Referat fra avslutningsmøte i prosjektet Bærekraftig rekefiske i Skagerrak Sted: Tjärnö, Sverige Dato: 7.-8. november 2013 Deltagere: Carl Andre Halvor Knutsen Ole Eigaard Anna-Karin Ring Guldborg Søvik PerErik Jorde Hans Henrik Grundvig Steinar Bredsand Øyvind Johansen Trygve Bjørnerem Carl Jesper Hermansen Jan-Erik Axelsson Leif Steffensen Henrik Terpet Thomas Samuelsen Bengt-Olof Eliasson Forskare Sverige Forskare Norge Forskare Danmark Forskare Sverige Forskare Norge Forskare Norge Rådgiver Norge Fiskare Norge Fiskare Norge Fiskare Norge Fiskare Sverige Torsdag 7. november Velkommen ved Halvor Knutsen Presentasjon av alle deltagerne Halvor Knutsen redegjorde for de viktigste resultatene som prosjektet har frembrakt når det gjelder rekens genetiske bestandsstruktur i Skagerrak, Nordsjøen og svenske/norske fjorder rundt Skagerrak. Konklusjonen er at reken i området Skagerrak og Norskerennen er å betrakte som én bestand, mens rekene i fjordene og på Fladengrunn viser en svak genetisk struktur. Dette kan åpne opp for en egen forvaltning av rekene i fjorder med egen bestand. 1
Per Erik Jorde redegjorde kort for hovedresultatene i prosjektet POPBOREALIS, som har undersøkt rekens bestandsstruktur i hele Nord-Atlanteren. Det er identifisert 7-8 separate genetiske enheter i Nord-Atlanteren: Nordsjøen og norskekysten; Barentshavet og Spitsbergen; Island, Jan Mayen, Øst-Canada og Vest-Grønland (dette utgjør muligens 2 bestander); Flemish Cap; og Gulf of Maine. Hans Henrik Grundvig fra det norske Fiskeridirektoratet fortalte om rekefiskets historie i Skagerrak og hvordan det hele begynte på slutten av 1800-tallet. Videre redegjorde han for den norske forvaltningen av rekefisket i Skagerrak og Norskerennen: F.o.m. 1998 ble rekefisket lukket. Adgang ble gitt til fartøy 11 m på bakgrunn av tidligere deltagelse i rekefisket. For fartøy < 11 m er det fortsatt fri adgang. Reguleringer gjelder for ett år av gangen: adgang til å delta, kvoter. Adgang til rekefisket gis for ett år, og forutsetter at man hadde adgang i fisket året før. Dette fører til færre, men større fartøy. Det fastsettes fartøykvoter (makskvoter) pr båt pr periode (3 perioder pr år). Ett fartøy kan ha flere kvoter. Det er ikke tillatt å kjøpe kvoter, men det er tillatt å kjøpe fartøy med kvote for deretter å skrote fartøyet og overdra kvoten til eget fartøy. 80% av kvoten til det kondemnerte fartøyet overføres da til ens eget fartøy, de resterende 20% går tilbake til fellesskapet (deles på alle). Makskvoten er lik, enten fartøyet er over eller under 11 m. Skagerrak-avtalen (3 landsavtalen) ble forhandlet frem i 1966, men er nå sagt opp av Norge. Denne avtalen ga de tre skandinaviske landene fri adgang til hverandres soner (inntil 4 nm). En ny avtale er nå underskrevet. Parallelt føres det forhandlinger om tekniske reguleringer: maskevidde, e-fangstdagbok for fartøy 12 m, sporingsutstyr for fartøy 12 m, felles utkastforbud. Utkastforbudet skulle gjelde fra 1. januar 2013, nå er dette forskjøvet til 1. januar 2014 for fartøy fra EUda EU ikke klarer å få dette forbudet på plass. Adgangsavtalen er underskrevet, men det forhandles videre om de tekniske reguleringene. De danske fiskerne redegjorde for sitt syn på rekefisket og bestandsreguleringen (bilag 1). Etter dette innlegget ble det mye diskusjon, hvor også de norske og svenske rekefiskerne redegjorde for sitt syn. Fiskerne er enige om at fisket har tatt seg opp i 2013 sammenlignet med 2012. For å ikke bruke opp all kvoten før året er omme, er noen nå ute og fisker bare 1-2 ganger om uken, og de er derfor bekymret for en ytterligere nedskjæring av kvoten i 2014. Kvoten for 2014 gis for total fangst (inkludert utkast) og ikke bare landinger slik som tidligere år. Forskerne påpekte at det de siste årene er blitt fisket mindre enn TAC en, men dette ser ut til å forandre seg for 2013. Da det er et utkastproblem i rekefisket i Skagerrak, vil dette sette ned landingene enda mer. Reduserte kvoter kan føre til økt utkast (high-grading) for å maksimere verdien av kvoten, som igjen vil føre til reduserte landingskvoter. Dette rammer også de landene som ikke har et utkast-problem. Men om all high-grading i det svenske rekefisket ble stanset, ville det svenske rekefisket ta slutt ved sommerstid, og dette ville gå ut over rekefabrikker som ikke ville få tak i råstoff. Der var enighed om at der var en strukturelt 2
udfordring i den svenske rejflåde og det blev diskuteret om introduktionen af individuelt omsættelige kvoter (IOK) kunne være en løsning. Det ble påpekt at det ikke finnes tall for det norske utkastet, dette beregnes basert på danske tall. De norske rekefiskerne sa at de er villige til å ta med observatører om bord og trodde andre fartøy også ville være villig til dette. Trygve Bjørnarem mener at reketrålere må inn i den norske Referanseflåten. Fiskerne er positive til Interregprosjektet, men de mener at en del problemstillinger som er interessante for forskerne, er mindre relevante for fiskerne. Videre påpeker de at deres erfaringer ikke tas nok hensyn til i bestandsvurderingen og at den ICES rådgivning som gives oftest er meget restriktiv i forhold til deres oplevelse af fiskeriet og bestandsstørrelsen. De norske fiskerne er enig i at rekefisket nå er på vei opp. Men oppgangen er ikke likt fordelt over hele området. Fartøyene som pleier å fiske vestpå, ligger nå lenger inne i Skagerrak. Det er mindre reke i Nordsjøen. Hovedbekymringen er at det nå er et for høyt fiskepress på områder i Skagerrak. Fangstratene varierer veldig fra dag til dag. Det er optimisme i næringen og det bygges nye båter. Grundvig lurte på hva som ville skje om kvotene forsvant, ville man da få omsatt reken til en fornuftig pris? Fiskerne mente at markedet ville ha regulert fisket. Tidligere var det båter som kun levde av råreken. Nå er det kokreken man tjener på og råreken er kun et supplement. Fredag 8. November Guldborg Søvik redegjorde for utviklingen i rekebestanden i forvaltningsområdet Skagerrak/Norskerennen, for årets rådgivning og avsluttet med å fortelle om redskapsforsøk utført av Jon-Willy Valdemarsen (Havforskningsinstituttet) for å sortere ut småreke fra trålen vha rist. Årets rådgivning ble basert på en produksjonsmodell (biomassemodell). Den viser at fiskedødeligheten (F) ligger oppunder Fmsy og at gytebiomassen (SSB) ligger over både Btrigger og Blim. Men siden Rekearbeidsgruppen konkluderte med at rådgivningen heretter skal baseres på en lengdebasert modell (se under), tok ICES i årets rådgivning også hensyn til resultatene fra denne. Den lengdebaserte modellen viste en kraftig økning i F de siste årene og også en kraftig nedgang i biomassen (noe produksjonsmodellen også viste). ICES la seg dermed på en forsiktig linje i årets rådgivning og rådet for 2014 er på 6000 t (total fangst inklusiv discard). Fiskerne kom med mange tilbakemeldinger på innlegget om utsortering av småreke vha rist. Mange mener at om dette hadde fungert, så hadde denne typen rist allerede blitt tatt i bruk i rekefisket. Det ble hevdet at en slik rist raskt vil tettes av reker. Det var likevel ønske om et felles skandinavisk redskapsprosjekt for å se nærmere på denne problemstillingen, og et slikt prosjekt er svært godt egnet til å søke Interreg om finansiering til. Forskermiljøene må ta tak i dette, og Ole vil ta kontakt med bekjente på HI. 3
Det ble orientert om at forskerne har kommet med innspill overfor ICES om muligheten for at rådgivningen kan åpnes igjen på nyåret når man sitter på oppdatert informasjon fra reketoktet. ICES har ikke svart på denne henvendelsen. Ole Eigaard fortalte om den nye lengdebaserte modellen som nå er implementert i rådgivningen på rekebestanden i Skagerrak/Norskerennen. Denne modellen tar i bruk all tilgjengelig informasjon om rekebestanden og vil forbedre rådgivningen. Den svært høye F som vi ser de siste par årene må imidlertid undersøkes nærmere. DTU undersøker nå nærmere hvor stor den naturlige dødeligheten er ved å undersøke fiskemager fra området. Oppsummering ved Halvor Knutsen 4
BILAG A