misjon s tidende nr. 7-2014 169. årgang misjonstidende 7-2014 1
Kjære leser Det er høst, en ny start, og vi som jobber med innsamling i NMS lurer på om vi klarer å nå de målene som er satt for året. Det er et stort ansvar vi har sammen med dere som er givere. Mange mennesker blir påvirket av om vi lykkes eller ikke. Derfor bruker vi tid på å analysere hva som skal til for å engasjere nye givere. Sigurd Egeland, kommunikasjonssjef Her en dag traff jeg Alice i kantinen på NMS-bygget i Stavanger. Alice har passert 80 år. Hun sitter blid og full av energi, klar til å starte oppkjøringen til årets julemesse sammen med resten av komiteen. Du leste riktig: julemesse. Dette har hun vært med på lenge, men det viser seg etter hvert at hun er litt urolig for framtiden til en av regionens store innsamlingsbegivenheter. Nå er komiteen nede i fire medlemmer, fra seks for et par år siden. Hun sier at det er vanskelig å få folk til å engasjere seg til å sitte i komiteen som er ansvarlig for planlegging og gjennomføring av messen. Hun setter navn på det mange av oss mener å registrere, at det er vanskeligere enn før å få folk til binde seg til noe over tid, enten det er komiteer, styrer eller råd. Alice er redd for at det kan bli vanskelig å gjennomføre julemessen om noen år. 300 000 kr i gaveinntekter vil da falle bort. Som hun selv sier: Det skal en del andre innsamlingstiltak til for å erstatte dette beløpet. I dette nummeret skriver Stina Neergård om hvordan hun har vært engasjert i NMS for å lete etter nye måter å engasjere givere og støttespillere på. La deg inspirere til å tenke nytt. La deg engasjere til å finne nye måter å jobbe på for å sette fokus på det vi holder på med: Å sikre at flere mennesker kan leve et verdig liv og få et varig håp. Kanskje du skal forplikte deg til å være med å arrangere en julemesse i noen år? Kanskje du skal stille til valg i et regionstyre eller et områdeutvalg, eller kanskje du skal overraske oss og finne på noe helt nytt som kan utløse giverglede og engasjement i deg selv og de som er rundt deg? MILJØMERKET 241 Trykksak 782 Utgitt av Det Norske Misjonsselskap (NMS) Adresse: Boks 226 Sentrum, 4001 Stavanger. Besøksadresse: Misjonsmarka 1, 4024 Stavanger Telefon 51 51 61 00 Kontonr. for gaver: 8220 02 85030 E-post: misjonstidende@nms.no www.nms.no Redaksjonen: Generalsekretær: Jeffrey Huseby Redaktør: Sigurd Egeland (seg@nms.no) Redaksjonssekretær: Helene Uglem (vikar, hru@nms.no), Marit Rødland (permisjon) Informasjonskonsulent: Siv Ane Nerhus (san@nms.no) Grafisk formgiver: Inger Marie K. Stangeland (ims@nms.no) forside: Kristian Konstali Abonnement: Tlf. 51 51 61 00 infosenter@nms.no Årsabonnement kr 395,- Studenter kr 195,- Utlandet utenom Skandinavia kr 460,- (med fly kr 560,-) Lyd-cd: KABB A/S. Årsabonnement kr 395,- Annonser: Salgs Forum AS tlf 51 31 57 00. trykk: Misjonstidende er trykt på svanegodkjent, miljøvennlig papir hos Gunnarshaug Trykkeri AS.
Innhold 4 8 14 34 i dette nummer faste spalter 4 nye arbeidsformer: Velg din hjertesak Finnes det muligheter for ny vekst i misjonsarbeidet i Norge? 2 15 Kjære leser Utgangspunkt 6 vekst: Flere vil bli evangelister i Kamerun 16 Nistepakken 8 sammenligning: Kan man bli litt høy på pæra av å være nordmann på Madagaskar? 17 Bønnesiden 10 hald connect: Fotokonkurranse 18 Fokus 12 100 år siden: Norsk Missionstidende Hva skrev Norsk Missionstidende om i året 1914? 26 28 Misjonærkontakten Rundturen 14 biogass: Genialt enkelt Biogass er en genial løsning som hjelper mennesker og miljø. Bli med på en utviklingsstudents oppdagelsesreise på Madagaskar. 32 34 Nytt NMS U-sidene 20 første legemisjonær: Oppsagt for meningene sine Christian Oftebro ble oppsagt for sine kontroversielle synspunkt, men ideene hans lever i NMS den dag i dag. Det Norske Misjonsselskap (NMS) er en selvstendig organisasjon innenfor Den norske kirke og ser seg som et redskap for å realisere denne kirkes misjonsoppdrag. Visjon: En levende, handlende og misjonerende kirke i alle land. Arbeidsprogrammer: Budskap: Evangelisering og menighetsbygging bistand: Diakoni og bistand bygging: Lederutvikling og organisasjonsbygging. Felt: Brasil, England, Estland, Etiopia, Frankrike, Japan, Kamerun, Kina/Hongkong, Laos, Madagaskar, Mali, Midtøsten, Pakistan, Sør-Afrika og Thailand. Misjonærer/ettåringer: Ca. 70, inkludert misjonærer i norgestjeneste. Norge: NMS/NMS U består av ca. 2 000 for eninger/grupper og arbeider i sju regioner. Gavebudsjett 2014: 86 millioner kroner. Gaver til NMS: Bankgiro: 8220 02 85030, NB! 28 prosent skattefradrag for gaver inntil kr 16 800 per år. Skattefrie gaver til MHS: Bankgiro: 8220 02 85073 misjonstidende 7-2014 3
Velg din hjertesak Når engasjementet vårt kommer fra hjertet, er det glede som driver oss. Glede gir krefter og utholdenhet, og er en viktig drivkraft for misjonsarbeidet i Norge. 4 misjonstidende 7-2014
NYE ARBEIDSFORMER Tekst: Stina M. Aa. Neergård Foto: Solfrid Lien Reite Da NMS ble til var vi forut for vår tid. En moderne organisasjon med banebrytende arbeidsformer som forandret og moderniserte samfunnet. En bevegelse drevet av en motivert grasrot som det var attraktivt å bli med i. Kan det bli slik igjen? stort tap Norge anno 2014 kontra 1842 er to forskjellige verdener. Sekularisering og økt fokus på individet på bekostning av fellesskapet er to forklaringer på at foreningsbevegelsen smuldrer opp. Generasjonene under 60 år glimrer med sitt fravær, og 75 prosent av giverne er over 60 år. Siden NMS fremdeles får over halvparten av sine gaveinntekter fra foreninger og enkeltpersoner, har dette utviklet seg til å bli NMS største utfordring i Norge. Tapet er ikke bare økonomisk, men også åndelig, siden disse gruppene har hatt uvurderlig verdi som forbedere. Hvorfor misjon? Det er avgjørende for NMS at vi finner tilbake til drivkraften og motivasjonen som satte organisasjonen i gang. Hva er visjonen vår? Våre holdninger til misjon, evangelisering og vitnetjeneste henger sammen med vår tro på Jesus. Tror vi på ham når han sier: «Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Far uten ved meg»? Gjør vi det, får det konsekvenser for hvordan vi tenker, snakker og handler. Jesus sa også: «Dere er mine vitner». Vi har fått en oppgave som ikke er avsluttet. Vitnetjeneste er vår stillingsbeskrivelse som kristne. Med dette perspektivet er det mindre viktig hvorvidt de samfunnsmessige og kulturelle endringene i Norge gjør misjonsarbeidet vanskeligere. Oppgaven er uansett gitt oss for at vi skal gå inn i den. Hvorfor NMS? NMS står for kvalitet. 170 års erfaring gjør ikke organisasjonen gammeldags, men bunnsolid og profesjonell. Arbeidet som drives i våre samarbeidsland er til å være stolt av. Først og fremst er det barn og unge mennesker som får et nytt liv og nye muligheter takket være NMS prosjekter. Organisasjonen er derfor en god kanal for den som vil ta Jesus på ordet når han sier at de som tror på ham skal være hans vitner til jordens ender. Velg en hjertesak Hva kan vi gjøre? Først og fremst er det viktig at vi ikke trenger å gjøre noe for å «redde NMS». Vårt engasjement bunner i visjonen som driver oss, og den må være forankret i Jesus. Det er befriende. Da slipper vi opplevelsen av at det går nedover med når engasjementet vårt kommer fra hjertet, er det glede som driver oss. misjonsarbeidet. For Jesus går det jo uansett oppover. Sammen med ham er vi på vinnerlaget. Det er en god ting å velge sine hjertesaker. For når engasjementet vårt kommer fra hjertet, er det glede som driver oss, og glede gir krefter og utholdenhet. glede som drivkraft Man kan selvfølgelig ordne sitt misjonsengasjement med avtalegiro og faste trekk. Ingen ting er bedre enn faste givere. Samtidig trenger NMS både nye givere og nye arenaer. Dessuten trenger NMS bønnearbeid. Da organisasjonen ble til, var det ikke ansatte som rekrutterte nye givere, men engasjerte frivillige som følte at de var med på noe stort. Slik kan det bli igjen. Da er glede en forutsetning. Det skal være givende å arrangere og morsomt å bli med. Nye generasjoner Det er oppmuntrende at det ikke bare går nedover med misjonsengasjement i Norge. Hver generasjon har sine særtrekk. De som er født etter krigen og fram til 70-tallet, har gjerne strittet imot det å engasjere seg fullt og helt og holde noe for absolutt sant. Generasjonene som er født på 80- og 90-tallet, har lettere for å la seg engasjere. Det er igjen mulig å tro at vi alle kan forandre verden til det bedre. Viljen til langvarig forpliktelse som preget generasjonene før krigen, har derimot ikke fulgt med på lasset. Konsekvensen er at det er blitt enklere å få folk til å engasjere seg for kortere tid og for avgrensede oppgaver, men vanskelig å få folk til å bli med i tradisjonelle misjonsforeninger. Drømmen Det viktigste er ikke hva vi gjør, men at motivasjonen vår springer ut av glede over å få ta del i oppdraget Jesus har gitt oss, og at vi velger innsamlingsmetoder som vi liker selv. Dette er drømmen: Når NMS inviterer, vet vi at det blir så hyggelig, spennende og fornyende at vi ikke vil gå glipp av arrangementet. Når NMS informerer om misjonsarbeidet som drives, er det en glede å gi både penger og tid. Forslag til aktiviteter med en ny vri: www.nms.no/blimed misjonstidende 7-2014 5
Flere vil bli evangelister Bibelskolen på Meng i Kamerun fikk et overraskende stort evangelistkull i 2013. Tekst & foto: Egil Johannes Reindal/NMS-info Hele 23 studenter hadde sin første skoledag i september 2013, noe som er mange flere enn de små kullene årene før. NMS har i alle år ønsket å styrke evangeliseringsarbeidet i Den evangelisk-lutherske kirke i Kamerun (EELC). Dette var derfor gode nyheter. Praktisk evangelisering Egil Johannes Reindal fra NLA Høgskolen i Bergen var i høst utleid for å undervise ved bibelskolen på Meng og studentmenigheten i Ngaoundéré. Fra desember til mars praktiserte studentene det de hadde lært, og i vår var Reindal tilbake for å sluttføre undervisningen. I mai fortsatte studentene med sin evangeliseringstjeneste, og nå har de funnet sine plasser i lokale menigheter. Håpet håpet er at evangeliseringsinnsatsen vil vokse. er at de viderefører lærdommen og at evangeliseringsinnsatsen vil vokse i de lokale menighetene. Lite erfaring Flere av studentene hadde lite erfaring fra evangelisering, men arbeidet ga resultater. Flere passiviserte kristne fikk nytt ønske om å ta kontakt med kirken. De var glade for at noen fra kirken kom hjem til dem og delte evangeliet. Studentene mer- 6 misjonstidende 7-2014
KAMERUN v Evangelistkullet ble i fjor overraskende stort på bibelskolen på Meng. Det lover godt for Den evangelisk-lutherske kirke i Kamerun (EELC), som ønsker flere evangelister i de lokale menighetene. Alpha-arbeidet spres i hele Kamerun ket også at mange muslimer var åpne for å høre evangeliet. Flere hadde et sterkt ønske om å lære mer om Jesus, og ble regelmessig fulgt opp. Noen av disse fikk også kjenne på betydelig motstand fra sitt lokalmiljø. Enkelte brøt da kontakten med evangelisten de hadde kontakt med, men noen fortsatte. Studentene fikk dermed et klart bilde av utfordringene med å drive evangelisering i et miljø der islam står sterkt. Kristne og muslimer De senere årene har man merket en økende spenning mellom kristne og muslimer i enkelte områder av Kamerun. Derfor arbeider kirken med å ha en god dialog med de lokale muslimske lederne. Å drive evangelisering i en konfliktfylt situasjon er ikke enkelt, men man ser at det åpner opp for gode muligheter. Bønnen er at dette kan skje gjennom det nye evangelistkullet fra Meng. FAKTA: Bibelskolen på Meng er en del av prosjektet Kirkelig undervisning, der NMS også støtter tre andre bibelskoler. Bibelskolen gir både katekist- og evangelistutdanning. NMS støtter også Alpha-kurs gjennom prosjektet Gi evangeliet videre. Les mer på www.nms.no/kamerun Bildet over: Studentmenigheten på Dang startet det første Alpha-kurset høsten 2007. Her er lederne for Alpha-arbeidet i 2008. Det startet blant studentene i studentmenigheten på Dang. Nå har Alpha-kurs blitt populært i hele landet. Det siste året har det vært 50 Alpha-kurs forskjellige steder i landet, der til sammen 1 516 mennesker har deltatt. Det hele begynte da studentmenigheten på Dang startet det første Alpha-kurset høsten 2007, der 20 kom. I 2009 var hele 250 studenter samlet til Alpha-middag. Veksten bare fortsatte. Nasjonal interesse Studentene tok etter hvert hånd om det meste. I 2009 ble det også drevet opplæring av ledere, og flere kurs startet opp i lokale EELC-menigheter i Ngaoundéré. Også andre menigheter i området begynte å vise interesse, og noen år senere hadde arbeidet spredt seg til flere menigheter i området. Litt etter litt vokste arbeidet til å bli et nasjonalt arbeid. I mars 2014 var det Alpha-kurs i 35 menigheter i Kamerun, der rundt 50 kurs ble gjennomført. Også flere nye menigheter er i startgropen, og studenter fra studentmenigheten på Dang har også tatt kurset med seg til andre land. Bærer frukt Alpha-kursene i Dang har hatt en svært positiv effekt på studentene. Flere sier at de har gått fra å ha et distansert forhold til troen, til å erfare hva Jesus har gjort for dem. De har skjønt at de er kalt til å være etterfølgere av ham i hverdagen. Derfor er det også en økende interesse for evangelisering blant studentene. Gudstjenestedeltakelsen på Dang har dessuten sett en markant vekst de siste syv årene; fra rundt 900 studenter på gudstjeneste i 2007 til rundt 1700 i 2014. r 50 Alphakurs ble arrangert forskjellige steder i landet i fjor. Det betyr at 1 516 mennesker har fått lære mer om tro. misjonstidende 7-2014 7
Hvorfor sammenligne? Som nordmann på Madagaskar kan man bli litt høy på pæra. Tekst: Marie Cathrine Løver, Hald-student på Madagaskar Foto: Privat Alle mennesker gjør det: Sammenligner jobb, utseende, økonomi, familie, venner, klær og andre ting. Ingen er fullt og helt fornøyd med seg selv hele livet. Alle har opplevd å være usikker. Da sammenligner vi oss med mennesker som har det vi ikke har. Det kan ha to utfall: Vi sammenligner oss med mennesker som er flinkere, og mister motet. Vi sammenligner oss med noen som ikke har det så bra som oss, og blir hovmodige og stolte. Så hvorfor sammenligner vi? er det mulig å ikke komme på dette i norge? Marie Cathrine Løver Annerledes hverdag Hverdagen på Madagaskar er annerledes. Flere ganger har jeg sammenlignet gassisk levemåte med den norske. Gassiske metoder virker av og til mer tungvinte. «Hvorfor kan de ikke bare gjøre slik som oss?», har jeg tatt meg selv i å tenke. Dette har fått meg til å innse at jeg, som nordmann på Madagaskar, kan bli litt høy på pæra. Andre ganger ser jeg gasserne gjøre ting på en måte nordmenn ikke kunne tenkt på en gang. «Er det mulig å ikke komme på dette i Norge?», tenker jeg da. Sammenligner økonomi Jeg sammenligner hver dag. Ta matprisene for eksempel. På Madagaskar kan jeg lage gode og inn- 8 misjonstidende 7-2014
connect holdsrike middager til 15 kroner. Jeg kan spise meg god og mett sammen med en venninne, og enda ha rester til overs. I Norge hadde dette kostet minst 200 kroner. Det er så annerledes her at det er umulig å ikke sammenligne. På Madagaskar, hvor de fleste lever under fattigdomsgrensa, finnes det så mange som aldri klager. De møter hverdagen og hverandre med store smil og glede. Vil være best Når vi i Norge sammenligner oss med hverandre, finner vi alltid noe som kunne vært bedre. Vi ser ikke at dette gjør oss nedtrykte, at det fører til at vi ønsker å forandre på utseendet, eller at vi alltid må kjøpe det nyeste og beste. Fra barneskolealder er det snakk om merkeklær og hvor viktig det er å være best. I tenårene sammenlignes utseende, popularitet og kjærester, noe som ofte fører til klikker. Jeg har selv opplevd at slike grupper ikke alltid er bra. Det kan ødelegge selvtilliten til de som ikke er med, og sammenligningen kan følge med oss senere i livet. Vi kan lure på hvordan det går med den kule gjengen nå som vi har det så mye bedre selv. Vi undersøker kanskje om de har det bedre enn oss nå, og det blir en evig konkurranse. Mindre sammenligning Jeg vet ikke alt om Madagaskar, men blant dem jeg har møtt er det lite sammenligning. På skolene har alle en uniform, så man merker ikke forskjellene. På torget ser jeg mennesker sitte ved bodene, glade og fornøyde. De ser ikke ut til å sammenligne seg med folk som har det bedre, og ser heller ikke ut til å være stolte over å selge mer enn personen i naboboden. Så hvorfor kan ikke vi også være glade for det vi har, uten å heve oss over de som har det verre? Sett din egen standard. Se på dine egne handlinger og arbeid. Ikke sammenlign deg med andre for å føle deg bedre. I En levende bibel står det: «Hver og en må tenke gjennom sine egne handlinger, og ikke sammenligne seg med andre. Vær ikke stolte over dere selv, bare fordi andre kanskje er et hakk verre.» Gal. 6:4 misjonstidende 7-2014 9
Blinkskudd fra Connect Når Connect-studentene ved Hald Internasjonale Senter har med seg kamera rundt om i verden, får vi mange gode blinkskudd hjem. Her er vinnerne av årets fotokonkurranse. HEDERLIG OMTALE v «Stor nok» Foto: Jorunn Flatin, Brasil Dette bildet synes vi fortjener en hederlig omtale på grunn av det gode ansiktsuttrykket som fotografen har klart å forevige her. Bildet er også godt teknisk. PORTRETT «Øyne du kan se et helt liv gjennom» r Foto: Ingrid Handeland, Madagaskar Her har fotografen klart å fange to gode blikk, uten at det blir oppstilt. Barna ser ut til å være midt i en strandlek, og øynene utstråler ekte entusiasme. 10 misjonstidende 7-2014
FOTOKONKURRANSE NATUR v «Kveld i Kamerun» Foto: Erlend Mongstad, Kamerun Fotografen har klart å fange en helt spesiell stemning i dette bildet. Både lyset, komposisjonen og detaljene gjør dette bildet til det beste naturbildet. FRITT VALG v «Bærende kvinne» Foto: Erlend Mongstad, Kamerun Bildet har ikke bare flotte farger og detaljer, men det forteller en historie om en kamerunsk kvinne som bærer maten og barnet sitt. juryen har bestått av Misjonstidendes redaksjon. ACTION «Dagens speil» s Foto: Ingrid Handeland, Madagaskar Den lille gutten ser seg i speilet på en bil, kanskje bare i noen få sekunder. Nettopp dette morsomme øyeblikket har fotografen klart å fange, og derfor er dette det beste situasjonsbildet. misjonstidende 7-2014 11
SVEIN RAGNVALD SLUTTER Hva skrev Norsk Missionstidende for 100 år siden? Året er 1914. Det Norske Missionselskab er en livskraftig organisasjon med utdannelse av egne misjonærer. De mange kvinneforeninger landet rundt er viktige støttespillere. Grasrota markerer grunnlovsjubileet med kampanjen «Gi en million!» Det er mye penger, men ideen fenger. Missionselskabet har 17 misjonærer i Sør-Afrika, 41 på Madagaskar og 19 i Kina. Avstandene er store, og reisene foregår med skip og tog. Periodene ute er lange, opptil seks år. Postgangen tar lang tid, og nyhetene i Norsk Missionstidende er langt ifra ferske. Hva skrev vi om i 1914? Indvielsen av den nye missionsskolebygning og skolens 50-aarsjubileum 29de april (...) Tidlig begyndte folk at strømme til skolen, hvor man hadde heist det nye missionsflag for første gang. Man samledes i den nye skolebygning ca. 400 mennesker. Efter at gjesterne var ønsket velkommen, sang missionsskoleelevernes sangkor. Sekretær Dahle gav en oversigt over skolens historie og udvikling. Forstander Myhre oplæste de indløbne telegrammer, i det hele ca. 60. Tilslut nedbad forstander Myhre Herrens velsignelse. Der var nu anledning til at bese den nye skolebygning. Derefter samledes en hel del indbudne til et aftensmaaltid. Meget arbeide er nedlagt. Vi vender vor tak til vor trofaste Gud. Vaar Takk for Grundloven: En million til missionen i 1914! Regnskabet for 1913 viser indtægter paa vel kr. 926000. MILLIONEN MAA VI MED GUDS HJÆLP KUNNE GREIE IAAR hvis vi for alvor tar fat. Med inderlig tak til Gud meddeler vi dette. Naar man ser, at maalet kan naaes, faar man dobbelt mod og kraft. Herren lægge sin velsignelse til! l.d. Fra Mausund kvindeforening Det er ikke saa ofte dere hører fra denne del av den norske skjærgaard. Dog er vi en liden flok, som trofast har holdt ud med at arbeide for evangeliets udbredelse, skjønt lunkenhed og skrøbeligheder ofte har truet med at stanse vort arbeide. Det første medlemstal for 26 aar siden var kun 3. Nu er vi 18. Vi holder møde hver 3dje uge og begynder og slutter med salmesang og bøn. Forøvrigt læsning av opbyggelige stykker samt Missionstidende. Vore bidrag har dreiet sig om ca. kr. 80.00 om aaret. Maa Herren gi velsignelse til fortsat arbeide. Misjonsstudenter ved kaffebordet i hagen våren 1914. Fra v. : bl.a. Isaksen, Tromberg, Haaland, Klepp, Fitje, Kraisti Pedersen, Ofstad og J. Nome. Foto: Ukjent 12 misjonstidende 7-2014
MISJONSTIDENDE FOR 100 ÅR SIDEN Fra Manambondro (Madagaskar) (...) Ude paa landet driver vi det udelukkende ved husbesøg og samtale med den enkelte. Møder udenfor kirkehusene er forbudt, saa kirkens ydre kaar her er trange. Muhamedanernes modstand og forfølgelse er mindre end det franske kolonistyres. Vi har sendt ansøgninger om at faa aabne syv kirker, men uden at faa noget svar. Dog, vi fortviler ikke. Kongernes Konge og Herrernes Herre drar ud seirende og for at seire ( ) b.m.hodneland Røverierne i Kina Det var med dyb bedrøvelse vi læste at røvere hadde overfaldt Det norske Kinamisjonsforbunds stationer der lægemisjonær Frøyland blev dræpt. Dette skyldes den beryktede Den hvide ulv og hans bande. Røverier har fra gammel tid fundet hyppig sted i Kina. Efter revolutionen sendte man hjem tusindvis av soldater. Disse blev hvervet av Ulven, som udøvet et fuldstændigt voldsherredømme. Røverne drog fra by til by, brændte, skjændte, dræbte og plyndret. De kom hertil ved solopgang. En trak kniven og befalet mig at finde sølvet. Han stak mig flere gange. De satte særlig pris paa uldne beklædningsgjenstande, haandklær og skind. To timer senere begyndte byens folk atter at vise sig (...) Zuluforeningen Stavanger - Ragnhilds veninder. Ragnhild Rødseth (f. Hærem) var misjonær i Sør-Afrika. Foto: Ukjent Fra Umbonambi og Empangeni (S. Afrika) ( ) Der har været adskillig sygdom paa Umbonambi. Vi blev selv (misjonær med hustru og barn) syge og kunde ikke engang sørge for os selv. Saa fik vi et stort regnskyl, saa jernbanebroene blev ødelagt. Vi fik ikke post og proviant. En av de indfødte kristne kvinder forlod mand og børn og pleiet os. Da gjenvandt vi saapas kræfter, at vi orket at reise. Paa Empangeni fik vi en venlig modtagelse av menigheden. Man faar straks indtryk av at være kommet til et mere civilisert sted. Paa stationen er kirkesøgningen meget god. Missionæren har ogsaa anledning til at predike for fangerne i fængslet ( ) m.f.borgen Otto Aadnesgaard og P. A. Rødseth (tils.mann). Tatt på Umbonambi. De hadde ridd fra Eshowe. Fotograf: Ukjent Misjonsskolens 10 kull (1909-14) Foto: Henrichsen & Co, Stavanger Tekstene er forkortede utdrag fra forskjellige nummer av Misjonstidende som ble utgitt i løpet av året 1914. Tekstene er funnet fram av Carl Bjarne Johnson. Alle foto: Misjonshøgskolen-Misjonsarkivet misjonstidende 7-2014 13
biogass Liv Stavnes Mevatne blir forklart hvordan biogss fungerer. På bakken ser man lokket på hovedtanken. Genial gass Biogass er en genial løsning som hjelper både mennesker og miljøet, sier utvekslingsstudent Liv Stavnes Mevatne (19). Tekst: NMS-info Foto: Privat Hun er tilbake etter syv måneders utveksling på Madagaskar gjennom Fredskorpset Ung og utvekslingsprosjektet Green Network. Sammen med fem andre norske ungdommer har hun hatt praksis på landbruksskoler, internatskole for døve og utviklingsprosjekt i regnskogsområder, i tett samarbeid med den lutherske kirken på Madagaskar. Her fikk hun øyene opp for biogassprosjektet i NMS. Biogass En helg i februar fikk hun mulighet til å bli med rådgiver Stine Hedeager Pedersen i NMS for å se på forskjellige biogassanlegg utenfor byen Fianarantsoa. Vi fikk høre familier fortelle hvordan det er å bruke slike anlegg. Det var interessant å høre deres erfaringer, sier Mevatne, som er imponert over hva biogassprosjektet fører til. Avskoging er jo en stor utfordring på Madagaskar. Biogass-systemet gjør at man slipper å fyre og dermed hugger ned mindre skog. Folk slipper den helseskadelige røyken på kjøkkenet etter all fyringen, og lys på kveldene gjør at barn kan gjøre lekser, fortsetter hun. Gassen gjør også at maten lages kjappere, og folk får mer tid til inntektsgivende arbeid. gassen gjør at folk får mer tid til inntektsgivende arbeid. Så hvorfor bruker ikke alle gassere dette systemet? Anlegget er billig å drive. Man trenger jo bare bioavfall og vann. Det som koster er materiell og selve installeringen. Samarbeid Rådgiver Stine Hedeager Pedersen i NMS har som mål å se 120 nye biogassanlegg i løpet av 2014. De velger ut husstander som har behov for det. NMS og Digni stiller med sement, stålvaiere, plastrør og diverse måleinstrumenter, mens beboerne selv stiller med utgraving av grop, grus, sand, stein og arbeidskraft, forklarer utvekslingsstudenten. Man må også ha nok bioavfall og vann til å forsyne anlegget. Det betyr enten to kyr, fire griser eller 40 mann. Jeg håper de får i havn alle de planlagte anleggene. Biogass utnytter enkle og allerede eksisterende ressurser. Det sparer miljøet og hjelper mennesker i fattigdom til å kunne se lyst på framtiden. 14 misjonstidende 7-2014
UTGANGSPUNKT Ut i all verden Inger Kari Søyland Programsjef og ass. generalsekretær i Det Norske Misjonsselskap (NMS) Generalforsamling, sommerfest og ferie er over. Hva nå? Arbeidet med ny strategiplan er også over. Nå skal den settes ut i praksis. Arbeidet med konkretisering av handlingsplaner innenfor det enkelte arbeidsfelt er allerede i gang. Føringer gitt i strategiplanen skal prege alt NMS sitt arbeid i årene som kommer. Små og store endringer skal innarbeides. Vi vil jobbe for å virkeliggjøre visjonen og drømmene våre. Et grunnlagsdokument står fast; Bibelen og Jesu befaling om å gå ut i all verden. NMS er en misjonsorganisasjon, og vi vil for alltid holde fast på oppdraget om å gå utenfor våre egne landegrenser. Vi drømmer fortsatt om en levende, handlende og misjonerende kirke i alle land. Vi drømmer også om å gi mennesker verdig liv og varig håp gjennom vårt arbeid, og om at kristne i Norge deler sin tro med andre og følger Jesus i hverdagen. Strategiplanen sier at vi skal øke engasjementet i Europa, Midtøsten og Nord Afrika. Samtidig må vi redusere andre steder. Alt samarbeid organiseres i prosjekt, og vurderinger av prosjektplaner skal først og fremst prøves opp mot strategien innenfor det enkelte program. Men vi vil også måtte gjøre geografiske vurderinger, i respekt for den strategiplanen generalforsamlingen har vedtatt. Dette vil måtte få konsekvenser for NMS sin tilstedeværelse på Madagaskar, i Japan, Thailand, osv. For mange vil dette virke skremmende, men jeg tror vi kan få en god fortsettelse av samarbeidsrelasjonene til våre partnere i disse landene, også i en periode hvor vi reduserer noe på engasjementet fra NMS sin side. Strategiplanen sier klart at relasjonen skal opprettholdes selv om prosjektsamarbeid reduseres. Kanskje vil dette føre oss inn i nye former for samarbeid, med nye muligheter for kirkene til å vokse? Hvor store endringene blir, avhenger også av hvor mye støtte vi får til misjonsarbeidet i tiden som kommer. NMS kan ikke være alt for alle, men vi ønsker fortsatt å få bety mye for mange. Vi er skapt til å dele! Generalforsamlingen ber oss også om å evaluere dagens programstruktur og partnerskapstenkningen slik den praktiseres i dag. Samtidig skal vi jobbe videre med å finne ut hvordan misjonærrollen kan fungere best mulig i dagens misjonsarbeid. Dette utfordrer oss til å tenke nyskapende og konstruktivt om misjon i vår tid, samtidig som vi ikke må bli så ivrige etter fornyelse at vi endrer på ting som fortsatt fungerer godt. Jeg ønsker å møte disse utfordringene med en offensiv holdning, i tro og forventning til at vi skal få være med på en positiv videreutvikling av NMS som en levende og aktuell misjonsorganisasjon. Vi vil satse! Vi vil ta oppdraget fra generalforsamlingen på alvor. Vi vil gi mennesker verdig liv og varig håp. Foto: istockphoto misjonstidende 7-2014 15
NISTEPAKKEN Anne Brit Hatleskog, representant for Thailand og Mekong. «Hvis du leter etter gjørme, vil du finne gjørme». For tre år siden fikk kirken her i Thailand ny biskop. Noe av det første han gjorde var å innføre andaktog bønnesamling hver torsdag ettermiddag på hovedkontoret. Obligatorisk fremmøte for alle ansatte. Takket være husmoren som banker på alle kontordørene og minner om at «nå er klokken snart 14», klarer også en glemsom misjonær å komme seg til samlingen i tide. Sist uke var det biskopen som delte et bibelvers. Jeg kan like godt innrømme med en gang at jeg helt har glemt hvilket vers det var, men da Elsk hverandre inderlig som søsken, sett de andre høyere enn dere selv. rom 12,10 jeg gikk tilbake på kontoret hadde jeg en liten lapp der jeg hadde skrevet: «Hvis du leter etter gjørme, vil du finne gjørme». Biskopen ønsket å sette fokus på hvordan vi møter hverandre. Leter vi etter feil hos våre kolleger, vil vi helt sikkert finne feil. Ser vi etter svakheter og grums hos dem vi møter, vil vi garantert få øye på mye. Fordi vi er mennesker. Er det kjærlighet og raushet for hverandre som karakteriserer oss kristne og vår kirke? Ser vi hverandre med Guds øyne? spurte biskopen. Det var stille rundt bordet på møterommet. Min første tanke var at «jeg er nå i alle fall mer raus enn mange av dere andre som sitter her», og med det hadde jeg vist for meg selv hvor raskt jeg hadde lett og funnet den første gjørmeklumpen. Vi fikk alle noe å tenke på denne torsdagen: Å bare lete etter gjørme gagner ingen. Det skitner oss bare til, alle sammen. Vi vet det jo så godt, men plutselig finner vi oss selv midt i gjørma likevel. Og da står vi ofte litt fast. Som misjonær i Thailand får jeg lov til å jobbe sammen med en ny, ung og liten kirke. Det er spennende og utfordrende. Vi er så ulike, og det er så mye vi ikke forstår. Så skal vi sammen formidle evangeliet om en kjærlighet og en nåde som er revolusjonerende annerledes. Vi trenger påminnelser, noen som stiller oss de rette spørsmål. Slik vokser vi som kristne og som kirke. Skal vi, som kristne over hele verden, være troverdige, må vi rett og slett begynne med oss selv: Elsk hverandre inderlig som søsken, sett de andre høyere enn dere selv. Så skal vi også få takke Gud for at han gir oss, hver dag, nåde over nåde. Foto: istockphoto 16 misjonstidende 7-2014
BØNNESIDEN Bønn er ikke monolog, men dialog. Ikke bare å snakke, men også å lytte. Ikke bare å kreve, men også å ta imot. Ikke bare å gi ordre, men også å akseptere. Ikke å forandre Guds vilje til vår, men å oppdage Hans guddommelige plan. Grace Adolphsen Brame Gunn Bakken, ansvarlig for bønnesiden Mali: Takk for at NMS bidrar til at flere og flere fulanier blir kjent med den kristne tro Takk og be for NMS-misjonærene Takk og be for menighetslederne i Sévaré og Douentza Takk for at ett barn, fire ungdommer og en voksen ble døpt i Sévaré 1. påskedag Takk og be for bibelundervisningen Be om fortsatt stabilitet og ro i landet Be for regntiden og om gode avlinger Be for undervisning, søndagsskole og gudstjenester i menighetene Be for evangeliseringsarbeidet i og rundt Bamako Be for arbeidet med å oversette Det gamle testamentet til fulani Be om at landsbyutviklingsprosjektets mål om å redusere omskjæring av jenter må lykkes v Misjonshøgskolen: Takk og be for alle ansatte, be om Guds ledelse i utviklingen og driften av skolen Takk og be for alle nye studenter ved MHS; om at de må få utvikle seg faglig, menneskelig og åndelig Be for de som har avsluttet studiene og for deres oppstart i arbeidsliv, kirke, misjon og samfunn Be om god forvaltning av skolens menneskelige og materielle ressurser Norge: Takk og be for det nye landsstyret Takk og be for ansatte og frivillige Be for høstens Ucrew (ettåringer) v KIA: Takk og be for alle kristne innvandrere Takk og be for frimodige kristne asylsøkere og flyktninger som evangeliserer for andre asylsøkere og flyktninger Takk og be for alle ansatte og frivillige Be om at Gud er nær hos asylsøkere på mottakene Be om at kristne får hjerte for innvandrere Be om flere frivillige som engasjerer seg i KIAs arbeid v NMS Region Møre: Takk og be for ansatte, frivillige, regionstyret og områdeutvalgene. Be om visdom til å ta rette avgjørelser. Takk og be for trofaste foreningsmedlemmer Takk og be for gjenbruksbutikkene Takk og be for menighetene med misjonsavtaler Be for misjonærene og deres familier Be for høstens arrangement misjonstidende 7-2014 17
FOKUS: LANDSBYUTVIKLING I ETIOPA Sufiya får utdanning fordi noen delte Suifya tilhører en muslimsk folkegruppe som inntil nylig ble behandlet som slaver. Hun hadde ikke råd til å gå på skole. Sufiya samlet ved, som familien solgte for å livnære seg, før landsbyutviklingsprosjektet gav henne muligheten til å gå på skolen hver dag. Nå er hun snart ferdig på videregående skole i Begi i Vest-Etiopia. Hun vil studere businessfag på universitetet og mulighetene ligger åpne. Dessverre er hun den eneste av sju søsken som får fullføre videregående. Hun vet at hun ikke hadde vært der hun er i dag uten hjelp. Sufiya har oppnådd mer enn hun turte å drømme om. Det ble mulig fordi noen delte med henne. Landsbyutvikling = JORDBRUK: Bønder lærer om klimavennlig og bærekraftig jordbruk, frukt- og grønnsaksdyrking, husdyrstell og birøkt. MATSIKKERHET: Bønder lærer å bekjempe termitter som skader avlingen. Frukttrær plantes, grønnsaker sås, og de lærer om vanningsjordbruk på små arealer. HELSE: Det fokuseres på familieplanlegging, ernæring, hygiene, HIV/Aids og omskjæring av kvinner. UTDANNING: Jenter oppmuntres til å gå på skole, og sårbare grupper støttes med skolemateriell og skolepenger. Tre alfabetiseringssentre er etablert, der voksne oppfordres til å ta utdanning. Undervisningsmateriell på lokale språk produseres. LIKESTILLING: Mennesker får trening i å fremme likestilling mellom menn og kvinner. MILJØ: Skog vernes, og folk lærer å bruke energisparende ovner og ta vare på naturen.
Landsbyutvikling Sufiya har oppnådd mer enn hun turte å drømme om. Det ble mulig fordi noen delte med henne. Vil du bli med å gi enda flere mulighet til utdanning? Bruk vedlagt giro eller send din gave til kontonummer 8220 02 85030 og merk med 620 465. Les mer på www.nms.no/etiopa Landsbyutvikling i Etiopia Vil styrke sårbare grupper I august flytter Sophie Küspert-Rakotondrainy og familien til Etiopia. Her skal hun jobbe som rådgiver i prosjektet landsbyutvikling. Jeg skal jobbe med sårbare grupper, særlig kvinner og etniske minoriteter, i tillegg til kompetansebygging og uformell utdanning, sier rådgiveren, som også skal være med å bygge opp et kulturelt senter. Jeg skal være pådriver og inspirator for diskusjoner og nytenkning, og håper å kunne komme med kreative forslag. sett på som mindreverdige. Det kan være vanskelig å komme ut av dette negative selvbildet. Siden de er i mindretall, er det vanskelig å synliggjøre kulturen, til tross for rike tradisjoner, eget språk og unik musikkarv. Dette er noe av det vi ønsker å ta tak i. Sophie tok masteren sin i Etiopia. Jeg undersøkte hvordan undervisning på morsmål påvirker gruppeidentiteten til etniske grupper, og fant mye interessant som jeg tror kan bli nyttig i jobben. Arbeidet handler jo nettopp om hvordan man får til utvikling uten at folkegrupper mister sin tradisjonelle identitet, sier Sophie. I området hun skal jobbe i, er folkegruppen oromo majoritet, mens de mindre folkegruppene ofte blir marginalisert. Særlig mao-komoog gumuz-folket har i lang tid blitt Sophie Küspert-Rakotondrainy, mannen Mparany og barna Markus (5) og Jakob (3).
Ble oppsagt for meningene sine NMS sin første legemisjonær ble oppsagt på grunn av sine kontroversielle synspunkt, men ideene hans lever i organisasjonen den dag i dag. Tekst: Kristin Fjelde Tjelle Foto: Misjonsarkivet, Misjonshøgskolen Misjonshistorien er full av drama. Mennesker med brennende kall kunne kollidere i meningsutvekslinger om hvordan misjon burde drives. Historien om Christian Oftebro er en slik historie. Ble legemisjonær Bondesønnen fra Lyngdal dro til sjøs etter konfirmasjonen, ble rammet av tyfoidfeber og endte på et sykehus på Mauritius. Her fikk han besøk av Hans Paludan Smith Schreuder, en pionermisjonær fra NMS som var på vei til Zululand. Schreuder tok med seg pasienten til onkelen Ommund Oftebros misjonsstasjon, hvor Christian jobbet som assistent noen år. I 1868 begynte han på Misjonsskolen i Stavanger, og ble deretter sendt til Skottland for å studere medisin. I 1877 kom han tilbake til Zululand for å jobbe som legemisjonær for NMS. Diskuterte misjonsmetoder På 1880-tallet bølget diskusjonene om misjonsmetodikk blant misjonærer i Sør-Afrika og ledelsen i Norge. Oftebro ble den viktigste talsmannen for en linje som ble anklaget for å bryte med luthersk tradisjon. Han vektla «plogen» mer enn «Ordet», var internasjonalt orientert og hentet inspirasjon fra skotsk frikirkemisjon, amerikanske kongregasjonalister og britiske metodister. Disse praktiserte en praktisk og jordnær kristendom, hvor yrkesopplæring og utdanning ble vektlagt på lik linje med evangelisering Christian Oftebro (1842-1888) var NMS sin første legemisjonær. Han ble oppsagt på dramatisk vis for sine meninger om misjonsarbeidet og misjonærrollen. og kirkebygging. Misjonsstasjonene ble sentra for en fremadstormende afrikansk, kristen mellomklasse som fant nye muligheter innenfor den kapitalistiske, koloniale økonomien. Oftebro drev sine misjonsstasjoner med kommersiell jordbruksdrift, verksteder, småindustri og noe gruvedrift. Han forfektet ideer om misjonsstasjonen som en økonomisk selvforsynt koloni av frie bønder, og ivret for at kristne zuluer skulle få opplæring i jordbruksdrift, håndverk og småindustri. Dette var like viktig som evangeliseringen, mente han. Slik utfordret han skillet mellom «direkte» og «indirekte» misjonsarbeid. Direkte misjon bestod av evangelisering, undervisning og pas- 20 misjonstidende 7-2014