjektering av konstruksjoner. NS-EN 1990-1:2002 + NA:2008 /2/ Standard Norge (2004). Eurokode 7: Geoteknisk prosjektering. Del 1: Allmenne regler. NS-EN 1997-1:2004 + NA:2008 /3/ Standard Norge (2007). Eurokode 7: Geoteknisk prosjektering Del 2: Regler basert på grunnundersøkelser og laboratorieprøver. NS-EN 1997-2:2007+NA2008. /4/ Statens Vegvesen (2010). Håndbok 016 Geoteknikk i vegbygging /5/ Statens Vegvesen (2012). Håndbok 274 Grunnforsterkning, fyllinger og skjæringer 414928/ros 25. oktober 2012 Side 15 av 15

MUL TICONSUL T Arkivreferanser: Fagområde: Stikkord: geoteknikk vegutbygging, stabilitet, kvikkleire, sprøbruddmateriale Land/Fylke: Nord-Trøndelag Kartblad: 1723 III Kommune: Steinkjer UTM koordinater, Sone: 32V Sted: Kvarving, Vellamelen, Sprova Øst: 6162 Nord: 71116 Distribusjon: [gl Begrenset D Intern D Fri (Spesifisert av Oppdragsgiver) Do ku mentkontroll: Dokument Revisjon 1 25. oktober 2012 Dato Sign Dato Sign Revisjon 2 Revisjon 3 Dato Sign Dato Sign Utarbeidet 25.10.12 R.o~ Kontrollert 25.10.12 Deus Forutsetninger Grunnlagsdata Teknisk innhold Utarbeidet 25.10.12 RD~ Kontrollert 25.10.12 w_~ Utarbeidet 25.10.12 RoS Kontrollert 25.10.12 005 Format Utarbeidet 25.10.12 RbS Kontrollert 25.10.12 Btus Anmerkninger Godkjent for utsendelse Dato: (Oppdragsansvarlig) 261o2vlr2 V~IJ,rv l 414928/ros 25. oktober 2012 \\trheim02\prosjekt\4149xx\414928 fv 17 kvarvingdalen-sprova\rapport\414928-rig-rap-oob_revoo vurderingsrapport vegkorridor u.docx

OVERSIKTSKART STATENS VEGVESEN FV 17 KVARVING-SPROVA MUL TICONSUL T AS Dato Tegnet 27.09.2012 ROS M~lestokk 1:50 000 Dppdragsnr. Tegningsnr. Rev. 7486 Traxllein ru, 73 10 62 oo - Faks: 73 10 62 JOno 414928 RIG- TEG-000.4 Borplan nr. -004.1 t.o.m. -004.3