1 av 55 Årsrapport 29 AU-EPN ONS KVB-111 Gradering: Open Status: Final Utløpsdato:
Årsrapport 29 AU-EPN ONS KVB-111 Innhold 1 Status... 5 1.1 Feltets status... 5 1.2 Status nullutslippsarbeidet... 8 2 fra boring... 9 3 av oljeholdig vann inkludert vannløselige oljekomponenter og tungmetaller.. 11 3.1 Oljeholdig vann...11 3.2 Prøvetaking og analyse av produsert vann... 13 4 Bruk og utslipp av kjemikalier... 13 4.1 Samlet forbruk og utslipp... 14 4.2 Forbruk og utslipp fordelt på grupper... 15 4.2.1 Bore- og brønnkjemikalier (Bruksområde A)... 15 4.2.2 Produksjonskjemikalier (Bruksområde B)... 16 4.2.3 Injeksjonskjemikalier (Bruksområde C)... 17 4.2.4 Rørledningskjemikalier (Bruksområde D)... 17 4.2.5 Gassbehandlingskjemikalier (Bruksområde E)... 18 4.2.6 Hjelpekjemikalier (Bruksområde F)... 19 4.2.7 Kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen (Bruksområde G)... 2 4.2.8 Kjemikalier fra andre produksjonssteder (Bruksområde H)... 21 4.2.9 Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier fra reservoar styring... 21 4.3 Forbruk og utslipp av vannsporstoffer (Bruksområde K)... 21 5 Evaluering av kjemikalier... 22 5.1 Forbruk og utslipp av kjemikalier... 22 5.2 Bore- og brønnkjemikalier... 23 5.3 Produksjonskjemikalier... 24 5.4 Injeksjonskjemikalier... 25 5.5 Rørledningskjemikalier... 25 5.6 Gassbehandlingskjemikalier... 25 5.7 Hjelpekjemikalier...26 5.8 Kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen... 27 5.9 Kjemikalier fra andre produksjonssteder... 28 5.1 Reservoarstyring...28 6 Bruk og utslipp av miljøfarlige komponenter i kjemikalier... 28 6.1 Miljøfarlige stoff i kjemikalier... 28 6.2 Miljøfarlige forbindelser som tilsetninger og forurensninger i produkter... 28 7 til luft... 3 Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 3 av 55
Årsrapport 29 AU-EPN ONS KVB-111 7.1 Forbrenningsprosesser... 3 7.2 Fysiske karakteristika for olje/kondensat og utslippsmengder... 32 7.3 Diffuse utslipp... 32 7.4 Gassporstoffer... 33 8 Akutte utslipp... 33 8.1 Oljeutslipp... 35 8.2 Akutte utslipp av kjemikalier og borevæsker... 36 8.3 Gassutslipp... 37 9 Avfall... 38 1 Vedlegg... 42 Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 4 av 55
Årsrapport 29 AU-EPN ONS KVB-111 Innledning Rapporten dekker produksjon, forbruk av kjemikalier, utslipp til sjø og luft, og håndtering av avfall fra Kvitebjørnfeltet i 29. Tabellnummerering følger fra Environmental Web (EW), og det er kommentert når tabeller fra EW ikke er aktuelle for Kvitebjørn i 29. Tabeller i rapporten som ikke stammer fra EW er ikke nummerert. Kontaktpersoner hos operatørselskapet: Cecilie Skjellevik tlf.477 16 552 E-post: ceskj@statoil.com (Myndighetskontakt) Susanne Flåt tlf. 941 51 37 E-post: sufl@statoil.com (Miljøkoordinator) 1 Status 1.1 Feltets status Kvitebjørnfeltet er et gass- og kondensatfelt lokalisert i Tampenkilen i nordre del av Nordsjøen. Kvitebjørn ligger i blokk 34/11 som omfattes av utvinningstillatelse 193 tildelt i 14. runde den 1. september 1993. Endret PUD ble godkjent i desember 26. Statoil Petroleum AS er operatør for feltet. Kvitebjørn er en bunnfast produksjonsinnretning med boreenhet, boligenhet og prosessutrustning. Alle brønnene blir boret fra plattformen. Kondensatet blir stabilisert på Kvitebjørn før det transporteres til råoljeterminalen på Mongstad via Troll Oljerør II. Rikgassen transporteres gjennom Kvitebjørn gassrørledning til gassterminalen på Kollsnes. Brønnene på Kvitebjørn klassifiseres som høyt trykk, høy temperatur (HPHT). Boringen på Kvitebjørn startet i september 23 og oppstart av produksjonen var 26. september 24. Injeksjonsbrønnen 34/11-A-8 benyttes for deponering av produsert vann, drenasjevann, oljebasert kaks, borevæske, og overskudd av sementkjemikalier til Utsira formasjonen. I 29 var det større produksjonsstanser på feltet: Produksjonsstans fram til 27. januar Produksjonsstans fra 19. 22. mai på grunn av kondensatlekkasje på Kollsnes. Revisjonsstans fra 25. mai til 6. juni Under årlig rørledningsinspeksjon av gassrørledning fra Kvitebjørn til Kollsnes i november 27 ble det påvist en ankringsskade. 16. januar 28 ble det gitt klarsignal til å gjenoppta gasseksport i påvente av en permanent utbedring av skaden. Produksjonen på feltet ble stanset 1. august 28 for reparasjon av Kvitebjørn gassrørledning. Produksjonen startet opp igjen 27. januar 29. Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 5 av 55
Årsrapport 29 AU-EPN ONS KVB-111 stillatelser som har vært gjeldende for feltet i 29: Klif referanse Tillatelse til kvotepliktige utslipp av klimagasser Tillatelse etter forurensningsloven for boring og produksjon av kjemikalier i forbindelse med reparasjon av Kvitebjørn gassrørledning NO-27-123 22/1235-61 448.1 28/58 448.1 Det er ikke registrert overskridelser av utslippstillatelsen på feltet i 29. Forbruk og produksjonsdata i tabell 1.a og 1.b er gitt av Oljedirektoratet og omfatter ikke diesel brukt på flyttbare innretninger (dvs ikke avgiftspliktig diesel). Avvik mellom dieselmengder i kap 1 og 7 kan således forekomme. Netto produksjon er leveranser av tørrgass, kondensat og NGL etter prosessering i landanlegg og representerer en ny standard i forhold til tidligere årsrapporter hvor produksjonsvolum fra feltet ble angitt (dvs rikgass). Tabell 1.a Status forbruk Måned Injisert gass Injisert sjøvann Brutto faklet gass Brutto brenngass Diesel (l) Januar 294 796 261 527 1 347 Februar 253 779 2 666 517 76 Mars 375 591 2 526 29 75 April 383 33 2 585 93 Mai 366 938 1 832 539 17 Juni 121 129 1 89 716 46 Juli 115 594 3 85 21 August 44 814 2 496 454 158 September 79 847 2 51 8 Oktober 58 81 2 374 33 November 233 479 2 215 283 6 Desember 4 734 2 471 699 2 332 841 26 826 278 2 346 Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 6 av 55
Årsrapport 29 AU-EPN ONS KVB-111 Tabell 1.b Status produksjon Måned Brutto olje Netto olje Brutto kondensat Netto kondensat Brutto gass Netto gass Vann Netto NGL Januar 38 536 37 374 83 4 79 522 2 51 5 564 Februar 169 58 163 529 345 68 329 572 5 574 4 278 Mars 173 571 171 33 385 8 369 834 7 35 52 424 April 17 857 168 42 372 899 356 84 1 813 54 497 Mai 94 178 93 195 22 927 28 426 9 374 3 486 Juni 123 935 121 181 283 991 278 16 9 627 3 41 Juli 277 543 27 336 641 652 611 689 22 268 18 777 August 249 877 244 37 576 661 549 818 19 672 11 11 September 272 54 267 59 625 849 595 32 23 752 11 45 Oktober 253 495 25 53 579 31 554 22 23 212 92 367 November 252 75 249 834 578 65 55 918 21 37 93 5 Desember 271 888 268 262 618 163 595 645 17 384 92 749 2 348 669 2 34 988 5 31 39 5 79 82 172 42 812 63 Historisk produksjon og produksjonsprognoser for feltet frem til og med år 22 er illustrert i figur 1.1. Lav produksjon i 27 og 28 skyldes nedstengt produksjon store deler av året. I 29 har det vært stabil og høy produksjon siden oppstarten i slutten av januar. Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 7 av 55
Årsrapport 29 AU-EPN ONS KVB-111 Figur 1.1 Produksjonsprofil t.o.m. år 22, Kvitebjørnfeltet 1.2 Status nullutslippsarbeidet. Status på nullutslippsarbeidet ble senest informert Klif i Nullutslippsrapporten i 28. Det henvises til denne for detaljer angående nullutslippsarbeidet. Environmental Impact Factor (EIF) beregninger er utført i henhold til EIF Guidelines (OLF 23), basert på årsgjennomsnitt av volum produsert vann til sjø, samt analyserte nivåer av naturlige komponenter og kjemikalier i det produserte vannet. Det slippes ikke produsert vann til sjø på feltet og EIF for 28 data var null. Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 8 av 55
Årsrapport 29 AU-EPN ONS KVB-111 Oversikt over kjemikalier som i henhold til krav fra Klif skal prioriteres for utfasing. Kjemikalie Status substitusjon Erstattes av Frist for substitusjon Flowzan L (Rød) Substituert. Alternativt kjemikalie EMI 1769 Substitusjon utført. er identifisert og tatt i bruk. LifeCem HT 89 (Rød) Ingen alternativer med mer miljøvennlige egenskaper tilpasset forholdene på feltet. Lube Seal (API modified) (Svart) Benyttes kun som beredskapskjemikalie Polybutene multigrade (Rød) To gule alternativer identifisert. Disse kan benyttes på alle typer Ingen alternativ kvalifisert for HPHT forhold. brønner og under alle forhold der polybutene multigrade har blitt benyttet, med unntak av HPHT. Versatrol Per i dag ingen alternativer for bruk ved medium til høy Mulig erstatter identifisert Substitusjonsarbeid pågår. temperatur. Versatrol HT Per i dag ingen alternativer for bruk ved medium til høy Mulig erstatter identifisert for vanlig Versatec drilling Substitusjonsarbeid pågår. temperatur. fluid operasjoner. Pågående arbeid for bruk ved høy temperatur. VG-supreme Per i dag ingen alternativer. Ingen erstatter identifisrt. Castrol Brayco Micronic SV/2 Vil bli erstattet. Erstatningsalternativer vil bli evaluert i 21. 2 fra boring Boring av brønn 34/11-A-9 ble påbegynt i 28. Brønnen ble ferdig boret i 29 og komplettering ble påbegynt. 12 ¼ x 13 ½ seksjon ble tilbakeplugget med sement av boretekniske grunner. Det ble i tillegg utført wirelineoperasjoner på feltet i 29. Brønnseksjoner som er ferdig ved årets utgang er inkludert i rapporteringen. Forbruk og utslipp i forbindelse med bore- og brønnoperasjonene som er gjennomført er vist i tabellene under. Gjenbruk av borevæske inngår ikke i rapporteringen for 29. For Kvitebjørnfeltet var gjenbruksprosenten for borevæsker i 29 64,8 % og 62, % for henholdsvis oljebasert- og vannbasert borevæske. Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 9 av 55
Årsrapport 29 AU-EPN ONS KVB-111 Tabell 2.1 Bruk og utslipp av vannbasert borevæske Borevæske Forbruk av av Borevæske Sendt etterlatt i hull Gjenbrukt Eksportert Brønnbane borevæske borevæske - injisert borevæske til eller tapt til borevæske borevæske Innretning masse land formasjon 34/11-A-9 2 79 1 65 472 1.94 KVITEBJØRN 2 79 1 65 472 1.94 Tabell 2.2 Disponering av kaks ved boring med vannbasert borevæske Brønnbane Lengde (m) Teoretisk hullvolum Total mengde kaks generert Eksportert borekaks til andre felt av borekaks til sjø Masse borekaks injisert Sendt borekaks til land Innretning 34/11-A-9 1 717 33 859 785 74. KVITEBJØRN 1 717 859 785 74. Tabell 2.3 Boring med oljebasert borevæske Borevæske Forbruk av av Borevæske Sendt etterlatt i hull Gjenbrukt Eksportert Brønnbane borevæske borevæske - injisert borevæske til eller tapt til borevæske borevæske Innretning masse land formasjon 34/11-A-9 4 84 1 45 3 399 KVITEBJØRN 4 84 1 45 3 399 Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 1 av 55
Årsrapport 29 AU-EPN ONS KVB-111 Tabell 2.4 Disponering av kaks ved boring med oljebasert borevæske Brønnbane Lengde (m) Teoretisk hullvolum Total mengde kaks generert Eksportert borekaks til andre felt av borekaks til sjø Masse borekaks injisert Sendt borekaks til land Midlere konsentrasjon av basevæske som vedheng på kaks (g/kg) av basevæske som vedheng på kaks Innretning 34/11-A-9 6 436 821 2 348 2 348 KVITEBJØRN 6 436 821 2 348 2 348 Det er ikke boret med syntetisk borevæske på feltet i 29. Tabell 2.5 og 2.6 er derfor ikke aktuelle for rapporteringsåret. Det har ikke blitt importert borekaks til feltet i 29. Tabell 2.7 er derfor ikke aktuell for rapporteringsåret. 3 av oljeholdig vann inkludert vannløselige oljekomponenter og tungmetaller 3.1 Oljeholdig vann Tabell 3.1 viser disponering av oljeholdig vann på Kvitebjørnfeltet. Månedsoversikt er gitt i kapittel 1, tabell 1.4.1 1.4.2. Alt oljeholdig vann injiseres til Utsiraformasjonen sammen med kaks og slam. Vannproduksjonen på Kvitebjørn er i utgangspunktet lav. En kraftig økning i volum produsert vann fra 28 til 29 gjenspeiler driftssituasjonen på Kvitebjørn med nedstengt produksjon store deler av 28. Siden produksjonen ble gjenopptatt i januar 29 har man opplevd høy og stabil produksjon. Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 11 av 55
Årsrapport 29 AU-EPN ONS KVB-111 Tabell 3.1 - av olje og oljeholdig vann Vanntype Total vann mengde * Dispergert oljekonsentrasjon til sjø (IR freon) (mg/l) Dispergert oljemengde til sjø (IR freon) Oljeindex til sjø (ISO metode) (mg/l) Oljeindex mengde til sjø (ISO metode) Injisert vann mengde Vann volum til sjø Eksportert vannmengde Importert vannmengde Vann i olje eksportert Produsert 167 873 167 873 Fortregning Drenasje 167 873 167 873 * Total mengde produsert vann er her mengde vann som skilles ut i prosessen. Vannvolumer i eksportstrømmen er ikke inkludert. Vannmengde avviker derfor noe fra tabell 1.b. Det injiseres til Utsira formasjonen fra flere kilder gjennom to løp. Gjennom det ene løpet injiseres produsert vann, mens kaks/borevæske/slop fra boring injiseres gjennom det andre. Volum injisert produsert vann måles med Clamp-on ultralyd fra Controlotron. Det er knyttet ±1 % usikkerhet til målingene. Det er estimert at 16 tonn hydrokarboner ble injisert med produsert vann i 29. Av disse kan 13 tonn knyttet til juni og juli. Estimert mengde hydrokarboner injisert gjennom løp fra boring er 26,4 tonn for 29. 25,9 tonn kan knyttes til juni og juli. Estimatene er basert på månedlige vannvolumer og målt oljekonsentrasjon i månedlig spotprøve. Siden det tas en samleprøve fra begge løp som går til injeksjon vil oljeinnholdet i produsert vann trolig overestimeres for enkelte måneder, her spesielt juni og juli. Målt konsentrasjon av hydrokarboner i månedlig spotprøve av injeksjonsstrøm Måned Resultat [mg/l] Kommentar 1 Ingen prøve tatt Produksjonsstart 27. januar 2 2,5 3 Ingen prøve tatt Ved en feil ble ingen prøve tatt 4 1,7 5 Ingen prøve tatt Ved en feil ble ingen prøve tatt 6 > 25 Rådata viste 31 mg/l 7 > 25 Rådata viste 4 682 mg/l 8 4,6 9 53 1 65 11 2,7 12 19,25 Gjennomsnitt av to prøver Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 12 av 55
Årsrapport 29 AU-EPN ONS KVB-111 Kvitebjørn har lav sandproduksjon og det er installert sandrenseanlegg. Det er ikke utslipp til sjø knyttet til jetting på Kvitebjørn. Jettevann og sand injiseres til Utsiraformasjonen gjennom samme løp som produsert vann. 3.2 Prøvetaking og analyse av produsert vann. For analyse av olje i produsert vann tas det en månedlig spotprøve av injeksjonsstrømmen. Prøvene for 29 har blitt analysert hos Intertek West Lab AS. Statoil har deltatt i en ringtest arrangert av TUV NEL. Formålet med dette prosjektet var å finne ytelse til olje i vann referansemetode (OSPAR 25-15). Resultatet ble at repeterbarhet ble funnet til 15 % og reproduserbarhet ble funnet til 2 %. Statoil laboratoriet på Mongstad (PTC) er akkreditert for olje i vann referansemetode. I forbindelse med akkreditering, har PTC internt funnet repeterbarhet og reproduserbarhet til å være 4 % og 15 %. Deteksjonsgrense for denne analysen er,2 mg/l, som er i henhold til referansemetoden. Prøvetaking er ikke med i disse usikkerhetene. Det finnes rapporter som går på usikkerhet rundt prøvetaking, men disse er nok litt begrenset for å kunnen brukes generelt. Olje i vann audit har blitt utført i mars og desember 29 på Kvitebjørn. Uavhengig kontroll av prøvetaking ble utført i mars av Intertek West Lab, mens auditen i desember var intern. Prøver av produsert vann er analysert med hensyn til aromater, fenoler, organiske syrer og metaller to ganger i 29. Målte konsentrasjoner er gitt i kapittel 1, tabell 1.7.1 til 1.7.6. Prøven som ble tatt i juli 29 viste høy konsentrasjon av hydrokarboner. Dette har trolig også påvirket resultatene for enkelte andre løste komponenter. EW tabell 3.2.1 til 3.2.12 er ikke inkludert i rapporten da det ikke har forekommet utslipp til sjø av produsert vann. Produsert vann fra Kvitebjønfeltet skal analyseres for radioaktive isotoper fire ganger årlig (hvert kvartal). For 29 ble det ved en feil bare tatt tre prøver. Analysene ble utført hos IFE. Målte konsentrasjoner er gitt i kapittel 1, tabell 1.7.7. 4 Bruk og utslipp av kjemikalier Brannskum (AFFF) og drikkevannsbehandlingskjemikalier inngår ikke i oversikten over forbruk og utslipp av kjemikalier som angitt i kapittel 4, 5 og 6, samt vedlegg. I vedlegg 1 er det vist massebalanse for kjemikaliene innen hvert bruksområde etter funksjonsgruppe med hovedkomponent. For historikk fra tidligere år henvises det til tidligere innsendte årsrapporter. Alle mengder er gitt som tonn handelsvare. Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 13 av 55
Årsrapport 29 AU-EPN ONS KVB-111 4.1 Samlet forbruk og utslipp Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier på feltet er vist i tabell 4.1. til sjø stammer fra boring med vannbasert borevæske, reparasjon av Kvitebjørn gassrørledning og bruk av riggvaskemiddel. Figur 4.1 viser en historisk oversikt over samlet forbruk, utslipp og injeksjon av kjemikalier. En reduksjon i utslipp fra 28 til 29 skyldes at det ble brukt en svært konservativ utslippsfaktor for vaskemiddel i 28. Dette er nærmere kommentert i kapittel 4.2.6. Tabell 4.1 - Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier Bruksområdegruppe Bruksområde Forbruk Injisert A Bore og brønnkjemikalier 5 582 142 1 664 B Produksjonskjemikalier 1 76 1 73 C Injeksjonskjemikalier D Rørledningskjemikalier 373 33 E Gassbehandlingskjemikalier 484 484 F Hjelpekjemikalier 17 1 11 G Kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen 477 H K Kjemikalier fra andre produksjonssteder Reservoar styring 8 639 177 3 863 12 1 8 6 4 Forbruk Injeksjon 2 23 24 25 26 27 28 29 Figur 4.1 Historisk oversikt over samlet forbruk, utslipp og injeksjon av kjemikalier. Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 14 av 55
Årsrapport 29 AU-EPN ONS KVB-111 4.2 Forbruk og utslipp fordelt på grupper Forbruk og utslipp er fordelt på Klifs standard funksjonsgrupper. 4.2.1 Bore- og brønnkjemikalier (Bruksområde A) Forbruk, utslipp og injeksjon av kjemikalier benyttet i bore- og brønnoperasjoner i løpet av rapporteringsåret er gitt i tabell 4.2.1. En historisk oversikt er vist i figur 4.2. Forbruks- og utslippsmengdene gjenspeiler boreaktiviteten på feltet. Forbruk og utslipp av borekjemikalier og sementkjemikalier er basert på miljøregnskapet etter ferdigstilling av hver seksjon eller sementjobb. av kjemikalier er beregnet på bakgrunn av massebalanser av borevæske og mengde kaks som er sluppet ut. I disse tallene er det en unøyaktighet fordi det ikke er mulig å måle den eksakte mengden av borevæske som er sluppet til sjø som vedheng til kaks. Kjemikalier som benyttes ved komplettering er også basert på rapportert forbruk for hver enkelt jobb. Tabell 4.2.1 - Samlet forbruk og utslipp av bore- og brønnkjemikalier ID-Nr Funksjon Forbruk Injisert 1 Biosid.68..6 2 Korrosjonshemmer 1.5.. 3 Avleiringshemmer 16.. 16. 4 Skumdemper.22.45.18 5 Oksygenfjerner.1.. 1 Hydraulikkvæske (inkl. BOP væske).6.. 11 ph regulerende kjemikalier 94.9. 36.6 16 Vektstoffer og uorganiske kjemikalier 3 93. 6.3 1 8. 17 Kjemikalier for å hindre tapt sirkulasjon 45.8. 14.7 18 Viskositetsendrende kjemikalier (ink. Lignosulfat, lignitt) 165. 81.9 39.5 21 Leirskiferstabilisator.28..2 22 Emulgeringsmiddel 12.. 35.8 23 Gjengefett 1.65.2. 24 Smøremidler 19.4. 3.81 Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 15 av 55
Årsrapport 29 AU-EPN ONS KVB-111 25 Sementeringskjemikalier 433.. 16.6 26 Kompletteringskjemikalier 413... 27 Vaske- og rensemidler 3.36. 3.36 29 Oljebasert basevæske 1 12.. 41. 5 582. 142. 1 664. Redusert utslipp av bore og brønnkjemikalier gjenspeiler at det ble boret mange topphull i 28. Det ble boret mer med oljebasert borevæske i 29 sammenlignet med 28. Dette gjenspeiles i kjemikaliebruken. 12 1 8 [tonn] 6 4 Forbruk Injeksjon 2 23 24 25 26 27 28 29 Figur 4.2 Historisk oversikt over forbruk og utslipp av bore- og brønnkjemikalier. 4.2.2 Produksjonskjemikalier (Bruksområde B) Beregning av utslipp av produksjonskjemikalier er gjort ved hjelp av Statoils Kjemikaliemassebalansemodell (forkortet KIV, versjon 1.2). Denne er beskrevet i årsrapport for 28 og tidligere. Forbruk og utslipp av produksjonskjemikalier er gitt i Tabell 4.2.2. En historisk oversikt er vist i figur 4.3. Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 16 av 55
Årsrapport 29 AU-EPN ONS KVB-111 Tabell 4.2.2 Samlet forbruk og utslipp av produksjonskjemikalier ID-Nr Funksjon Forbruk Injisert 3 Avleiringshemmer 22 19 7 Hydrathemmer 1 684 1 684 1 76 1 73 3 25 2 [tonn] 15 Forbruk Injeksjon 1 5 23 24 25 26 27 28 29 Figur 4.3 Historisk oversikt over samlet forbruk og utslipp av produksjonskjemikalier 4.2.3 Injeksjonskjemikalier (Bruksområde C) Det er ikke brukt injeksjonskjemikalier på Kvitebjørn i 29. Tabell 4.2.3 er derfor ikke aktuell for rapporteringsåret. 4.2.4 Rørledningskjemikalier (Bruksområde D) Forbruk og utslipp av rørledningskjemikalier er gitt i tabell 4.2.4. Forbruk og utslipp av rørledningskjemikalier kan knyttes til reparasjon av Kvitebjørn gassrørledning. Det ble gjort operasjoner som medførte forbruk og utslipp av kjemikalier både i 28 og 29. Dette forklarer manglende balanse Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 17 av 55
Årsrapport 29 AU-EPN ONS KVB-111 mellom forbruk og utslipp/injeksjon. ene er dekket av egen utslippstillatelse med Klif referanse 28/58 448.1. I årsrapporten for 28 ble det rapportert høyt forbruk og utslipp av MEG. Dette skyldes at et akuttutslipp på 114 m3 feilaktig ble rapportert som regulært forbruk/utslipp. Tabell 4.2.4 samlet forbruk og utslipp av rørledningskjemikalier ID-Nr Funksjon Forbruk Injisert 1 Biosid. 23.2 7 Hydrathemmer 373. 8.9 14 Fargestoff.2 1.3 373. 33.4 4.2.5 Gassbehandlingskjemikalier (Bruksområde E) Siden juni 26 har Kvitebjørn tilsatt H 2 S-fjerner i den produserte gassen. Dette for å tilfredsstille krav til gasskvalitet. Tabell 4.2.5 viser forbruk og disponering av gassbehandlingskjemikalier. Figur 4.4 viser den historiske oversikten over forbruk og injeksjon. H 2 S-fjerner som ikke forbrukes vil følge vannfasen og injiseres i Utsiraformasjonen. Ingenting går til utslipp. Andel av kjemikaliet som følger vannfasen til injeksjon er korrigert for 29. Dette forklarer forskjellen i injiserte mengder fra 28 til 29. Tabell 4.2.5 Samlet forbruk og utslipp av gassbehandlingskjemikalier ID-Nr Funksjon Forbruk Injisert 33 H2S Fjerner 484 484 484 484 Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 18 av 55
Årsrapport 29 AU-EPN ONS KVB-111 6 5 4 [tonn] 3 2 Forbruk Injeksjon 1 23 24 25 26 27 28 29 Figur 4.4 Historisk oversikt over samlet forbruk og utslipp av gassbehandlingskjemikalier 4.2.6 Hjelpekjemikalier (Bruksområde F) Forbruk og utslipp for feltet i 29 er vist i tabell 4.2.6. Figur 4.5 viser den historiske oversikten. Kvitebjørn har fra 26 inkludert spylervæske i rapporteringen angitt som andre i tabellen. Tabell 4.2.6 Samlet forbruk og utslipp av hjelpekjemikalier ID-Nr Funksjon Forbruk Injisert 9 Frostvæske 4... 1 Hydraulikkvæske (inkl. BOP væske).2.. 27 Vaske- og rensemidler 12.3 1.23 11.1 37 Andre.3..3 16.8 1.23 11.4 Grovvask kjemikaliet Microsit 2 benyttes på hele riggen. Totalt forbruk og utslipp er rapportert under hjelpekjemikalier. Det ble benyttet en mer konservativ utslippsfaktor for vaskekjemikalier i 28. Dette forklarer høyt utslipp i 28. Etter en vurdering er utslippsfaktoren justert for 29. Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 19 av 55
Årsrapport 29 AU-EPN ONS KVB-111 3 25 [tonn] 2 15 1 Forbruk Injeksjon 5 23 24 25 26 27 28 29 Figur 4.5 Historisk oversikt over forbruk og utslipp av hjelpekjemikalier 4.2.7 Kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen (Bruksområde G) Tabell 4.2.7 viser forbruk og utslipp av kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen. Figur 4.6 viser den historiske oversikten. Høyt forbruk i 25 skyldes overrapportering. MEG tilsettes eksportstrømmen for å hindre hydratdannelse. Når gassen ankommer Kollsnes landanlegg går gassen inn i et MEG regenereringsanlegg. Omtrent 9 % av MEG blir regenerert og skipet ut på feltet for gjenbruk. Det er i forbrukskolonnen rapportert 1 % av volum MEG som tilsettes eksportstrømmen for å ta høyde for gjenbruksprosenten. Tabell 4.2.7 Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen ID-Nr Funksjon Forbruk Injisert 2 Korrosjonshemmer 76 7 Hydrathemmer 41 477 Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 2 av 55
Årsrapport 29 AU-EPN ONS KVB-111 4 35 3 [tonn] 25 2 15 Forbruk Injeksjon 1 5 23 24 25 26 27 28 29 Figur 4.6 Historisk oversikt forbruk og utslipp av kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen 4.2.8 Kjemikalier fra andre produksjonssteder (Bruksområde H) Kvitebjørn har ikke mottatt kjemikalier fra andre produksjonssteder i 29. Tabell 4.2.8 er derfor ikke aktuell for rapporteringsåret. 4.2.9 Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier fra reservoar styring Det har ikke forekommet forbruk eller utslipp av kjemikalier fra reservoarstyring på feltet i 29. Tabell 4.2.9 er derfor ikke aktuell for rapporteringsåret. 4.3 Forbruk og utslipp av vannsporstoffer (Bruksområde K) Det har ikke forekommet forbruk eller utslipp av vannsporstoffer fra feltet i 29. Tabell 4.3 er derfor ikke aktuell for rapporteringsåret. Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 21 av 55
Årsrapport 29 AU-EPN ONS KVB-111 5 Evaluering av kjemikalier 5.1 Forbruk og utslipp av kjemikalier Tabell 5.1 viser en oversikt over komponentene i det totale utslipp av kjemikalier på feltet, fordelt etter prioritert liste. til sjø stammer fra boring med vannbasert borevæske, reparasjon av Kvitebjørn gassrørledning og bruk av riggvaskemiddel. Tabell 5.1 - Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier SFT klasse beskrivelse SFT klasse SFT farge klasse Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 2 Grønn 728. 21 Kjemikalier på PLONOR listen 21 Grønn 6 9. 151 Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 (22-23) 1 Svart 2 Svart.12 Bionedbrytbarhet < 2% og log Pow >= 5 3 Svart.9 Bionedbrytbarhet < 2% og giftighet EC5 eller LC5 <= 1 mg/l 4 Svart.11 To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 6%, log Pow >= 3, EC5 eller LC5 <= 1 mg/l Uorganisk og EC5 eller LC5 <= 1 mg/l 6 Rød 3.96 7 Rød Bionedbrytbarhet < 2% 8 Rød 93.9 Andre Kjemikalier 1 Gul 1 723. 5 8 639. 177 Figur 5.1 viser den historiske utslipp av kjemikalier fordelt på rød og svart Klif fargekategori. Det har ikke forekommet regulære utslipp av røde eller svarte kjemikalier til sjø i 29. Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 22 av 55
Årsrapport 29 AU-EPN ONS KVB-111 [tonn],1,9,8,7,6,5,4,3,2,1 Svart Rød 23 24 25 26 27 28 29 Figur 5.1 Historisk utvikling av utslipp mht rød og svart kategori 5.2 Bore- og brønnkjemikalier I Tabell 5.2 er det gitt en oversikt over komponenter i bore- og brønnkjemikaliene fordelt etter miljøkriterier. Tabell 5.2 - Bore- og brønnkjemikalier SFT klasse beskrivelse SFT klasse SFT farge klasse Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 2 Grønn 513..13 Kjemikalier på PLONOR listen 21 Grønn 3 655. 142. Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 (22-23) Bionedbrytbarhet < 2% og log Pow >= 5 1 Svart 2 Svart.1. 3 Svart Bionedbrytbarhet < 2% og giftighet EC5 eller LC5 <= 1 mg/l 4 Svart.1. To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 6%, log Pow >= 3, EC5 eller 6 Rød 3.95. Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 23 av 55
Årsrapport 29 AU-EPN ONS KVB-111 LC5 <= 1 mg/l Uorganisk og EC5 eller LC5 <= 1 mg/l 7 Rød Bionedbrytbarhet < 2% 8 Rød 93.9. Andre Kjemikalier 1 Gul 1 316..5 5 582. 142. Det oppstod problemer under kjøring av 2 casing på brønn 34/11-A-9 i januar 29. Svart gjengefett (Lube Seal (API modified)) ble i den forbindelse benyttet som beredskapskjemikalie. Det er i tillegg brukt kjemikalier inneholdende rødt stoff i oljebasert borevæske, sement er tilsatt et rødt stoff for å gjøre den mer elastisk samt rødt wirelinegrease. Det har ikke forekommet regulære utslipp av svarte eller røde bore- og brønnkjemikalier i 29. 5.3 Produksjonskjemikalier Tabell 5.3 viser forbruk av produksjonskjemikalier, fordelt etter miljøkriterier. Tabell 5.3 - Produksjonskjemikalier SFT klasse beskrivelse SFT klasse SFT farge klasse Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 2 Grønn 1 Kjemikalier på PLONOR listen 21 Grønn 1 657 Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 (22-23) Bionedbrytbarhet < 2% og log Pow >= 5 Bionedbrytbarhet < 2% og giftighet EC5 eller LC5 <= 1 mg/l To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 6%, log Pow >= 3, EC5 eller LC5 <= 1 mg/l Uorganisk og EC5 eller LC5 <= 1 mg/l Bionedbrytbarhet < 2% 1 Svart 2 Svart 3 Svart 4 Svart 6 Rød 7 Rød 8 Rød Andre Kjemikalier 1 Gul 48 1 76 Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 24 av 55
Årsrapport 29 AU-EPN ONS KVB-111 5.4 Injeksjonskjemikalier Det har ikke forekommet forbruk eller utslipp av injeksjonskjemikalier på feltet i 29. Tabell 5.4 er derfor ikke aktuell for rapporteringsåret. 5.5 Rørledningskjemikalier Tabell 5.3 viser forbruk og utslipp av rørledningskjemikalier, fordelt etter miljøkriterier. Tabell 5.5 Rørledningskjemikalier SFT klasse beskrivelse SFT klasse SFT farge klasse Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 2 Grønn.119 19.8 Kjemikalier på PLONOR listen 21 Grønn 373. 9.2 Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 (22-23) Bionedbrytbarhet < 2% og log Pow >= 5 Bionedbrytbarhet < 2% og giftighet EC5 eller LC5 <= 1 mg/l To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 6%, log Pow >= 3, EC5 eller LC5 <= 1 mg/l Uorganisk og EC5 eller LC5 <= 1 mg/l Bionedbrytbarhet < 2% 1 Svart 2 Svart 3 Svart 4 Svart 6 Rød 7 Rød 8 Rød Andre Kjemikalier 1 Gul.1 4.5 373. 33.4 Bruk og utslipp av rørledningskjemikalier kan knyttes til reparasjon av Kvitebjørn gassrørledning. 5.6 Gassbehandlingskjemikalier Tabell 5.6 viser forbruk av gassbehandlingskjemikalier, fordelt etter miljøkriterier. Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 25 av 55
Årsrapport 29 AU-EPN ONS KVB-111 Tabell 5.6 Gassbehandlingskjemikalier SFT klasse beskrivelse SFT klasse SFT farge klasse Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 2 Grønn 161 Kjemikalier på PLONOR listen Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 (22-23) Bionedbrytbarhet < 2% og log Pow >= 5 Bionedbrytbarhet < 2% og giftighet EC5 eller LC5 <= 1 mg/l To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 6%, log Pow >= 3, EC5 eller LC5 <= 1 mg/l Uorganisk og EC5 eller LC5 <= 1 mg/l Bionedbrytbarhet < 2% 21 Grønn 1 Svart 2 Svart 3 Svart 4 Svart 6 Rød 7 Rød 8 Rød Andre Kjemikalier 1 Gul 323 484 5.7 Hjelpekjemikalier I tabell 5.7 vises en oversikt over hjelpekjemikalier, fordelt etter miljøkriterier. Tabell 5.7 - Hjelpekjemikalier SFT klasse beskrivelse SFT klasse SFT farge klasse Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 2 Grønn 1.4 1.2 Kjemikalier på PLONOR listen 21 Grønn 4.86.8 Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 (22-23) 1 Svart 2 Svart Bionedbrytbarhet < 2% og log Pow >= 5 3 Svart.946. Bionedbrytbarhet < 2% og giftighet EC5 eller LC5 <= 1 mg/l 4 Svart Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 26 av 55
Årsrapport 29 AU-EPN ONS KVB-111 To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 6%, log Pow >= 3, EC5 eller LC5 <= 1 mg/l Uorganisk og EC5 eller LC5 <= 1 mg/l 6 Rød.662. 7 Rød Bionedbrytbarhet < 2% 8 Rød.9. Andre Kjemikalier 1 Gul 1.53.13 16.8 1.23 Forbruk av svart og rødt stoff skyldes bruk av hydraulikkvæsken Castrol Brayco Micronic SV/2. Denne går ikke til utslipp. 5.8 Kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen Tabell 5.8 viser kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen, fordelt etter miljøkriterier. Tabell 5.8 - Kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen SFT klasse beskrivelse SFT klasse SFT farge klasse Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 2 Grønn 42 Kjemikalier på PLONOR listen 21 Grønn 4 Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 (22-23) Bionedbrytbarhet < 2% og log Pow >= 5 Bionedbrytbarhet < 2% og giftighet EC5 eller LC5 <= 1 mg/l To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 6%, log Pow >= 3, EC5 eller LC5 <= 1 mg/l Uorganisk og EC5 eller LC5 <= 1 mg/l Bionedbrytbarhet < 2% 1 Svart 2 Svart 3 Svart 4 Svart 6 Rød 7 Rød 8 Rød Andre Kjemikalier 1 Gul 35 477 Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 27 av 55
Årsrapport 29 AU-EPN ONS KVB-111 5.9 Kjemikalier fra andre produksjonssteder Kvitebjørn feltet har ikke mottatt kjemikalier fra andre produksjonssteder i 29. Tabell 5.9 er ikke aktuell for rapporteringsåret. 5.1 Reservoarstyring Det har ikke forekommet forbruk eller utslipp av kjemikalier fra reservoarstyring på feltet i 29. Tabell 5.1 er ikke aktuell for rapporteringsåret. 6 Bruk og utslipp av miljøfarlige komponenter i kjemikalier 6.1 Miljøfarlige stoff i kjemikalier Kapittelet gir en samlet oversikt over bruk og utslipp av alle kjemikalier som inneholder miljøfarlige forbindelser i henhold til kategori 1-8 i Tabell 6.1. Datagrunnlaget er etablert i EW på stoffnivå. Siden informasjonen er unndratt offentlighet er tabellen ikke vedlagt rapporten. For kjemikalier som slippes til sjø er det stor fokus på å fase inn miljøvennlige produkter. Likevel vil man i tiden fremover vurdere den miljømessige totalgevinsten av kjemikaliebruk. Brannskum (AFFF) inneholder fluorholdige surfaktanter. Dette er produkter som har høy giftighet, lav nedbrytbarhet og representere en type kjemikalier som gjenfinnes i naturen og kan derfor også mistenkes for å bioakkumulere i næringskjeden. Brannslukkingskjemikalier basert på PFOS (Perfluoroktylsulfonat) er fjernet fra installasjonene samtidig som det pågår aktiviteter for å fase inn fluorfrie skum. Flere alternativer er identifisert, men videre kvalifiseringstester samt risikovurderinger og mulige modifikasjoner gjenstår før substitusjon av fluorholdige produkter kan ta til. 6.2 Miljøfarlige forbindelser som tilsetninger og forurensninger i produkter Organohalogener av type fluorsilikoner er inkludert i henhold til klassifisering i Chems uten å ta stilling til stoffenes miljøegenskaper. Det har ikke vært tilsetning av miljøfarlige forbindelser i produkter i 29. Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 28 av 55
Årsrapport 29 AU-EPN ONS KVB-111 Tabell 6.2 - Miljøfarlige forbindelse som tilsetning i produkter Stoff/Komponent gruppe A (kg) B (kg) C (kg) D (kg) E (kg) F (kg) G (kg) H (kg) K (kg) Sum (kg) Kvikksølv Kadmium Bly Krom Kobber Arsen Tributylforbindelser Organohalogener Alkylfenolforbindelser PAH Andre Nikkel og sink inngår ikke i tabell 6.3. Disse er utelatt fra 24. Tabell 6.3 - Miljøfarlige forbindelse som forurensing i produkter Stoff/Komponent gruppe A (kg) B (kg) C (kg) D (kg) E (kg) F (kg) G (kg) H (kg) K (kg) Sum (kg) Kvikksølv.3.3 Kadmium.5.5 Bly 5.8 5.8 Krom 1.44 1.44 Kobber 5.8 5.8 Arsen.61.61 Tributylforbindelser Organohalogener Alkylfenolforbindelser PAH Andre Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 29 av 55
Årsrapport 29 AU-EPN ONS KVB-111 13.7 13.7 7 til luft 7.1 Forbrenningsprosesser Ved årsrapportering frem til 28 benyttet Statoils offshore innretninger bedriftsspesifikke utslippsfaktorer for rapportering av CO 2 -utslipp fra fakkel. I forbindelse med implementering av klimakvoteforskriften, krevde Klif bruk av klimakvoteforskriftens standardfaktor for 28. Den gjennomsnittlige bedriftsspesifikke faktoren for CO 2 fra fakkel er ca,24 tonn CO 2 /Sm 3 gass, mens klimakvoteforskriftens standardfaktor er,373 tonn CO 2 /Sm3. Dette medførte en administrativ bestemt økning i utslippene fra fakling for 28 på over 5 % for Statoils innretninger på norsk sokkel, uten at den rapporterte økningen ansees som reell. Statoil har søkt om å få benytte bedriftsspesifikke faktorer for fakkel for de av de kvotepliktige enhetene som har forberedt dette. De bedriftsspesifikke faktorene baserer seg på bruk av en fakkelgassmodell utarbeidet av CMR på oppdrag fra Statoil. Det ble søkt om bruk av bedrifsspesifikk faktor for de enhetene som har registrert nødvendige bakgrunnsdata for 29. For fakkelstrømmer som ikke har registrert nødvendige bakgrunnsdata eller som ikke kan benytte CMR fakkelgassmodellen, må standardfaktoren brukes for 29. Alle kvotepliktige enheter registrerer nå bakgrunnsdata for kildestrømmer der det er mulig å benytte CMR fakkelgassmodellen, på en slik måte at bedriftsspesifikke faktorer kan benyttes fra 21. Statoil har gjort en mindre oppdatering av NO x -faktorer i løpet av 29, søkt og fått anledning av Oljedirektoratet til å benytte disse. Arbeidet med NO x -monitorering fortsetter, og planene er at flere innretninger vil få implementert metoden i løpet av 21. Statoil har kjøpt klimakvoter for sine utslipp i 29. Det årlige utslippet ligger an til å bli om lag 9,1 millioner tonn kvotepliktig CO 2. Det endelige utslippsvolumet blir fastsatt gjennom Klifs aksept av Statoils årlige utslipp. Energistyringsaktivitetene i Statoil identifiserer kontinuerlig forbedringspotensial for energieffektivisering. Tabell 7.1a viser utslipp til luft fra forbrenningsprosesser på Kvitebjørn. Kraftig reduksjon i dieselforbruk på fra 28 til 29 skyldes lange perioder med produksjonsstans i 28 der hovedkraft har benyttet diesel som brensel. Etter at produksjonen ble gjenopptatt i slutten av januar 29 har produksjonen vært høy og stabil. Det er i 29 ikke foretatt testing/opprenskning/tilbakestrømming av brønner over brennerbom på feltet. Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 3 av 55
Årsrapport 29 AU-EPN ONS KVB-111 Tabell 7.1a - til luft fra forbrenningsprosesser på permanente plasserte innretninger Kilde Mengde flytende brennstoff Mengde brenngass CO2 NOx nmvoc CH4 SOx PCB PAH dioksiner til sjø - fallout fra brønntest Oljeforbruk Fakkel 2 332 747 8 164 3.14.6.6 Kjel Turbin 2 149 26 826 271 72 179 315 6.5 24.4 2.84 Ovn Motor 25 8 2.13..3 Brønntest Andre kilder 2 174 29 159 18 8 423 32 6.77 25. 2.92 Det har ikke vært flyttbare innretninger på Kvitebjørn i 29. Tabell 7.1b er ikke aktuell for rapporteringsåret. Figur 7.1 viser historisk oversikt over CO 2 og NO x utslipp. Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 31 av 55
Årsrapport 29 AU-EPN ONS KVB-111 [tonn] 9 8 7 6 5 4 3 2 1 CO2 NOx*1 23 24 25 26 27 28 29 Figur 7.1 Historisk oversikt over utslipp av CO 2 og NO X Det har ikke forekommet utslipp til luft fra forbrenningsprosesser på flyttbare innretninger ved Kvitebjørn i 29. Tabell 7.1b er derfor ikke aktuell for feltet. 7.2 Fysiske karakteristika for olje/kondensat og utslippsmengder Tabell 7.2 er ikke aktuell for feltet. 7.3 Diffuse utslipp Tabell 7.3 viser diffuse utslipp fra Kvitebjørnfeltet i 29. ene er beregnet på bakgrunn av OLFs standard utslippsfaktorer. Figur 7.2 illustrerer den historiske utviklingen. I 23 var det ikke produksjon og dermed ingen utslipp, videre samstemmer økningen i utslipp fra 24 til 26 med økningen i produksjon. ene i 27 og 28 reflekterer lange perioder med nedstengt produksjon, mens det i 29 igjen er økt produksjon. Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 32 av 55
Årsrapport 29 AU-EPN ONS KVB-111 Tabell 7.3 Diffuse utslipp og kaldventilering Innretning nmvoc CH4 KVITEBJØRN 28 242 28 242 45 4 35 3 [tonn] 25 2 nmvoc CH4 15 1 5 23 24 25 26 27 28 29 Figur 7.2 Historisk oversikt over diffuse utslipp 7.4 Gassporstoffer Det har ikke vært forbruk eller utslipp av gassporstoffer på Kvitebjørn i 29. Tabell 7.4 er ikke aktuell for rapporteringsåret. 8 Akutte utslipp Ethvert utilsiktet utslipp rapporteres internt og behandles som uønsket hendelse. Som et tiltak for å redusere antall utilsiktede utslipp til sjø blant felt under Drift Nordsjøen ble alle utilsiktede utslipp i 28 analysert. Analysen og forslag til tiltak er gitt i en intern rapport. En kort beskrivelse av rapporteringspliktige utslipp i 29 er gitt i tabellen under. Det har vært totalt sju utslipp til sjø og ett til luft i løpet av rapporteringsåret. Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 33 av 55
Årsrapport 29 AU-EPN ONS KVB-111 Dato/ synerginr. 6.1.9/ 161277 17.3.9/ 17552 21.4.9/ 182462 19.5.9/ 187197 22.5.9/ 187891 5.6.9/ 19614 6.6.9/ 19713 7.8.9/ 111613 Årsak Kategori Volum/ mengde Tiltak Inhibert ferskvann som Kjemikalier 5 L Det ble lagt inn erfaringsrapport var tiltenkt samlet opp og Andre i DBR etter hendelsen. injisert ble sluppet til sjø i kjemikalier Erfaringer ble skrevet inn i frykt for at vannet sementeringsprosedyre om inneholdt sement som behov for god planlegging av kunne skade hvordan retur fra brønn skal injeksjonssystemet. legges opp for å forhindre Tørrsement ble blåst på havet når plugget sementline ble åpnet for tømming av sement. Periodisk oljefilm ved helt stille sjø, trolig fra over bord renne fra boremodulene. Overløp til sjø fra drenstank som følge av feil på sensor. Lite utslipp av forurenset drenvann i form av drypp fra plattformen. Trolig overløp fra tank i W11. Hydraulikkolje tatt av vinden før den rakk ned til bøtte som ble holdt under røret. Gasslekkasje fra ESV ventil ved igangsettelse av planlagt årlig NAS/PAStest Diesel i overløp til sjø ved tømming av dieseltank til livbåt. Kjemikalier Andre kjemikalier Kjemikalier Oljebasert borevæske Kjemikalier Oljebasert borevæske Annet Forurenset vann* Olje - Hydraulikkolje Gass HC gass utslipp. 16,7 L Derrickmanns sjekkliste ble oppdatert med ukentlig fluffing av sement siloer for å motvirke fuktighet. 1 L Kildesøk. Sensor Guide Wire i sumptank D11 rengjort og luftehull på toppen av svanehals for oveløpsrør rengjort og sjekket. Første linje vedlikehold ble oppdatert med sjekk av rengjøring av luftehull og Guide Wire for nivå sensorer. 1 L Sensorer ble sjekket for tilstand. Sensorer ble rengjort ved tom tank. Overløpsnivå tegnet inn på MCS skjermbilder slik at overfyllingsnivå er bedre presentert for operatørene. 1 L Tank ble rengjort og rør tettet. FV program på alle drenstankene for 6 mnd rengjøring. Nivåsensorer på reserve mud tankene har blitt omdefinert til å gi signal om full tank ved feil. Tidligere hold ved feil. 1 L Det ble informert om hendelsen på morgenmøte. 17,6 kg Granskning på UPN nivå 2. Gjennomgang av hendelsen på alle skift i selskapets organisasjon og alle skift hos V&M kontraktør. Kort oppsummering sendt til alle driftsenheter gjennom HMSlinjen for erfaringsoverføring. Olje - Diesel 5 L Informasjonskampanje om drenssystemene på alle skift. Varslet * et var mest sannsynlig en blanding av vann, såpe og oljerester. et er i denne rapporten behandlet som et kjemikalieutslipp. På grunn av manglende kjennskap til nøyaktig sammensetning og konsentrasjon er dette utslippet utelatt fra tabell 8.3. Nei Nei Nei Nei Nei Nei Ja Nei Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 34 av 55
Årsrapport 29 AU-EPN ONS KVB-111 En historisk oversikt over registrerte utilsiktede utslipp til sjø er vist i figur 8.1. Det har de to siste årene blitt registrert relativt mange utilsiktede utslipp fra feltet, men det samlede volumet til sjø i 29 (48,7 L) er et av de laveste i feltets historie. a) Kjemikalier og borevæsker Olje b) Antall Volum 12 12 6 1 1 5 [antall utslipp] 8 6 4 [antall utslipp] 8 6 4 4 3 2 [Liter] 2 2 1 23 24 25 26 27 28 29 Figur 8.1 a) Historisk oversikt over antall utilsiktede utslipp, fordelt på antall kjemikalie- og borevæskeutslipp og antall oljeutslipp b) Historisk oversikt over antall utilsiktede utslipp og volum utslipp. 23 24 25 26 27 28 29 8.1 Oljeutslipp Det er registrert to utilsiktede oljeutslipp fra feltet i 29. En oversikt over akutt oljeforurensning i rapporteringsåret er vist i tabell 8.1. En historisk oversikt for feltet er vist i figur 8.2. Tabell 8.1 - Oversikt over akutt oljeforurensning i løpet av rapporteringsåret Type søl Antall <,5 m3 Antall,5-1 m3 Antall > 1 m3 Totalt antall Volum <,5 Volum,5-1 Volum > 1 Totalt volum Andre oljer 1 1.1.1 Diesel 1 1.5.5 2 2.6.6 Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 35 av 55
Årsrapport 29 AU-EPN ONS KVB-111 Antall Volum [Antall utslipp] 8 7 6 5 4 3 2 1 23 24 25 26 27 28 29 12 1 8 6 4 2 [Liter] Figur 8.2 Historisk oversikt over akutte oljeutslipp. 8.2 Akutte utslipp av kjemikalier og borevæsker Det er registrert fem utilsiktede utslipp av kjemikalier og borevæsker fra feltet i 29. En oversikt over akutt forurensning i rapporteringsåret er vist i tabell 8.2 og 8.3. En historisk oversikt for feltet er gitt i figur 8.3. Tabell 8.2 - Oversikt over akutt forurensning av kjemikalier og borevæske i løpet av rapporteringsåret Type søl Antall <,5 m3 Antall,5-1 m3 Antall > 1 m3 Totalt antall Volum <,5 Volum,5-1 Volum > 1 Totalt volum Kjemikalier 3 3.227.227 Oljebasert borevæske 2 2.2.2 5 5.427.427 Tabell 8.3 - Akutt forurensning av kjemikalier og borevesker fordelt etter deres miljøegenskaper SFT klasse beskrivelse SFT klasse SFT farge klasse Hormonforstyrrende stoffer 1 Svart Stoff som er antatt å være eller er arvestoffskadelige eller reproduksjonsskadelige 1 Svart Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 2 Svart Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 36 av 55
Årsrapport 29 AU-EPN ONS KVB-111 (22-23) Bionedbrytbarhet < 2% og log Pow >= 5 Bionedbrytbarhet < 2% og giftighet EC5 eller LC5 <= 1 mg/l To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 6%, log Pow >= 3, EC5 eller LC5 <= 1 mg/l Uorganisk og EC5 eller LC5 <= 1 mg/l 3 Svart 4 Svart 6 Rød 7 Rød Bionedbrytbarhet < 2% 8 Rød.7 Andre Kjemikalier 1 Gul.97 Vann 2 Grønn.14 Kjemikalier på PLONOR listen 21 Grønn.71 Antall Volum [Antall utslipp] 8 7 6 5 4 3 2 1 23 24 25 26 27 28 29 6 5 4 3 2 1 [Liter] Figur 8.3 Historisk oversikt over akutte utslipp av borevæsker og kjemikalier 8.3 Gassutslipp Det er registrert ett utilsiktede utslipp til luft fra feltet i 29. Ved igangsettelse av planlagt årlig NAS/PAS-test, inkludert trykkavlastning av prosessanlegget etter revisjonsstans, oppstod det en kortvarig (2 sek) gasslekkasje gjennom åpen dreneringsport i bunnen av en trykkavlastningsventil mens ventilen gikk fra stengt til åpen posisjon. Hendelsen er klassifisert som rød med alvorlighetsgrad 2. Den ble varslet til myndighetene og gransket. Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 37 av 55
Årsrapport 29 AU-EPN ONS KVB-111 Tabell 8.3 oversikt over akutt forurensning til luft i løpet av rapporteringsåret Type gass Antall hendelser Mengde (kg) HC Gass 1 17.6 1 17.6 Det ble i årsrapporten for 28 kommentert at gasslekkasjen fra Kvitebjørn gassrørledning ville bli videre kommentert i årsrapporten for 29 siden saken ikke var avsluttet internt. 2. august 28 ble det oppdaget en gasslekkasje under planlagt utvendig inspeksjon av Kvitebjørn gassrørledning. Lekkasjepunktet var i samme område som ankerskaden som ble oppdaget 1. november 27. Tidspunktet for når gasslekkasjen startet er beregnet til mellom rutineinspeksjon 22. juli 28 og 2. august 28. Maksimal verdi for lekkasjeraten er opp til 2 kg/s. Det er ikke mulig å angi en nøyaktig verdi for reell utstrømning av gass i denne hendelsen. et har hatt liten eller ingen påvirkning på ytre miljø. 9 Avfall Alt næringsavfall og farlig avfall bortsett fra fraksjonen 7141 brukt borevæske/slop/kaks som sendes i land fra Statoils offshoreaktiviteter håndteres av avfallsleverandører. Avfallsleverandørene sørger for en optimal håndtering og sluttbehandling av avfallet i henhold til kontraktene. Alle aktuelle nedstrømsløsninger som velges skal godkjennes av Statoil. Avfallsleverandørene lager også et miljøregnskap for sine valgte nedstrømsløsninger. Avfallsdata registreres i Statoils miljøregnskap TEAMS. Alt avfall kildesorteres offshore i henhold til OLFs anbefalte avfallskategorier. Avfall som kommer til land og ikke tilfredsstiller disse sorteringskategoriene blir avvikshåndtert og ettersortert på land. Avfallsleverandørene benyttes også som rådgiver i tilrettelegging av avfallssystemer ute på plattformene. Fraksjonene 7141 brukt borevæske/slop og 7141 borekaks sendes til borevæskekontraktør for videre behandling. Det er utviklet et kompensasjonsformat som skal stimulere til gjenbruk av av de brukte borevæskene. Væske/slop som ikke kan gjenbrukes sendes videre til godkjente avfallbehandlingsanlegg. Det er en hovedmålsetning at mengde avfall som går til sluttdisponering skal reduseres. Dette skal i størst mulig grad oppnås gjennom optimalisering av materialbruk, gjenbruk, gjenvinning eller alternativ bruk av væsker og materialer innenfor en forsvarlig ramme av helse, miljø og sikkerhet, samt kvalitet. Tabell 9.1 gir en oversikt over farlig avfall generert på feltet i 29. Det var ett sorteringsavvik i 29 der farlig avfall manglet deklarering. Figur 9.1 gir en historisk oversikt over mengde farlig avfall. Det var stor økning fra 23 til 24 som var det første hele driftsåret. Videre utvikling gjenspeiler boreaktiviteten på feltet. Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 38 av 55
Årsrapport 29 AU-EPN ONS KVB-111 Tabell 9.1 - Farlig avfall Avfallstype Beskrivelse EAL kode Avfallstoff nummer Sendt til land Annet 2 komponent maling, uherdet 8111 752.193 2-komponent maling, lakk og lim 8111 752.3 Blybatteri (Backup-strøm) 1661 792.15 Bokser med rester, tomme upressede bokser 1654 755.155 Brukte brønnvæsker (oljebasert/pseudobasert/sloppvann) 16571 7141 54.6 Brukte oljefilter (diesel/helifuel/brønnarbeid) 1617 724.314 Fast malingsavfall, uherdet 8111 751.26 Fett (gjengefett, smørefett) 13899 721.66 Filterduk fra renseenhet 1522 722 9.31 Grease & smørefett (spann, patroner) 1328 721.17 Løsemiddelbasert maling, uherdet 8111 751.792 Lysstoffrør og sparepære, UV lampe 2121 786 1.2 Oljeavfall-Mineralb. olje 1324 721.26 Oljef.masse-uspesifisert 5199 722 4.91 Oljeforue. bunnslam tanker 513 722.635 Oljeforur. masse- slam f. avløpsvann 519 722 1.1 Oljeforur. masse-slam 519 722 1.88 Oljeholdig avfall 1678 722.771 Oljeholdig kaks 16572 7141 149. Oljeholdig slam fra vedlikeholdsarbeid på anlegg eller utstyr 516 722.762 Oppladbare nikkel/kadmium 1662 784.94 Rester av syre (f.eks. sitronsyre) 16576 7134.242 Slopp/oljeholdig saltlake (brine), oljeemul. m/saltholdig vann 1382 73 15. Sloppvann rengj. tanker båt 1678 73 45.5 Spillolje (Ikke refusjonsberettiget) 1328 712.3 Tankslam 1352 722.215 Vaksevann 16571 7141 99. 386. Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 39 av 55
Årsrapport 29 AU-EPN ONS KVB-111 12 1 8 [tonn] 6 4 2 23 24 25 26 27 28 29 Figur 9.1 Historisk oversikt over farlig avfall Tabell 9.2 gir en oversikt over kildesortert vanlig avfall fra Kvitebjørnfeltet i 29. Det var ingen sorteringsavvik i løpet av 29. Sorteringsgraden var 67,8 % for rapporteringsåret. Dette er en nedgang fra 28 da sorteringsgraden var 73,5 %. 1. juli ble det forbudt å deponere biologisk nedbrytbart avfall i Norge. Dette medførte at kategorien matbefengt/brennbart avfall ble utvidet til å inkludere brennbart/kvernbart avfall som tidligere inngikk i restavfallet. Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 4 av 55