Miljøsaneringsbeskrivelse for Bjerkvik skole

COWI AS Grenseveien 88 PB 5412 Etterstad N0605 Oslo Tlf.: 02694 www.cowi.no Foretaksregisteret: NO 979 364 857 MVA Narvik kommune Miljøsaneringsbeskrivelse for Bjerkvik skole Oppdragsnummer hos COWI: 138037 Utgivelsesdato: 19.10.2012 Saksbehandler hos COWI: Mirja Emilia Ottesen Kontrollør: Yngve Volent Oppdragsansvarlig: Mirja Emilia Ottesen Signaturer: Godkjent Saksbehandler Kontrollør (fylles evt. ut av oppdragsgiver)

Sammendrag COWI AS har gjennomført miljøkartlegging av helse og miljøfarlige stoffer på Bjerkvik skole i Narvik kommune. Kartleggingen ble foretatt 25. og 26.9.2012. Kartlegging og prøvetakning viser at bygningene inneholder: Asbest Bly i soilrør Bly i kabelskinner Bromerte flammehemmere i cellegummi CCAimpregnert trevikre Elektrisk og elektronisk avfall (EEavfall) Ftalater i gulvbelegg, vinyllister, vinylfliser KFK/HKFK i isolasjon Kvikksølv Metaller og PCB i maling/puss/betong Oljetank og fyrkjele Oljeforurenset betongdekke PAH i takpapp PAH i pipestein PCBholdige isolerglassruter Det må tas forbehold om at det kan være skjulte helse og miljøfarlige stoffer som ikke ble kartlagt. Sanering må foretas iht. gjeldende regelverk og utføres av lovlig firma. Farlig avfall skal deklareres og leveres til lovlig mottak. Sluttdisponering (også gjenbruk og gjenvinning) skal dokumenteres iht. byggteknisk forskrift kapittel 9. Det ble kun foretatt merking av ett PCBvindu under kartleggingen. Andre helse og miljøfarlige materialer som ble funnet under kartleggingen er ikke merket. En slik merking skal utføres før arbeidene starter. En beskrivelse av de helse og miljøfarlige stoffene som er påvist, samt prøvetakningspunkter og bilder, finnes i kapittel 3. En sammenstillingstabell av stoffene finnes i kapittel 4.1. 2

Innholdsfortegnelse Sammendrag 2 1 Innledning 4 1.1 Kontaktinformasjon 4 2 Om bygningene, kartleggingens omfang og merking 5 2.1 Om bygningene 5 2.2 Kartleggingens omfang 5 2.3 Merking av helse og miljøfarlige stoffer som er kartlagt 6 3 Helse" og miljøfarlige stoffer som er kartlagt 7 3.1 Asbest 7 3.2 Bly i kabelskinner 12 3.3 Bly i soilrør og avløpsrør 14 3.4 Bromerte flammehemmere i cellegummi og EPS isolasjon 16 3.5 CCAimpregnert trevirke 18 3.6 Elektrisk og elektronisk avfall (EEavfall) 19 3.7 Ftalater i vinylbelegg, vinylfliser og vinyllister 20 3.8 KFK/HKFK i isolasjon 22 3.9 Kvikksølvtermometer 23 3.10 Metaller og PCB i maling/puss/betong 24 3.11 Oljetank og fyrkjeler 26 3.12 Oljeforurenset betonggulv 27 3.13 PAH i pipestein 28 3.14 PCBholdig lim 29 3.15 PCBholdig isolerglassrute 30 3.16 THC og PAH i og takpapp, vindtettingspapp og korkisolasjon 31 4 Oppsummering 33 4.1 Observerte helse og miljøfarlige stoffer 34 5 Vedlegg 36 Vedlegg A Faktaark om helse og miljøskadelige stoffer Vedlegg B Plantegninger Vedlegg C Analyseresultat Vedlegg D Sjekkliste for miljøsanering 3

1 Innledning Miljøkartleggingen ble foretatt 25. og 26.9.2012. Tilstede ved kartleggingen var COWIs rådgivere Yngve Volent og Mirja Emilia Ottesen. Formålet med miljøkartleggingen var å avdekke og å rapportere forekomster av helse og miljøfarlige stoffer i Bjerkvik ungdomsskole, blokk A, B og C, samt i Bjerkvik barneskole. Dette i forbindelse med at ventilasjonsanlegg og varmeanlegg skal byttes ut, samt at deler av bygningsmassen skal rehabiliteres. Bjerkvik ungdomsskole er oppført i 1969 og oppvarmet areal er ca. 2274 m². I tillegg utgjør gymnastikksalen med scene og garderober ca. 600 m². Bjerkvik barneskoles klasseromsfløy er oppført i 1954, spesialromsfløyen med sløyd, musikk og skolekjøkken er oppført i 1967. Oppvarmet areal på barneskolen er ca. 2604 m². Miljøkartleggingen er basert på historisk og visuell gjennomgang med prøvetakninger ved behov. Kartleggingen omfatter ungdomskolen, blokk A, B og C og barneskolen. Kartleggingen er utført på synlige flater innendørs, samt fastmonterte tekniske installasjoner der det var mulig å komme til. Taket på barneskolen er kartlagt. Det var full drift i bygningene ved kartleggingstidspunktet. Miljøkartleggingen omfatter ikke fasadene, svømmehallen og SFOdelen av barneskolen. Miljøsaneringsbeskrivelsen er ment som et hjelpeverktøy for å kunne estimere prisbærende poster i anbudsbeskrivelsen, bestemme hvilke tiltak som må iverksettes i forbindelse med miljøsaneringen før arbeidet kan iverksettes, oppfylle kravene som stilles iht. byggteknisk forskrift kapittel 9, samt å sikre en miljømessig forsvarlig håndtering av avfallet. 1.1 Kontaktinformasjon Oppdragsgiver: Narvik kommune v/ Steinar Hansen Miljøkartlegger: COWI v/ Mirja Emilia Ottesen, tlf. 466 20 667 Analysefirma: Eurofins Norsk Miljøanalyse AS 4

2 Om bygningene, kartleggingens omfang og merking 2.1 Om bygningene Bjerkvik skole består i dag av tre bygninger; barneskole, ungdomsskole og svømmehall. Bygningene er direkte bygd sammen med hverandre eller forbundet via svalgang. Bjerkvik ungdomsskole er oppført i 1969 og oppvarmet areal er ca. 2274 m², i tillegg utgjør gymnastikksalen med scene og garderober ca. 600 m². Bjerkvik barneskoles klasseromsfløy er oppført i 1954, spesialromsfløyen med sløyd, musikk og skolekjøkken er oppført i 1967. Oppvarmet areal på barneskolen er ca. 2604 m². Svømmehallen er oppført i 1978, og oppvarmet areal ar ca. 1527 m ². Svømmehallen blir ikke berørt i dette tiltaket. Bygningene er oppført i betong/tegl som er pusset og malt. Det er asbestholdig takstein både på ungdomsskolen og barneskolen. På taket på svalgang er det takpapp. Det er vinylbelegg på gulv i de fleste rom. Det er vinylfliser i gangareal på barneskolen. Det er keramiske fliser på toalettene. Det er himling i tak. Rørisolasjonen består av isopor, cellegummi og kork. Det er ett PCB/holdig isolerglassvindu på ungdomskolen. Det er 14 Thermopanevinduer på ungdomsskolen som skal håndteres som asbestholdig materiale. Resten av vinduene på skolene er enten koblende vinduer eller nyere isolerglassruter fra perioden 1991 til 2008. Koblede vinduer og isolerlgassvinduer fra 1991 til 2008 er ikke farlig avfall. 2.2 Kartleggingens omfang Det er sett etter aktuelle helse/ og miljøfarlige stoffer som ansees å kunne forekomme. Tabell 1 viser noen av disse stoffene. En oppsummering av de stoffene som er påvist i bygningene, finnes i kapittel 4.1. Tabell 1 gir en oversikt over helse og miljøfarlige stoffer som det er sett etter. Asbest PCB Bromerte flammehemmere Tungmetaller Impregnert trevirke Freon/KFK PAH Maling, lim og lakk Olje Ftalater Klorparafiner Elektrisk og elektronisk avfall Generelt alle stoffer som har en uheldig virkning på helse eller miljø og som omfattes av avfallsforskriften Kartleggingen ble foretatt fra tak på barneskolen, og fra trapper og gulv innvendig i begge skolene. Beskrivelsen omfatter Bjerkvik ungdomsskole, blokk A, B og C, samt i Bjerkvik barneskole, i de områder som var tilgjengelig. Miljøkartleggingen omfatter ikke fasadene, svømmehallen og SFO/delen av barneskolen. Det er ikke gjort en kartlegging av inneklima/ og arbeidsmiljømessige forhold. Forhold som omfatter forurensninger i grunnen omfattes ikke av denne beskrivelsen. 5

Det må tas forbehold om at de kartlagte områdene kan inneholde skjulte helse/ og miljøfarlige stoffer som ikke ble kartlagt, som for eksempel er skjult i konstruksjonen. Hvis det oppdages helse/ og miljøfarlige stoffer under riving og demontering, skal arbeidene stoppes slik at dette kan håndteres forskriftsmessig. Inventar og annet løsøre som befinner seg i bygningen er ikke med i denne kartleggingen, med mindre noe er spesielt presisert/beskrevet. 2.3 Merking av helse* og miljøfarlige stoffer som er kartlagt Det ble kun foretatt merking av ett PCB/vindu under kartleggingen. Andre helse/ og miljøfarlige materialer som ble funnet under kartleggingen er ikke merket. En slik merking skal utføres før arbeidene starter. 6

3 Helse* og miljøfarlige stoffer som er kartlagt Dette kapittelet beskriver de helse/ og miljøskadelige stoffene/forekomstene som ble funnet under miljøkartleggingen. Utdypende informasjon om flere av stoffene vedrørende deklarering (av farlig avfall), lovverk, fjerning og håndtering av avfallet er nærmere angitt i vedlegg A. Plantegninger, hvor prøvetakingspunktene er angitt, ligger i vedlegg B. Analyseresultater fra de prøver som ble tatt under kartleggingen vises i vedlegg C. Sjekklister for entreprenøren, som også beskriver hvor materialene finnes, ligger i vedlegg D. 3.1 Asbest Asbest er benyttet i en rekke bygningsmaterialer og kan finnes i bygg som er oppført eller rehabilitert før 1985. Asbestsanering skal foretas iht. asbestforskriften av firma med tillatelse til å håndtere asbest. Funn i ungdomsskolen: Det ble observert brun fugemasse i skjøten på ventilasjonsrør i ventilasjonsrom i 2. etasje på ungdomsskolen. Fugemassen ble prøvetatt og analysert for asbest. Analyseresultatene viser at fugemassen er asbestholdig. Trolig vil denne fugemassen være i skjøtene mellom ventilasjonsrørene i hele bygningen. Ventilasjonskanaler i ungdomsskolen skal håndteres som asbestholdig materiale. Det ble observert 14 isolerglassvinduer merket Thermopane i hovedtrapp på ungdomsskolen. I disse vinduene ble det observert et hardt kitt mellom vindusglasset og rammen. Dette kittet inneholder erfaringsmessig asbest. Dersom vinduene skal byttes ut, skal Thermopanevinduene håndteres som asbestholdig materiale. Taket på ungdomsskolen består av asbestholdig takstein. Det ble også observert asbestholdig vindusbrett på fasaden på ungdomsskolen. Dersom takplater eller vindusbrett skal fjernes, skal de håndteres som asbestholdige materialer. Funn i barneskolen: Det ble observert grå og blå gulvfliser i rom innenfor aktivitetsrom i 1. etasje i barneskolen. Det klasserommet som skal bygges om til fyrrom. Flisene ble prøvetatt og analysert for asbest. Analyseresultatene viser at flisene er asbestholdige. Det ble observert kitt under dørkarm i kott i klasserom i 1. etasje. Kittet ble prøvetatt og analysert for asbest, men det ble ikke påvist asbest i prøven. I gangarealene i 1. og 2. etasje i barneskolen ble det observert grønne og brune gulfliser. Grønn og brun gulvflis, samt flislimet ble prøvetatt og analysert for asbest. Det ble ikke påvist asbest i flisene eller i limet under flisene. Limet ble i tillegg analysert for PCB, se kap. 3.14., limet inneholder ikke PCB. Det ble observert brun fugemasse i skjøten på ventilasjonsrør på loftet i barneskolen. Fugemassen ble prøvetatt og analysert for asbest. Analyseresultatene viser at 7

fugemassen ikke inneholder asbest. Det kan ikke utelukkes at fugemassen andre steder enn akkurat der prøven ble tatt kan inneholde asbest. Taket på barneskolen består av asbestholdig takstein. Asbest kan også være skjult i konstruksjonen, for eksempel på ventilasjonskanaler over himling. Tabell 2 viser en oversikt over hvilke steder og materialer som har blitt analysert for asbest. Dersom det har blitt påvist asbest, er raden for den aktuelle prøven markert med lys rosa farge. Sted Materiale Omfang Prøve Bilde Kommentar Fuge på Ukjent, men trolig i 1 Bilde Inneholder ventilasjonskanal hele bygningen 1 asbest. Ungdomsskole, blokk B, 2.et., ventilasjonsrom Ungdomsskole, hovedtrappeoppgang Vinduer merket Thermopane 14 stk Ikke prøvetatt Ungdomsskole, tak Eternittplater Hele taket, ca. 1650 m 2 Ikke prøvetatt Ungdomsskole, fasade Barneskole, 1. et., rom innenfor aktivitetsrom Asbestholdige vindusbrett Ikke relevant Ikke prøvetatt Bilde 3 Bilde 4 Bilde 5 Bilde 6 Gulvflis Ca. 10 m 2 5 Bilde 7 Barneskole, tak Eternittplater Hele taket, ca. 500 m 2 Barneskole, 1. et., aktivitetsrom Barneskole, 1. et., gang Barneskole, 1. et., gang Barneskole, 2. et., gang Barneskole, loft Ikke prøvetatt Bilde 8 Bilde 9 Kitt under dørkarm Ikke relevant 6 Bilde 10 Brun gulvflis Ikke relevant 7 Bilde 11 Svart lim Ikke relevant 8 Bilde 12 Grønn gulvflis og Ikke relevant 9 Bilde svart lim 12 Fuge på Ca. 85 meter med 12 Bilde ventilasjonskanal ventilasjonskanaler 14 Levering: Asbest skal deklareres og leveres som farlig avfall til godkjent avfallsmottak. Antofylittasbest Kittet i vinduene inneholder erfaringsmessig asbest Inneholder asbest Håndteres som asbestholdig materiale Inneholder asbest. Krysotilasbest Inneholder asbest Ikke påvist asbest Ikke påvist asbest Ikke påvist asbest Ikke påvist asbest Ikke påvist asbest 8

Bilder: Bilde 1 viser fugemasse på ventilasjonskanal i ventilasjonsrom i 2.et. på ungdomskolen. Fugemassen er asbestholdig. Bilde 3 viser Thermopanevinduer i hovedtrapp på ungdomskolen. Vinduene kan inneholde asbest i kittet mellom vindusglass og ramme. Bilde 2 viser prøvetaking av fugemasse på ventilasjonskanal i ventilasjonsrom i 2.et. på ungdomskolen. Fugemassen er asbestholdig. Bilde 4 viser ungdomskolen. Taket på skolen består av asbestholdig takstein. 9

Bilde 5 viser taket på ungdomsskolen. Taket på skolen består av asbestholdig takstein. Bilde 7 viser prøvetaking av vinylfliser i rom innenfor aktivitetsrom i 1. et. i barneskolen. Flisene asbestholdige. Bilde 6 viser vindusbrett under vindu på ungdomsskolen. Vindusbrettene skal håndteres som asbestholdig materiale. Bilde 8 viser sjekk av taket på barneskolen. Taket består av eternittplater som er asbestholdig. Bilde 9 viser en bit av taksteinen som ble sjekket på barneskolen. Taksteinen er asbestholdig. 10

Bilde 10 viser kitt under dørkarm i aktivitetsrom 1. et. på barneskolen. Kittet inneholder ikke asbest. Bilde 13 viser ventilasjonskanaler på loft på barneskolen. Fugemassen mellom rørene er ikke asbestholdig. Bilde 11 viser brune og grønne fliser i gangareal på barneskolen. Flisene inneholder ikke asbest. Bilde 14 viser fugemassen som ble observert i skjøten mellom ventilasjonsrørene på loftet på barneskolen. Fugemassen er ikke asbestholdig. Bilde 12 viser svart lim under vinylgulvfliser i gangarealene på barneskolen. Limet inneholder ikke asbest. 11

3.2 Bly i kabelskinner Kabelskinner er oftest laget av PVC og kan være tilsatt bly og kadmium for å tåle varme, sollys og være mekanisk fleksible. Funn for ungdomsskolen og barneskolen: Det ble observert kabelskinner i plast flere steder både på ungdomsskolen og barneskolen. Det er usikkert om kabelskinnene blir berørt i rehabiliteringsarbeidet. Dersom kabelskinner i plast blir berørt, og oppstår som avfall, skal kabelskinnene håndteres som farlig avfall med bly. Kabelskinner er ikke prøvetatt da det er dyrere å foreta en slik prøvetaking enn å levere alt inn som farlig avfall. Tabell 3 viser en oversikt over stedene der det ble observert bly i kabelskinner, samt et estimat over omfanget. Lys rosa farge indikerer at materialet er farlig avfall. Sted Omfang Bilde Ungdomsskole, flere områder Flere titalls lengdemeter. Uvisst om Bilde 15 kabelskinner blir berørt Barneskole, flere områder Flere titalls lengdemeter. Uvisst om kabelskinner blir berørt Bilde 17 Levering: Alle kabelskinner i plast deklareres og leveres som farlig avfall med bly. Bilder: Bilde 15 viser kabelskinne som ble observert i trappegang i ungdomsskolen. Bilde 16 viser kabelskinner som ble observert i klasserom. 12

Bilde 17 viser kabelskinner som ble observert i tavlerom i kjeller på barneskolen. Bilde 18 viser kabelskinner som ble observert på et lærerkontor. 13

3.3 Bly i soilrør og avløpsrør I eldre soilrør er det ofte benyttet bly som tetningsmasse i skjøten mellom rørene. Det er ca 0,5 kg bly i hver muffe. Soilrør er ofte skjult i konstruksjonen. Funn for ungdomsskole og barneskole: Det ble observert soilrør med blymuffer flere steder både på ungdomsskolen og barneskolen. Det er usikkert om soilrørene blir berørt i rehabiliteringsarbeidet. Dersom soilrør blir berørt, og oppstår som avfall, skal blyet kakkes ut fra rørene og leveres som egen fraksjon til gjenvinning. Tabell 4 viser en oversikt over stedene der det er observert bly i soilrør, samt et estimat over omfanget. Sted Omfang Bilde Ungdomsskole, flere områder Uvisst om soilrør blir berørt Bilde 19 og Bilde 20 Barneskole, flere områder Uvisst om soilrør blir berørt Bilde 21 Levering: Blyet skilles ut og leveres som egen fraksjon til avfallsmottak. Bilder: Bilde 19 viser soilrør som ble observert i vaskerom i kjelleretasje på ungdomsskolen. Bilde 20 viser soilrør som ble observert i ventilasjonsrom i kjelleretasje på ungdomsskolen. 14

Bilde 21 viser soilrør som ble observert i lagerrom i kjeller på barneskolen. 15

3.4 Bromerte flammehemmere i cellegummi og EPS isolasjon Cellegummi brukes ofte som isolasjonsmateriale på rør. Cellegummi produsert i Norge før 2004, inneholder ofte bromerte flammehemmere som gjør at den skal behandles som farlig avfall. Cellegummi er som oftest sort eller grå på farge. EPS"isolasjon (isopor) kan også inneholde høye konsentrasjoner av bromerte flammehemmere som gjør materialet til farlig avfall. Funn på ungdomsskolen og barneskolen: Det ble observert cellegummi som rørisolasjon i ventilasjonsrom i 1. etasje på barneskolen. Det er usikkert om rørisolasjonen blir berørt av rehabiliteringsarbeidet. Dersom cellegummi fjernes fra bygningsmassen, skal cellegummi håndteres som farlig avfall med bromerte flammehemmere. Trolig finnes det cellegummi som rørisolasjon også andre steder, for eksempel skjult i konstruksjonen og over himling. Cellegummien er ikke prøvetatt da det er dyrere å foreta en slik prøvetaking enn å levere alt inn som farlig avfall. Det ble observert isopor i taket flere steder i bygningsmassen. Isoporen ble prøvetatt i kjelleretasjen på ungdomsskolen. Prøven ble analysert for bromerte flammehemmere. Analyseresultatene viser ikke verdier av bromerte flammehemmere over farlig avfallsgrensen. Tabell 5 viser en oversikt over stedene der det er observert cellegummi, samt et estimat over omfanget. Lys rosa farge indikerer at materialet er farlig avfall. Sted Materiale Omfang Prøve Bilde Kommentar Cellegummi Flere meter " Bilde Håndteres 22 som farlig Barneskolen, 1.et., ventilasjonsrom Ungdomsskolen, kjelleretasje Isopor i taket Ikke relevant 13 Bilde 23 Levering: All cellegummi skal leveres og deklareres som farlig avfall med bromerte flammehemmere. Isopor kan leveres som ordinært avfall. avfall Ikke farlig avfall 16

Bilder: Bilde 22 viser cellegummi som rørisolasjon på rør i ventilasjonsrom i 1. etasje på barneskolen. Bilde 23 viser isopor i taket i kjeller på ungdomsskolen. Isoporen er ikke farlig avfall. 17

3.5 CCAimpregnert trevirke CCAimpregnert trevirke er trykkimpregnert med kobber, krom og arsen og er farlig avfall. CCAimpregnert trevirke ble forbudt å bruke 1. oktober 2002, og ble erstattet av kobberimpregnert trevirke. Dersom det blir oppdaget trevirke med et grønt skjær, eller grønnlig farge andre steder, skal dette leveres og deklareres som CCAimpregnert trevirke med mindre det tas prøver som friskmelder trevirket. Funn for barneskolen: Det ble observert CCAimpregnert trevirke som kabelfeste i kjeller på barneskolen. Tabell 6 viser en oversikt over stedene der det er observert CCAimpregnert trevirke, og et estimat for omfanget. Lys rosa farge indikerer at materialet er farlig avfall. Sted Materiale Omfang Bilde Barneskolen, kjeller CCAimpregnert trevirke Flere lengdemeter Bilde 24 som kabelfeste Bilde 25 Levering: CCAimpregnert trevirke skal deklareres og leveres som farlig avfall til godkjent mottak. Bilder: Bilde 24 viser CCAimpregnert trevirke som kabelfeste i kjeller på barneskolen. Bilde 25 viser CCAimpregnert trevirke som kabelfeste i kjeller på barneskolen. 18

3.6 Elektrisk og elektronisk avfall (EEavfall) Tungmetaller, kvikksølv, ftalater, asbest og bromerte flammehemmere er blant stoffene som kan finnes i EEavfall. Det er viktig at alt EEavfall håndteres skånsomt, så det ikke påføres skader. Funn for ungdomsskolen og barneskolen: Det ble observert EEavfall i alle kartlagte områder. Beregninger gjort med erfaringstall tilsier at det er rundt 10 000 kilo med EEavfall totalt i de kartlagte områdene. Hvor mye EEavfall som oppstår i rehabiliteringsprosjektet er usikkert. Levering: EEavfall leveres helt til godkjent mottak for EEavfall, som vil demontere dette på riktig måte. Kabler, brytere, armaturer, ledninger skal også leveres som EEavfall. Lysrør og sparepærer deklareres som farlig avfall og pakkes så de kommer hele frem til mottaket. Bilder: Bilde 26 viser kabler som eksempel på EE avfall. Bilde 28 viser lysstoffrør som eksempel på EEavfall. Bilde 27 viser ELskap som eksempel på EEavfall. Bilde 29 viser varmtvannstanker som eksempel på EEavfall. 19

3.7 Ftalater i vinylbelegg, vinylfliser og vinyllister Vinylbelegg, vinyllister, samt vinylfliser inneholder ofte så høye konsentrasjoner av ftalater (mykgjørere) at materialene blir farlig avfall. Funn: Det ble observert vinylbelegg, vinyllister og vinylfliser i begge skolene. Det fleste gulvarealene er dekket enten av vinylbelegg eller vinylfliser. Det er ikke kjent hvor mye av beleggene som skal fjernes under rehabiliteringen. Det er avmerket på plantegninger, vedlegg B, hvilke gulv som har vinylbelegg og vinylfliser. På grunn av at det ble observert mange forskjellige typer vinylbelegg, vinylfliser, vinyllister, ble ikke materialene prøvetatt. Det er dyrere å foreta en prøvetaking av alle du ulike typene, enn å levere alt inn som farlig avfall. Erfaringsmessig inneholder vinylbelegg, vinyllister og vinylfliser høye konsentrasjoner ftalater. Tabell 7 viser steder der det ble observert materialer som trolig inneholder ftalater. Lys rosa farge indikerer at materialet er farlig avfall. Sted Materiale Omfang Bilde Ungdomsskolen Vinylbelegg Ukjent hva som blir berørt Bilde 30 Ungdomsskolen Vinylfliser Ukjent hva som blir berørt Bilde 32 Ungdomsskolen Vinyllister Ukjent hva som blir berørt Bilde 30 Barneskolen Vinylbelegg Ukjent hva som blir berørt Bilde 33 Barneskolen Vinylfliser Ukjent hva som blir berørt Bilde 34 Barneskolen Vinyllister Ukjent hva som blir berørt Bilde 34 Levering: Vinylbelegg, vinyllister og vinylfliser, som ikke inneholder asbest, deklareres og leveres som farlig avfall med ftalater, med mindre det tas prøver som viser at det som blir analysert ikke er farlig avfall. Alt gulvbelegg som ikke kan dokumenteres fri for ftalater skal leveres som farlig avfall med ftalater. 20

Bilder: Bilde 30 viser vinylbelegg og vinyllister som ble observert i gangarealer på ungdomsskolen. Bilde 33 viser sjekk av vinylbelegg i klasserom på barneskolen. Bilde 31 viser vinylfliser og vinyllister som ble observert på ungdomsskolen. Bilde 34 viser vinylfliser og vinyllister på gulv i gangarealene på barneskolen. Flisene inneholder ikke asbest. Bilde 32 viser vinylfliser som ble observert i klasserom på ungdomsskolen. 21

3.8 KFK/HKFK i isolasjon Frem til ca. år 1992 ble det som regel benyttet KFK, som ble erstattet med HKFK frem til og med 2002, ved produksjon av isolasjonsmaterialet byggskum/fugeskum (pur#skum). Gassene vil være kapslet inn i isolasjonens porer, slik at den fortsatt er i isolasjonsmaterialet. Funn for ungdomsskolen: Det ble observert fugeskum i rørgjennomføring fra avtrekksvifte i sløydrom i ungdomsskolen. I tillegg ble det observert fugeskum mellom vinduskarm og vegg i trappeoppgang på ungdomsskolen. Fugeskum finnes trolig også skjult i konstruksjonen. Isolasjonen er ikke prøvetatt da det er dyrere å foreta en slik prøvetaking enn å levere alt inn som farlig avfall. Tabell 8 viser en oversikt over stedene der det er observert materiale som inneholder KFK/HKFK, og et estimat for omfanget. Lys rosa farge indikerer at materialet er farlig avfall. Sted Materiale Omfang Bilde Ungdomsskolen, sløydrom Fugeskum Noen titalls cm 3 Bilde 35 Ungdomsskolen, mellom vindu og vegg i trappeoppgang Fugeskum Noen titalls cm 3 Bilde 36 Levering: Isolasjonsmateriale som kan inneholde KFK/HKFK leveres inn til behandlingsanlegg som kan håndtere dette med mindre det tas prøver som viser at materialet kan friskmeldes for KFK/HKFK. De fleste avfallsmottak kan ta seg av innsamlingen og gi informasjon om hvordan dette håndteres i praksis. Bilder: Bilde 35 viser fugeskum rundt rørgjennomføring fra avtrekksvifte i sløydrom i kjeller på ungdomsskolen. Bilde 36 viser fugeskum mellom vindu og vegg i trappeoppgang på ungdomsskolen. 22

3.9 Kvikksølvtermometer Kvikksølvtermometer inneholder kvikksølv, en metallisk væske, og er farlig avfall. Funn i ungdomsskolen: Det ble observert ett kvikksølvtermometer i ventilasjonsrom i kjelleretasjen på ungdomsskolen. Tabell 9 viser en oversikt over stedt der det er observert kvikksølv, og et estimat for omfanget. Lys rosa farge indikerer at materialet er farlig avfall. Sted Omfang Bilde Ungdomsskole, kjeller, ventilasjonsrom 1 kvikksølvtermometer Bilde 37 Levering: Materialer med kvikksølv deklareres og leveres som farlig avfall med kvikksølv. Bilder: Bilde 37 viser kvikksølvtermometer som ble observert på vegg i ventilasjonsrom i kjelleretasjen på ungdomsskolen. 23

3.10 Metaller og PCB i maling/puss/betong Det har tidligere blitt benyttet blant annet PCB og tungmetaller som tilsetningsstoffer i maling. Konsentrasjonen av PCB og/eller tungmetaller kan være over forurensingsforskriftens normverdier (jf forurensningsforskriftens kapittel 2, vedlegg 1), eller konsentrasjonen kan være så høy at malingen regnes som farlig avfall når den fjernes. Funn: Det ble tatt malingsprøver og pussprøve på to vegger i kjelleretasje på ungdomsskolen, blokk C. Malingsprøvene ble tatt i ventilasjonsrom, der det trolig skal fjernes en innvendig lecavegg. Analyseresultatene viser at både maling og puss skal håndteres som forurenset materialer. All malt/pusset betong/leca som skal fjernes fra bygningsmassen, skal håndteres som forurenset materiale. Tabell 10 viser en oversikt over materialene/stedene hvor det har blitt tatt malings eller pussprøver. For PCB er konsentrasjonen i hver prøve oppgitt. For metallene er det oppgitt hvilke metaller som er over normgrensen. Gul farge indikerer verdier over normverdier, men under grensen for farlig avfall. Sted/materiale Omfang Prøve Analyseresultat Bilde Kommentar Ungdomsskole, blokk C, kjelleretasje, murpuss Ungdomsskole, blokk C, kjelleretasje, maling Alle pussede overflater Alle malte overflater PCB Metaller (mg/kg) 2 0,035 - Bilde 38 3 og 4 0,11 sink Bilde 39 Murpuss er forurenset med PCB Forurenset med PCB og metaller Levering: Maling og puss kan enten fjernes fra betongen/lecablokkene, og leveres som egen fraksjon, eller hele betongen, med maling og puss, kan leveres som forurenset betong/leca, iht. de verdier som er aktuelle. Knust betong/leca med maling og/eller puss som er forurenset kan ikke disponeres fritt, som for eksempel til oppfyllingsformål, med mindre dette utredes nærmere og avklares med aktuelle myndigheter. Avfallsmottaket opplyses om prøvetakingen og de konsentrasjoner som er funnet, slik at denne betongen/lecaen blir riktig håndtert. Ren betong/leca, dvs. betong uten armering og uten maling som er forurenset, eller annen forurensning kan benyttes til lovlig oppfyllingsformål. 24

Bilder: Bilde 38 viser prøvetaking av murpuss og maling i kjeller på ungdomsskolen, blokk C. Bilde 39 viser veggmaling som ble prøvetatt i kjeller på ungdomsskolen,blokk C. 25

3.11 Oljetank og fyrkjeler Oljetanker kan finnes i forbindelse med oljefyrkjeler. Oljetanker er gjerne lokalisert i kjeller eller under bakkenivå utenfor bygninger. Funn: Det ble observert en oljemåler og fyrkjeler i fyrrom i kjeller på barneskolen. Oljemåleren viser at tanken er halvfull. Det er ikke kjent hvor stort volum tanken har. Oljetanken er nedgravd på utsiden av bygningen. Det er ikke kjent om tanken blir berørt i rehabiliteringsarbeidet. Tabell 11 viser en oversikt over stedene der det ble observert oljetank. Sted Omfang Bilde Barneskole, kjeller, fyrrom 1 tank, ukjent volum. Tanken er halvfull Bilde 40 Levering: Oljetank må tømmes av godkjent firma og leveres til gjenvinning. Bilder: Bilde 40 viser oljemåler som ble observert i fyrrom i kjeller på barneskolen. Oljetanken er nedgravd på utsiden av bygningen. Bilde 41 viser fyrkjeler i fyrrom i kjeller på barneskolen. 26

3.12 Oljeforurenset betonggulv Dersom det har forekommet oljesøl eller oljelekkasje, vil betonggulvet være oljeforurenset. Olje kan for eksempel ha lekket fra oljetanker, eller det kan være lekkasje eller oljesøl i forbindelse med maskiner. Funn: Det ble observert flekker med oljesøl på betonggulv i fyrrom i kjeller på barneskolen. Betongen blir trolig ikke berørt i rehabiliteringsarbeidet, men dersom betongen skal fjernes, skal den håndteres som forurenset betong. Tabell 12 viser en oversikt over stedene der det er observert oljeforurenset betonggulv. Sted Omfang Bilde Barneskolen, kjeller, fyrrom Ca. 1 m 2 Bilde 42 Levering: Dersom betonggulvet skal fjernes skal toppen av dette dekket leveres som egen fraksjon til mottak som kan motta oljeforurenset betong. Bilder: Bilde 42 viser fyrkjeler i fyrrom i kjeller på barneskolen. Det er oljesøl på betonggulv. 27

3.13 PAH i pipestein Ved forbrenning vil det avsettes PAH på pipestein slik at denne steinen blir forurenset. Funn: Det ble observert én pipe i barneskolen. Pipen går fra fyrrom i kjeller, gjennom 1. og 2. etasje, og over taket. Tabell 13 viser en oversikt over stedene der det er observert sotet pipestein. Sted Omfang Bilde Barneskolen, kjeller, fyrrom 1 pipe Bilde 43 og Bilde 44 Levering: Sotet pipestein leveres som forurenset masse til godkjent mottak. Bilder: Bilde 43 viser luke til pipe som ble observert i fyrrom i kjeller på barneskolen. Bilde 44 viser pipe som ble observert på taket av barneskolen. 28

3.14 PCBholdig lim Grensen for farlig avfall for PCB er 50 mg/kg. Funn: Det ble observert svart lim under vinylflisene i gangarealene på barneskolen. Limet ble prøvetatt og analysert for asbest (se kap. 3.1) og PCB. Analyseresultatene viser at limet hverken inneholder PCB eller asbest. Tabell 14 viser materialer som er prøvetatt og analysert for PCB. Sted Materiale Omfang Prøve Bilde Kommentar Barneskole, 1. et., gang Svart lim under vinylfliser Ikke relevant 8 Bilde 45 Ikke påvist PCB i limet Levering: Vinylflisene leveres som farlig avfall med ftalater. Limet er ikke farlig avfall. Bilder: Bilde 45 viser svart lim under vinylfliser som ble prøvetatt for PCB. 29

3.15 PCBholdig isolerglassrute PCB har vært brukt som et tilsetningsstoff i limet som ligger mellom glasset og karmen på isolerglassruter. Man skal gå ut fra at norskproduserte isolerglassruter produsert mellom 1965 og 1975 inneholder PCB, samt importerte ruter frem til 1979. Funn: Det ble observert ett PCB$vindu i trappeoppgang til 2. etasje på ungdomsskolen. Vinduet ble merket med et gult PCB$klistremerke. Det er usikkert om vinduet blir berørt i rehabiliteringsarbeidet. Alle andre vinduer i bygningsmassen er enten koblede vinduer, Thermopanevinduer (håndteres som asbestholdig materiale) eller isolerglassvinduer fra 1991 og frem til 2008. Disse isolerglassrutene kan håndteres som ordinært avfall. Tabell 15 viser hvor det er observert PCBholdige isolerglassruter. Rosa farge indikerer at materialet er farlig avfall. Sted Omfang Bilder Ungdomsskole, trapp til 2. etasje 1 stk PCB$rute Bilde 46 og Bilde 47 Levering: Det aktuelle vinduet må deklareres som PCB$ruter og leveres til godkjent mottak for isolerglass med PCB. Bilder: Bilde 46 viser merket PCB vindu som ble observert i ungdomsskolen. Bilde 47 viser vinduer i trappeoppgang på ungdomsskolen. Vinduet nederst til venstre er et PCBvindu. 30

3.16 THC og PAH i og takpapp, vindtettingspapp og korkisolasjon Takpapp, vindtettingspapp og korkisolasjon inneholder ofte høye konsentrasjoner av THC og PAH. THC er total mengde hydrokarboner, dvs. summen av ulike oljeforbindelser. PAH er et tjærestoff. Grensen for farlig avfall for THC er 20 000 mg/kg og for PAH 1000 mg /kg. Funn: Det ble observert kork som isolasjon flere steder, blant annet som rørisolasjon og som isolasjon i innvendige tak. Korkisolasjonen ble prøvetatt fra rør i korridor i kjeller på barneskolen. Korken ble analysert for PAH og THC. Analyseresultatene viser at korkisolasjonen ikke inneholder hverken PAH eller THC over farlig avfallsgrensen. Det ble observert takpapp på taket av svalgangen mellom ungdomsskolen og barneskolen. Slik takpapp inneholder erfaringsmessig høye verdier av olje som gjør at takpappen skal håndteres som farlig avfall når den fjernes. Trolig er det tilsvarende takpapp under eternittplatene på taket både på ungdomsskolen og barneskolen. Vindtettingspapp ble ikke observert under kartleggingen, da det ikke var ønskelig at kartleggerne lagde hull i veggene for å sjekke konstruksjonen. Dersom det oppdages vindtettingspapp, enten på fasaden eller mellom etasjene, skal denne pappen også håndteres som farlig avfall med THC. Tabell 16 viser oversikt over stedene om materialene som er prøvetatt og analysert for THC og PAH. Rosa farge indikerer at materialet er farlig avfall. Sted Barneskole, underetasje, korridor Tak på svalgang mellom ungdomsskolen og barneskolen. Finnes trolig også under eternittak på begge skolene. Materiale Omfang Prøve Analyse' resultat (mg/kg) Korkisolasjon på rør Takpapp Ca. 22 meter På svalgang, ca. 60 m 2, samt under takstein på begge skolene 10 og 11 PAH: 6,5 THC: 5 600 Ikke prøvetatt Bilde Kommentar Bilde 48 og Bilde 49 4 Bilde 50 Ikke farlig avfall Håndteres som farlig avfall med THC Levering: Takpapp og vindtettingspapp leveres som farlig avfall til godkjent mottak. Korkisolasjon kan håndteres som ordinært avfall. 31

Bilder: Bilde 48 viser sjekk av ulike typer rørisolasjon og prøvetaking av korkisolasjon. Bilde 50 viser takpapp på taket av svalgangen mellom ungdomsskole og barneskolen. Bilde 49 viser korkisolasjon i taket observert i kjeller i kjelleretasjen på barneskolen. 32

4 Oppsummering Kartleggingen viser at det finnes farlig avfall som skal leveres til godkjent mottak for farlig avfall, samt elektrisk og elektronisk avfall (EEavfall) som skal leveres som EEavfall når materialene fjernes. Det finnes også flere materialer som er mindre forurenset, se kapittel 3.1 for oversikt over funn i bygget. Sanering må foretas iht. gjeldende regelverk og utføres av godkjent firma. Det er tatt prøver som viser at flere av disse materialene inneholder helse og miljøskadelige stoffer. Plantegninger med angivelse av prøvetakningssted ligger som vedlegg B. Avfallet skal sorteres på stedet, gjerne i lukket beholder eller låsbar container, og leveres til lovlig avfallsmottak. Farlig avfall skal deklareres ved levering. Avfallsmottaket skal ha konsesjon fra fylkesmannen for de avfallsfraksjoner de mottar. Håndteringen av alt avfall skal dokumenteres gjennom en sluttrapportering til kommunen, iht. byggteknisk forskrift kapittel 9. Sluttrapporten skal inneholde dokumentasjon fra avfallsmottak over de faktiske avfallsmengder som er levert fra arbeidene. Det kan være skjulte helse og miljøskadelige stoffer i bygningsmassen og konstruksjonene, som ikke er påvist under denne kartleggingen. Hvis dette oppdages under riving og demontering, skal arbeidene stoppes, og forekomsten kartlegges, slik at dette håndteres forskriftsmessig. 33

4.1 Observerte helse og miljøfarlige stoffer Det er usikkert hvilke mengder av de forskjellige fraksjonene i tabellen som skal fjernes. Mengdene som er oppgitt er tatt på øyemål. Tabell 17 viser sammenstilling over funn av helse og miljøfarlige stoffer Miljøskadelig avfall/fraksjon Asbest Lokalitet Materiale Mengde Ungdomsskolen Fuge på ventilasjonskanaler Thermopanevinduer Takstein Vindusbrett Ukjent, men trolig i alle skjøter 14 stk Ca. 1650 m 2 Ukjent Barneskolen Gulvflis Ca. 10 m² Takstein Ca. 500 m 2 Bly i kabelskinner Begge skolene Kabelskinner Flere hundre meter Bly i soilrør Begge skolene Blymuffer Ukjent Bromerte flammehemmere i cellegummi CCAimpregnert trevirke Elektrisk og Elektronisk avfall (Sikringsskap, fordelingsskap, kabler, ledninger, kontakter, brytere, termostater, belysning, nødlys, ledelys mv.) Ftalater i vinylbelegg, vinylfliser og vinylister KFK/HKFK i isolasjon Kvikksølv Barneskolen Cellegummi Flere meter Barneskolen, kjeller CCAimpregnert trevirke som kabelfeste Flere lengdemeter Begge skolene EEavfall Ca. 10 000 kg totalt i begge skolene Begge skolene Ungdomsskolen Fugeskum Ungdomsskolen, ventilasjonsrom i kjeller Vinylbelegg Ukjent hva som blir berørt Vinylfliser Ukjent hva som blir berørt Vinyllister Ukjent hva som blir berørt Noen titalls cm 3 kvikksølvtermometer 1 stk 34

Miljøskadelig avfall/fraksjon Lokalitet Materiale Mengde Metall og PCB Begge skolene Alle malte og Ukjent hva (verdier over Klifs normverdi) i maling/puss/betong pussede overflater som blir berørt Oljetank og fyrkjeler Barneskolen, Oljetank og fyrkjeler 1 oljetank fyrrom i kjeller Oljeforurenset betonggulv Barneskolen, fyrrom i kjeller Oljesøl på betonggulv Ca. 1 m 2 PAH i pipestein Barneskolen Pipestein 1 pipe PCBholdig Ungdomsskolen, PCBrute 1 stk isolerglassruter hovedtrapp THC og PAH i Begge skolene Takpapp Ukjent takpapp og vindtettingspapp 35

5 Vedlegg A. Faktaark om helse og miljøskadelige stoffer B. Plantegning med anviste prøvetakingspunkter og romnummer C. Analyseresultater D. Sjekklister for miljøsanering 36

Vedlegg A Faktaark om helse og miljøskadelige stoffer

Miljøsaneringsbeskrivelse forbjerkvik skole Vedlegg A Faktaark om helse og miljøfarlige stoffer i bygg Innhold Vedlegg A Faktaark om helse og miljøfarlige stoffer i bygg... 1 4.1 Deklarering... 1 4.2 Asbest... 2 4.3 PCB... 3 4.4 Bromerte flammehemmere... 4 4.5 Impregnert trevirke... 5 4.6 Kvikksølv... 5 4.7 Bly... 6 4.8 Pipestein og brannskadede bygningsdeler... 6 4.9 Oljetank og fyrkjeler... 6 4.10 Elektrisk og elektronisk avfall (EEavfall)... 7 4.11 Klorparafiner... 8 4.12 Ftalater... 8 4.13 Metaller... 9 4.1 Deklarering Ved levering av farlig avfall skal avfallsprodusenten sende med et underskrevet og utfylt deklarasjonsskjema, som blant annet skal inneholde opplysninger om avfallsprodusenten og avfallet. Skjemaet kan skaffes hos avfallsmottaket. Virksomheter (både private og offentlige) skal deklarere avfallet i sitt eget navn. Det er viktig at det er avfallsbesitters navn og organisasjonsnummer som påføres deklarasjonsskjemaet, ikke navnet på rivningsfirmaet, glassmesteren, transportøren eller liknende. For bedrifter med flere forretningsadresser eller bedrifter som er organisert i konsern, skal det lokale organisasjonsnummeret brukes. Avfallsstoffnummeret er en firesifret kode som brukes til å angi ulike typer farlig avfall. EALkoden er den sekssifrede koden som betegner den aktuelle avfallstypen og opphavet.

Miljøsaneringsbeskrivelse forbjerkvik skole 4.2 Asbest Generelt: Kartlegging av asbest er basert på visuell gjennomgang av bygget og prøvetakninger der det er mistanke om asbestforekomst. Det tas forbehold om at asbest kan ligge i skjulte lag i vegger eller etasjeskillere osv. Forholdsregler må derfor tas ved demontering og rivearbeider. Asbest skal merkes med gult klistremerke med svart tekst Asbest. Det er vanlig at asbesttilstanden risikovurderes i forhold til spredningsfare, særlig i de tilfeller det er aktuelt å la de asbestforurensede materialene stå i bygget. Risikograd 1: Ingen risiko for spredning av asbestfibre. Materialer hvor asbestfibrene er sterkt bundet til grunnmateriale, enten brent eller limt inn (eternit, pernitt, gulvbelegg og pakninger i rør) Risikograd 2: Liten risiko for spredning av asbestfibre. Materialer som gruppe 1, men påvirket av syre, sterk varme, avkjøling og sterk mekanisk påvirkning (eternit, pernitt, gulvbelegg, vindusbrett som har vært utsatt for mekanisk og termisk påvirkning) Risikograd 3: Stor risiko for spredning av asbestfibre. Der fibre ligger løst bundet til grunnmaterialet. (Avretningsmasse, rørisolasjon, lim under gulvbelegg, asbetolouxplater, støv med asbestinnhold) Lovverk: Produktforskriften (import og omsetningsforbud fra 1980), Asbestforskriften (regulerer arbeid med asbest) Deklarering: Avfallsstoffnummer: 7250 EAL kode: 170601 Plassering/ innhold: Asbest er benyttet mellom 1920 1985. Kan finnes i vegg og takplater, som brannskiller, rørisolering og i ventilasjonskanaler. Opplysninger om asbestbruk kan finnes i bygge og materialbeskrivelser, produktnavn som eternitt, asbestolux, pernit m.m., forteller at platene kan inneholde asbest. Fjerning og håndtering: Alle virksomheter som skal utføre fjerning av asbestholdig materiale skal ha tillatelse fra Arbeidstilsynet. Alle deler av asbestforskriften må følges. Det skal opprettes undertrykksoner slik at spredning til omgivelsene unngås. Det skal brukes egnet verneutstyr. Asbestholdig støv skal fjernes på det sted det oppstår. Ved bruk av avsug skal avsuget luft ikke føres tilbake til arbeidslokalet, men renses og ledes ut i friluft. Asbesten skal pakkes i plast, oppbevares i en merket og låsbar container og leveres til godkjent deponi. Arbeidsstedet skal rengjøres etter avsluttet jobb.

Miljøsaneringsbeskrivelse forbjerkvik skole 4.3 PCB Generelt: PCB (polyklorerte bifenyler) er en gruppe syntetiske klorforbindelser som er giftige, tungt nedbrytbare og bioakkumulerende. PCB kan blant annet bidra til økt kreftrisiko og svekket immunforsvar, noe som øker mottakelighet for infeksjoner og sykdommer. Det finnes 209 forskjellige PCBvarianter, hvorav 60 er identifisert. Grunnet de gode egenskapene til PCB ble stoffet benyttet i en rekke bygningsmaterialer: Isolerglassruter (norskproduserte fra 1965 frem til 1975, utenlandske fra 1965 frem til 1979) Fugemasser (Polysulfid 1960 1978) Isolasjons og kjølemiddel i elektrisk utstyr Kondensatorer i kjøleskap, lysrørarmaturer og elektriske apparater Maling Gulvbelegg Betong og murpuss Ulike kabler Hydraulikkolje Gummilister Vurderingskriterier mht. karakterisering og disponering av PCBforurenset avfall baseres på følgende grenseverdier/normverdier (jf. avfallsforskriften og SFTs veileder 99:01a): Farlig avfall (spesialavfall): PCB > 50 mg/kg 1) Lavforurenset (over grensen for mest følsomt arealbruk): PCB = 0,01 50 mg/kg 1 ) Rene masser (under grensen for mest følsomt arealbruk): PCB < 0,01 mg/kg 1 ) 1 : mg/kg oppgis også ofte som ppm (parts per million). Avfallet må klassifiseres iht. ovennevnte grenseverdier/normverdier og leveres til mottak med konsesjon for denne type avfall, alternativt disponeres etter spesiell tillatelse fra SFT eller Fylkesmannens miljøvernavdeling. Lovverk: Produktforskriften, Avfallsforskriften, kap. 11 Isolerglassruter Deklarering Avfallsstoffnummer 7211 EALkode 170902. Plassering/ innhold PCB har vært brukt som et tilsatsstoff i limet som ligger mellom glasset og karmen. Man kan gå ut fra at norskproduserte isolerglassvinduer produsert mellom 1965 og 1975 inneholder PCB. I importerte vinduer regner man med at PCB har vært i bruk frem til 1979. Mengden PCB anslås til 5070 gram per kvm vindu. Fjerning og håndtering PCBholdige isolerglassvinduer er farlig avfall. Vinduene skal leveres hele for å redusere faren for avdamping/utslipp av PCB. Se www.ruteretur.no for informasjon om levering. Merkeplikt Iht. Forskrift om begrensning i bruk av helse og miljøfarlige kjemikalier og andre produkter (produktforskriften) 31, er det merkeplikt for PCBholdige isolerglassvinduer som står i bygget. Hensikten er å sikre at isolerglassvinduene leveres som PCBholdig farlig avfall når de skiftes ut.

Miljøsaneringsbeskrivelse forbjerkvik skole PCB holdig fugemasse, maling og mørteltilsetning Deklarering Avfallsstoffnummer: 7210 EALkode: 170902 Plassering/ innhold PCB har vært tilsatt klorkautsjukmaling, og er også brukt i murpuss, avrettingsmasse, sparkelmasse og betonglim. Aktuelt i betong fra perioden 1960 1978. Fjerning og håndtering Dersom materialet inneholder med enn 50 ppm (0,005%) PCB, skal det leveres til godkjent mottak for farlig avfall. Lysarmatur Plassering/ innhold PCB i kondensator dersom det er produsert før 1980 Fjerning og håndtering Dersom lysrørarmaturene er produsert før 1980, inneholder de kondensatorer med PCB. Fra 1.1.2005, ble disse forbudt å ta i ombruk eller ha i bruk. Eventuelle PCB kondensatorer skal ikke klippes ut fra armaturet. Armaturene tas ned hele og leveres godkjent mottak for farlig avfall og til retursystemet for EEavfall. Lysstoffrør tas ut og legges i egnet emballasje slik at de ikke knuses. 4.4 Bromerte flammehemmere Lovverk: Produktforskriften. Avfallsforskriften, kap. 11 Deklarering: Avfalsstoffnummer: 7155 EAL kode: 170204 Plassering/ innhold Bromerte flammehemmere (BFH) brukes for å gjøre produkter mindre brannfarlige. Det finnes omkring 70 ulike bromerte flammehemmere, men det har vært spesiell fokus på de polybromerte difenyleterne (PBDE), som blant annet består av penta, okta og dekabde, de polybromerte bifenylene (PBB), tetrabrombisfenol A (TBBPA) og heksabromsyklododekan (HBCDD) på grunn av deres helse og miljøskadelige effekter. Disse kan finnes i bl.a. elektriske og elektroniske produkter (EEprodukter), tekstiler, transportmidler, isolasjonsmaterialer av EPS og cellegummi. Fjerning og håndtering Dersom avfallet inneholder mer enn 0,25 vektprosent av ett av stoffene nevnt ovenfor, defineres det som farlig avfall. Det må da deklareres og leveres til et lovlig mottak for farlig avfall. Ellers skal det leveres til godkjent mottak for forbrenning.

Miljøsaneringsbeskrivelse forbjerkvik skole 4.5 Impregnert trevirke Lovverk: Produktforskriften. Avfallsforskriften, kap. 11 Deklarering Avfallsnummer: CCA trevirke: 7098 Kreosotbehandlet trevirke: 7154 EAL kode: 170204 Plassering/ innhold Saltimpregnert (CCAimpregnert) Grønnlig farge. Terrassegulv, vindskier, utvendig kledning, grunnmursviller, lekeapparater og ledningsstolper Kreosotimpregnert Grå, brun eller svart overflate, kan lukte tjære. Takbord, jernbanesviller og ledningsmaster. Tinnorganisk impregnert Fargeløs, men merket med skilt. Dører, vinduer, hagemøbler. Klorfenol impregnert Brun overflate. Benyttet frem til 1980. Terrasser, kledning, brygger, laftet tømmer, dyppimpregnering av trevirke, baderomspanel, bestrykning av soppbefengt trevirke. Fjerning og håndtering Bygningsdeler med impregnert trevirke skal demonteres helt, hansker bør benyttes. Leveres til godkjent mottak for farlig avfall. 4.6 Kvikksølv Lovverk: Produktforskriften. Avfallsforskriften, kap. 11 Deklarering: Avfallsstoffnummer 7086 EALkode 200121 Plassering/ innhold Vannlåser under sluk på tannlegekontor, sykehus og andre plasser kvikksølv har vært benyttet, termometer, vippebrytere, lysstoffrør, sparepærer, kompaktlysrør mv. inneholder kvikksølv (se også EE avfall). Fjerning og håndtering Lysstoffrør og lyspærer levers i egnet beholder slik at de ikke knuses. Leveres til godkjent mottak for EE avfall.

Miljøsaneringsbeskrivelse forbjerkvik skole 4.7 Bly Lovverk: Produktforskriften. Avfallsforskriften, kap. 11 Deklarering: Avfallsnummer: 7092 EAL kode: 170403 Plassering: Metallisk bly: Takplater, beslag på tak, piper og skorsteiner, Avløpsrør av støpejern (soilrør) med blyskjøt (til ca1975. Vanlige 110 mm rør har ca. 0,8 kg bly per skjøt), servanter, akkumulatorer, batterier, ventilasjonsrør, blyrør, dekorative innslag i vinduer. Fjerning og håndtering Bly leveres sortert til godkjent mottak for metall eller farlig avfall. 4.8 Pipestein og brannskadede bygningsdeler Lovverk: Produktforskriften. Avfallsforskriften, kap 11 Deklarering: Avfallsstoffnummer: 7152 EAL kode teglstein: 170106 EAL kode øvrige materialer: 170903 Plassering Den innvendige pipesteinen inneholder PAH dersom pipen har vært i bruk. Brannskadede bygningsdeler er forurenset av PAH. Fjerning og håndtering Hvis konsentrasjonen PAH overstiger 0,1 % i avfallet skal det regnes som farlig avfall og leveres til godkjent mottak. For én type PAH, benzo(a)pyren, er grenseverdien satt til 0,01 %. I de nedsotede fraksjonene av avfallet er det rimelig å anta at de nevnte konsentrasjonene overskrides, og at de nedsotede fraksjonene derfor må regnes som farlig avfall. 4.9 Oljetank og fyrkjeler Lovverk: Forurensningsforskriften. Avfallsforskriften, kap.11 Deklarering på fyringsoljen: Avfallsstoffnummer: 7023 EAL kode: 130701 Fjerning og håndtering Tanker og utstyr må tømmes for olje, rengjøres og leveres til godkjent mottak for EEavfall. Rengjøringen skal utføres av godkjent firma. Oljen skal deklareres og leveres til mottak for farlig avfall. NB: Ved oljelekkasje kan det oppstå forurensning på dekke og i grunnen. Eventuelle termostater, pressostater og kondensatorer skal demonteres og leveres separat som farlig avfall dersom de inneholder kvikksølv.

Miljøsaneringsbeskrivelse forbjerkvik skole 4.10 Elektrisk og elektronisk avfall (EE,avfall) Generelt Elektrisk og elektronisk avfall inneholder ofte helse og miljøskadelige stoffer og skal demonteres separat for innlevering til godkjent mottak for elektrisk og elektronisk avfall, enten det inneholder miljøfarlige stoffer eller ikke. Utstyr som ikke inneholder PCB kan imidlertid vurderes brukt om igjen, men slik bruk skal dokumenteres. Kabler, ledninger, brytere, stikkontakter, forgreninger, fordelingsbokser, belysning, ledninger, sikringsskap, hovedstrømspaneler etc. som blir berørt av rehabiliteringen finnes og demonteres i sin helhet. Alt skal ombrukes eller leveres til mottak for elektrisk og elektronisk avfall. EE avfallet skal sorteres i fire fraksjoner på byggeplass før transport: Større robuste enheter som ikke knuser, eller skader hverandre under transport og lagring. Mindre eller knuselige enheter Lystoffrør, sparepærer og annet kvikksølvholdig avfall, skal ikke knuses Kabler og ledninger EE avfall er gratis å levere. Lovverk: Produktforskriften. Avfallsforskriften, kap. 11 Kjølemøbler og kjøleanlegg Plassering/ innhold Kjølemøbler og skumplastmaterialer i isolasjonen rundt kjøleskap og kjøleanlegg av typen XPS, Polyuretan eller PF, kan inneholde KFK. Nyere kjølemøbler inneholder ikke KFK, men andre mindre miljøskadelige stoffer. Fjerning og håndtering Kjølemøbler av nyere dato uten KFK kan leveres som EEavfall som større robuste enheter som ikke knuser, eller skader hverandre under transport og lagring. Løse kjøleanlegg som inneholder KFK gass leveres til godkjent mottak for avtapping av KFK, faste kjøleanlegg må tappes av kuldeentreprenør på stedet. Eventuelle kvikksølvbrytere må fjernes, sorteres ut, deklareres og leveres separat til godkjent mottak for farlig avfall. Termostater, trykkmålere, beredere og fyrkjeler Plassering/ innhold Brytere på termostater i bl.a fyrkjeler og varmtvannsberedere samt trykkmålere i bla. ventilasjonsanlegg inneholdt kvikksølv frem til 1960. Gamle varmtvannsbereder produsert før 1960 inneholder som regel en kvikksølvbryter. Fjerning og håndtering Leveres hele til godkjent mottak for EEavfall. Brytere og trykkmålere med kvikksølv skal demonteres av teknisk utstyr, deklareres og leveres hele til mottak for farlig avfall.

Miljøsaneringsbeskrivelse forbjerkvik skole 4.11 Klorparafiner Generelt Klorparafiner er en stoffgruppe som deles i grupper etter kjedelengde og klorinnhold: kortkjedete (SCCP) C1013, mellomkjedete (MCCP) C1417 og langkjedete (LCCP) >C17. Det er forbudt å produsere, importere, eksportere, omsette og bruke kortkjedete klorparafiner i Norge. Videre bruk og omsetning av stoffblandinger og produkter som inneholder mer enn 0,1 vektprosent kortkjedete klorparafiner er forbudt. Klorparafiner blir brukt blant annet som mykner og brannhemmer i plast, samt i isolasjons og tetningsmateriale. Fugemasse fra ca 1975 til slutten av 1980tallet kan inneholde klorparafiner som gjør fugemassen til farlig avfall. Lovverk: Produktforskriften. Avfallsforskriften, kap. 11 Deklarering: Avfallsstoffnummer 7151 EALkode 170903 Plassering/ innhold Stoffene har vært brukt som mykgjørere i maling og plast. Vinduslim og gummilister i isolerglassruter produsert senere enn 1975 kan ha innhold av klorparafiner. Klorparafiner har også blitt benyttet i fugemasser, PVC, fugeskum rundt dører og vinduer, maling, rør og tanker av glassfiberarmert polyester. Fjerning og håndtering Produkter med klorparafiner skal ved kassering deklareres og leveres som farlig avfall til godkjent mottak/behandlingsanlegg. 4.12 Ftalater Generelt Gruppen ftalater består av mange forskjellige stoffer. Det er i dag tre typer ftalater som regnes som farlig avfall. grenseverdien for farlig avfall er for DEHP og DBP 5000 mg/kg. For BBP er grenseverdien for farlig avfall 2500 mg/kg. Ftalater brukes hovedsakelig som mykner i plast, særlig i PVC også kalt vinyl. Myk PVCplast brukes i bygninger til en rekke produkter, for eksempel gulv og takbelegg samt kabler. Ftalater finnes i andre produkter som tetningsmidler, lim, maling og lakk. Lovverk: Produktforskriften. Avfallsforskriften, kap. 11 Deklarering: Avfallsstoffnummer 7156 EALkode 170903 Plassering/ innhold I PVC herunder: gulv og takbelegg, membraner for våtrom, vinyltapet, PVCisolerte kabler og fugemasse Fjerning og håndtering Produkter med ftalater skal ved kassering deklareres og leveres til godkjent mottak/behandlingsanlegg

Miljøsaneringsbeskrivelse forbjerkvik skole 4.13 Metaller Generelt Metaller har blitt tilsatt for eksempel maling, i en årrekke som fargepigmenter. Produksjon og bruk av metaller i maling er i dag regulert i forskrifter i Norge. Bly (Pb) Bly har tidligere blitt brukt som tilsetning i maling. Konsentrasjoner mellom 60 mg/kg og 2500 mg/kg bly gjør at malt betong er lettere forurenset materiale. Farlig avfallsgrensen for bly er 2500 mg/kg. Produksjon og bruk av blyholdig maling er nå regulert i norske forskrifter. Kadmium (Cd) Kadmium har blitt brukt som tilsetning i maling inntil 2002 da dette ble forbudt. Konsentrasjoner mellom 1,5 mg/kg og 1000 mg/kg gjør at malt betong er lettere forurenset materiale. Farlig avfallsgrensen for Kadmium er 1000 mg/kg. Kvikksølv (Hg) Kvikksølv brukes som tilsetning i maling. Konsentrasjoner mellom 1 mg/kg og 1000 mg/kg gjør at malt betong er lettere forurenset materiale. Farlig avfallsgrensen for Kvikksølv er 1000 mg/kg. Sink (Zn) Sink brukes som tilsetning i maling. Konsentrasjoner mellom 200 mg/kg og 25 000 mg/kg gjør at malt betong er lettere forurenset materiale. Farlig avfallsgrensen for sink er 25 000 mg/kg. Lovverk: Produktforskriften. Avfallsforskriften, kap. 11 Deklarering: Avfallsstoffnummer 70517053 EALkode 170903 Plassering/ innhold Fjerning og håndtering Knust betong med maling og/eller puss som er lettere forurenset kan ikke disponeres fritt, som for eksempel til oppfyllingsformål, med mindre dette utredes nærmere og avklares med aktuelle myndigheter. Betong som er dekket med maling eller puss, slik at den er lett forurenset, leveres til avfallsmottak som kan ta i mot lettere forurenset betong. Maling og puss kan enten fjernes fra betongen, og leveres som egen fraksjon, eller hele betongen, med maling og puss, kan leveres som forurenset betong, iht. de verdier som er aktuelle. Avfallsmottaket opplyses om den prøvetakingen og de konsentrasjoner som er funnet, slik at denne betongen blir riktig håndtert. Malt trevirke som ikke har konsentrasjoner av metaller eller PCB over grensen for farlig avfall, leveres til godkjent forbrenningsanlegg.

Miljøsaneringsbeskrivelse forbjerkvik skole

Vedlegg B Plantegninger med anviste prøvetakingspunkter og romnummer

6 2 = ikke kartlagt 4 1 6 5 0 Prøve 13: bromerte flammehemmere i isopor 1 2 2 0 0 1 9, 7 6 0, 7 4, 2 2 5 4 5 0 6, 1 1 6 8 5 0 1 8 6 0 0 4, 2 6, 1 8 4 5 0 5 0 0 0 5 0 0 0 2 4, 4 1 1, 6 5 8 4 5, 6 5, 5 7 6 0 0 6 0 0 0 4 7 0 0 3 2 3 2 0 0 1, 3 2, 1 2, 1 8 9, 9 5 1, 1 1 4, 3 6 7 5 0 6 1 0 0 6 9 5 0 1 9 9 0 0 3 9 4 0 2 8 6 0 1 9 1 0 0 1 lag 1 8, 9 vinyl 2 5 6 1 0 0 1 0 5 0 0 3 4 0 0 3 0 7 5 0 7 0 5 0 + vinyllist keramisk flis vinylflis Betong 13 keramisk flis 1 7 8 5 0 1 1 4, 5 2 0 9, 3 1 9, 7 1 4, 4 1 8 9 0 0 E n d r i n g s l i s t e O v e r f l. M å l e s t o k k M = 1 : 2 0 0 b e a r b. G o d k j. D a t o N a v n B j e r k v i k u n g d o m s s k o l e U n d e r e t a s j e B l o k k A o g B 1 0 0 B l a d B l a d e r N u m. K o m m. D a t o N a v n B y g g f o r v a l t n i n g T e g n e t a v : A n d r e y M e s c h a n s k y

4 7 0 0 1 8 9 0 0 4 3 1 0 0 4 7 5 0 3 1 3 8 5 0 4 6 3 5 0 5, 5 1 8, 9 2, 1 2, 1 2 5 6 2 3 9 4 0 1 9 9 0 0 Prøve 2: PCB i murpuss Prøve 3: metaller i maling Prøve 4: PCB i maling 6 1 0 0 6 1 0 0 1 4, 4 4 0, 1 4 0, 1 1 9, 3 2 9, 9 1 2 3, 7 1, 3 5 1, 1 1 1 4, 5 1 4, 3 2 0 9, 3 2 3 umalt betong 2 0, 2 1 0, 2 6 7 5 0 1 0 5 0 0 4 1 1 3 0 Blir ikke berørt 4, 7 6, 8 1 1 3 0 1 1 9, 7 4 0, 1 2 9, 9 1 0 2, 6 8 3, 5 umalt betong 4 0, 1 1 4 8, 6 3 6 0 0 0 7 6 0 0 E n d r i n g s l i s t e O v e r f l. M å l e s t o k k M = 1 : 2 0 0 b e a r b. G o d k j. D a t o N a v n B j e r k v i k u n g d o m s s k o l e U n d e r e t a s j e B l o k k C 1 0 0 B l a d B l a d e r N u m. K o m m. D a t o N a v n B y g g f o r v a l t n i n g T e g n e t a v : A n d r e y M e s c h a n s k y

= ikke kartlagt 4 1 6 5 0 5 3 0 0 1 3 9 2 5 5 1 4 0 2 5 4 5 0 4 9 1 0 6 0, 6 4 7 9 0 3 2 6 5 3 1 1 0 1 9 4 0 1 6 8 5 0 1 8 6 0 0 3 2 6 5 1 1 6 0 belegg 9 9, 4 1 6 0 0 over 6 2, 7 sponplater. Trolig eldre vinylbelegg under belegg 1 lag 2 9, 7 vinyl + vinyllist over sponplater. 6 2, 5 Trolig eldre vinylbelegg under vinylflis 1 6 6, 5 belegg 1 2, 9 3 2 1 0 6 5 2 belegg 6 0 1 3 9, 2 4, 9 5 0 5 0 6 8 5 0 belegg 1 0 3 5 0 1 9 9 5 0 2 9 0 0 3 9 5 0 9 9 7 5 9 9 7 5 1 7 8 5 0 1 9 1 0 0 3 0 0 1 9, 8 1 4, 6 9 7 5 1 8 9 0 0 E n d r i n g s l i s t e O v e r f l. M å l e s t o k k M = 1 : 2 0 0 b e a r b. G o d k j. D a t o N a v n B j e r k v i k u n g d o m s s k o l e 1. e t a s j e B l o k k A o g B

9 9 7 5 9 9 7 5 = har ikke kartlagt over himling 3 9 5 0 1 9 9 5 0 1 8 9 0 0 2 9 0 0 6 8 5 0 1 0 3 5 0 4, 9 5 0 5 0 4 3 1 0 0 2 5 0 9, 2 Kjeramisk flis 1 9, 5 3 2 8, 5 Kjeramisk flis 4 7 5 0 0 0 2 5 9 7 5 1 4, 6 6 8, 7 6 8 1, 3 8 1, 7 6 0 1 3 1 4, 6 3 1 1 3 0 1 2, 9 1 0 6 5 2 1 1 3 0 1 1, 5 4, 9 Vinylfliser 3 5, 9 1 4, 2 1 9, 8 8 1, 3 8 1, 3 Vinylfliser 4 Betong 6 5, 2 1 5, 3 1 6 6, 5 1 3 8 5 0 1 lag vinyl 1 1 8, 1 2 7 0 0 Kjeramisk flis 2 1 1, 9 Kjeramisk flis 0 2 5 2 5 0 2 5 0 0 0 9 2 5 3 2 9, 7 6 2, 5 4 6 3 5 0 O v e r f l. E n d r in g s l is t e D b e a r b a t o N a v M n å l e t o k k B j e r k v ik 1.e t a s j e. G o d k j. s B l o k k M = 1 :2 0 0 u n g d o m s s k o le C B l a d 1 0 1 N u m. K o m m. D a t o N a v n B y g g f o r v a l t n in g T e g n e t a v : A n d r e y B l a d e r M e s c h a n s k y

= ikke kartlagt Prøve 1: asbest i fuge på ventilasjonskanal 4 1 6 5 0 2 5 4 5 0 6 0, 6 1 8 6 0 0 1 PCB-vindu 1 6 8 5 0 3 0 14 Thermopanevinduer 6 1, 2 5 8, 8 3 2, 1 1 1 9 1 0 0 6 2, 8 1 5, 8 1 lag 1vinyl 5, 5 2, 7 5, 6 3, 9 2, 7 2, 7 7 3, 2 Fugeskurm mellom vindu og vegg 1 lag 1 5, 5 vinyl 1 6, 5 7, 6 4, 1 2, 1 3, 5 1 4, 5 1 7 8 5 0 4 0, 3 2 7, 3 11, 7 lag vinyl 4 5 0 0 E n d r i n g s l i s t e O v e r f l. M å l e s t o k k M = 1 : 2 0 0 b e a r b. G o d k j. D a t o N a v n B j e r k v i k u n g d o m s s k o l e 2. e t a s j e 1 0 2 B l a d B l a d e r N u m. K o m m. D a t o N a v n B y g g f o r v a l t n i n g T e g n e t a v : A n d r e y M e s c h a n s k y

Prøve 10: PAH i kork Prøve 11: THC i kork 1 1 3 0 1 1 3 0 5 1 3 0 1 1 3 0 1 1 3 0 1 3 7 8 0 1 1 3 0 2 9 5 0 1 1 3 0 2 9 5 0 1 1 3 0 1 1 1 3 0 1 1 1 3 0 1 1 1 3 0 3 6 6 5 1 1 3 0 7 3 0 CCA-impregnert trevirke M A T B O D 1 1 3 0 1 1 1 3 0 1 1 1 3 0 1 1 1 3 0 1 1 1 3 0 3 6 6 5 2 2 3 0 8 0 5 T Ø R R K L O S E T T Betong G A S S L U S E K O R R I D O R 10 og 11 terrasso E L. T A V L E 9 3 5 0 Betong Betong Betong R E D S K. B O D 9 5 5 0 T I L F L U K T S R O M B R E N S E L F Y R R O M P I K E R G U T T E R I K K E U T G R A V E T 2 6 8 0 1 0 0 0 1 1 5 7 0 1 0 0 0 2 2 4 0 1 3 8 0 1 3 8 0 3 0 0 3 0 0 1 3 8 0 1 3 8 0 1 5 5 0 1 3 8 0 3 6 0 0 1 3 8 0 3 8 4 0 3 0 0 E n d r i n g s l i s t e O v e r f l. M å l e s t o k k M = 1 : 2 0 0 b e a r b. G o d k j. D a t o N a v n B j e r k v i k b a r n e s k o l a u n d e r e t a s j e 1 0 0 B l a d B l a d e r N u m. K o m m. D a t o N a v n B y g g f o r v a l t n i n g T e g n e t a v : A n d r e y M e s c h a n s k y

5 1 1 2 8 5 1 3 5 9 2 S k o - g a r d e r o b e 5 3 0 0 4 0 0 0 3 9 5 0 7 6 0 0 W 7 Prøve 5: asbest i gulvflis Prøve 6: kitt under dørkarm Prøve 7: vinylflis brun Prøve 8: flislim Prøve 9: vinylflis grønn C 4 6 5 0 S v a lg a n g K l a s s e r o m, 3 3,5 m 2 6 0 m 2 8 7 0 0 K l a s s e r o m, G a r d e r o b e, 3 5 m 2 g r u p p e r o m, = asbestfliser på gulv 1 1 3 0 5 1 3 0 1 1 3 0 1 1 3 0 W C, H C W C, H C F e l l e s, 3 3 m 2 1 1 3 0 6 0 m 2 B a lk o n g, 5 1 5 0 5 1 5 0 K l a s s e r o m, m 2 G r u p p e r o m, 1 7, 5 m 2 5 0 0 0 1 1 3 0 5 0 0 0 K o r r id o r 1 1 1 3 0 2 1, 5 1 1 1 3 0 1 1 3 0 m 2 1 8 0 1 1 3 0 A k t iv it e t s r o m, 1 1 8 8 0 0 1 1 1 3 0 1 3 6 6 5 5 1 1 3 0 3 6 6 5 5 3 5 0 1 1 3 0 2 2 3 0 8 0 0 1 1 3 0 7 3 0 0 8 0 5 m 2 K l a s s e r o m, 4 2 3 8 0 0 6 5 0 K l a s s e r o m 1, G r u p p e r o m, 2 2 6 0 m 2 3 5 0 J e n t e r G u t t e r m 2 1 3 5 0 L æ r e r - g a r d e r o b e 0 0 m 2 7 0 0 1 4 4 8 m 2 3 0 0 0 1 4 0 0 O v e r f l a t e b e h a n d l in g K o r r id o r 1 4 0 0 3 5 0 m 2 3 5 0 m 2 1 4 0 0 K l a s s e r o m 6 0 m 2 over 1 lag linoleum 7 2, K l a s s e r o m 1 4 0 0 3 5 0 1 4 0 0 3 5 0 1 4 0 0 3 5 0 1 4 0 0 3 5 0 1 4 0 0 6 3, 6 0 m 2 0 0 4 0 0 0 1 8 1 5 0 0 6 0 7 0 0 3 5 0 K l a s s e r o m, A k t iv it e t s r o m, 3 0 0 0 9 3 5 0 M a t e r ia l l a g e r, 1 4 7 0 0 1 4 0 0 1 3 5 0 6 6 9 0 0 9 3 5 0 3 5 0 1 4 0 0 K o r r id o r 3 5 0 Kjeramisk flis 5 2 0 0 7, 8, 9 1 4 0 0 Cellegummi 9 6 0 0 6 0 0 1 4 0 0 3 5 0 1 4 0 0 3 5 0 1 4 0 0 3 5 0 1 4 0 0 3 5 0 1 4 0 0 6 0 0 9 6 0 0 O v e r f l. E n d r in g s l is t e D a t o b e a r b. G o d k j. N a v n M å l e s t o k k B j e r k v ik 1.e t a s j e M = 1 :2 0 0 b a r n e s k o le B l a d 1 0 1 N u m. K o m m. D a t o N a v n B y g g f o r v a l t n in g T e g n e t a v : A n d r e y B l a d e r M e s c h a n s k y

9 2 5 G 1 3 5 0 u 1 3 8 5 2 2 3 0 8 0 5 Vinylflis K o r r i d o r 9 3 5 0 M a t e r i a l l a g e r, 1 4 m 2 K l a s s e r o m, 4 8 m 2 K l a s s e r o m, 4 2 m 2 9 3 5 0 A k t i v i t e t s r o m, 6 0 m 2 O v e r f l a t e b e h a n d l i n g 1 8 m 2 prøve 12: asbest i ventilasjonskanal på loft 6 9 0 0 E n d r i n g s l i s t e O v e r f l. M å l e s t o k k M = 1 : 2 0 0 b e a r b. G o d k j. D a t o N a v n B j e r k v i k b a r n e s k o l e 2.etajse 1 0 1 B l a d B l a d e r N u m. K o m m. D a t o N a v n B y g g f o r v a l t n i n g T e g n e t a v : A n d r e y M e s c h a n s k y

Vedlegg C Analyseresultater

!"#$%&'()!'*&#$'+,'-).,(-&'/)0$#123)45) 67$((8!"#$%&"#'()#*+*#(*,#-./ -011%2344%5#)6 789*):,#-;<< I8JK#/L M;<N2;4<#*B: *(6*#!OPQOKRL=/Q 4--'9))7&#:2);--,(,' =1>?########@+A#('#66#)B#66!3C?######@+A#('#BA#B:#+6 DE1F;G%H$;>E5<"5; 4<=>?=77=@>ABCD=@>!E0;7;=@@@A>BDF M$0S%D;NN34? =%DU%$3NH$? /531T<%U%$E;V%? O%>%$35<%? B,"6'"B6*B B,"6'"B6*B9*B"*6"B6*B *:,6:A#-E1F043$N1%&&E5&# WF%$4SE4#<4;1% M$0S%5$"? M$0S%NTU%? CFJ=?@>?=@J?B@?@B WT&5E5&<D3N%$E31%$ 404GH5!<4II;<. M$0S%N34E5&<V3N;? M$0S%N34%$? B)"6'"B6*B#9#B("6'"B6*B X5&S%#.;1%5N M$0S%D%$4E5&? M$0S%#6* /531T<%<N3$NV3N;? B,"6'"B6*B /531T<% O%<H1N3N? P5Y%N? -] -%N;V%? Z8[? \$%5<%S%$VE? 2^_ /<2%<N /5N;>T1ENN =E1U3<<%N#>$3#7!#`# +:96)6 M M$0S%5$"? M$0S%NTU%? CFJ=?@>?=@J?B@?@J WT&5E5&<D3N%$E31%$ M$0S%N34E5&<V3N;? M$0S%N34%$? B)"6'"B6*B#9#B("6'"B6*B X5&S%#.;1%5N M$0S%D%$4E5&? M$0S%#6B /531T<%<N3$NV3N;? B,"6'"B6*B /531T<% O%<H1N3N? P5Y%N? -] -%N;V%? Z8[? \$%5<%S%$VE? IKL)D MIW#B, MIW#)B MIW#*6* MIW#**, MIW#*): MIW#*:, MIW#*,6 LHD#A#MIW 6"6B6 D&a4& B)b KL8aQKL#*(A6:9-;V 6"666) 6"6*6 D&a4& B)b KL8aQKL#*(A6:9-;V 6"666) 6"66B* D&a4& B)b KL8aQKL#*(A6:9-;V 6"666) 6"666'( D&a4& +6b KL8aQKL#*(A6:9-;V 6"666) 6"666,* D&a4& +6b KL8aQKL#*(A6:9-;V 6"666) 6"666'* D&a4& +6b KL8aQKL#*(A6:9-;V 6"666) c6"666) D&a4& KL8aQKL#*(A6:9-;V 6"666) 6"6:) D&a4& KL8aQKL#*(A6:9-;V M$0S%5$"? M$0S%NTU%? CFJ=?@>?=@J?B@?>@ WT&5E5&<D3N%$E31%$ M$0S%N34E5&<V3N;? M$0S%N34%$? B)"6'"B6*B#9#B("6'"B6*B X5&S%#.;1%5N M$0S%D%$4E5&? M$0S%#6: /531T<%<N3$NV3N;? B,"6'"B6*B /531T<% O%<H1N3N? P5Y%N? -] -%N;V%? Z8[? \$%5<%S%$VE? /$<%5#d/<^ W1T#dM2^ R3VDEHD#dIV^ R;22%$#dIH^ R$;D#dI$^ RSE44<01S#de&^ 7E44%1#d7E^ LE54#df5^ *"* D&a4& +6b 7L#P7#KL8#**,,) 6", )") D&a4& +6b 7L#P7#KL8#**,,) 6"A 6"6': D&a4& B6b 7L#P7#KL8#*AB'+9B 6"6* +"+ D&a4& +6b 7L#P7#KL8#**,,) B :", D&a4& B6b 7L#P7#KL8#**,,) 6": *"'B D&a4& B6b 7L9P7#KL8#*B,+( 6"66* B"A D&a4& +6b 7L#P7#KL8#**,,) * B:6 D&a4& B6b 7L#P7#KL8#**,,) *) =%&5>;$413$E5&? dk44%#;d>3nn%n#3s#344$%ven%$e5&%5^? _ c#?-e5v$%#%55g#h#?ln0$$%#%55g#5v#?k44%#uise<ng#-m7#?-;<n#m$;2321%#7hd2%$g#j>h#?i;1;5t#!;$de5&#]5en<g#-]#?]5j%$n3e5nt#;>#-%3<h$%d%5ng#z8[#?rs35ne>e<%$e5&<&$%5<% 8UU1T<5E5&%$#;D#Di1%H<E44%$Y%N#>i<#S%V#Y%5S%5V%1<%#NE1#132;$3N;$E%N" O3UU;$N%5#Di#E44%#&F%5&E<g#H55N3NN#E#<E5#Y%1Y%Ng#HN%5#132;$3N;$E%N<#<4$E>N1E&%#&;V4F%55%1<%"#O%<H1N3N%5%#&F%1V%$#4H5#>;$#V%d5^#H5V%$<04N%#U$0S%5d%^" LEV%#*#3S#)

4<=>?=77=@>ABCD=@>!E0;7;=@@@A>BDF M M$0S%5$"? M$0S%NTU%? CFJ=?@>?=@J?B@?>> WT&5E5&<D3N%$E31%$ M$0S%N34E5&<V3N;? M$0S%N34%$? B)"6'"B6*B#9#B("6'"B6*B X5&S%#.;1%5N M$0S%D%$4E5&? M$0S%#6+ /531T<%<N3$NV3N;? B,"6'"B6*B /531T<% O%<H1N3N? P5Y%N? -] -%N;V%? Z8[? \$%5<%S%$VE? IKL)D MIW#B, MIW#)B MIW#*6* MIW#**, MIW#*): MIW#*:, MIW#*,6 LHD#A#MIW 6"6), D&a4& B)b KL8aQKL#*(A6:9-;V 6"666) 6"6:A D&a4& B)b KL8aQKL#*(A6:9-;V 6"666) 6"66A) D&a4& B)b KL8aQKL#*(A6:9-;V 6"666) 6"66B+ D&a4& B)b KL8aQKL#*(A6:9-;V 6"666) 6"66:A D&a4& B)b KL8aQKL#*(A6:9-;V 6"666) 6"66++ D&a4& B)b KL8aQKL#*(A6:9-;V 6"666) 6"66*B D&a4& +6b KL8aQKL#*(A6:9-;V 6"666) 6"** D&a4& KL8aQKL#*(A6:9-;V M$0S%5$"? M$0S%NTU%? CFJ=?@>?=@J?B@?>? WT&5E5&<D3N%$E31%$ M$0S%N34E5&<V3N;? M$0S%N34%$? B)"6'"B6*B#9#B("6'"B6*B X5&S%#.;1%5N M$0S%D%$4E5&? M$0S%#6) /531T<%<N3$NV3N;? B,"6'"B6*B /531T<% O%<H1N3N? P5Y%N? -] -%N;V%? Z8[? \$%5<%S%$VE? 2^_ /<2%<N R$T<;NE1 =E1U3<<%N#>$3#7!#`# +:96)6 M$0S%5$"? M$0S%NTU%? CFJ=?@>?=@J?B@?>F WT&5E5&<D3N%$E31%$ M$0S%N34E5&<V3N;? M$0S%N34%$? B)"6'"B6*B#9#B("6'"B6*B X5&S%#.;1%5N M$0S%D%$4E5&? M$0S%#6( /531T<%<N3$NV3N;? B,"6'"B6*B /531T<% O%<H1N3N? P5Y%N? -] -%N;V%? Z8[? \$%5<%S%$VE? 2^_ /<2%<N K44%#UiSE<N =E1U3<<%N#>$3#7!#`# +:96)6 M$0S%5$"? M$0S%NTU%? CFJ=?@>?=@J?B@?>C WT&5E5&<D3N%$E31%$ M$0S%N34E5&<V3N;? M$0S%N34%$? B)"6'"B6*B#9#B("6'"B6*B X5&S%#.;1%5N M$0S%D%$4E5&? M$0S%#6A /531T<%<N3$NV3N;? B,"6'"B6*B /531T<% O%<H1N3N? P5Y%N? -] -%N;V%? Z8[? \$%5<%S%$VE? 2^_ /<2%<N K44%#UiSE<N =E1U3<<%N#>$3#7!#`# +:96)6 =%&5>;$413$E5&? dk44%#;d>3nn%n#3s#344$%ven%$e5&%5^? _ c#?-e5v$%#%55g#h#?ln0$$%#%55g#5v#?k44%#uise<ng#-m7#?-;<n#m$;2321%#7hd2%$g#j>h#?i;1;5t#!;$de5&#]5en<g#-]#?]5j%$n3e5nt#;>#-%3<h$%d%5ng#z8[#?rs35ne>e<%$e5&<&$%5<% 8UU1T<5E5&%$#;D#Di1%H<E44%$Y%N#>i<#S%V#Y%5S%5V%1<%#NE1#132;$3N;$E%N" O3UU;$N%5#Di#E44%#&F%5&E<g#H55N3NN#E#<E5#Y%1Y%Ng#HN%5#132;$3N;$E%N<#<4$E>N1E&%#&;V4F%55%1<%"#O%<H1N3N%5%#&F%1V%$#4H5#>;$#V%d5^#H5V%$<04N%#U$0S%5d%^" LEV%#B#3S#)

4<=>?=77=@>ABCD=@>!E0;7;=@@@A>BDF M$0S%5$"? M$0S%NTU%? CFJ=?@>?=@J?B@?>N WT&5E5&<D3N%$E31%$ M$0S%N34E5&<V3N;? M$0S%N34%$? B)"6'"B6*B#9#B("6'"B6*B X5&S%#.;1%5N M$0S%D%$4E5&? M$0S%#6, /531T<%<N3$NV3N;? B,"6'"B6*B /531T<% O%<H1N3N? P5Y%N? -] -%N;V%? Z8[? \$%5<%S%$VE? 2^_ /<2%<N M IKL)D MIW#B, MIW#)B MIW#*6* MIW#**, MIW#*): MIW#*:, MIW#*,6 LHD#A#MIW K44%#UiSE<N =E1U3<<%N#>$3#7!#`# +:96)6 c6"66, D&a4& KL8aQKL#*(A6:9-;V 6"666) c6"66, D&a4& KL8aQKL#*(A6:9-;V 6"666) c6"66, D&a4& KL8aQKL#*(A6:9-;V 6"666) c6"66, D&a4& KL8aQKL#*(A6:9-;V 6"666) c6"66, D&a4& KL8aQKL#*(A6:9-;V 6"666) c6"66, D&a4& KL8aQKL#*(A6:9-;V 6"666) c6"66, D&a4& KL8aQKL#*(A6:9-;V 6"666) 5V D&a4& KL8aQKL#*(A6:9-;V 7,#O'2P,#9 MIW?#Q%N#%$#>;$Y0T%V%#4S35NE>E<%$E5&<&$%5<%$#U&3#1EN%5# U$0S%D%5&V%" M$0S%5$"? M$0S%NTU%? CFJ=?@>?=@J?B@?>A WT&5E5&<D3N%$E31%$ M$0S%N34E5&<V3N;? M$0S%N34%$? B)"6'"B6*B#9#B("6'"B6*B X5&S%#.;1%5N M$0S%D%$4E5&? M$0S%#6' /531T<%<N3$NV3N;? B,"6'"B6*B /531T<% O%<H1N3N? P5Y%N? -] -%N;V%? Z8[? \$%5<%S%$VE? 2^_ /<2%<N K44%#UiSE<N =E1U3<<%N#>$3#7!#`# +:96)6 =%&5>;$413$E5&? dk44%#;d>3nn%n#3s#344$%ven%$e5&%5^? _ c#?-e5v$%#%55g#h#?ln0$$%#%55g#5v#?k44%#uise<ng#-m7#?-;<n#m$;2321%#7hd2%$g#j>h#?i;1;5t#!;$de5&#]5en<g#-]#?]5j%$n3e5nt#;>#-%3<h$%d%5ng#z8[#?rs35ne>e<%$e5&<&$%5<% 8UU1T<5E5&%$#;D#Di1%H<E44%$Y%N#>i<#S%V#Y%5S%5V%1<%#NE1#132;$3N;$E%N" O3UU;$N%5#Di#E44%#&F%5&E<g#H55N3NN#E#<E5#Y%1Y%Ng#HN%5#132;$3N;$E%N<#<4$E>N1E&%#&;V4F%55%1<%"#O%<H1N3N%5%#&F%1V%$#4H5#>;$#V%d5^#H5V%$<04N%#U$0S%5d%^" LEV%#:#3S#)

4<=>?=77=@>ABCD=@>!E0;7;=@@@A>BDF M M$0S%5$"? M$0S%NTU%? CFJ=?@>?=@J?B@?>B WT&5E5&<D3N%$E31%$ M$0S%N34E5&<V3N;? M$0S%N34%$? B)"6'"B6*B#9#B("6'"B6*B X5&S%#.;1%5N M$0S%D%$4E5&? M$0S%#*6 /531T<%<N3$NV3N;? B,"6'"B6*B /531T<% O%<H1N3N? P5Y%N? -] -%N;V%? Z8[? \$%5<%S%$VE? I4Q)>A)!I4 73>N31%5 /j%53>nt1%5 /j%53>n%5!1h;$%5!%535n$%5 /5N$3j%5!1H;$35N%5 MT$%5 W%5k;d3^35N$3j%5 R$T<%5a=$E>%5T1%5 W%5k;l2m>1H;$35N%5 W%5k;l4m>1H;$35N%5 W%5k;l3mUT$%5 K5V%5;l*gBg:9jVmUT$%5 QE2%5k;l3gYm35N$3j%5 W%5k;l&gYgEmU%$T1%5 LHD#M/ed*(^#PM/ 6"*, D&a4& B)b KL8aQKL#*(A6:9-;V 6"6* c6"6+ D&a4& B)b KL8aQKL#*(A6:9-;V 6"6* 6"6)B D&a4& B)b KL8aQKL#*(A6:9-;V 6"6* 6"*+ D&a4& B)b KL8aQKL#*(A6:9-;V 6"6* B": D&a4& B)b KL8aQKL#*(A6:9-;V 6"6* 6"6)* D&a4& B)b KL8aQKL#*(A6:9-;V 6"6* *"B D&a4& B)b KL8aQKL#*(A6:9-;V 6"6* 6"A: D&a4& B)b KL8aQKL#*(A6:9-;V 6"6* 6":: D&a4& B)b KL8aQKL#*(A6:9-;V 6"6* 6",+ D&a4& B)b KL8aQKL#*(A6:9-;V 6"6* 6":6 D&a4& B)b KL8aQKL#*(A6:9-;V 6"6* 6"6A* D&a4& B)b KL8aQKL#*(A6:9-;V 6"6* 6"6': D&a4& B)b KL8aQKL#*(A6:9-;V 6"6* c6"6+ D&a4& B)b KL8aQKL#*(A6:9-;V 6"6* 6"6)) D&a4& B)b KL8aQKL#*(A6:9-;V 6"6* 6"*+ D&a4& B)b KL8aQKL#*(A6:9-;V 6"6* (") D&a4& B)b KL8aQKL#*(A6:9-;V 7,#O'2P,#9 M/e?#Q%N#%$#>;$Y0T%V%#4S35NE>E<%$E5&<&$%5<%$#U&3#S35<4%1E&# U$0S%D3N$E4<" M M$0S%5$"? M$0S%NTU%? CFJ=?@>?=@J?B@?>J WT&5E5&<D3N%$E31%$ M$0S%N34E5&<V3N;? M$0S%N34%$? B)"6'"B6*B#9#B("6'"B6*B X5&S%#.;1%5N M$0S%D%$4E5&? M$0S%#** /531T<%<N3$NV3N;? B,"6'"B6*B /531T<% O%<H1N3N? P5Y%N? -] -%N;V%? Z8[? \$%5<%S%$VE?.$-2R,)S3P#$T2#U$',#)6.QK8 =ei#hi)9i, =ei#hi,9i*6 =ei#hi*69i*b =ei#hi*b9i*( =ei#hi*(9i:) L]-#=eI#dhI)9I:)^ c) D&a4& KL8aQKL#*(A6:9-;V ) c) D&a4& KL8aQKL#*(A6:9-;V ) )' D&a4& :6b KL8aQKL#*(A6:9-;V ) B66 D&a4& :6b KL8aQKL#*(A6:9-;V ) )+66 D&a4& B)b KL8aQKL#*(A6:9-;V B6 )(66 D&a4& KL8aQKL#*(A6:9-;V M$0S%5$"? M$0S%NTU%? CFJ=?@>?=@J?B@??@ WT&5E5&<D3N%$E31%$ M$0S%N34E5&<V3N;? M$0S%N34%$? B)"6'"B6*B#9#B("6'"B6*B X5&S%#.;1%5N M$0S%D%$4E5&? M$0S%#*B /531T<%<N3$NV3N;? B,"6'"B6*B /531T<% O%<H1N3N? P5Y%N? -] -%N;V%? Z8[? \$%5<%S%$VE? 2^_ /<2%<N K44%#UiSE<N =E1U3<<%N#>$3#7!#`# +:96)6 =%&5>;$413$E5&? dk44%#;d>3nn%n#3s#344$%ven%$e5&%5^? _ c#?-e5v$%#%55g#h#?ln0$$%#%55g#5v#?k44%#uise<ng#-m7#?-;<n#m$;2321%#7hd2%$g#j>h#?i;1;5t#!;$de5&#]5en<g#-]#?]5j%$n3e5nt#;>#-%3<h$%d%5ng#z8[#?rs35ne>e<%$e5&<&$%5<% 8UU1T<5E5&%$#;D#Di1%H<E44%$Y%N#>i<#S%V#Y%5S%5V%1<%#NE1#132;$3N;$E%N" O3UU;$N%5#Di#E44%#&F%5&E<g#H55N3NN#E#<E5#Y%1Y%Ng#HN%5#132;$3N;$E%N<#<4$E>N1E&%#&;V4F%55%1<%"#O%<H1N3N%5%#&F%1V%$#4H5#>;$#V%d5^#H5V%$<04N%#U$0S%5d%^" LEV%#+#3S#)

4<=>?=77=@>ABCD=@>!E0;7;=@@@A>BDF 28 M$0S%5$"? M$0S%NTU%? CFJ=?@>?=@J?B@??> WT&5E5&<D3N%$E31%$ M$0S%N34E5&<V3N;? M$0S%N34%$? B)"6'"B6*B#9#B("6'"B6*B X5&S%#.;1%5N M$0S%D%$4E5&? M$0S%#*: /531T<%<N3$NV3N;? B,"6'"B6*B /531T<% O%<H1N3N? P5Y%N? -] -%N;V%? Z8[? \$%5<%S%$VE? L#$+,#-,)%R2++,S,++,#, W$;DjTj1%5 e%4<32$;d2%5k%5 e%4<32$;djtj1;v;v%435 M%5N32$;D2E>%5T1g#MWW9*6* e%4<32$;d2e>%5t1g#mww9*): =%N$32$;D2E>%5T1g#MWW9)B M%5N32$;DVE>%5T1%N%$g#MWQP9*66 e%4<32$;dve>%5t1%n%$g#mwqp9*:, e%4<32$;dve>%5t1%n%$g#mwqp9*): e%4<32$;dve>%5t1%n%$g#mwqp9*)+ e%un32$;dve>%5t1%n%$g#mwqp9*,: e%un32$;dve>%5t1%n%$g#mwqp9*'6 84N32$;DVE>%5T1%N%$g#MWQP9B6: Q%432$;DVE>%5T1%N%$g#MWQP9B6' =$E2$;DVE>%5T1%N%$g#MWQP9B, =%N$32$;DVE>%5T1%N%$g#MWQP9+A M%5N32$;DVE>%5T1%N%$g#MWQP9'' LHD#84N32$;DVE>%5T1%N%$ LHD#M%5N32$;DVE>%5T1%N%$ :g:og)g)o9=%n$32$;d2e<>%5;1#/#d=wwm/^ c) n&a4& 6b K5N%$5#D%N;V% ) c) n&a4& 6b K5N%$5#D%N;V% ) :A66 n&a4& 6b K5N%$5#D%N;V% B66 c) n&a4& 6b K5N%$5#D%N;V% ) cb6 n&a4& 6b K5N%$5#D%N;V% c) n&a4& 6b K5N%$5#D%N;V% ) c) n&a4& 6b K5N%$5#D%N;V% ) c) n&a4& 6b K5N%$5#D%N;V% ) cb6 n&a4& 6b K5N%$5#D%N;V% c) n&a4& 6b K5N%$5#D%N;V% ) cb6 n&a4& 6b K5N%$5#D%N;V% c*66 n&a4& 6b K5N%$5#D%N;V% *66 ** n&a4& 6b K5N%$5#D%N;V% ) c*66 n&a4& 6b K5N%$5#D%N;V% *66 c) n&a4& 6b K5N%$5#D%N;V% ) c) n&a4& 6b K5N%$5#D%N;V% ) c) n&a4& 6b K5N%$5#D%N;V% ) c)6 n&a4& 6b K5N%$5#D%N;V% )6 c) n&a4& 6b K5N%$5#D%N;V% ) c) n&a4& 6b K5N%$5#D%N;V% ) B6 B6 B6 E-%V#,'P,)R2U$#2-$#&"+W)E'P,#R,*,#2'PV#9 3^##/jj$%VEN%V#d<H29j;5N$3jN;$<^g#\/Z/W#Z32;$3N;$E%<#\D2eg#-3C9M135j4#LN$"*g#Q9B*)6Bg#\%%<NY3jYN 2^_##PH$;>E5<#ZP-#dL3S%$5%^g#B6g#$H%#VH#R;jY%$<2%$&g#WM#)66+Ag#!9(AA6*g#L3S%$5%#I%V%C* 7$(()>?X>@X?@>? K5&%$#-3$E%#p;Y35<%5 Z32;$3N;$E%#K5&%5E0$ =%&5>;$413$E5&? dk44%#;d>3nn%n#3s#344$%ven%$e5&%5^? _ c#?-e5v$%#%55g#h#?ln0$$%#%55g#5v#?k44%#uise<ng#-m7#?-;<n#m$;2321%#7hd2%$g#j>h#?i;1;5t#!;$de5&#]5en<g#-]#?]5j%$n3e5nt#;>#-%3<h$%d%5ng#z8[#?rs35ne>e<%$e5&<&$%5<% 8UU1T<5E5&%$#;D#Di1%H<E44%$Y%N#>i<#S%V#Y%5S%5V%1<%#NE1#132;$3N;$E%N" O3UU;$N%5#Di#E44%#&F%5&E<g#H55N3NN#E#<E5#Y%1Y%Ng#HN%5#132;$3N;$E%N<#<4$E>N1E&%#&;V4F%55%1<%"#O%<H1N3N%5%#&F%1V%$#4H5#>;$#V%d5^#H5V%$<04N%#U$0S%5d%^" LEV%#)#3S#)

Vedlegg D Sjekklister for miljøsanering

Sjekkliste for miljøsanering Bygge/Riveplass: Adresse: Bygg: Bjerkvik ungdomsskole Etasje/sted: Maling/puss/betong som er malt er ikke tatt med i sjekklisten. All malt puss/betong skal håndteres som forurenset materiale. Miljøfarlig avfall/ Mengde og Merket Fjernet Kontrollert Lokalitet Dato Dato Merknader komponent enhet (Ja/Nei) av av Tak Asbestholdig takstein Ca. 1650 m 2 Håndteres iht. asbestforskriften. Tak Takpapp Ca. 1650 m 2 Deklareres og leveres som farlig avfall med THC. Fasade Vindusbrett Ukjent Håndteres iht. asbestforskriften Hele bygningen Alle etasjer Alle etasjer Alle etasjer Alle etasjer Alle etasjer Alle etasjer EE)avfall Fuge på ventilasjonskanaler Kabelskinner Ca. 6000 kg totalt Ukjent, men trolig i alle skjøter Flere titalls meter Soilrør med blymuffer Flere kilo Vinylbelegg Vinylfliser Vinyllister Ukjent hvor mye som blir berørt Ukjent hvor mye som blir berørt Ukjent hvor mye som blir berørt Må ikke knuses. Leveres helt. Håndteres iht. asbestforskriften Deklareres og leveres som farlig avfall med bly. Blyet skilles ut og leveres til gjenvinning. Deklareres og leveres som farlig avfall med ftalater. Deklareres og leveres som farlig avfall med ftalater. Deklareres og leveres som farlig avfall med ftalater.

Sjekkliste for miljøsanering Bygge/Riveplass: Adresse: Bygg: Bjerkvik ungdomsskole Etasje/sted: Maling/puss/betong som er malt er ikke tatt med i sjekklisten. All malt puss/betong skal håndteres som forurenset materiale. Miljøfarlig avfall/ Mengde og Merket Fjernet Kontrollert Lokalitet Dato Dato Merknader komponent enhet (Ja/Nei) av av Kjeller og Noen titalls Fugeskum trapp cm 3 Kjeller, ventilasjons) rom Hovedtrapp PCB)vindu Kvikksølvtermometer 1 stk. 1 stk. Deklareres og leveres som farlig avfall med KFK/HKFK. Deklareres og leveres som farlig avfall med kvikksølv. Deklareres og leveres som PCB) vindu. Hovedtrapp Thermopanevinduer 14 stk. Håndteres iht. asbestforskriften.