Rigg og drift se detaljer i byggeperioden se kapittel 01 i bok 0.

Side 1 av 13 30 VVS anleggene generelt Orientering om anleggene Rigg og drift se detaljer i byggeperioden se kapittel 01 i bok 0. Hasleveien 9-13, som eies av Studentsamskipnaden i Oslo, ble bygget i 2001. Dagens bygg skal påbygges 3 etasjer. I rammesøknad til nybygget datert 05.06.2000 ble det søkt om fra 1 til 2 etasjer mer enn det som ble ferdigstilt i 2001. De tekniske anleggene ble i første byggefase i 2001 allerede forberedt på påbygging av 2 etasjer, den 3.dje kommer som et tillegg. Se vedlagte situasjonsplan VVS tegning V-311 viser hvilke deler av bygget som er teknisk er forberedt for videre påbygging. I vertikale tekniske sjakter ligger det forberedt for avkastkanal for kjøkken- og bade-avkast fra forrige byggefase (2001). Merk at det nå bygges på ytterligere 1-2 etasjer mer enn det teknisk er forberedt for. På arkitektens tegninger er alle gamle og nye sjakter vist på plantegninger. Noen få av sjakter kan ikke videreføres rett opp, derfor må det noen steder gjøres et horisontalt slag i nedfelte himlinger/skjørt for å føre sjakten med tekniske føringer videre opp. Byggdata: Utvides fra 6.847 m 2 BRA til 10.000 m 2 BRA. Det blir etablert rundt 130 nye hybelenheter. Hvorav rundt 43 får egne kjøkken. I tillegg etableres 11 nye felleskjøkken. Samtlige hybelenheter får egne bad med WC, håndvask og dusj. Tegninger: Det fins et godt tegnings og prosjekteringsgrunnlag både i dwg- og pdf-format (se separat tegningslister over VVS-fagene). Det er BennoLund AS som var RIV i 2000-1 som i dag er innlemmet i ÅF-Consult AS (PRO RIV var Lund Knut Knut.Lund@afconsult.com). Vi gjør oppmerksom på at U.etg ikke var en betegnelse som ble benyttet på de eksisterende VVS tegninger, der kaltes dagens u.etg for 1.etg.. Dermed benevnes alle etasjer med 1 tall høyere etasje enn på nye tegninger. Dvs. f.eks. 2.etg på VVS tegninger fra 2001 gjelder dagens 1.etg. Kjeller ble også kalt kjeller den gang. Rørleggerleveransen omfatter: Prosjektering av all ventilasjon Inntaks kanal for VA-2 fra dagens tak til u.etg. må forlenges i ny sjakt opp til nytt tak via 3 nye etasjer i akse 8.4-8.5. Tak hatt med luftinntak RAT-500 må demonteres og remonteres på nytt tak. Likeledes må kanal fra luftavkast fra hovedavkastet for bygget i akse 3.1-3.2 forlenges og takhatt demonteres, lagres og remonteres på nytt tak. Dimensjon kanal ca 2200x800. Takhatt se tegn. V-2080 rev 11.3.2002. Demontering av vifter på tak som ikke lenger skal benyttes videre. 5 stk. for søppelsjakt og heissjakter. Demontering av3 stk. trykksettingsvifter og 3. stk. rister i trapperom. 3 nye vifter for ventilering av heisjakter. Nye trykksettingsvifter for 3 stk trappeoppgang iht. til nye krav minimum 2 stykker pr trapperom. Nødvendige overstrømingsventiler delvis også gjennom brannskiller med brannspjeld med termisk utløser. Rister i yttervegg inn til hver korridor. Alternativ der dette ikke går å lage evakueringsmuligheter vai felleskjøkken og ut i fasade via innkasset kanal over kjøkkeninnredning.

Side 2 av 13 129 nye hybler med ventilasjon fra baderom. Luftinntak integrert i vegg. Av de 129 får 43 egne kjøkken med kjøkkenhette samt i 11 nye felleskjøkkener Tilkoblingsmuligheter for mekanisk ventilasjon ligger ferdig i vertikale sjakter i toppetasjene. Tilstrekkelig kanaldimensjoner for avkast ligger ferdig i dagens toppetasjer for 1 til 2 etasjer til. Resten tilkobles helt nytt opplegg med nye kanalføringer både vertikalt og horisontalt. Nye ytterveggsrister for avkastvifter fra 3 nye ventilasjonsrom i toppetasjer, se arkitekttegning. Etablering av komplette avkastsystemer for toppetasjen og store deler av nest øverste etasje som ikke kan få tilstrekkelig avkast fra dages kanaler i eksisterende sjakter. Prosjektering, søknader, tetthetsprøvinger, opplæring, innregulering, FDV, funksjonstesting, kapasitetstesting, som bygget dokumentasjon i form av autocadtegninger og tilbud på servicekontrakter. I felleskjøkken kan ikke integrerte tilluftsventiler for vegg pga lav brystningshøyde og her må annet tilluftssystem lages. Noen steder kan ikke sjaktene forlenges rett opp og derfor må kloakk, vannledninger og ventilasjonskanaler legges i horisontale slag opp til ny forskjøvet sjakt for videreføring oppover. OPSJONSPRISER (Der det er felles ordlyd under VVS-kapitler, hvert enkelt fag priser sin andel av opsjonsprisen): Det medtas en opsjonspris for balansert ventilasjon iht. TEK07 i toppetasjene dvs. hele 9.etg og 8.etg fra og med akse 1 tom akse 8,5. Det omfatter 14 hybler med felleskjøkken, 21 hybler med eget kjøkken og 2 felleskjøkkener. Kostnader for alle fag skal til slutt inngå i opsjonsprisen. Det skal gis opsjonspris på montering av energimålere for tappevann og oppvarming. Disse kan plasseres i fordelerskap over himling på badet eller i tilliggende sjakt. Det skal gis opsjonspris på komplett tilleggsinstallasjon av 1 stk varmepumpe, slik det ble forberedt for i 2001. Det gis opsjonspris på ikke å benytte beskrevne tilluftventiler i yttervegg «såkalte svenskeradiatorer vak radiator» og heller benytte andre typer tilluftsventiler i yttervegg med tilstrekkelig lyddemping som ivaretar lydkravene i «rød sone i byen». Fakturaer vedr enøktiltak installasjon av varmepumpe skal spesifiseres iht. kommunale krav til ferdigbefaringen av enøktiltakene. Fakturaer vedr enøktiltak installasjon av det vannbårne distribusjonsanlegget i nytt bygg skal spesifiseres iht. kommunale krav til ferdigbefaringen av enøktiltakene. Øverste etasjer og nederste etasje må bakgård tømmes for folk under byggeperioden.

Side 3 av 13 Det er gitt dispensasjon fra krav om varmegjenvinning og balansert ventilasjon for utbyggingen. Se rammetillatelse. Avkast fra kjøkkenvifter i ett-roms hybler i toppetasjen kan enkelte steder føres ut i fasaden dersom det er vanskelig å komme frem med kanaler. Tegninger: Det fins et godt tegnings og prosjekteringsgrunnlag både i dwg- og pdf-format (se separat tegningslister over VVS-fagene). Det er BennoLund AS som var RIV i 2000-1 som i dag er innlemmet i ÅF-Consult AS (PRO RIV var Lund Knut Knut.Lund@afconsult.com). Vi gjør oppmerksom på at U.etg ikke var en betegnelse som ble benyttet på de eksisterende VVS tegninger, der kaltes dagens u.etg for 1.etg.. Dermed benevnes alle etasjer med 1 tall høyere etasje enn på nye tegninger. Dvs. f.eks. 2.etg på VVS tegninger fra 2001 gjelder dagens 1.etg. Kjeller ble også kalt kjeller den gang. 30.1 Generelle krav og ytelser til VVS anleggene Dette kapittelet beskriver generelle krav og ytelser som stilles til alle VVS- anleggene som skal bygges. Det lages ikke mengdebeskrivelse av arbeidene og entreprenøren må selv gjøre vurderinger av omfanget ut fra vedlagte tilbudstegninger VVS og befaringer. Hovedytelser er listet opp i kravspesifikasjonen, men ikke nødvendigvis alle detaljer og ytelser som skal til for å lage er komplett anlegg, disse skal også medtas og prises. Arbeidstegninger videre prosjektering Det ikke laget tegninger for VVS- anleggene. Men visse føringer for dette er klarlagte. Kv/vv/vvs, spv, tørropplegg brann og avkastkanaler ligger ferdig i alle sjakter, samt taknedløp i UV-system må beregnes og dimensjoneres av entreprenør. Det tilkommer et sluk i tillegg til antall sluk som benyttes i dag. Arbeidstegninger for alle fag, sanitært oppleggskjema, nødvendige snitt og detaljtegninger må entreprenøren utarbeide og ta med pris for dette i tilbudet. Et finnes autocadtegninger for dagens bebyggelse som utleveres for å tegne inn de påbygde etasjene. Myndighetskrav Alle leveranser og arbeider må tilfredsstille gjeldende statlige og kommunale lover, forskrifter og bestemmelser, aktuelle norske standarder. Alle sanitærinstallasjoner skal utføres i henhold til Normalreglementet, Håndbok 42 Rør og våtrom og Våtromsnormen fra NBI. Ventilasjonsanlegget og varmeanlegget beregnes og utføres i henhold til TEK 2007. Entreprenøren er ansvarlig for at detaljløsninger og utførelse tilfredsstiller dette. Det er innrømmet visse dispensasjoner fra TEK 07 vedr varmegjenvinning (se rammetillatelsen). Plassforhold Entreprenøren er ansvarlig for at tilbudt anlegg og utstyr kan monteres innenfor den prosjekterte plassbegrensningen. Renhet i rør og i kanalnett

Side 4 av 13 Rør, kanaler og komponenter må sikres slik at de er rene innvendig når lokalene tas i bruk. Jfr. NS50905.9.1 og 8. Ventilasjonsanlegget skal under ingen omstendigheter startes før bygget er rent og byggherrens representant har gitt klarsignal for oppstart. Byggherren kontrollerer ved overtakelse om kanalanlegget er rent. Renhet i kanalsystemet skal tilfredsstille kvalitetsnivå 5 for tilluftskanaler og kvalitetsnivå 4 for fraluftskanaler i henhold til RTB- Håndboken ( rent tørt bygg, forebyggende helsevern i bygninger utgitt av RIF, 1 utgave 2002) fig. 33. Elektrisk materiell og krav til elektrisk utstyr i forbindelse med VVS anleggene Byggets nye strømforsyning ved hovedtavle er driftspenning UE 400V-TN-C/S Underfordelning A, B og C har driftspenning Ue 400V-TN-S Materialkrav NEMKO separat jord. Forskrifter for elektriske anlegg og E-verkets særbestemmelser. Motorene skal dimensjoneres for driftstid minimum 40 000 timer. Motorene skal tåle kontinuerlig +/- 5% spenningsavvik. Alle motorer skal være i henhold til norm (IEC/CENE-LEC). Motorer for turtalls/frekvens- styring skal ha innlagt termovakt i viklingene. Motorenes belastning ved overtakelse skal ikke overskride 90% og ikke underskride 70% av merkestrømmen. Installasjonene skal være i henhold til NEK-400 2010. Lydkrav Lydtrykknivået i alle beboelsesrom er et maks. tillatt lydtrykknivå på 30 db(a) fra samtlige tekniske installasjoner i ulike typer rom/arealer. Med tekniske installasjoner menes tiltakshaverens faste installasjoner (inklusive lys). Kravet gjelder ikke for SiOs installasjon av eget utstyr. Kravene gjelder i etterklangsfeltet og for rommenes virkelige utforming og uten personer. Lyd (lyd og vibrasjoner) fra ventilasjonsaggregater, kjølemaskineri, pumper mv. skal ikke forplantes videre til andre deler av bygningen. Tekniske installasjoner dimensjoneres slik at forskrifts- og myndighetskrav til støy utendørs overholdes. Brannmessige forhold Entreprenøren plikter å sette seg inn i og etterkomme bestemmelsene i de offentlige krav og vedtekter. Det vises til branntegninger og brannteknisk rapport for prosjektet utarbeidet av Brannteknisk rådgiver. Krav til leveranse og dokumentasjon I løpet av kontraktforhandlingsperioden og senest 5 uker etter at tilbyder er meddelt aksept av tilbudet, skal det leveres dokumentasjon av nyttet materiell, aggregater og utstyr. Opplæring Etter at anlegget er prøvet og innregulert skal entreprenøren instruere byggherrens driftsog vedlikeholdspersonale. Dette skal gjøres før overlevering av anlegget og på nytt etter et halvt års drift. Opplæringen skal skje ved gjennomgang av alle funksjoner og anleggsdeler

Side 5 av 13 på stedet. FDV-instruksen skal gjennomgås i sin helhet. Opplæringen skal ikke kombineres med befaringer eller innreguleringer, men skal komme som et tillegg til dette. Servicekontrakter Det skal også som en del av tilbudet gis tilbud på serviceavtale. Serviceavtale som dekker ½ årlig kontroll og gjennomgang av anleggets funksjoner og tilstand. Inkludert vedlikeholdsarbeider med deler og arbeidskostnader, filterbytte på aggregater og rengjøring av gjenvinner. Merking Alle anlegg skal ha fullverdig merking i overensstemmelse med FDV instruksene og i tråd med gjeldende forskrifter. Alle komponenter merkes med symboler i henhold til NS8340, kanaler i henhold til NS 5575 og rørledninger i henhold til NS 813. Der utstyr, rør eller kanaler er dekket av andre installasjoner som himling eller liknende, monteres merkeskilt på himling. Det skal benyttes graverte skilt med varig merking som skrues fast til underlaget. Tetthetsprøving Samtlige rørledninger skal tetthetsprøves i henhold til NS3551 og VVS AMA 98. Protokoller framlegges. Kanalanlegg og aggregater skal tetthetsprøves i henhold til NS 3420. Kanalanlegget skal tilfredsstille tetthetsklasse B. Innregulering av vvs-anleggene Entreprenøren skal foreta komplett innregulering av anleggene. Anleggene skal innreguleres slik at de prosjekterte mengder oppnås med en toleransegrense på 100% +15/-5% inklusive målefeil. Maksimalt avvik mellom tilluft og avtrekk i samme rom skal ikke overstige 10%. Det skal benyttes kalibrerte instrumenter. Komplette måleprotokoller i henhold til anvisning fra NBI/NRL settes opp. Det vil bli foretatt kontroll av innreguleringen ved stikkprøvekontroll i 10% av målepunktene. Hvis mer enn 5% av kontrollpunktene ligger utenfor toleransegrensene vil innreguleringen bli underkjent. Innstillingsposisjon skal låses og avmerkes på komponent og i protokoll. Funksjonstesting og kapasitetsprøving Det skal foretas en separat og integrert funksjonskontroll og kapasitetsprøving av alle VVS- og automatikksystem. Kontrollen skal utføres i henhold til NS-EN 12599. Drift og vedlikeholdsinstruks og som bygget dokumentasjon Det skal utarbeides drift- og vedlikeholdsinstruks i henhold til FDV- norm for bygninger utarbeidet av RIF i 1989, samt i henhold til byggherrens spesielle krav angitt i SiO s prosjektmanual. Det skal utarbeides som bygget dokumentasjonstegninger for VVS- anleggene som skal inngå i FDV- dokumentasjonen. Trykktestingsprotokoller, innreguleringsprotokoller og ventilguide skal inngå i FDV- dokumentasjonen. FDVdokumentasjonen skal også foreligge digitalt inklusive tegninger. 36 Ventilasjonsarbeider Orientering

Side 6 av 13 Ref. kap. 30. VVS anlegg. Studenthuset har i dag et balansert aggregat i U. etasje og ett stk aggregat med mekaniske avtrekksvift i teknisk rom i U.etg.. Kanalene fordeler seg i vertikale sjakter oppover i etasjene med vertikale føringer i U.etg. Og kjeller. Hele det eksisterende ventilasjonsanlegget skal beholdes og de etasjene som er forbredt for det skal tilknyttes sjakter som forlenges oppover. Noen av sjaktene kan ikke videreføres rett opp pga hybler over men det må gjøres slag i himlinger og korridorer for å komme til nyetablerte sjakter på annet sted. Anlegget må innreguleres på nytt tilpasset nye og større luftmengder. Tilluft inn til hybler gjøres via egne prefabrikkerte tilluftsorgan såkalte Svenske radiatorer type Epevent. Det må settes inn fra 1-3 stk pr hybel avhengig av tilførte luftmengder. 36.1 Generelle krav og ytelser Ventilasjonssystem Etter oppussingen skal bygget ha ikke ha balansert ventilasjon i påbygde etasjer men avtrekksventilasjon betjent av 3-4 stk aggregater i nye teknisk rom i øverste etasjer. Det er ikke tillatt å etablere vifter eller oppbygg på taket utover det arkitekten har avsatt plass til. Fra teknisk rom/nye ventilasjonsrom fordeler kanalene seg via sugekammer, ut i teknisk føringssoner i himlinger over etasjene. Hvert av aggregatene skal kunne yte luftmengder for normaldrift og forsering i henhold til kravene +/- 10 %. Det beregnes en samtidighet for forsering på 20 %. Alle kjøkkenavtrekk behovsstyres og luften går over aggregatene sammen med øvrige avtrekksluft. Aggregatene som skal benyttes må være beregnet for dette. Det skal leveres behovsstyrt men ikke balansert anlegg for boligventilasjon. Leilighetene utstyres med nødvendige lydfeller og ventiler, samt nødvendige lydfeller på kanaler fra kjøkkenhetter og på kanaler fra fuktstyrte våtromsventiler på avtrekk fra bad. Anlegget skal trykkstyres Systemene skal dekke alle leiligheter i toppetasjene og de rommene som får for lite avkast fra kanaler i forlengede sjakter.. Ref. eksisterende VVS tegninger samt arkitektens nye tegninger. 36.2 Luftbehandlingsutstyr Luftbehandlingsaggregater Aggregater skal tilfredsstille krav gitt i NS-EN 8886, Ventilasjon i bygninger og luftbehandlingsaggregater. Det skal benyttes aggregater som ivaretar energieffektiv drift. Maksimal SFP skal være 2,0 kw/m3/s. Dokumentasjon for aggregatet skal foreligge på norsk. Filtre skal dokumenteres i henhold til NS-EN 779, partikkelfiltre for vanlig ventilasjon og i standard størrelser. Automatikken skal være integrert i aggregatet og bestå av følgende funksjoner: 3 driftnivåer for tilpassning til det aktuelle ventilasjonsbehovet: Mulighet for kobling opp mot SD-anlegg, aggregatet kan overvåkes via internett. 36.3 Spesialavtrekk Heissjakt

Side 7 av 13 Heissjakt ventileres i henhold til NS-EN 81-1 og 2 Sjakten skal være tilstrekkelig ventilert. Det settes av ventilasjonsåpninger i sjaktetoppen med et minimumsareal som er 1% av sjakttverrsnittet, direkte til det fri. Det er tre heissjakter som skal ventileres. Vaskeri Vakeri i 1. etg. skal ha økt avtrekk fra nye tørketromler som kommer i tillegg til de eksisterende. Avtrekksvifte monteres inne i vaskeriet og kanal ut til de frit. Betjeningstablå av/på og filtervakt monteres i vaskeri og mulighet for tilknytning av vifte av/på og filtervakt til SD-anlegg. Røykluker i trapperom Det er tre trapperom som skal ha røykluke. Overlys dimensjon 1000x1000 mm med hengslet trekarm Fabrikat som Bramo Glass og Klima eller tilsvarende. Komplett levert/montert med motor og styreskap. Styreskap monteres ved trappeinngang i 1. etg. 36.4 Luftfordelingsutstyr Luftavkast Det etableres luftavkast via rister i natureloksert aluminium. Kjøkkenhetter Kjøkkenhette med forseringsfunksjon opp til maks. 150 m³/h. Kjøkkenhetten skal bestå av: Stussdimensjon ø125, metallspjeld med timerfunksjon (60 min), innebygget lavenergiarmatur for belysning, innebygget reguleringsmodul med måleuttak for innregulering og den skal leveres med helsveiset kabel og plugg. Trykkfall over kjøkkenhetten skal være 100Pa. Kjøkkenhetten skal kunne forrigles til eksternt motorstyrtspjeld på tilluftsiden via egen releboks. Som Exhausto ESL100-serien, eller tilsvarende Våtromsventil for bad. Våtromsventilen har følgende funksjon: Forseringsmulighet ved stigende fuktighet der luftmengden tilfredsstiller byggeforskriften som et minimum uten tilkobling av strøm eller batteri. Rengjøringsvennlig spjeld og deksel. Mulighet for montasje på vegg eller i tak. Trykkfall over våtromsventil skal være 100Pa. Ventilen skal tilfredsstille forsering som beskrevet i byggeforskriften Ventilen skal ha metallisk bakplate. Som Exhausto, eller tilsvarende. Avtrekksventiler generelt skal være i forsinket stål og i standard hvit utførelse. Avtrekksventiler utenom bad og kjøkken skal være kontrollventiler. Tilførselsventiler

Side 8 av 13 Luftdon i yttervegger type Epevent VentPlus, tilluftsventiler i yttervegg med lyddempning samt konvensjonelle ytterveggsventiler som supplement der det er helt umulig å montere ventiler type Epevent. Antall iht. til dimensjonerende luftmengder. Overluftventiler Generelt inne på hyblene skal det være spalt under dører over alt mellom, bad, gang, kjøkken og soverom. For øvrig bør det benyttes overstrømningsventiler som er innsynsikre og lyddempende. I brannsellebegrensende vegger benyttes overstrømningsventiler som oppfyller brannkrav. Innjusteringsspjeld Luftspjeld skal være i forsinket stål, ha Iris-spjeld funksjon for manuell innstilling og innregulering tetthetsklasse 3. På alle kanaler ut fra teknisk rom monteres innreguleringsspjeld og for øvrig ved behov ute i anlegget. Ref plantegninger VVS. Spjeld skal merkes etter innreguleringen med posisjon og mengde. Eventuelle brannspjeld skal ha resetting på utsiden av kanalen. Lyddempere 36.4 Kanalnett Lyddempere på kald side av varmegjenvinner skal ha innvendig varmeisolering med dempermantel. Målene som er spesifisert og tegnet angir høyde og bredde på kanalen som demper sitter i. Lengde og antall bafler er avhengig av lydberegning. Trykkfall over dempere får ikke overskride 70 Pa. Lyddempere i avkastkanalene skal dempe aggregatlyden til maksimum 40 dba målt på 20 m avstand. Sirkulære lyddempere skal tilfredsstille brannklasse EI30, ha kapsling av forsinket stål og lydabsorberende element av mineralull med fiberduk. Det skal 1200 mm lange sirkulære lydfeller på alle kanaler i teknisk føringsområde over 7. etasje før kanalene går ned i sjakter. Kanalene lydisoleres fram til sjaktene. Det skal 600 mm lange lydfeller på kanaler over himling ut fra sjakter. Entreprenøren må gjøre lydberegninger og sørge for at det blir montert lydfeller i tilstrekkelig omfang slik at lydkravene overholdes. Rektangulære kanaler skal være i forsinket stål og falset utførelse med tetthetsklasse B. Sirkulære kanaler skal være i forsinket stål og spiralfalset utførelse med tetthetsklasse B. Ved opphenging av kanaler til betongdekker og vegger skal det brukes ekspansjonsbolter i stål med ekspansjonselement av stål. Det skal benyttes prefabrikkert klammer for oppheng av sirkulære kanaler og gjengestag med underliggende bæring mellom stagene for rektangulære kanaler. Det legges alle steder 5 mm gummilist mellom kanal og bæring. Dette gjelder også for vertikale kanaler som er klamret i sjakt. Det får ikke være direkte kontakt mellom kanal og sjaktevegg og mellom kanal og klammer. I alle gjennomføringer i dekker og vegger skal

Side 9 av 13 det mellom kanaler og dekket /veggen, elastisk fugemasse. Dette gjelder også når kanal går gjennom utsparinger i gipsvegger. Generelt er det ikke tillatt å benytte fleksible rør/slanger i kanalsystemet. Alle kanaler skal kunne rengjøres i hele sin lengde. Det settes ikke inn renseluker, men anlegget må bygges med en tilgjengelighet som gjør det mulig å ettermontere dette. De må etableres tilstrekkelig inspeksjonsluker i sjakter og himlinger for tilgang til kanalene. Påstikk for runde kanaler skal generelt utføres med prefabrikkert T-rør. Rektangulære påstikk og bend skal ha radius på minst 100 mm. Alle bend i teknisk rom på rektangulære kanaler skal ha ledeskinner. Sirkulære kanaloverganger skal generelt være i lang utførelse. Skruespisser skal være butte. Termisk isolering av kanaler Alle tilførselskanaler skal termisk isoleres i teknisk rom, i teknisk føringssone og i sjakter. Det skal benyttes 30 mm lamelatte m/alufolie. Diffusjonstett. Inntakskanal skal termisk isoleres med 50 mm lamelatte med alufolie. Diffusjonstett. Brannisolering av kanaler Kanaler igjennom brannskiller skal brannisoleres i henhold til forskriftskrav. Ref. Brannrapport og branntegninger for prosjektet utarbeidet av RIB-brann. Brannventilasjon Heis Dagens brannventileringssystem av heissjakt videreføres. Dagens vifter må demonteres for vurdering av gjenbruk. Hvorvidt de kan benyttes om igjen må være basert på en ny beregning iht. til forskrifter, da disse også skal betjene de nye påbygde etasjene. Anlegget må funksjonstestes. De må også kunne starte vedr røykutvikling/brann i heissjakt. Prinsipp for ventilering av heissjakt: Det blir laget en utsparing i taket for heismaskinrommet på 200x200 til mask 300x300 mm. I denne utsparingen må det da stå en vifte som styres av lokal detektor i heissjakten; Lekkasjearealet i heissjakten kan settes til 0,011% av det omsluttende veggarealet. Viften dimensjoneres ut fra en luftmengde tilsvarende en hastighet på 3m/s gjennom lekkasjearealet. Arealet av heissjakten er ca 1800x1700 mm. Viften må av sikker strømtilførsel i 60 minutter og utløpet må plasseres skjermet for vær og vind. RIV beskriver kravene til trykksettingsvifter og RIE beskriver strømtilførsel /automatikk. Trapperom Dagens brannventilering av trapperom videreføres. Pga forstøtningsarbeider må de 3 overtrykksviftene type Ziehl-Abegg FC063-4DQ.6K3 samt tilhørende rister annet sted i yttervegg demonteres. I hht. til angitte prinsipp under må viftekapasiteten økes betraktelig. Da disse også skal betjene de nye påbygde etasjene. Anlegget må funksjonstestes.

Side 10 av 13 Hvorvidt de kan benyttes om igjen må være basert på en ny beregning iht. til forskrifter om trykksetting iht. angitte prinsipp nedenfor. Prinsipp for trykksetting av trapperom i Hasleveien 9-13. 1. Viften i trappehuset aktiviseres ved forvarsel-nivå via brannalarmsentralen. Så lenge døra mellom korridor og trapperom er lukket, vil lufttilførselen generere et overtrykk i trapperommet. For at dette ikke skal bli for stort begrenses dette av en differensetrykkregulator i forhold til et innstilt overtrykk rundt 50 Pa ved stengte dører. Pga av termisk drivkrefter i trapperommet pga av temperaturforskjell mellom inne og ute bør denne plasseres på et nivå omtrent midt i bygget. 2. Når døra mellom trapperommet og korridor åpnes i forbindelse med f.eks. evakuering stilles krav till motstrømshastighet i døråpningen minimum 2 m/s. Hvis alle dørene mot rommene er lukket må det etableres luftpassasje mot det fri i begge retninger av korridoren f.eks. med åpning over dør med spjeld i yttervegger. Der dette er i branncellebegrensende konstruksjon må denne åpningen ha brannspjeld med termisk utløsning. Samlet trykkfall fra trapperommet till det fri samt krav til motstrømshastighet er dimensjoneringsgrunnlag for viften(m3/h). 3. Ved evakuering kan det ikke utelukkes at dører mot rom(ene) blir stående åpen. Hvis dette skjer mot rom med f.eks. åpent vindu eller rom hvor brann/varmeutvikling har forårsaket at glasset er åpent mot det fri vil det meste av luften strømme ut her og gi en barriere mot røykspredning till korridoren rømningsveien. 4. Viftekapasiteten må fastlegges ut fra samtidig rømning på to plan. Dvs. viftene må gi en minimums lufthastighet på 2m/s i 2 døråpninger samtidig, 2 av dørene fra trapperom til korridor står da fullt åpne hele tiden 5. Hastighet i nyetablerte gjennomstrømningsventiler plassert i skillevegger og mot det fri skal ligge i området 8-10 m/s Ved brann i et rom, vinduet sprekker og er åpent mot det fri, dette gir trykkavlastning, trykkfallet reduseres, driftspunktet på anleggskarakteristikken flyttes dvs. vifta fyller på med luft. Rømning skjer fra korridoren mot trapperommet dvs. mot en friskluftstrøm. Her må vi sette en maks grense for hastigheten, for stor hastighet kan skape panikk. I forhold til TEK10 skal det dimensjoneres for samtidig rømning fra to etasjer, i tillegg har vi åpen dør til det fri på plan 1. Eksisterende utsparing for dagens trykksettingsvifte kan benyttes alternativt kan det plasseres vifter på sidene i trappeoppgang og i trappeoppgangsfasaden. VENTILASJONSARBEIDER ENHETSPRISER Enhetspriser er inkl. adm., fortjeneste, frakt, prosjektering, levering og montering.

Side 11 av 13 Post Nr. 3 Enhet Mengd e 360 Luftbehandling generelt Pris Sum 362 Kanalnett for luftbehandling Kanal ø 100 Kanal ø 125 Kanal ø 160 Kanal ø 200 Kanal ø 250 Kanal ø 315 Kanal ø 400 Kanal ø 500 Kanal ø 630 Bend ø 100 Bend ø 125 Bend ø 160 Bend ø 200 Bend ø 250 Bend ø 315 Bend ø 400 Bend ø 630 Spjeld ø 100 Spjeld ø 125 Spjeld ø 160 Spjeld ø 200 Spjeld ø 250 Spjeld ø 315 Spjeld ø 400 Spjeld ø 500 Spjeld ø 630 Lydfelle ø 100 Lydfelle ø 125 Lydfelle ø 160 Lydfelle ø 200 Lydfelle ø 250 Lydfelle ø 315 Lydfelle ø 400 Lydfelle ø 500 Lydfelle ø 630 Brannspjeld ø 200 Brannspjeld ø 250 Brannspjeld ø 315 Brannspjeld ø 400 Brannspjeld ø 500 Brannspjeld ø 630 Firkantkanal m² 364 Utstyr for luftfordeling Tilluftsdiffusor m/plenumskammer

Side 12 av 13 Post Nr. 3 Enhet Mengd e ø 200 Tilluftsdiffusor m/plenumskammer ø 250 Tilluftsdiffusor m/plenumskammer ø 315 Fraluftsrister for 500 m³/h/m/lydfelle og spjeld Fraluftsrister for 1000 m³/h m/lydfelle og spjeld Fraluftsrister for 2000 m³/h m/lydfelle og spjeld Pris Sum 365 Utstyr for luftbehandling Avtrekksvifte for kjøkkenhetter, 3000 m³/h Avtrekksvifte kap. 1000 m³/h 366 Isolering av installasjon for luftbehandling Teknisk isolasjon 2,5 cm mineralull m/folie Teknisk isolasjon 5,0 cm mineralull m/folie Brannisl. 5 cm steinull m/netting og folie 36 LUFTBEHANDLINGSANLEGG Kanal ø 630 inkl deler Kanal ø 500 inkl deler Kanal ø 400 inkl deler Kanal ø 315 inkl deler Kanal ø 250 inkl deler Kanal ø 200 inkl deler Kanal ø 160 inkl deler Kanal ø 125 inkl deler Rekt. kanaler inkl. deler Tilluftsventil 75 150 m3/h Tilluftsventil 150 300 m3/h Avluftsventil 75 150 m3/h Avluftsventil 150 300 m3/h Tilluftsventil EPECON VentPlus Maxi VentPlus Maxi 21 H400,med filter F7, S-kanal enkelt og m² m² m² m2 stk stk stk stk stk

Side 13 av 13 Post Nr. 3 Enhet Mengd e ytterveggsrist. VentPlus Maxi 21 H500,med filter stk F7, S-kanal enkelt og ytterveggsrist. VentPlus Maxi 21 H600,med filter stk F7, S-kanal enkelt og ytterveggsrist. VentPlus Maxi 22/33 H400,med stk filter F7, S-kanal enkelt og ytterveggsrist. VentPlus Maxi 22/33 H500,med stk filter F7, S-kanal enkelt og ytterveggsrist. VentPlus Maxi 22/33 H600,med stk filter F7, S-kanal enkelt og ytterveggsrist. Pris Sum