Øvre pasvik. Urskogen i grenselandet mellom øst og vest



Like dokumenter
Øvre pasvik. Urskogen i grenselandet mellom øst og vest

SEILAND. Alpint øylandskap i Vest-Finnmark

Lierne Et levende istidslandskap

Skarvan og Roltdalen. Vakker seterdal og mektige fjell. Norges nasjonalparker natur som får være seg selv

Gutulia Seterlandskap og gammel, storvokst urskog

Sjunkhatten. barnas nasjonalpark

FULUFJELLET. Grensefjell med bjørn og gammelskog

Dispensasjon - Pasvik naturreservat - Felling av ulv - Reinbeitedistrikt 5 A/C

DOVRE. På historiske stier blant villrein og fjellplanter

Ønsker å bestille krus: (Maksimum ett per person) Ønsker å bestille diplom: Navn:

Junkerdal Det levende landet

Direktoratet for naturforvaltning. Fra hav til himmel. Allemannsretten

Dovre er livskvalitet

Nord-Europas største innlandsdelta

Årsmelding 2012 for Ånderdalen nasjonalpark

Direktoratet for naturforvaltning. Fra hav til himmel. T e l e f o n : , T e l e f a x :

Emleimsfjellet/Eikenos Eikenos ligger sør for Emblemsfjellet. Vår vurdering

UTARBEIDET AV AGDENES KOMMUNE

Med fjellsko og ski. Allemannsretten

Fra dypt juv til høye fjell

Turbok for Molde og Omegn

I Norge er det fem landsdeler som har fått navnet sitt etter hvilken del av landet de ligger i.

Forvaltningsplan for Øvre Pasvik nasjonalpark og Øvre Pasvik landskapsvernområde

Øya er en fin opplevelse enten med bil eller sykkel.

Merknader til rullering av kommuneplanen - varsel om oppstart og offentlig ettersyn av planprogram

Motorisert. ferdsel. på barmark i Finnmark

Mennesket og Naturarven Øvre Pasvik. Karine Emanuelsen Styreleder, nasjonalparkstyret for Øvre Pasvik

SYKKELTURORIENTERING 2011 POST 1 - LUNDE

TURER I RISSA KOMMUNE. Med god tilrettelegging

Fotturer i Jostedalen

reisa Mektig vassdragsnatur med vidder og høgfjell

Hensyn til biologisk mangfold ved etablering av skuterløyper

Allemannsretten og reiselivsnæringen

«Allemannsretten» FORUM FOR NATUR OG FRILUFTSLIV

Styringsverktøy for forvaltningen: Naturmangfoldloven Verneforskriftene Forvaltningsplanen

Lille Hjertøya. Tilrettelegging for friluftsliv

Årstallsteinen på Skiri

FEMUNDSMARKA. Med kano og fiskestang til norges morgenland

Sjekkpunkt 6 Tverrsjøstallen Sjekkpunkt 11 Roensætra

Tillatelse til oppkjøring av skiløype i Store Sametti - og Skjelvatnet naturreservat

Landmannalaugar Innlandet

INFORMASJON OG INNSPILL TIL KONSEKVENSUTREDNINGER I FORBINDELSE MED EN MULIG UTVIDELSE AV ØVRE ANARJOHKA NASJONALPARK

Naturquiz. Foto: Kjell Helle Olsen

S KARDS FJELLA OG HYLLINGS DALEN

Løypenr. Vurdering etter NML. Vurdering friluftsliv Konklusjon Neidenområdet 1 Løypa går ikke gjennom noen utvalgte eller viktige naturtyper.

Årsmelding 2012 for Øvre Dividal Nasjonalpark og Dividalen Landskapsvernområde

børgefjell Fjellrevens fristed

Sjekkpunkt 6 Tverrsjøstallen Sjekkpunkt 11 Roensætra 22,34 km 637 høydemeter

Innkalling til styremøte i Øvre Pasvik nasjonalparkstyre /Báhčaveaji álbmotmeahccestivra

Å råde eller ei? - Holdninger til allemannsretten, vern og forvaltningsnivå blant tilreisende og lokale i fire norske verneområder


PROTOKOLL 14. desember 2015 Styremøte i Øvre Pasvik nasjonalparkstyre / Báhčaveaji álbmotmeahccestivra

SEILAND. Alpint øylandskap i vest-finnmark

TREKKET AV ELG SOM KRYSSER DEN NORSK-RUSSISKE GRENSE I PASVIK VINTEREN 2004/2005 Resultat fra feltregistreringer

Tabell 8. Beskytta områder i Femund-/Trysilvassdraget

KJENTMANN I AGDENES Vinterbilde fra Holmtjønna

Innkalling til styremøte i Øvre Pasvik nasjonalparkstyre /Báhčaveaji álbmotmeahccestivra

Stråsjøen - Prestøyan naturreservat - tillatelse til padling Paal Skjetne

Motorferdsel i utmark

andsiap DAL r kan du Lære m Landskap iva kart kan fortelle ird vi bruker i geografi

Møteinnkalling. Varangerhalvøya nasjonalparkstyre - Arbeidsutvalget. Utvalg: Møtested: E-post Dato: Tidspunkt:

Velkommen til Høylandet kommune!

Half Dome. Yosemite National Park, California,

WWF etterlyser plan for oppnåelse av bestandsmål for bjørn i Norge

Allemannsretten er retten til fri ferdsel i utmark

Møteinnkalling AU 2/2018 April

Møteinnkalling. Arbeidsutvalg Lomsdal-Visten. Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. xxxx. Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed.

1. SKAVDALSFJELLET, 362 M.O.H, NÆRØY.

KOLA Viken. Kantsoner i skogbruket. Åsmund Asper

Utstyr. Ferskvannshåv med maskevidde

Reiseliv og hensyn til dyrelivet

Hvem står bak Merkehåndboka

Langsua. Villmark med urskogpreg og langstrakte vidder

Turbeskrivelser for Eide Tolv turer 2015

Storestølen Fjellstue

Under PV på hjemmesiden finnes en detaljert oversikt over bygdevandringen (PV21) med 6 km og 12/13 km vandreløyper og 26 km sykkelløype (PV31).

TREKKING I PATAGONIA

Eksisterende private veier som kan benyttes for Modalen-Mongstad

Bernia rundtur. Benidorm CB6

Indre Maløya. Geologi og landskap på øya. Berggrunn

Veibeskrivelser - 10 på topp 2019.

Skålatårnet. Stryn. Vår vurdering

Vernet natur? Hva er det og hvorfor er den det? Hva må vi passe på? Olav Thøger Haaverstad Klima- og miljøvernavdelingen

Blåfjellia hyttegrend (Megrunnslia F1b) ved Atnsjøen i Stor-Elvdal kommune. Planbeskrivelse. Ole Jakob Reichelt Asplan Viak as

Ånderdalen Kontrastenes rike

Styringsverktøy for forvaltningen: Naturmangfoldloven Verneforskriftene Forvaltningsplanen

Betydninga av beitebruk for naturverdiene. Beitostølen 19.sept.13- Kjell Joar Rognstad og Line Andersen

Sol, bad og natur i Queensland

Madeira MD4 MD1 MD5 MD3 MD6 MD2. 5 km

TI TOPPER I NORE OG UVDAL 2016

Trekking i Dolomittene 5-12 september 2015

Reisebrev fra Alaska:

Feltbestemmelse av måker kan være både vanskelig og utfordrende. Dette

Bli med TIL TOPPS. Norges sprekeste integreringsarrangement juni 2016

Topptrimmen 2014 Svalbard Turn

RAPPORT OVER OPPSYNSARBEID I SJUNKHATTEN NASJONALPARK/ DÁVGA SUODDJIMPÁRKKA 2012

Furunebba. Sunndalsøra

Setten HYTTEPARK. Store tomter 1 time fra Oslo Helårsbruk. ved Kvetangen

påbegynt i russiske og norske samme måte som

Transkript:

Øvre pasvik Urskogen i grenselandet mellom øst og vest

2 3 Grenselandet mellom øst og vest Øvre Pasvik har Norges største sammenhengende intakte urskog, og nasjonalparken er en mosaikk av gammelskog, myrer og vann. Området ligger i det nordvestlige hjørnet av den sibirske taiga. Her finnes østlige arter som ikke forekommer andre steder i vårt langstrakte land. Den urgamle furuskogen i Øvre Pasvik er tilholdssted for arter som er avhengig av gammelskog, og har en stabil bestand av brunbjørn. Urskog

4 5 Treriksrøysa Kjører man til Grensefoss, helt sør i dalen, kan man følge grensestien til Treriksrøysa som markerer grensemøte mellom Russland, Finland og Norge. Stien er godt opparbeidet, men kan til tider ha meget våte partier. Et annet alternativ, om man ønsker en skikkelig villmarksopplevelse, er å ta turen til Treriksrøysa fra Svartbrysttjern. Fra parkeringen kan man starte turen ved å følge stien mot Ellenvannskoia, eller man kan padle kano til sørenden av Ellenvann før man tar beina fatt. Med kano og fiskestang På tur Straumdalen Naturopplevelser Stillhet i villmarken Øvre Pasvik byr på fantastiske villmarksopplevelser enten til fots, på ski eller i kano. I skogen kan man finne den store stillheten, kun brutt av fiskevak og fuglesang. En av innfallsportene til parken finner man ved Svartbrysttjern, hvor det også er flere tilrettelagte bålplasser. Her starter den merkede stien som fører til Ellenvannskoia, og fortsetter videre til Piiloläkoia på grensen til Finland. Begge disse koiene er åpne hele året. Om man ønsker seg enda lenger inn i villmarken, kan man fortsette vestover inn i Finland og Vätsäri ødemarksområde. Områdene i parken er lett tilgjengelig, men det flate terrenget kan være vanske lig å orientere seg i, så kart og kompass er mange steder en nødvendighet. Nettverket av store vann gjør kano og kajakk til flotte måter å oppleve nasjonalparken på. Ellenvannet sine mange øyer gir gode overnattingsplasser, og myggtettheten er ofte betydelig mindre enn på fastlandet. Det gode fisket er absolutt å anbefale. For tilreisende bosatt utenfor Finnmark kreves fiskekort. Dette kan kjøpes på www.inatur.no, eller på lokale utsalgssteder som Joker på Skogfoss. Liten fisker Kajakk

6 7 Urskog Urskog og vann Landskap og geologi Formet av isen Det flate landskapet i Øvre Pasvik er formet av innlandsisens bevegelser. Nesten hele parken er dekket av bunnmorene avsatt av isen. Bare noen få steder kommer fast fjell fram i dagen. Grunnfjellet består stort sett av gneis, som ved forvitring gir et næringsfattig jordsmonn. Revsaksskardet med sine stupbratte sider er områdets eneste markante fjellformasjon, og ble formet av smeltevann ved slutten av siste istid. Isen la igjen en mengde flyttblokker i Øvre Pasvik, og disse kan i enkelte områder gjøre framkommeligheten vanskelig. Flate urer er et annet særpreg som stammer fra istiden. Disse ble trolig dannet ved at vann fra elver på breens overflate stupte ned og vasket bort all sand og grus. Skogkledde åser, myrer og vann Landskapet i Øvre Pasvik preges av lave skogkledde åser og en uendelighet av myrer og vann. Under istiden ble isen liggende stille over Øvre Pasvik på grunn av det flate landskapet. Isens mangel på bevegelse og gravende kraft er årsaken til at de aller fleste vannene i parken er svært grunne, og flere av de mindre vannene er i dag i ferd med å gro igjen til myrer.

10 11 DyreLIV Haukugleunge Lappfiskand Pasvik har en stabil bjørnestamme, som er en del av en felles russisk-finsk-norsk bestand. Hvert år registreres det yngling i Pasvik, og nasjonalparken er et område hvor bjørnen trives godt. Andre rovdyr som jerv, ulv og kongeørn observeres jevnlig. Her finnes også en av verdens nordligste elgbestander, og om vinteren beiter ca. 3000 tamrein i parken og områdene rundt. fugleliv Øvre Pasvik innehar et rikt og sjeldent fugleliv, noe som har lokket naturinteresserte til området i mer enn 100 år. På vandring gjennom urskogen er det stor sannsynlighet for å treffe på lavskrike og lappmeis, og er du heldig hører du storlom og sangsvane fra tjern og innsjøer. Noe av det unike med fuglelivet i Øvre Pasvik er mangfoldet av østlige arter, hvor man blant annet finner den vakre lappfiskanden og den majestetiske lappugla. Rein Røyskatt Noen av fuglene med regelmessig hekking i Øvre Pasvik nasjonalpark: Arter med østlig utbredelse: Andre arter: Konglebit Blåstrupe Sidensvans Lappfiskand Dvergspett Smålom Lappmeis Fiskeørn Storfugl Lappspove Fjellmyrløper Storlom Lappugle Furukorsnebb Svartspett Lavskrike Jerpe svømmesnipe Sangsvane Haukugle Trane Sotsnipe Kvartbekkasin Tretåspett Spurvugle Konglebit Smålom Bjørn

12 13 Historie og kulturminner Møte mellom folkegrupper De eldste sporene etter mennesker i området er om lag 10.000 år gamle. De første steinaldermenneskene levde i et jeger-, samle- og fiskersamfunn, med ulike sesongboplasser. Østsamene, urbefolkningen i Pasvik i historisk tid, hadde vinterboplasser sør i Pasvikdalen. Trolig har det aldri vært noen fast bosetting i det området som i dag utgjør nasjonalparken. Likevel har de rike jakt- og fiskemulig hetene blitt flittig brukt. Selv etter grenseoppgangen i 1826 ble området benyttet av både østsamene og de finske kolonistene i Russland, samt enaresamene på finsk side. Langs stien fra Svartbrysttjern til Piiloläkoia finner man informasjon om flere av kulturminnene i området. Finnmarkspors planteliv Stor parasollmose Mange av navnene i nasjonalparken vitner om tidligere næringsvirksomhet. Folk fra Piilola, den nærmeste gården på finsk side, har gjennom sin aktivitet gitt navn til blant annet Tørrfiskholmen og Sauholmen. Furuskogen i nasjonalparken har fått utvikle seg uten større menneskelige inngrep. Tusenvis av år med høststormer og skogbrann har skapt en variert skog med store aldersforskjeller. Mange trær er flere hundre år gamle. Her finnes også mange døde trær, som gir gode livsvilkår for spetter og vedlevende insekter. Spredt i furuskogen finnes innslag av løvskog. Blant annet har hengebjørka sin nordgrense i Pasvik. Enkelttrær av sibirgran finnes både i og utenfor parken. Øvre Pasvik landskapsvernområde Tilgrensende nasjonalparken i øst finner vi Øvre Pasvik landskapsvernområde, som er preget av store myrog våtmarksområder med stor artsrikdom. Landskapsvernområde er en mildere verneform enn nasjonalpark, men det er ikke tillatt å iverksette tiltak som kan skade eller forringe landskapet. Andre østlige planter som kan nevnes er åkerbær, russearve, blokkevier, brannull og lappsoleie. I juli står skogbunnen drivende hvit av duftende finnmarkspors. Kultursti

14 15 Kort om Hvor: I Sør-Varanger kommune i Finnmark fylke. I en nasjonalpark er du naturens gjest Gå hvor du vil, på beina eller på ski. Alt som har motor er i utgangspunktet forbudt. Rast hvor du vil, og overnatt gjerne i telt. Rydd opp etter deg, og ta med søpla hjem. Du kan tenne bål, men husk det generelle bålbrenningsforbudet i skogsmark mellom 15. april og 15. september. Vis hensyn når du sanker ved. Du kan plukke bær, matsopp og vanlige planter til eget bruk. Vis hensyn til kulturminner, vegetasjon og dyreliv. Ta ekstra hensyn i hekke- og yngletida. Benytt deg av mulighetene til jakt og fiske. Husk jakt-/fiskekort. Ikke bruk levende fisk som agn. Du må heller ikke ta med deg levende fisk fra ett vassdrag til et annet. Du kan ta med deg hund, men husk båndtvang i perioden 1. april til 20. august. Øyenstikker Fremste særpreg: Et av Norges største gjenværende urskogsområder med et særegent plante- og dyreliv, hvor mange arter ikke forekommer andre steder i landet. Nasjonalparken grenser til både Russland og Finland, og er årlig yngleområde for brunbjørn. Friluftsliv: Det finnes en merket sti og to åpne koier i parken, og området er ideelt for den som søker stillheten og det urørte. Parkens mange vann gir gode forhold for fiske og tur med kano/kajakk. Slik kommer du til : Fra E6 ved Hesseng, 5 km sør for Kirkenes, svinger du sørover på Rv.885. Denne veien følger du 90 km oppover Pasvikdalen. På Svanvik passerer du senter. Ved det lille stedet Vaggetem er det skiltet til nasjonalparken. Herfra er det 9 km på skogsbilvei til parkeringen ved Svartbrysttjern. En annen mulighet er å følge Rv.885 til Gjøkåsen og så fortsette på skogsbilveien sørover til parkeringsplassen ved Grensefoss. Ingen av skogsbilveiene brøytes om vinteren. Informasjon om overnattings- og servicetilbud: senter v/bioforsk Svanhovd, tlf. 46 41 36 00, svanhovd@bioforsk.no, www.pasvik.no Øvre Pasvik kafé og camping, tlf. 78 99 55 30, edith.randa@pasvik-cafe.no, www.pasvik-cafe.no/ Kirkenes turistinformasjon, tlf. 78 99 25 44, info@kirkenesinfo.no, www.kirkenesinfo.no Pasvik-Inari Trilateral Park, www.pasvik-inari.net Tips: Ta med kano, telt og fiskestang og overnatt på en av de mange øyene i Ellenvannet, eller legg turen helt sør i vannet og ta en dagstur til Treriksrøysa. Følg den merkede kulturstien fra Svartbrysttjern til Piiloläkoia. Kart: Norge 1:50 000: Krokfjellet 2333 II Turkart 1:100 000: Sør-Varanger-Pasvikdalen Opprettet: 1970. Utvidet 2003 Nærliggende verneområder: Øvre Pasvik landskapsvernområde Øvre Pasvik naturreservat (RAMSAR) Pasvik naturreservat (Russland) Vätsäri ødemarksområde (Finland) Forvaltning og oppsyn: Fylkesmannen i Finnmark, tlf: 78 95 0300 Statens naturoppsyn, Kirkenes, tlf: 78 99 00 44 Mer informasjon: www.norgesnasjonalparker.no www.nasjonalparksenter.no www.pasvik.no www.pasvik-inari.net

Norges nasjonalparker natur som får være seg selv I Norges nasjonalparker er det naturens lover som gjelder. Det er naturen selv som bestemmer, og gjør ting i sitt eget tempo. Vi opp retter nasjonalparker for å ta vare på store naturområder fra hav til fjell. For naturens egen skyld, for oss og for kommende generasjoner. Nasjonalparkene byr på et mangfold av muligheter og opplevelser. Flott og variert natur, jakt, fiske, planter, fugler, dyr og kulturminner. Ta i mot invitasjonen bli kjent med naturen og våre nasjonalparker. TE 1270 Guri Jermstad AS. Foto: www.dirnat.no