RAPPORT L.NR. 6030-2010 Bogstadvannet. Sedimentundersøkelser og dybdekartlegging
Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen Østlandsavdelingen Vestlandsavdelingen NIVA Midt-Norge Gaustadalléen 21 Jon Lilletuns vei 3 Sandvikaveien 59 Thormøhlensgate 53 D Pirsenteret, Havnegata 9 0349 Oslo 4879 Grimstad 2312 Ottestad 5006 Bergen Postboks 1266 Telefon (47) 22 18 51 00 Telefon (47) 22 18 51 00 Telefon (47) 22 18 51 00 Telefon (47) 22 18 51 00 7462 Trondheim Telefax (47) 22 18 52 00 Telefax (47) 37 04 45 13 Telefax (47) 62 57 66 53 Telefax (47) 55 31 22 14 Telefon (47) 22 18 51 00 Internett: www.niva.no Telefax (47) 73 54 63 87 Tittel Bogstadvannet. Sedimentundersøkelser og dybdekartlegging. Forfatter(e) Karl Jan Aanes, Torleif Bækken og John Rune Selvik Løpenr. (for bestilling) 6030-2010 Prosjektnr. 0-10152 Undernr. Fagområde Vannressursforvaltning Geografisk område Oslo Dato 16.09.2010 Sider 18 Distribusjon Fri Trykket NIVA Pris Oppdragsgiver(e) Christiania Roklubb Oppdragsreferanse Per Arne Holman Sammendrag Christiania Roklubb ønsker å oppgradere klubbens robane i Bogstadvannet slik at den holder nasjonale krav til en konkurransebane. I den forbindelse har NIVA gjennomført en kartlegging av mulige miljøgifter i bunnslammet og foretatt en dybdekartlegging i det aktuelle området. Sedimentene i det arealet hvor dybdekartleggingen har dokumentert behov for mudring har en sammensetning med et lavt innhold av miljøgifter. For enkelte prøvepunkter er det verdier som etter KLIF s tilstands-klassifisering betegnes som markert forurenset eller de gir en dårlig miljøtilstand. Samlet sett anser vi likevel sedimentet som lite forurenset, og at forurensningsgraden ikke bør være til hinder for mudring i de foreslåtte områdene. Beregningene viste at med et mudringsdyp på to meter ble volumet på de massene som måtte fjernes ca. 60.000 m 3. Hvis mudringsdypet settes til 1.5 meter reduseres volumet av mudringsmassene til ca 35.000 m 3. For å få plass til en 2000 meters bane må den trekkes noe inn på land. Fire norske emneord Fire engelske emneord 1. Bogstadvannet 1. Lake Bogstadvann 2. Robane 2. Rowing arena 3. Sedimentundersøkelser 3. Sediment studies 4. Dybdekartlegging 4. Depth measurements Torleif Bækken Karl Jan Aanes Bjørn Faafeng Prosjektleder Forskningsleder Seniorrådgiver ISBN 978-82-577-5765 - 6
O - 10152 Bogstadvannet Sedimentundersøkelser og dybdekartlegging
NIVA 6020 6030-2010 Forord Christiania Roklubb arbeider med en søknad for å oppgradere robanen som de har i Bogstadvannet, slik at den tilfredstiller nasjonale krav til en konkurransebane. Klubben tok kontakt med NIVA høsten 2009 og på bakgrunn av et møte 26. november ble det utarbeidet et tilbud den 1. desember samme år for undersøkelser av sedimentene i det aktuelle området og foreta en opplodding av det aktuelle området. Det skulle samtidig gis et anslag over volumet av de mudringsmassenes som måtte fjernes ved etablering av den planlagte robanen. Oppgaven ble senere delt i flere delprosjekter hvor en ønsket å starte med sedimentundersøkelsene, og la de ander delene vente til resultatene fra foregående delprosjekt var tilgjengelige. Dette har dratt prosjektet noe ut i tid. Sedimentundersøkelsene ble gjennomført i februar 2010 med supplerende prøvetaking i juni samme år. Et notat fra denne delen ble oversendt oppdragsgiver våren 2010. Dybdekartleggingen ble foretatt i juni. Cristiania Roklubb stilte med båt og båtfører. Dybdekart med supplerende informasjon ble oversendt oppdragsgiver den 21. juni. I denne rapporten sammenstiller vi tidligere oversendt informasjon. Oppdragsgivers kontaktperson har vært Per Arne Holman. Rapporten er sammenstilt av forskningsleder Karl Jan Aanes med bidrag fra seniorforsker Torleif Bækken om sedimentundersøkelsene. Dybdekartleggingen og utarbeidelse av dybdekart og beregning av mudringsvolumer er utført av henholdsvis instrumentingeniør Theodor O. Norendal og forskningsleder John Rune Selvik. Karl Jan Aanes Oslo, 16. september 2010
Innhold 1. Innledning 7 2. Metoder 8 2.1 Sedimentundersøkelser 8 2.2 Dybdekartlegging 9 3. Resultater og vurdering 10 3.1 Sedimentundersøkelser 10 3.1.1 Organisk innhold 10 3.1.2 Tungmetaller 11 3.1.3 Organiske miljøgifter 11 4. Utarbeidelse av dybdekart 13 5. Beregning av mudringsarealer og mudringsdyp 14 5.1 Masseberegninger og mudringsbehov 15 6. Litteratur 16
Sammendrag Christiania Roklubb ønsker å oppgradere klubbens robane i Bogstadvannet slik at den holder nasjonale krav til en konkurransebane. I den forbindelse har NIVA blitt bedt om å være behjelpelig med å fremskaffe ny kunnskap om sedimentene i det aktuelle området, deres sammensetning og innhold av miljøgifter. Videre var det behov for å få en kartlegging av dybdeforholdene i det aktuelle området for å kunne beregne volumet av de mudringsmassene som evntuelt måtte fjernes. Det ble gjennomført en kartlegging av mulige miljøgifter i bunnslammet og sedimentprøver ble hentet inn den 18. februar og 10. juni 2010. Resultatene viste at sedimentene på de grunne områdene i Bogstadvannet, under planlagt ro-trasee (1-2 m dyp) er lite forurenset. De fleste tungmetaller og organiske miljøgifter har konsentrasjoner på bakgrunnsnivå eller er litt forhøyet i forhold til antatt bakgrunnsnivå. En klassifisering etter SFT s veiledning gir en miljøtilstand som er ubetydelig / moderat forurenset eller har god tilstand. I en prøve nær klubbhuset hadde kadmium en konsentrasjon som tilsvarte tilstanden markert forurenset. To PAH-forbindelser ble funnet i konsentrasjoner tilsvarende dårlig tilstand. Det var noe forhøyede konsentrasjoner av olje i de fleste prøvene. Samlet sett anser vi likevel sedimentet som lite forurenset, og at forurensninggraden ikke bør være til hinder for mudring i de foreslåtte områdene. I forhold til jordklassifisering og etterbruk vurdert opp mot mest følsom arealbruk hadde de fleste forbindelsene lavere konsentrasjoner enn normverdiene. Noen unntak ble funnet for sink, olje og to PAH-forbindelser. Overskridelsene var ikke store. Disse vurderingene kommer bare til anvendelse dersom det blir aktuelt å ta sedimentet opp for videre bruk. På bakgrunn av data fra dybdekartleggingen ble det mulig og avgrense de arealene hvor det var behov for mudring. Beregningene viste at med et mudringsdyp på to meter ble volumet på de massene som måtte fjernes ca. 60.000 m 3. Hvis mudringsdypet settes til 1.5 meter reduseres volumet av mudringsmassene til ca 35.000 m 3 For å få plass til en 2000 meters bane måtte banen trekkes noe inn på land i nord-vest eller sør-øst. Landarealene i sør-øst tilhører Oslo Golfkubb og det antas at det vil være vanskeligere å justere strandlinjen her for å gi plass til banen i denne enden av Bogstadvannet. Summary Title: Lake Bogstadvann. Sediment studies and depth measurements. Year: 2010 Authors: Karl Jan Aanes, Torleif Bækken and John Rune Selvik Source: Norwegian Institute for Water Research, ISBN 978-82-577-5765 - 6 The report presents depth measurements and results from an investigation of sediment quality in Lake Bogstadvann, municipality of Oslo. The studies have been done in connection with plans to establich a national rowing lane in the lake. 6
Innledning Tiltakshaver for dette prosjektet er Christiania Roklubb, Oslo. Klubben har i lang tid drevet sin roaktivitet i denne innsjøen. På bakgrunn av gjengroing som skaper noen problemer for aktiviteten og et ønske om å få vurdert mulighetene for å få oppgradert treningsforholdene til også å kunne tilfredstille krav til gjeldene dybdeforhold var spørsmålet om mudring blitt reist. For å få vurdert dette videre og dekke opp krav i en søknad til myndighetene var det behov for supplerende undersøkelser. NIVA er i den sammenheng bedt om å foreta en opplodding av innsjøen, innsamling og analysering av sedimentprøver samt tolking og vurdering av resultatene. Disse undersøkelsene skulle gjennomføres for å kunne avdekke eventuelle miljøgifter i sedimentene i det aktuelle området av Bogstadvann. Data om dette hadde betydning for å få vurdert muligheter for etterbruk av mudrings-massene og eventuelle krav til videre håndtering. Ved hjelp av nye dybdekart ville det være mulig å foreta eventuelle justeringer mht plassering av fremtidig robane, anslå arealer og beregne volum på de massene som må fjernes. Fig 1. Flyfoto av Bogstadvannet med inntegnet robane. Kilde: Norge i bilder/norge Digitalt. 7
1.1 Sedimentundersøkelser 1. Metoder og materiale Ut fra dybdekart og kart over planlagte rotraseer ble det valgt ut 5 lokaliteter for prøvetaking (Figur 2). Det ble brukt en prøvetager utviklet for prøvetaking av sedimenter for miljøgiftanalyser. Prøvene ble tatt fra isen den 18. februar 2010. 3 prøvepunkter ligger i hoved-traseen fra den NV enden og sørover til omkring utløpet av elva. To punkt ligger i traseen mellom hovedbanen og klubbhuset, ett utenfor elveosen, og ett mot den NØ bredden. Alle punkt er angitt med koordinater i tabell 1. Senere ble det ønsket å supplere materialet med 3 nye sedimentprøver. Disse ble hentet inn i området utenfor dagens klubbhus den 10. juni 2010. Alle sedimentprøvene ble hentet fra et dyp på mellom 1 og 2 m. Figur 2. Sedimentanalyser. Prøvepunkter i Bogstadvannet 2010. Kilde: Kartunderlag, Gislink.no Tabell 1. Koordinater for prøvetakingsstedene på Bogstadvannet. N Ø St.1 6650015 589607 St.2 6649769 589807 St.3 6649614 590023 St.4 6649460 590346 St.5 6649731 590528 St.6 6649666 590608 St.7 6649710 590519 St.8 6649558 590610 8
1.2 Dybdekarlegging Dybdemåling av Bogstadvannet er gjennomført med bruk av et single beam ekkolodd. Dette er koblet til en PC med programvare for mottak av dybdesignal fra ekkoloddet og samtidig posisjoner fra en GPS mottaker. Dette utstyret ble montert i CRs følgebåt (Fig 3). Ekkoloddets svinger ble montert på en stang 10-20 cm under vannoverflaten litt ut fra siden av båten. Under opploddingen registreres dyp og posisjon hvert sekund. Selve kartleggingen foregikk ved at båten kjørte parallelle linjer med jevn hastighet over det arealet som var ønsket oppmålt. Figur 3. NIVAs ekkoloddutstyr montert på CRs følgebåt. Foto: T. Norendal, NIVA På innsamlingstidspunktet ble det angitt at vannstanden i Bogstadvannet var på normalt nivå. Det har derfor ikke vært nødvendig å gjøre noen korreksjoner i datamaterialet pga avvik fra normalvannstand. Innsamling av dybdedata ble gjort i to økter. I den første økta ble det kjørt mest mulig på det antatt prioriterte arealet etter anvisning fra CRs båtfører, men ved gjennomgang av data fremkom behov for å supplere datainnsamlingen. I andre innsamlingsøkt ble det forsøkt å dekke så mye av Bogstadvannet som mulig. Innsamlede data er gjennomgått for eventuelt å fjerne rare verdier forårsaket av flytevegetasjon i kjøreruta eller andre forstyrrelser. I tillegg er det supplert med noen punktdata for grunne områder som ikke kunne kjøres med båt under feltarbeidet. Disse grunne punktene er angitt noe skjønnsmessig, men var nødvendig for å kunne tegne et heldekkende elektronisk kart i ettertid. Den samlede kjøreruta og punktene på grunt vann er vist på figur 4. 9
Figur 4. Kjøreruta ved oppmåling av Bogstadvannet i juni 2010. 2.1 Sedimentundersøkelser 2. Resultater og vurdering Alle konsentrasjoner av metaller er vurdert ved å benytte kriteriene for forurensede sedimenter i ferskvann etter SFT 1997 (TA1468/1997). For organiske miljøgifter er det anvendt nye kriterier for marine sedimenter i henhold til SFT 2007 (TA2229/2007), da slike tilstandskrav ennå ikke er utarbeidet for ferskvannssedimenter. Det er disse to kriterisettene som er grunnlaget for vurdering av forurensningsgraden. Med tanke på bruksegenskaper for sedimentet som eventuelt skal fjernes fra innsjøen er kriteriene som brukes for forurenset jord og bruk ( mest følsom arealbruk ) oppgitt i resultat tabellene 3 og 4. Vi gjør oppmerksom på at disse kriteriene for de fleste stoffer er strengere enn det som tidligere ble anvendt på for eksempel jord til barnehager og skoler (Alexander 2006). Videre skal det legges til at disse kriteriene er bare relevante dersom det blir aktuelt å ta opp sedimentet for å bruke det i samband med menneskers aktivitet. 10
2.1.1 Organisk innhold Det organiske innholdet var stort sett mellom 15 og 20 % av total mengde stoff. Unntaket var prøvene ved St.5 med omkring 40 % organisk innhold. Dette gjenspeiles også i høyt vanninnhold i prøven ved St. 5. Tabell 2. Tørrstoff og organisk innhold (total gløderest) i sedimentprøvene. St.1 St.2 St.3 St.4 St.5 St.6 St.7 St.8 Totalt tørrstoff TTS % 34 20 15 29 9.2 23 24 40 Total gløderest TGR g/kg TS 845 839 823 825 588 823 846 916 2.1.2 Tungmetaller De aller fleste tungmetallene ble funnet i lave konsentrasjoner. De hadde enten vanlig forventet bakgrunnsnivå tilsvarende ubetydelig forurenset eller i noen tilfeller en litt høyere konsentrasjoner tilsvarende såkalt moderat forurenset sediment, når en benytter SFTs vurderingssystem. Kadmium ble funnet i noe forhøyede konsentrasjoner i prøven fra St. 5 og St 6, ved klubbhuset, tilsvarende markert forurenset. Sink ble funnet i noe forhøyede konsentrasjoner i samme prøve, men likevel innenfor moderat forurenset. Det ble også funnet litt forhøyede konsentrasjoner av sink på St. 2 og 3. Metallene sink og kadmium er ofte å finne sammen. Samlet sett anser vi sedimentet som lite forurenset av metaller, og at forurensninggraden ikke bør være til hinder for mudring i de foreslåtte områdene I forhold til mest følsom arealbruk ligger arsen og sink noe høyt, noe som begrenser muligheten til å anvende sedimentet som jord i et anlegg som krever lavt innhold av disse stoffene. Tabell 3. Konsentrasjoner av et utvalg tungmetaller i sedimentprøver fra Bogstadvannet 18. februar og 10. juni 2010. Farger angir forurensningsgrad i henhold til SFT 1997. Siste kolonne angir normverdier for metallkonsentrasjoner for jord som skal anvendes til mest følsom arealbruk. Konsentrasjoner med ramme angir verdier som ligger over normverdiene. Konsentrasjoner uten farge mangler kriterier. St.1 St.2 St.3 St.4 St.5 St.6 St.7 St.8 Mest følsom arealbruk Normverdi Arsen As µg/g t.v. 6.8 12 8.7 8.2 6.7 7.5 9.2 6.2 2 Kadmium Cd µg/g t.v. 1 2.1 1.8 1.4 3.5 3.2 2.4 1.8 3 Krom Cr µg/g t.v. 15.8 25.4 21.4 17 17.9 20.6 26.8 16.8 25 Kobber Cu µg/g t.v. 17.5 21.6 19.3 14.8 17.7 14.5 19.7 10.1 100 Jern Fe µg/g t.v. 17600 29700 23200 28700 15200 15300 22700 15800 Kvikksølv Hg µg/g t.v. 0.076 0.12 0.11 0.091 0.089 0.078 0.091 0.058 1 Mangan Mn µg/g t.v. 486 971 775 1660 625 399 560 584 Nikkel Ni µg/g t.v. 12.9 21.5 18.4 13.8 16.3 16.5 22.4 14.3 Bly Pb µg/g t.v. 27 56.8 43.3 42.5 38.2 36.4 37.2 35.1 60 Sink Zn µg/g t.v. 197 392 365 259 623 506 465 432 100 Ubetydelig Moderat Markert Sterkt Meget sterkt 11
2.1.3 Organiske miljøgifter Konsentrasjonene av organiske miljøgifter var også stort sett ganske lave i sedimentprøvene. Sett i forhold til generelt bakgrunnsnivå var det imidlertid noe forhøyede konsentrasjoner for enkelte forbindelser (tabell 4). Når det gjelder SUM PAH16 (standard: summen av 16 vanlige PAH forbindelser) og de fleste PAH enkeltforbindelsene hadde konsentrasjoner tilsvarende god tilstand. To PAH forbindelser hadde imidlertid gjennomgående forhøyede konsentrasjoner tilsvarende dårlig tilstand. PCB7 (standard: 7 vanlige PCB forbindelser) ble ikke påvist. Av andre klororganiske forbindelser ble bare rester av DDT (p, p-dde) funnet i konsentrasjoner over et generelt bakgrunnsnivå. Olje er ikke inkludert i SFTs vurderingssystem, men konsentrasjonene var høyere enn et normalt bakgrunnsnivå i alle prøvene, med et mulig unntak av prøven fra St. 8. Tabell 4. Konsentrasjoner av olje og et utvalg av andre organiske miljøgifter i sedimentprøver fra Bogstadvannet 18. 02, og 10. 06. 2010. Farger angir forurensningsgrad i henhold til SFT 2007. Siste kolonne gir normverdier for konsentrasjoner for jord som skal anvendes til mest følsom arealbruk. Konsentrasjoner med ramme angir verdier som ligger over normverdiene. Kjemisk navn Gruppe Enhet St_1 St_2 St_3 St_4 St_5 St_6 St_7 St_8 Mest følsom arealbruk Normverdier SUM PAH16 PAH µg/kg t.v. 1182 1313 1518.6 735.7 989 576.3 1073.3 1154.3 2000 PCB7 Klororganisk µg/kg t.v. 0 0 0 0 0 0 0 0 10 Olje Hydrokarbon µg/g t.v. 240 130 140 180 380 310 310 62 100 SUM KPAH PAH µg/kg t.v. 672 850 968 459 598 341.7 670 735 SUM NPD PAH µg/kg t.v. 152.1 122.6 113.7 56 156.5 65.3 87 60 SUM PAH PAH µg/kg t.v. 1362.1 1706.6 1893.3 1187.7 1853.5 886.6 1737.3 1322.3 Dibenzotiofen PAH µg/kg t.v. 5.1 3.6 4.7 <2 4.5 2.3 4 <2 Acenaften PAH µg/kg t.v. 16 <2 3.2 <2 3.6 <2 <2 <2 Acenaftylen PAH µg/kg t.v. 20 11 8.4 4.1 11 3.6 3.9 6 Antracen PAH µg/kg t.v. 11 7.7 11 4.8 8.4 5.6 7.9 8.4 Benzo(a)antracene PAH µg/kg t.v. 41 35 51 19 27 20 37 110 Benzo(a)pyren PAH µg/kg t.v. 51 53 74 34 42 29 50 110 100 Benzo(e)pyren PAH µg/kg t.v. 110 160 180 92 100 68 130 110 Benzo(ghi)perylene PAH µg/kg t.v. 100 150 190 100 110 65 140 85 Benzo(b+j)fluoranten PAH µg/kg t.v. 220 330 330 170 190 120 250 210 Benzo(k)fluoranten PAH µg/kg t.v. 60 82 94 41 52 37 74 79 Chrysen PAH µg/kg t.v. 77 90 110 50 57 37 75 90 Dibez(a,c+a,h)anthracene PAH µg/kg t.v. 16 23 31 12 15 8.7 20 21 Fenantren PAH µg/kg t.v. 70 62 61 33 57 39 59 37 Fluoranten PAH µg/kg t.v. 180 140 160 77 110 67 110 150 100 Fluoren PAH µg/kg t.v. 13 5.3 7 2.8 11 6.4 6.5 2.9 600 Indeno(1,2,3-cd)pyren PAH µg/kg t.v. 130 180 230 110 120 66 140 92 Naftalen PAH µg/kg t.v. 77 57 48 23 95 24 24 23 800 Perylen PAH µg/kg t.v. 65 230 190 360 760 240 530 58 Pyren PAH µg/kg t.v. 100 87 110 55 80 48 76 130 100 CB101 PCB µg/kg t.v. <0.5 <0.5 <0.5 <0.5 <0.5 <0.5 <0.5 <1 CB105 PCB µg/kg t.v. <0.5 <0.5 <0.5 <0.5 <0.5 <0.5 <0.5 <0.5 CB118 PCB µg/kg t.v. <0.5 <0.5 <0.5 <0.5 <0.5 <0.5 <0.5 <0.5 CB138 PCB µg/kg t.v. <0.5 <0.5 <0.5 <0.5 <0.5 <0.5 <0.5 <0.5 CB153 PCB µg/kg t.v. <0.5 <0.5 <0.5 <0.5 <0.5 <0.5 <0.5 <0.5 CB156 PCB µg/kg t.v. <0.5 <0.5 <0.5 <0.5 <0.5 <0.5 <0.5 <0.5 CB180 PCB µg/kg t.v. <0.5 <0.5 <0.5 <0.5 <0.5 <0.5 <0.5 <0.5 CB209 PCB µg/kg t.v. <0.5 <0.5 <0.5 <0.5 <0.5 <0.5 <0.5 <0.5 CB28 PCB µg/kg t.v. <0.5 <0.5 <0.5 <0.5 <0.5 <0.5 <0.5 <0.5 CB52 PCB µg/kg t.v. <0.5 <0.5 <0.5 <0.5 <0.5 <0.5 <0.5 <0.5 PCB Klororganisk µg/kg t.v. 0 0 0 0 0 0 0 0 a-hexaklorsykloheksan Klororganisk µg/kg t.v. <0.5 <0.5 <0.5 <0.5 <0.5 <0.5 <0.5 <0.5 g-hexaklorsykloheksan(lindane) Klororganisk µg/kg t.v. <0.5 <0.5 <0.5 <0.5 <0.5 <0.5 <0.5 <0.5 1 heksaklorbenzen Klororganisk µg/kg t.v. <0.3 <0.3 <0.3 <0.3 <0.3 8.9 3.5 1.8 30 octaklorstyren Klororganisk µg/kg t.v. <0.5 <0.5 <0.5 <0.5 <0.5 <0.5 <0.5 <0.5 pentaklorbenzen Klororganisk µg/kg t.v. <0.3 <0.3 0.37 <0.3 <0.3 <0.5 <0.3 <0.3 100 pp-ddd Klororganisk µg/kg t.v. <1 <1 <1 <1 <1 <1 <1 <1 40 pp-dde Klororganisk µg/kg t.v. <0.5 1.3 0.95 0.55 0.69 <0.5 0.52 <0.5 Bakgrunn God Moderat Dårlig Svært dårlig 12
Samlet sett anser vi sedimentet som lite forurenset av organiske forbindelser, og at forurensninggraden ikke bør være til hinder for mudring i de foreslåtte områdene I forhold til mest følsom arealbruk var konsentrasjonene av miljøgifter stort sett lavere enn normverdiene. Med unntak av St 8 hvor konsentrasjonene av olje var over normverdiene. For to av PAH forbindelsene ble det registrert mindre overskridelser av normverdiene i noen prøver. Dette begrenser muligheten til å anvende sedimentet som jord i et anlegg som krever lavt innhold av disse stoffene. 3. Utarbeidelse av dybdekart Med utgangspunkt i de innsamlede dybdedata ble det gjennomført en beregning der interpolerte punkter mellom de målte verdiene er beregnet ved hjelp av softwarepakken ArcGIS 9.3. Dette heldekkende punkt-raster ble deretter klassifisert i ulike dybdeintervaller for produksjon av det endelige kart med dybdekoter (Figur 5). Unøyaktigheten i de interpolerte koter er størst i områdene nær land der det ikke har vært mulig å komme til med båt for å gjøre målinger. Christiania Roklubbs robane er tegnet inn på kartet etter anvisning fra CR. For å få plass til en 2000 meters bane måtte den trekkes noe inn på land. Det er således et landareal som må graves ut for å få plass til en slik bane. Vi tror at det vil være enklere å få dette til i den nord-vestre enden av vannet. Landarealene i sør-øst tilhører Oslo Golfkubb Figur 5. Dybdekart med koter for ulike dybdeintervall. 13
4. Beregning av mudringsarealer og mudringsdyp CR har angitt et ønsket mudringsdyp på to meter. Dette er noe mer enn det som er satt som krav til seilingsdyp for banen (1.5 m), men vil da gi litt rom for unøyaktighet i mudringsoperasjonen samt at det er noe volum tilgjengelig for fremtidig ny sedimentering. Grunne deler av Bogstadvannet har betydelig framvekst av undervannsvegetasjon som skaper problemer for robåtene. I forbindelse med dybdemålingen ble det observert tette bestander av tusenblad (Myriophyllum alterniflorum) (Figur 6). Bogstadvannet er også kjent for å ha en livskraftig bestand av problemplanten vasspest (Elodea canadensis). Ved økende vanndyp reduseres muligheten for at vann-plantene skal få rotfeste pga redusert tilgang på lys lenger ned i vannmassen. Hvorvidt et mudringsdyp på 2 meter er tilstrekkelig for å hindre ny fremvekst av undervanns-vegetasjonen er imidlertid ikke nærmere vurdert under de aktuelle betingelser i Bogstadvannet. Figur 6. Foto av Christiania Roklubbs klubblokale og av tett undervannsvegetasjon av tusenblad som ble observert flere steder i det oppmålte området. I figur 7 er det på dybdekartet vist de arealene som ligger grunnere enn 2 meter og som ligger i CRs baneareale eller i umiddelbar nærhet av dette. Det er grunt i begge ender av banen samt i området øst for elveutløpet og innover i bukta mot klubbhuset. Her planlegges det kryssningsområder for trafikk inn/ut av 2000 m bane, en led inn mot klubbhuset samt en liten kortdistansebane rett utenfor klubbhuset. 14
Figur 7. Kartskisse. Mudringsarealer ved mudring til 2 meters dyp. 15
4.1 Masseberegninger - mudringsbehov Differansen mellom mudringsdypet på 2 meter og den oppmålte bunnen som vist på kartet (figur 5) gir grunnlag for å beregne volumet av de masser som ønskes mudret. Med et mudringsdyp på to meter ble volumet beregnet til ca. 60.000 m 3. Hvis mudringsdypet settes til 1.5 meter reduseres volumet av mudringsmassen til 35.000 m 3. Dybdekartet har en viss usikkerhet som også vil kunne gi seg utslag i det estimerte mudringsvolumet, men de estimerte volumene bør allikevel gi en bra indikasjon på hvilke volumer som må håndteres. 5. Litteratur Alexander, J. 2006. Anbefalte kvalitetskriterier for jord i barnehager, lekeplasser og skoler. Nasjonalt folkehelseinstitutt 2006. SFT 1997. Klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann. TA 1468/1997. SFT 1999. Veiledning om risikovurdering av forurenset grunn. TA 1629/99. SFT 2007. Veileder for klassifisering av miljøgifter i vann og sediment TA 2229/2007. 16
17