Demografisk analyse. Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2017

Like dokumenter
Demografisk analyse. Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2011

Demografisk analyse. Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2014

Demografisk analyse. Nico Keilman. Demografi grunnemne ECON 1710 Høst 2019

Formell demografi 1. Nico Keilman. Demografi grunnemne ECON 1710 Høst 2016

Formell demografi 1. Nico Keilman. Demografi grunnemne ECON 1710 Høst 2012

Formell demografi 1. Nico Keilman. Demografi grunnemne ECON 1710 Høst 2013

Befolkningsstruktur. Nico Keilman. Demografi grunnemne ECON 1710 Høst 2011

Metode - Repetisjon. Nico Keilman. I-lands demografi ECON Januar 2010

Demografisk analyse. Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2010

Demografisk analyse 2 Fruktbarhet

Demografisk analyse 2 Fruktbarhet

Demografisk analyse 3 Dødelighet

Befolkningsvekst. Nico Keilman. Demografi grunnemne ECON 1710 Høst 2015

Metode - Repetisjon. Nico Keilman. Demografi videregående i-land ECON 3720/4720. Januar 2014

Befolkningsvekst. Nico Keilman. Demografi grunnemne ECON 1710 Høst 2012

Befolkningsvekst. Nico Keilman. Demografi grunnemne ECON 1710 Høst 2011

Befolkningsvekst. Nico Keilman. Demografi grunnemne ECON 1710 Høst 2013

Befolkningsvekst. Nico Keilman. Demografi grunnemne ECON 1710 Høst 2017

Demografisk analyse 4

Demografisk utvikling generelt

Demografisk analyse 4

Standardisering. Nico Keilman. Demografi grunnemne ECON 1710 Høst 2019

Dødelighet og dødelighetstabell

Dødelighet og dødelighetstabell

Demografisk analyse 2 Dødelighet

Dødelighet og dødelighetstabell

Standardisering. Nico Keilman. Demografi grunnemne ECON 1710 Høst 2013

Standardisering. Nico Keilman. Demografi grunnemne ECON 1710 Høst 2011

Demografisk utvikling generelt

Demografisk utvikling generelt

Fruktbarhet. Nico Keilman. Demografi grunnemne ECON 1710 Høst 2010

Fruktbarhet. Nico Keilman. Demografi grunnemne ECON 1710 Høst 2013

Fruktbarhet. Nico Keilman. Demografi grunnemne ECON 1710 Høst 2012

Fruktbarhet. Nico Keilman. Demografi grunnemne ECON 1710 Høst 2016

Dødelighet og dødelighetstabell

Fruktbarhet. Nico Keilman. Demografi grunnemne ECON 1710 Høst 2018

BEFOLKNINGSFRAMSKRIVINGER ECON 1730

Definisjon: I en BEFOLKNINGSPROGNOSE forsøker en å basere seg på realistiske og plausible forutsetninger når det gjelder vekstfaktorene "FORECAST"

Demografisk utvikling generelt

Demografisk utvikling generelt

Demografisk utvikling generelt

Alderspensjoner 2. Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2015

Alderspensjoner 2. Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2012

Morgendagens eldre: større sjanse for å bo med partner og mindre sjanse for å bo alene. Nico Keilman Økonomisk institutt UiO

Demografisk utvikling generelt

Befolkningsprognoser. Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2010

Eldrebølgen eller er det en bølge?

Konsekvenser av innvandring

Befolkningsprognoser. Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2011

Samfunnsmessige utfordringer i et aldrende samfunn

Alderspensjoner 2. Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2018

Befolkningsprognoser. Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2014

Alderspensjoner 2. Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2016

Alderspensjoner 2. Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2014

Framskriving av antall innvandrere

Forutsetninger for befolkningsframskrivingen Helge Brunborg og Inger Texmon

Alderspensjoner 2. Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2010

Befolkningsprognoser. Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2016

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen

1. Befolkningens størrelse og aldersfordeling

Demografisk utvikling generelt

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen i PANDA. Kort om middelalternativet i SSBs framskrivning av folketall

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner

Alderspensjoner 2. Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2011

Handlings- og økonomiplan

Befolkningsprognoser. Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2012

Befolkningsprognoser. Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2013

Konsekvenser av innvandring

Befolkningsutviklingen 1

Konsekvenser av innvandring

Norges befolkning i Marianne Tønnessen, Statistisk sentralbyrå

Sammendrag. Om fylkesprognoser.no. Befolkningen i Troms øker til nesten i 2030

1. Innledning Utdanning Arbeid Inntekt Valgdeltakelse

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen

Befolkningsframskrivinger : Hovedresultater

Hvor mange blir vi i 2100?

1. Innledning Utdanning Inntekt Valgdeltakelse Holdninger til innvandrere og innvandringspolitikk...

Befolkning. Tanja Seland Forgaard

Helse. Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2013

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen

Eldrebølge lge eller tsunami?

Offentlige utgifter generelt

Analyse medlemsmassen NBF

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen

Fremskrivinger av antall uføre: To modeller to svært ulike svar

Befolkningsutviklingen

Alderspensjoner (1) Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2010

Befolkningsutvikling og flyttestrømmer

Befolkningsutvikling, bolig- og arbeidsmarkedsregion,

Vedlegg 4; Analysegrunnlag/statistikk

Haugesund kommune. Kommunediagnose for Haugesund. Utgave: 1 Dato:

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner

1. Befolkningsutvikling Folkemengde og framskrevet Befolkningsutvikling

Befolkningsprognoser. Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2017

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

Befolkningsutviklingen

Helse. Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2010

Konsekvenser av innvandring

a. Forklar forskjellen på analyse av demografiske begivenheter for perioder og for kohorter.

Befolkningsframskrivning : Nasjonale resultater

Transkript:

Demografisk analyse Nico Keilman Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2017

Forelesninger demografisk analyse Pensum: Population Handbook http://www.prb.org/publications/reports/2011/prb-population-handbook-2011.aspx 1. Intro (kap. 1)* 2. Alder og kjønssammensetning (kap. 2)* 3. Fruktbarhet (kap. 3) 4. Dødelighet (kap. 5) 5. Husholdninger og familier (kap. 10) 6. Befolkningsendringer (kap. 12) Bortsett fra kap. 5 (Husholdninger og familier) behandles temaene mer utførlig i Grunnemne demografi - ECON 1710 (Rowland, Demographic methods and concepts, kap. 1-4, 6-8) * Denne forelesningen 2

Kap. 1: Introduksjon 3

Tilstand vs bevegelse Eksempel Norge (tall fra SSB, se https://www.ssb.no/befolkning?de=folketall) Folketall 1.1.2015 5 165 802 Folketall 1.1.2016 5 213 985 Antall levendefødte i 2015 59 058 Antall dødsfall i 2015 40 727 Innvandring i 2015 67 276 Utvandring i 2015 37 474 4

Folkemengdens tilstand Måles på et bestemt tidspunkt (f. eks. 1. jan 2015, eller 1. juli 2012) Folketall Struktur/sammensetning: alder kjønn sivilstand etnisk tilhørighet bosted (fylke, kommune osv.) 5

Folkemengdens bevegelse Begivenheter i løpet av en periode (f.eks. år 2015) påvirker befolkningens størrelse og sammensetning dødsfall/dødelighet fødsler/fruktbarhet inn- & utvandring, innenlands flytting inngåelse av ekteskap, samboerskap og partnerskap oppløsning av samboerskap, ekteskap, partnerskap ( skilsmisser, partneren dør) osv. 6

Endringskomponentene fruktbarhet dødelighet inn/utvandring for befolkningen under ett Flere/andre endringskomponenter for en delbefolkning Eksempel: delbefolkning «gifte i Norge» Endringskomponenter: - giftermål - innvandring av gifte - utvandring av gifte - skilsmisse - dødelighet av gifte 7

Analyser Antall ( count ) Rate ( rate ) Kvote ( ratio ) Andel ( share, proportion ) 8

Rate Måler hvor ofte en begivenhet forekommer i en gitt tidsperiode i forhold til risikobefolkningen ( population at risk ) relativ frekvens/hyppighet (jfr Poisson rate i statistikk) Tidsperioden er vanligvis ett år (av og til 5 år) Risikobefolkningen et gitt år defineres som middelfolkemengden (MFM) for det året MFM for 2015 = folketall pr. 1 juli 2015 9

Eksempel: Fødselsrate 2015 = # levendefødte i 2015 / MFM 2015 # levendefødte 2015 = 59 058 MFM 2015 = folketall 1. juli 2015 estimert som (folketall 1.1. + folketall 31.12.)/2 = 5 189 893,5 fødselsrate = 59 058/5 189 893,5 = = 0,0114 = 11,4 pr. tusen (11,4 promille) 10

Når tall pr. 1. juli mangler, estimeres MFM vanligvis som gjennomsnitt av folketall 1.1. og 31.12 tilnærming 11

Eksponeringstid (ikke i PopHb) MFM et gitt år brukes som estimat for befolkningens eksponeringstid: MFM: den totale tiden (samlet antall år for alle individene) risikobefolkningen har hatt mulighet for å oppleve begivenheten i tidsintervallet en demografisk rate uttrykker begivenhetens hyppighet pr. person pr. år (pr. personsår) 100 personsår kan være resultat av 100 personer som alle var 1 år «under risiko» (i live), eller 200 personer 6 måneder, eller 40 personer 2,5 år, eller 12

Summariske rater Summariske rater ( crude rates ) avspeiler hyppighet av begivenheter i forhold til hele befolkningen Fruktbarhet/fødsler Summarisk fødselsrate SFR ( Crude Birth Rate - CBR ) jfr. fødselsrate beregnet for 2015 Dødelighet/dødsfall Summarisk dødsrate SDR ( Crude Death Rate - CDR ) 13

Spesifikke rater Spesifikke rater ( specific rates ) for en undergruppe (oftest en bestemt aldersgruppe) for å fange opp risikobefolkningen bedre, eller fordi det er betydelige variasjoner i befolkningen - aldersspesifikke fruktbarhetsrater (kvinner i aldre 15, 16, 17,, 49) - alders- og kjønnsspesifikke dødsrater (men/kvinner aldre 0, 1, 2, 3,, 99, 100) 14

Kvote Forhold mellom omfang av to befolkningsgrupper Kjønnskvote ( sex ratio ) = #menn/#kvinner Norge 1.1.2011: Kjønnskvote = 2 625 111/2 588 874 = 1,014 = 101,4 menn pr. 100 kvinner Se figur 2 på https://www.ssb.no/befolkning/artikler-og-publikasjoner/folketalet-ved-nyttar-var-5-258-000 NB SSB definerer kjønnskvoten som #kvinner/#menn, i motsetning til det som er vanlig internasjonalt. 15

Avhengighetskvote (AK) / forsørgelsesbyrde Dependency ratio AK = # 15år # 65år #15 64år Norge: 67+ i.s.f. 65+ under 20 i.s.f. under 15 Kun tallforhold mellom aldersgrupper!! Jfr. senere. 16

Andel Brøk, der telleren er en del av nevneren Norge 1.1.2011: Andel 67+ = 637 037/4 920 305 = 0,129 = 12,9%. Jfr kvote 17

Kohort (kull) En befolkningsgruppe som har opplevd den samme begivenheten i en bestemt tidsperiode Eksempler: Fødselskohort 1949 Ekteskapskohort 1975 Innvandringskohort 1990 cohort (Latin) opprinnelig rundt 600-800 romerske soldater som marsjerte sammen. 10 kohorter utgjorde en legion. Innenfor demografi opererer vi som oftest med fødselskohorter, av og til også med andre typer kohorter. 18

Kohortmål ( cohort measure ) Et mål som oppsummerer begivenheter i løpet av kohortens eksistens Eksempler: Fødselskohort 1950 (kvinner) har fått i gjennomsnitt 2,1 barn pr. kvinne (barna ble født i årene 1965-1999) 9,4 % av kvinnene født i 1950 forble barnløse 19

Periodemål ( period measure ) Et mål som oppsummerer begivenheter i løpet av en bestemt tidsperiode Eks: SFR 2015, SDR 2000 etc. Også Samlet fruktbarhetstall og Forventet levealder, jfr. senere 20

Kap. 2: Analyse av alderssammensetning 1. Befolkningspyramide grafisk 2. Demografiske mål 21

1. Befolkningspyramide 1- eller 5-årsklasser menn til venstre, kvinner til høyre unge nederst, eldre øverst absolutte tall, eller % av totalbefolkningen Nåværende aldersstruktur er nettoresultat av historisk-demografisk utvikling Kan også si noe om framtidig befolkningsutvikling (vekstpotensial) 22

Befolkningspyramide for Norge 1845 (absolutte tall) 105 100 95 90 85 80 75 70 65 60 55 50 45 40 35 30 25 20 15 10 5 0 Total befolkning 1 328 471 Menn Kvinner 40000 30000 20000 10000 0 10000 20000 30000 40000 23

Befolkningspyramide for Norge 2000 (absolutte tall) 105 100 95 90 85 80 75 70 65 60 55 50 45 40 35 30 25 20 15 10 5 0 Total befolkning 4 503 425 Menn Kvinner 40000 30000 20000 10000 0 10000 20000 30000 40000 Fødselskohort 1946 Babyboom 1950- og 60-tallet 24

25

Befolkningspyramide forts. Historie - overdødelighet blant menn skaper etter hvert kvinneoverskudd, særlig blant de allereldste - babyboomen (1946, 1950- og 60-tallet) fortsatt synlig - sterk fruktbarhetsnedgang /lav fruktbarhet på 1970 og 80-tallet 26

Typisk form Sterk befolkningsvekst: trekant, pyramide stor andel unge Svak vekst: lav andel unge, forholdsvis mange eldre Nullvekst eller avtagende: innsnevring i underkanten - løkform 27

NB: pyramider i prosenter (av totalbefolkningen ) pga sammenlignbarhet 28

Mål for å karakterisere aldersstruktur: kvoter Avhengighetskvoter for unge (AKU) og eldre (AKE) AKU = P 0-14 / P 15-64 young age dependency ratio YADR AKE = P 65+ / P 15-64 old age dependency ratio OADR AK = AKE + AKU total dependency ratio TDR P x er befolkning i alder(sgruppe) x Norge 1.1. 2000 (i norsk statistikk er yrkesaktiv alder 20-66 år) AKU = 1 168 391 / 2 721 345 = 0,429 (43 unge pr 100 i alder 20-66) AKE = 613 689 / 2 721 345 = 0,226 (23 eldre pr 100 i alder 20-66) Kan være misvisende, fordi nevneren i AK - ikke sier noe om hvem som er yrkesaktive eller yrkespassive - inkluderer elever, studenter, arbeidsledige, hjemmeværende, uføre, førtidspensjonerte Jfr. også World Population Ageing 2009 s. 20, s. 55. 29

Kvoter diverse underholdskvoter Potential support ratio PSR (World Population Ageing 2009 s. 56, Coleman & Rowthorn fig. 5b) eller Support ratio SR (Bongaarts s.2) defineres som den omvendte eldrekvoten: PSR eller SR = 1/AKE Brukes også av Østby s. 5 (som dessuten kritiserer faste aldersgrenser!) 30

Mål andeler Andel i ulike aldersgrupper, f. eks. yrkesaktiv alder internasjonalt: AYA = P 15-64 / P med P lik folketallet totalt Norge: AYA = P 20-66 / P Norge 1.1. 2003: AYA = 2 721 345 / 4 503 425 = 0,604 = 60,4 % AYA er enklere å beregne enn AK, og gir samme informasjon, fordi AYA = 1 / (1 + AK) 31

eldre internasjonalt P 65+ /P Norge P 67+ /P Norge 1.1.2011: andel 67+ var 12,9 % osv. 32

Mål gjennomsnittsalder Hva er gj.sn. alder i en barnehage med 31 barn som har følgende aldersfordeling? 1 år = 5 stk; 2 år = 3 stk; 3 år = 7 stk; 4 år = 9 stk, 5 år = 7 stk Svar: 3,8 år = (1,5*5 + 2,5*3 + 3,5*7 + 4,5*9 + 5,5*7) / 31 = 3,8 år. NB husk 0,5 år alder oppgis vanligvis i hele fullførte år = alder ved siste bursdag Kan også beregnes som [(1*5 + 2*3 + 3*7 + 4*9 + 5*7) / 31] + 0,5 = 103 / 31 + 0,5 = 3,8 år 33

Gjennomsnittsalder Generelt for ettårsgrupper (0,5*P 0 + 1,5*P 1 + 2,5*P 2..+ (ω + 0,5)*P ω )/P P 0 antall nullåringer, P 1 antall ettåringer, P 2 antall toåringer etc. P: folkemengde totalt NB ω er høyeste alder i befolkningen Generelt for femårsgrupper (2,5*P 0-4 + 7,5*P 5-9 + 12,5*P 10-14 +. )/P 34

Gjennomsnittsalder i Norge 1845-2000 42 40 38 36 34 32 30 28 26 Kvinner Menn 1.1.2014: 40,3 år (kvinner) 38,5 år (menn) 24 1845 1855 1865 1875 1885 1895 1905 1915 1925 1935 1945 1955 1965 1975 1985 1995 35

Mål medianalder alderen som deler befolkningspyramiden i to like deler: halvparten av befolkningen er yngre enn medianen, den andre halvparten er eldre (jfr. World Population Ageing s. 56) Norge 1.1.2014: 38,5 år NB husk +0,5 år også her! 36