ANVISNING FOR PROSJEKRING AV ELEKTROKNISKE ANLEGG Fylke dato: 170608 Filnavn: Ver163.doc FEF dato: 04.11.10 Side: 1 av 20 Oppland fylkeskommune Anvisningen for prosjektering av bygg og anlegg for Oppland fylkeskommune er delt i to deler: Del I Generell del. Inneholder informasjon om hvordan byggesaker organiseres og drives i Oppland fylkeskommune. Del II Prosjektering. Inneholder krav til bygget og prosjekteringen. Krav som de prosjekterende skal ta hensyn til ved utarbeidelse av beskrivelser og tegninger.
1 ELEKTROKNISKE ANLEGG... 4 2 Generelt... 4 3 Elkraft... 4 4 Høgspentanlegg... 5 5 Fordelingsanlegg... 5 6 Lysanlegg... 6 7 Elektrisk oppvarming... 7 8 Installasjoner for drift/virksomhet... 7 9 Ledesystem... 8 10 Innbruddsalarm/arealovervåking... 9 11 Andre anlegg... 9 12 Lyd og bilde... 11 13 Automatisering... 11 14 Reservekraft... 11 15 Utomhusanlegg... 11 16 FDV-manualer og opplæring... 12 17 Helse, miljø og sikkerhet (HMS)... 12 18 Kvalitetssikring... 12 19 El-anlegg... 12
20 VVS-anlegg... 15 21 LE OG DATAANLEGG... 16 22 Datakommunikasjon... 17 23 Telefonanlegg... 17 24 BRANNALARMANLEGG... 18 25 ADGANGSKONTROLL/arealovervåking... 19 26 HEIS... 20
1 ELEKTROKNISKE ANLEGG 2 Generelt 4.1.1 Prosjekteringen skal foretas i nær kontakt med teknisk driftspersonell og tiltakshaveren. 4.2.2 Det skal legges opp til mulighet for energi- og effektstyring. Det skal legges til rette for åpen kommunikasjon (eks OPC) via TCP/IP 4.2.3 El-anleggene skal tilpasses den branntekniske hovedplanen for prosjektet. 4.2.4 ITB-ansvarlig skal utarbeide oversikt over tekniske anlegg som skal fungere sammen og oversikt over byggets funksjoner og driftsbetingelser 3 Elkraft Grensesnitt mellom kraftleverandør og tiltakshaver avklares iht offisielle leveringsbetingelser. Videre skal 4.2.5 spenningssystem (230V eller 400V) og kraftleverandør og leveringsbetingelser/tariffer avklares. TN-S fordelingssystemer er ønskelig. Det skal tilstrebes at det blir så få abonnement/målere som mulig. Målere plasseres lett tilgjengelig for avlesning og 4.2.6 kontroll. Nødvendig gateway inkluderes i leveransen og pulser føres til toppsystem (Sd-anlegg) via TCP/IP. Føringsveier dimensjoneres med tanke på fleksibilitet og fremtidige endringer og med minst 30 % utvidelsesmulighet. 4.2.7 Primært benyttes kabelstiger, installasjonsrør over himling, installasjonskanaler og eventuelt kulvertløsning. 4.2.8 Behov for anlegg mot atmosfæriske overspenninger skal vurderes og eventuelt prosjekteres. 4.2.9 Anlegget skal prosjekteres og utføres iht gjeldende lover og forskrifter 4.2.10 Hele anlegget skal selektivitets- og kortslutningsberegnes og dokumenteres. 4.2.11 I områder hvor barn ferdes skal det benyttes stikkontakter med barnesikring (berøringssikker).
4 Høgspentanlegg 4.2.12 Plassering av frittstående trafo vurderes sammen med kraftleverandør og arkitekt. 4.2.13 Transformatorstasjon skal ikke plasseres innvendig i bygning. 5 Fordelingsanlegg For større bygg skal anlegget deles opp for å muliggjøre registrering av energiforbruk for etterfølgende kategorier: Lys og stikkontaktkurser inntil 16 A Varme, ventilasjon og annen motordrift 4.2.14 Varmtvann, el-kjele Heis Andre installasjoner Jordkabel benyttes som inntak. Når trafo plasseres i bygget, skal det brukes strømskinner. Felles innføring med andre 4.2.15 kabler vurderes. 4.2.16 Samman med DLE skal det skal vurderes jordfeilvarsling. 4.2.17 Stigekabler dimensjoneres med minimum 30 % reserve. For større stigere vurderes strømskinner. 4.2.18 Fordelinger skal kunne betjenes av ikke-instruerte personer. 4.2.19 Fordelinger plasseres sentralt i forhold til belastninger og skal være tilgjengelig fra fellesarealer. 4.2.20 I fordelingsskap skal det være lysarmatur m/1 times batteribackup og kontakter for uttak av strøm til verktøy etc. Kontaktene skal plasseres slik at støpslene ikke faller ut ved bruk. 4.2.21 Temperatur i fordelingsrom/skap skal ikke overstige 30 C. Rom for fordeling skal ventileres med overtrykk. Alle større fordelinger skal være fabrikkbygget og ha en utvidelsesmulighet på 30-50%. 4.2.22 Alle fordelinger skal termograferes og rapport legges frem ved 1. års befaring. Termografering skal også gjentas ved utløp av garantitiden og legges frem ved 5. års befaring. Ytelsene utføres ved antatt størst belastning gjennom året, og resultatene skal inngå i FDV-dokumentasjonen. 4.2.23 Automatvern skal benyttes, og det søkes benyttet utstyr av samme fabrikat i samme bygg. 4.2.24 Merkingen skal være enhetlig og med holdbart merkeutstyr. Det vises til punkt i generell del. Datakurser merkes spesielt
4.2.25 I bygg med flere etasjer plasseres fortrinnsvis fordelingssentraler i vertikale sjakter. 4.2.26 For BUS skal det avsettes egne felt i fordelinger. Alt utstyr vedrørende BUS skal monteres på DIN-skinne. 6 Lysanlegg Selskapet for lyskultur s publikasjoner Planlegging av belysningsanlegg og Skolebelysning legges til grunn ved 4.2.27 prosjekteringen. Belysning skal behovsstyres fra BUS (eks EIB) med PIR-bevegelesesmelder. Det skal legges opp til at bevegelsesmelder i tillegg til å registrere bevegelse i rommet skal kunne foreta luxmåling for beregning av 4.2.28 lysforholdet i rommet. Det benyttes i alt vesentlig lysrørarmaturer med elektronisk forkobling og armaturer for energisparende lyskilder. 4.2.29 Armaturer for glødelamper/lavvolt kan benyttes til dekorasjons- og effektbelysning. 4.2.30 I samme bygg tilstrebes bruk av færrest mulig varianter av armaturer. 4.2.31 Valg av armaturer avklares med tiltakshaver og arkitekt. Armaturene skal enten være innfelt i himling eller montert utenpåliggende helt oppunder himlingen slik at det ikke 4.2.32 samler seg støv på dem. Innfelte armaturer skal ikke redusere himlingens brannklasse. Rastere skal være lette å ta ned for rengjøring. 4.2.33 Armaturene skal plasseres slik at de ikke hindrer åpning av vinduer. 4.2.34 Alle rom skal vurderes mht dimming av lys i forhold til lys ute. Belysningen i arbeidsrom løses fortrinnsvis ved plassorientert allmennbelysning, eller lav allmennbelysning med 4.2.35 plassorientert arbeidslys. 4.2.36 Indirekte belysning vurderes. 4.2.37 Fleksible løsninger tilstrebes, og brytersystemer skal være hensiktsmessig og energimessig best mulig oppdelt.
7 Elektrisk oppvarming 4.2.38 NS 3031 legges til grunn for beregning av bygningens varmebehov. 4.2.39 Konstanlysregulering vurderes Ved bruk av elektriske varmeovner benyttes elektroniske termostater (primært romtermostat) med mulighet for 4.2.40 sonestyring og nattsenking, ovnene skal være standardisert for BUS, (eks EIB). I fellesarealer og på klasserom skal ovnene ikke være utstyrt med betjening på selve ovnen, men med romtermostat som betjenes via hoved- /underfordeling, eller fra toppsystem. På de samme rommene skal ovnene være solide og hærverksikre. 4.2.41 Varmeovner plasseres fortrinnsvis på yttervegg under vinduer for å motvirke kulderas. 4.2.42 Ovnene skal plasseres og være utformet med tanke på enkelt renhold. 4.2.43 Ovnene skal være utformet slik at støvforbrenning miniseres. 4.2.44 Ved elektrisk oppvarming skal varmekabel med romtermostat/gulvføler benyttes i bad og barfotarealer, og eventuelt i gulv på grunn. Betjenes fra toppsystem. Varmekabel skal være to-leder. 4.2.45 Det forutsettes et nært samarbeid med konsulenten for SD-anlegget for å avklare hva som skal styres sentralt. Ansvaret for denne avklaringen ligger hos el-konsulenten. 8 Installasjoner for drift/virksomhet 4.2.46 Det skal legges opp egne kurser for datautstyr. Det skal enten benyttes spesielle datauttak, eller uttakene skal merkes spesielt. 4.2.47 UPS kraft og/eller skilletrafo for datautstyr vurderes sammen med tiltakshaver og bruker. 4.2.48 Stikkontakter for renholdsmaskiner planlegges i bryterhøyde og ut i fra 10 m lengde på apparatkabel på maskinene. 4.2.49 Kursopplegg til VVS-tekniske installasjoner prosjekteres etter oppgave fra RIV. 4.2.50 Motorer og maskiner skal ha utførelse, og monteres slik at de har minimalt støynivå. Maskiner som benyttes i opplæringsøyemed skal ha sentralt montert, låsbar sikkerhetsbryter.
9 Ledesystem Ledesystemer (ledelys og markeringslys) skal prosjekteres i henhold til NS EN 1838 og NEK EN 50172/1 Nyanlegg og større rehabiliteringer: Det skal vurderes mørklagt sentralisert ledesystemanlegg. Ledelysanlegget skal ha sentralisert batterianlegg med 10 års levetid. Sentralen skal utføre testing av alle armaturer. Det skal være adresserbare fasevakter. 4.2.51 Det skal levers sammenkopling med brannsentral som skal gi tenning av ledesystemet ved brannalarm. Alle manuelle meldere skal tenne ledesystemet Det skal være åpen kommunikasjon (eks OPC) via TCP/IP. Anlegget skal ha egen skriver utskrift av status og hendelser. Små anlegg og utvidelser: Anlegg mellom 1-20/30 stk benyttes nødlys med selvtest. Anlegg over 20-/30 nødlysenheter skal ha sentralisert overvåking. For enkle oversiktige bygg (eks 2 etasjer og 1 korridor per etasje) kan nødlysutstyr med pot fri kontakt benyttes. For mer kompliserte bygg benyttes overvåking på armatur nivå (eks med DALI). 4.2.52 Nødlysarmaturene skal være solide og enkle å vedlikeholde. Det skal fortrinnsvis velges armaturer som lar seg åpne uten bruk av verktøy. Plassering vurderes i forhold til risiko for hærværk. For anlegg med inntil 25 armaturer godtas desentraliserte løsninger med batteribackup i hver armatur. Batteriene skal 4.2.53 i så fall ha en dokumentert levetid minst 4 år ved den temperatur de vil stå i. Det skal beskrives at batteriene skal sitte på kabelsko slik at skifting er mulig uten bruk av loddebolt. 4.2.54 Ledelysarmaturer med batteribackup i hver armatur skal sitte på det relevante områdets lyskurs. 4.2.55 ITB-ansvarlig skal utarbeide oversikt over tekniske anlegg som skal fungere sammen og oversikt over byggets funksjoner og driftsbetingelser
10 Innbruddsalarm/arealovervåking Innbruddsalarm/arealovervåking skal prosjekteres intergrert i romstyring. Områder som skal detekteres er: 4.2.56 inngangspartier, korridorer i 1. etg, trapperom og rom i 1. etg med særlig ettertraktet utstyr. Varsel om feil, driftstatus samt alarm med spesifisert adressering skal overføres til vakt eller til toppsystem. Det skal være åpen kommunikasjon (eks OPC) via TCP/IP. 4.2.57 Tidregistreringsanlegg prosjekteres i samråd med brukerne. Datatilsynets regler/bestemmelser følges. 11 Andre anlegg Følgende øvrige anlegg skal prosjekteres: Uranlegg skal primært etableres integrert med ITB anlegget. 4.2.58 Skoleringeanlegg integreres med ITB-anlegget Opptattmarkeringsanlegg for møterom, sjefskontor etc.
4.2.59 EIB/KNX KNX anlegg må programmeres med syklisk sending av følgende verdier, dette for å ivareta oppdateringer i toppsystemet: o Aktuelle setpunkter varme o Aktuelle setpunkter co2 o Aktuelle setpunkter pådrag av forskjellige typer o Alle statuser/alarmsignaler f.eks jordfeil, overspenningsvern osv. o Setpunkt base (i den grad det er mulig å få til i den enkelte termostat) KNX anlegg må programmeres slik det begrenser antall telegrammer på hovedlinjen og dermed i OPC server. Dette gjøres på følgende måte: o Opprette filtertabeller o Slippe igjennom bare ønskede signaler opp i OPC o Signaler som skal opp i toppsystem må avklares før programmering KNX anlegg testes fullt ut dvs alle komponenter/funksjoner med tilhørende sjekklister, disse leveres ved overlevering av opc-fil til ITB ansvarlig. KNX anlegg programmeres gjennomgående strukturert for å forenkle jobben med integrering av anlegget i toppsystem. Ved overlevering av opc fil leveres også med utskrift av gruppeadresser med forklarende tekst fra KNX programmering verktøyet. Der skal det fremgå hva de forskjellige adressene tar for seg. Antall komponenter pr. linje settes til max 64 eller mindre ved behov for utvidelse. Følgende signaler skal legges tilgjengelig for toppsystem: o Alle temperaturer o Alle setpunkter o Alle feil/driftsignaler o Alle pådrag/status på utganger f.eks lys, varme o Spjeldstatuser på VAV spjeld osv o Alle verdier fra Co2 givere o Alle signaler fra værstasjoner Anlegg som skal tidstyres fra webserver må ha digitale signaler for natt/dag (pr. rom). Anlegg som skal styres av maksimalvokter i eksternt system/webserver må ha programmert digitale signaler for tariffutkobling (pr. rom). Setting av setpunkt base bør umiddelbart trigge et telegram med aktuelt setpunkt slik at dette automatisk blir oppdatert i toppsystemet.
4.2.60 ITB-ansvarlig skal utarbeide oversikt over tekniske anlegg som skal fungere sammen og oversikt over byggets funksjoner og driftsbetingelser 12 Lyd og bilde 4.2.61 Info-løsninger i form av visuelle beskjeder til elever utføres ved hjelp av datanettverket og softwareløsning. 4.2.62 Audiovisuelle anlegg skal prosjekteres i undervisningsrom og møterom. 4.2.63 Teleslynge, evt. IR-anlegg, prosjekteres i spesielle arealer/undervisningsrom. 13 Automatisering 4.2.64 ITB-ansvarlig skal utarbeide oversikt over tekniske anlegg som skal fungere sammen og oversikt over byggets funksjoner og driftsbetingelser 4.2.65 Det forutsettes et nært samarbeid med konsulenten for SD-anlegget for å avklare hva som skal styres sentralt. Andre installasjoner 14 Reservekraft 4.4.1. I bygninger hvor det stilles store krav til ubrutt kraftforsyning, skal det prosjekteres reservekraftaggregat og/eller UPS. 4.4.2. I tilfluktsrom installeres nødstrøm iht gjeldende forskrifter. 15 Utomhusanlegg 4.5.1. Det skal prosjekteres belysning i tilknytning til veier, parkering og sikkerhetsbelysning på bygninger. Utvendig belysning skal styres av fotocelle. Det benyttes armaturer og master med solid, god standard, og lyskilder med lang levetid og godt lysutbytte. Ved plassering skal det legges vekt på estetikk og praktisk vedlikehold. 4.5.2. Det skal vurderes uttak for motorvarmere. Motorvarmerkontakter skal ha koblingsur og plasseres slik at de ikke skades av vedlikholdsutstyr (brøyting). Det skal gis mulighet for strømuttak for eldrevet vedlikeholdsutstyr som gressklipper, løvsuger osv. Kabellengder bør ikke overstige 15m. 4.5.3. Varmekabelanlegg skal generelt ikke benyttes for snørydding. Installasjon av utvendige varmekabelanlegg begrenses til inngangspartier og andre helt nødvendige arealer, og det skal legges stor vekt på styring/regulering. 4.5.4. Dersom det er aktuelt med BUS skal alle anlegg som er kompatible med dette tilknyttes systemet.
Persienner skal være soneinndelt med styringsmuligheter fra toppsystem. Lamellvinkler skal styres utifra årstid. I 4.5.5. toppsystemet skrives inn ønsket vinkel på lamellene og når man ønsker vinter eller sommer drift. For eksempel fra 01. november til 31. mars skal man ha 45 grader på lamellene (vinter drift) mens fra 01. april til 31. oktober skal man ha 30 grader vridning på lamellene (sommer drift). Antall soner avtales i hvert prosjekt. 16 FDV-manualer og opplæring FDV-manualer skal utarbeides for EL. Manualene skal baseres på RIF s FDV-norm for bygninger. Før arbeidet 4.6.1. med å lage manualene starter skal normen gås igjennom sammen med tiltakshaveren. Godkjente manualer skal overleveres elektronisk ved ferdigstillelse av anlegget. Opplæring av driftspersonellet er planleggernes ansvar. Opplæringen skal gjennomføres i to omganger, før 4.6.2. overtagelse av anlegget og en gang i løpet av første halve driftsår. 17 Helse, miljø og sikkerhet (HMS) Se punkt om HMS i generell del. Prosjekteringsgruppen skal utarbeide en plan for HMS. Alle i gruppen skal hver for seg levere bidrag, tiltakshaveren 4.7.1 vil utpeke koordinator. Planen skal inngå i prisgrunnlaget for entreprenøren. Alt prosjekteringsarbeide skal skje med tanke på HMS. 18 Kvalitetssikring Kvalitetssikring av prosjekteringen skal gjennomføres som beskrevet i generell del. 4.8.1 19 El-anlegg Styring av belysningen skal vurderes. Aktuelt kan være: tidsstyrte romfølere, bevegelsesmeldere, dagslyssensorer og 5.4.1 lysstyrke-regulering. Tiltakshaveren skal på et senere tidspunkt fritt kunne bestemme hvilke rom/soner som skal styres av dette utstyret.
5.4.2 Interiørbelysning: Det benyttes armaturer med lyskilder av typen lysrør (T5/T8), kompakt lysrør og metallhalogen. Lavvolt halogen lyskilder kan benyttes (for å gi stemning etc) men da med dimbare (digitale) trafoer/fast dimmet (80 % nivå). Det benyttes konstant lysrør hvor dette er mulig. Det benyttes elektronisk forkobling så fremt det er mulig (ytre påvirkninger som temperatur etc må hensyn tas). Forkoblingene skal tilfredsstille Celma klasse A1 og A2. Forkoblingene skal ha Ta verdier fra -20 C - +50 C. Det skal benyttes forkoblinger med 5 års garanti. For dimbare anlegg benyttes digital dimming. For større anlegg benyttes det DALI. For toppsystem kan det benyttes DALI/EIB. Eksteriørbelysning: Det benyttes armaturer bygget for utendørs bruk. Det benyttes metallhalogen med elektronisk forkobling eller kompakt lyskilder med konvensjonell forkobling. 5.4.3 Det legges opp til styring av varmeanlegget, enten det er vannbåren eller elektrisk varme. Oppkoblingen mot toppsystem (kompatibiliteten) må utredes og ivaretas. 5.4.4 Alarm for fryse-/kjølerom knyttes til toppystem og SMS 5.4.5 Endelig valg av integreringsnivå, informasjonsutveksling type løsninger/funksjoner og grid skal foretas sammen med tiltakshaveren, og skal baseres på en vurdering av brukerønsker, investerings- og driftskostnader og fleksibilitetsgrad. Topologiskisse og sambandsplan utvikles av ITB
Integrering 5.2.1. For å oppnå optimal styring av energibruk og for å ivareta byggets funksjonelle og operative mål skal det skal utføres en overordnet prosjektering og ytelsesspesifisering av driftsautomatisering for å integrere flest mulig klima- og energitekniske anlegg samt øvrige tekniske anlegg i bygget. Ref NS 3935:2005. Tekniske installasjoner som kan være gjenstand for intergrasjon; - energiforsyning og intern distribusjon - innbrudd/adgang - kommunikasjon internt og eksternt - vann og avløp - inneklima - trygghet og overvåking (nødlys, skallsikring, dørovervåking etc) - sikring av liv og verdier (brann, innbrudd og adgangskontroll) - drift og vedlikehold For integrering av tekniske anlegg er det behov for komponenter og programvare som skal ivareta informasjonsutveksling internt i anleggene og mellom dem. Dette skal foregå på en åpen standard/grensesnitt (for eksempel OPC), bygget på en server/klientstruktur. Den enkelte leverandør leverer løsninger med åpen kommunikasjonsserver (programvare). Løsningen skal ivareta relevante krav til sikkerhet med hensyn til offentlige bestemmelser og brukerbehov. Brukergrensesnittet skal utformes slik at brukeren på en enkel måte kan foreta innstillinger. Nødvendig bruksanvisning og opplæring skal inngå i leveransen. Bruksanvisning skal være på norsk. Dokumentasjon som muliggjør senere endringer og utvidelser utført av fritt valgt leverandør, skal inngå i leveransen.
20 VVS-anlegg Alle VVS-tekniske anlegg skal ha DDC-regulering. Styring og regulering av de VVS-tekniske anlegg beskrives, inklusive tavler, samt definisjon av ansvarsområde for kabling mellom komponenter og tavler. 5.3.1. 5.3.2. VVS-anlegg skal utstyres med automatikk og overvåkningsutstyr som i prinsippskisse som leveres av tiltakshaver. 5.3.3. Systemskjema og kapasitetstabell skal være en del av beskrivelsen. 5.3.4. Frikjøling skal benyttes. Systemskjema/flytskjema med oppgaver om effektbehov og informasjon vedrørende kursopplegg og kabelinstallasjon 5.3.5. skal videreformidles til RIE i god tid før anbuds- eller tilbudsutsendelse. Tavlene skal monteres med undersentral og styringstablå inne i tavla. Det skal vurderes om skjema med 5.3.6. funksjonslamper monteres på tavlefront. Nødvendig systemskjema skal være tilgjengelig i tavla. Servicebrytere monteres på aggregatene. 5.3.7. Drift av ventilasjonsanleggene ved brann tilpasses prosjektets branntekniske hovedplan. Blant annet må det vurderes om anleggene skal gå ved brann, og i tilfelle hvordan. Nødvendig utrustning av aggregatene gjøres i samråd med RIV.
21 LE OG DATAANLEGG Generelt 6.1.1 Styrende dokument for Tele og dataanlegg er utgitt av OFK/IKT IKT-veileder stam og spredenett 6.1.2 For å begrense problemer med elektromagnetisk støy, må utstyr og installasjoner plasseres i god avstand fra traforom, rom for fordeling og annet utstyr som kan forårsake slik støy. 6.1.3 Sentrale data-anlegg, telefonsentraler, callinganlegg etc skal ha overspenningsvern, både på primær- og sekundærside. 6.1.4 Tele- og automatiseringsanlegg bygges generelt opp med hoved- og underfordelinger, hoved- og stamnett og spredenett. 6.1.5 Personsøkeranlegg, intercomanlegg, telefon og andre systemer vurderes samlet, slik at samme funksjon ikke dekkes av flere anlegg. 6.1.6 Hoved- og underfordelinger skal være tilgjengelige fra fellesarealer. Størrelse på skap/rom må utformes med tanke på plassering av nettelektronikk og utstyr, og med 30-50 % reserveplass for fremtidige utvidelser. 6.1.7 Rom for tele- data- og automatikkanlegg skal ha rikelig med sterkstrømsuttak, både for drift og vedlikehold. 6.1.8 Tele- og automatiseringsanlegg skal ikke plasseres i rom med rørledninger for vann, avløp etc. 6.1.9 Temperatur i telematikk/datarom skal beregnes og nødvendig kjøling skal prosjekteres. 6.1.10 Kabelbroer og installasjonskanaler benyttes generelt som føringsveier, men kablene skal skilles fra sterkstrømsanlegget. 6.1.11 Anlegget merkes etter punkt i generell del. 6.1.12 Dersom det er aktuelt med BUS skal alle anlegg som er kompatible med dette tilknyttes systemet.
22 Datakommunikasjon 6.2.1 Det skal legges et integrert spredenett for tele- og datakommunikasjon. Sammenkobling og idriftsetting av nettet skal tas med. Trådløst nettverk vurderes. 6.2.2 Grensesnitt for ansvar for spredenett og nettverksutstyr/programvare avklares med Oppland fylkeskommunes ITavdeling. 6.2.3 Fleksible løsninger søkes benyttet for å ivareta flyttinger og endret brukerbehov. 6.2.4 Kabelnett dimensjoneres mhp valg av kabel, antall uttak og avstander mellom utstyr/uttakspunkter for å overholde ønsket overføringshastighet. Valg gjøres i samråd med Oppland fylkeskommunes IT-avdeling. 6.2.5 Spredenett for tele- og datakommunikasjon skal legges slik at elektromagnetisk forstyrrelse fra andre installasjoner ungås. 6.2.6 For anlegg som skal behandle sensitive opplysninger skal datarom og føringsveier vurderes særskilt mhp sikring. Oppland fylkeskommunes IT-avdeling kan bistå i vurderingene. 6.2.7 Som uttak benyttes fortrinnsvis standard uttak for ISDN/RJ-45. 23 Telefonanlegg 6.3.1 Sammen med bruker foretas behovsanalyse for sentral, nettløsning, apparater, debitering av samtaler etc. 6.3.2 Det skal settes opp mynt/kortapparater for publikum. 6.3.3 Antall by- og internlinjer avklares. Generelt regnes en internlinje pr. arbeidsplass. Sentralen skal ha mulighet til utvidelse av antall by- og internlinjer, og skal ha ISDN-tilknytning med direkte innvalg. 6.3.4 Sentralen skal ha funksjoner slik at den kan fungere i et VPN-nett. Valg gjøres i samråd med Oppland fylkeskommunes IT-avdeling. 6.3.5 Sammen med bruker skal det settes opp brukerdata (direkte innvalg, fjernvalgsperre, viderekobling ved ikke svar mm, alt etter sentralens muligheter). Brukerdataene overleveres entreprenøren for programmering og iverksetting. Brukerdata skal inngå i FDV-dokumentasjonen.
24 BRANNALARMANLEGG Det skal prosjekteres brannalarmanlegg. Anlegget skal være av FG-godkjent type. 7.1.1 7.1.2 7.1.3 Brannalarmanlegget skal være adresserbart. Dekningen for anlegget skal minimum være etter forskriftene, men økt dekning skal vurderes i samråd med tiltakshaver. 7.1.4 7.1.5 7.1.6 Funksjonen på anlegget skal gås igjennom med tiltakshaver og bruker for å sikre at alle situasjoner er dekket. Alarmorganisering skal gjennomgås med tiltakshaver og bruker. Brannalarm skal overføres til personsøkeranlegg dersom slikt finnes ved institusjonen. Det skal monteres utstyr for direkte overføring til brannvesen/alarmsentral. 7.1.7 7.1.8 Brannalarmanlegget skal kommunisere via eks OPC og TCP/IP til toppystemet Det skal inkluderes forskriftsmessig service i hele reklamasjonstiden.
25 ADGANGSKONTROLL/arealovervåking 8.1.1 Adgangskontrollanlegg/arealovervåking prosjekteres i samråd med bruker og tiltakshaver. Systemet skal oppfylle Datatilsynets krav og regler, og der dette kreves søkes det om konsesjon for bruk av slikt system. 8.1.2 Dersom lukking, låsing og status på dører styres eller overvåkes med adgangskontrollanlegg må dørenes funksjon ved normal drift, ved stengt og ved brann eller rømning samkjøres og koordineres slik at dørene virker som forutsatt eller påkrevd ved alle situasjoner. Hovedansvarlig: rådgiver for adgangskontroll (RAK). 8.1.3 De aktuelle systemer skal være slik at de kan utvides. Med dette menes utvidelser til flere kortlesere eller dører enn opprinnelig med hensyn til programvare og sentralutstyr. Systemet skal også ha utvidelsesmuligheter i form av påbyggbare programmoduler som f. eks. modemkommunikasjon. 8.1.4 Anlegget skal ha integrert modul og utstyr for egenproduksjon av kort, som også skal kunne fungere som identifikasjon (bilde). 8.1.5 Anlegget skal kunne styre heiser. 8.1.6 Anlegget skal kunne administrere flere bygg eller institusjoner. Dette skal kunne skje med modemkommunikasjon på telenettet eller eget datanettverk. Det skal legges til rette for åpen kommunikasjon (eks OPC) via TCP/IP 8.1.7 ITB-ansvarlig skal utarbeide oversikt over tekniske anlegg som skal fungere sammen og oversikt over byggets funksjoner og driftsbetingelser. 8.1.8 Anlegget skal opereres fra PC, som fritt skal kunne betjenes selv om anlegget er i full drift. Systemet skal også kunne opereres i de mest kjente nettverksplattformer med flere operatør-pc er som skal kunne ha egendefinerte, passordbelagte, tilgangsnivåer. 8.1.9 Alarmer skal overføres til toppsystemet via TCP/IP åpen kommunikasjon for eksempel OPC. Alarmanlegget skal kunne stilles av/på i soner eller i sin helhet ved bruk av kort og kode i kortlesere for brukere programmert med slik fullmakt.
26 HEIS 9.1.1 Ved behov for heiseanlegg benyttes generelt felles heis for person- og varetransport. 9.1.2 Som grunnlag for prosjektering av heisen skal det foretas en trafikkanalyse, hvor også eventuelle andre, eksisterende heiser tas med. Trafikkanalysen skal danne grunnlag for heisestørrelse, styring, dørstørrelse etc. 9.1.3 Automatikk, motorstørrelse og -type skal prosjekteres ut fra så energiøkonomisk drift som mulig. 9.1.4 I videregående skoler skal heisene utstyres med mulighet for nøkkelstyring. 9.1.5 Heisalarm skal tilknyttes toppstem og SMS 9.1.6 Heisestolen skal ha talekommunikasjon med vakt eller alarmsentral.