MISJONSKIRKER BLIR SELVSTENDIGE

MISJONSKIRKER BLIR SELVSTENDIGE AV PASTOR FREDRIK WISLOFF A ta problemet om misjonskirkenes selvstendiggjgirelse opp i sin bredde, vil selvfgilgelig ikke vaere mulig i en artikkel som denne. Og ti1 noe sidant er da heller ikke jeg mannen. Grunnen tit at jeg er blitt bedt om i skrive om dette emnet, er at jeg nylig er kommet hjem fra en reise i Afrika og pi Madagaskar, og man har i ginsket i f i del i noe av det jeg der har sett nir det gjelder dette spcirsmil. Dette med at misjonskirkene gjgires selvstendige har nettopp ni en dobbelt aktualitet. Dels er det si at det i den siste krigen er skjedd betydningsfulle ting pi dette omridet. Og dels er verdenssituasjonen si broket at man med en viss bekymring mi se pi misjonens framtid. Stillingen kan jo temmelig mart bli den at misjonskirkene mi overlates ti1 seg selv. Og hvordan vil da det hele gi? I virkeligheten er jo dette med misjonskirkenes selvstendiggjgirelse milet for alt misjonsarbeid. Misjonaerene arbeider faktisk pi i overflgidiggjgire seg selv. NHr de ikke lenger trengs pi feltet, er milet nidd. Og dette mil mi man utvilsomt ni mer enn noen gang ha for giyet. Selve problemet om misjonskirkenes selvstendiggj@relse kan selvsagt ikke sees isolert. Det mi sees i samband med folkets sosiale stilling i det hele. Skal de innfddte selv styre sin kirke, kreves det en viss grad av modenhet ikke bare indelig, men ogsi sosialt og intellektuelt. Det er ikke nok at et tilstrekkelig antall hedninger blir dgipt. Kirken mi fi folk med lederevne, forstandige menn som kjenner sin tid, og som vet 8 ta et klokt og selvstendig standpunkt ti1 de spgirsmil som kommer opp. Og dertil kreves en vim horisont, en oppgiving av tanken og demmeevnen. I -Nmk Tl&*rift for Mi.ionm. 11. 65

Men her stir vi i Afrika overfor den vanske at negrene av naturen er meget lite selvstendige. De er lett pivirkelige og lite kritiske. De er reseptive, men ikke produktive. De har ytterst lire av skapende evne. Unntagelser kan nok nevnes, men selv de er det fi av. Negrene er som barn; de er glade, bekymringslpise og tilfredse. Det er liten framdrift i spore. Og den slags mennesker har ikke meget av lederevne. Med gasserne er det nok noe bedre. De er egentlig asiater, ikke afrikanere. Men ogsh blant dem finner vi nok noe av de samme karaktertrekk. SH meget gledeligere er det H se hva det har skjedd bide i Afrika og ph Madagaskar ni de siste Brene. Jeg nevner fgirst ganske kort stillingen i Britisk @st-afrika og da spesielt Tanganyika. Her har de tyske misjonsselskaper hatt et stort arbeid helt fra slutten av forrige Hrhundre. I verdenskrigen 1914-18 ble de tyske misjonzrene utvist og arbeidet overtatt av skottene. Men i 1925 fikk tyskerne vende tilbake ti1 sine gamle felter. SH kom den siste krigen og atter ble alle misjonzrene forvist. Det viste seg at flere av den1 hadde v;ert ivrige nazister. Med et eneste slag mistet siledes disse menigheter alle sine misjonzrer. Det hele kom uforberedt og det 60 Hr gamle arbeid sto i fare for helt H bryte sammen. Da kom amerikanerne og svenskene disse felter ti1 hjelp. En liten flokk misjonzrer dro dit ut. Men for disse fh H overkomme de store feltene var umulig. Derfor var en omlegging av arbeidet npidvendig. Og sh ble det faktisk organisert en selvstendig afrikanskluthersk kirke. De innfpidte overtok selv arbeidet. De forpliktet seg ti1 H overta det pikonomiske ansvar og utfpire praktisk talt alt kirkelig arbeid. I dag er det de innfpidte selv som preker, d@per, utdeler nattverden, vier, underviser o. a. Misjonzrene holder seg i bakgrunnen og tilser at arbeidet blir ordentlig gjort. I 1939 var det 172 misjonzrer. I 1945 bare 28. Inntil 90 % er disse menigheter i dag selvunderholdende og selvstyrende. Og det trass i at de kristne pi disse felter nok langt fra har nhdd den modenhet, - menneskelig og kristelig - som t. eks. pi Madagaskar. Negrenes mangel ph selvstendighet og utholdenhet mh nok her tas nled i betraktning. De mi settes i gang og holdes i gang. Og misjonzrenes stadige til-

syn, oppmuntring og tukt er nok derfor npldvendig. Men ser man pi utviklingen fir man p. d. a. s. et vitnesbyrd om kristendommens evne ti1 i lplfte et folk og styrke den enkeltes karakter. De innfpldte kristne er ved denne omlegging vakt ti1 ansvarskjensle og blitt ganske annerledes aktivisert enn tidligere. Etter at kirken ble gjort selvstendig har den opplevd en helt uanet sterk vekst. De dgptes tall er pi disse 6-7 drene steget med 70-80 %. Store skarer kommer og melder seg ti1 dipsundervisning. Og ale i alt mi man si at det slag som syntes i skulle legge hele arbeidet i grus, er vendt ti1 en uanet velsignelse og vekst for kirken i @st-afrika. Men si ti1 Mudnguskar. Her har jo Det norske misjonsselskap drevet arbeid i over 80 ir, og spgrsmilet om kirkens selvstendiggjplrelse har derfor for oss norske en szrlig interesse. Og da vil jeg allerede straks si at noe av d;t som gledet meg mest under mitt besflk pi Madagaskar, var 8 se hvor langt man var kommet pi dette omridet. Jeg innrplmmer at jeg reiste dit ut med det spflrsmil i sinnet: Kan man ikke ni etter 80 irs virke dippe de gassiske kristne mere ti1 og la kirken bli mer selvstendig? Men jeg plnsker i presisere at jeg ble gledelig overrasket. Det som vi har sett fram imot og lengtet etter, er virkelig skjedd. Vi kan i dag tale om en selvstendig gassisk luthersk kirke. De norske misjonerers ledelse av kirken er bare delvis. De kristne gassere har fitt en utstrakt del av ledelsen. Og det gledelige er at det ikke pi noen mite er noen drakamp mellom misjonzrene og de gassiske prestene om makten. Samarbeidet er snarere mplnstergyldig. Gasserne plnsker ikke misjonzrene bort; de forstir at de ikke kan greie seg dem foruten. Og misjonzrene pi sin side holder ikke krampaktig pi ledelsen. De splker tvertom i slippe gasserne ti1 i langt de finner det forsvarlig og rett. Krigsdrene har ogsi pi Madagaskar skyndet fram utviklingen. Gasserne ble da selv npldt ti1 B ta over de plkonomiske forpliktelser. Og de gjorde det villig og ansvarsbevisst. I dag lplnner gasserne selv sine prester og lzrere. De bekoster nybygg av kirker og skoler. Og dessuten betaler de inn ti1 en felleskasse som kommer dem ti1 gode som er dirligere stillet indelig og materielt. Og dette gjelder ikke bare Innlandet hvor kirken star sterkest, men ogsi kystene hvor arbeidet er av nyere dato, hvor folket er fattigere og hvor menig-

hetene enda ikke har nidd den samme grad av modenhet som inne i landet. Det er simpelthen beundringsverdig hva disse menigheter ofrer. Etter gassiske forhold er det ikke smi summer som skal ti1 hvert Hr. Men de gir og arbeider. Enkelte har fryktet for at det ni etter krigen vil komme et tilbakeslag, og et sidant kan man jo heller ikke i kommende dager utelukke, Men hittil er det i alle fall ikke kommet. Og samtidig med at de bzrer sine egne utgifter har de, som nevnt, fatt del i kirkens ledelse. Menighetene sender representanter ti1 den Hrlige konferens, hvor de forskjellige spgrsmil vedrdrende kirkens drift avg,@res. Og her har de stemmerett pi like fot med misjonzrene. Nir det gjelder den gassiske kirkes selvstendiggj@relse vil jeg nevne 4 faktorer som sh langt jeg forstir gjgr at stillingen ligger si gunstig an som den gjar: Fgrst: Misjonsarbeidet ph Madagaskar har lagt stor vekt pb skolearbeidet. Man kan vel ti1 en viss grad kalle det en skolemisjon. Misjonen har faktisk utfgrt meget av det arbeidet som egentlig piligger den franske stat. Store summer er ofret pi skolene der Ute. Og dette er det ni man h@ster fruktene av. Det folk som misjonen er kommet i kontakt med, er haynet ogsi sosialt. Fra barn av har de fitt profane kunnskaper og kristendomskunnskap, - et grunnlag i leve pi. I misjonens barneskoler pi Madagaskar legges grunnlaget for den framtidige gassisk lutherske kirke. Og det solide arbeid som her er gjort, er det ni man bygger videre pi. Dette gjelder i saerdeleshet Innlandet, som forresten er det starste feltet. Men dette kommer indirekte o gi kystene ti1 gode. Og ogsi der har man ec qodt skolevesen, om enn ikke si utbygd. Av sxrlig interesse for kirken som helhet er kresfes~mirrar~t. Med tanke pi selvstendiggjgrelsen er, si langt jeg kan se, larerstillingene ved presteskolen de betydeligste i hele misjonsarbeidet. Det er n@kkelstillingene. Her trenges ikke bare kunnskapsrike menn, men ogsi sterke personligheter, - Lars Dahle-typer - som kan prege og danne de vordende prester. I en samtale jeg hadde med den gassiske presten Kabuont sotn nb i april fyller 85 81, kom vi inn ph dette med kirkens indelige modning. Rabeoni mente at dette har gitt for langsomt. Jeg spurte

ham hva han mente kunne skynde fram denne modning, og han svarte:.en heynelse av presteutdannelsen.~ Jeg tror disse Rabeonis ord er vel verd i merke seg. I alle fall falt de helt i trdd med det jeg selv hadde gitt og tenkt pi. Men hvordan det enn er, mener jeg at det dyktig oppbygde skolevesen der Ute i hey grad har beredt grunnen for en selvstendig gassisk kirke. Det annet aktivum jeg vil nevne er at den gassiske kirken er konfesjonell. Aller mest for en misjonskirke er dette av uvurderlig betydning. Den kirkelige lxre er klar. SH langt jeg forstbr, vil en inkonfesjonell, iendependentisk kirke i det lange Igp - sxrlig pi misjonsmarkene - ikke kunne vxre sterk. Folk mi vite hva kirken lxrer i de forskjellige trossp~rsmil. Og dette md vxre fast utformet i lxrebekene. Skulle d den dag komme da misjonerene av en eller annen grunn mi trekkes tilbake, stir man i leresp@rsmil ikke famlende, men vet hva man tror og lxrer og bygger videre pi dette. Den gassisk lutherske kirke har en klar bekjennelse, og det mener jeg er en av dens sterke sider. Og si det tredje: Den gassiske kirken er lavkirkelig. Vire misjonxrer der Ute har aldri havnet i stiv kirkelighet. De har levd i altfor intim kontakt med menneskene og hverdagen ti1 det. Pi Madagaskar meter vi ikke et presteskap som stir heyt opph#yet over folket og en menighet som lever sitt liu passivt under kleresiets formynderskap. Der er et friskt og aktivt menighetsliv. Kirkehuset stir ipent ikke bare for de regulxre gudstjenester, men ogd for friere samvxr hvor det lege folk tar del med vitnesbyrd og benn. Der er faktisk ingen kleft mellom prestene og de lege lemmer. Gudstjenester og meter er like godt besekt og menigheten tar del like helhjertet i det ene som i dee andre. Dette at menighetene selv -- ikke bare prestene - i si sterk grad er aktivisert, og det bbde kvinner og mcnn, har naturnedvendig bidratt ti1 kirkens modning og forberedt jordbunnen for den selvstendiggjerelse som ni foregir. Og si ti1 sist enda et moment som i denne forbindelse utvilsomt er av stor betydning: Det kristenliv som leves pi Madagaskar, er gassisk preget. For en ntenforstbende kan dette synes noksi selvsagt, men er det dog ingenlunde. Kristendommen er jo brakt dem av

europeere. Om dens budskap er universelt, mi det dog iferes en viss drakt. Bide forkynnelsen og menighetslivet mi ha visse former. Og denne drakt, disse former har lett for i bli euro~eiske. Og i sh fall vil selve kristendommen fdes som en fremmed plante i den gassiske jord. Ved en nasjonal reising i folket vil sh de innfedte lett gjere front mot dette fremmede vesen og se med uvilje pi selve kirken. Pi Madagaskar er man imidlertid si lykkelig at kristenlivet i ganske sterk grad har fitt et nasjonalt gassisk preg. Og dette skyldes sxrlig de vekkelser som fra tid ti1 annen har ghtt over landet, og da i sxrdeleshet den sterste, sterkeste og eldste av dem: Soatananabevegelsen. Den er over 50 Hr gammel og har hatt en enorm betydning for hele den gassiske kirken, - forresten ikke bare for den lutherske, men ogsi for den reformerte, ja ti1 en viss grad endog for den katolske. I dag kan den riktignok sies H vore noe tilstivnet. Den er en organisasjon, - et indremisjonsselskap. Den er noe kririsk, - hvilket vel forresten ogsi kan ha sine gode sider - litt snever og selvgod kanskje, - men har likevel en ganske sterk indsmakt og vil sikkert komme ti1 a" bety meget ogsd i kommende dager, ja i slektledd framover. Det at Soatananabevegelsen ni er en organisasjon kan vel sies i vxre en svakhet ved den, og dog tror jeg snarere det er en styrke. Uten det ville den vel neppe vxrt bevart, og med tanke pd kirkens framtid mi det avgjort sies d vere et pro. Soatananabevegelsen har skrevet gassisk kirkehistorie, og den vil komme ti1 d skrive, - bide i kraft av sin organisasjon og av sin indsmakt. Det interessante og betydningsfulle ved bevegelsen er nettopp dette at den er gassisk. Jeg vet ikke om jeg tar for sterkt i nir jeg sier at i og med den ble den norske misjon gassisk. Og det tjener ti1 vire misjonxrers heder at de har latt en slik utpreget gassisk bevegelse fritt fi utfolde seg. Bare det at den kunne blomstre fram for over femti ir siden, altsi si tidlig i misjonens historie, viser at misjonxrene ikke har ifert sin forkynnelse sa" trange europeiske klxr at disse ikke rned letthet kunne byttes om i gassisk drakt. I det hele mh man beundre det vidsyn og den elastisitet som de norske misjonerer har vist helt fra den ferste tiden fram ti1 vire dager. Kir- kens historie forevrig viser dessverre flere eksempler ph hvordan presteskapet har lukket seg ti1 for de ~ekkelsesbeve~elser som har

b&et Ute i folkedypet og stengt kirkens darer for dim, ti1 skade for kirken selv og ti1 skade for vekkelsen som derved lett har kunnet gli ut i spiritualisme, svermeri og sektvesen. Denne synd har vke misjonerer ikke begitt, og det trass i at vekkelsene pi Madagaskar nok har hate sine eiendommeligheter ogsb av den art som kan state et nfikternt europeisk aye. Misjonerene har ikke bare tilt disse bevegelser, men gledet seg over dem og fart livsstrammen inn i kirken. Og disse vekkelser, mer enn noe annet, har tjent ti1 5 gjare kristendommen ti1 gassernes eget eie. Det er deres kirkehistoriske betydning. Og det er deres bidrag ti1 kirkens ~elvstendig~jprrelse. Dette er altj etter min mening stillingen pi Madagaskar i dag: Der er en relativt selvstendig gassisk luthersk kirke. Menighetene bzrer sine egne utgifter og har en vidstrakt del i kirkens styre. Og nhr man har vbget i gi sb langt i B gi kirken selvstendighet, er det disse 4 faktorer som jeg mener har beredt jordbunnen for dette: 1. Misjonens dyktig utbygde skolevesen. 2. Kirken er konfesjonell. 3. Kirken er lavkirkelig med et aktivt menighetsfolk. 4. Kirken er gassisk, d.v.s. den har et gassisk preget fromhetsog vekkelsesliv. Enda er tiden ikke inne ti1 at kirken belt kan overlates ti1 gasserne selv. Ingen som har sett forholdene ph nert hold, kan mene det. Det er jo dessuten mye hedenskap igjen der Ute. Det vil nok ta en tid innen misjonerene helt kan trekkes tilbake. Men vi her hjemme kan fde oss trygge og glade. Vi har en misjonerstab - bide de som er derute ni og de som er her hjemme - med en sb god Bndelig teft og en sedan naktern sindighet at de vet 9 holde tiden pi pulsen og gjfire det som ti1 enhver rid er klokt og rett. De har ved Guds kraft ledet kirken fram ti1 det den er i dag. De har ogsi vist at de sb langt det er forsvarlig kan slippe ledelsen over i gassiske hender, og de vil nok nbr tiden kommer ogi vite helt B trekke seg tilbake. Da er milet for misjonsarbeidet nbdd, og Madagaskar har en helt selvstendig gassisk luthersk kirke.