Vedlegg VEDLEGG...1. Luftforurensninger i Oslo 1

Like dokumenter
Luftkvaliteten i Oslo i 2006 Statistikk

Oslo kommune Helse- og velferdsetaten

Oslo kommune Helse- og velferdsetaten

Oslo kommune Helse- og velferdsetaten

Oslo kommune Helse- og velferdsetaten

Månedsrapport luftforurensninger november 2004

Vedlegg. til Årsrapport 2007 Luftkvaliteten i Oslo statistikk og bakgrunnsinformasjon

Oslo kommune Helse- og velferdsetaten

Vedlegg til Årsrapport 2008 Luftkvaliteten i Oslo. statistikk og bakgrunnsinformasjon

Månedsrapport luftforurensninger september 2004

Oslo kommune Helse- og velferdsetaten

Oslo kommune Helse- og velferdsetaten

Vedlegg til Årsrapport 2009 Luftkvaliteten i Oslo. statistikk og bakgrunnsinformasjon

Vedlegg. til Årsrapport 2010 Luftkvaliteten i Oslo. statistikk og bakgrunnsinformasjon

Vedlegg. til Årsrapport 2011 Luftkvaliteten i Oslo. statistikk og bakgrunnsinformasjon

Vedlegg. til Årsrapport 2012 Luftkvaliteten i Oslo. statistikk og bakgrunnsinformasjon

Vedlegg. til Årsrapport 2015 Luftkvaliteten i Oslo. statistikk og bakgrunnsinformasjon

Vedlegg. til Årsrapport 2016 Luftkvaliteten i Oslo. statistikk og bakgrunnsinformasjon

Vedlegg. til Årsrapport 2017 Luftkvaliteten i Oslo. statistikk og bakgrunnsinformasjon

Vedlegg til månedsrapport om luftforurensninger i Oslo September og oktober 2018

Luftkvaliteten i Oslo - Statistikk

Vedlegg til månedsrapport om luftforurensninger i Oslo April 2019

Vedlegg til månedsrapport om luftforurensninger i Oslo Januar 2019

Vedlegg til månedsrapport om luftforurensninger i Oslo Februar og mars 2019

Vedlegg til månedsrapport om luftforurensninger i Oslo Februar og mars 2011

Vedlegg til månedsrapport om luftforurensninger i Oslo September og oktober 2012

Vedlegg til månedsrapport om luftforurensninger i Oslo Mars og april 2013

Komponent Midlingstid Grenseverdier Nasjonale mål

Vedlegg til månedsrapport om luftforurensninger i Oslo Desember 2016

Vedlegg til månedsrapport om luftforurensninger i Oslo Oktober-november 2014

Vedlegg til månedsrapport om luftforurensninger i Oslo Mars 2016

Vedlegg til månedsrapport om luftforurensninger i Oslo Januar 2012

Vedlegg til månedsrapport om luftforurensninger i Oslo Mai 2015

Månedsrapport luftforurensninger Desember 2011

Vedlegg til månedsrapport om luftforurensninger i Oslo September, oktober og november 2011

Vedlegg til månedsrapport om luftforurensninger i Oslo April og mai 2012

Vedlegg til månedsrapport om luftforurensninger i Oslo November og desember 2012

Oslo kommune Helse- og velferdsetaten

Månedsrapport luftforurensninger November og desember 2012

Vedlegg til månedsrapport om luftforurensninger i Oslo Juni, juli og august 2012

Vedlegg til månedsrapport om luftforurensninger i Oslo Mars 2015

Vedlegg til månedsrapport om luftforurensninger i Oslo Desember 2017

Vedlegg til månedsrapport om luftforurensninger i Oslo Mars og april 2017

Vedlegg til månedsrapport om luftforurensninger i Oslo Februar 2017

LUFTKVALITET I OSLO: FRA MÅLEDATA TIL BEDRE HELSE. Ciens frokostseminar Susanne Lützenkirchen Bymiljøetaten Oslo kommune

Komponent Midlingstid Grenseverdier Nasjonale mål

µg/m³ År 20 1) PM 10 µg/m³ Døgn 50 2) (35) 50 2) (25) µg/m³ Døgn 50 1) (7) 50 1) (7) CO mg/m³ 8 timer 10 2) Benzen µg/m³ År 5 1) 2 1),3)

Luftkvaliteten i Oslo i 2014 En oppsummering

Komponent Midlingstid Grenseverdier Nasjonale mål

Komponent Midlingstid Grenseverdier Nasjonale mål

Luftkvaliteten ved høytrafikkerte veier i Oslo, månedsrapport for juli 2003 Grenseverdier og Nasjonale mål for luftkvalitet

Luftkvaliteten i Oslo i 2018 En oppsummering

Komponent Midlingstid Grenseverdier Nasjonale mål

Komponent Midlingstid Grenseverdier Nasjonale mål

Luftkvaliteten i Oslo i 2015 En oppsummering

Oslo kommune Helse- og velferdsetaten. Luftkvaliteten i Oslo Status 2004

Luftkvaliteten i Oslo i 2017 En oppsummering

Luftkvaliteten i Oslo i 2016 En oppsummering

Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland

Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland

Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland

Luftforurensning - bakgrunn. Presentasjon for GIS-samarbeidet i Larvik, 13.februar 2014

Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland

Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland

Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland

Det var lave konsentrasjoner av nitrogendioksid sammenlignet med i fjor.

Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland

MÅLENETTVERKET I GRENLAND

MÅNEDSRAPPORT LUFTFORURENSNING Desember 2009

Måleresultater Målingene er ikke endelig kvalitetssikret noe som kan medføre endringer i resultatene.

Månedsrapport oktober 2010 Luftkvalitet i Grenland

Luftovervåking Fredrikstad Årsrapport 2017

Lokal luftkvalitet. Orientering for Bystyrekomite for helse, sosial og omsorg

RAPPORT LOKAL LUFTKVALITET I DRAMMEN. Desember og årsoversikt Helsetjenesten Miljørettet helsevern

LOKAL LUFTKVALITET I GRENLAND

RAPPORT Lokal luftkvalitet Øraområdet

OPPDRAGSLEDER. Einar Rørvik OPPRETTET AV. Morten Martinsen. Vurdering av lokal luftkvalitet, Biri Omsorgssenter, Gjøvik kommune

Månedsrapport juli 2010 Luftkvalitet i Grenland

Eineåsen Eiendom AS. Rykkinnveien 100 Luftkvalitetsanalyse

Månedsrapport april 2011 Luftkvalitet i Grenland

MÅLENETTVERKET I GRENLAND

Forskrift om lokal luftkvalitet

Månedsrapport januar 2011 Luftkvalitet i Grenland

Månedsrapport august 2010 Luftkvalitet i Grenland

NOTAT LUFTKVALITET NORDKJOSBOTN

MÅNEDSRAPPORT LUFTFORURENSNING Desember og årsoversikt 2012

Måleresultater Målingene er ikke endelig kvalitetssikret noe som kan medføre endringer i resultatene.

MÅNEDSRAPPORT LUFTFORURENSNING Juni 2006 DRAMMEN KOMMUNE. Helsetjenesten. Miljørettet helsevern

Månedsrapport mai 2011 Luftkvalitet i Grenland

2.2 Rapport luftforurensning

Månedsrapport juli 2011 Luftkvalitet i Grenland

MÅLENETTVERKET I GRENLAND

Månedsrapport april 2011 Luftkvalitet i Grenland

LOKAL LUFTKVALITET I GRENLAND

LOKAL LUFTKVALITET I GRENLAND

Oslo Lufthavn AS. Luftkvalitet. Utgave: 1 Dato:

Årsrapport 2005 Luftkvaliteten i Oslo

MÅNEDSRAPPORT LUFTFORURENSNING Desember og årsoversikt 2013

Aktuelle utfordringer i miljørettet helsevern: Lokal luftforurensing. Marit Låg Avdeling for luft og støy, Folkehelseinstituttet

LUFTKVALITETEN I FREDRIKSTAD

Transkript:

Vedlegg VEDLEGG1 MÅLESTASJONER2 MÅLERESULTATER.3 Måledata i henhold til forurensningsforskriftens del 3 om lokal luftkvalitet.4 Trender 1 Nasjonale mål17 Internasjonal statistikk.18 Meteorologi.19 KILDER.21 Energibruk i Oslo 21 Klimagassutslipp.22 Utslipp av luftforurensende komponenter23 TILTAK26 BEGREPER.27 REGELVERK29 Luftforurensninger i Oslo 1

Målestasjoner TABELL A.1 MÅLESTASJONER, MÅLEPARAMETERE OG LOKALISERING 25 Stasjonsnavn Parameter Drift Oppløsning Instrumenttype Stasjonstype/beskrivelse Skøyen PM 1 Helårlig fra 25 Kirkeveien PM 1 Helårig Time TEOM PM 2,5 TEOM Time Eberline FH62 IR Bybakgrunn 4 meter over bakkenivå i park. Gatestasjon 3 meter fra veikant og 4 meter over gatenivå. På veg med om lag 25 biler daglig. NO NO 2 Time Monitor Labs CO benzen Manglerud PM 1 PM 2,5 Helårlig i 25 Time Time Monitor Labs TEOM TEOM Gatestasjon 3 meter fra veikant og 4 meter over gatenivå. På veg med om lag 1 biler daglig. NO NO 2 Alnabru PM 1 NO NO 2 Løren PM 1 PM 2,5 Sofienbergparken NO NO 2 benzen Helårig Helårig Time Time Time Time Time Monitor Labs Eberline FH62 IR Monitor Labs 9841A TEOM TEOM Monitor Labs 9841A Gatestasjon 4 meter fra veikant og 5 meter over gatenivå. På veg med om lag 13. biler daglig. Nærhet til E6 (8 ÅDT) m.fl. Gatestasjon 6 meter fra veikant og 4 meter over gatenivå. På veg med om lag 7 biler daglig. Nedlagt i april 25, under flytting. PM 1 Helårig Time Eberline FH62 IR Bybakgrunn 5 meter over bakkenivå i park. RV 4 PM 1 PM 2,5 NO NO 2 Halvårlig Time Time TEOM TEOM Monitor Labs 9841A Står om lag 4 meter fra veikant, på motsatt side av innkjørsel til Aker sykehus. På veg med om lag 5 biler daglig. Grønland NO 2 SO 2 Ozon (Benzen) (Toluen) Hammersborg NO 2 SO 2 Ozon (Benzen) (Toluen) Aker sykehus PM 1 PM 2,5 Valle Hovin NOx vindstyrke vindretning vindkast temp. 2 m temp. 25 m luftstabilitet luftfuktighet nedbør Helårig Time OPSIS DOAS Målestrekning på om lag 7 meter i om lag 25 meters høyde over bakken. Helårig Time OPSIS DOAS Målestrekning på om lag 52 meter i om lag 25 meters høyde over bakken. Halvårig Time TEOM Bakgrunnsstasjon, ligger inne på sykehusområde om lag 1-15 meter fra nærmeste større vei. Monitor Labs 9841A Helårlig Time Anderaa 25 meter høy mast på stort jorde/fotballbane. Ingen bygg i nærheten. Luftforurensninger i Oslo 2

FIGUR 1. PLASSERING AV MÅLESTASJONER I 24. GRØNT KJENNETEGNER SKOGER OG PARKER OG GRÅTT BEBYGGELSE. KILDE: STATENS VEGVESEN Luftforurensninger i Oslo 3

Måleresultater 1 Måledata i henhold til forurensningsforskriftens del 3 om lokal luftkvalitet Forurensningsforskriftens del 3 Forskriften er basert på EU-lovgivningen og har som formål å fremme menneskers helse og trivsel ved å sette minstekrav til luftkvaliteten. Forurensningsmyndighet er delegert til kommunen og i Oslo har Friluftsetaten fått denne myndigheten. Anleggseiere som bidrar vesentlig til fare for overskridelse av grenseverdiene har et selvstendig ansvar for å følge opp forskriften blant annet ved å gjennomføre tiltak. Anleggseiere vil i Oslo i hovedsak være Statens vegvesen og Samferdselsetaten. TABELL 1.1 UTDRAG FORURENSNINGSFORSKRIFTENS DEL 3 Forurensningsforskriftens del 3 Forurensnings komponent Midlingstid Grenseverdi (kgl. res. av 4.1.2) Antall tillatte overskridelser av grenseverdi Dato for oppnåelse av grenseverdi Svoveldioksid 1 time 35 µg/m 3 24 ganger pr. år 1.1.5 (SO 2 ) 1 døgn (fast) 125 µg/m 3 3 ganger pr. år 1.1.5 Nitrogendioksid 1 time 2 µg/m 3 18 ganger pr. år 1.1.1 (NO 2 ) Kalenderår 4 µg/m 3 1.1.1 Svevestøv (PM 1 ) 1 døgn (fast) 5 µg/m 3 35 ganger pr. år 1.1.5 Kalenderår 4 µg/m 3 1.1.5 Bly (Pb) Kalenderår,5 µg/m 3 Benzen (C 6 H 6 ) Kalenderår 5 µg/m 3 1.1.1 Karbonmonoksid (CO) Ozon (O 3 ) Maks daglig 8-timers gjennomsnitt Maks daglig 8-timers gjennomsnitt 1 mg/m 3 1.1.5 12 µg/m 3 25 ganger pr. år i gjennomsnitt over tre år 21 ingen overskridelser langsiktig Luftforurensninger i Oslo 4

Årsmiddel FIGUR B.1 ÅRSMIDDEL FOR NO 2 1997-24. 6 5 4 ug/m3 3 2 1 1997 1998 1999 2 21 22 23 24 Grønland Hammersborg Økern Kirkeveien Alnabru Løren år FIGUR B.2 ÅRSMIDDEL FOR PM 1 2-24. 5 4 ug/m3 3 2 1 2 21 22 23 24 Kirkeveien Iladalen Alnabru Løren Sofienbergpark år TABELL B.1 ÅRSMIDDEL 1. PM 1, PM 2,5,NO 2, O 3, SO 2 OG BENZEN (C 6 H 6 ). Komp- Målestasjon onent 1997 1998 1999 2 21 22 23 24 PM 1 Kirkeveien 26 25 26 3 27 PM 1 Iladalen 2 2 22 PM 1 Furuset 34 PM 1 Alnabru 29 31 32 29 PM 1 Løren 31 37 37 PM 1 Sofienbergpark (22) PM 2.5 Kirkeveien 13 13 13 13 13 PM 2.5 Løren 16 13 15 14 NO 2 Grønland 42 38 4 32 38 38 (35) NO 2 Hammersborg 43 36 39 35 37 38 44 (37) NO 2 Økern 34 28 (35) 38 NO 2 Kirkeveien 37 41 4 NO 2 Furuset NO 2 Alnabru 44 45 48 44 NO 2 Løren 44 49 54 O 3 Grønland 54 41 43 47 41 48 44 4 SO 2 Grønland 6 5 5 3 6 3 4 4 C 6 H 6 Kirkeveien 3,4 3,3 2,9 2,3 C 6 H 6 Løren 3,1 2,5 2,7 ( ) Under 8% datadekning. Kan ikke sammenlignes direkte med andre verdier. 1 Alle TEOM-data (PM 1 ) er korrigert med en faktor 1,1 for å være sammenlignbare med referansemetoden i forurensningsforskriftens del 3. Kilde: Helse- og velferdsetaten, Samferdselsetaten, Statens vegvesen Luftforurensninger i Oslo 5

Antall overskridelser av grenseverdien FIGUR B.3 ANTALL OVERSKRIDELSER AV GRENSEVERDIEN FOR PM 1 1996-25. 8 7 antall overskridelser 6 5 4 3 2 1 1996 1997 1998 1999 2 21 22 23 24 25 jan-mai år Kirkeveien Iladalen Furuset Alnabru Løren Manglerud Skøyen RV4 Aker Aker Sykehus Sofienbergp. Kilde: Helse- og velferdsetaten, Samferdselsetaten, Statens vegvesen FIGUR B.4 ANTALL OVERSKRIDELSER AV GRENSEVERDIEN FOR NO 2 1996-25. 5 antall overskridelser 45 4 35 3 25 2 15 Grønland Hammersborg Økern Alnabru Løren Manglerud Aker Sykehus 1 5 1996 1997 1998 1999 2 21 22 23 24 25 jan-mai år Kilde: Helse- og velferdsetaten, Samferdselsetaten, Statens vegvesen Luftforurensninger i Oslo 6

TABELL B.2 ANTALL OVERSKRIDELSER AV GRENSEVERDIEN. FASTE DØGNMIDLER FOR PM 2 1, TIMEMIDLER FOR NO 2 OG SO 2, GLIDENDE 8-TIMERS MIDDEL FOR O 3 OG CO. Målestasjon 1996 1997 1998 1999 2 21 22 23 24 25 Komponent jan-mai PM 1 Sentrum 2 7 9 (2) () 2 8 PM 1 Kirkeveien 44 61 55 23 37 19 22 43 25 2 PM 1 Iladalen 12 14 18 PM 1 Furuset 35 3 27 (55) PM 1 Alnabru 41 48 53 38 27 PM 1 Løren 49 7 59 56 PM 1 Manglerud 37 7 41 44 PM 1 Skøyen (24) 22 21 PM 1 RV4 Aker 45 31 PM 1 Aker Sykehus 3 1 PM 1 Sofienbergp. (2) 15 NO 2 Grønland 7 1 () NO 2 Hammersborg 8 24 NO 2 Økern (3) 21 NO 2 Kirkeveien () NO 2 Furuset NO 2 Alnabru 44 8 43 32 6 NO 2 Løren 13 3 2 NO 2 Manglerud 1 NO 2 RV4 Aker NO 2 Aker Sykehus 1 O 3 Grønland 16 5 5 () SO 2 Grønland () CO Kirkeveien () ( ) Under 8% datadekning. Kan ikke sammenlignes direkte med andre verdier. Kilder: Samferdselsetaten, Helse- og velferdsetaten og Statens vegvesen Luftforurensninger i Oslo 7

Toleransemargin Toleransemargin I følge forurensningsforskriftens del 3 skal det utarbeides en tiltaksutredning dersom målinger viser fare for at en eller flere av grenseverdiene overskrides. Fare for overskridelse foreligger når toleransemarginen i det angitte år overskrides. Etter at tidspunkt for overholdelse av grenseverdiene har funnet sted foreligger fare for overskridelse ved overskridelse av øvre vurderingsterskel (se forskriften for mer informasjon om dette.) TABELL 1.1 UTDRAG FORURENSNINGSFORSKRIFTENS DEL 3, TOLERANSEMARGINER. Forurensningskomponent Toleransemargin 1 År Timemiddel Årsmiddel NO2 Timemiddel må ikke overskrides mer enn 18 ganger pr. år 21 22 23 24 25 29 28 27 26 25 58 56 54 52 5 SO2 Timemiddel må ikke overskrides mer enn 24 ganger pr. år PM1 Døgnmiddel må ikke overskrides mer enn 35 ganger pr. år 22 23 24 25 21 22 23 24 25 44 41 38 35 Døgnmiddel 7 65 6 55 5 46,4 44,8 43,2 41,6 4 Benzen 2-5 1 8-timersmiddel CO 23 24 25 14 12 1 1 I µg/m 3 for NO 2, SO 2, PM 1 og benzen og i mg/m 3 for CO. Luftforurensninger i Oslo 8

TABELL B.3 ANTALL OVERSKRIDELSER AV TOLERANSEMARGINENE Komponent Målestasjon 21 Antall overskridelser 21 Årsmiddel 22 Antall overskridelser 22 Årsmiddel 23 Antall overskridelser 23 Årsmiddel 24 Antall overskridelser 24 Årsmiddel PM 1 Sentrum 6 1 PM 1 Kirkeveien 7 25 8 26 22 3 19 27 PM 1 Iladalen 8 2 1 2 1 22 PM 1 Furuset 11 12 (27) PM 1 Alnabru 18 29 24 31 4 32 33 29 PM 1 Løren 24 31 53 37 48 37 PM 1 PM 1 PM 1 Manglerud Skøyen RV4 Aker 13 52 (18) 36 15 37 PM 1 Aker Sykehus 2 PM 1 Sofienbergp. (2) (22) NO 2 Grønland 38 38 () (35) NO 2 Hammersborg 37 38 44 (37) NO 2 Økern (35) 38 NO 2 Kirkeveien 37 41 4 NO 2 Furuset NO 2 Alnabru 18 44 45 24 48 9 44 NO 2 Løren 44 49 54 NO 2 NO 2 NO 2 Manglerud RV4 Aker Aker Sykehus CO Kirkeveien C 6 H 6 Kirkeveien 3,4 3,3 2,9 2,3 C 6 H 6 Løren 3,1 2,5 2,7 SO 2 Grønland () 1 Sentrum målestasjon er i perioden 2-1 sterkt påvirket av rivningsarbeider/anleggsvirksomhet i nærheten. Kilder: Samferdselsetaten, Helse- og velferdsetaten og Statens vegvesen Luftforurensninger i Oslo 9

Trender Langtidstrend FIGUR B.5 KONSENTRASJON AV SO 2, PM 1 OG NO 2 I OSLO. VINTERMIDLER 1958/59-24/5. 44 konsentrasjon i ug/m3 4 36 32 28 24 2 16 12 8 4 1958/59 196/61 1962/63 1964/65 1969/7 1971/72 1973/74 1975/76 1977/78 1979/8 1981/82 1983/84 1985/86 1987/88 1989/9 1991/92 1993/94 1995/96 1997/98 1999/ 21/2 23/4 Sentrum SO2 Sentrum PM1 Sentrum NO2 Kirkeveien PM1 Kirkeveien NO2 vinter Kilder: Helse- og velferdsetaten og Statens vegvesen Luftforurensninger i Oslo 1

Vintermiddel 2 TABELL B.4 KONSENTRASJON AV SO 2, PM 1 OG NO 2 I OSLO. VINTERMIDLER 1958/59-24/5. µg/m 3 År Sentrum Kirkeveien SO 2 PM 1 NO 2 PM 1 NO 2 1958/59 376 1959/6 29 196/61 27 1961/62 314 1962/63 45 1963/64 357 1964/65 1969/7 188 197/71 13 74 1971/72 83 65 1972/73 83 79 1973/74 76 6 1974/75 92 49 1975/76 78 49 1976/77 8 35 1977/78 73 4 1978/79 59 33 1979/8 55 32 198/81 66 46 1981/82 62 54 1982/83 37 43 1983/84 28 42 1984/85 33 43 1985/86 31 39 1986/87 3 33 1987/88 26 45 64 1988/89 21 59 71 1989/9 13 49 62 199/91 16 36 59 1991/92 12 27 49 1992/93 13 26 51 53 1993/94 12 22 53 36 1994/95 7 23 1 4 1 43 1995/96 7 27 43 45 46 1996/97 8 2 23 (42) 45 47 1997/98 (6) 23 34 45 42 1998/99 6 21 38 33 4 1999/ 4 (19) (38) 36 42 2/1 4 21 3 25 37 21/2 4 25 3 34 41 22/3 23/4 4 5 35 33 45 45 24/5 4 34 47 1 Målemetode ble endret. 2 Målested og målemetode ble endret. 3 Målestasjonen sterkt påvirket av anleggsarbeider i perioder. ( ) Under 5 måneder i halvårsverdien. Verdien kan ikke sammenlignes direkte med andre halvårsverdier. Kilder: Helse- og velferdsetaten og Statens vegvesen 2 Vintermiddel her er det høyeste seks måneders middelet for vintersesongen (dvs. middel okt-mars eller novapril). Luftforurensninger i Oslo 11

TABELL B.5 VINTERMIDDEL 1996/97 TIL 24/5 FOR PM 1 OG NO 2. Komponent Målestasjon 1996/97 1997/98 1998/99 1999/2 2/1 21/2 22/3 23/4 24/5 PM 1 Kirkeveien 44 44 33 36 26 35 34 35 34 PM 1 Iladalen 21 26 27 PM 1 Furuset 38 36 3 35 34 PM 1 Alnabru (37) 41 38 39 35 PM 1 Løren 44 38 48 5 PM 1 Manglerud 36 43 43 41 PM 1 Skøyen (39) (35) 35 PM 1 RV4 Aker (48) 35 PM 1 Aker Sykehus (22) (22) PM 1 Sofienbergp. 29 PM 2.5 Kirkeveien 15 14 15 17 14 14 PM 2.5 Furuset 14 15 PM 2.5 Løren 16 17 16 16 PM 2.5 Manglerud 15 19 16 15 PM 2.5 RV4 Aker (14) 12 PM 2.5 Aker Sykehus (11) 11 NO 2 Grønland 52 (46) 48 47 42 48 45 NO 2 Hammersborg (49) (44) 47 45 (36) 47 52 43 NO 2 Økern 4 49 (4) 46 (65) NO 2 Kirkeveien 47 42 4 42 37 41 45 47 47 NO 2 Furuset 44 45 45 NO 2 Alnabru (57) 5 55 55 48 NO 2 Løren 49 47 53 62 NO 2 Manglerud 48 51 44 48 NO 2 RV4 Aker (43) 4 NO 2 Aker Sykehus (33) 3 ( ) Under 8% datadekning. Kan ikke sammenlignes direkte med andre verdier. Kilder: Samferdselsetaten, Statens vegvesen og Helse- og velferdsetaten FIGUR B.6 VINTERMIDDEL PM 1 I OSLO 1996/97-24/5 I ΜG/M 3. konsentrasjon i ug/m3 6 5 4 3 2 1 Kirkeveien Iladalen Furuset Alnabru Løren Manglerud Skøyen RV4 Aker Aker Sykehus Sofienbergp. 1996/97 1997/98 1998/99 1999/2 2/1 vinter 21/2 22/3 23/4 24/5 Kilder: Samferdselsetaten, Statens vegvesen og Helse- og velferdsetaten Luftforurensninger i Oslo 12

FIGUR B.7 VINTERMIDDEL PM2.5 I OSLO 1999/2-24/5 I ΜG/M3. konsentrasjon i ug/m3 2 15 1 5 1999/2 2/1 21/2 22/3 vinter 23/4 24/5 Kirkeveien Furuset Løren Manglerud RV4 Aker Aker Sykehus Kilder: Samferdselsetaten, Statens vegvesen og Helse- og velferdsetaten FIGUR B.8 VINTERMIDDEL NO 2 I OSLO 1999/2-24/5 I ΜG/M 3. 7 6 konsentrasjon i ug/m3 5 4 3 2 1 1996/97 1997/98 1998/99 1999/2 2/1 21/2 22/3 23/4 24/5 Grønland Hammersborg Økern Kirkeveien Furuset Alnabru Løren Manglerud RV4 Aker Aker Sykehus vinter Kilder: Samferdselsetaten, Statens vegvesen og Helse- og velferdsetaten Luftforurensninger i Oslo 13

Maksimalverdier FIGUR B.9 MAKSIMAL DØGNMIDDEL FOR PM 1 I OSLO 1997-MAI 25 I ΜG/M 3. 25 2 ug/m3 15 1 5 1997 1998 1999 2 21 22 23 24 25 år Iladalen Furuset Kirkeveien Alnabru Løren Manglerud RV4 Aker S Skøyen Sofienbergp Kilder: Samferdselsetaten, Statens vegvesen og Helse- og velferdsetaten FIGUR B.1 MAKSIMAL DØGNMIDDEL FOR PM 2.5 I OSLO 2-MAI 25 I ΜG/M 3. 14 12 1 ug/m3 8 6 4 2 2 21 22 23 24 25 år Kirkeveien Løren Manglerud RV4 Aker S Kilder: Samferdselsetaten, Statens vegvesen og Helse- og velferdsetaten Luftforurensninger i Oslo 14

FIGUR B.11 MAKSIMAL TIMEMIDDEL FOR NO 2 I OSLO 1997-MAI 25 I ΜG/M 3. 6 5 4 ug/m3 3 2 1 1997 1998 1999 2 21 22 23 24 25 Grønland Hammersborg Kirkeveien Alnabru Manglerud Løren RV4 Aker S år Kilder: Samferdselsetaten, Statens vegvesen og Helse- og velferdsetaten Luftforurensninger i Oslo 15

TABELL B.6 MAKSIMALVERDIER AV I OSLO. 1997-MAI 25 TIMEMIDDEL FOR NO 2, O 3 OG CO, DØGNMIDDEL FOR PM 1, PM 2.5 OG SO 2. I µg/m 3 Komponent Stasjon 1997 1998 1999 2 21 22 23 24 25 hittil PM 1 Sentrum 87 15 56 57 16 (95) PM 1 Kirkeveien 168 192 126 142 89 97 146 157 14 PM 1 Tåsen 166 137 91 (56) PM 1 Iladalen 113 118 146 PM 1 Furuset 122 117 126 125 PM 1 Alnabru 131 167 187 135 126 PM 1 Løren 136 194 221 186 PM 1 Manglerud 135 155 15 126 PM 1 Skøyen (117) 141 157 PM 1 Bjørvika 69 PM 1 Rv4 Aker 134 17 PM 1 Aker sykehus 12 6 PM 1 Sofienbergp. (99) 88 PM 2,5 Kirkeveien 49 49 76 81 8 85 PM 2,5 Furuset 82 83 73 PM 2,5 Løren 71 91 81 82 PM 2,5 Manglerud 112 131 78 73 PM 2,5 Rv4 Aker 72 74 PM 2,5 Aker sykehus 59 6 NO 2 Grønland 197 165 193 188 254 156 (142) 17 - NO 2 Hammersb. 178 167 197 161 249 161 387 159 165 NO 2 Økern 175 159 25 13 (476) NO 2 Kirkeveien (159) 14 161 125 185 161 145 169 173 NO 2 Tåsen 175 151 243 123 (113) NO 2 Furuset (19) 198 151 185 NO 2 Alnabru 423 258 571 391 311 NO 2 Løren 167 45 242 211 NO 2 Manglerud 167 167 214 145 NO 2 Bjørvika 15 NO 2 Rv4 Aker 155 122 NO 2 Aker sykehus 132 119 O 3 Grønland 145 114 114 (72) 115 19 136 99 SO 2 Grønland 26 28 26 22 17 16 15 CO Kirkeveien (91) 94 95 93 12 98 59 Kilder: Samferdselsetaten, Statens vegvesen og Helse- og velferdsetaten Luftforurensninger i Oslo 16

Nasjonale mål TABELL C.1 UTDRAG FRA NASJONALE MÅL. Nasjonale mål (SD 1998) Forurensnings komponent Svoveldioksid Midlingstid Grenseverdi Antall tillatte overskridelser av grenseverdi Dato for oppnåelse av grenseverdi 1 time (SO 2 ) 1 døgn (fast) 9 µg/m 3 Ingen 1.1.5 Nitrogendioksid 1 time 15 µg/m 3 8 timer 1.1.1 (NO 2 ) Kalenderår Svevestøv (PM 1 ) 1 døgn (fast) 5 µg/m 3 25 døgn 1.1.5 5 µg/m 3 7 døgn 1.1.1 Kalenderår Benzen (C 6 H 6 ) Kalenderår 2 µg/m 3 Ingen 1.1.1 TABELL C.2 ANTALL DØGN MED VERDIER OVER MÅLVERDIEN I NASJONALE MÅL*. GLIDENDE 24- TIMERSMIDLER REGNET HVER TIME FOR PM 1 OG TIMEMIDLER FOR NO 2 Komponent Målestasjon 1996 1997 1998 1999 2 21 22 23 24 25 hittil PM 1 Sentrum 2 22 23 19 (5) 39 (4) PM 1 Kirkeveien 73 (58) 54 35 41 75 48 34 PM 1 Iladalen 17 27 28 PM 1 Furuset 21 51 42 5 72 PM 1 Alnabru 74 74 85 62 44 PM 1 Løren 82 17 96 73 PM 1 Manglerud 6 99 64 57 PM 1 Skøyen (46) 43 34 PM 1 Rv4 Aker 62 47 PM 1 Aker Sykehus 1 6 PM 1 Sofienbergp (7) 41 NO 2 Grønland 3 3 24 5 29 2 (11) 4 NO 2 Hammersborg 15 3 19 2 24 1 79 7 2 NO 2 Økern 4 1 25 1 (37) NO 2 Kirkeveien 12 (3) 4 1 6 8 NO 2 Furuset 13 1 (15) NO 2 Alnabru 99 32 94 91 27 NO 2 Løren 4 29 41 3 NO 2 Manglerud 9 6 14 NO 2 Rv4 Aker 1 NO 2 Aker Sykehus 2 ( ) Under 8% datadekning. Kan ikke sammenlignes direkte med andre verdier. * Nasjonalt mål: Døgnmiddel PM 1 på 5 µg/m 3 skal ikke overskrides mer enn 25 døgn i året (innen 25) og timemiddel NO 2 på 15 µg/m 3 ikke overskrides mer enn 8 timer pr. år (innen 21). Kilder: Helse- og velferdsetaten, Statens vegvesen Region Øst, Samferdselsetaten og Vegdirektoratet vegtekn. avd. Luftforurensninger i Oslo 17

Internasjonal statistikk TABELL D.1 ÅRSMIDDELVERDIER FRA FORURENSNINGSMÅLINGER 24. µg/m3 By PM 1 PM 2,5 NO 2 O 3 benzen Oslo 37 14 54 4 3 Paris 41 26 12 5 6 London 43 25 11 5 Stockholm 41 16 5 52 Gøteborg 2 25 55 Düsseldorf 68 28 41 33 4 TABELL D.2 MAKSIMALVERDIER FRA FORURENSNINGSMÅLINGER 24. (TIMEMIDDEL FOR NO2 OG O3, DØGNMIDDEL FOR PM1, PM2,5 OG BENZEN). µg/m3 By PM 1 PM 2,5 NO 2 O 3 Oslo 221 81 391 99 Paris 78 61 257 26 London 96 54 345 18 Stockholm 236 43 172 136 Gøteborg 51 29 153 Düsseldorf 29 175 TABELL D.3 OVERSKRIDELSER AV GRENSEVERDIER1 I EU-DIREKTIV 99/3, HITTIL I 25 (NO2 OG PM1). µg/m3 By 2 PM 1 NO 2 Oslo 56 6 London 57 3 Gøteborg 6 2 Düsseldorf 48 1 For PM 1 : Døgnmiddelverdier skal ikke overskride 5 µg/m 3 mer enn 35 døgn i året innen 25 (7 døgn i 21). Årsmiddel skal ikke overskride 4 µg/m 3 innen 25 (2 µg/m 3 innen 21). For NO 2 : Timeverdier skal ikke overskride 2 µg/m 3 overskrides mer enn 18 timer pr. år innen 21. Årsmiddel NO 2 skal ikke overskride 4 µg/m 3 innen 21. 2 EU-retningslinje: alle resultater fra TEOM og β-instrumenter er ganget med en faktor på 1,3 for å være sammenlignbare med referansemetoden i EU-direktiv 99/3. Mer informasjon om luftkvaliteten i disse byene kan finnes på internett: Paris: http://www.airparif.asso.fr London: http://www.londonair.org.uk København: http://www.miljoe.kk.dk/luftudsigt Stockholm http://www.slb.mf.stockholm.se Gøteborg: http://www.miljo.goteborg.se/ Düsseldorf: http://www.lua.nrw.de/index.htm?luft/immissionen.htm Ontario, Canada: http://www.airqualityontario.com/ Luftforurensninger i Oslo 18

Meteorologi TABELL E.1: VINTERMIDDEL FOR UTVALGTE METEOROLOGISKE PARAMETERE PÅ VALLE HOVIN. VINTRENE 1998/99 24/5 1996/97 1997/98 1998/99 1999/2 2/1 21/2 22/3 23/4 24/5 temperatur maks 15,5 16,2 18,6 25,1 18,2 2,8 19,6 17,7 16,5 i grader C snitt 1 1,5,9 2,2 2,9,7 -,3 1,3 2,1 min -17,3-13, -17,8-15,8-16,3-18,8-2,1-14,6-16,9 vind- maks 11,7 11,1 12,1 12,6 11,7 11,2 1,7 18,2 12,6 hastighet snitt 3,1 2,9 2,9 3,3 3,2 2,9 3,1 2,8 3,1 i m/s min,,,,,1,,1,,2 relativ maks 97,3 96,5 98,1 97,8 96,8 97,1 97,3 fuktighet snitt 8,6 75,5 83,6 77,6 77,5 78,5 75,5 i % min 24,4 21, 17,8 26,8 16,7 25,3 24,1 stabilitet maks 3,7 1,8 1,9 3,3 1,8 3,5 3, 2,8 2,8 som T snitt -,1 -,1 -,1 -,1 -,2,,,, i grader C min -,8-1,1-1,1-1,1-1,3 -,5 -,9 -,8-1,1 TABELL E.2: VÆRET GJENNOM HELE ÅRET FOR UTVALGTE METEOROLOGISKE PARAMETERE PÅ VALLE HOVIN I 23 OG 24 3 23 24 temperatur maks 29,6 33, i grader C snitt 7,2 7,4 min -19,6-14,6 vindhastighet maks 1,7 18,2 i m/s snitt 2,9 2,9 min,, relativ maks 97,1 97,3 fuktighet snitt 73,7 73,2 i % min 16,7 15,7 stabilitet maks 3, 2,8 som deltat snitt -,1 -,1 i grader C min -,8-1,1 3 Siden 23 måles meteorologien på Valle Hovin også i sommer halvåret. Luftforurensninger i Oslo 19

FIGUR E.1 VINDROSE FRA VALLE HOVIN FOR 24 Luftforurensninger i Oslo 2

Kilder Energibruk i Oslo FIGUR F.1 ENERGIVAREBRUK 1 FORDELT PÅ KILDE I OSLO KOMMUNE I 1991-21. TEORETISK ENERGIINNHOLD I GWH 6, 5, Kull, kullkoks, petrolkoks Gass 4, Ved, treavfall, avlut Gwh 3, Tungolje, spillolje 2, 1,, 1991 1995 21 Avfall Bensin, parafin Diesel, gass, lett fyringsolje 1 Forbruk av elektrisitet er ikke inkludert Kilde: Statistisk sentralbyrå TABELL F.1 ENERGIVAREBRUK 1 FORDELT PÅ KILDE I OSLO KOMMUNE I 1991-21. TEORETISK ENERGIINNHOLD I GWH Kilde 1991 1995 21 Stasjonær forbrenning Primærnæringer 4,1 8,2,3 Industri, bergverk 199,6 214, 146,4 Produksjon fjernvarme 648, 719,2 1 51, Offentlig tjenesteyting 161,6 11,6 147,5 Privat tjenesteyting 395,1 469,5 434,7 Husholdninger 714, 572,9 684,8 Mobil forbrenning Veitrafikk 2 23,9 2 386,1 2 468,9 Skip 85,7 81,8 16,8 Annen mobil forbrenning 143,4 151,4 158,9 I alt 4 582,3 4 74,7 5 199,4 1 Forbruk av elektrisitet er ikke inkludert Kilde: Statistisk sentralbyrå I tillegg kommer elektrisitet. I osloregionen ligger andelen til elektrisitetsbruk på om lag 8 % av det totalet energiforbruket (Civitas 23). Luftforurensninger i Oslo 21

Klimagassutslipp TABELL F 2. UTSLIPP AV CO2, CH4 OG N2O FOR OSLO KOMMUNE 1991-23. UTSLIPP I 1 TONN CO2-EKVIVALENTER Kilde 1991 1995 21 23 I alt 128 1284 1441 1524 I alt utenom utenriks sjøfart 1257 1263 1413 152 Stasjonær forbrenning 447 414 442 6 Olje- og gassutvinning Industri og bergverk 63 63 71 136 Andre næringer 149 153 145 193 Private husholdninger 178 132 162 195 Forbrenning av avfall og deponigass 57 66 64 75 Prosessutslipp 178 163 235 145 Olje- og gassutvinning Industri og bergverk 12 13 2 24 Landbruk 3 3 3 3 Avfallsdeponigass 132 12 165 7 Annet 31 45 47 49 Mobil forbrenning 632 687 736 779 Lette kjøretøy, bensin 426 416 43 43 Tunge kjøretøy, bensin 3 3 3 3 Lette kjøretøy, diesel etc. 31 63 113 133 Tunge kjøretøy, diesel etc. 126 155 162 164 Motorsykkel moped 4 5 8 8 Innenriks luftfart Skip og båter 1 1 1 2 Annet 41 44 46 43 Utenriks sjøfart 23 21 28 22 Kilde: Statistisk sentralbyrå Luftforurensninger i Oslo 22

Utslipp av luftforurensende komponenter TABELL F.3 UTSLIPP AV SO 2 OG NO X I OSLO. 1991-23. UTSLIPP I TONN Komponent SO 2 NO x År 1991 1995 21 23 1991 1995 21 23 I alt 985 534 54 356 7166 6564 591 4794 Stasjonær forbrenning 559 259 318 216 774 764 813 145 Industri 88 27 4 29 55 5 86 113 Energisektorer 17 5 9 9 Andre næringer 15 78 92 62 119 121 114 154 Private husholdninger 159 93 137 112 154 128 143 176 Forbrenning av avfall og deponigass 146 55 49 13 437 456 47 62 Prosessutslipp Mobile kilder 426 275 186 137 6391 581 4278 3747 Veitrafikk 216 125 39 29 5442 4849 3153 2765 - Lette kjøretøyer 17 58 28 18 3817 297 1612 1375 - Tunge kjøretøyer 19 67 11 1 1618 1871 1526 139 Moped og MC 1 7 8 15 16 Snøscooter Motorredskap 23 13 8 7 388 415 479 448 Jernbane 2 1 39 37 4 3 Skip og båter, havn 4 2 1 2 45 46 51 55 Utenriks sjøfart 181 134 138 99 477 453 591 46 Kilde: Statistisk sentralbyrå Luftforurensninger i Oslo 23

TABELL F.4 UTSLIPP AV NMVOC OG CO I OSLO. 1991-23 UTSLIPP I TONN Komponent NMVOC CO År 1991 1995 21 23 1991 1995 21 I alt 11936 12613 9887 9827 47546 41875 25986 Stasjonær forbrenning 3 369 396 442 2423 365 3327 Industri 7 8 79 62 36 68 86 Energisektorer 1 2 7 8 Andre næringer 18 19 18 27 17 112 11 Private husholdninger 121 174 137 162 218 332 231 Forbrenning av avfall og deponigass 152 166 162 191 92 97 56 Prosessutslipp 5414 6857 6122 643 Industri unntatt energisektorer 135 111 99 133 - - - Bensindistribusjon 675 598 589 565 - - - Løsemidler 464 6148 5434 575 - - - Mobil forbrenning 625 5371 3348 2981 4511 38248 22634 Veitrafikk 577 4875 2844 1963 41736 34875 19294 - Lette kjøretøyer 5192 4362 2219 182 39745 32792 16944 - Tunge kjøretøyer 216 237 181 161 146 178 594 Moped og MC 299 277 444 496 945 15 1756 Snøscooter 22 19 27 31 42 35 51 Motorredskap 294 296 298 296 2912 2928 2887 Jernbane 3 3 9 9 1 Skip og båter, havn 179 179 179 179 42 41 41 Utenriks sjøfart 18 17 21 16 23 22 25 Kilde: Statistisk sentralbyrå Luftforurensninger i Oslo 24

TABELL F.5 UTSLIPP1 AV PM1 I OSLO. 1991-23. UTSLIPP I TONN Komponent PM 1 PM 2,5 År 1991 1995 21 23 21 23 I alt 986 1216 964 94 78 692 Stasjonær forbrenning 49 728 519 445 511 436 Industri unntatt energisektorer 5 3 1 4 9 3 Energisektorer 1 1 Andre næringer 8 7 1 12 8 9 Private husholdninger 461 7 49 428 485 423 Forbrenning av avfall og deponigass 16 17 9 1 9 1 Prosessutslipp 186 158 213 254 47 6 Industri unntatt energisektorer 15 145 15 26 Veistøv 2 186 158 18 19 32 34 Mobil forbrenning 36 326 226 24 221 195 Veitrafikk 251 269 164 14 156 134 -Lette kjøretøyer 19 119 92 86 89 83 -Tunge kjøretøyer 141 15 72 54 67 51 -Moped og MC Snøscooter Motorredskap 45 47 55 52 52 49 Jernbane 3 3 Skip og båter, havn 7 7 7 7 7 7 Utenriks sjøfart 4 4 6 5 6 5 1 Utslipp fra prosessutslipp som avfallsbehandling, rivningsarbeid, jordarbeid, steinknusing etc. er kun beregnet for år 21. 2 Oppvirvling av veistøv fra veistøvdepot ikke inkludert. Denne manglende kilden kan være betydelig. Kilde: Statistisk sentralbyrå Luftforurensninger i Oslo 25

Tiltak TABELL G.1 MULIGE TILTAK MOT LUFTFORURENSING I OSLO KOMMUNE. Hvem står for tiltaket Endre teknologi Endre aktivitet eller aktivitetsmengde Den enkelte 1) Bruke elbil 7) Bruke kollektivtrafikk 2) Bruke bil med katalysator 8) Sykle og gå 3) Bruke bil med godt innstilt tenning 9) Jobbe hjemme enkelte dager 4) Bruke motorvarmer 1) Redusert vedfyring på de mest 5) Bruke piggfrie dekk forurensede dagene 6) Bruke varmepumper/elektrisitet til fyring i stedet for oljefyring Bedrifter også inkl. kommunale og statlige etater 11) Alle punktene som gjelder for den enkelte gjelder også her 12) Bruke fjernvarme, elektrisitet og varmepumper for oppvarming av lokaler 13) Kreve beste tilgjengelige teknologi ved innkjøp av transport- og anleggstjenester 14) Økt hjemmejobbing for ansatte 15) Oppfordre til bruk av kollektivtransport og sykling både som arbeidsreise og i jobbsammenheng 16) Unngå fri parkering for ansatte eller gi månedskort til de som ikke benytter parkering Kommune Stat 17) Holdningsskapende arbeid for hva den enkelte kan gjøre 18) Kreve beste tilgjengelige teknologi i konsesjoner 19) Kreve CRT-filter på busser 2) Kreve EURO III teknologi ved innkjøp transporttjenester 21) Piggdekkrestriksjoner/-avgift 22) Motorteknologirestriksjoner for veitrafikk (miljøsone) 23) Motorteknologirestriksjoner for motoriserte redskap (miljøsone) 24) Økt renhold av veier og veikanter 25) Forbud/holdningskampanje mot vedfyring i områder og/eller perioder. 26) Økt satsing på bruk av ny/ren teknologi 44) Økt skrapavgifter for eldre personbiler 45) Skrapavgift for tunge kjøretøy 46) Redusert importavgift og bruksavgifter for spesielt miljøvennlige kjøretøy 47) Økte avgifter på tunge personkjøretøy/tyngdeavhengige avgifter 48) Tunneler uten veikapasitetsutvidelse 49) Renseteknologi tunneler 5) Økt satsing på ny/ren teknologi 27) Holdningsskapende arbeid for hva den enkelte kan gjøre 28) Økt satsing på kollektivtransport 29) Innføre reduksjonsmål i arbeidsreiser 3) Miljøklassifisering av bedrifter i kommunen etter reduksjon i veitrafikk/arbeidsreiser 31) Veiprising (foruts. økt tilskudd til kollektivtrafikk) 32) Ikke øke veikapasiteten 33) Utvide konsesjonsområdet for fjernvarme + økt tilknytning 34) Bruk av fjordvarme/varmepumper 35) Reduserte hastigheter vinterstid 36) Arealplan: ikke flere arbeidsplasser i Oslo enn arbeidende bosatte 37) Arealplan: sentral bosetting 38) Arealplan: begrensning av parkeringstilgjengelighet; maksimumsnormer erstatte parkering med andre tiltak 39) Arealplan: parkering bort fra boligbygg 4) Transportkort 41) Knytte tillatelser til økt aktivitet (økt TU%) opp mot kollektivandel 42) Park&ride, bike&ride 43) Trygge sykkelveier/gangveier 51) Skattlegge fri parkeringsplass 52) Høye drivstoffavgifter - særlig på auto diesel 53) Reduserte hastigheter vinterstid 54) Økt satsing på kollektivtrafikk 55) Fjerne skattefradrag for dagspendling 56) Styrket samordning av investeringer og tilskudd på veibygging og kollektivtransportdrift (Kommunal- og samf.departementet) Kilde: Helse- og velferdsetaten Luftforurensninger i Oslo 26

Begreper Benzen (C 6 H 6 ): Dannes ved forbrenning av bensin og diesel (eksos). Benzo(a)pyren (B(a)P): En polysyklisk aromatisk hydrokarbon. B(a)P er kreftfremkallende. Stoffet benyttes som markør på forekomst og eksponering av PAH. Bly (Pb): Bly var tidligere en bestanddel i bensin, men er nå faset ut. I dag er de største kildene i Norge avfallsforbrenning og mineralsk produksjon. Bly er et tungmetall som er giftig og akkumuleres i kroppen. Dioksiner: Polyklorerte dibenzo-p-dioksiner og polyklorerte dibenzofuraner kalles vanligvis "dioksiner". Gruppen består av 75 ulike klorerte dioksiner og 135 ulike klorerte furaner, som alle har varierende giftige egenskaper. Alle naturlige og menneskeskapte termiske prosesser, det vil si forbrenningsprosesser, der klor og karbon er tilstede, er mulige dioksinkilder. Branner, industriprosesser og forbrenningsanlegg er eksempler på mulige dioksinkilder. Flyktige organiske forbindelser (VOC): VOC er en undergruppe av hydrokarboner. VOC er en samlebetegnelse på en rekke komponenter som alle bidrar i varierende grad til økning i bakkenær ozon. Disse forbindelsene dannes i forbrennings- og fordampningsprosesser. Grenseverdi: Et nivå som er fastsatt på vitenskapelig grunnlag med sikte på å unngå, forebygge eller begrense skadelige virkninger på menneskehelsen og/eller på miljøet som helhet, og som skal nåes innen en gitt frist og deretter ikke overskrides. Grenseverdien i forskriften er rettslig bindende. Hydrokarboner: Dette er en samlebetegnelse på en gruppe stoffer av organiske forbindelser. De mest aktuelle i Oslo er benzen og PAH. Karbondioksid (CO 2 ): Utslipp av denne gassen er et globalt luftforurensningsproblem og ikke et lokalt luftforurensningsproblem. Karbondioksid er den viktigste drivhusgassen og økt utslipp kan bidra til global oppvarming. Karbonmonoksid (CO): Karbonmonoksid i luft stammer hovedsakelig fra ufullstendig forbrenning av organisk materiale. Konsentrasjonsnivå: Et mål for mengden av et stoff i en løsning. Angis som vekt av et stoff per volum av en løsning (for eksempel µg/m 3 luft). Lokal luftkvalitet: Beskrivelse av kvaliteten av utendørs luft i området der man til daglig oppholder seg. En beskrivelse av kvaliteten vil si angivelse av mengden av ulike stoffer i lufta (konsentrasjonsnivåer). Mikrogram: Milliondels gram (µg) Mikrometer: µm = tusendels millimeter Nitrogendioksid (NO 2 ): Dannes ved forbrenning av bensin og diesel (eksos). Nitrogenmonoksid (NO): Dannes ved forbrenning av bensin og diesel (eksos). Nitrogenoksider (NO x ): Summen av nitrogenmonoksid (NO), nitrogendioksid (NO2) og Nitrat (NO 3- ). Luftforurensninger i Oslo 27

Ozon (O 3 ): Med ozon menes her bakkenær ozon. Direkte utslipp av ozon er av liten betydning for ozonkonsentrasjonen i uteluft. Ozon dannes ved reaksjoner som involverer nitrogendioksid, oksygen, flyktige hydrokarboner og sollys. Dette medfører at konsentrasjonene er høyest på dagtid i sommerhalvåret. PM 2,5 : Støvpartikler med diameter mindre enn 2,5 mikrometer som kan holde seg svevende i lufta over en lengre periode. PM2,5 er såkalt respirabelt støv som kan nå helt ned i lungene. PM 1 : Støvpartikler med diameter mindre enn 1 mikrometer som kan holde seg svevende i luften over en lengre periode. PM1 er inhalerbart støv som kan pustes inn og avsettes i de øvre luftveiene. Polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH): PAH er en stor gruppe organiske forbindelser som dannes ved ufullstendig forbrenning av organisk materiale. Man har identifisert flere hundre PAH forbindelser. PAH forekommer i miljøet som utslipp fra industri, forbrenningsprosesser og biltrafikk. Svevestøv: Svevestøv er en betegnelse på partikler som holder seg i lufta over en viss periode. Svevestøv betegnes PM (Particulate Matter) og med et tall som angir størrelsen (aerodynamisk diameter) i mikrometer (µm). Disse partiklene er så små at de kan pustes inn. Svevestøv kan for eksempel være blomsterpollen, kjemiske forbindelser knyttet til vanndråper, forbrenningspartikler og støv fra jord. De største av disse partiklene avsettes i øvre luftveier. Mindre partikler med diameter under 2,5 µm (PM2,5) kan følge med luften vi puster helt ned i lungene. Hovedkildene til svevestøv i byer i Norge er veitrafikk og vedfyring. Svoveldioksid (SO 2 ): Dannes hovedsakelig ved forbrenning av kull og olje som inneholder svovel. SO 2 bidrar til å forsure jord og vann, og skader materialer. Toluen: Et løsemiddel som produseres i stort omfang globalt, men er også et biprodukt av forbrenningsprosesser. Befolkningen eksponeres for det meste for toluen gjennom tobakksrøyk og ved inhalasjon av løsemiddeldamp. Luftforurensninger i Oslo 28

Regelverk Forurensningsloven (Lovdata) Plan- og bygningsloven (Lovdata) Forurensningsforskriftens del 3 om lokal luftkvalitet av 4. oktober 22. (Lovdata) Nasjonale mål for lokal luftforurensing, st. meld 8/99 Kommunehelsetjenesteloven 1982 kapittel 4a (Lovdata) Norske luftkvalitetskriterier gitt av SFT og Folkehelsa. SFT-rapport 92:16. Flere relevante lover og avtaler (Miljøstatus i Norge). Luftforurensninger i Oslo 29

www.hev.oslo.kommune.no