Rutiner mv. Samhandling på utlandsområdet

Rutiner mv. Samhandling på utlandsområdet 4. utgave juni 2014

Rutiner 2

Forord Utgangspunktet er at Arbeids- og velferdsetaten og Skatteetaten har et felles ansvar for at det blir fastsatt trygdeavgift for medlemmene av norsk folketrygd. For å oppnå dette er vi avhengig av at etatene samarbeider på en mer strukturert måte enn tidligere, og at den enkelte etats oppgaver tydeliggjøres slik at det ikke er tvil om hvilken etat som har ansvar for å fastsette trygdeavgift for hvilke brukere. NAV og Skatteetaten har en rekke utfordringer på utlandsområdet, spesielt i grenseflaten mellom etatene. For en bred gjennomgang av disse utfordringene innledet etatene et tett samarbeid i januar 2010. Det er nødvendig med tiltak innenfor en rekke områder, og endringene kommer over noe tid. Ett av tiltakene er å ha en løpende og oppdatert samhandlingsrutine mellom etatene. Til fjerde utgave Denne fjerde utgaven er utgitt i juni 2014 og er ment å dekke Skatteetatens praksis ved ordinær ligning for 2013, endring i tidligere års ligning og forskudd for 2014, samt løpende informasjonsutveksling mellom etatene gjennom 2014. Neste utgave planlegges å komme i første kvartal 2015, og er ment å dekke Skatteetatens praksis for inntektsåret 2014, forskudd 2015 samt løpende informasjonsutveksling mellom etatene gjennom 2015. Generelt er rutinen oppdatert på bakgrunn av lovendringer og erfaringer fra dette året. Oslo, juni 2014 NAV Internasjonalt/ Arbeids- og velferdsdirektoratet Rettsavdelingen Skattedirektoratet 3

Innholdsfortegnelse FORORD... 3 1 INNLEDNING... 7 1.1 HISTORIKK OG ENDRINGER FRA FORRIGE UTGAVE... 8 1.1.1 LOVENDRINGER... 8 1.1.2 FOLKETRYGDLOVEN 24-1... 8 1.1.3 FORSKRIFT TIL FOLKETRYGDLOVEN 24-1... 9 1.1.4 FORSKRIFT TIL FOLKETRYGDLOVEN 23-4...10 1.1.5 EØS-AVTALEN ART. 29, RÅDSFORORDNING (EF) 883/2004...10 1.2 OVERFØRING AV OPPGAVER MELLOM ETATENE...10 2 ARBEIDSDELING NAV SKATTEETATEN MV.... 11 2.1 ARBEIDSDELING INNEN NAV...11 2.2 ARBEIDSDELING INNEN SKATTEETATEN...12 2.3 ARBEIDSDELING INNBETALING AV ARBEIDSGIVERAVGIFT...13 2.4 REGISTRERING AV UNNTAK FRA MEDLEMSKAP I FOLKETRYGDEN VED ARBEID MV. I NORGE...14 2.4.1 HVA ER A1/E101...14 2.4.2 ANDRE TYPER BLANKETTER SOM DOKUMENTERER UNNTAK FRA FOLKETRYGDEN...15 2.4.3 FEIL ELLER MANGLER VED UTSTEDT BLANKETT A1/E101...15 2.4.4 IKKE FULLT UT SAMSVAR MELLOM TIDSPERIODEN PÅ A1/E101 OG ARBEIDSPERIODEN...15 2.4.5 ETATENES BEHOV FOR A1/E101...15 2.4.6 ANSVARSDELING VED UNNTAK FRA NORSK TRYGD...16 2.4.7 ELEKTRONISK OVERFØRING FRA NAV TIL SKATTEETATEN UNNTAK FRA NORSK TRYGD...16 2.5 REGISTRERING AV MEDLEMSKAP I FOLKETRYGDEN VED ARBEID MV. I UTLANDET - BÅDE INNENFOR OG UTENFOR EØS-OMRÅDET...17 2.6 AVKLARING AV MEDLEMSKAP I IKKE KURANTE SAKER...17 2.7 FASTSETTELSE AV TRYGDEAVGIFT VED FØR- OG ETTERBETALINGER (PERIODISERING)...17 3 ARBEID OVER LANDEGRENSENE FRA UTLANDET TIL NORGE... 19 3.1 ANSVARSFORDELING FOR FASTSETTING OG INNKREVING AV TRYGDEAVGIFT...19 3.1.1 SKATTEKONTORET FASTSETTER TRYGDEAVGIFTEN I FØLGENDE TILFELLER:...19 3.1.2 NAV INTERNASJONALT FASTSETTER TRYGDEAVGIFTEN I FØLGENDE TILFELLER:...20 3.1.3 TRYGDEAVGIFT AV YTELSER KNYTTET TIL ARBEIDSFORHOLD...20 3.2 INFORMASJONSFLYT...22 3.2.1 FRA SKATTEETATEN TIL NAV INTERNASJONALT...22 3.2.2 FRA NAV INTERNASJONALT TIL SKATTEETATEN...22 3.3 PRAKTISK SAMARBEID...22 4 ARBEID OVER LANDEGRENSENE FRA NORGE TIL UTLANDET... 25 4.1 ANSVARSFORDELING FOR FASTSETTING OG INNKREVING AV TRYGDEAVGIFT...25 4.1.1 SKATTEKONTORET FASTSETTER TRYGDEAVGIFTEN I FØLGENDE TILFELLER:...25 4.1.2 NAV INTERNASJONALT FASTSETTER TRYGDEAVGIFTEN I FØLGENDE TILFELLER:...26 4.2 INFORMASJONSFLYT...26 4.2.1 FRA SKATTEKONTORET TIL NAV INTERNASJONALT...26 4.2.2 FRA NAV FORVALTNING TIL SKATTYTER/SKATTEKONTORET...26 4.2.3 FRA NAV INTERNASJONALT TIL SKATTEKONTORET...26 4.3 PRAKTISK SAMARBEID...27 5 NÆRING OVER LANDEGRENSENE FRA UTLANDET TIL NORGE... 29 5.1 ANSVARSFORDELING FOR FASTSETTING AV TRYGDEAVGIFT...29 5.2 INFORMASJONSFLYT...29 5.2.1 FRA SKATTEETATEN TIL NAV INTERNASJONALT...29 5

Arbeid over landegrensene fra Norge til utlandet 5.2.2 FRA NAV INTERNASJONALT TIL SKATTEETATEN...30 5.3 PRAKTISK SAMARBEID...30 6 NÆRING OVER LANDEGRENSENE FRA NORGE TIL UTLANDET... 31 6.1 ANSVARSFORDELING FOR FASTSETTING AV TRYGDEAVGIFT...31 6.2 INFORMASJONSFLYT...31 6.2.1 FRA SKATTEETATEN TIL NAV INTERNASJONALT...31 6.2.2 FRA NAV INTERNASJONALT TIL SKATTEETATEN...32 6.3 PRAKTISK SAMARBEID...32 7 PENSJON OVER LANDEGRENSENE FRA UTLANDET TIL NORGE... 33 7.1 ANSVARSFORDELING FOR FASTSETTING AV TRYGDEAVGIFT...33 7.2 PRAKTISK SAMARBEID...34 8 PENSJON OVER LANDEGRENSENE FRA NORGE TIL UTLANDET... 35 8.1 ANSVARSFORDELING FOR FASTSETTING AV TRYGDEAVGIFT...35 8.2 INFORMASJONSFLYT...36 8.2.1 FRA SKATTEKONTORET TIL NAV INTERNASJONALT...36 8.2.2 FRA NAV INTERNASJONALT TIL SKATTEKONTORET...36 8.3 PRAKTISK SAMARBEID...36 9 REGLENE OM SKATTEPLIKT OG MEDLEMSKAP I FOLKETRYGDEN... 39 9.1 UTGANGSPUNKTET FOR SAMARBEID OM TRYGDEAVGIFT...39 9.2 SKATTEPLIKTEN TIL NORGE...39 9.2.1 REGLENE ETTER NORSK INTERNRETT...39 9.2.2 SYSTEMATIKKEN I VURDERING AV NORSK BESKATNINGSRETT...40 9.2.3 SKATTEAVTALE, SKATTEMESSIG BOSTED...40 9.2.4 NÅR FORELIGGER DOBBELTBESKATNING...42 9.2.5 GENERELT OM FOREBYGGELSE AV DOBBELTBESKATNING...42 9.2.6 FOREBYGGING AV DOBBELTBESKATNING I NORSK INTERNRETT...43 9.2.7 SKATTEPLIKT OG FOREBYGGING AV DOBBELTBESKATNING UT FRA INNTEKTSKILDE...44 9.2.8 OPPHØR AV SKATTEPLIKT ETTER INTERNRETTEN...48 9.3 MEDLEMSKAP I FOLKETRYGDEN...49 9.3.1 PLIKTIG MEDLEMSKAP PERSONER SOM ER BOSATT FTRL. 2-1...49 9.3.2 PLIKTIG MEDLEMSKAP ARBEIDSTAKERE I NORGE OG PÅ SOKKELEN FTRL. 2-2...49 9.3.3 PLIKTIG MEDLEMSKAP VED ARBEID I UTLANDET FTRL. 2-5...49 9.3.4 OPPHØR AV PLIKTIG MEDLEMSKAP - FTRL. 2-14...50 9.3.5 FRIVILLIG MEDLEMSKAP ETTER SØKNAD ARBEID/OPPHOLD I UTLANDET FTRL. 2-8...50 9.3.6 FRIVILLIG MEDLEMSKAP ETTER SØKNAD ARBEID/OPPHOLD I NORGE FTRL. 2-7...51 9.3.7 OPPHØR AV FRIVILLIG MEDLEMSKAP FTRL. 2-15...51 9.3.8 TRYGDEAVTALER NORGE HAR INNGÅTT...51 9.3.9 NÆRMERE OM EØS-AVTALEN MV...52 10 KONTAKT MELLOM ETATENE... 55 10.1 E-POST...55 10.2 TELEFONHENVENDELSER...55 10.3 OVERSIKT OVER KONTAKTPUNKTER...55 VEDLEGG I: ANBEFALT TEKST... 57 6

1 Innledning Denne samarbeidsrutinen er et resultat av et formalisert samarbeid mellom etatene som startet i januar 2010. Samarbeidsrutinen er ment som praktisk hjelpemiddel og landsdekkende rutine for medarbeiderne i våre etater. Målsettingen med rutinen er å sikre at bare brukere som er medlem av norsk folketrygd betaler trygdeavgift. Vi unngår da at brukere feilaktig tror at de ved betalingen i seg selv får rettigheter etter norsk folketrygd. Videre ønsker vi å sikre at alle med rettigheter i norsk trygd som medlem faktisk innbetaler trygdeavgift. Det er NAV som er kompetent myndighet for å avgjøre spørsmål om medlemskap i norsk folketrygd, mens det som hovedregel er Skatteetaten som har ansvar for at trygdeavgiften blir fastsatt og innkrevd. For medarbeidere innen NAV er det imidlertid viktig å ha noe kjennskap til regelverket og arbeidsmetodene innen Skatteetaten i tilknytning til å fastsette og kreve inn trygdeavgift over landegrenser. Tilsvarende ser vi behovet for at medarbeidere innen Skatteetaten har noe kjennskap til regelverket og arbeidsmetodene som benyttes innen NAV i tilknytning til spørsmål om medlemskap og trygd. Samtidig er vår erfaring at det også er et betydelig behov for å ha klare rutiner for når og hvordan man skal utveksle informasjon mellom våre etater. For noen grupper fastsetter NAV fortsatt trygdeavgift. Dette gjelder blant annet utenlandske fiskere fra andre EØS land med lott. Skatteetaten fastsetter trygdeavgift for de samme fiskerne når det gjelder hyren. Erfaring har vist at denne arbeidsdelingen har gitt noen utfordringer. I årets utgave har vi derfor beskrevet denne arbeidsdelingen nærmere samt understreket hvor viktig det er at arbeidsgiver innberetter hyre og lott korrekt. Samhandlingsrutinen skal følges i begge etater. Vi håper at rutinen oppleves som et nyttig og egnet hjelpemiddel for samarbeid og fordeling av arbeid/ansvar knyttet til fastsettelse og innkreving av trygdeavgift mellom våre etater. Vi forutsetter videre at samarbeid og informasjonsutveksling mellom våre etater gjøres i gjensidig respekt for våre etaters taushetsbestemmelser. Etter ligningsloven 3-13 nr. 2 er det åpnet for Skatteetaten til å gi opplysninger til annen offentlig myndighet som kan ha bruk for dem i sitt arbeid med skatt, toll, avgifter, trygder mv. Tilsvarende gir arbeids- og velferdsforvaltningen (NAV-loven) 7 begrensning av ordinær taushetsplikt for ansatte i NAV når opplysningene som gis til Skatteetaten anses nødvendig for å ivareta korrekt saksbehandling for den berørte personen. Eventuelle innspill og kommentarer til innhold, form, struktur mv. rettes til: SKD, rettsavdelingen, personbeskatning ved o o Bente Elizabeth Bøgestub, bente.bogestub@skatteetaten.no Hanne Huser, hanne.huser@skatteetaten.no Skatt, Fastsetting utland, ved May Mulstad, may.mulstad@skatteetaten.no NAV Internasjonalt ved Kirsten Winger Jenssen, kirsten.jenssen@nav.no Sentralskattekontoret for utenlandssaker (SFU), ved Berit Nielsen, berit.nielsen@skatteetaten.no 7

Arbeid over landegrensene fra Norge til utlandet 1.1 Historikk og endringer fra forrige utgave 1.1.1 Lovendringer L19.12.2008 nr. 123 trådte i kraft 20.08.2013. En ny bestemmelse i folketrygdloven ble vedtatt. 2-7a. Frivillig medlemskap for personer bosatt i Norge og som er i arbeid på skip registrert i utlandet. En person som er bosatt i Norge, og som er i arbeid på et skip registrert i en stat utenfor EØS-området, har etter søknad rett til å bli tatt opp som frivillig medlem i trygden. Medlemskapet kan a) gi full trygdedekning etter loven, eller b) omfatte stønad ved helsetjenester etter kapittel 5, sykepenger etter kapittel 8, stønad ved barns og andre nære pårørendes sykdom etter kapittel 9 og ytelser ved svangerskap, fødsel og adopsjon etter kapittel 14. Frivillig medlemskap gjelder tidligst fra det tidspunkt Arbeids- og velferdsetaten mottok søknaden. Vedkommende kan likevel tas opp som medlem fra et tidligere tidspunkt, dersom de øvrige vilkårene for rett til en ytelse fra folketrygden ennå ikke er oppfylt, og det anses rimelig. Ved lov 9. desember 2011 nr. 51 ble en ny bestemmelse i folketrygdloven vedtatt: 23-4a. Avgifter for personer som er omfattet av norsk trygdelovgivning etter trygdeavtale Det skal svares arbeidsgiveravgift og trygdeavgift for ytelser til personer som er omfattet av norsk trygdelovgivning i henhold til EØS-avtalens trygderegler eller annen avtale om trygd inngått med hjemmel i 1-3. Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av bestemmelsen i første punktum. 1.1.2 Folketrygdloven 24-1 Skatteetaten og Arbeids-og velferdsetaten (NAV) har et felles men ikke overlappende ansvar for å sikre inntekter til folketrygden ved fastsetting og innkreving av trygdeavgift. Gjennomgang av praksis viste at det ikke var samsvar mellom den faktiske oppgavedelingen mellom de to etatene og den rettslige reguleringen. I lov av 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) ble det derfor gjort følgende endringer: 24-1 lyder etter dette slik: 24-1. Skatteetaten og Arbeids- og Velferdsetatens oppgaver Pensjonsgivende inntekt og trygdeavgift fastsettes av det skattekontoret Skattedirektoratet bestemmer. Departementet kan i forskrift bestemme at Arbeids- og velferdsetaten skal fastsette pensjonsgivende inntekt og trygdeavgift for nærmere angitte grupper medlemmer av folketrygden eller deler av deres inntekt. Departementet kan også bestemme at Arbeids- og Velferdsetaten skal fastsette deler av trygdeavgiften for personer som for øvrig får trygdeavgiften fastsatt av skattekontoret. 24-2 ble opphevet med virkning fra 22.06.2012. For å legge til rette for en formålstjenlig og effektiv overføring av oppgaver, har departementet foreslått en forskriftshjemmel i folketrygdloven, med en nærmere regulering av arbeidsdelingen. 8

1.1.3 Forskrift til folketrygdloven 24-1 Forskrift til folketrygdloven 24-1 trådte i kraft 01.01.2013. Forskrift om Arbeids- og velferdsetatens kompetanse til å fastsette pensjonsgivende inntekt og trygdeavgift Hjemmel: Fastsatt av Finansdepartementet 29. april 2013 med hjemmel i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) 24-1. 1. Fastsettelse for visse grupper ved arbeid eller opphold i Norge, på norsk kontinentalsokkel og norskregistrerte skip (1) Arbeids- og velferdsetaten fastsetter pensjonsgivende inntekt og trygdeavgift for følgende medlemmer i folketrygden som ikke er skattepliktige til Norge for lønn, pensjon eller næringsinntekt: a. gjesteforelesere, forskere, lærere og studenter i Norge, b. fiskere bosatt i annen EØS-stat med lottinntekt på norske fartøy, c. personer ansatt ved internasjonale organisasjoner/skoler i Norge, d. personer ansatt ved utenlandske ambassader i Norge, e. personer som utøver næringsvirksomhet i Norge, f. arbeidstakere som ikke oppholder seg mer enn 183 dager i Norge og som er ansatt av en utenlandsk arbeidsgiver som ikke har fast driftssted i Norge og g. personer med pensjonsytelser når ingen del av pensjonsytelsen er skattepliktig i Norge. (2) Første ledd gjelder både når inntekten ikke er skattepliktig etter norsk intern rett, og når norsk beskatningsrett er begrenset i skatteavtale eller annen folkerettslig overenskomst. 2. Fastsettelse for personer ved arbeid eller opphold i utlandet (1) Arbeids- og velferdsetaten fastsetter pensjonsgivende inntekt og trygdeavgift for personer som ikke er skattepliktige som bosatt i Norge etter skatteloven 2-1, som enten er medlem av folketrygden, eller for pensjonister bosatt i annet EØS-land hvor Norge er kompetent stat for fastsettelse av trygdeavgift etter EØS-retten. Ved opphør av skatteplikt som bosatt etter skatteloven skal Arbeids- og velferdsetaten fastsette pensjonsgivende inntekt og trygdeavgift fra og med det tidspunkt skatteplikten som bosatt opphører. (2) Arbeids- og velferdsetaten fastsetter pensjonsgivende inntekt og trygdeavgift for personer som er frivillige medlemmer av norsk folketrygd og som arbeider i Malaysia eller i internasjonale organisasjoner, uavhengig av om de er skattepliktig som bosatt i Norge. 3. Frivillig medlemskap i folketrygden Ved frivillig medlemskap i folketrygden fastsetter Skatteetaten pensjonsgivende inntekt og trygdeavgift etter de ordinære satsene. Hvis det aktuelle medlemskap har en sats som overstiger de ordinære satsene for trygdeavgift, fastsettes differansen mellom den frivillige og den ordinære satsen av Arbeids- og velferdsetaten. 4. Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft straks, og gjelder fra og med inntektsåret 2013. 9

Arbeid over landegrensene fra Norge til utlandet 1.1.4 Forskrift til folketrygdloven 23-4 Det har kommet en ny forskrift til folketrygdloven 23-4 med virkning fra 01.01.2014, se punkt 9.3.5. Justeringen av teksten i 3 i forskrift til 23-4 for 2014 vil ikke føre til endring i forhold til praksis som gjaldt for 2013. Innplasseringen av de frivillige medlemmene i folketrygden i de forskjellige medlemskategorier vil skje etter samme prinsipper i 2014 som i 2013. Når det gjelder fastsetting av inntekt og beregning av avgift for utsendte til Malaysia, og for personer som arbeider for internasjonale organisasjoner, vises det til 2 (2) i forskrift til folketrygdloven 24-1. 1.1.5 EØS-avtalen art. 29, Rådsforordning (EF) 883/2004 Den nye trygdeforordningen trådte i kraft innen EU 1. mai 2010. Ved EØS-komitéens beslutning 76/2011 ble den nye forordningen og den nye gjennomføringsforordningen innlemmet i EØS-avtalen. Fra 1. juni 2012 gjelder både ny forordning og ny gjennomføringsforordning også for EFTA-landene, herunder Norge: EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSFORORDNING (EF) nr. 883/2004 av 29. april 2004 om samordning av trygdeordninger EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSFORORDNING (EF) nr. 987/2009 av 16. september 2009 om fastsettelse av nærmere regler for gjennomføring av forordning (EF) nr. 883/2004 om samordning av trygdeordninger Nærmere beskrivelse av den nye forordningen se under punkt 9.3.8. 1.2 Overføring av oppgaver mellom etatene Fra og med inntektsåret 2012 har Skatteetaten overtatt ansvaret for fastsettelse av trygdeavgift for følgende grupper 1 : grensegjengere som arbeider i Norge ansatte i luftfartøy, bosatt i andre EØS-stater Fra 02.02.2013 er det innført nye regler for flyvende personell, se under punkt 9.3 landtransportsjåfører som er bosatt i andre EØS-stater fiskere 2, med hyre, bosatt i andre EØS-stater 1 Før 01.01.2012 har Skatteetaten bare fastsatt trygdeavgift for lønn opptjent i Norge for personer med begrenset skatteplikt. Fra og med 01.01.2012 fastsetter skatteetaten trygdeavgift av all lønn fra norsk arbeidsgiver. 2 Skatteetaten fastsetter trygdeavgift for utenlandske fiskere fra andre EØS land når det gjelder hyren. NAV fastsetter fortsatt trygdeavgift blant annet for de samme utenlandske fiskerene med lott. 10

2 Arbeidsdeling NAV Skatteetaten mv. 2.1 Arbeidsdeling innen NAV Behandling av spørsmålet om medlemskap er delt mellom NAV Internasjonalt og NAV Forvaltning. Trygdeavgift som fastsettes av NAV, foretas av NAV Internasjonalt. NAV Forvaltning skal behandle medlemskap i folketrygden Ved forespørsel bekrefte opphør av medlemskap i Norge Pliktig medlemskap: vurdere/bekrefte pliktig medlemskap som bosatt i Norge vurdere/bekrefte medlemskap som gjelder arbeid og selvstendig næringsdrift i Norge over et år vurdere/bekrefte pliktig medlemskap for EØS-borger ansatt ved utenlandske ambassader og internasjonale organisasjoner vurdere/bekrefte medlemskap i Norge for asylsøkere vurdere/bekrefte medlemskap for personer som er bosatt i Norge og som arbeider i rotasjonsturnus i land utenfor EØS vurdere/bekrefte medlemskap for EØS-borgere bosatt i annet EØS-land i arbeid på norske fiskebåter (hyre/lott) 3 Frivillig medlemskap: Etter søknad vurdere/fatte vedtak om frivillig medlemskap i Norge for personer som er bosatt i Norge og som er i arbeid på skip registrert i utlandet etter søknad vurdere/fatte vedtak om frivillig medlemskap i Norge for ikke-eøs-borgere. Eksempler: studenter, ansatte ved utenlandske ambassader og internasjonale organisasjoner i Norge NAV Internasjonalt skal vurdere medlemskap i folketrygden for: arbeidstakere som skal arbeide i mer enn ett år, med lønn fra Norge, i land Norge ikke har trygdeavtale med (frivillig medlemskap) arbeidstakere i arbeid for utenlandsk arbeidsgiver i land Norge ikke har trygdeavtale med (frivillig medlemskap), arbeidsforholdet kan være over eller under et år herunder: sjøfolk på skip registrert i land utenfor EØS-området sjøfolk bosatt i utlandet, lønnet fra arbeidsgiver i Norge utsendte næringsdrivende til land som Norge ikke har trygdeavtale med (frivillig medlemskap) saker knyttet til personer som arbeider eller driver næring i Norge uten å være bosatt i Norge (etter folketrygdloven det vi si som regel under 12 måneder) alle saker knyttet til personer som bor i Norge og arbeider (lønn og næring) både i Norge og i annet EØS-land. NAV Internasjonalt utsteder A1/E101 til annet EØS-land herunder: sjøfolk på skip registrert i et EØS-land utsendte næringsdrivende til andre EØS-land arbeidstaker som kjører landtransport i EØS-land/flygende personell 3 For innkreving av trygdeavgift av hyre eller lott, se punkt 3.1.1 og 3.1.2. 11

Arbeid over landegrensene fra Norge til utlandet sjøfolk bosatt i annet EØS-land, lønnet fra Norge. personer som arbeider i land Norge har trygdeavtale med (f.eks. USA eller i annet EØS-land) ansatte i Joint Warfare Center (egen avtale om medlemskap i folketrygdens helsedel) NAV Forvaltning skal bekrefte unntak fra norsk trygd for: lokalt ansatte på utenlandske ambassader i Norge, jf. ftrl. 2-11 ansatte i hotell- og restaurantvirksomhet på turistskip registrert i NIS, bosatte i Norge NAV Internasjonalt skal vurdere alle andre unntak fra norsk trygd de viktigste er: arbeidstakere i Norge med rettigheter i utenlandske trygdeordninger (ikke EØS og andre avtaleland), søknader om unntak etter folketrygdloven arbeidstakere på norsk sokkel bosatt i utlandet personer utsendt til Norge fra USA, Canada, Quebec, Chile, Israel og Tyrkia som helt eller delvis er unntatt fra folketrygden etter avtalene A1/E101 eller annen godkjent dokumentasjon oversendt til NAV Internasjonalt, dette gjelder blant annet arbeidstakere og næringsdrivende bosatt i annet EØS-land som skal arbeide både i bostedslandet og i Norge utsendte arbeidstakere og selvstendig næringsdrivende fra annet EØS-land som skal arbeide midlertidig i Norge, f.eks. herunder innen bygg og anlegg/monteringsjøfolk fra annet EØSland på norsk skip fiskere fra andre EØS-land 4 på norske båter latviske, færøyske, polske 5 og rumenske 6 sjøfolk 2.2 Arbeidsdeling innen Skatteetaten Sentralskattekontoret for utenlandssaker (SFU) skal behandle alle saker knyttet til: utenlandske 7 personlige næringsdrivende eller selskap hjemmehørende i utlandet med oppdrag i Norge/på norsk sokkel (uten varig tilknytning til Norge) arbeidstakere, ansatt hos utenlandsk arbeidsgiver, som oppholder seg midlertidig 8 i riket 4 Det finnes en spesiell avtale som gjelder fiskere fra Færøyene. 5 Når det gjelder krav om dokumentasjon om unntak (W/NOR) skal unntak godkjennes selv om dokumentasjon ikke foreligger. Unntak fra norsk trygd vil ikke bli registrert hos NAV Internasjonalt før blankett fra den polske trygdemyndighet foreligger. 6 I praksis behandler rumenske trygdemyndigheter per i dag alle søknader om fortsatt medlemskap i rumensk trygd individuelt. Det utstedes en egen type dokumentasjon som gir grunnlag for unntak i norsk folketrygd. Unntak fra norsk medlemskap skal ikke godkjennes før det foreligger en bekreftelse fra NAV på at unntak er godkjent. 7 Med utenlandsk menes person (omfatter både fysiske personer og skattepliktige selskaper og innretninger) som ikke anses bosatt/hjemmehørende i Norge etter norsk internrett (skattelovens bostedsbegrep). Statsborgerskap for fysiske personer har i denne sammenhengen ingen betydning. 8 Ordet midlertidig har ingen tilknytning til bostedsbestemmelsene i skatteloven eller folketrygdloven. Midlertidighetsvurderingen er basert på en helhetsvurdering hvor man ser på om skattyter er tilknyttet et midlertidig prosjekt i Norge (om arbeidsgivers kontrakt med norsk oppdragsgiver er tidsbegrenset), om 12

arbeidstakere som er nevnt i forrige punkt ansatt hos norsk arbeidsgiver i Norge dersom de i samme inntektsår først har jobbet i Norge for utenlandsk arbeidsgiver utenlandske personer som utelukkende arbeider på norsk kontinentalsokkel for norsk eller utenlandsk arbeidsgiver utenlandske sjøfolk som jobber på skip registrert i NOR og NIS utenlandske artister refusjon av for mye trukket kildeskatt for utenlandske aksjonærer i norske selskaper oppfølging av nordisk trekkavtale (SFU er kompetent myndighet) oppfølging av rapporteringsplikten for utenlandske oppdrags- og arbeidstakere utveksling av spontanopplysninger, kontrollopplysninger, adresseopplysninger og andre innfordringsopplysninger med andre stater på skatteområdet (SFU er kompetent myndighet) Lokalt 9 skattekontor skal behandle alle saker knyttet til: personer og selskaper med skattemessig bosted etter skatteloven og som ikke har SFU som skattekontor utenlandske næringsdrivende/foretak som driver næringsvirksomhet i Norge med varig tilknytning til Norge (som SFU har vurdert og overført til lokal likning) utenlandske arbeidstakere med begrenset skatteplikt etter skatteloven ansatt hos arbeidsgiver bosatt i Norge utenlandske arbeidstakere som er ansatt hos utenlandsk arbeidsgiver dersom de i samme inntektsår først har jobbet i Norge for norsk arbeidsgiver 2.3 Arbeidsdeling innbetaling av arbeidsgiveravgift En arbeidsgiver med plikt til å innbetale arbeidsgiveravgift for avgiftspliktig lønn eller annen godtgjørelse (inkl. avgiftspliktige naturalytelser eller utgiftsgodtgjørelse) skal av eget tiltak innbetale arbeidsgiveravgift til skatteoppkreveren i kommunen der hovedkontoret ligger. Arbeidsgiver som ikke har hovedkontor, skal innbetale arbeidsgiveravgiften til skatteoppkreveren i den kommune han hører hjemme (for personlige arbeidsgivere er dette normalt bostedskommunen). Har arbeidsgiveren flyttet skal avgiften betales og oppgaver sendes til fraflyttingskommunen gjennom hele året hvis flyttingen har skjedd etter at første termin har forfalt. For deltakerlignede selskap skal innbetaling skje i den kommunen som skal ha selskapsoppgaven. En utenlandsk arbeidsgiver skal innbetale arbeidsgiveravgiften til skatteoppkreveren i den kommunen hvor han har hovedkontor for virksomheten i Norge. Dersom det drives varig virksomhet i en kommune i Norge uten hovedkontor, skal avgiften betales til den kommunen hvor den varige virksomheten drives. skattyter har kjøpt eller disponerer fast eiendom, om skattyters familie er i Norge eller om skattyter har stiftet familie i Norge, om skattyter er registrert med adresse i Norge med mer. Sentralskattekontoret overfører skattyter til behandling ved lokalt skattekontor dersom oppholdet ikke lenger er av midlertidig karakter. 9 Etter reorganiseringen av Skatteetaten (ROS) som trådte i kraft 1. januar 2008 ble etaten inndelt i fem regioner. Normalt brukes begrepet skattekontor om enheter i regionene. På utlandsområdet brukes ofte lokalt skattekontor, for å avgrense mot SFU. 13

Arbeid over landegrensene fra Norge til utlandet I alle andre tilfeller (f.eks. når utenlandsk arbeidsgiver driver varig virksomhet i flere kommuner, ikke driver varig virksomhet i noen norsk kommune eller ikke driver virksomhet i Norge, eller bare driver virksomhet på den norske kontinentalsokkelen) skal arbeidsgiveravgiften innbetales til kommune 2312 Utland: Skatt vest, Skatteoppkrever utland Postboks 8103 4068 Stavanger Telefon: 51 86 89 00 e-post : tco@skatteetaten.no I tillegg skal utenlandske arbeidsgivere med ansatte fra Norge, som etter søknad til NAV opprettholder medlemskap i norsk trygd ved arbeid i utlandet, innbetale og rapportere arbeidsgiveravgift til Skatteoppkrever utland. Kontonummer 6345.0623123 IBAN: NO33 63450623123 BIC: NDEANOKK Unntak fra medlemskap i folketrygden, blankett A1/E101 må foreligge før arbeidsgiver kan avslutte innbetalingen av arbeidsgiveravgift. Frist for innsendelse av terminoppgaver for avlønningsperioden: Termin 1 januar-februar 15. mars Termin 2 mars-april 15. mai Termin 3 mai-juni 15. juli Termin 4 juli-august 15. september Termin 5 september-oktober 15. november Termin 6 november-desember 15. januar 2.4 Registrering av unntak fra medlemskap i folketrygden ved arbeid mv. i Norge 2.4.1 Hva er A1/E101 Vær oppmerksom på at blankett A1/E101 som benyttes for å unnta trygdeavgift ved arbeid i Norge skal være utstedt av utenlandsk trygdemyndighet. A1/E101 er dokumentasjon på at vedkommende er omfattet av annet lands trygdeordning. Ved fremleggelse av denne dokumentasjonen skal det ikke betales soisale avgifter (trygd/arbeidsgiveravgift) i Norge. 14

En norsk arbeidsgiver som har ansatte som er omfattet av trygdelovgivningen i et annet EØS-land, har en generell plikt til selv å ta kontakt med myndighetene i det andre landet for å få informasjon om hvilke avgifter som skal betales og om de praktiske rutinene for å bli registrert som arbeidsgiver og for innbetaling av avgift. Innenfor EØS og Sveits regulerer en egen forordning hvilket lands trygdesystem en person er medlem av. Blanketten A1/E101 utstedes for å bekrefte hvilket lands trygd en person er omfattet av (og dermed unntak fra folketrygden). Blanketten skrives ut av kompetent myndighet i medlemslandet. Forordning 883/04 trådte i kraft for Norges vedkommende fra 1. juni 2012. Blankett E101 vil på sikt bortfalle og erstattes av A1. Data om unntak fra medlemskap i norsk folketrygd sendes elektronisk til SFU hver 14. dag fra NAV IKT Drift. 2.4.2 Andre typer blankette r som dokumenterer unntak fra folketrygden Det finnes andre faste blanketter som benyttes i forhold til de fleste bilaterale trygdeavtalene. For eksempel benyttes blanketter som er knyttet til den bilaterale trygdeavtalen mellom Norge og Storbritannia. Blanketten benyttes primært ved unntak fra medlemskap i folketrygden under arbeid på norsk sokkel. Det finnes egne blanketter som viser til trygdeavtalene med aktuelle land, bl.a. med USA, Canada og Storbritannia. Polsk trygdemyndighet utsteder en egen blankett ved unntak fra norsk trygd. 2.4.3 Feil eller mangler ved utstedt blankett A1/E101 Det hender at det under ligning kommer opplysninger som indikerer at de materielle vilkårene for unntak ikke foreligger. Et tilfelle kan være hvor det er utstedt en A1/E101 for utsendt arbeidstaker til Norge, og det også er kommet en lønns- og trekkoppgave (LTO) fra en norsk arbeidsgiver innenfor samme periode. Utgangspunktet er at Norge likevel skal legge A1/E101 til grunn. Ved tvil kan saken oversendes til NAV Internasjonalt som kan vurdere å ta kontakt med kompetent myndighet i utstederlandet. Taushetsplikten vil ikke være til hinder for dette, jf. lignl. 3-13 nr. 2 litra a. Ved tvil kan Skatteetaten oversende en utskrift av LTO eller andre relevante opplysninger til NAV Internasjonalt og be om en vurdering av saken. Det vil imidlertid alltid være opp til landet som har utstedt blanketten å vurdere om den eventuelt skal trekkes tilbake. 2.4.4 Ikke fullt ut samsvar mellom tidsperioden på A1/E101 og arbeidsperioden I de fleste tilfeller vil innrapportert arbeidsperiode (RF-1199) være sammenfallende med, eller kortere enn, unntaksperioden som fremkommer av A1/E101. I utgangspunktet skal det beregnes trygdeavgift når arbeidsperioden går utover unntaksperioden. Erfaringsmessig er det noe avvik, slik at innrapportert arbeidsperiode går utover unntaksperioden. Det vil være hensiktsmessig om vi i disse tilfellene kan godta at arbeidsperioden går noe utover unntaksperioden før vi fastsetter trygdeavgift. Dersom unntaksperioden avviker med arbeidsperioden med inntil +/- en måned anses perioden for å være omfattet av dokumentasjonen (A1/E101). For perioder utover dette må skattyter fremlegge ny dokumentasjon fra sitt lands trygdemyndighet for å unngå at trygdeavgift blir fastsatt. 2.4.5 Etatenes behov for A1/E101 NAV Internasjonalt trenger A1/E101: Ved arbeid i Norge trenger NAV A1/E101 for å sikre at unntaket fra medlemskap i norsk folketrygd blir registrert som medlemskapsinformasjon, slik at personer som er unntatt fra norsk trygd ikke feilaktig får utbetalt ytelser fra NAV. I tillegg skal NAV kontrollere om det er forhold som tilsier at arbeidstakeren skal være medlem av norsk folketrygd. I så fall er det NAV som tar opp dette med utenlandsk trygdemyndighet. NAV Internasjonalt bekrefter unntak fra medlemskap i Norge. Det er 15

Arbeid over landegrensene fra Norge til utlandet kompetent myndighet i det landet som har utstedt en A1/E101 som har adgang til å endre perioden eller trekke blanketten tilbake. Skattekontoret trenger A1/E101: A1/E101 er nødvendig for å sikre at personen får riktig skattekort, selvangivelse og skatteoppgjør. Arbeidsgiver trenger A1/E101: For arbeidsgiver er det nødvendig med A1/E101 som dokumentasjon på at det ikke skal betales arbeidsgiveravgift i Norge. 2.4.6 Ansvarsdeling ved unntak fra norsk trygd Skatteetatens arbeid og ansvar utenlandske arbeidstakere i Norge SFU registrerer alle fritak fra norsk trygdeavgift i Skatteetatens datasystem for ligning (SL) for hele landet. Dette gjelder data fra NAV Internasjonalt om unntak fra norsk trygd i henhold til EØS-forordningen (A1/E101 eller lignende dokumentasjon), bilaterale trygdeavtaler eller folketrygdens bestemmelser. A1/E101 og lignende dokumentasjon fra andre lands trygdemyndigheter som kommer direkte til lokalt skattekontor som gjelder årets ligning eller forskudd, registreres med påstand og sendes deretter til SFU for registrering i SL. A1/E101 og lignende dokumentasjon fra andre lands trygdemyndigheter som kommer direkte til lokalt skattekontor for inntektsår forut for siste års skatteoppgjør, sendes direkte til NAV Internasjonalt for vurdering. Krav om endret ligning behandles ikke før bekreftelse fra NAV Internasjonalt er mottatt. I SL legges det inn opplysninger om hvilken periode unntak fra medlemskap i folketrygden relaterer seg til og om unntaket gjelder hele eller kun deler av folketrygden. Ved likningen skal det ikke beregnes trygdeavgift så lenge arbeidsperioden samsvarer med unntaksperioden. Det tas altså ikke hensyn til hvilken arbeidsgiver som fremgår av blanketten. NAV s arbeid og ansvar - utenlandske arbeidstakere i Norge NAV Internasjonalt vurderer alle dokumentasjoner på unntak fra norsk trygd som mottas enten fra den enkelte person eller dennes fullmektig, eventuelt som videresendes et skattekontor. NAV Internasjonalt registrerer unntaket fra norsk trygd, hva unntaket omfatter (periode, og om unntaket gjelder hele eller deler av folketrygden). NAV Internasjonalt gir tilbakemelding til SFU dersom det fremkommer at en person kan være feilaktig registrert med unntak fra norsk trygd. Dette vil spesielt kunne være aktuelt når det er mottatt bekreftelse fra annet lands trygdemyndighet med tilbakevirkende kraft for flere år, og personen i denne perioden har mottatt ytelser fra norsk trygd som ordinær medlem. Dersom medlemskapet likevel skal være i Norge etter avklaring med det annet lands trygdemyndighet, er det nødvendig å sende annulerings-/endringsmelding av tidligere innsendt bekreftelse på unntak fra norsk trygd. 2.4.7 Elektronisk overføring fra NAV til Skatteetaten unntak fra norsk trygd Opplysninger om unntak fra medlemskap når det gjelder utenlandske arbeidstakere på arbeidsopphold i Norge, på norsk sokkel og på norske skip, blir overført elektronisk til Skatteetatens systemer. Ved begrenset unntak fra medlemskap i folketrygden sender NAV papirkopi av vedtak om unntak til SFU for registrering i SL. Dette gjelder bl.a. utsendte arbeidstakere fra USA og Canada. Informasjon om unntaksperioder skal kunne overføres fra NAV Internasjonalt til Skatteetaten. 16

2.5 Registrering av medlemskap i folketrygd en ved arbeid mv. i utlandet - både innenfor og utenfor EØS-området Ved arbeid i annet EØS-land og fortsatt medlemskap i folketrygden blir unntaket fra arbeidslandets trygdeordning dokumentert med blankett A1/E101 som utstedes og attesteres av NAV Internasjonalt. NAV Internasjonalt sender kopi av vedtak om medlemskap i folketrygden (pliktig og frivillig) samlet til Skatteetaten 1-2 ganger i året etter avtale. Skatteetaten fastsetter pensjonsgivende inntekt og trygdeavgift etter ordinær sats. Hvis det aktuelle medlemskap har en sats som overstiger ordinær sats, fastsettes differansen mellom den frivillige og den ordinære satsen for trygdeavgift av NAV. Vedtakene er registret og merket på en slik måte at de vil bli fanget opp av saksbehandlere med kompetanse på utlandsområde i forbindelse med ligningen for inntektsåret 2013. 2.6 Avklaring av medlemskap i ikke kurante saker Tradisjonelt har utgangspunktet vært at Skatteetaten ikke skal vurdere medlemskap i folketrygden, denne oppgaven ligger til NAV. I rutinen peker vi på hvordan kurante grupper skal behandles. Ikke alle tilfeller passer inn i disse gruppene, og i noen tilfeller vil det være motstridende opplysninger, slik at spørsmålet om det skal fastsettes trygdeavgift eller ikke fremstår som vanskelig. Om Skatteetaten har behov for en avklaring av ikke kurante saker kan dette forelegges NAV. Kontaktopplysninger mv. fremkommer i avsnitt 10. I oversendelsen skal Skatteetaten opplyse om det ev. haster i forhold til Skatteetatens årssyklus. I størst mulig grad vil NAV holde de frister som følger av årssyklusen. 2.7 Fastsettelse av trygdeavgift ved før - og etterbetalinger (periodisering) Ved forskudds- og etterskuddsbetalinger, som f.eks. forskudd på lønn, feriepenger, bonus, opsjoner osv. er det spørsmål om i hvilken grad norske myndigheter kan kreve trygdeavgift når en ytelse er opptjent mens en person var medlem i norsk trygd, men utbetalingen skjer på et tidspunkt der vedkommende ikke er medlem av norsk trygd. Eller motsatt om norske myndigheter har anledning til å beregne og kreve inn trygdeavgift der en ytelse er opptjent mens en person ikke var medlem i norsk trygd, men utbetalingen skjer på et tidspunkt vedkommende er medlem av norsk trygd. Så lenge en skattyter er medlem av norsk folketrygd i en gitt periode og en ytelse er tidfestet etter norsk internrett i samme periode, må ytelsen inngå i grunnlaget for fastsettelse av trygdeavgift. Og motsatt dersom en ytelse er tidfestet i en periode vedkommende ikke er medlem av norsk folketrygd, har vi ikke hjemmel til å fastsette trygdeavgift på ytelsen selv om opptjeningen av ytelsen ligger i en periode vedkommende var medlem av norsk folketrygd. Ved påstand om at EØS-forordningen eller annen trygdeavtale gir et annet resultat, må dette tas opp med NAV Internasjonalt. 17

3 Arbeid over landegrensene fra utlandet til Norge Det er viktig å være klar over at Skatteetaten og NAV har ulikt regelverk for hva som skal til for å anses bosatt i utlandet, jf. pkt. 9.2.1 og 9.3.1. Etter ftrl. 23-2 skal det betales arbeidsgiveravgift av lønn og annen godtgjørelse for arbeid og oppdrag i og utenfor tjenesteforhold som arbeidsgiver plikter å innberette. Plikten til å betale arbeidsgiveravgift er således i utgangspunktet knyttet opp mot arbeidsgivers innberetningsplikt i ligningslovens 5-2. Selv om det ikke er innberetningsplikt etter reglene i ligningsloven, er arbeidsgiveren likevel pliktig til å betale norsk arbeidsgiveravgift når arbeidstakeren er medlem av norsk folketrygd etter trygderegler, EØS-avtalen eller en annen avtale om trygd, jf. ftrl. 23-4a. Ved medlemskap i norsk folketrygd skal det i tillegg svares trygdeavgift. Trygdeavgiften fastsettes i prosent av personinntekt etter sktl. 12-2 jf. ftrl. 23-3. 3.1 Ansvarsfordeling for fastsetting og innkreving av trygdeavgift Skattekontoret har hovedansvaret for fastsetting og innkreving av trygdeavgift med mindre det foreligger bekreftelse fra NAV Internasjonalt om at personen ikke er medlem av norsk trygd eller blankett A1/E101 fra annet lands trygdemyndigheter om trygdemedlemskap i annet land eller ansvarsfordelingen i folketrygdloven sier noe annet. Ansvarsfordelingen mellom Skatteetaten og Arbeids- og velferdsetaten er hjemlet i ftrl. 24-1. I selve lovteksten står det at "Pensjonsgivende inntekt og trygdeavgift fastsettes av det skattekontoret Skattedirektoratet bestemmer." Videre i lovteksten følger forskriftshjemmelen. Forskriften er av 29. april 2013 og regulerer Arbeids- og velferdsetatens kompetanse til å fastsette pensjonsgivende inntekt og trygdeavgift. Forskriften gjelder fra og med inntektsåret 2013. 3.1.1 Skattekontoret fastsetter trygdeavgiften i følgende tilfeller: Lønn bare fra norsk arbeidsgiver Grensegjengere som er skattemessig bosatt i Finland eller Sverige, for inntekt opptjent i Norge Utenlandske arbeidstakere som driver landtransport i to eller flere EØS-land og som jobber i utlandet for norsk arbeidsgiver Utenlandsk flypersonell som utfører arbeid for norsk arbeidsgiver i to eller flere EØS-land, selv om inntekten ikke kan beskattes i Norge Personer som er skattemessig bosatt i et annet nordisk land og som arbeider (hyre) om bord i norskregistrerte fiskefartøyer. Om lottinntekt se nedenfor under Næring over landegrensene fra utlandet til Norge punkt 5.1 Personer som er skattemessig bosatt i et EØS-land utenfor Norden og som arbeider (hyre) om bord i norskregistrerte fiskefartøyer. Dette gjelder inntekt opptjent utenfor norsk territorialfarvann. (Inntekt opptjent i norsk territorialfarvann skal innberettes i LTO-kode 111-A eller 129.) Om lottinntekt se nedenfor under Næring over landegrensene fra utlandet til Norge punkt 5.1 Slike inntekter skal innberettes i LTO-kode 927A. sjøfolk bosatt i annen EØS-stat, men utenfor Norden som arbeider ombord i NIS-registrert fartøy Slike inntekter skal innberettes i LTO-kode 126A/126. 19

Arbeid over landegrensene fra Norge til utlandet Lønn fra både norsk og utenlandsk arbeidsgiver Har personen norsk arbeidsgiver først i inntektsåret skal lokalt skattekontor fastsette trygdeavgiften. Har personen utenlandsk arbeidsgiver først er det SFU som skal fastsette trygdeavgiften. Lønn bare fra utenlandsk arbeidsgiver SFU fastsetter trygdeavgiften med mindre personen har oppholdt seg så lenge i Norge at han/hun er overført til lokalt skattekontor (se punkt 2.2 om Arbeidsdeling innen Skatteetaten). Kombinasjon lønn og pensjon Medlemskap knyttet til lønnsforhold vil styre hvor også trygdeavgift av pensjon skal innkreves. Er det medlemskap i norsk trygd for lønnsinntekt, skal det også fastsettes trygdeavgift i Norge av globale pensjonsytelser. 3.1.2 NAV Internasjonalt fastsetter trygdeavgiften i følgende tilfeller: NAV Internasjonalt fastsetter trygdeavgiften for forhold som er regulert i forskrift fastsatt av Finansdepartementet 29. april 2013 med hjemmel i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) 24-1. Dette gjelder følgende medlemmer i folketrygden som ikke er skattepliktige til Norge for lønn, pensjon eller næringsinntekt: a. gjesteforelesere, forskere, lærere og studenter i Norge, b. fiskere bosatt i annen EØS-stat med lottinntekt på norske fartøy, c. personer ansatt ved internasjonale organisasjoner/skoler i Norge, d. personer ansatt ved utenlandske ambassader i Norge, e. personer som utøver næringsvirksomhet i Norge, f. arbeidstakere som ikke oppholder seg mer enn 183 dager i Norge og som er ansatt av en utenlandsk arbeidsgiver som ikke har fast driftssted i Norge og g. personer med pensjonsytelser når ingen del av pensjonsytelsen er skattepliktig i Norge Første ledd gjelder både når inntekten ikke er skattepliktig etter norsk intern rett, og når norsk beskatningsrett er begrenset i skatteavtale eller annen folkerettslig overenskomst. 3.1.3 Trygdeavgift av ytelser knyttet til arbeidsforhold For personer som ikke er bosatt i Norge (etter folketrygdloven) er det NAV Internasjonalt som utbetaler ytelser knyttet til arbeidsforhold, det vil si ytelser som sykepenger, arbeidsavklaringspenger (AAP), dagpenger, foreldrepenger og pleie- og omsorgspenger. Det er i hovedsak skattekontoret som beregner og innkrever trygdeavgift av lønnsinntekten. Enkelte personer starter inntektsåret som yrkesaktive og ender som mottakere av ytelser fra NAV. Forskriften til ftrl. 24-1 må forstås slik at dersom Skatteetaten i utgangspunktet fastsetter trygdeavgift for en arbeidstaker, vil Skatteetaten fortsette å fastsette trygdeavgift hvis personen begynner å motta ytelser fra NAV. NAV Internasjonalt informerer skattyter om å ta kontakt med Skatteetaten for å få utstedt et nytt skattekort. I den utstrekning ytelsen fra NAV ikke er skattepliktig må det skrives ut et skattekort på 10 %. Dette gjøres når skattyter tar kontakt med skattekontoret og 20

ber om et nytt skattekort. Dette forutsetter at det vil være plikt for den aktuelle personen å betale trygdeavgift på ytelsen. Dersom det ikke skal fastsettes skattetrekk for å ta høyde for skatt eller trygdeavgift utarbeider skattekontoret en forhåndsuttalelse om at ytelsen ikke er skattepliktig og at det ikke skal foretas trekk i utbetalingen. Det er i utgangspunktet ikke hjemmel for å beskatte offentlige trygdeytelser som sykepenger, foreldrepenger og dagpenger under arbeidsløshet til personer som ikke anses som skattemessig bosatt i Norge. Dersom personen er skattemessig bosatt i Norge etter norsk internrett er alle ytelser skattepliktig (globalskatteplikt) men norsk beskatningsrett kan likevel være begrenset gjennom en skatteavtale. I den nordiske skatteavtalen er f.eks. sykepenger, foreldrepenger og dagpenger under arbeidsløshet som utbetales av trygdemyndighetene omfattet av art. 18 om pensjoner. Dette innebærer at Norge kan skattlegge alle ytelser der vedkommende er skattemessig bosatt i Norge etter norsk internrett bostedslandet skal forebygge en eventuell dobbeltbeskatning. Grensegjengere som arbeider i Norge vil som oftest oppfylle vilkårene som skattemessig bosatt, og skal beskattes i Norge for ytelsene. Skattekontoret er avhengig av å få inn opplysninger om ytelsens størrelse for beregning av korrekt skattetrekk, da et skattekort på 10 % for trygdeavgiften ikke vil dekke utlignet skatt og trygdeavgift. Utenlandske flypersonell/landtransportsjåfører (EØS-borgere) som flyr/kjører både i utlandet og i Norge og som er bosatt i annet EØS-land, vil i utgangspunktet ha trygdeplikt for all lønn fra sin norske arbeidgiver (inkl. lønn opptjent i utlandet). Det skal også fastsettes trygdeavgift av sosiale ytelser knyttet til arbeidsforholdet. Dersom oppholdene i Norge har vært under grensen for å bli ansett bosatt etter norsk internrett, vil skatteplikten være begrenset til lønn opptjent ved arbeid i Norge. Sosiale ytelser fra NAV vil for denne gruppen ikke være skattepliktig til Norge. Bostedslandet vil i slike tilfeller ha beskatningsrett til både samlet lønn og sosiale ytelser knyttet til arbeidsforholdet. Eksempler på medlemmer i folketrygden som kan være skattepliktig til Norge for lønn eller næringsinntekt, men ikke skattepliktig til Norge for ytelser fra NAV som relaterer seg til deres arbeidsforhold: a. personer skattemessig bosatt i utlandet og som jobber på norsk kontinentalsokkel i petroleumsvirksomhet. Det er ikke hjemmel for beskatning i petroleumsskatteloven 2, jf. 1. b. sjøfolk som er skattemessig bosatt i annen EØS-stat som arbeider ombord på NOR-registrert fartøy eller bosatt i Norden og arbeider ombord på NIS-registrert fartøy. Det er ikke hjemmel for beskatning i sktl. 2-3 h. For personer nevnt i bokstav a innen petroleumsvirksomhet vil Skatteetaten ved SFU skrive ut skattekort på 10 % når skattyter tar kontakt og ber om et nytt skattekort. For sjøfolk vil det ikke bli skrevet ut skattekort fordi det ikke skrives ut skattekort på utenlandske sjøfolk på NOR- og NIS - fartøy. Her pålegges det arbeidsgiver å trekke forskuddstrekk i henhold til spesielle tabeller. Skatteetaten ved SFU vil utstede et fritaksbrev når skattyter tar kontakt og ber om det. 21

Arbeid over landegrensene fra Norge til utlandet 3.2 Informasjonsflyt 3.2.1 Fra Skatteetaten til NAV Internasjonalt Skattekontoret sender kopi av forhåndsuttalelse (fritaksbrev) til NAV Internasjonalt når trygdeavgift skal innkreves fra NAV. Med forhåndsuttalelse (fritaksbrev) menes brev til arbeidstaker eller arbeidsgiver om at skattyter ikke er/vil bli skattepliktig til Norge for inntekten opparbeidet her fordi norsk beskatningsrett er begrenset i en skatteavtale. SFU sender dokumentasjon til NAV Internasjonalt ved påstand om unntak fra norsk trygd herunder A1/E101 eller lignende dokumentasjon fra annet lands trygdemyndigheter. Skattekontoret (normalt SFU) sender melding til NAV Internasjonalt om personer det ikke blir fastsatt trygdeavgift på under likningsbehandlingen. Dette er personer som: ikke er skattepliktige til Norge på grunn av norsk intern rett eller av skatteavtale og ikke har bekreftelse eller vedtak om unntak fra trygdemedlemskap i Norge, A1/E101 eller lignende dokumentasjon fra annet lands trygdemyndigheter og der det ikke finnes grunnlagsdata med forskuddstrekk Skattekontoret skal kontakte NAV Internasjonalt dersom det er tvil om personens medlemskap i folketrygden. 3.2.2 Fra NAV Internasjonalt til Skatteetaten Data om unntak fra medlemskap i folketrygden etter EØS-avtalen sendes elektronisk til SFU fra NAV IKT. Bekreftelse på unntak fra folketrygdens pensjonsdel etter trygdeavtalen med USA og Canada sendes i papirkopier. Bekreftelse på unntak etter den britiske avtalen sendes i papirkopier. Bekreftelse på unntak (herunder også delvis unntak) etter folketrygdlovens bestemmelser sendes i papirkopier. 3.3 Praktisk samarbeid Forskuddsstadiet: Skattekontoret sender kopi av forhåndsuttalelse (fritaksbrev) til NAV Internasjonalt når trygdeavgift skal innkreves fra NAV. Med forhåndsuttalelse (fritaksbrev) menes brev til arbeidstaker eller arbeidsgiver om at skattyter ikke er/vil bli skattepliktig til Norge for inntekten opparbeidet her fordi norsk beskatningsrett er begrenset i en skatteavtale. Skattekontoret orienterer aktuelle personer om viktigheten av at de avklarer sitt trygdeforhold med norske trygdemyndigheter ved arbeidsopphold i Norge. Skattekontoret legger til grunn at forskuddstrekk skal omfatte trygdeavgift av den inntekten som er skattepliktig til Norge. Personen kan imidlertid søke om skattekort som ikke inkluderer trygdeavgift, forutsatt at NAV Internasjonalt har utstedt bekreftelse på unntak fra medlemskap eller det foreligger blankett A1/E101 eller lignende dokumentasjon fra annet lands trygdemyndigheter. Skattekontoret utsteder da i tilfelle skattekort uten trygdeavgift. Fra og med 2012 skal Skatteetaten likevel fastsette trygdeavgift for: grensegjengere som arbeider i Norge landtransportarbeidere ansatte om bord i luftfartøy 22

fiskere på norskregistrerte skip bosatt i andre EØS-stater for hyre 10 - forutsatt at det ikke foreligger bekreftelse på unntak fra medlemskap Under likningsbehandlingen : Skattekontoret fastsetter alltid trygdeavgift ved likningen med mindre det foreligger unntak i form av bekreftelse fra NAV eller blankett A1/E101 eller lignende dokumentasjon fra et annet lands trygdemyndigheter. Skattekontoret fastsetter trygdeavgift også i de tilfellene personen ikke er skattepliktig til Norge på grunn av skatteavtale, forutsatt at det ikke er gjort unntak fra medlemskap i folketrygden fra NAV Internasjonalt eller det ikke er fremlagt A1/E101 eller lignende dokumentasjon fra annet lands trygdemyndigheter som bekrefter medlemskap i annet lands trygdeordning Fra og med 2012 fastsetter Skatteetaten likevel trygdeavgift av all lønn for: grensegjengere som arbeider i Norge Ansatte med begrenset skatteplikt til Norge for: landtransportarbeidere ansatte om bord i luftfartøy fiskere på norskregistrerte skip bosatt i andre EØS-stater for hyre 11 - forutsatt at det ikke foreligger bekreftelse på unntak fra medlemskap SFU fastsetter trygdeavgift på sjøfolk bosatt utenfor Norden, men innenfor EØS-området eller Sveits, som arbeider om bord på skip registrert i NIS. Disse er kun trygdeavgiftspliktige til Norge. I endringssak: Skattekontoret fastholder trygdeavgiften selv om skatteplikten frafalles ved endring av ligning, med mindre det foreligger bekreftelse på unntak fra NAV Internasjonalt, blankett A1/E101 eller lignende dokumentasjon fra annet lands trygdemyndigheter. Skattekontoret kan legge til grunn A1/E101 eller lignende dokumentasjon fra annet lands trygdemyndigheter i endringssak dersom endringen gjelder med tilbakevirkning for det siste inntektsåret som er fullført for ligning. I de tilfeller skattekontoret mottar A1/E101 som gjelder for 2011 og tidligere inntektsår, skal disse alltid sendes NAV Internasjonalt for kontroll i forhold til utbetalte ytelser mv. Først når NAV bekrefter at unntak fra medlemskap i norsk trygd er uproblematisk, gjennomføres endringssak. I de tilfeller hvor det er utbetalt ytelser eller det av andre årsaker er grunn til å ta opp spørsmålet med utstedende myndighet, avtales videre behandling mellom NAV Internasjonalt og skattekontoret. 10 Når det gjelder trygdeavgift av lott, se punkt 3.1.2 om NAVs oppgaver i forskrift fastsatt av Finansdepartementet 29. april 2013 med hjemmel i lov av 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (ftrl.) 24-1 punkt b. Lottinntekt føres på kode 446. 11 Se note 10. 23