INNHOLDSFORTEGNELSE VEDLEGG. Søknad om etablering av permanent sorteringsanlegg

Like dokumenter
TILTAKSPLAN GUNNAR NILSENSGATE 1/6 FREDRIKSTAD KOMMUNE GUNNAR NILSENSGATE TILTAKSPLAN FOR GRAVING I FORURENSET GRUNN

Prøve av mellomlagrede masser er merket «PR2 lager», og ble utført som blandprøvetaking. Bilde av området hvor massene er lagt er vist i Figur 2.

HAFTOR JOHNSENSGATE 36

M U L T I C O N S U L T

Figur 1 Skravert området viser hvor Rissa kommune planlegger å etablere et sedimentasjonsbasseng.

HORTEN INDRE HAVN. Supplerende sedimentundersøkelser ved Mellomøya og Stjertebukta. Futurarapport 2016/939 rev.1

Figur 1. Prøvepunkt for nordre og søndre poll hvor sedimentprøver ble tatt.

M U L T I C O N S U L T

MILJØTEKNINSK UNDERSØKELSE AV DYPERELIGGENDE MASSER HALDEN DRIFTSBANEGÅRD. Prosjektnummer: Doculivenummer:

VERSJON UTGIVELSESDATO UTARBEIDET KONTROLLERT GODKJENT Halvor Saunes Hilde Rau Heien Fredrich Solheim

Bakkebruddet, Mjøndalen. Innledende grunnundersøkelse NHB SIS NHB Utg. Dato Tekst Ant.sider Utarb.av Kontr.av Godkj.av

N O TAT. Lerslia massedeponi. Vurdering av vannkvalitet i bekk.

Oppdragsgiver FORSVARSBYGG. Rapporttype. Miljøtekniske grunnundersøkelser. Dato TANKANLEGG MILJØTEKNISKE GRUNNUNDERSØKELSER TILTAKSPLAN

VEDLEGG 8 VEDLEGG 0LOM WHNQLVN UDSSRUW

GRILSTADFJÆRA BARNEHAGE KONKURRANSEGRUNNLAG TOTALENTREPRISE

DETALJPROSJEKTERING RA MILJØTEKNISK GRUNNUNDERSØKELSE

Lahelle Vest RAPPORT. JM Norge AS. Miljøteknisk grunnundersøkelse OPPDRAGSGIVER EMNE

Rapport. Statens Vegvesen avdeling Telemark. OPPDRAG Fylkesveg 153 Folkestadjuvet Sommerland. EMNE Miljøteknisk grunnundersøkelse og tiltaksplan

RAPPORT Bussholdeplass ved Rema 1000 Lynghaugparken, Bergen

MULTICONSULT. Innholdsfortegnelse. Tegninger. Vedlegg. Fredlybekken, delstrekning 6-7 Miljøteknisk grunnundersøkelse- Datarapport

Rissa kommune. Supplerende prøvetaking ved Hysnes havn

MILJØTEKNISK GRUNNUNDERSØKELSE VED EIKEILEN INDUSTRIOMRÅDE, ØYGARDEN KOMMUNE

Hans Børstads vei nr 5 og 10-12, Sarpsborg.

Rissa kommune Forenklet miljøteknisk undersøkelse - Lyskasterverksted ved Hysnes

KILDEKARTLEGGING NORDNES FASE 1 - SANDFANG

RAPPORT. Prøvetaking og analyse av sedimentprøver fra Lovund

Rissa kommune. Miljøteknisk undersøkelse Kvithyll RA

KULTURHUS FAUSKE MILJØTEKNISK GRUNNUNDERSØKELSE DATARAPPORT MED TILSTANDSVURDERING

MILJØTEKNISK GRUNNUNDERSØKELSE BYKAIA, LONGYEARBYEN DATARAPPORT

Geoteknisk prosjektering Soknes Leir Gnr/bnr 47/13 Midtre Gauldal

KAMPEN SKOLE - GYMBYGNING

Mjelstad restavfallsdeponi


Råstølen sykehjem og volleyballhall

NOTAT-O2-A MILJØTEKNISKE GRUNNUNDERSØKELSER

GJENVINNINGSANLEGG ALNABRU- HARALDRUDVEIEN 40 SLUTTRAPPORT

MØLLENDALSVEIEN 63, BERGEN

Analyse av slam og overvann friluftsområde Holt/Vestvollen Bakgrunn og beskrivelse

MILJØTEKNISK GRUNNUNDERSØKELSE ÆNES LAKSEPARK

NOTAT. 1. Bakgrunn. 2. Innhenting av prøver

DATARAPPORT MILJØUNDERSØKELSE HAVNA HYSNES RISSA UTVIKLING

MILJØTEKNISK GRUNNUNDERSØKELSE OG TILTAKSPLAN FOR REGULERINGSOMRÅDET AMUNDRØD SYD, LARVIK KOMMUNE

Rådhusveien 7 i Sarpsborg

PRØVETAKING AV MASSER VÆRSTEBROA. KOMMENTAR TIL MÅLERESULTATER

Elektrifisering av Trønderbanen og Meråkerbanen Åsen. Miljøtekniske Grunnundersøkelser Sweco Norge AS

DISPONERING OVERSKUDDSMASSER

Rapportering fra miljøovervåkning 2016

MÆRE SKOLE MILJØTEKNISK GRUNNUNDERSØKELSE DATARAPPORT

MILJØTEKNISK GRUNNUNDERSØKELSE, EIODALEN, VINDAFJORD KOMMUNE

TRONDHEIM HAVN, REGIONHAVN ORKANGER MILJØTEKNISKE GRUNNUNDERSØKELSER DATARAPPORT

FOLLAFOSS TILTAKSPLAN FOR OPPGRAVING AV SLAMDEPONI

ANALYSE AV SEDIMENTKJERNER FRA VÅGEN

RAPPORT. Overvåkning av resipienten Mobekken og Tverråga 2017

Rapport. Sødra Cell Folla AS OPPDRAG. EMNE Miljøgeologisk grunnundersøkelse. DOKUMENTKODE RIGm RAP 001

Avinor. Miljøprosjektet DP 2 Miljøtekniske grunnundersøkelser VÆRØY HELIKOPTERHAVN

FORURENSNING I SANDFANGSEDIMENTER, LAKSEVÅG VED NORDREVÅGEN

ANALYSERAPPORT AR-18-MG Í%R5vÂÂi0?}Î EUNOKR

BREKSTADBUKTA MILJØTEKNISKE SEDI- MENTUNDERSØKELSER OG TILTAKSPLAN

Rapportering fra miljøovervåkning 2017

RESERVEKRAFTSTASJON LONGYEARBYEN MILJØTEKNISKE GRUNNUNDERSØKELSER DATARAPPORT

FORUNDERSØKELSE FORURENSET GRUNN BJØLSTADSLETTA P-PLASS

Forurenset grunn: Avfallsfraksjon som kan skape utfordringer

Avinor. Miljøprosjektet DP 2 Miljøtekniske grunnundersøkelser HASVIK LUFTHAVN

Miljøtekniske undersøkelser ved Lier sykehus

Sandbrekkevegen 18 RAPPORT. Wahl Eiendom Boligutvikling AS. Miljøgeologisk grunnundersøkelse. Datarapport RIGm-RAP-001 OPPDRAGSGIVER EMNE

Renere havnesedimenter i Trondheim

Kartlegging av forurensning på snødeponi ved Huntonstranda, Gjøvik kommune

VEDLEGG # 20 Miljøtekniske undersøkelser: Tolkning av analyseresultater

Undersøkelse av miljøgiftinnhold i ny sjøbunn ved Gimle og i blåskjell og blæretang ved Ranvik, Lystad og Thorøya i Sandefjord

ANALYSERAPPORT AR-17-MG Í%R5vÂÂ^*ÇaÎ EUNOKR

RAPPORT. Miljoteknisk grunnundersøkelse for utfylling av sprengstein i Kråkøysundet, Roan kommune, Trøndelag. ~li~fl~ \~ ~4s4

ANALYSERAPPORT AR-15-MG Í%R5vÂÂHi9ZÎ EUNOKR

Kampflybase Ørland RAPPORT. Forsvarsbygg. Supplerende miljøgeologiske undersøkelser ved eksisterende og gammelt brannøvingsfelt RIGm-RAP-002

WSP Norge AS RAPPORT. OPPDRAGSNAVN: Lillehammer Brygge. EMNE: Miljøteknisk grunnundersøkelse. DOKUMENTKODE: RIMgeo

Oppdragsgiver Peab Asfalt Norge AS Rapporttype Søknad Dato TILLER-RINGEN 168 SØKNAD OM OPPRYDDING ETTER DRIFT AV ASFALTVERK

GML. SHELL KRÅKERØY PRØVETAKING FORURENSET GRUNN 16. MAI 2017, KOMMENTAR TIL MÅLERESULTATER VÆRSTE UTVIKLING AS

UTKAST Silje M. Skogvold Erling K. Ytterås Erling K. Ytterås REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV

ANALYSERAPPORT AR-16-MG Í%R5vÂÂR%S8Î EUNOKR

Vannprøvetaking ved. Svene Pukkverk 2017 SVENE PUKKVERK

Raubekkgata 13. Stikkprøver forurenset grunn, vurdering mot grenseverdier.

UTHAUG HAVN MILJØTEKNISKE SEDI- MENTUNDERSØKELSER OG TILTAKSPLAN

NOTAT. 1 Sørborgen massedeponi Vannovervåking

FROGNER KRYSSINGSSPOR DETALJPLAN FAGNOTAT FORURENSET GRUNN

Analyse Resultater Usikkerhet (±) Enhet Metode Utført Sign Tørrstoff (E) % 1 1 HABO Vanninnhold % 1 1 HABO

SEILINGSLED OG FERGEKAJ MINDTANGEN MILJØTEKNISK DATARAPPORT

PRØVETAKING SANDFANG VÅGEN, 2012 INNHOLD. 1 Sammendrag 2. 2 Feltarbeid 3

Miljøteknisk grunnundersøkelse Datarapport

ANALYSE AV SEDIMENTKJERNER FRA VÅGEN

RAPPORT. Overvåkning av resipienten Mobekken og Tverråga 2018

Rapport. Skårerveien 14. Kaare Berg AS. Miljøteknisk grunnundersøkelse OPPDRAGSGIVER EMNE

DETALJREGULERINGSPLAN FOR STORGATEN TERRASSE, SARPSBORG KOMMUNE


Rapport_ Forsvarsbygg

3 Vannprøvetaking utført av Norsk institutt for vannforskning (NIVA) 4 Vannovervåking utført av Multiconsult, fra sommeren 2015

RAPPORT. Overvåkning av resipienten Mobekken og Tverråga 2017

Foto: Harald Bjørnstad MELLOM-OG ØSTØYA. Supplerende miljøtekniske grunnundersøkelser og tiltaksvurdering FUTURA 2016/992

Miljøteknisk grunnundersøkelse Haugenstien gnr./bnr. 106/255

SUPPLERENDE UNDERSØKELSE I OMRÅDE G, GURULIA INNHOLD. 1 Sammendrag. 1 Sammendrag 1. 2 Bakgrunn 2. 3 Undersøkelser 2. 4 Resultater 3.

SEDIMENTUNDERSØKELSER ADMIRAL BØRRESENS VEI 4 INNHOLD. 1 Innledning Bakgrunn Målsetting 3

Transkript:

Løvaas Maskin. Gjenbruk av strøsand Søknad om etablering av permanent sorteringsanlegg multiconsult.no INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Bakgrunn... 3 2 Beskrivelse av anlegget... 4 3 Forurensningstilstand i strøsand og utsorterte fraksjoner... 6 4 Disponering av sorterte masser... 6 4.1 Utsortert finstoff, masser < 2 mm... 6 4.2 Utsortert masser > 7 mm og avfall... 7 4.3 Strøsand til gjenbruk... 7 4.4 Komposteringsløsninger... 7 5 Overvåkning av aktiviteter på sorteringsanlegget... 8 5.1 Forurensning i strøsand til gjenbruk... 8 5.2 Forurensning i vann... 8 6 Konklusjoner... 8 VEDLEGG Vedlegg A: Plantegning over Espehaugen 54 Vedlegg B: Vedlegg C: Multiconsult notat 614372 RIGm NOT 002 Rev01 «Resultater og vurderinger knyttet til disponering og gjenbruk», datert 6. februar 2014 Reguleringsplan for området 614372 RIGm NOT 003 18. mars 2014 / Revisjon 00 Side 2 av 8

Løvaas Maskin. Gjenbruk av strøsand Søknad om etablering av permanent sorteringsanlegg multiconsult.no 1 Bakgrunn Løvaas Maskin AS (info i tabell 1) ønsker å etablere et permanent anlegg for behandling (sortering) og gjenbruk av strøsand som blir samlet opp fra veier i Bergen kommune etter strøing om vinteren. I denne forbindelse er Multiconsult AS engasjert av Løvaas Maskin AS til å utarbeide en søknad til Fylkesmannen i Hordaland (FM) vedrørende etablering av et slikt anlegg i Espehaugen 54 (gnr. 107/ bnr. 527). Tabell 1: Ansvarlig søker for tiltaket Navn: Løvaas Maskin AS Adresse: Barlivegen 21 5142 Fyllingsdalen Området er allerede regulert til formål av denne typen, se vedlegg C, og er i tråd med de aktiviteter det søkes etablert. I mai 2013 ble det utarbeidet en søknad om etablering av et midlertidig sorteringsanlegg på området som et prøveprosjekt til eventuell permanent drift. Søknaden inneholdt en beskrivelse av hvordan området der strøsanden skulle håndteres var planlagt utformet, planlagte aktiviteter, samt anbefalinger knyttet til disponering av sorterte masser og til overvåkning av planlagte aktiviteter (jf. Multiconsult notat 614372 RIGm NOT 001, datert 14. mai 2013). Tillatelse til etablering av et midlertidig sorteringsanlegg med drift frem til 31. desember 2013 ble gitt av FM 20. juni 2013. I perioden da kostesesongen foregikk i mars/april 2013 ble det levert brukt strøsand til anlegget. Selve sorteringsprosessen/behandlingen foregikk i perioden juni oktober 2013. Forurensning er knyttet til finstoffet i sanden. I tillegg inneholder brukt/usortert strøsand ofte en del løv/organisk materiale og avfall. Behandlingen av strøsand har derfor bestått av mekanisk sortering der formålet er at sanden skal kunne gjenbrukes og kun utsortert finstoff leveres som forurensede masser. Avfallet leveres til godkjent mottak. Etter endt prøveperiode har Multiconsult utarbeidet et notat (Multiconsult notat 614372 RIGm NOT 002 REV01, datert 6. februar 2014) som beskriver utført håndtering av strøsanden, samt resultater fra prøvetaking av brukt strøsand, finstoff og strøsand for gjenbruk foretatt under og etter avsluttet drift av anlegget. Følgende konklusjoner og anbefalinger var resultatet etter endt prøveperiode: Brukt strøsand som inneholder mye avfall egner seg dårlig til behandling/sortering med tanke på gjenbruk. Brukt strøsand som ikke behandles, samt utsortert finstoff (< 2 mm) etter behandling (sortering), er lettere forurenset av olje. Massene må leveres til mottak som har tillatelse til å ta i mot masser med den aktuelle forurensningsgraden. For det utsorterte finstoffet nevnt over kan imidlertid det være mulig å gjennomføre en kompostering/behandling for å redusere konsentrasjonene av olje slik at den kommer under forurensningsforskriftens normverdi. Kostnader knyttet til aktiviteter for å gjennomføre kompostering av finstoffet bør ses opp mot kostnader ved transport og levering til godkjent mottak. Brukt strøsand med kornstørrelse mellom 2 og 7 mm, og som er behandlet som beskrevet i prøveprosjektet, kan gjenbrukes som strøsand. 614372 RIGm NOT 003 18. mars 2014 / Revisjon 00 Side 3 av 8

Løvaas Maskin. Gjenbruk av strøsand Søknad om etablering av permanent sorteringsanlegg multiconsult.no Det er i utgangspunktet ønskelig med så lite finstoff (< 2 mm) som mulig i strøsanden som skal gjenbrukes. Det er påvist et lavere finstoffinnhold i utsortert brukt strøsand enn hva innholdet er i ny strøsand direkte fra leverandør. Det betyr at behandlet/utsortert brukt strøsand kan være bedre egnet enn ny sand. Foreliggende notat beskriver kort hvordan området der strøsanden skal håndteres er planlagt utformet, planlagte aktiviteter, samt anbefalinger om overvåking av planlagt aktivitet og dokumentasjon på forurensningsgrad i fraksjonene etter sortering. Da det meste av dette allerede er beskrevet i Multiconsult notat 614372 RIGm NOT 001, vil det bli henvist til notatet i foreliggende søknad. 2 Beskrivelse av anlegget Som nevnt er det allerede etablert et areal for sortering og mellomlagring av strøsand i Espehaugen 54 på Flesland (figur 2.1). N N Areal som vil bli benyttet til sortering og kompostering Nytt verksted og kontorbygg/lager Figur 2.1: Flyfoto som viser tomtens beliggenhet og nærområder. Flyfotoet er tatt før området er opparbeidet med bygg for verksted, kontor og lager, samt områder for lagring og behandling av strøsanden. Foto: www.bergenskart.no. Det søkes derfor om permanent drift av følgende aktiviteter knyttet til gjenbruk av strøsand: 1. Transport/mottak av brukt strøsand 2. Mellomlagring av brukt strøsand 3. Sortering/behandling av massene for separering av avfall og utskilling av sand for gjenbruk ved hjelp av et sorteringsanlegg (figur 2.2) 4. Mellomlagring av sorterte fraksjoner: I. Utsortert finstoff < 2 mm. II. Utsortert avfall > 7 mm, dvs. partikler, kvister, løv, søppel, o.l. III. Strøsand for gjenbruk mellom 2 og 7 mm. 5. Opplasting og transport ut av området av de ulike fraksjonene. 6. Kompostering av utsortert finstoff. Dette punktet er nytt i forhold til prøveprosjektet. 614372 RIGm NOT 003 18. mars 2014 / Revisjon 00 Side 4 av 8

Løvaas Maskin. Gjenbruk av strøsand Søknad om etablering av permanent sorteringsanlegg multiconsult.no 1. Transport/mottak av brukt strøsand I søknaden om etablering av midlertidig sorteringsanlegg antok Løvaas Maskin at ca. 1000 1500 tonn/år (dvs. 500 750 m 3 ) med brukt strøsand vil bli kostet opp og levert til anlegget på Espehaugen 54. I 2013, under prøvedriften av anlegget, ble det totalt levert 2015 tonn med brukt strøsand fra sentrumsområdene til anlegget, og av dette ble 1715 tonn sortert/behandlet på anlegget i Espehaugen 54. 2. og 4. Mellomlagring av masser Det er etablert et dedikert område (med tett dekke) for mellomlagring av brukt strøsand på området. Det er oppført en betongvegg med tilhørende rampe på det dedikerte området. Mens den brukte strøsanden er mellomlagret på området vil den ved store nedbørsmengder bli tildekket med presenning for å redusere/hindre avrenning av forurensede partikler/finstoff. Etter behandling vil utsorterte fraksjoner bli mellomlagret i på området med tett dekke og eventuelt takoverbygg slik at de er skjermet for vær og vind, eventuelt så vil de bli transport til godkjente mottak. Finstoffet vil bli mellomlagret på stedet med tanke på å kompostere disse massene, se pkt. 3 under og kap 4.4. For å ha kontroll på eventuell avrenning fra området hvor sortering og mellomlagring av brukt strøsand, utsortert finstoff og avfall skal foregå, se tegning i vedlegg A, vil alle aktiviteter som kan føre til forurensning i grunnen kun foregå der det er tette dekker av asfalt og oppsamling av overvann. Det er installert sluker/drenering på området slik at overflatevannet blir samlet opp og ledet via et sandfang/slamavskiller og deretter til en oljeutskiller før det slippes til kommunens vannrenseanlegg. Påslipp til kommunalt avløpsnett vil kreve tillatelse fra kommunen. 3. Sortering/behandling av masser Sorteringen/behandlingen av den brukte strøsanden vil bli utført når det er nok volum levert på området til å gjennomføre en effektiv sorteringsprosess, men vil hovedsakelig foregå i månedene mars juni. Levering av de utsorterte fraksjonene til godkjente mottak vil bli utført fortløpende etter hvert som containere/areal blir fylt opp. Strøsanden som skal gjenbrukes vil bli levert til kommunens strøsandlager. Avbøtende tiltak for støv er bruk av dyser til å sprøyte vann mot området der støvet blir generert. Figur 2.2: Bildet er tatt mot nordøst og viser sorteringsanlegget som ble benyttet i august 2013. Utsortert finstoff havner i haugen til høyre, avfall og kornstørrelser > 7 mm via det store beltet i midten, og strøsand til gjenbruk til havner i haugen til venstre. 614372 RIGm NOT 003 18. mars 2014 / Revisjon 00 Side 5 av 8

Løvaas Maskin. Gjenbruk av strøsand Søknad om etablering av permanent sorteringsanlegg multiconsult.no I den midlertidige driften av anlegget ble det forsøkt å vaske den utsorterte strøsanden for å se om dette kunne ytterligere redusere finstoffandelen i strøsanden som skulle benyttes til gjenbruk. Erfaringen etter hvert tilsa at tilførsel av en liten mengde vann slik at inngangsmassene var fuktige gav bedre sortering på disse fraksjonene enn å bruke mye vann. Tilførselen av vann førte imidlertid til økt vekt av finstoffet, som igjen førte til høyere transportkostnader og høyere kostnader knyttet til leveringsgebyrer ved godkjente mottak. 5. Opplasting og transport Løvaas Maskin AS vil gjennomføre en løpende registrering av alle avfallsfraksjoner og avfallsmengder som transporteres inn og ut fra sorteringsanlegget. Avfallet vil bli registrert med avfallskode, EAL kode og mengder (vekt) for de ulike kategoriene av avfall. 6. Kompostering av utsortert finstoff Se kapittel 4.4. 3 Forurensningstilstand i strøsand og utsorterte fraksjoner I prøveperioden ble det utført prøvetaking i flere runder for å dokumentere forurensningssituasjonen i brukt usortert strøsand, i utsortert finstoff, og i utsortert strøsand tenkt benyttet til gjenbruk. I alle prøvene ble det påvist konsentrasjoner av tyngre olje (C 12 C 35 ) tilsvarende tilstandsklasse 2 (god), mens det ikke ble påvist i konsentrasjoner over forurensningsforskriftens normverdier for de øvrige analyserte parameterne. Gjennomsnittskonsentrasjonen for utsortert finstoff var 187 mg/kg, mens gjennomsnittskonsentrasjonen for utsortert strøsand til gjenbruk (2 7 mm) var 155 mg/kg. De kjemiske analysene blir utført på materiale mindre enn 2 mm, og analysen av utsortert strøsand til gjenbruk er derfor utført på gjenværende finstoff på de større sand /gruskornene. Det er derfor ikke uventet at denne konsentrasjonen er ganske lik det som ble funnet i det utsorterte finstoffet. Forurensning i brukt strøsand vil hovedsakelig finnes i finstoffet i massene. Undersøkelser av kornsammensetningen i massene i prøveperioden i 2013, viste at utsortert strøsand tenkt til gjenbruk inneholder lite finstoff (ca. 5 %). Med så lite innhold av finstoff (og dermed lite forurensning i massene) ble det vurdert at sanden kunne gjenbrukes som strøsand. Påviste konsentrasjoner av olje i det utsorterte finstoffet er vurdert å være såpass lave at en ved bruk av kjente behandlingsmetoder (tilførsel av næringsstoffer, kompostering og lufting m.m.) kan forsøke å bryte ned oljen slik at finstoffet kan bli betraktet som «rene» masser og gjenbrukes. Det søkes derfor også om tillatelse til kompostering av det utsorterte finstoffet på eiendommen (kapittel 4.4). 4 Disponering av sorterte masser Kjemiske analyser som ble gjennomført av to prøver av brukt strøsand i februar 2011, viser at begge prøvene inneholder konsentrasjoner av olje rundt 200 mg/kg, se vedlegg B. Omtrent samme resultat ble påvist i undersøkelsen i 2013 da det ble drevet midlertidig sorteringsanlegg på eiendommen. 4.1 Utsortert finstoff, masser < 2 mm Finstoffet (dvs. masser med kornstørrelse < 2 mm) mellomlagres i binger/containere eller på tett dekke med oppsamling av eventuelt sigevann. 614372 RIGm NOT 003 18. mars 2014 / Revisjon 00 Side 6 av 8

Løvaas Maskin. Gjenbruk av strøsand Søknad om etablering av permanent sorteringsanlegg multiconsult.no På bakgrunn av at det er påvist konsentrasjoner av olje noe over normverdi i massene vil det bli forsøkt å redusere oljekonsentrasjonene til under normverdi ved å kompostere og behandle massene på eiendommen (se kapittel 4.4). 4.2 Utsortert masser > 7 mm og avfall Utsorterte masser med kornstørrelse > 7 mm og avfall (jern, papir, plast, glass, organisk materiale osv.) er restavfall og leveres til godkjent deponi som kan ta i mot gateoppsop. 4.3 Strøsand til gjenbruk Masser med størrelse mellom 2 og 7 mm som sorteres ut og mellomlagres på området. Dersom det er nødvendig så kan forurensningsgraden er avklares gjennom prøvetaking og kjemiske analyser. 4.4 Komposteringsløsninger I driften av sorteringsanlegget i 2013 ble det behandlet totalt 1715 tonn med brukt strøsand på anlegget, av dette ble det utsortert ca. 800 tonn med finstoff. Finstoffet ble levert til et komposteringsanlegg i Sløvågen (Miljøkompost AS). For å unngå transport av disse massene til dette anlegget, vil det bli forsøkt å redusere konsentrasjonene av olje slik at massene kan håndteres og disponeres som rene masser. Alternative komposteringsmetoder er: 1. Massene legges utover i et tynt lag for naturlig lufting og soltørking. 2. Massene legges i ranker for tørking både naturlig og kunstig. 3. Massene legges i ranker og tilføres næringsstoffer. Metode 1: Metoden antas å ta lengst tid og avhenger av vær og vindforhold. Metode 2: Nedbrytingen av oljekomponentene kan økes ved å legge massene i ranker under tak, og periodevis grave i massene for å lufte ut oljen. Alternativt kan man legge et drensrør inne i rankene og tilføre eller suge ut luft i røret. Metode 3: Tilføring av næringsstoffer for å stimulere allerede eksisterende bakterier i massene kan være en løsning. For å få mest effektiv kompostering kan nevnte løsninger kombineres. All avrenning fra komposteringsområdet vil bli ledet til sandfang og oljeutskiller før det vil slippes til kommunalt ledningsnett (jf. kapittel 5.2). Det vil bli gjennomført prøvetaking og kjemiske analyser av det komposterte finstoffet for å verifisere at oljekonsentrasjonen er under normverdien og kan bli regnet som rene masser. Verifiseringen av at massene er rene vil er avhengig av mengder som har blitt kompostert. Det skal gjennomføres prøvetaking og kjemisk analyse av 1 blandprøve for hver 100 m 3 av det komposterte finstoffet. Dersom forsøkte komposteringsløsninger viser seg å bli for kostnadskrevende eller at oljekonsentrasjonen ikke kommer under normverdi, vil massene bli levert til godkjent mottak for aktuell forurensningsgrad. 614372 RIGm NOT 003 18. mars 2014 / Revisjon 00 Side 7 av 8

Løvaas Maskin. Gjenbruk av strøsand Søknad om etablering av permanent sorteringsanlegg multiconsult.no 5 Overvåkning av aktiviteter på sorteringsanlegget 5.1 Forurensning i strøsand til gjenbruk Den utsorterte fraksjonen vil uunngåelig også inneholde noe finstoff (2 mm). Av dette finstoffet innhentes det 1 blandprøve for hver 500 m 3 av utsortert strøsand. Det analyseres for innhold av tungmetaller, olje, polyaromatiske hydrokarboner (PAH) og polyklorerte bifenyler (PCB). 5.2 Forurensning i vann Det er installert en overvåkningskum tilknyttet en oljeutskiller på anlegget, samt en overvannskum nedstrøms sorteringsområdet. Det vil under sorteringsarbeidet jevnlig bli foreta visuell kontroll av kummen tilknyttet oljeutskilleren. For overvåkning av aktivitetene vil det iht. forurensningsforskriften kapittel 15 bli foretatt prøvetaking av vann i de to overvåkningskummene. Det vil bli analysert for innhold av XXX Tungmetaller, olje, PAH og suspendert stoff. Resultatene vil bli sammenlignet i forhold til Bergen kommune sine krav ved påslipp til kommunalt avløpsnett. Overvåkning av oljeutskilleren vil også bli gjennomført iht. retningslinjer for Bergen kommune (forurensningsforskriftens kapittel 15). Basert på eksisterende opplysninger og myndighetskrav foreslås følgende prøvetakingsprogram de to overvåkningskummene: Vannprøvetaking fire runder (ganger) per år, hvorav to av prøverundene tas når det foregår sorteringsarbeider Prøverunden varer i ca. 2 timer og i løpet av tiden tas det minimum 5 like store stikkprøver. Stikkprøvene blandes til én blandprøve for videre analyser. Prøvetakingene utføres i en nedbørsperioder. Vannprøvene analyseres for innhold av: o Tungmetaller o Olje o PAH o Suspendert stoff 6 Konklusjoner Det søkes om en permanent tillatelse til å drive med de aktivitetene som er skissert i foreliggende notat. For det permanente sorteringsanlegget søkes det om å kunne ta i mot og mellomlagre totalt opptil 10 000 tonn masser på anlegget. For fraksjonene brukt strøsand, strøsand til gjenbruk og gateoppsop (dvs, > 7 mm) så søkes det om tillatelse til maksimal lagringstid for disse fraksjonene i opptil 12 måneder. For finstoffet, som er planlagt kompostert, søkes det om maksimal lagringstid på 36 måneder. 614372 RIGm NOT 003 18. mars 2014 / Revisjon 00 Side 8 av 8

Løvaas Maskin AS Gjenbruk av strøsand VEDLEGG A Vedlegg A Til notat 614372-RIM-NOT-003

Løvaas Maskin AS Gjenbruk av strøsand V EDLEGG B Vedlegg B Til notat 614372-RIM-NOT-003

Gjenbruk av strøsand Resultater og vurderinger knyttet til disponering og gjenbruk multiconsult.no INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning... 3 2 Lokalitetsbeskrivelse... 3 3 Behandling av brukt strøsand... 4 4 Utførte undersøkelser... 5 4.1 Feltarbeider... 5 4.2 Laboratoriearbeider... 6 5 Resultater... 6 5.1 Kjemiske analyser... 6 5.2 Korngraderingsanalyser... 8 6 Vurdering av utført behandling og forurensningsgrad... 9 6.1 Finstoff <2 mm... 9 6.2 Avfall og løsmasser > 7 mm... 9 6.3 Strøsand til gjenbruk (2 7 mm)... 9 7 Erfaringer fra utført behandling av brukt strøsand... 10 8 Overvåkning... 10 8.1 Utførte undersøkelser... 10 8.2 Resultater kjemiske analyser... 11 8.3 Vurderinger knyttet til overvåkningen... 11 9 Konklusjoner og anbefalinger... 12 10 Sluttmerknad... 12 TEGNINGER 614372 G60 Korngraderingskurve, P4, P8, P11 og P17 VEDLEGG Vedlegg A Vedlegg B Vedlegg C Vedlegg D Foto fra prøvetakingen og sorteringen Analyserapporter fra Eurofins Oversikt over soner i Bergen Levering av kostesand til godkjent mottak 614372 RIGm NOT 002 REV01 6. februar 2014 / Revisjon 01 Side 2 av 12

Gjenbruk av strøsand Resultater og vurderinger knyttet til disponering og gjenbruk multiconsult.no 1 Innledning Løvaas Maskin AS ønsker å vurdere muligheten for behandling (sortering) og gjenbruk av strøsand som blir samlet opp fra veier i Bergen kommune etter strøing. I denne forbindelse ble Multiconsult AS engasjert til å utarbeide en søknad til Fylkesmannen i Hordaland (FM) vedrørende etablering av midlertidig sorteringsanlegg i Espehaugen 54. I mai 2013 utarbeidet Multiconsult en søknad i et notat (Multiconsult notat 614372 RIGm NOT 001, datert 14. mai 2013), som inneholder en kort beskrivelse av hvordan området der strøsanden skal håndteres er planlagt utformet, planlagte aktiviteter, samt anbefalinger knyttet til disponering av sorterte masser og til overvåkning av planlagte aktiviteter. I juni 2013 ga FM tillatelse til etablering av midlertidig sorteringsanlegg slik at det ble mulig for Løvaas Maskin å gjennomføre de planlagte aktivitetene som et prøveprosjekt. Multiconsult har bistått Løvaas Maskin ved å gjennomføre prøvetaking og analyser av brukt strøsand, finstoff og strøsand til gjenbruk fra sorteringen. Foreliggende notat inneholder en beskrivelse av utførte undersøkelser, presentasjon av analyseresultater og en vurdering knyttet til videre disponering og gjenbruk av de sorterte fraksjonene. Revisjonen av dette notatet gjelder saker som ble kommentert og forespurt under presentasjonen av den foreløpige rapport hos FM 10. desember 2013, samt resultater fra vannprøvene. 2 Lokalitetsbeskrivelse Espehaugen 54 (Gnr/Bnr 107/527) ligger på Espehaugen, ca 1 km sør for Bergen Lufthavn Flesland, i et område som er regulert til industri og næring. Det aktuelle området der det har foregått sortering er ca. 2 daa stort, og arealet grenser mot asfalterte arealer i nord, samt mot skog i nordøst, øst og sørøst, se oversiktsbilde på figur 1. Det skal bygges et verksted/kontorbygg i det sørvestlige hjørnet av tomten. N Nytt verksted og kontorbygg/lager Arealet som er brukt til sortering Figur 1: Flyfoto som viser tomtens beliggenhet og nærområder, med plassering av prøvetakingspunktene for vannprøver med rød sirkel. (kilde: www.bergenskart.no). 614372 RIGm NOT 002 REV01 6. februar 2014 / Revisjon 01 Side 3 av 12

Gjenbruk av strøsand Resultater og vurderinger knyttet til disponering og gjenbruk multiconsult.no 3 Behandling av brukt strøsand Forurensningen er knyttet til finstoffet i sanden. I tillegg inneholder brukt/usortert strøsand ofte en del løv/organisk materiale og avfall. Behandlingen av strøsanden har derfor bestått av mekanisk sortering, der formålet er at sanden skal kunne gjenbrukes og kun utsortert finstoff leveres som forurensede masser. Brukt strøsand ble levert på området fra kostesesongen begynte i mars/april, dvs. uke 18. Selve sorteringsprosessen/behandlingen foregikk fra slutten av juni (uke 31) og fram til ca. 10. oktober 2013 (uke 41). I dette prøveprosjektet er finstoff definert som korn/partikler som er mindre enn 2 mm i diameter. Strøsanden skal fortrinnsvis bestå av sand i fraksjon 2 til 6 mm, og sorteringen er derfor utført i følgende fraksjoner: finstoff (< 2 mm), avfall (> 7 mm) og strøsand planlagt til gjenbruk (2 7 mm). Behandlingen/sorteringen var i utgangspunktet planlagt uten vasking eller bruk av vann, men på slutten av prøveprosjektet ble det tilført litt vann for å se om dette kunne redusere finstoffandelen i strøsanden for gjenbruk. Løvaas Maskin mottok totalt 2015 tonn med brukt strøsand til anlegget. 300 tonn med brukt strøsand fra sentrumområdene ble sendt direkte videre til Johny Birkeland Transport som driver komposteringsanlegget Miljøkompost AS i Sløvågen ettersom de var uegnet for sortering. Av totalt 2015 tonn ble det dermed sortert/behandlet 1715 tonn med brukt strøsand på anlegget i Espehaugen 54. Strøsanden som er undersøkt i dette prosjektet er samlet inn av Løvaas Maskin AS stort sett fra sone Sør og Vest, med noen masser fra sone Nord, se vedlegg C for oversikt av soner. Dette er områder som ikke blir saltet. Sorteringsanlegget er vist i figur 2. Fraksjonene som er frasortert er vist i figur 3. Flere foto fra sorteringen er vist i vedlegg A. Strøsand til gjenbruk (2 7 mm) Utsortert avfall (> 7 mm) Utsortert finstoff (< 2 mm) Figur 2: Bildet er tatt mot nordøst og viser det innleide sorteringsanlegget i august 2013. Finstoff havner i haugen til høyre, avfallet via det store beltet i midten og strøsand til gjenbruk til venstre. 614372 RIGm NOT 002 REV01 6. februar 2014 / Revisjon 01 Side 4 av 12

Gjenbruk av strøsand Resultater og vurderinger knyttet til disponering og gjenbruk multiconsult.no Figur 3: Bildet til venstre viser løsmasser i fraksjon >7 mm og avfall. Til høyre vises utsortert finstoff (< 2 mm). Etter første gangs sortering viste det seg at den utsorterte strøsanden inneholdt mer finstoff enn ventet. Det ble derfor bestemt å gjennomføre sortering nr. 2 for å se om dette kunne redusere finstoffandelen i strøsanden ytterligere. 4 Utførte undersøkelser 4.1 Feltarbeider Det er gjennomført tre runder med prøvetaking: 1. Den 7. mai 2013 ble det innhentet fire prøver av brukt strøsand (P1 P4) før sorteringen startet. Lokalisering av prøvepunktene er vist i figur 4. 2. Den 2. juli 2013 ble det innhentet tre prøver av frasortert finstoff (P5 P7) etter at strøsanden var sortert 1. gang og tre prøver (P8 P10) av utsortert strøsand tenkt til gjenvinning (grovfraksjonen). 3. Den 19. september 2013 ble det innhentet tre prøver av frasortert finstoff (P14 P16) etter at strøsanden var sortert 2. ganger og tre prøver (P11 P13) av utsortert strøsand. Prøvetakingen ble utført av miljøgeolog Joar Hovda, og det ble foretatt en fortløpende vurdering av massene med tanke på blant annet tekstur, farge og lukt. Hver prøve ble tatt som en blandeprøve bestående av 8 10 delprøver. Prøvene ble pakket i luft og diffusjonstett spesialemballasje (rilsanposer). Flere foto fra prøvetakingen og selve sorteringen er vist i vedlegg A. 614372 RIGm NOT 002 REV01 6. februar 2014 / Revisjon 01 Side 5 av 12

Gjenbruk av strøsand Resultater og vurderinger knyttet til disponering og gjenbruk multiconsult.no P1 P2 P3 Figur 4: Bildet er tatt mot nordøst og viser lokalisering av prøvepunktene P1, P2 og P3 av brukt strøsand før behandling/sortering. 4.2 Laboratoriearbeider Det ble utført kjemisk analyse av brukt strøsand i tre punkt (P1 P3), finstoff fra sortert strøsand etter første sortering (P5 P7), finstoff fra sortert strøsand etter andre sortering (P14 P16), og strøsand til gjenbruk (P9 og P12). Prøvene ble analysert for de vanligste uorganiske miljøgiftene (arsen (As), bly (Pb), kadmium (Cd), kobber (Cu), krom (Cr), kvikksølv (Hg), nikkel (Ni) og sink (Zn)) og de organiske miljøgiftene olje (THC) inkl. BTEX, polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH) og polyklorerte bifenyler (PCB). Kjemiske analyser ble utført av Eurofins som er akkreditert for de aktuelle analysene. Det er også gjennomført korngraderingsanalyser av prøver fra brukt strøsand (P4), sortert strøsand etter første sortering (P8), sortert strøsand etter andre sortering (P11) og ny strøsand (P17). Korngraderingen ble utført i Multiconsult sitt geotekniske laboratorium på Nesttun. 5 Resultater Resultater av utførte korngraderingsanalyser og kjemiske analyser av løsmasser er presentert i de etterfølgende kapitler. Praktiske erfaringer fra den gjennomførte behandlingen av strøsanden er kort summert i kap. 7. 5.1 Kjemiske analyser Resultatene fra kjemiske analyser er oppsummert og presentert i tabell 1 under. Analyseresultatene er sammenstilt med gjeldende normverdier i forurensningsforskriften (grenseverdi for rene masser) og klassifisert etter tilstandsklasser i henhold til Klifs 1 veileder TA 2553/2009 1 Klima og forurensningsdirektoratet, nå Miljødirektoratet 614372 RIGm NOT 002 REV01 6. februar 2014 / Revisjon 01 Side 6 av 12

Gjenbruk av strøsand Resultater og vurderinger knyttet til disponering og gjenbruk multiconsult.no Helsebaserte tilstandsklasser for forurenset grunn. Tilstandsklasse 1 tilsvarer konsentrasjoner under gjeldende normverdier. Analyserapport fra laboratoriet er vist i vedlegg B. Tabell 1: Resultater fra kjemiske analyser. Konsentrasjoner over normverdien er markert med uthevet skrift. Prøve punkt Type strøsand Tørrstoff As Pb Cd Cr Cu Hg Ni Zn Sum THC >(C5 C35) % mg/kg Tørrstoff P1 90 <1 2 <0,1 3 9 <0,1 7 37 140 0,05 <0,01 Bukt strøsand P2 94 3 3 <0,1 6 13 <0,1 16 40 240 0,2 <0,01 P3 92 <1 2 <0,1 4 12 <0,1 21 32 140 0,08 <0,01 Gjennomsnitt 92 1 2 <0,1 4 11 <0,1 15 36 173 0,1 <0,01 P5 Finstoff 88 <1 2 <0,1 4 8 <0,1 13 29 140 0,65 i.p. P6 etter 1. 91 <1 2 <0,1 4 16 <0,1 9 32 170 0,25 <0,01 P7 sortering 92 <1 3 <0,1 5 11 <0,1 17 38 130 0,32 <0,01 P14 Finstoff 73 <1 5 <0,1 7 16 <0,1 13 59 320 0,47 <0,01 P15 etter 2. 73 <1 5 <0,1 7 15 <0,1 13 56 210 0,36 <0,01 P16 sortering 85 <1 2 <0,1 4 10 <0,1 8 90 150 0,26 <0,01 Gjennomsnitt 83 <1 3 <0,1 4 10 <0,1 12 51 187 0,4 <0,01 P9 P12 Strøsand til gjenbruk etter 1. sortering Strøsand til gjenbruk etter 2. sortering 100 1 5 <0,1 9 20 <0,1 17 65 160 0,2 i.p. 95 <1 3 <0,1 8 19 <0,1 13 49 150 <0,1 i.p. Norm rene masser 8 60 1,5 50 100 1 60 200 100 2 0,01 Grense for inert avfall 500 20 1 i.p. = ikke påvist. Det er ikke påvist benzen, toluen, etylbenzen eller xylener over normverdien i noen av prøvene. PAH PCB Klassifikasjon etter Klifs veileder TA 2553:2009. Tilstandsklasser: 1 = Meget god 2 = God 3 = Moderat 4 = Dårlig 5 = Svært dårlig De utførte analysene har påvist konsentrasjon av tyngre olje (C12 C35) tilsvarende tilstandsklasse 2 (god) i 10 av 11 prøver og i tilstandsklasse 3 (moderat) i 1 av 11 prøver. Gjennomsnittskonsentrasjonen for ubehandlet, brukt strøsand er i dette tilfellet 173 mg/kg. Gjennomsnittskonsentrasjonen for finstoffet er 187 mg/kg. Gjennomsnittskonsentrasjonen for strøsand til gjenbruk for de to prøvene P9 og P12 er 155 mg/kg. Øvrige analyserte parametere er ikke påvist i konsentrasjoner over forurensningsforskriftens normverdier. Ut fra disse analysene må både brukt strøsand og utsortert finstoff regnes som lettere forurenset av olje. 614372 RIGm NOT 002 REV01 6. februar 2014 / Revisjon 01 Side 7 av 12

Gjenbruk av strøsand Resultater og vurderinger knyttet til disponering og gjenbruk multiconsult.no 6 Vurdering av utført behandling og forurensningsgrad Den utførte behandlingen av brukt strøsand deler strøsanden i tre fraksjoner: 1. Finstoff (< 2 mm) 2. Strøsand til gjenbruk (2 7 mm) 3. Avfall og løsmasser > 7 mm I det etterfølgende er det gjort en vurdering av hver av disse fraksjonene. 6.1 6.2 Finstoff <2 mm De utførte analysene viser at finstoffet fra brukt strøsand etter sorteringen er lettere forurenset av olje og kan leveres til godkjente mottak som har tillatelse til å ta imot masser med den aktuelle forurensningsgraden. Analyseresultatene viser at brukt strøsand ikke kategoriseres som farlig avfall. Det kan være mulig å gjennomføre kompostering/behandling av finstoffet på stedet for å redusere konsentrasjonene av olje slik at den kommer under forurensningsforskriftens normverdi. Ved å gjennomføre kompostering, slik at oljen blir nedbrutt, så kan finstoffet gjenbrukes og kostnader med transport og leveringsgebyr til godkjente mottak kan reduseres. For å kunne vurdere kost/nytte må kostnader knyttet til aktiviteter for å gjennomføre selve komposteringen av finstoffet må ses opp mot kostnader ved transport og levering til godkjent mottak. Det er også nyttig å vurdere hvor lang tid kompostering kan ta, samt hva det ferdige produktet kan brukes til (veiskulder, anleggsjord osb.). Det ble behandlet totalt 1715 tonn med brukt strøsand på anlegget, av dette ble det utsortert ca 800 tonn med finstoff. Dette finstoffet ble levert til Sløvågen Industriområde, se vedlegg D. Finstoffet er registrert som varenr. 95 med EAL kode 20 03 03 Avfall fra gaterengjøring. Avfall og løsmasser > 7 mm Sammen med løsmassene i fraksjon > 7 mm så er det også en del organisk materiale som løv og trepinner, samt en del søppel. Etter vår vurderinger så er søppel som papir, plast, glass, organisk materiale osv. i de frasorterte massene, restavfall og kan leveres til forbrenning, eller som gateoppsop. Det ble i alt sortert ut ca 175 tonn avfall/løsmasser, som er levert som gateoppsop. Dette avfallet ble levert sammen med finstoffet til Johny Birkeland Transport på Sløvågen industriområde. Videre sortering av avfall og løsmasser for å for eksempel ta ut kornstørrelser over ca 25 mm (grus, stein etc. ) eller glass blir vurdert som lite aktuelt av praktiske og økonomiske hensyn. 6.3 Strøsand til gjenbruk (2 7 mm) Forurensning i brukt strøsand vil hovedsakelig finnes i finstoffet i massene. Ifølge korngraderingsanalysen, så inneholder utsortert strøsand tenkt til gjenbruk lite finstoff (ca. 5 %). Det er gjennomført kjemiske analyser av to prøver av brukt strøsand etter at hoveddelen av finstoffet er sortert bort. Finfraksjonen i disse prøvene ble analysert for de samme parameterene som i finstoffet < 2 mm. Etter vår vurdering inneholder utsortert strøsand i fraksjon 2 7 mm så lite finstoff og med så lav forurensningsgrad at sanden derfor kan gjenbrukes. Av 715 tonn ble det i alt sortert ut ca 740 tonn strøsand til gjenbruk. Denne ble levert til kommunen (Trafikketaten) sitt mottak. Strøsand til gjenbruk ble blandet med 5 % salt og lagt klar til neste års strøsesong. 614372 RIGm NOT 002 REV01 6. februar 2014 / Revisjon 01 Side 9 av 12

Gjenbruk av strøsand Resultater og vurderinger knyttet til disponering og gjenbruk multiconsult.no 7 Erfaringer fra utført behandling av brukt strøsand Erfaringene fra gjennomførte aktiviteter i prøveprosjektet er: 1. Ved å bygge opp midlertidige betongvegger og ha et dedikert område for oppsamlingen og mellomlagringen av brukt strøsand på området, samt tildekking med presenning, fungerte mellomlagringen tilfredsstillende mhp. å unngå avrenning av forurensede partikler/finstoff før sorteringen ble satt i gang. 2. Systemet med tette dekker for oppsamling av overvann og kummer for kontroll av overvann fra området fungerte bra, selv når det ble tilført vann til sorteringsanlegget for å effektivisere utsorteringen av finstoff. 3. Erfaringen fra prosjektet viser at det er liten effekt av å sortere strøsanden to ganger, og at finstoffinnholdet etter sortering ligger på ca. 5 %. Det er ikke nødvendig å utføre ytterligere behandling for å få redusert finstoffinnholdet. 4. I det midlertidige sorteringsanlegget var det i starten problemer med å oppnå god nok sortering av finstoff (< 2 mm) og strøsand for gjenbruk (2 7 mm). Erfaringen etter hvert tilsa at tilførsel av en liten mengde vann slik at inngangsmassene var fuktige gav bedre sortering på disse fraksjonene. Tilførselen av vann førte imidlertidig til økt vekt av finstoffet, som igjen førte til høyere transportkostnader og høyere kostnader knyttet til leveringsgebyrer ved godkjente mottak. 5. Arealet som var tilrettelagt med tette dekker var stort nok for operasjonen og mellomlagring av utsorterte fraksjoner, blant annet fordi levering av finstoff til godkjent mottak ble gjennomført jevnlig. 6. Brukt strøsand som inneholder mye avfall egner seg dårlig til sortering med tanke på gjenbruk. Dette er ofte tilfelle for strøsand fra bynære områder. 8 Overvåkning I løyvet fra Fylkesmannen skal virksomheten overvåke avløpsvann/overflatevann i samsvar med forurensningsforskriftens kap 15 om krav av utslipp av oljeholdig avløpsvann. Strøsanden er plassert på tett dekke i et område som drenerer til sluk som er koblet til sandfang og slam og oljeutskiller. Det var ingen andre aktiviteter i området som kunne føre til forurenset vann i området som drenerer til den aktuelle sandfang og oljeutskilleren. Det ble ikke tilført avløpsvann til den aktuelle sluken fra andre områder. Ifølge Løvaas Maskin ble sandfang (kum) og oljeutskiller jevnlig kontrollert visuelt under sorteringsperioden. På grunn av misforståelser ble det ikke tatt vannprøver av avrenningsvannet under selve sorteringsperioden. 8.1 Utførte undersøkelser Det ble tatt vannprøver fra to kummer (PR1 og PR2) på området 12. desember 2013 etter at kostemassene var behandlet og fjernet fra området. Vannprøvene ble tatt fra en kum (PR1), som ligger sør for arealet tilrettelagt for behandling/sortering, og fra overvåkningskummen tilknyttet oljeutskilleren (PR2). Dagene før, og på prøvetakingsdagen, var det svært mye nedbør. Vannprøvene ble tatt som overflatevannprøver fra kummene. 614372 RIGm NOT 002 REV01 6. februar 2014 / Revisjon 01 Side 10 av 12

Gjenbruk av strøsand Resultater og vurderinger knyttet til disponering og gjenbruk multiconsult.no Vannprøvene ble analysert for uorganiske miljøgifter (arsen (As), bly (Pb), kadmium (Cd), kvikksølv (Hg), krom (Cr), kobber (Cu), nikkel (Ni) og sink (Zn)), olje, de monoaromatiske forbindelsene benzen, toluen, etylbenzen og xylener (BTEX) og polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH). Analysene ble utført av eksternt laboratorium, Eurofins, som er akkreditert for de aktuelle analysene. 8.2 Resultater kjemiske analyser Vannprøver fra de to kummene er sammenlignet opp mot krav i henhold til Bergen kommune sine krav ved påslipp til kommunalt avløpsnett. Konsentrasjonen av olje er sammenlignet med krav ihht forurensningsforskriftens kap 15. Resultatene av vannprøvene er presentert i tabell 2. Fullstendig analyserapport av vannprøvene er vist i vedlegg B. Tabell 2: Vannprøver fra Espehaugen 54 resultater for arsen (As) og metallene bly (Pb), kadmium (Cd), krom (Cr), kobber (Cu), kvikksølv (Hg), nikkel (Ni) og sink (Zn, samt olje (sum THC) og PAH. Metallene er sammenlignet med krav henhold til Bergen kommune sine krav ved påslipp til kommunalt avløpsnett. Konsentrasjonen av olje er sammenlignet med krav ihht forurensningsforskriftens kap 15. Dato As Pb Cd Cr Cu Hg Ni Zn ΣPAH 16 Sum THC (>C 5 C 35 ) μg/l mg/l PR1 12.12.13 2,7 18 0,1 22 530 0,033 23 170 1,9 0,72 PR2 12.12.13 3,2 24 0,12 25 150 0,029 24 170 2,6 0,63 Krav ved påslipp til kommunalt avløpsnett 1 000 50 2 50 200 1 50 500 50 Resultater fra kjemiske analyser viser en noe forhøyet konsentrasjon av kopper i prøven (PR1) tatt fra kummen rette nedenfor arealet tilrettelagt for sortering/behandling. Det er ikke påvist forhøyede konsentrasjoner av kopper i massene som er analysert (tabell 1). Det er ikke påvist konsentrasjoner over kravene som er satt av Bergen kommune for de andre tungmetallene, samt PAH og olje. 8.3 Vurderinger knyttet til overvåkningen Arealet, som ble brukt til mellomlagring og sortering av brukt strøsand, var stort sett ryddet og alle masser fjernet i løpet av uke 41. Vannprøvene innhentet i uke 50 var derfor ikke representative for overflatevann (nedbør) som har blitt samlet opp i kummen nedenfor og ledet videre til oljeutskilleren under sorteringsperioden. Verken sedimentasjonskummen eller oljeutskilleren er blitt tømt etter at sorteringsperioden var avsluttet. Det er lite avrenning fra arealene rundt til det asfalterte området (ca 2 daa) der sorteringen foregikk. I følge informasjon på www.yr.no var nedbør for månedene juli, august og september 2013 totalt på ca 600 mm, som er relativt normalt. Tildekkede masser, dvs. den brukte strøsanden ble ikke utsatt for nedbør og eventuell avrenning fra disse var dermed begrenset. For å effektivisere selve sorteringen ble massene tilsatt vann under sorteringsprosessen. Overskuddsvann herfra drenerte til sluk og via sedimentasjonskum og oljeutskiller videre til påslipp på kommunalt avløpsnett. Det er ikke tatt prøver av dette vannet. Det er innhentet prøver av massene som ble lagt på det asfalterte arealet. Resultatene fra de kjemiske analysene av massene har påvist konsentrasjon av tyngre olje (C12 C35) tilsvarende tilstandsklasse 2 (god) i 10 av 11 prøver og i tilstandsklasse 3 (moderat) i 1 av 11 prøver. Øvrige analyserte parametere er ikke påvist i konsentrasjoner over forurensningsforskriftens normverdier. 614372 RIGm NOT 002 REV01 6. februar 2014 / Revisjon 01 Side 11 av 12

Gjenbruk av strøsand Resultater og vurderinger knyttet til disponering og gjenbruk multiconsult.no Erfaringsmessig så vil de påviste lave konsentrasjonene i denne type masser under tilsvarende forhold føre til tilsvarende lave konsentrasjoner i vannprøver. Overflatevannet/avrenningen har i tillegg til dette også blitt samlet opp og renset i sedimentasjonskum og oljeutskiller. I følge Løvaas Maskin er det ikke observert oljefilm på vannet. Med de påviste oljekonsentrasjonene i strøsanden er det ikke sannsynlig at vannet som har drenert massene har hatt et oljeinnhold over 50 mg/l. 9 Konklusjoner og anbefalinger Basert på utførte undersøkelser og vurderinger, samt praktiske erfaringer fra gjennomføringen av prøveprosjektet, kan følgende konklusjoner og anbefalinger gis: Brukt strøsand som ikke behandles og utsortert finstoff etter behandling er lettere forurenset av olje og massene må leveres til mottak som har tillatelse til å ta imot masser med den aktuelle forurensningsgraden. Brukt strøsand som er behandlet som beskrevet i dette prøveprosjektet kan gjenbrukes. Brukt strøsand som inneholder mye avfall egner seg dårlig til sortering med tanke på gjenbruk. Det kan være mulig å gjennomføre kompostering/behandling av finstoffet for å redusere konsentrasjonene av olje slik at den kommer under forurensningsforskriftens normverdi. Kostnader knyttet til aktiviteter for å gjennomføre kompostering av finstoffet bør ses opp mot kostnader ved transport og levering til godkjent mottak. 10 Sluttmerknad De økonomiske sidene ved gjenbruk av strøsand er ikke vurdert i dette notatet. 614372 RIGm NOT 002 REV01 6. februar 2014 / Revisjon 01 Side 12 av 12

KORNGRADERINGSKURVE 100 Leire Silt Sand Grus Fin Middels Grov Fin Middels Grov Fin Middels Grov Stein 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 0,001 0,01 0,1 1 10 100 Korndiameter d [mm] TØRR- SIKT X X X X PRØVE- SERIE NR.: P4 P8 P11 P 17 DYBDE m JORDARTSBETEGNELSE w (KOTE) [%] [%] Sandig, grus 3,6 Fin grus Fin grus Fin grus O GL ANMERKNING Humusholdig. Brukt strøsand Sortert 1 gang Sortert 2 ganger Ikke brukt METODE HYDR. F.DROP VÅT+TØRR SIKT Masseprosent av korn mindre enn d SYM- BOL LØVÅS MASKIN AS GJENBRUK AV STRØSAND KORNGRADERING MULTICONSULT AS Nesttunbrekka 95 5221 BERGEN Tlf.: 55 62 37 00 Faks: 55 62 37 01 Dato Oppdrag nr. Tegnet 15.08.2013 HN Tegning nr. Boring nr. Borplan nr. 614372-G1 Borbok/Lab.bok Kontrollert 614372 G60 Tegningens filnavn 614372-G60.xls Godkjent Rev.

Løvaas Maskin AS Gjenbruk av strøsand VEDLEGG A til notat 614372 RIGm NOT 002 Vedlegg A Til Multiconsult notat 614372 RIGm NOT 002 614372/JH 26. november 2013 MULTICONSULT AS

VEDLEGG A Løvaas Maskin AS Gjenbruk av strøsand til notat 614372 RIGm NOT 002 Foto: Levering av brukt strøsand Mellomlagring av brukt strøsand Sorteringsanlegget på plass sommer 2013 Sorteringsanlegget igang Mottak av brukt strøsand i sorteringsanlegget Brukt strøsand fylles i trakt ved hjelp av gravemaskin 614372/JH Avfallet og fraksjoner >7 mm leveres som restavfall til forbrenning.. 26. november 2013 MULTICONSULT AS

VEDLEGG A Løvaas Maskin AS Gjenbruk av strøsand til notat 614372 RIGm NOT 002 Strøsand som er sortert 1. gang Strøsand som sortert 2. ganger Strøsand til gjenbruk. Se foto til høyre. Strøsand sortert 1 og 2 ganger til venstre for sorteringsanlegget. Sortering i september 2013. Litt vann blir tilført for å bedre sorteringen og redusere finstoffandelen i strøsanden etter behandling. Finstoffet er sortert ut etter 2 ganger gjennom sorteringsanlegget. Strøsanden klar for levering til kommunen sitt mellomlager og tilsetning av veisalt. 614372/JH 26. november 2013 MULTICONSULT AS

Løvaas Maskin AS Gjenbruk av strøsand V EDLEGG B Vedlegg B Til notat 614372-RIGm-NOT-002 Analyserapport fra Eurofins

Eurofins Environment Testing Norway AS (Moss) F. reg. 965 141 618 MVA Møllebakken 50 NO-1538 Moss Multiconsult AS Nesttunbrekka 95 5221 NESTTUN Attn: Joar Hovda ANALYSERAPPORT Tlf: +47 69 00 52 00 Fax: +47 69 27 23 40 AR-13-MM-007630-01 EUNOMO-00074412 Í%R5vÂÂ9v^qÎ Prøvemottak: Temperatur: Analyseperiode: Referanse: 10.05.2013 10.05.2013-21.05.2013 614372 Løvaas maskin Gjenbruk av strøsand Tegnforklaring: (Ikke : omfattet av akkrediteringen * < :Mindre ) enn, > :Større enn, nd :Ikke påvist, MPN :Most Probable Number, cfu :Colony Forming Units, MU :Uncertainty of Measurement, LOQ :Kvantifiseringsgrense Opplysninger om måleusikkerhet fås ved henvendelse til laboratoriet. Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) undersøkte prøven(e). Side 1 av 7

AR-13-MM-007630-01 EUNOMO-00074412 Í%R5vÂÂ9v^qÎ Prøvenr.: 439-2013-05100178 Prøvetakingsdato: 07.05.2013 Prøvetype: Jord Prøvetaker: Joar Hovda Prøvemerking: P1 Brukt strøsand Analysestartdato: 10.05.2013 Analyse Resultat: Enhet: MU Metode: LOQ: Grenseverdi Arsen (As) Bly (Pb) Kadmium (Cd) Kobber (Cu) Krom (Cr) Kvikksølv (Hg) Nikkel (Ni) Sink (Zn) BTEX Benzen Toluen Etylbenzen m,p-xylen o-xylen Totale hydrokarboner (THC) THC >C5-C8 THC >C8-C10 THC >C10-C12 THC >C12-C16 THC >C16-C35 SUM THC (>C5-C35) PAH 16 EPA Naftalen Acenaftylen Acenaften Fluoren Fenantren Antracen Fluoranten Pyren Benzo[a]antracen Krysen/Trifenylen Benzo[b]fluoranten Benzo[k]fluoranten Benzo[a]pyren Indeno[1,2,3-cd]pyren Dibenzo[a,h]antracen Benzo[ghi]perylen Sum PAH(16) EPA PCB 7 PCB 28 0.58 40% NS EN ISO 17294-2 0.5 1.8 40% NS EN ISO 17294-2 0.5 1 40% NS EN ISO 17294-2 9.0 25% NS EN ISO 17294-2 0.8 3.0 25% NS EN ISO 17294-2 0.3 <0.001 20% NS-EN ISO 12846 0.001 6.9 25% NS EN ISO 17294-2 1 37 40% NS EN ISO 17294-2 10 < < < <0.02 0.02 < <5 5 <5 5 <5 5 <5 5 140 30% 20 140 < < < < < < < 1 25% < 0.033 35% < < < < < < 0.045 <0.0005 0.0005 Tegnforklaring: (Ikke : omfattet av akkrediteringen * < :Mindre ) enn, > :Større enn, nd :Ikke påvist, MPN :Most Probable Number, cfu :Colony Forming Units, MU :Uncertainty of Measurement, LOQ :Kvantifiseringsgrense Opplysninger om måleusikkerhet fås ved henvendelse til laboratoriet. Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) undersøkte prøven(e). Side 2 av 7

AR-13-MM-007630-01 EUNOMO-00074412 Í%R5vÂÂ9v^qÎ PCB 52 PCB 101 PCB 118 PCB 138 PCB 153 PCB 180 Sum 7 PCB Total tørrstoff 0.00062 40% 0.0005 <0.0005 0.0005 0.00066 40% 0.0005 <0.0005 0.0005 0.0012 40% 0.0005 <0.0005 0.0005 0.0025 90 % 12% NS 4764 0.02 Tegnforklaring: (Ikke : omfattet av akkrediteringen * < :Mindre ) enn, > :Større enn, nd :Ikke påvist, MPN :Most Probable Number, cfu :Colony Forming Units, MU :Uncertainty of Measurement, LOQ :Kvantifiseringsgrense Opplysninger om måleusikkerhet fås ved henvendelse til laboratoriet. Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) undersøkte prøven(e). Side 3 av 7

AR-13-MM-007630-01 EUNOMO-00074412 Í%R5vÂÂ9v^qÎ Prøvenr.: 439-2013-05100179 Prøvetakingsdato: 07.05.2013 Prøvetype: Jord Prøvetaker: Joar Hovda Prøvemerking: P2 Brukt strøsand Analysestartdato: 10.05.2013 Analyse Resultat: Enhet: MU Metode: LOQ: Grenseverdi Arsen (As) Bly (Pb) Kadmium (Cd) Kobber (Cu) Krom (Cr) Kvikksølv (Hg) Nikkel (Ni) Sink (Zn) BTEX Benzen Toluen Etylbenzen m,p-xylen o-xylen Totale hydrokarboner (THC) THC >C5-C8 THC >C8-C10 THC >C10-C12 THC >C12-C16 THC >C16-C35 SUM THC (>C5-C35) PAH 16 EPA Naftalen Acenaftylen Acenaften Fluoren Fenantren Antracen Fluoranten Pyren Benzo[a]antracen Krysen/Trifenylen Benzo[b]fluoranten Benzo[k]fluoranten Benzo[a]pyren Indeno[1,2,3-cd]pyren Dibenzo[a,h]antracen Benzo[ghi]perylen Sum PAH(16) EPA PCB 7 PCB 28 2.8 25% NS EN ISO 17294-2 0.5 2.6 40% NS EN ISO 17294-2 0.5 0.022 40% NS EN ISO 17294-2 13 25% NS EN ISO 17294-2 0.8 6.1 25% NS EN ISO 17294-2 0.3 0.004 20% NS-EN ISO 12846 0.001 16 25% NS EN ISO 17294-2 1 40 40% NS EN ISO 17294-2 10 < < < <0.02 0.02 < <5 5 <5 5 <5 5 <5 5 240 25% 20 240 < < < < < < 0.025 25% 0.031 25% 0.024 25% 0.082 35% 0.020 25% < 2 25% < < 1 40% 0.20 <0.0005 0.0005 Tegnforklaring: (Ikke : omfattet av akkrediteringen * < :Mindre ) enn, > :Større enn, nd :Ikke påvist, MPN :Most Probable Number, cfu :Colony Forming Units, MU :Uncertainty of Measurement, LOQ :Kvantifiseringsgrense Opplysninger om måleusikkerhet fås ved henvendelse til laboratoriet. Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) undersøkte prøven(e). Side 4 av 7

AR-13-MM-007630-01 EUNOMO-00074412 Í%R5vÂÂ9v^qÎ PCB 52 PCB 101 PCB 118 PCB 138 PCB 153 PCB 180 Sum 7 PCB Total tørrstoff <0.0005 0.0005 <0.0005 0.0005 <0.0005 0.0005 <0.0005 0.0005 <0.0005 0.0005 <0.0005 0.0005 nd 94 % 12% NS 4764 0.02 Tegnforklaring: (Ikke : omfattet av akkrediteringen * < :Mindre ) enn, > :Større enn, nd :Ikke påvist, MPN :Most Probable Number, cfu :Colony Forming Units, MU :Uncertainty of Measurement, LOQ :Kvantifiseringsgrense Opplysninger om måleusikkerhet fås ved henvendelse til laboratoriet. Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) undersøkte prøven(e). Side 5 av 7

AR-13-MM-007630-01 EUNOMO-00074412 Í%R5vÂÂ9v^qÎ Prøvenr.: 439-2013-05100180 Prøvetakingsdato: 07.05.2013 Prøvetype: Jord Prøvetaker: Joar Hovda Prøvemerking: p3 Brukt strøsand Analysestartdato: 10.05.2013 Analyse Resultat: Enhet: MU Metode: LOQ: Grenseverdi Arsen (As) Bly (Pb) Kadmium (Cd) Kobber (Cu) Krom (Cr) Kvikksølv (Hg) Nikkel (Ni) Sink (Zn) BTEX Benzen Toluen Etylbenzen m,p-xylen o-xylen Totale hydrokarboner (THC) THC >C5-C8 THC >C8-C10 THC >C10-C12 THC >C12-C16 THC >C16-C35 SUM THC (>C5-C35) PAH 16 EPA Naftalen Acenaftylen Acenaften Fluoren Fenantren Antracen Fluoranten Pyren Benzo[a]antracen Krysen/Trifenylen Benzo[b]fluoranten Benzo[k]fluoranten Benzo[a]pyren Indeno[1,2,3-cd]pyren Dibenzo[a,h]antracen Benzo[ghi]perylen Benzo[ghi]perylen Sum PAH(16) EPA PCB 7 0.68 40% NS EN ISO 17294-2 0.5 2.1 40% NS EN ISO 17294-2 0.5 2 40% NS EN ISO 17294-2 12 25% NS EN ISO 17294-2 0.8 3.5 25% NS EN ISO 17294-2 0.3 <0.001 20% NS-EN ISO 12846 0.001 21 25% NS EN ISO 17294-2 1 32 40% NS EN ISO 17294-2 10 < < < <0.02 0.02 < <5 5 <5 5 <5 5 <5 5 140 30% 20 140 < < < < < < 1 25% 6 25% < 0.052 35% < < < < < < < 0.079 Tegnforklaring: (Ikke : omfattet av akkrediteringen * < :Mindre ) enn, > :Større enn, nd :Ikke påvist, MPN :Most Probable Number, cfu :Colony Forming Units, MU :Uncertainty of Measurement, LOQ :Kvantifiseringsgrense Opplysninger om måleusikkerhet fås ved henvendelse til laboratoriet. Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) undersøkte prøven(e). Side 6 av 7

AR-13-MM-007630-01 EUNOMO-00074412 Í%R5vÂÂ9v^qÎ PCB 28 PCB 52 PCB 101 PCB 118 PCB 138 PCB 153 PCB 180 Sum 7 PCB Total tørrstoff <0.0005 0.0005 <0.0005 0.0005 <0.0005 0.0005 <0.0005 0.0005 <0.0005 0.0005 <0.0005 0.0005 <0.0005 0.0005 nd 92 % 12% NS 4764 0.02 Moss 21.05.2013 Grethe Arnestad ASM/Cand.Mag. Kjemi Tegnforklaring: (Ikke : omfattet av akkrediteringen * < :Mindre ) enn, > :Større enn, nd :Ikke påvist, MPN :Most Probable Number, cfu :Colony Forming Units, MU :Uncertainty of Measurement, LOQ :Kvantifiseringsgrense Opplysninger om måleusikkerhet fås ved henvendelse til laboratoriet. Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) undersøkte prøven(e). Side 7 av 7

Eurofins Environment Testing Norway AS (Moss) F. reg. 965 141 618 MVA Møllebakken 50 NO-1538 Moss Tlf: +47 69 00 52 00 Multiconsult AS Nesttunbrekka 95 5221 NESTTUN Attn: Joar Hovda AR-13-MM-016337-01 EUNOMO-00082683 Í%R5vÂÂ<{ÂÇÎ Prøvemottak: Temperatur: Analyseperiode: Referanse: 23.09.2013 23.09.2013-30.09.2013 614372 - Løvaas maskin ANALYSERAPPORT Prøvenr.: Prøvetakingsdato: Prøvetaker: Analysestartdato: Prøvetype: Prøvemerking: 439-2013-09230035 02.07.2013-19.09.2013 Joar Hovda 23.09.2013 Jord P 5 439-2013-09230036 02.07.2013-19.09.2013 Joar Hovda 23.09.2013 Jord P 6 439-2013-09230037 02.07.2013-19.09.2013 Joar Hovda 23.09.2013 Jord P 7 Test Parameter Resultat: MU Resultat MU Resultat MU Arsen (As) <0.57 40% <0.55 40% 0.66 40% NS EN ISO 17294-2 Bly (Pb) 2.1 40% 2.1 40% 2.9 25% NS EN ISO 17294-2 Kadmium (Cd) 6 40% 1 40% 0.021 40% NS EN ISO 17294-2 Kobber (Cu) 8.1 25% 16 25% 11 25% NS EN ISO 17294-2 Krom (Cr) 3.5 25% 3.8 25% 5.1 25% NS EN ISO 17294-2 Kvikksølv (Hg) 0.004 20% 0.006 20% 0.005 20% NS-EN ISO 12846 Nikkel (Ni) 13 25% 9.4 25% 17 25% NS EN ISO 17294-2 Sink (Zn) 29 40% 32 40% 38 40% NS EN ISO 17294-2 Metode LOQ 0.5 0.5 0.8 0.3 0.001 1 10 BTEX Benzen < < < BTEX Toluen < 8 40% 4 40% BTEX Etylbenzen < < < BTEX m,p-xylen <0.02 <0.02 <0.02 BTEX o-xylen < < < Totale hydrokarboner THC >C5-C8 <5 <5 <5 Totale hydrokarboner THC >C8-C10 <5 <5 <5 Totale hydrokarboner THC >C10-C12 <5 <5 <5 Totale hydrokarboner THC >C12-C16 <5 <5 <5 0.02 5 5 5 5 Totale hydrokarboner THC >C16-C35 140 30% 170 30% 130 30% 20 Totale hydrokarboner SUM THC (>C5-C35) 140 170 130 Tegnforklaring: * : (Ikke omfattet av akkrediteringen) < :Mindre enn, > :Større enn, nd :Ikke påvist, MPN :Most Probable Number, cfu :Colony Forming Units, MU :Uncertainty of Measurement, LOQ :Kv Opplysninger om måleusikkerhet fås ved henvendelse til laboratoriet. Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) undersøkte prøven(e). Side 1 av 4

AR-13-MM-016337-01 EUNOMO-00082683 Í%R5vÂÂ<{ÂÇÎ 439-2013-09230035 02.07.2013-19.09.2013 Joar Hovda 23.09.2013 Jord P 5 439-2013-09230036 02.07.2013-19.09.2013 Joar Hovda 23.09.2013 Jord P 6 439-2013-09230037 02.07.2013-19.09.2013 Joar Hovda 23.09.2013 Jord P 7 PAH 16 EPA PAH 16 EPA Naftalen Acenaftylen 0.020 < 25% < < < < PAH 16 EPA PAH 16 EPA Acenaften Fluoren 0.046 0.029 25% 25% < < < < PAH 16 EPA Fenantren 0.054 25% < 4 25% PAH 16 EPA Antracen 3 25% < < PAH 16 EPA Fluoranten 0.081 25% 0.027 25% 0.033 25% PAH 16 EPA Pyren 0.077 25% 0.039 25% 0.043 25% PAH 16 EPA Benzo[a]antracen 0.036 30% 3 30% 3 30% PAH 16 EPA Krysen/Trifenylen 0.061 35% 0.041 35% 0.043 35% PAH 16 EPA Benzo[b]fluoranten 0.044 25% 0.030 25% 0.037 25% PAH 16 EPA Benzo[k]fluoranten 0.034 25% 2 25% 7 25% PAH 16 EPA Benzo[a]pyren 0.043 35% 0.020 35% 0.029 35% PAH 16 EPA Indeno[1,2,3-cd]pyren 0.043 30% 0.026 30% 0.031 30% PAH 16 EPA Dibenzo[a,h]antracen 1 40% < < PAH 16 EPA Benzo[ghi]perylen 0.061 40% 0.042 40% 0.057 40% PAH 16 EPA Sum PAH(16) EPA 0.65 0.25 0.32 PCB 7 PCB 28 <0.0005 <0.0005 0.00057 PCB 7 PCB 52 <0.0005 <0.0005 <0.0005 PCB 7 PCB 7 PCB 101 PCB 118 <0.0005 <0.0005 0.00052 <0.0005 40% <0.0005 <0.0005 PCB 7 PCB 7 PCB 7 PCB 138 PCB 153 PCB 180 <0.0005 <0.0005 <0.0005 0.0017 0.0018 0.0012 40% 40% 40% <0.0005 <0.0005 <0.0005 PCB 7 Sum 7 PCB nd 0.0053 0.00057 40% 0.0005 0.0005 0.0005 0.0005 0.0005 0.0005 0.0005 12% 12% 12% NS 4764 Total tørrstoff 88 % 91 % 92 % 0.02 Tegnforklaring: * : (Ikke omfattet av akkrediteringen) < :Mindre enn, > :Større enn, nd :Ikke påvist, MPN :Most Probable Number, cfu :Colony Forming Units, MU :Uncertainty of Measurement, LOQ :Kv Opplysninger om måleusikkerhet fås ved henvendelse til laboratoriet. Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) undersøkte prøven(e). Side 2 av 4

AR-13-MM-016337-01 EUNOMO-00082683 Í%R5vÂÂ<{ÂÇÎ Prøvenr.: Prøvetakingsdato: Prøvetaker: Analysestartdato: Prøvetype: Prøvemerking: 439-2013-09230038 02.07.2013-19.09.2013 Joar Hovda 23.09.2013 Jord P 14 439-2013-09230039 02.07.2013-19.09.2013 Joar Hovda 23.09.2013 Jord P15 439-2013-09230040 02.07.2013-19.09.2013 Joar Hovda 23.09.2013 Jord P16 Test Parameter Resultat: MU Resultat MU Resultat MU Arsen (As) 0.81 40% 0.71 40% <0.59 40% NS EN ISO 17294-2 Bly (Pb) 5.1 25% 4.5 25% 1.7 40% NS EN ISO 17294-2 Kadmium (Cd) 0.026 40% 0.023 40% <2 40% NS EN ISO 17294-2 Kobber (Cu) 16 25% 15 25% 9.9 25% NS EN ISO 17294-2 Krom (Cr) 7.2 25% 6.6 25% 3.3 25% NS EN ISO 17294-2 Kvikksølv (Hg) 0.006 20% 0.008 20% 0.004 20% NS-EN ISO 12846 Nikkel (Ni) 13 25% 13 25% 8.1 25% NS EN ISO 17294-2 Sink (Zn) 59 40% 56 40% 90 25% NS EN ISO 17294-2 Metode LOQ 0.5 0.5 0.8 0.3 0.001 1 10 BTEX Benzen < < < BTEX Toluen 9 40% 0.023 40% 9 40% BTEX Etylbenzen < < < BTEX m,p-xylen <0.02 <0.02 <0.02 BTEX o-xylen < < < Totale hydrokarboner THC >C5-C8 <5 <5 <5 Totale hydrokarboner THC >C8-C10 <5 <5 <5 Totale hydrokarboner THC >C10-C12 <5 <5 <5 Totale hydrokarboner THC >C12-C16 5.2 30% <5 <5 0.02 5 5 5 5 Totale hydrokarboner THC >C16-C35 320 25% 210 25% 150 30% 20 Totale hydrokarboner SUM THC (>C5-C35) 320 210 150 PAH 16 EPA Naftalen < < < PAH 16 EPA Acenaftylen < < < PAH 16 EPA Acenaften < < < PAH 16 EPA Fluoren < < < PAH 16 EPA Fenantren 0.022 25% 4 25% 0 25% PAH 16 EPA Antracen < < < PAH 16 EPA Fluoranten 0.056 25% 0.039 25% 0.027 25% PAH 16 EPA Pyren 0.082 25% 0.056 25% 0.048 25% PAH 16 EPA Benzo[a]antracen 9 30% 5 30% 1 30% PAH 16 EPA Krysen/Trifenylen 0.058 35% 0.050 35% 0.034 35% PAH 16 EPA Benzo[b]fluoranten 0.044 25% 0.036 25% 0.028 25% Tegnforklaring: * : (Ikke omfattet av akkrediteringen) < :Mindre enn, > :Større enn, nd :Ikke påvist, MPN :Most Probable Number, cfu :Colony Forming Units, MU :Uncertainty of Measurement, LOQ :Kv Opplysninger om måleusikkerhet fås ved henvendelse til laboratoriet. Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) undersøkte prøven(e). Side 3 av 4

AR-13-MM-016337-01 EUNOMO-00082683 Í%R5vÂÂ<{ÂÇÎ 439-2013-09230038 02.07.2013-19.09.2013 Joar Hovda 23.09.2013 Jord P 14 439-2013-09230039 02.07.2013-19.09.2013 Joar Hovda 23.09.2013 Jord P15 439-2013-09230040 02.07.2013-19.09.2013 Joar Hovda 23.09.2013 Jord P16 PAH 16 EPA Benzo[k]fluoranten 0.022 25% 8 25% 1 25% PAH 16 EPA Benzo[a]pyren 0.039 35% 0.029 35% 0.022 35% PAH 16 EPA Indeno[1,2,3-cd]pyren 0.037 30% 0.032 30% 0.023 30% PAH 16 EPA Dibenzo[a,h]antracen 0 40% < < PAH 16 EPA Benzo[ghi]perylen 0.085 40% 0.069 40% 0.045 40% PAH 16 EPA Sum PAH(16) EPA 0.47 0.36 0.26 PCB 7 PCB 28 <0.0005 <0.0005 <0.0005 PCB 7 PCB 52 <0.0005 <0.0005 <0.0005 PCB 7 PCB 101 <0.0005 <0.0005 <0.0005 PCB 7 PCB 7 PCB 118 PCB 138 <0.0005 <0.0005 0.0012 0.00083 40% 40% <0.0005 <0.0005 0.0005 0.0005 0.0005 0.0005 0.0005 PCB 7 PCB 153 0.00072 40% 0.0010 40% 0.00064 40% 0.0005 PCB 7 PCB 180 <0.0005 <0.0005 <0.0005 PCB 7 Sum 7 PCB 0.00072 0.0031 0.00064 0.0005 Total tørrstoff 73 % 12% 73 % 12% 85 % 12% NS 4764 0.02 Moss 30.09.2013 Inger Marie Johansen ASM/Laboratorie Ingeniør Tegnforklaring: * : (Ikke omfattet av akkrediteringen) < :Mindre enn, > :Større enn, nd :Ikke påvist, MPN :Most Probable Number, cfu :Colony Forming Units, MU :Uncertainty of Measurement, LOQ :Kv Opplysninger om måleusikkerhet fås ved henvendelse til laboratoriet. Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) undersøkte prøven(e). Side 4 av 4

Eurofins Environment Testing Norway AS (Moss) F. reg. 965 141 618 MVA Møllebakken 50 NO-1538 Moss Multiconsult AS Nesttunbrekka 95 5221 NESTTUN Attn: Eva Bjønnes Tlf: +47 69 00 52 00 Fax: +47 69 27 23 40 AR-14-MM-000068-01 EUNOMO-00088436 Í%R5vÂÂ?4j,Î Prøvemottak: Temperatur: Analyseperiode: Referanse: 18.12.2013 18.12.2013-02.01.2014 614372 Løvaas Maskin ANALYSERAPPORT Tegnforklaring: (Ikke : omfattet av akkrediteringen * < :Mindre ) enn, > :Større enn, nd :Ikke påvist, MPN :Most Probable Number, cfu :Colony Forming Units, MU :Uncertainty of Measurement, LOQ :Kvantifiseringsgrense Opplysninger om måleusikkerhet fås ved henvendelse til laboratoriet. Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) undersøkte prøven(e). Side 1 av 5

AR-14-MM-000068-01 EUNOMO-00088436 Í%R5vÂÂ?4j,Î Prøvenr.: 439-2013-12180232 Prøvetakingsdato: 17.12.2013 Prøvetype: Jord Prøvetaker: Joar Prøvemerking: P 9 Analysestartdato: 18.12.2013 Analyse Resultat: Enhet: MU Metode: LOQ: Arsen (As) Bly (Pb) Kadmium (Cd) Kobber (Cu) Krom (Cr) Kvikksølv (Hg) Nikkel (Ni) Sink (Zn) BTEX Benzen Toluen Etylbenzen m,p-xylen o-xylen Totale hydrokarboner (THC) THC >C5-C8 THC >C8-C10 THC >C10-C12 THC >C12-C16 THC >C16-C35 SUM THC (>C5-C35) PAH 16 EPA Naftalen Acenaftylen Acenaften Fluoren Fenantren Antracen Fluoranten Pyren Benzo[a]antracen Krysen/Trifenylen Benzo[b]fluoranten Benzo[k]fluoranten Benzo[a]pyren Indeno[1,2,3-cd]pyren Dibenzo[a,h]antracen Benzo[ghi]perylen Sum PAH(16) EPA PCB 7 PCB 28 1.3 40% NS EN ISO 17294-2 0.5 4.8 25% NS EN ISO 17294-2 0.5 0.025 40% NS EN ISO 17294-2 20 25% NS EN ISO 17294-2 0.8 8.6 25% NS EN ISO 17294-2 0.3 0.005 20% NS-EN ISO 12846 0.001 17 25% NS EN ISO 17294-2 1 65 25% NS EN ISO 17294-2 10 < < < <0.02 0.02 < <5 5 <5 5 <5 5 <5 5 160 30% 20 160 < < < < < < 0 25% 7 25% 0.020 30% 0.068 35% 9 25% 0 25% 5 35% < < 2 40% 0.17 <0.0005 0.0005 Tegnforklaring: (Ikke : omfattet av akkrediteringen * < :Mindre ) enn, > :Større enn, nd :Ikke påvist, MPN :Most Probable Number, cfu :Colony Forming Units, MU :Uncertainty of Measurement, LOQ :Kvantifiseringsgrense Opplysninger om måleusikkerhet fås ved henvendelse til laboratoriet. Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) undersøkte prøven(e). Side 2 av 5

AR-14-MM-000068-01 EUNOMO-00088436 Í%R5vÂÂ?4j,Î PCB 52 PCB 101 PCB 118 PCB 138 PCB 153 PCB 180 Sum 7 PCB Total tørrstoff <0.0005 0.0005 <0.0005 0.0005 <0.0005 0.0005 <0.0005 0.0005 <0.0005 0.0005 <0.0005 0.0005 nd 100 % 12% NS 4764 0.02 Tegnforklaring: (Ikke : omfattet av akkrediteringen * < :Mindre ) enn, > :Større enn, nd :Ikke påvist, MPN :Most Probable Number, cfu :Colony Forming Units, MU :Uncertainty of Measurement, LOQ :Kvantifiseringsgrense Opplysninger om måleusikkerhet fås ved henvendelse til laboratoriet. Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) undersøkte prøven(e). Side 3 av 5

AR-14-MM-000068-01 EUNOMO-00088436 Í%R5vÂÂ?4j,Î Prøvenr.: 439-2013-12180233 Prøvetakingsdato: 17.12.2013 Prøvetype: Jord Prøvetaker: Joar Prøvemerking: P 12 Analysestartdato: 18.12.2013 Analyse Resultat: Enhet: MU Metode: LOQ: Arsen (As) Bly (Pb) Kadmium (Cd) Kobber (Cu) Krom (Cr) Kvikksølv (Hg) Nikkel (Ni) Sink (Zn) BTEX Benzen Toluen Etylbenzen m,p-xylen o-xylen Totale hydrokarboner (THC) THC >C5-C8 THC >C8-C10 THC >C10-C12 THC >C12-C16 THC >C16-C35 SUM THC (>C5-C35) PAH 16 EPA Naftalen Acenaftylen Acenaften Fluoren Fenantren Antracen Fluoranten Pyren Benzo[a]antracen Krysen/Trifenylen Benzo[b]fluoranten Benzo[k]fluoranten Benzo[a]pyren Indeno[1,2,3-cd]pyren Dibenzo[a,h]antracen Benzo[ghi]perylen Sum PAH(16) EPA PCB 7 PCB 28 0.62 40% NS EN ISO 17294-2 0.5 2.5 40% NS EN ISO 17294-2 0.5 6 40% NS EN ISO 17294-2 19 25% NS EN ISO 17294-2 0.8 8.2 25% NS EN ISO 17294-2 0.3 0.004 20% NS-EN ISO 12846 0.001 13 25% NS EN ISO 17294-2 1 49 40% NS EN ISO 17294-2 10 < < < <0.02 0.02 < <5 5 <5 5 <5 5 <5 5 150 30% 20 150 < < < < < < < < < 0.039 35% < < < < < < 0.039 <0.0005 0.0005 Tegnforklaring: (Ikke : omfattet av akkrediteringen * < :Mindre ) enn, > :Større enn, nd :Ikke påvist, MPN :Most Probable Number, cfu :Colony Forming Units, MU :Uncertainty of Measurement, LOQ :Kvantifiseringsgrense Opplysninger om måleusikkerhet fås ved henvendelse til laboratoriet. Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) undersøkte prøven(e). Side 4 av 5

AR-14-MM-000068-01 EUNOMO-00088436 Í%R5vÂÂ?4j,Î PCB 52 PCB 101 PCB 118 PCB 138 PCB 153 PCB 180 Sum 7 PCB Total tørrstoff <0.0005 0.0005 <0.0005 0.0005 <0.0005 0.0005 <0.0005 0.0005 <0.0005 0.0005 <0.0005 0.0005 nd 95 % 12% NS 4764 0.02 Moss 02.01.2014 Stig Tjomsland ASM/Bachelor Kjemi Tegnforklaring: (Ikke : omfattet av akkrediteringen * < :Mindre ) enn, > :Større enn, nd :Ikke påvist, MPN :Most Probable Number, cfu :Colony Forming Units, MU :Uncertainty of Measurement, LOQ :Kvantifiseringsgrense Opplysninger om måleusikkerhet fås ved henvendelse til laboratoriet. Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) undersøkte prøven(e). Side 5 av 5

Eurofins Environment Testing Norway AS (Moss) F. reg. 965 141 618 MVA Møllebakken 50 NO-1538 Moss Tlf: +47 69 00 52 00 Multiconsult AS Nesttunbrekka 95 5221 NESTTUN Attn: Eva Bjønnes AR-13-MM-022022-01 EUNOMO-00088119 Í%R5vÂÂ?$MCÎ Prøvemottak: Temperatur: Analyseperiode: Referanse: 13.12.2013 13.12.2013-20.12.2013 614372 Løvås maskin ANALYSERAPPORT Prøvenr.: Prøvetakingsdato: Prøvetaker: Analysestartdato: Prøvetype: Prøvemerking: 439-2013-12130025 12.12.2013 Eva Bjønnes 13.12.2013 Sigevann PR 1 439-2013-12130026 12.12.2013 Eva Bjønnes 13.12.2013 Sigevann PR 2 Test Parameter Resultat: MU Resultat MU Resultat MU Metode LOQ Arsen (As), oppsluttet 2.7 µg/l 15% 3.2 µg/l 15% Bly (Pb), oppsluttet 18 µg/l 15% 24 µg/l 15% Kadmium (Cd), oppsluttet 0.10 µg/l 15% 0.12 µg/l 15% Kobber (Cu), oppsluttet 530 µg/l 15% 150 µg/l 15% Krom (Cr), oppsluttet 22 µg/l 15% 25 µg/l 15% Nikkel (Ni), oppsluttet 23 µg/l 15% 24 µg/l 15% Sink (Zn), oppsluttet 170 µg/l 15% 170 µg/l 15% Kvikksølv (Hg), oppsluttet 0.033 µg/l 10% 0.029 µg/l 10% NS EN ISO 17294-2 NS EN ISO 17294-2 NS EN ISO 17294-2 NS EN ISO 17294-2 NS EN ISO 17294-2 NS EN ISO 17294-2 NS EN ISO 17294-2 NS-EN ISO 12846 0.2 0.2 1 0.5 0.5 2 0.005 BTEX Benzen <0.1 µg/l <0.1 µg/l Internal Method 0.1 BTEX Toluen 0.28 µg/l 40% 0.19 µg/l 40% Internal Method 0.1 BTEX Etylbenzen <0.1 µg/l <0.1 µg/l Internal Method 0.1 BTEX m,p-xylen <0.2 µg/l <0.2 µg/l Internal Method 0.2 BTEX o-xylen 0.56 µg/l 30% 0.37 µg/l 40% Internal Method 0.1 Totale hydrokarboner THC >C5-C8 <5 µg/l <5 µg/l Intern metode 5 Totale hydrokarboner THC >C8-C10 <5 µg/l <5 µg/l Intern metode 5 Totale hydrokarboner THC >C10-C12 6.2 µg/l 30% 8.5 µg/l 30% Totale hydrokarboner THC >C12-C16 26 µg/l 30% 31 µg/l 30% Totale hydrokarboner THC >C16-C35 690 µg/l 30% 590 µg/l 30% Intern metode Intern metode Intern metode 5 5 20 Totale hydrokarboner SUM THC (>C5-C35) 720 µg/l 630 µg/l Intern metode Tegnforklaring: * : (Ikke omfattet av akkrediteringen) < :Mindre enn, > :Større enn, nd :Ikke påvist, MPN :Most Probable Number, cfu :Colony Forming Units, MU :Uncertainty of Measurement, LOQ :Kv Opplysninger om måleusikkerhet fås ved henvendelse til laboratoriet. Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) undersøkte prøven(e). Side 1 av 2

AR-13-MM-022022-01 EUNOMO-00088119 Í%R5vÂÂ?$MCÎ 439-2013-12130025 12.12.2013 Eva Bjønnes 13.12.2013 Sigevann PR 1 439-2013-12130026 12.12.2013 Eva Bjønnes 13.12.2013 Sigevann PR 2 PAH 16 EPA Naftalen 0.028 µg/l 40% 0.024 µg/l 40% PAH 16 EPA Acenaftylen 5 µg/l 40% 0.021 µg/l 40% PAH 16 EPA Acenaften 1 µg/l 40% 0 µg/l 40% PAH 16 EPA Fluoren 0.021 µg/l 40% 0.031 µg/l 40% PAH 16 EPA Fenantren 0.11 µg/l 30% 0.077 µg/l 30% PAH 16 EPA Antracen 0.036 µg/l 40% 0.048 µg/l 40% PAH 16 EPA Fluoranten 0.30 µg/l 30% 0.39 µg/l 30% PAH 16 EPA Pyren 0.29 µg/l 30% 0.39 µg/l 30% PAH 16 EPA Benzo[a]antracen 0.14 µg/l 30% 0.21 µg/l 30% PAH 16 EPA Krysen/Trifenylen 0.22 µg/l 30% 0.29 µg/l 30% PAH 16 EPA Benzo[b]fluoranten 0.23 µg/l 30% 0.33 µg/l 30% PAH 16 EPA Benzo[k]fluoranten 0.080 µg/l 30% 0.11 µg/l 30% PAH 16 EPA Benzo[a]pyren 0.16 µg/l 30% 0.26 µg/l 30% PAH 16 EPA Indeno[1,2,3-cd]pyren 0.11 µg/l 30% 0.15 µg/l 30% PAH 16 EPA Dibenzo[a,h]antracen 0.024 µg/l 40% 0.032 µg/l 40% PAH 16 EPA Benzo[ghi]perylen 0.15 µg/l 30% 0.21 µg/l 30% PAH 16 EPA Sum PAH(16) EPA 1.9 µg/l 30% 2.6 µg/l 30% Kromatogram * Se vedlegg * Se vedlegg Nedbrytning av C17 og * Delvis nedbrutt * Delvis nedbrutt Intern metode Intern metode Intern metode Intern metode Intern metode Intern metode Intern metode Intern metode Intern metode Intern metode Intern metode Intern metode Intern metode Intern metode Intern metode Intern metode Intern metode Intern metode GC-FID 0.002 0.002 Moss 20.12.2013 Grethe Arnestad ASM/Cand.Mag. Kjemi Tegnforklaring: * : (Ikke omfattet av akkrediteringen) < :Mindre enn, > :Større enn, nd :Ikke påvist, MPN :Most Probable Number, cfu :Colony Forming Units, MU :Uncertainty of Measurement, LOQ :Kv Opplysninger om måleusikkerhet fås ved henvendelse til laboratoriet. Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) undersøkte prøven(e). Side 2 av 2

Løvaas Maskin AS Gjenbruk av strøsand VEDLEGG C Vedlegg C Til notat 614372-RIM-NOT-002 Rev01

Områdeinndeling Nord. Sentrum Vest Sør Kilometer 0 1.5 3 6 9 12

Løvaas Maskin AS Gjenbruk av strøsand VEDLEGG D Vedlegg D Til notat 614372-RIM-NOT-002 Rev01 Levering til godkjent mottak

Johny Birkeland Transport Sløvågen Industri omprådet 5960 Dalsøyra Registreringer etter vare Dato 31-10-2013 10:28:18 Side 1 Antall sider 4 Søkekriterier Plads id : Eksped.nr : Dato : 01.01.2013 00:00:00-31.10.2013 23:59:59 Kort : Bil : Transportør : Avtale : 210 Leveranser : Kunde : Kunde adresse : Annullert : Annullerte veiinger er ikke med. Vare : Anlegg : Anleggsadresse : Leverandør : Leverandør adresse : Kommune : Container : Ekstra data 1 : Ekstra data 2 : Faktureret : Johny Birkeland Transport

Johny Birkeland Transport Sløvågen Industri omprådet 5960 Dalsøyra Registreringer etter vare Dato 31-10-2013 10:28:18 Side 2 Antall sider 4 Kunde JBT - Johny Birkeland Transport adresse 5960 Dalsøyra Registrering Dato Kort Bil Transportør Kunde Anlegg Anlæg Adr. Varenr. Varenavn Netto (kg) Avgift (kr) Pris (kr) 5000713 29-07-2013 12:54 SV 15041 10213 95 Sand frå kostemaskin 29.000 0,00 10.353,00 5000714 29-07-2013 12:55 SV 15041 10213 95 Sand frå kostemaskin 29.700 0,00 10.602,90 5000715 30-07-2013 12:57 SV 15041 10213 95 Sand frå kostemaskin 30.000 0,00 10.710,00 5000716 31-07-2013 12:58 SV 15041 10213 95 Sand frå kostemaskin 29.700 0,00 10.602,90 5000717 01-08-2013 12:59 SV 15041 10213 95 Sand frå kostemaskin 27.600 0,00 9.853,20 5000735 09-08-2013 13:09 SU 10066 10213 95 Sand frå kostemaskin 28.000 0,00 9.996,00 5000743 12-08-2013 13:21 SU 10066 10213 95 Sand frå kostemaskin 31.500 0,00 11.245,50 5000746 12-08-2013 16:54 SV 15041 10213 95 Sand frå kostemaskin 31.950 0,00 11.406,15 5000760 14-08-2013 12:39 SV 15041 10213 95 Sand frå kostemaskin 31.300 0,00 11.174,10 5000765 14-08-2013 16:51 SV 15041 10213 95 Sand frå kostemaskin 31.250 0,00 11.156,25 5000768 15-08-2013 09:53 SV 15041 10213 95 Sand frå kostemaskin 32.050 0,00 11.441,85 5000774 15-08-2013 15:31 SV 15041 10213 95 Sand frå kostemaskin 30.400 0,00 10.852,80 5000776 16-08-2013 08:57 SV 15041 10213 95 Sand frå kostemaskin 32.000 0,00 11.424,00 5000778 16-08-2013 14:58 SV 15041 10213 95 Sand frå kostemaskin 31.650 0,00 11.299,05 5000781 19-08-2013 14:59 SV 15041 10213 95 Sand frå kostemaskin 30.600 0,00 10.924,20 5000783 20-08-2013 15:52 SV 15041 10213 95 Sand frå kostemaskin 32.600 0,00 11.638,20 5000833 05-09-2013 11:00 SV 15041 10213 95 Sand frå kostemaskin 32.400 0,00 11.566,80 5000839 06-09-2013 06:58 SV 15041 10213 95 Sand frå kostemaskin 29.400 0,00 10.495,80 5000840 06-09-2013 12:00 SV 15041 10213 95 Sand frå kostemaskin 30.000 0,00 10.710,00 5000843 10-09-2013 06:58 SV 15041 10213 95 Sand frå kostemaskin 33.300 0,00 11.888,10 5000846 11-09-2013 08:56 SV 15041 10213 95 Sand frå kostemaskin 32.850 0,00 11.727,45 5000847 12-09-2013 06:55 SV 15041 10213 95 Sand frå kostemaskin 29.900 0,00 10.674,30 5000849 13-09-2013 10:54 SV 15041 10213 95 Sand frå kostemaskin 30.100 0,00 10.745,70 5000852 16-09-2013 11:55 SV 15041 10213 95 Sand frå kostemaskin 29.700 0,00 10.602,90 Johny Birkeland Transport

Johny Birkeland Transport Sløvågen Industri omprådet 5960 Dalsøyra Registreringer etter vare Dato 31-10-2013 10:28:18 Side 3 Antall sider 4 Kunde JBT - Johny Birkeland Transport adresse 5960 Dalsøyra Registrering Dato Kort Bil Transportør Kunde Anlegg Anlæg Adr. Varenr. Varenavn Netto (kg) Avgift (kr) Pris (kr) 5000854 17-09-2013 10:57 SV 15041 10213 95 Sand frå kostemaskin 29.300 0,00 10.460,10 5000873 27-09-2013 11:52 SV 15041 10213 95 Sand frå kostemaskin 31.150 0,00 11.120,55 5000875 30-09-2013 06:51 SV 15041 10213 95 Sand frå kostemaskin 30.550 0,00 10.906,35 5000877 30-09-2013 13:51 SV 15041 10213 95 Sand frå kostemaskin 31.600 0,00 11.281,20 5000879 01-10-2013 06:51 SV 15041 10213 95 Sand frå kostemaskin 30.100 0,00 10.745,70 5000881 01-10-2013 11:48 SV 15041 10213 95 Sand frå kostemaskin 30.700 0,00 10.959,90 5000900 04-10-2013 09:49 SV 15041 10213 95 Sand frå kostemaskin 31.150 0,00 11.120,55 5000901 04-10-2013 14:52 SV 15041 10213 95 Sand frå kostemaskin 32.300 0,00 11.531,10 5000906 07-10-2013 09:49 SV 15041 10213 95 Sand frå kostemaskin 30.750 0,00 10.977,75 5000907 07-10-2013 14:52 SV 15041 10213 95 Sand frå kostemaskin 31.600 0,00 11.281,20 5000909 08-10-2013 14:58 SV 15041 10213 95 Sand frå kostemaskin 29.900 0,00 10.674,30 5000912 09-10-2013 14:51 SV 15041 10213 95 Sand frå kostemaskin 29.150 0,00 10.406,55 5000914 10-10-2013 12:52 SV 15041 10213 95 Sand frå kostemaskin 31.150 0,00 11.120,55 5000916 11-10-2013 06:50 SV 15041 10213 95 Sand frå kostemaskin 27.450 0,00 9.799,65 5000918 11-10-2013 11:52 SV 15041 10213 95 Sand frå kostemaskin 31.000 0,00 11.067,00 5000920 14-10-2013 06:51 SV 15041 10213 95 Sand frå kostemaskin 30.000 0,00 10.710,00 5000921 14-10-2013 11:54 SV 15041 10213 95 Sand frå kostemaskin 29.800 0,00 10.638,60 5000927 15-10-2013 09:53 SV 15041 10213 95 Sand frå kostemaskin 20.450 0,00 7.300,65 Total for vare 1.275.050 0,00 455.192,85 Total for plass 1.275.050 0,00 455.192,85 Johny Birkeland Transport

Johny Birkeland Transport Sløvågen Industri omprådet 5960 Dalsøyra Registreringer etter vare Dato 31-10-2013 10:28:18 Side 4 Antall sider 4 Total for alle 1.275.050 0,00 455.192,85 Johny Birkeland Transport

Miljøkompost as Selskapet som tar hånd om ressurser på avveie Miljøkompost as eies av Norsk Jordforbedring as, Johny Birkeland Transport as og Miljøservice as. Selskapet ble etablert i 2000 og utvidet kompetansen på produksjon av kvalitetsjord i 2007 i forbindelsen med at Norsk Jordforbedring gikk inn på eiersiden. BULKPRODUKTER Miljøkompost produserer Norsk Jordforbedrings merkevarer, som foreløpig innbefatter følgende varer til bulkmarkedet; Produktnavn jord Park-Mix Rotvennlig bærelag BioTak Anleggsjord Spesialitet Spesialjord til plen og parkanlegg Under belegningsstein, bygater Alternativ til trad torvtak Rimelig jord Alle produkter som leveres fra Miljøkompost kjennetegnes ved at de er basert på kompost. Det anvendes ikke mineralsk gjødsel eller kjemiske tilsetningsstoffer i produksjonen av disse produktene. I alle produkter (bortsett fra anleggsjord) benyttes kun rene råvarer, som gir ugrasrene produkter og dermed reduserte vedlikeholdskostnader. Ved større prosjekter kan Miljøkompost produsere skreddersydde jordprodukter ut fra en på forhånd avtalt spesifikasjon. Anlegget ligger nært sand og grus og har tilgang på fleksibelt produksjonsutstyr. HYTTETAK Miljøkompost produserer BioTak som er et miljøvennlig alternativ til tradisjonelt torvtak, kun basert på gjenbruksmaterialer. Produktet er lett å legge, er vind- og errosjonsstabilt, er rikt på naturlige næringsstoffer som frigjøres over tid. Produktet kan leveres direkte på tak i storsekk fra bil eller helikopter eller med grabb. Miljøkompost formidler også transport og div tilleggstjenester dersom dette er ønskelig.

Miljøkompost as HÅNDTERING AV KOMPOST Miljøkompost har som målsetning å ta hånd om ressurser på avveie, dette innebærer å foredle kompost til så høyverdige produkter som mulig. Miljøkompost håndterer årlig om lag 5000 m3 kompostert slam. Komposten blir hovedsakelig brukt inn i jordprodukter, mens noe avsattes direkte i grønt anlegg og landbruk. Kompost gir jorda god struktur, rikt mikroliv og næringsstoffer som frigjøres over tid. ORGANISERING Styreleder: Arild Bødal, Septik24 as Daglig leder: Trygve Winter-Hjelm, Norsk Jordforbedring Selskapet har et komposteringsanlegg i Sløvåg i Gulen kommune og et komposteringsanlegg på Nordfjordeid i Eid kommune. Anleggene tar imot organisk avfall, hovedsakelig avløpsslam og septik som blir til ulike kompostkvaliteter som inngår i kvalitetssikrede jordprodukter. Produksjon og salg av jordprodukter foregår foreløpig kun fra anlegget i Sløvåg. Nærhet til kai og utnytting av returtransport gir muligheter for konkurransedyktige leveranser av kvalitetsjord i små og store volum til store deler av Hordaland og Sogn og Fjordane. KONTAKTINFO Miljøkompost as Administrasjon/kundeveiledning Reddalsveien 219 4886 Grimstad Tlf: 37 09 90 00 Fax: 37 09 09 01 Besøksadresse/produksjon: Miljøkompost, 5960 Dalsøyra Bestilling av jord: 57 78 11 70 Daglig leder: Trygve Winter-Hjelm Tlf: 990 06 192 E-post: twh@solum.com Salg BioTak: Jarl Øystein Loland Tlf:479 18 454 jol@solum.com Internett: www.miljokompost.no

Løvaas Maskin AS Gjenbruk av strøsand VEDLEGG C Vedlegg C Til notat 614372-RIM-NOT-003 Reguleringsplan