Et delprosjekt av GLORIA Norge et integrert og langsiktig forsknings- og overvåkingsprogram for norsk fjellnatur relatert til klimaendringer

ÅRSRAPPORT FOR 2010 Stortussen/Snøtind og Kaldfonna Et delprosjekt av GLORIA Norge et integrert og langsiktig forsknings- og overvåkingsprogram for norsk fjellnatur relatert til klimaendringer Sølvi Wehn og Jarle I. Holten 1

Innledning Klimaendringer er påvist (Isaksen et al. 2007, Syverhuset 2009) og det er estimert at disse vil akselerere i framtiden (Hanssen-Bauer et al. 2005). Vegetasjons mønster i fjelløkosystemer er i stor grad bestemt av klimatiske variabler (Pickering et al. 2008) og er derfor i stor grad sårbar overfor klima endringer (Cannone et al. 2007, Erschbamer et al. 2008, Lenoir et al. 2008). Fjellvegetasjon defineres her etter Fremstad (1997), som områder som ligger over den klimatiske skoggrensen. Hun skiller fjellvegetasjonen inn i tre vegetasjonstyper; snøleievegetasjon, lesidevegetasjon og rabbevegetasjon. Hovedfaktorene som definerer disse vegetasjonstypene er topografi, snødekke, jordfuktighet, substrat og jordbevegelser. De tre fjellvegetasjonstypene vil videre bestemmes av lokalklimatiske høydegradienter fra tregrensa til fjelltopp (alpine soner; Moen 1998), samt av regionalklimatiske gradienter fra oseaniske til kontinentale fjell (oseaniske vegetasjonsseksjoner; Moen 1998). Den komplekse høydegradienten er sammensatt av flere abiotiske og biotiske variabler. Svært styrende for forekomsten av plantesamfunn og artsmangfold langs høydegradienten er fallet i temperaturen med økende høyde, særlig i vekstsesongen. Nedbørsmengden øker derimot med høyden, og en relativt større del av nedbøren faller som snø med økende høyde. Det siste har som følge en kortere vekstsesong på større høyder. Klimaendringer vil kunne påvirke snødekke, jordfuktighet, jordbevegelse og regional- og lokalklima. Videre vil derfor klimaendringer sannsynligvis også ha påvirkning på utbredelser og størrelsesforhold mellom snøleie, leside og rabbe vegetasjon, alpine vegetasjonssoner og oseaniske vegetasjonssektorer. Grunnet dette bør derfor et overvåkningsprogram inkludere alle vegetasjonstyper, -soner og -seksjoner og gjerne alle mulige kombinasjoner av disse. GLORIA Norge GLORIA Norge er prosjekt hvor fysiske og biologiske variabler i norske fjell vil bli studert og overvåket i henhold til de klimaendringer som er predikert (Hanssen-Bauer et al. 2005). Metodene brukt i den biologiske delen av prosjektet bygger på metoder utviklet i GLORIA (Global Observation Research Initiative in Alpine Environment; GLORIA 2009). I Midt- Norge er fire fjell lokalisert i en kyst-innland-gradient valgt ut som studieområder (Figur 1; Wehn og Holten 2010). Det kystnære fjellet Stortussen/Snøtind ble dokumentert i 2009 2

(Wehn og Holten 2010) mens Kaldfonna ble dokumentert i 2010. I denne rapporten ønsker vi å vise hvordan høyde over havet, fuktighet og vind, himmelretning og avstand fra kyst virker inn på vegetasjon i de studerte fjellene. Metode Studieområder undersøkt Stortussen/Snøtind ligger i et vintermildt og nedbørrikt makroklima, med en årsnedbør mellom 2000 og 3000 mm (Hanssen-Bauer 2005). Kaldfonna (1849 m) ligger i et makroklima typisk for indre fjordstrøk for regionen Nordmøre/Romsdal. Kaldfonna ligger i en fjellnatur preget av alpin topografi. Fjellet ligger lengst nordvest i Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark og er omgitt av andre høye fjell med en relativ høyde mellom 1800 og 1900 m, en relativ høyde som er blant de høyeste i Nord-Europa. Lavlandet (nær Sunndalsøra) under Kaldfonna har ca. 1000 mm årsnedbør, mens de høye toppene i nærheten kanskje har >1500 mm årsnedbør (Hanssen-Bauer 2005). De nærliggende fjellene har mange og små isbreer, mange med bretunger ned til 1100 1200 moh. Berggrunnen på både Kaldfonna og Stortussen/Snøtind er helt dominert av gneis i alle høydelag (Holten og Aune in press; NGU 2011). Jordsmonnet er derfor som forventet overveiende sure jordtyper, med unntak av mindre områder med høyere basemetning på grunn av sigevannspåvirkning. Snaufjellet opp til ca 1300 m er dominert av morenedekke i varierende tykkelse. Høydelagene over ca. 1300 1400 m er dominert av blokkmark og forvitringsmateriale. Stortussen/Snøtind ligger 20 km fra kysten og vegetasjonen der kan klassifiseres som sterkt oseanisk vegetasjonsseksjon og Kaldfonna som ligger 60 km fra kysten kan klassifiseres som klart oseanisk vegetasjonsseksjon (Figur 1a; Moen 1998). Registreringer av artsmangfold, artssammensetning og abundanseforhold Fastrutenett-metoden utviklet i pilotprosjektet Overvåking av fjellvegetasjon på Stortussen/Snøtind (Wehn og Holten 2010) ble brukt til å gjøre observasjoner langs høydegradienter (nordboreal til høyalpin sone; 549 moh 1848 moh), langs fuktighets og 3

Figur 1 Kart over a) fjell som er blitt eller er planlagt å bli studert/overvåket gjennom GLORIA Norge prosjektet (laget av (Karlsen SR, NORUT) og b) studerte flater i Kaldfonna (grunnlagskartet hentet fra http://kart.gulesider.no/). 4

vindgradienter (snøleie, leside, rabbe) og i forskjellige himmelretninger (nord og sør) i Kaldfonna, slik som i Stortussen/Snøtind. Åtte rutenett på 3m x 3m (figur 1b) ble utlagt i alpine soner av Kaldfonna; seks i sørskråninga og to nordskråninga. I sørskråninga ble et snøleie og en rabbe valgt ut i den lavalpine sonen, mens i både den mellom- og høyalpine sonen ble en snøleie og en leside valgt ut. I nordskråninga ble et snøleie og en rabbe valgt ut i den lavalpine sonen. I Stortussen/Snøtind hadde sju rutenett blitt registrert året før; fire i sørskråninga og tre nordskråninga. I sørskråninga et snøleie og en rabbe i både den lavalpine og i den mellomalpine sonen og i nordskråninga en rabbe i den lavalpine sonen og en rabbe og en leside i den mellomalpine sonen (Wehn og Holten 2010). Figur 2 Registreringer av vegetasjon i mikroflater (1m x 1m). Rutenettene ble merka med trepinner, galvanisert spiker og steiner i hjørnene og geografiske koordinater ble registrert ved hjelp av GPS (Stortussen/Snøtind : se Wehn og Holten 2010; Kaldfonna: Vedlegg 1). Hvert rutenett ble delt inn i ni 1m x 1m mikroflater og de fire 5

mikroflatene i hjørnene ble brukt til analysering (Figur 2) hvor registreringer av: 1) % dekke av alle arter av karplanter, moser og ikke-epilittisk lav, 2) % dekke totalt av karplanter, lav på jord, moser på jord, strø, bar jord, småstein, større steiner og berg og 3) frekvens av alle karplanter (ved å dele inn mikroflata i 100 småruter), ble gjennomført. Dette i henhold til The GLORIA field Manual Multi-Summit Approach (Pauli et al. 2004). Med rutenettet i det nedre venstre hjørnet når man så opp mot fjelltoppen, ble så videre en makroflate på 10m x 10m lagt ut. Makroflater ble også lagt ut under skoggrensa, i alt 40 i Kaldfonna (Figur 1b; Vedlegg 1) og 16 i Stortussen/Snøtind (se Wehn og Holten 2010). For å dekke den komplekse høydegradienten i transektet ble makroflatenes lokalitet definert gjennom stratifisering; en representativ bestand ble definert i hvert 100 m høydebelte. I makroflatene ble alle karplanter samt deres abundansklasse (i henhold til The GLORIA field Manual Multi-Summit Approach (Pauli et al. 2004) registrert. Fem abundansklasser ble definert: rr = veldig sjeldne (1 5 individer), r = sjelden (6 20 individer), s = spredt (21 individer, 1 % dekke av makroflata), c = vanlig (>1 % dekke, 25 % dekke av makroflata), d = dominerende (>25 % dekke av makroflata). Statistiske analyser For å undersøke/teste om miljøkategoriene (vegetasjonstyper, hellingskategori, vegetasjonssoner og oseanisk vegetasjonssektor) hadde påvirkning på artsrikdom og artsmangfoldet registrert, ble antall arter av karplanter i mikroflatene samt Shannon s diversitetsindeks i alle mikroflatene, basert på % dekke av karplanter, regnet ut og sammenlignet. Videre ble effekten av miljøkategoriene på artssammensetning, også dette basert på % dekke av karplanter, testa ved bruk av CCA (Canonical Correspondence Analysis; ter Braak og Smilauer 2002). For å visualisere resultatene av CCA ble ordinasjonsdiagram med artenes og mikroflatenes DCA skår, produsert. Programvarene som ble benyttet var: Microsoft Office Excel 2007 og Canoco 4,5 (ter Braak og Smilauer 2002). Resultater I Kaldfonna ble totalt 111 arter registrert i mikroflatene, noe som var noen færre enn i Snøtind/Stortussen (124 arter; Wehn og Holten 2010). I Kaldfonna ble det registrert færre 6

karplanter enn i Snøtind/Stortussen (59 mot 74 arter), det samme med moser (25 mot 30 arter), mens flere lavarter (27 mot 20). Totalt antall karplanter i de to fjellenes mikroflater var 85 (Vedlegg 2). I makroflatene ble det registrert 164 karplanter i Kaldfonna (Vedlegg 3), noe som var flere enn i Snøtind/Stortussen (131 arter; Wehn og Holten 2010). Ved å registrere arter i de 40 makroflatene i Kaldfonna ble det observert at vegetasjonen endret seg mer eller mindre gradvis langs høydetransektet. Høyest artsmangfold ble observert ved skoggrensenivå i Serkjedalen (i sørhellinga) hvor ca 100 karplantearter ble påvist. Både i sør men særlig nordhellinga, har fjellskogen på Kaldfonna tydelige humide trekk med forekomst av humidifile kystplanter som bjørnekam (Blechnum spicant), smørtelg (Thelypteris limbosperma) og skrubbær (Cornus suecica). Bunnsjiktet viser de samme humidifile trekkene med forekomster av bladmosene kystkransemose (Rhytidiadelphus loreus) og kystjamnemose (Plagiothecium undulatum). Blåbær (Vaccinium myrtillus) er helt dominerende i hele nordboreal sone. Lågurtvegetasjon, og delvis storbregner/høgstauder, forekommer i brattere og fuktigere terreng i både sør- og nordhellinga. I sørhellinga består lågalpin sone (som starter ved skoggrensa, ca 900 m o.h.) av en nedre del, mellom 900 og 1200 m o.h., hvor dvergbjørk (Betula nana; Figur 3) ofte er dominerende. Dvergbjørk har atskillig lavere forekomst i nordhellinga, hvor derimot røsslyng (Calluna vulgaris) og krekling (Empetrum nigrum coll.) er stedvis dominerende. Snøleier med musøre (Salix herbacea), dverggråurt (Omalotheca supina) og moselyng (Harrimanella hypnoides; Figur 3), blir vanlig først over dvergbjørkgrensa, fra ca 1200 m o.h.. Fra 1200 m o.h. og oppover blir lesidevegetasjon med blåbær-blålyngheier mer hyppig. Eksponert rabbevegetasjon med lavarter, greplyng (Loiseleuria procumbens) og rypebær (Arctous alpinus) har liten forekomst i både sør- og nordhellinga, noe som tolkes som et resultat av et jevnt men ikke altfor tykt snødekke om vinteren. Mellomalpin sone er dårlig utviklet i sørhellinga og er ikke analysert i nordhellinga pga bratte terrengforhold og stor forekomst av blokkmarker. Mellomalpin sone som starter ved ca 1350 m o.h. i sørhellinga, er best definert ved at dvergbusker som blåbær, lappvier (Salix lapponum), sølvvier (Salix glauca) og dvergbjørk er fraværende. Dvergbusker har lav forekomst i mellomalpin sone, mens graminide arter er lokalt dominerende. De mest typiske dvergbuskene i mellomalpin sone er musøre, krekling og blålyng (Phyllodoce caerulea; Figur 3). Artsmangfoldet går markert ned i overgangen til mellomalpin sone på Kaldfonna. 7

Høyalpin sone på Kaldfonna er dominert av grus, steiner og steinblokker. Forkomsten av karplantevegetasjon er lav, og med en totaldekning på kanskje bare 2 5 %. Det ble bare påvist 10 arter i fjelltopp-området, over 1800 m, på selve Kaldfonna. Det er vanskelig å skille mellom rabbe- og snøleievegetasjon i høyalpin sone. Vegetasjonstrekkene i høyalpin sone på Kaldfonna har likevel mest til felles med snøleievegetasjon. De hyppigste artene i høyalpin sone er issoleie (Beckwithia glacialis), mjukrapp (Poa flexuosa) og bogefrytle (Luzula arcuata coll.). Den sjeldneste arten registrert i høyalpin sone er blålyng. Vegetasjonen i de to fjellene studert hadde tydelige humide trekk, men Stortussen/Snøtind var nok mer ekstrem i så måte. I nordboreal sone er det mindre forekomster av bregnene fjellburkne, smørtelg og bjørnekam på Kaldfonna i forhold til Stortussen/Snøtind hvor fjellburkne og smørtelg danner tette bestander enkelte steder i fjellskogen. Figur 3 Bildet viser arter langs snøleie-leside-rabbegradienten i Kaldfonna. 8

Stortussen/Snøtind har et betydelig større innslag av fuktheier (m/ småvokst røsslyng og heigråmose i øvre lavalpin sone) med til dels tykt råhumus-dekke (inntil 10 cm tykt i øvre lavalpin sone). I nedre lavalpin på Stortussen/Snøtind er fuktheier med molte utbredt, en type som er sjelden i sørhellinga på Kaldfonna, men vanlig i nordhellinga. Kaldfonna viser tydelig mer kontinentale trekk i heivegetasjonen i lavalpin, særlig ved den lokale dominansen av dvergbjørkhei samt at musøre-snøleiene er bedre utviklet og har større arealer på Kaldfonna enn Stortussen/Snøtind. Artsmangfold og artssammensetning (karplanter i mikroflater) Figur 4 Figuren viser sammenligninger av gjennomsnittlig Shannon diversitetsindeks og standard feil med utgangspunkt i % dekke av alle karplanter i ruter i to himmelretninger, tre vegetasjonstyper, tre alpine soner og i to vegetasjonsoseaniske seksjoner. Antall arter og artsmangfold (Shannon s diversitetsindeks; Figur 4) varierte langs noen av gradientene studert. Det var ingen signifikante forskjeller mellom mikroflatene i nordlig eller sørlig himmelretning, verken med tanke på antall arter eller diversitet. I de tre vegetasjonstypene undersøkt var det ingen signifikante forskjeller med tanke på diversitet, men antallet arter var signifikant høyere i snøleier enn i de andre to vegetasjonstypene. Både antall arter og diversitet sank med høyde over havet og avstand fra kysten. 9

Alle miljøvariablene hadde signifikant innvirkning på artenes utbredelse i de to fjellene studert (Tabel 1) og til sammen påvirket de 39% av den totale variasjonen i datasettet. Vegetasjonstyper hadde høyest innvirkning på artssammensetningen deretter alpin sone. Tabell 1 Resultatene etter CCA (Canonical Correlation Analysis) hvor effekten av miljøvariablene vegetasjonstype (snøleie, leside, rabbe), alpine vegetasjonssone (mellom og lav og høy), hellingskategori (sør og nord) og oseanisk vegetasjonsseksjon (20 km fra kyst (Stortussen/Snøtind) og 60 km fra kyst (Kaldfonna)) på % dekke av a) karplantearter (i 1m x 1m mikroflater) og b) livsformer (i 1m x 1m mikroflater) ble testet. Forklart variasjon = ordinasjons-egenverdiene/summen av alle egenverdiene. p: signifikansnivået oppnådd. Arter Livsformer Miljøvariabel Forklart Summen av alle Forklart Summen av alle p p variasjon egenverdiene variasjon egenverdiene Vegetasjonstype 18 0,002 33 0,002 Alpin sone 13 0,002 14 0,002 Avstand fra kyst 5 0,002 3 0,180 Hellingskategori 5 0,002 3 0,152 5,842 0,855 Figur 5 Figuren viser et ordinasjonsdiagram etter DCA (Detrended Canonical Analysis). Artsskår viser % dekke i fastrutene av artene registrert i 1m x 1m mikroflater. Ruteskårene er kategorisert etter de to miljøvariablene som forklarte artenes utbredelse mest (alpin sone og vegetasjonstype; Tabell 1) 10

Artssammensetningen i høyalpine plot var ulik den i de lavere sonene (Figur 5). Arter som bare ble funnet i høyalpine ruter var bogefrytle (Figur 5; art 41; Vedlegg 2), issoleie (Figur 5; art 11; Vedlegg 2) og mykrapp (Poa flexuosa) (Figur 5; art 58; Vedlegg 2). I de artsrike snøleiene ble det funnet 48 arter som bare vokste i denne vegetasjonstypen mens ingen arter ble registrert kun i leside. Av artene registrert i rabbene, ble seks bare registrert der (rypebær, art 6; melbær (Arctostaphylos uva-ursi), art 7; dvergbjørk, art 12; skrubbær, art 22; engmarimjelle (Melampyrum pratense), art 45; rogn (Sorbus aucuparia), art 74; Figur 5; Vedlegg 2). Figur 6 Figuren viser et ordinasjonsdiagram etter DCA (Detrended Canonical Analysis). Artsskår viser % dekke i mikroflatene av plantenes livsform. Ruteskårene er kategorisert etter de to miljøvariablene som hadde signifikant påvirkning på livsformenes utbredelse (alpin sone og vegetasjonstype; Tabell 1) Utbredelsen av livsformer var også signifikant påvirket av vegetasjonstyper og alpine sone, men ikke hellingskategori eller oseanitet, avstand fra kyst (Tabell 1). De registrerte miljøvariablene påvirket 45% av den totale variasjonen i livsform-datasettet hos karplantene registrert (karsporeplanter, graminider, urter, dvergbusker og trearter (observert kun som små individer)). På rabbene dominerte dvergbusker, her ble også noen få nyetablerte tre-individer funnet (Figur 6), mens i snøleier var det større innslag av urter, graminider og karsporeplanter. 11

Resultatene etter CCA, viste at den høyalpine sonen skilte seg fra de andre alpine sonene. Dessverre ble kun to fastrutenett (åtte mikroflater) lagt ut i den høyalpine sonen, en i snøleie og en i leside og kun i sørlige himmelretning, noe som muligens svekker styrken til resultatene. Diskusjon Om klimaet endres og videre påvirker utbredelsesmønsteret til de tre alpine vegetasjonstypene samt grensene for de tre alpine sonene, vil dette kunne påvirke noen av artene registrert i de to fjellene studert. De mer varmekjære lavlandsplantene vil være i en konstant konkurransesituasjon med de mindre varmekrevende fjellplantene (Holten 1990). Endret temperatur vil kunne forskyve grensene for vegetasjonssonene og dermed også dette konkurranseforholdet. Et varmere klima vil generelt hemme fjellplanter og stimulere lavlandsplanter. Dette vil være negativt for de artene som kun ble registrert i den høyalpine sonen (artene nederst til venstre i Figur 5) som var i hovedsak graminider og urter (Figur 6). Temperatur- og nedbørendringer vil også forflytte grensene mellom snøleie, leside og rabber. Artene tilpasset snøleier eller rabber (øverst til venstre og nederst til høyre i Figur 5) vil i så måte også påvirkes. Begge fjellene studert hittil i GLORIA Norge innehar relativt humide trekk. Vegetasjonen på rabbene her er muligens derfor ikke like ekstrem som mer kontinentale fjell. På innlandsrabber blåses snøen lett vekk fra rabbene mens på kystnære rabber vil det gjennom vinterhalvåret som oftest ligge snø eller is også på rabbene (Fremstad 1997). Dette gjør at forskjellene på artssammensetningen i snøleier og på rabber ikke er så markant forskjellig der som i innlandsfjell. Lengre perioder uten snø i fjellet er observert som en trend i mer kontinentale områder (Wehn et al. in press). Om dette er tilfellet også i disse to kystnære fjellene gjenstår å bli analysert. Om så, vil dette vil kunne gå ut over både rabbe og snøleie vegetasjonen. Vegetasjonen på rabbene kan da bli enda mer utsatt for vind. Smalbladede arter som krekling og greplyng samt polster -planter slik som fjellpryd (Diapensia lapponica) vil antageligvis kunne tåle de lavere temperaturer som da kan forekomme mens bredbladede arter som blåbær (Wehn og Holten 2010; Holten og Aune in prep) ikke. De målinger som ble gjort på Dovrefjell-platået gjennom GLORIA prosjektet fra 2001 til 2008 fant en mer oseanisering av klimaet (Holten et al. 2009; Michelsen et al. 2009; 12

Syverhuset 2009, Michelsen et al. 2011). I Jotunheimen, ble det av Klanderud og Birks (2003) vist att utbredelsen til enkelte arter hadde steget i høydemeter fra 1930/1931 til 1998; noe forskerne tilsa varmere klima. De mente at lengre vekstsesong gjorde at leside- og rabbearter hadde utkonkurrert arter som tidligere ble funnet i ekstreme snøleier, og arter som vokser på de høyeste fjelltoppene. Blåbær var en av artene som ble observert å ha etablert seg i nye arealer i Jotunheimen. Ved å analysere utbredelsen av livsformer i Kaldfonna og Stortussen/Snøtind, ble det tydelig at urter og graminider var mer konsentrert i snøleier mens dvergbusker var mer konsentrert på rabbene (Figur 6). Derfor kan man anta at ved kortere varighet i snødekket vil dvergbuskene lettere bli utsatt for frostfare på rabbene, men at noen av disse vil kunne utkonkurrere urter og graminider i snøleiene. Et annet aspekt er at urtene og graminidene i snøleiet vil kunne tåle mer av temperaturendringer enn de dvergbuskene som er best tilpassen rabbene i og med at utsmeltingen vil finne sted i sommerhalvåret. Framtidsaspekter Fra å være en del av det verdensomspennende nettverket GLORIA, har GLORIA Norge utviklet en metodikk ( gradient approach ) til også å omfatte fjell-skråninger hvor en integrasjon av botanikk, vegetasjonshistorie, fenologi, geofysikk og fjernanalyse blir benyttet. I det internasjonale GLORIA nettverket ønskes det også at en slope approach blir benyttet i tillegg til det veletablerte multi summit approach (Holten et al. in prep). Anbefalingene bygger på at fjell generelt er svært komplekse og mangfoldige systemer både fysisk og biologisk, likevel vil det tilstrebes at metoden er slik at sammenlignbarheten mellom ulike fjellregioner i verden skal kunne gjøres. Metoden utviklet som GLORIA slope approach bygger på metoden i GLORIA-Norge. En justering, og forbedring, er likevel gjort; de 4 mikroflatene som i GLORIA-Norge er lagt i hjørnene av 3m x 3m ruter bør foredles tilfeldig i makroflata for å unngå autokorrelasjon (Holten et al. upublisert). En utprøving av metoden er blitt gjort i Bolivia i mars 2011 hvor forskere fra GLORIA Norge samt lokale forskere prøvde ut metoden også i fjell i det subtropiske området Parque Nacional Sajama og fjellet Nevado de Sajama (Holten og Lundemo, upublisert). I GLORIA Norge har høydetransektene er blitt plassert i sør- og nordhellingen. Derimot, om også vest og østhellinger blir undersøkt vil dette styrke datamaterialet, internasjonalt for de arktiske, boreale og tempererte fjellene. For tropiske og subtropiske fjell er eksposisjonen av mindre betydning. 13

I GLORIA Norge vil det i de to neste årene bli gjort registreringer på de to neste fjellene i kyst-innland transektet i Midt-Norge; Kolla og Søln (Figur 1). Reanalyser av de botaniske undersøkelsene foretatt og planlagt i de to neste årene, anbefales å gjennomføres hvert 5. eller 7. år. I framtiden ønskes det også at transekter i Nord-Norge og Spitsbergen fra 2012 eller 2013 blir undersøkt (Figur 1). Litteratur Cannone N., Sgorbati S., Gugliemin M. 2007. Unexpected impacts of climate change on alpine vegetation. Frontiers in ecology and the environment 5: 360-364. Erschbamer B., Kiebacher T., Mallaun M., Unterluggauer P. 2008. Short-term signals of climate change along an altitudinal gradient in the South Alps. Plant ecology 202: 79-89. doi: 10.1007/s11258-008-9556-1. Fremstad, E. 1997. Vegetasjonstyper i Norge. NINA Temahefte 12: 1-279. ISBN 82-426- 0784-2. GLORIA, Global Observation Research Initiative in Alpine Environment. 2009. The purpose of GLORIA. Lastet ned 18.12. 2009 fra http://www.gloria.ac.at/?a=2. Hanssen-Bauer I, Achberger C., Benestad R.E., Chen D., Førland E.J. 2005. Statistical downscaling of climate scenarios over Scandinavia. Climate Research 29: 255-268. Hanssen-Bauer, I. 2005.Regional temperature and precipitation series for Norway: Analyses of time-series updated to 2004. Met.no report15/2005 - Climate. Norwegian Meteorological Institute, Oslo Holten J.I., Michelsen O., Pedersen B., Syverhuset A.O. 2009. Overvåkning av fjellvegetasjon reanalyse av fjelltopper på Dovrefjell sommeren 2008 (Gloria-prosjekt). DN-utredning 6-2009 14

Holten, J. I., Aune E.I. in press. Altitudinal distribution patterns of alpine plants. Studies along a coast-inland transect in southern Scandes, northern Europe. Tapir forlag. Holten, J.I. 1990. Effects of climate change on terrestrial ecosystems. Report from a seminar in Trondheim 16.01.1990. NINA Notat 4: 1-82 Holten, J.I., Apple, M., Ferguson, W., Futschik, A., Moiseev, P., Nyktas, P., Schwarzkopf, T., Stanisci, A. upublisert. GLORIA Slope Approach, document II. Holten, J.I., Lundemo, S. upublisert. GLORIA expedition to Bolivia February 17 March 4, 2011. Isaksen. 200 K., Sollid J.L., Holmlund P., Harris C. 2007. Recent warming of mountain permafrost in Svaldbard and Scandinavia. Journal of geophysical research 112, F02S04, doi:10.1029/2006jf000522 Klanderud, K., Birks, H.J.B. 2003. Resent increases in species richness and shifts in altitudinal distributions of Norwegian mountain plants. The Holocene 13: 1-6. Lenoir J., Gégout J.C., Marquet P.A., Ruffray P. de, Brisse H. 2008. A Significant upward shift in plant species optimum elevation during the 20th century. Science 320: 1768 1771. doi: 10.1126/science.1156831 Michelsen O. Holten J.I, Syverhuset A.O. 2009. Kartlegging av fjellflora for å studere effekter av klimaendringer foreløpige resultater fra en undersøkelse på Dovrefjell. Blyttia 67(1): 50-67. Michelsen O., Syverhuset A.O., Pedersen B., Holten J.I. 2011. The impact of climate change on recent vegetation changes on Dovrefjell, Norway. Diversity 3: 91 111. Moen, A. 1998. Nasjonalatlsas for Norge. Vegetasjon. Statens kartverk, Hønefoss. 199 s. 15

NGU, Norges Geologiske Undersøkelse. 2011 Berggrunnsgeologidatabasen, lastet ned 31.03.2011 fra http://www.ngu.no/kart/bg250/ Pauli H., Gottfried M., Hohenwaller D., Reiter K., Casale R., Grabherr G. 2004. The Gloria Field manual multi summit approach. European Commission. Lokalisert 18.12. 2009, på http://www.gloria.ac.at/?a=20. Pickering C., Hill W., Green K. 2008. Vascular plant diversity and climate change in the alpine zone of the Snowy Mountains, Australia. Biodiversity and Conservation. 17: 1627-1644. doi: 10.1007/s10531-008-9371-y Syverhuset A. 2009. Recent changes in temperature and vegetation on Dovrefjell. Masteroppgave. Institutt for Biologi, NTNU. ter Braak, C.J.F., Smilauer, P., 2002. CANOCO reference manual and CanoDraw for Windows users's guide: Software for canonical Community Ordination (version 4.5). Microcomputer Power, Ithaca, NY, USA. Wehn, S., Holten, J.I. 2010. Overvåking av fjellvegetasjon på Stortussen/Snøtind - et pilotprosjekt innenfor GLORIA Norge. DN-utredning 8-2010. Wehn, S., Olsson, E.G.A., Hanssen, S.K. in press. Forest line changes after 1960 in a Norwegian mountain region implications for the future? Norwegian Journal of Geography. 16

Vedlegg 1 Egenskaper (Høyde (m o.h.), Vegetasjons sone (Sone; NB: nord boreal; LA: lav alpin; MA: mellom alpin; HA: høy alpin), Vegetasjonsstype (Veg. type; S: snøleie; L: leside; R: rabbe), Hellings kategori (S: sørsiden av fjellet; N: nordsiden av fjellet), UTM koordinater og dominerende arter i de 40 makroflatene Kaldfonna. *mikroflater også registrert. Makro m o.h. Sone Veg. Hellings UTM koordinater Dominerende flate type kategori arter 1 1250 LA R S 32V 0482592, 6942712 Betu nan, Empe nig, Lois pro 2* 1177 LA R S 32V 0483176, 6942359 Empe nig, Betu nan lav 3 942 LA R S 32V 0484766, 6942542 Empe nig, Betu nan, Lois pro 4 972 LA R S 32 0484506, 6942402 Empe nig, Betu nan, Arct alp 5 1029 LA R S 32V 0484092, 6942256 Empe nig, Betu nan, Lois pro 6 856 NB R S 32V 0485054, 6942461 Betu pub, Empe nig, Corn sue 7 854 NB S 32V 0485062, 6942478 Betu pub, Vacc myr, Gera syl 8* 1156 LA S S 32V 0482927, 6942278 Sali her, Harr hyp, Empe nig 9 1031 LA S S 32V 0483720, 6941834 Sali her, Sali gla, Harr hyp 10 1326 LA L/S S 32V 0481220, 6942406 Empe nig, Vacc myr 11 1321 LA S S 32V 0481257, 6942415 Omal sup, Sali her 12* 1430 MA S S 32V 0481025, 6942691 Care big, Omal sup 13* 1436 MA L S 32V 0481004, 6942728 Sali her, Phyl cae, Lois pro 14 1555 MA R/L S 32V 0481196, 6942897 Phyl cae, Vacc vit, Sali her 15 1842 HA S S 32V 0481393, 6943900 Beck gla, Poa fle, Luzu arcu 16 1848 HA S S 32V 0481377, 6943816 Beck gla, Luzu arcu, Poa fle 17 1817 HA S S 32V 0481431, 6943670 Luzu arcu, Sali her, Poa fle 18* 1686 HA L S 32V 0481303, 6943131 Sali her, Beck gla, Luzu arcu 19* 1686 HA S S 32V 0481353, 6943117 Luzu arcu, Sile aca, Sali her 20 1708 HA S S 32V 0481459, 6943212 Luzu arcu, Beck gla 21 1779 HA S S 32V 0481110, 6943615 Sali her, Luzu arcu, Beck gla 22 1229 LA L S 32V 0481411, 6942207 Herbaceous, graminoid 23 955 LA L N 32V 0482197, 6945144 Lois pro, Vacc myr, Empe nig 24 928 LA R N 32V 0482350, 6945160 Arct alp, Empe nig, Betu nan 25 897 LA L N 32V 0482508, 6945154 Nard str, Sali gla, Sali her 26 805 LA L N 32V 0482695, 6945401 Vacc myr, Betu nan, Arct alp 27* 829 LA S N 32V 0483214, 6945169 Sali her, Nard str 28 817 LA L N 32V 0483666, 6944977 Empe nig, Betu nan, Call vul 29 821 LA R N 32V 0483812, 6944911 Empe nig, Betu nan, Call vul 30 752 LA L N 32V 0484269, 6944832 Call vul, Betu pub, Betu nan 31 780 LA L N 32V 0484028, 6944901 Empe nig, Betu nan, Lois pro, Nard str 32* 754 LA R N 32V 0484463, 6944614 Betu nan, Call vul, Lois pro, Arct alp 33 741 NB L N 32V 0484499, 6944608 Vacc myr, Alch alp, Nard str, Cryp cri 34 645 NB N 32V 0484399, 6945123 Betu pub, Vacc myr, Corn sue, Gymn 35 683 NB N 32V 0484217, 6945165 Betu pub, Vacc myr, Corn sue, Spha sp. 36 688 NB R N 32V 0484055, 6945215 Betu nan, Betu pub, Arct alp, Lois pro 37 682 NB N 32V 0484634, 6944907 Betu pub, Vacc myr, Corn sue 38 549 NB N 32V 0484189, 6945503 Betu pub, Vacc myr, Corn sue, Cala phr 39 557 NB N 32V 0483954, 6945628 Betu pub, Vacc myr, Corn sue, Oreo lim 40 583 NB N 32V 0483798, 6945586 Betu pub, Vacc myr, Corn sue, Oreo lim 17

Vedlegg 2 Arter av karplanter funnet i Kaldfonna og Stortussen/Snøtind i mikroflater (1m x 1m). Art Forkortning Latinsk navn Norsk navn 1 alch alp Alchemilla alpina Fjellmarikåpe 2 alch sp Alchemilla sp. Marikåpe 3 agro cap Agrostis capillaris Engkvein 4 agro mer Agrostis mertensii Fjellkvein 5 anth odo Anthoxanthum odoratum Gulaks 6 arct alp Arctostaphylos alpinus Rypebær 7 arct uva Arctostaphylos uva-ursi Melbær 8 athy dis Athyrium distentifolium Fjellburkne 9 aven fle Avenella flexuosa Smyle 10 bart alp Bartsia alpina Svarttopp 11 beck gla Beckwithia glacialis Isoleie 12 betu nan Betula nana Dvergbjørk 13 bet pub Betula pubescens Vanlig bjørk 14 bist viv Bistorta vivipara Harerug 15 call vul Calluna vulgaris Røsslyng 16 camp rot Campanula rotundifolia Blåklokke 17 care big Carex bigelowii Stivstarr 18 care lac Carex lachenalii Rypestarr 19 care pil Carex pilulifera Bråtestarr 20 care vag Carex vaginata Slirestarr 21 cera cer Cerastium cerastoides Brearve 22 corn sue Cornus suecica Skrubbær 23 cryp cri Cryptogramma crispa Hestespreng 24 desc cec Deschampsia caespitosa Sølvbunke 25 diap lap Diapensia lapponica Fjellpryd 26 diph alp Diphasiastrum alpinum Fjelljamne 27 empe nig Empetrum nigrum Krekling 28 epil ana Epilobium anagallidifolium Dvergmjølke 29 epil lac Epilobium lactiflorum Kvitmjølke 30 euphrasia sp euphrasia sp Øyentrøst 31 fest viv Festuca vivipara Geitsvingel 32 gera syl Geranium sylvaticum Skogstorkenebb 33 harr hyp Harrimanella hypnoides (Casiope hypnoides) Moselyng 34 hier alp Hieracium, sect. Alpina Fjellsvæve 35 hupe sel Huperzia selago Lusegras 36 junc fil Juncus filiformis trådsiv 37 junc trf Juncus trifidus Rabbesiv 38 leon aut Leontodon autumnalis Følblom 39 lois pro Loiseleuria procumbens Greplyng 40 lotu cor Lotus corniculatus Tiriltunge 41 luzu arc Luzula arcuata Bogefrytle 18

42 luzu mult Luzula multiflora Engfrytle 43 luzu spi Luzula spicata Aksfrytle 44 luzu cf sud Luzula sudetica Myrfrytle 45 mela pra Melampyrum pratense Engmarimjelle 46 moli cae Molinia caerulea Blåtopp 47 nard str Nardus stricta Finnskjegg 48 omal nor Omalotheca norwgica Setergråurt 49 omal sup Omalotheca supina Dverggråurt 50 oreo lim Oreopteris limbosperma Smørtelg 51 oxal ace Oxalis acetosella Gaukesyre 52 pedi lap Pedicularis lapponica Bleikmyrklegg 53 pedi oed Pedicularis oederi Gullmyrklegg 54 pheg con Phegopteris connectilis Hengeving 55 phle alp Phleum alpinum Fjelltimotei 56 phyl cae Phyllodoce caerulea Blålyng 57 ping vul Pinguicula vulgaris Tettegras 58 poa fle Poa flexuosa Mykrapp 59 poten ere Potentilla erecta Tepperot 60 pyro min Pyrola minor Perlevintergrønn 61 ranu acr Ranunculus acris Engsoleie 62 rhod os Rhodiola rosea Rosenrot 63 rume ace Rumex acetosa Engsyre 64 sagin sag Sagina saginoides Seterarve 65 sali her Salix herbacea Musøre 66 sali gla Salix glauca Sølvvier 67 sali lap Salix lapponum Lappvier 68 saus alp Saussurea alpina Fjelltistel 69 saxi stel Saxifraga stellaris Stjernesildre 70 sela sel Selaginella selaginoides Dvergjamne 71 sibb pro Sibbaldia procumbens Trefingerurt 72 sile aca Silene acaulis Fjellsmelle 73 soli vir Solidago virgaurea Gullris 74 sorb euc Sorbus aucuparia Rogn 75 succ pra Succisa pratensis Blåknapp 76 taraxacum cf Taraxacum Løvetann 77 thal alp Thalictrum alpinum Fjellfrøstjerne 78 trie eur Trientalis europaea Skogstjerne 79 tric ger Trichophorum gemanicum Storbjønnskjegg 80 vacc myr Vaccinium myrtillus Blåbær 81 vacc uli Vaccinium uliginosum Blokkebær 82 vacc vit Vaccinium vitis-idaea Tyttebær 83 vero alp Veronica alpina Fjellveronika 84 viol riv Viola riviniana Skogfiol 85 viol pal Viola palustris Myrfiol 19