Tildekking av forurenset sediment med leire i Oslo Havn Kvalitet på ny sjøbunn etter tiltak

Tildekking av forurenset sediment med leire i Oslo Havn Kvalitet på ny sjøbunn etter tiltak Rev 0 20071396-2 11. februar 2008 UTGAVE UTEN VEDLEGG OG KARTBILAG Oppdragsgiver: Kontaktperson: Kontraktreferanse: Statens vegvesen Region Øst Marianne Ness Oppdragsbekreftelse datert 7. november 2007 For Norges Geotekniske Institutt Prosjektleder: Rapport utarbeidet av: Arbeid også utført av: Arne Pettersen Arne Pettersen Espen Eek Amy Oen Anita Nybakk Postal address: P.O. Box 3930 Ullevaal Stadion, N-0806 OSLO, NORWAY Telephone: (+47) 22 02 30 00 IBAN: NO26 5096 0501 281 Street address: Sognsveien 72, OSLO Telefax: (+47) 22 23 04 48 Bank account: 5096 05 01281 Internet: http://www.ngi.no e-mail: ngi@ngi.no Business No. 958 254 318 MVA BS EN ISO 9001, Certified by BSI, Registration No. FS 32989

Side: 2 Sammendrag Som ledd i tiltaksplan for forurensede havnesedimenter i Oslo havn er sjøbunn mellom kote -15 og -20 m tildekket med ren marin leire fra utgraving av trasé til ny senketunnel for E18 under Bjørvika. Leire er i Pipervika og ytre Bjørvika lagt ut i flere lag med fallbunnslekter modifisert med egne skovler påmontert kniver for oppkutting av materialet. I indre Bjørvika og Bispevika er det lagt ut et tykkere leirlag ved bruk av bakgraver. For å måle dekningsgrad, lagtykkelse og konsentrasjon av miljøgifter i tildekkingslaget er det benyttet flere metoder. Dette omfatter multistråleekkolodd før og etter tildekking, samt prøvetakning av kjerneprøver for visuell beskrivelse og uttak av overflateprøver (0-10 cm) til kjemisk analyse. Prøvene er analysert for tungmetaller, PAH (organiske tjærestoffer). PCB, mineralolje og organiske tinnforbindelser (TBT). Det er også gjennomført måling av endring i spredning av PAH og PCB fra sedimentene etter tildekking med spesielle diffusjonskamre utviklet ved NGI. Undersøkelsene viser følgende: Det er oppnådd en dekningsgrad på mer enn 95 % Over tildekkingslaget finnes et lag med resedimenterte sedimenter ( fluffy lag) som i gjennomsnitt er 1,1 cm. Konsentrasjonen av tungmetaller og organiske forbindelser er generelt lav og for PAH, PCB og metaller tilsvarer dette i hovedsak tilstandsklasse I-III. Tiltaket har gitt en reduksjon i konsentrasjonen av miljøgifter i overflatesediment på ca 90 %. TBT foreligger i hovedsak i konsentrasjon 1-100 µg/kg, noe som er vurdert til å anses som lavt og akseptabelt I randsonene rundt de tildekkede områdene er det imidlertid funnet vesentlig høyere konsentrasjoner av miljøgifter I enkelte prøver inne i tildekkingsområdet er det også funnet prøver med høyere konsentrasjon av metaller og organiske forbindelser. I disse områdene er tildekkingslaget tynt eller blandet inn med underliggende forurenset sediment Utlekkingen av de organiske forbindelsene er redusert med 96 % for PAH og 90 % for PCB etter tildekking Det er observert en forbedring av vannkvaliteten i bunnvannet over tildekkingsområdene med 80 % reduksjon i PAH og 91 % av PCB. På lang sikt vil effekten av tildekkingen bli styrt av aktive kilder som fører forurensning til området fra urban avrenning og elvetilførsel. Hovedkonklusjon Tildekkingen av forurenset sjøbunn i Pipervika, Bjørvika og Bispevika med ren marin leire fra utgravingen av E18 senketunneltraseen har vært vellykket og gitt høy tiltakseffektivitet.

Side: 3 Innhold 1 INNLEDNING... 4 2 BAKGRUNN... 5 3 GJENNOMFØRTE TILTAK... 6 3.1 Metodikk for tynntildekking... 6 3.2 Tildekkede områder... 9 4 PRØVETAKING OG KJEMISK ANALYSE AV TILDEKKINGSLAG. 9 5 KVALITET NY SJØBUNN ETTER TILTAK... 10 5.1 Lagtykkelse og dekningsgrad av utlagte masser målt med multistråleekkolodd... 10 5.2 Lagtykkelse og kvalitet av dekklag innmålt ved prøvetakning... 11 5.3 Kjemisk innhold i ny sjøbunn. Tilstandsklasser miljøgifter... 15 6 TILTAKSEFFEKTIVITET OG MILJØFORBEDRING... 20 6.1 Spredning av PAH og PCB fra sjøbunnen... 20 6.2 Forbedret vannkvalitet som følge av tildekkingen... 23 6.3 Samlet tiltakseffektivitet... 23 6.4 Framtidig kvalitet av tildekkede sjøsedimenter... 26 6.5 Reetablering av marine organismer... 28 7 OPPSUMMERING OG KONKLUSJON... 30 8 REFERANSER... 31 Kartbilag 1 Kartbilag 2 Kartbilag 3 Kartbilag 4 Vedlegg A Vedlegg B Vedlegg C Vedlegg D Vedlegg E Vedlegg F Vedlegg G Oversiktskart med prøvepunkter, Pipervika Oversiktskart med prøvepunkter, ytre Bjørvika Oversiktskart med prøvepunkter, Bispevika Oversiktskart med prøvepunkter, indre Bjørvika Resultater kjemisk analyse Pipervika Resultater kjemisk analyse ytre Bjørvika Resultater kjemisk analyse Bispevika og Indre Bjørvika Innmåling i Pipervika etter tildekking og beregnet dekningsgrad Innmåling i ytre Bjørvika etter tildekking og beregnet dekningsgrad Innmåling Bispevika etter tildekking Innmåling indre Bjørvika etter tildekking Denne utgaven er uten vedlegg og kartbilag Kontroll- og referanseside

Side: 4 1 INNLEDNING I Oslo Havn gjennomføres det tiltak mot forurensede sjøsedimenter som er forurenset med tungmetaller og organiske forbindelser som PAH, PCB, TBT og mineralolje. Det er utarbeidet en tiltaksplan for arbeidene (Oslo kommune, 2005) som oppsummerer miljøutfordringene ved forurenset sjøbunn i Oslo havnedistrikt og presenterer ulike tiltaksalternativer, med bakgrunn i stortingsmelding nr. 12 (2001-2002) Rent og rikt hav I Bjørvika pågår det flere utbyggingsprosjekter som har utløst behov for tiltak mot forurensede sedimenter og forurenset jord. Dette er bygging av senketunnel for E18, bygging av ny opera i Bjørvika og utvikling av ny bydel i området. Med den pågående byggeaktivitet ble det mulig å finansiere og koordinere et helhetlig tiltak mot forurensede sedimenter i Oslo havnedistrikt. Figur 1 under gir en oversikt over i hvilke områder ulike tiltak skal gjennomføres. Tiltaket omfatter følgende: Mudring av forurensede sedimenter ved vanndyp til -15 m Nedføring av mudrede masser til dypvannsdeponi ved Malmøykalven Tildekking av forurensede sedimenter i områder med vanndyp større enn 15 m.

Side: 5 Miljømål for tiltak ved forurenset sjøbunn er gitt i tiltaksplanen. Det er definert en visjon og et forvaltningsmål. Forvaltningsmålet er som følger: Forurensede sedimenter skal ikke være til hinder for havnedrift, yrkesfiske og friluftsliv (fritidsbåter, fritidsfiske, bading og rekreasjon) og byutvikling. Bruk av indre Oslofjord skal ikke føre til langsiktige, negative effekter på økosystemet. På oppdrag fra Statens Vegvesen Region Øst, Bjørvikaprosjektet (SVRØ) har NGI utført sluttkontroll av tildekkingsområdene i hht. SVRØs interne kontrollplan O-M-207. Kontrollplanen er utarbeidet for å oppfylle krav satt i tillatelse fra SFT, datert 14.01.05, sist revidert 24.01.07. Krav i SVRØs tillatelse fra SFT vedrørende tildekking: Massene skal legges så jevnt som mulig utover de forurensede sedimentene. Tykkelsen på tildekkingslaget må vurderes ut fra fremtidig bruk av området. Det skal tilstrebes en lagtykkelse på 20 cm ved tildekking, og at 90 % av området har en tykkelse på det tildekte laget på over 10 cm. Denne rapporten presenterer effekt av leirtildekking og kvalitet til ny sjøbunn etter tiltak i tildekkingsområdene i Pipervika, Bjørvika, Bispevika og indre Bjørvika. NGI har mottatt illustrasjoner, fotografier, kartgrunnlag og vurderinger vedrørende utleggingsmetodikk og dekningsgrad basert på multistråleekkolodd fra oppdragsgiver. Dekningsgrad er prosentvis andel av totalarealet som har fått tilført mer enn 10 cm rene tildekkingsmasser. 2 BAKGRUNN Sedimentene i Oslo havn er tilført tungmetaller og organiske forbindelser som PAH, PCB, TBT og mineralolje fra en rekke kilder som industri, skipsverft og kloakkutslipp. Disse kildene er i hovedsak sanert, men diffuse kilder som urban avrenning vil fortsatt tilføre sedimentene ulike forbindelser og vil være bestemmende for hvilken langsiktig kvalitet det er mulig og opprettholde i sedimentene. Forurenset sjøbunn er etter sanering av de viktigste kildene på land blitt en kilde til spredning av forurensning. Oppvirvling og propellerosjon ved skipsanløp er en viktig spredningsmekanisme i grunne områder. Videre vil diffusjonsprosesser spre forurensning fra havnesedimentene og til utenforliggende områder i indre Oslofjord. Bunnlevende organismer i havnebassenget er i kontakt med forurensning og vil medføre akkumulering og spredning via det marine næringsnettet. I områder som ikke må mudres for å opprettholde et gitt seilingsdyp er tildekking med rene masser et godt tiltaksalternativ. Ved en tildekking unngås

Side: 6 den spredning som følger mudringsaktivitet, og det er ikke behov for noen disponeringsløsning for de mudrede massene. Tildekking er et kostnadseffektivt tiltak der kostnadene i stor grad er knyttet til anskaffelse av dekkmasse og logistikk knyttet til dette. Ved bygging av ny senketunneltrase for E18 gjennom Bjørvika må store mengder leire mudres vekk for å gi plass til senketunnelen. Bruk av dette materialet som tildekkingsmasse blir derfor en gunstig løsning. 3 GJENNOMFØRTE TILTAK SVRØ har gjennomført to typer tildekking med de rene overskuddsmassene fra E18 Bjørvikaprosjektet: Heving av sjøbunnen i strandnære områder (Indre Bjørvika og Bispevika) med i snitt 2 m. Dette er utført med bakgraver (gravemaskin plassert på lekter) og er utført i perioden høsten 2006 til vinteren 2007. Tynntildekking i områder med vanndyp mellom -15 m og -20 m i Pipervika og Ytre Bjørvika. Her er det benyttet spesialutviklet metode for utlegging av den rene leira. Metoden er beskrevet i detalj i kapittel 3.1. 3.1 Metodikk for tynntildekking Med økonomisk støtte fra SFT ble lekter tilhørende Agder Marine modifisert til å kunne utføre tynntildekking med leire. Agder Marine er en mudringsentreprenør med base i Kristiansand. Agder Marine utførte tildekking som underentreprenør til arbeidsfellesskapet Bjørvikatunnelen/Skanska. En 100 m 3 fallbunnslekter med fire lukeåpninger i bunnen ble påmontert roterende trommel med kniver for å kutte leiren i mindre deler. Målet var å få jevn utlegging av masser ved å kombinere oppkutting av massene med kontrollert åpning av bunnlukene. Lekteren ble under utlegging trukket i lengderetningen med egen slepebåt. Figur 2 illustrerer utleggingsmetoden. Figur 3 viser et foto av den modifiserte lekteren som viser tromlene påmontert kniver.

Side: 7 Figur 2 Illustrasjon av metode for tildekking av forurenset sjøbunn med marin leire. Illustrasjonene er utarbeidet av Agder Marine. Figur 3 Foto av bunnen på den modifiserte lekteren som viser de roterende tromlene påmontert kniver for oppkutting av leirmassene.

Side: 8 For å kontrollere hvor massene ble lagt ut ble tildekkingsområdet delt inn i et rutenett. Dette benyttet taubåtføreren ved navigasjon. Ved GPS ble det dokumentert hvilke ruter som var tildekket. En person var om bord i lekteren med leirmassene og aktiverte lukeåpning og tromler etter instruksjon fra taubåtfører. Figur 4 viser foto av Agder Marines lekter fylt med leirmasser trukket ut mot tildekkingsområdet av taubåt. Figur 4 Lekter fylt med leirmasser under slep ut mot tildekkingsområdet. 3.1.1 Noen praktiske erfaringer med metoden Basert på resultatene fra undersøkelse av tildekket sjøbunn gir det et vesentlig bedre resultat ved å benytte fallbunnslekter påmontert roterende tromler sammenliknet med å bruke splittlekter. Metoden er imidlertid nyutviklet og har derfor et forbedringspotensiale. Statens vegvesen har gjort følgende observasjoner under utlegging som kan være gjenstand for forbedring: Massenes fasthet viste seg avgjørende for hvordan massene gikk ut av lekteren. Faste masser gikk sakte ut ved begynnelsen av åpningssekvensen, hvoretter massene gikk raskt ut når lukeåpningen var tilstrekkelig stor. Bløte masser gikk derimot lett ut slik at tildekkingen ble jevnere. Tromlene i hver ende begynte å rotere først. Tromlene i midten av lekteren begynte først å rotere når hoveddelen av massene var ute. Knivene kuttet/delte leiren i begrenset grad, men tromlene ga allikevel effekt på oppdelingen av massene ved at de var plassert i senterlinjen over lukeåpningen. Denne effekten var uavhengig av rotasjon av tromlene. Rotasjonen av tromlene forhindret at masser bygget seg opp over skovlene. Knivene påmontert tromlene var noe korte, og hadde mindre effekt også fordi tromlene roterte først ved slutten av tømmesyklusen. Løsningen med bruk av fallbunnslekter med tromler påmontert kniver ga allikevel et tilfredsstillende sluttresultat.

Side: 9 3.1.2 Overvåkning under utlegging Overvåkningen av utleggingen av massene er utført i henhold til SVRØs kontrollplan O-M-207, som er et dokument utarbeidet for å ta hensyn til krav i SFTs tillatelse. Resultatene fra overvåkningen kan hentes fra SVRØs månedsrapporter på Bjørvikaprosjektets nettside http://www.vegvesen.no. 3.2 Tildekkede områder Tildekkingsområdene i Pipervika, Bjørvika, Bispevika og indre Bjørvika er dekket med leire fra senketunneltraseen. Tabell 1 oppsummerer oppnådd (snitt) lagtykkelse og tidsperioder for utlegging. Tabell 1 Oppsummering leirutlegging Område Gjennomsnittlig lagtykkelse Areal (m 2 ) Mengde dekkmasse (m 3 ) Pipervika 40 cm 55500 23100 Bispevika 2,3 m 30700 69600 Indre Bjørvika Ytre Bjørvika Tidsperioder for utlegging (2007) 26.-28 mars 13. april-7.mai 10.-12.september August 06 til januar 07 2,2 m 9400 20500 10.-29. januar 40 cm 171000 64800 Mars 7. mai-9.juli 21.-23. august 4 PRØVETAKING OG KJEMISK ANALYSE AV TILDEKKINGSLAG Etter krav i SVRØs tillatelse fra SFT sist revidert 24.01.07 og i henhold til SVRØs kontrollplan utførte NGI på oppdrag fra SVRØ sluttkontroll av de tildekkede områdene 1.-2. august 2007. I Pipervika var det nødvendig å legge ut ytterligere et leirlag på noen delområder slik at supplerende sluttkontroll av disse ble gjennomført 30. oktober 2007. Tildekkingsområdene ble delt inn i rutenett bestående av 100x100 m (10 000 m 2 ). Hver av disse rutene ble delt i fire ruter a 2 500 m 2 (50 x 50 m) som ble prøvetatt ved kjerneprøvetakning. Det ble laget en blandprøve av hver av de fire delrutene for kjemisk analyse. Hvis en prøve fra noen av delrutene hadde mer enn 1 cm løst/resedimentert topplag ble prøven tatt ut til kjemisk analyse for den enkelte ruten. Det ble benyttet Abdullah kjerneprøvetaker med pleksiglassrør (5 cm diameter). Prøvetakeren har mulighet for variabel last for å kunne justere

Side: 10 penetrasjonen ned i sjøbunnen. Prøvetatt materiale hindres fra å skli ut av prøverøret ved et leddet lokk som tillater gjennomstrømning av vann ved nedsenkning av prøvetaker, men som ved oppheising lukkes og gir undertrykk i prøverøret. I felt ble hver prøve beskrevet og fotografert. Prøvens øvre 0-10 cm ble prøvetatt og overført til emballasje levert av kjemisk laboratorium Kjemisk analyse ble utført av Eurofins. For komplett sporbarhet og detaljer vedrørende metode, nedre bestemmelsesgrense og akkreditering henvises det til vedlagte analyserapporter. Prøvene ble analysert for tungmetaller, PAH (organiske tjærestoffer) PCB, TBT (tinnorganiske forbindelser) og mineralolje. Resultatene er gitt på tørrstoffbasis etter korreksjon for målt vanninnhold. 5 KVALITET NY SJØBUNN ETTER TILTAK 5.1 Lagtykkelse og dekningsgrad av utlagte masser målt med multistråleekkolodd Statens vegvesen ved Skanska Survey har gjennomført kontroll av tildekte områder ved oppmåling med multistråleekkolodd, før og etter utlegging, for å dokumentere dekningsgrad og lagtykkelse. Det ble benyttet multistråleekkolodd av typen Kongsberg EM 3000 der svingeren detekterte 130 punkter 40 ganger pr. sekund med åpningsvinkel 130º, vinkelrett på båtens kjøreretning. Skanska Survey gjorde oppmåling før oppstart av tildekking og etter at arbeidene var ferdigstilt. Det ble på bakgrunn av disse målingene laget kart som viser endring i terreng som følge av utlegging av leirmasser, dvs. omfang og tykkelse av utlagt tildekkingslag. Oppmåling og bearbeiding av måledata er utført med samme utstyr og av de samme personer slik at endringen i terreng (beregning av utlagt mengde) kan regnes å være pålitelig ved gjeldende vanndyp. Resultatene fra oppmålingene er vist i kart i vedlegg D og E der økt tykkelse som følge av utlegging av leire er presentert. Som det framgår av disse figurene varierer tykkelsen av leirlaget mellom 0-100 cm. I vedlegg D og E er dekkingsgrad kvantifisert ved å presentere hvilket areal som er tildekket med leire i ulike tykkelser. I tabellene i vedlegg D og E er elevasjonen av sjøbunnen som følge av tildekking delt inn i 10 cm grupper. Se også oppsummering i tabell 2. Ekkoloddmålinger viser at i Pipervika er 4,5 % av arealet ikke tildekket med rene masser. I ytre Bjørvika er 3.9 % av arealet utildekket. Kravet til dekningsgrad er i SFTs tillatelse satt til 90 % tildekking med en lagtykkelse

Side: 11 mer enn 10 cm. Oppmåling med multistråleekkolodd viser at dette kravet er oppfylt. Tabell 2 Oppsummering dekningsgrad og lagtykkelse Pipervika og ytre Bjørvika Lagtykkelse Pipervika Ytre Bjørvika <10 cm leire 4,4 3,9 10 cm leire 12,6 12,8 20 cm leire 22,4 18,2 30 cm leire 21,4 17,3 40 cm leire 15,4 14,1 50 cm leire 9,8 10,7 60 cm leire 6,0 7,6 70 cm leire 3,6 5,1 80 cm leire 2,0 3,8 90 cm leire 1,2 2,2 100 cm leire 0,7 1,5 >100 cm leire 0,5 3,1 Krav til > 90 % dekningsgrad* Godkjent Godkjent *Dekningsgrad er definert som prosentandel av arealet som har fått tilført mer enn 10 cm dekkmasse. 5.2 Lagtykkelse og kvalitet av dekklag innmålt ved prøvetakning Bestemmelse av dekningsgrad og lagtykkelse med akustiske metoder er effektive på grunn av den store tettheten av målepunkter slik at det ikke oppstår vesentlig usikkerhet som følge av uttak av antatt representative enkeltprøver i et heterogent område. Imidlertid er ikke akustiske metoder egnet til å gi data vedrørende kvaliteten på ny sjøbunn. NGI har derfor gjennomført prøvetaking av sedimentkjerner slik at kvaliteten av ny sjøbunn kan bli beskrevet. Den marine leira som er hentet fra senketunneltraseen er ren med kun innhold av naturlig bakgrunnsnivå av ulike metaller. Ved utlegging kan imidlertid tildekkingslaget allikevel få et høyere innhold av tungmetaller og organiske miljøgifter. Dette kan skyldes følgende mekanismer: 1. Den utlagte leira synker ned eller blandes inn i opprinnelig forurenset sjøbunn 2. Forurenset sediment oppvirvlet under utlegging av tildekkingsmasse sedimenterer på tildekkingslag i tilstøtende områder 3. Sedimentasjon av forurenset sediment oppvirvlet fra skip eller annen aktivitet i områder utenfor det tildekkede arealet 4. Ny tilførsel av forurenset materiale fra kilder som urban avrenning

Side: 12 Ved evaluering av ny sjøbunn relativt kort tid etter ferdig tildekking er det prosessene i punkt 1 og 2 som mest sannsynlig vil påvirke sluttresultatet, og disse er knyttet til metode og utførelse av utlegging av tildekkingslaget. De to sistnevnte mekanismene (punkt 3 og 4) vil være dimensjonerende for effekten av tiltaket på lengre sikt. I figur 5-7 er resultatene fra visuell kontroll av kjerneprøver tatt i tildekkingsområdene presentert. Prøvetakingen er beskrevet i kapittel 4. I figuren er ren, fast lys leire angitt med grønn farge. Der leirtildekkingen er blandet med antatt underliggende slam er det brukt brun farge på grønn bakgrunn. Det er skilt mellom blanding av mer enn 50 % ren leire og blanding med mindre enn 50 % leire. Underliggende forurenset sediment (opprinnelig sjøbunn) er angitt med brun farge. Eventuelt resedimentert, løst sediment ( fluffy lag ) på toppen av tildekkingslaget er gitt med rød farge. Det er ikke gitt at det resedimenterte laget utelukkende består av forurenset materiale. Analysert kjemisk innhold i overflatesediment etter tildekking (ny sjøbunn) er utført for å dokumentere faktisk renhetsgrad i tildekkingslaget. Dette er presentert i kapittel 6.3. I figur 5 framgår mektigheten (tykkelsen) av de ulike lagene innmålt i Pipervika. Figuren angir også fra hvilken rute i tildekkingsområdene prøven er hentet fra. Resultatene viser at alle undersøkte prøvestasjoner i Pipervika er tilført tildekkingsmasse. Prøver med det tynneste dekklaget (prøve fra rute P- B1 og P-D3) eller dekklag med mest innblandet underliggende masse (prøve P- F1 og P-G2) hovedsakelig er lokalisert i randsonen av tildekkingsområdet. Det er en relativt god overenstemmelse mellom resultatene fra karakterisering av dekklaget med kjerneprøvetakning og resultatene fra oppmåling med multistråleekkolodd. Mektigheten av det resedimenterte laget er i gjennomsnitt 1,1 cm med variasjonsbredde 0,2-3 cm.

Side: 13 Kjerneprøver av leiretildekking i Pipervika 0 P-A3 P-A4 P-B1 P-B2 P-B3 P-B4 P-C1 P-C2 P-C3 P-C4 P-D1 P-D2 P-D3 P-D4 P-E1 P-E2 P-E3 P-E4 P-F1 P-F2 P-F3 P-F4 P-G1 P-G2 P-G3 P-G4 5 10 15 Dybde (cm) 20 25 30 35 40 45 50 Fluffy lag Utlagt leire Blanding >50% Leire Blanding <50% Leire Slam Utlagt leire Slam Figur 5 Kvalitet tildekkingslag Pipervika. I ytre Bjørvika (figur 6) er det tilført leire til alle undersøkte prøvestasjoner. Enkelte prøver tatt fra randsonen viser at dekklaget der enten er tynt eller med innblandet underliggende forurenset sjøbunn. To av prøvene som er hentet lengre inn i tildekkingsområdet (G1 og G4) viser samme resultat. Oppmåling med multistråleekkolodd viser igjen en relativt god overenstemmelse med observasjonene gjort ved opphenting av kjerneprøver fra ytre Bjørvika. I dette området er den gjennomsnittlige mektigheten av resedimentert topplag 1,1 cm. Dette er som observert i Pipervika. Variasjonsbredden er noe større i ytre Bjørvika sammenliknet med Pipervika (0,1-5 cm). Kjerneprøver av leiretildekking i Bjørvika bland bland bland bland bland bland bland bland bland 0 A3 A4 A2 A1 B4 B3 B2 B1 C4 C3 C2 C1 D4 D3 D2 D1 E4 E3 E2 E1 F4 F3 F2 F1 G4 G3 G2 G1 H4 H3 H2 H1 I4 I3 I2 I1 J4 J3 J2 J1 K4 K3 K2 K1 L4 L3 L2 L1 M4 M2 M3 M1 N4 N3 N2 N1 O4 O3 O2 O1 P4 P3 P2 P1 Q4 Q3 Q2 Q1 5 10 15 Dybde (cm) 20 25 30 35 40 45 50 Fluffy lag Utlagt leire Blanding >50% Leire Blanding <50% Leire Slam Utlagt leire Slam Figur 6 Kvalitet tildekkingslag ytre Bjørvika.

Side: 14 I indre Bjørvika og Bispevika er det lagt ut et betydelig mektigere tildekkingslag enn i de øvrige områdene. Med unntak av et prøvepunkt nær kaifront vest i Bispevika er det i samtlige undersøkte områder funnet leire med mektighet så stor at det ikke ble påtruffet opprinnelig forurenset sjøbunn. Det resedimenterte laget på toppen av tildekkingslaget er noe mindre enn i Pipervika og ytre Bjørvika (0,8 cm i gjennomsnitt, med variasjonsbredden 0,1-2 cm). Kjerneprøver av leiretildekking innerst i Bispevika og Bjørvika Dybde (cm) 0 5 10 15 20 25 30 35 40 45 50 Bjør1 Bjør3 Bjør2 Bisp-A1 Bisp-A2 Bisp-A3 Bisp-A4 Bisp-B1 Bisp-B2 Bisp-C1 Bisp-C2 Bisp-C3 Bisp-C4 Bisp-D1 Bisp-D2 Bisp-D3 Bisp-D4 Fluffy lag Utlagt leire Blanding >50% Leire Blanding <50% Leire Slam Utlagt leire Slam Figur 7 Kvalitet tildekkingslag Bispevika og indre Bjørvika.

Side: 15 5.3 Kjemisk innhold i ny sjøbunn. Tilstandsklasser miljøgifter I tillegg til fysisk oppmåling med multistråleekkolodd og visuell bedømmelse av materialet i tildekkingslaget med kjerneprøver er det utført kjemisk analyse av topplaget (0-10 cm) av tildekkingslaget. Dette angir kvaliteten av ny sjøbunn uttrykt ved konsentrasjon av metaller og organiske forbindelser. I tabell 3-6 er det presentert resultater fra kjemisk analyse av ny sjøbunn etter tildekking. I prøvene er eventuelt resedimentert lag tatt med i analysen. 5.3.1 Pipervika Tabell 3 presenterer resultatene fra kjemisk analyse av prøver fra Indre Pipervika. Oppsummert viser resultatene følgende: Konsentrasjonen av TBT må karakteriseres som lav og foreligger i hovedsak i konsentrasjoner mellom 1-100 ug/kg ts. Bruken av fargeskalaen som ligger til grunn i klassifiseringssystemet for forurenset sjøbunn kan for TBT gi et misvisende visuelt inntrykk. Konsentrasjonen av tungmetaller er generelt lav, og metallene finnes generelt i konsentrasjoner som tilsvarer naturlig bakgrunnsnivå (tilstandsklasse I-II). Total PAH og PAH komponenten BaP samt PCB foreligger generelt i lave konsentrasjoner, tilsvarende tilstandsklasse I-III. I fire ruter der tildekkingslaget er tynt eller innblandet med forurenset underliggende masse er konsentrasjonen av miljøgifter betydelig høyere enn i øvrige delområder i Pipervika. Disse delrutene er hovedsakelig lokalisert i randsonen av tildekkingslaget. Kvikksølv er et element der dette er spesielt tydelig, med konsentrasjoner i tilstandsklasse IV-V sammenliknet med tilstandsklasse I-III i områder med tilfredsstillende tildekking. Resultatene viser en god korrelasjon med lagtykkelse og kvaliteten på ny sjøbunn som beskrevet i avsnitt 5.2. Prøvetatte ruter som har tynt tildekkingslag, eller der tildekkingslaget er blandet med underliggende forurenset materiale inneholder signifikant høyere konsentrasjoner av miljøgifter, se spesielt rute merket P-B1, P-B4, P-D3 og P-E2. I disse områdene observeres spesielt kvikksølv i konsentrasjoner vesentlig høyere enn i øvrige delområder i Pipervika. Tre av disse rutene er lokalisert i den ytre randsonen av tildekkingsområdet.

Side: 16 Tabell 3 Kjemisk innhold, Pipervika Rute nr PAH BaP PCB TBT¹ Olje As Pb Cd Cr Cu Hg Ni Zn P-A3 0,12 0,012 0,0011 81,5 i.p 6,2 13 <0,05 32 26 0,04 31 80 P-A4 0,26 0,022 0,023 28,1 i.p 8,1 38 <0,05 39 29 0,08 36 96 P-B1² 8,0 0,80 0,35 1530 1700 20 660 2,1 68 490 22 32 950 P-B2 0,33 0,028 0,0045 11,5 110 7,6 24 0,16 32 34 0,35 28 93 P-B3 0,059 0,0073 i.p 2,40 i.p 7,0 13 <0,05 32 22 0,05 30 78 P-B4² 2,1 0,21 0,032 276 420 12 88 0,79 42 130 3,5 28 250 P-C1 i.p <0,0050 i.p 1,98 i.p 9,0 15 <0,05 38 23 0,04 36 91 P-C2 i.p <0,0050 i.p 1,98 i.p 9,0 15 <0,05 38 23 0,04 36 91 P-C3 i.p <0,0050 i.p 1,98 i.p 9,0 15 <0,05 38 23 0,04 36 91 P-C4 0,78 0,056 0,025 102 440 8,8 37 0,35 40 56 0,81 34 150 P-D1 0,70 0,067 0,012 9,33 61 7,4 21 0,14 35 35 1,0 31 100 P-D2 0,17 0,12 i.p 8,94 32 9,0 25 0,24 35 37 0,46 30 110 P-D3² 1,2 0,090 0,019 120 910 14 93 1,2 46 130 3,0 31 290 P-D4 i.p <0,0050 i.p 0,937 i.p 5,4 14 <0,05 39 20 0,03 32 89 P-E1 i.p <0,0050 i.p 1,15 i.p 7,2 16 0,06 43 23 0,04 38 100 P-E3 i.p <0,0050 i.p 1,15 i.p 7,2 16 0,06 43 23 0,04 38 100 P-E2² 4,1 0,29 0,070 123 840 8,6 78 1,3 48 110 3,8 31 260 P-E4 2,0 0,16 0,061 102 460 9,2 33 0,36 41 70 0,60 35 140 P-F1 0,86 0,075 0,0087 25,1 230 7,6 25 0,18 39 33 0,24 32 110 P-F2 0,076 0,0057 i.p 3,50 28 7,1 16 0,05 33 29 0,09 32 80 P-F3 1,4 0,11 0,030 67,4 260 7,0 29 0,32 33 40 0,52 27 110 P-F4 i.p <0,0050 i.p <0,182 i.p 8,5 12 0,07 31 20 0,04 27 71 P-G1 i.p <0,0050 i.p 2,13 i.p 8,4 14 <0,05 34 22 0,04 31 81 P-G4 i.p <0,0050 i.p 2,13 i.p 8,4 14 <0,05 34 22 0,04 31 81 P-G2 1,1 0,086 0,019 27,0 190 7,0 21 0,19 29 32 0,29 25 87 P-G3 0,10 0,0056 i.p 1,58 34 5,7 14 <0,05 32 22 0,07 29 79 ¹TBT er gitt som µg Sn/kg ts Bl. Betyr at det er laget blandprøve av angitte prøver for kjemisk analyse, der resultatet antas gjeldene de delområder som inngår i blandprøven. BaP er PAH komponenten benso(a)pyren ²Fra ruter med tynt dekklag eller innblanding av underliggende forurenset masse. Hovedsakelig lokalisert i tildekkingslagets randsone. Bl. Bl. Bl. 5.3.2 Ytre Bjørvika Tabell 4 presenterer resultatene fra kjemisk analyse av prøver fra Ytre Bjørvika. Konsentrasjonen av tungmetaller og organiske forbindelser i ny sjøbunn etter tildekking viser i hovedsak det samme som er funnet i Pipervika: Metaller foreligger hovedsakelig i konsentrasjoner tilsvarende naturlig bakgrunnsnivå TBT foreligger i konsentrasjoner som vurderes som lave Det er lave konsentrasjoner av organiske tjærestoffer (PAH) og den kunstig framstilte forbindelsen PCB I prøver hentet fra randsonen av tildekkingsklaget er det funnet høyere konsentrasjoner av metaller og organiske forbindelser

Side: 17 Lengre inne i det tildekkede området er det funnet to ruter med et høyere miljøgiftinnhold. I dette området viser resultater fra multistråleekkoloddet lav dekningsgrad. Tabell 4 Kjemisk innhold, Ytre Bjørvika Rute nr PAH BaP PCB TBT¹ Olje As Pb Cd Cr Cu Hg Ni Zn A-1 0,91 0,075 0,0099 6,29 99 7,5 29 0,13 39 36 0,23 39 120 A-2 0,91 0,075 0,0099 6,29 99 7,5 29 0,13 39 36 0,23 39 120 A-4 0,91 0,075 0,0099 6,29 99 7,5 29 0,13 39 36 0,23 39 120 A-3 2,7 0,21 i.p 2,98 230 12 72 0,82 44 62 1,1 41 200 B-1 0,22 0,15 i.p 0,667 30 7,0 47 <0,05 37 28 0,13 40 110 B-2 0,22 0,15 i.p 0,667 30 7,0 47 <0,05 37 28 0,13 40 110 B-3 0,22 0,15 i.p 0,667 30 7,0 47 <0,05 37 28 0,13 40 110 B-4 0,22 0,15 i.p 0,667 30 7,0 47 <0,05 37 28 0,13 40 110 C-1 0,057 <0,0050 i.p <0,262 i.p 6,9 16 0,05 39 26 0,05 39 100 C-2 0,057 <0,0050 i.p <0,262 i.p 6,9 16 0,05 39 26 0,05 39 100 C-3 0,057 <0,0050 i.p <0,262 i.p 6,9 16 0,05 39 26 0,05 39 100 C-4 0,057 <0,0050 i.p <0,262 i.p 6,9 16 0,05 39 26 0,05 39 100 D-1² 12 1,1 0,011 0,724 1100 15 190 2,5 56 150 4,8 42 590 D-2 0,030 <0,0050 i.p 0,527 i.p 6,7 14 <0,05 36 23 0,03 36 92 D-3 0,030 <0,0050 i.p 0,527 i.p 6,7 14 <0,05 36 23 0,03 36 92 D-4 0,030 <0,0050 i.p 0,527 i.p 6,7 14 <0,05 36 23 0,03 36 92 E-1 1,4 0,11 i.p 0,856 26 6,9 44 <0,05 37 37 0,24 38 110 E-2 0,072 0,0086 i.p 0,406 i.p 7,9 15 <0,05 40 25 0,03 42 100 E-3 0,25 0,017 i.p 0,968 53 7,4 21 0,09 34 28 0,10 34 96 E-4 1,1 0,10 i.p 1,10 62 9,6 60 0,38 37 44 0,98 33 170 F-1 0,28 0,016 i.p 1,35 65 8,5 15 0,08 35 24 0,11 30 88 F-2 0,22 0,015 i.p 0,814 i.p 6,7 16 0,11 29 24 0,13 26 77 F-3 0,018 <0,0050 i.p 0,203 i.p 7,7 12 <0,05 32 19 0,04 29 76 F-4 0,61 0,044 i.p 2,82 82 8,7 42 0,34 34 38 0,33 29 130 G-1 1,8 0,14 0,0047 1,43 230 12 61 0,46 40 42 1,8 31 160 G-2 0,17 0,011 i.p 3,67 i.p 7,0 13 <0,05 30 19 0,05 27 72 G-3 0,53 0,037 i.p 1,62 43 7,8 13 <0,05 32 20 0,05 28 74 G-4³ 6,3 0,49 0,049 500 520 9,3 38 0,37 34 38 0,49 28 120 H-1 0,10 0,0076 i.p 1,19 i.p 8,6 17 0,07 43 25 0,07 37 100 H-2 0,19 0,013 i.p 3,68 i.p 9,5 18 0,12 40 25 0,10 33 97 H-3 0,19 0,013 i.p 3,68 i.p 9,5 18 0,12 40 25 0,10 33 97 H-4 0,19 0,013 i.p 3,68 i.p 9,5 18 0,12 40 25 0,10 33 97 I-1² 4,7 0,45 0,070 24,4 1200 9,3 73 1,6 45 120 2,1 27 250 I-2 0,37 0,024 i.p 2,03 40 6,8 18 0,09 33 23 0,14 30 90 I-3 0,37 0,024 i.p 2,03 40 6,8 18 0,09 33 23 0,14 30 90 I-4 0,37 0,024 i.p 2,03 40 6,8 18 0,09 33 23 0,14 30 90 J-1³ 3,6 0,26 0,013 2,29 i.p 5,4 16 0,07 29 19 0,11 25 74 J-2 0,61 0,054 0,010 0,693 i.p 6,6 14 0,05 35 20 0,04 31 87 J-3² 0,48 0,034 0,0023 1,43 51 8,5 35 0,06 32 20 0,24 29 82 J-4² 0,82 0,061 0,0094 0,705 62 9,6 15 <0,05 41 21 0,04 34 94 K-1 0,028 <0,0050 i.p 0,429 i.p 8,9 15 0,09 38 22 0,05 31 89 K-2 0,028 <0,0050 i.p 0,429 i.p 8,9 15 0,09 38 22 0,05 31 89 K-3 0,028 <0,0050 i.p 0,429 i.p 8,9 15 0,09 38 22 0,05 31 89 K-4 0,028 <0,0050 i.p 0,429 i.p 8,9 15 0,09 38 22 0,05 31 89 Bl Bl Bl Bl Bl Bl Bl

Side: 18 Tabell 4 fortsetter Kjemisk innhold, Ytre Bjørvika L-1 0,19 0,012 i.p 1,08 i.p 9,2 16 0,05 38 23 0,08 31 89 L-2 0,19 0,012 i.p 1,08 i.p 9,2 16 0,05 38 23 0,08 31 89 L-3 92 1,1 0,020 11,8 650 8,1 84 1,2 30 60 1,7 20 180 L-4 3,2 0,21 0,011 51,4 280 7,1 21 0,35 35 34 0,34 29 95 M-1 0,15 0,010 i.p 0,987 58 7,7 19 0,09 40 23 0,13 33 96 M-3 0,15 0,010 i.p 0,987 58 7,7 19 0,09 40 23 0,13 33 96 M-2 0,28 0,020 i.p 3,48 120 7,5 19 0,37 29 31 0,26 26 81 M-4 0,19 0,013 i.p 0,538 26 7,6 16 0,06 37 21 0,06 31 87 N-1 1,8 0,15 0,024 20,0 180 7,0 28 0,35 36 33 0,25 28 110 N-2² 1,7 0,16 0,014 678 1200 24 310 7,6 130 420 8,5 46 920 N-3 0,28 0,026 i.p 14,4 160 11 55 1,1 46 73 0,98 32 190 N-4 0,47 0,061 i.p 0,892 i.p 6,5 14 0,09 30 24 0,06 27 68 O-1² 3,2 0,29 0,034 69,9 420 15 120 2,6 62 170 3,7 29 380 O-2 i.p <0,0050 i.p <0,212 i.p 9,1 15 <0,05 42 22 0,04 38 98 O-3 0,023 <0,0050 i.p <0,248 i.p 9,6 30 0,40 42 38 0,35 33 130 O-4² 3,1 0,26 0,060 4,48 1300 12 150 12 200 350 4,6 43 860 P-1 i.p <0,0050 i.p <0,210 i.p 9,1 16 <0,05 36 22 0,05 32 89 P-2² 1,7 0,14 0,015 15,6 250 17 160 3,2 77 250 5,5 34 480 P-3 0,81 0,063 0,0035 17,6 350 10 68 1,4 43 86 1,7 28 200 P-4² 8,4 0,81 0,045 231 1600 18 180 3,7 81 260 5,6 36 560 Q-1² 2,7 0,24 0,020 120 910 18 170 3,3 76 260 5,4 37 540 Q-2 1,1 0,099 0,0095 3,31 240 6,4 20 0,19 28 25 0,14 26 85 Q-3 0,021 <0,0050 i.p <0,195 i.p 9,7 13 <0,05 34 20 0,03 31 85 Q-4 0,29 0,022 i.p 0,435 39 8,0 13 0,09 30 20 0,06 27 77 ¹TBT er gitt som µg Sn/kg ts Bl. Betyr at det er laget blandprøve av angitte prøver for kjemisk analyse, der resultatet antas gjeldene de delområder som inngår i blandprøven. BaP er PAH komponenten benso(a)pyren ²Prøver fra tildekkingslagets randsone ³Prøver inne i feltet der tildekkingslaget er tynt og innblandet med underliggende masser eller det er funnet et tykkere resedimentert lag. Multistråleekkolodd viser lavere dekningsgrad i dette området Bl Bl 5.3.3 Bispevika og Indre Bjørvika Tabell 5 og 6 presenterer resultatene fra kjemisk analyse av prøver fra Bispevika og Indre Bjørvika. I disse områdene er det fylt inn et mektigere lag ren leire sammenliknet med Pipervika og ytre Bjørvika. De rene massene er lagt ut med grabb. I disse områdene er det et tynnere lag resedimentert materiale på toppen av tildekkingslaget. Det er også en betydelig mindre innblanding med forurenset masse i dekklaget. Dette gjenspeiles i resultatene fra kjemisk analyse, med konsentrasjoner tilsvarende tilstandsklasse I-III. Merks spesielt de svært lave konsentrasjonene av TBT som er observert i disse to områdene.

Side: 19 Tabell 5 Kjemisk innhold, Bispevika Rute nr PAH BaP PCB TBT¹ Olje As Pb Cd Cr Cu Hg Ni Zn Bisp A1 0,75 0,061 i.p 0,831 130 5,7 17 <0,05 30 24 0,08 29 79 Bisp A2 0,26 0,020 i.p 1,83 58 9,2 38 0,38 39 45 0,39 33 140 Bisp A3 1,0 0,078 i.p 1,61 400 9,7 22 0,10 38 28 0,18 35 110 Bisp A4 3,4 0,27 0,0037 4,92 590 5,9 41 0,35 33 39 0,48 28 140 Bisp B1 0,0053 <0,0050 i.p 0,372 i.p 7,5 15 <0,05 33 20 0,04 31 83 Bisp B2 0,0053 <0,0050 i.p 0,372 i.p 7,5 15 <0,05 33 20 0,04 31 83 Bisp C1 1,6 0,13 i.p 5,11 290 8,9 50 0,68 43 55 0,83 34 190 Bisp C2 0,89 0,081 i.p 1,56 86 7,5 15 <0,05 33 21 0,06 31 87 Bisp C3 2,3 0,19 0,016 2,51 200 5,7 23 0,12 30 27 0,12 28 87 Bisp C4 0,19 0,017 i.p 0,974 110 10 17 <0,05 35 22 0,07 33 93 Bisp D1 0,20 0,017 i.p 1,19 46 9,6 18 0,08 33 25 0,09 32 94 Bisp D2 0,20 0,017 i.p 1,19 46 9,6 18 0,08 33 25 0,09 32 94 Bisp D3 0,20 0,017 i.p 1,19 46 9,6 18 0,08 33 25 0,09 32 94 Bisp D4 0,20 0,017 i.p 1,19 46 9,6 18 0,08 33 25 0,09 32 94 ¹TBT er gitt som µg Sn/kg ts Bl. Betyr at det er laget blandprøve av angitte prøver for kjemisk analyse, der resultatet antas gjeldene de delområder som inngår i blandprøven. BaP er PAH komponenten benso(a)pyren Bl Bl Tabell 6 Kjemisk innhold, Indre Bjørvika Rute nr PAH BaP PCB TBT¹ Olje As Pb Cd Cr Cu Hg Ni Zn Bjør 2 0,55 0,051 i.p 3,17 110 5,9 26 0,14 38 31 0,18 35 130 Bjør 1 0,10 0,0090 i.p 0,700 i.p 7,8 19 <0,05 36 23 0,07 35 98 Bjør 3 0,10 0,0090 i.p 0,700 i.p 7,8 19 <0,05 36 23 0,07 35 98 ¹TBT er gitt som µg Sn/kg ts Bl. Betyr at det er laget blandprøve av angitte prøver for kjemisk analyse, der resultatet antas gjeldene de delområder som inngår i blandprøven. BaP er PAH komponenten benso(a)pyren Bl

Side: 20 6 TILTAKSEFFEKTIVITET OG MILJØFORBEDRING For å vurdere hvor vellykket tiltaket har vært er det gjort beregninger av oppnådd tiltakseffektivitet. Tiltakseffektiviteten er her gitt som prosentvis reduksjon i konsentrasjon eller spredning av miljøgifter. I kapittel 6 er tiltakseffektivitet vurdert ut fra tre forskjellige metoder, alle basert på kjemiske analyser/målinger. Disse er: Redusert konsentrasjon av miljøgifter i overflatesediment etter tildekking sammenliknet med konsentrasjonen i overflatesediment før tiltaket ble gjennomført. Det er brukt datagrunnlag fra kapittel 5.3. Redusert spredning ved utlekking fra sjøsedimentet basert på målinger med diffusjonskammer. Metoden er beskrevet i kapittel 6.1 Redusert konsentrasjon av miljøgifter i bunnvann i tildekkingsområdet. Dette er målt ved utsetting av passive prøvetakere, Metoden er beskrevet i kapittel 6.2 En samlet oppsummering og vurdering av tiltakseffektiviteten er gitt i kapittel 6.3. 6.1 Spredning av PAH og PCB fra sjøbunnen For å vurdere effekten av tiltaket er det i tillegg til direkte måling av kjemisk innhold i ny sjøbunn også gjennomført målinger av hvordan spredningen fra sjøbunnen er endret etter at det ble lagt ut ren leire. Hensikten med målingene var å finne endringen i spredning av løste (biotilgjengelige) organiske miljøgifter. For å oppnå dette datagrunnlaget har NGI utviklet en egen metode. Det benyttes spesielt utstyr som plasseres på sjøbunnen som detekterer utlekking av PAH og PCB fra sjøbunnen. Dette utstyret kalles diffusjonskamre, og er en videreutvikling av utstyr som tidligere ble benyttet til å måle transport (fluks) av oksygen og næringsalter fra sjøbunnen. NGIs diffusjonskammer består av en lukket hette med åpning i bunnen som plasseres på sjøbunnen. Denne er utformet slik at det ikke er noen gjennomstrømming av vann i kamret slik at det kun er spredning fra sedimentoverflaten via diffusjon som måles. Det er plassert en organisk sorbent i toppen av diffusjonskammeret som fungere som en tilnærmet uendelig sorbent for PAH og PCB. Som organiske sorbent ble det benyttet SPMD membraner. Figur 8 viser prinsippskisse for diffusjonskammeret og bilde av kammer utplassert på sjøbunnen. Diffusjonskammerene blir utplassert og innhentet fra lettbåt. For å verifisere at de står riktig på sjøbunnen ble det benyttet en mini ROV som filmet utstyret. Diffusjonskamrene er kalibrert slik at de hydrodynamiske betingelsene er kjent. Kamrene står utplassert på sjøbunnen i 4 til 6 uker før de hentes inn og den

Side: 21 organiske sorbenten analyseres for mengde oppsamlet PAH og PCB. Ved en enkel diffusjonsmodell beregnes spredningen av PAH og PCB fra sjøoverflaten. Den beregnede spredningen er benevnt som mengde miljøgift pr. areal og tid (ng m -2 d -1 ). Denne metoden ble benyttet til å måle utlekking (fluks) av PAH og PCB fra sjøbunnen før og etter tildekkingen. Disse målingene ble gjort i et felt ved Grønlikaia (figur 9) Organisk sorbent SPMD el silikon z Sediment C 0 Konsentrasjon C pv Figur 8 Foto av diffusjonskammer (øverst) og prinsippskisse av virkemåte (nederst)

Side: 22 Figur 9 Posisjoner for plassering av diffusjonskamre Diffusjonskamre ble satt ut med ledetau til Grønliutstikkeren. Testområdet ble skjermet for utlegging inntil målingen før tildekking var gjennomført. Diffusjonskamrene sto ute fra 13. mars 2007 til 13. april 2007. Tildekking av testområdet ble gjort i perioden 21-23 mai og 21-23 august 2007 og diffusjonskamre ble satt ut igjen 11. september 2007 og hentet inn 10. oktober 2007 for å måle transport fra tildekket sediment. Etter innhenting ble den organiske sorbenten analysert for innhold av PAH og PCB. Utlekking (ng m -2 d -1 ) ble beregnet fra mengden i sorbenten, arealet og eksponeringstiden. Figur 10 viser målt utlekking før og etter tildekking. Figuren viser også gjennomsnittet av andre målinger av utlekking som ble gjort i området før tildekking.

Side: 23 PAH 16 PCB 6 12 000 30 10 000 25 ng m-2 d-1 8 000 6 000 4 000 ng m-2 d-1 20 15 10 Uten tildekking alle målinger Test site uten tildekking Test site med tildekking 2 000 5 - - Figur 10 Målt utlekking fra sjøbunnen med og uten tildekking med leire Resultatene i figur 10 viser at utlekking av PAH er redusert med 96% og PCB med 90% i området der målingene med diffusjonskamrene er gjort. Målt utlekking fra tildekket sjøbunn skyldes sannsynligvis re-sedimenterte partikler som har lagt seg over tildekkingslaget, under utlegging eller etterpå. Det er ikke sannsynlig at PAH og PCB har diffundert gjennom tildekkingen. 6.2 Forbedret vannkvalitet som følge av tildekkingen NGI har dokumentert hvordan tildekkingen av forurenset sediment med rene masser har forbedret kvaliteten på bunnvannet i tiltaksområdene. Dette ble gjort ved utplassering av passive prøvetakere forankret ca 50 cm over sjøbunnen. De passive prøvetakerne tar opp vannløste, fettløslige forbindelser. Prøvetakerne står ute i 4-6 uker slik at den tidsintegrerte, gjennomsnitt konsentrasjonen av PAH og PCB ble målt. Metoden har en svært god nedre bestemmelsesgrense, og er brukt bl.a til å dokumentere vannkvalitet ved dypvannsdeponiet ved Malmøykalven (NGI, 2007). Resultatene fra disse undersøkelsene viser en markant reduksjon i konsentrasjonen av PAH og PCB i bunnvannet over tiltaksområdene som følge av tildekkingen. Målingene av før tilstander er utført i periodene 3/10-06 til 16/11-06 og 13/3-07 til 13/4-07. Det er også lagt inn data før tiltak målt i 2005 (Cornelissen et. al, 2007). Måling etter tildekking er utført i perioden 11/9-07 til 10/10-07. 6.3 Samlet tiltakseffektivitet I denne rapporten er det vist ved direkte målinger av sedimentkvalitet, utlekking fra sjøbunn og vannkvalitet i vannmassene over sjøbunnen at tiltaket med tildekking av forurenset sjøbunn med ren marin leire har gitt positiv tiltakseffektivitet. Tabell 7-9 gir en kvantitativ oppsummering av tiltakseffektiviteten målt ved nevnte metoder.

Side: 24 Tabell 7 Område Ytre Bjørvika Pipervika Indre Bjørvika og Bispevika Tiltakseffektivitet basert på redusert konsentrasjon i overflatesediment Forbindelse Før tiltak (mg/kg ts) Etter tiltak* (mg/kg ts) Tiltakseffektivitet (%) TBT 0,29 0,027 91 PAH-16 13,3 2,4 82 PCB-7 0,24 0,008 97 Hg 6,1 0,81 87 Cd 4,3 0,70 84 Pb 320 42,7 87 TBT 0,59 0,097 84 PAH-16 20,0 0,93 95 PCB-7 0,06 0,026 57 Hg 16,0 1,43 91 Cd 3,9 0,31 92 Pb 560 52,3 91 TBT 1,9 0,002 >99 PAH-16 13,2 0,70 95 PCB-7 0,06 0,003 95 Hg 2,7 0,17 94 Cd 3,1 0,14 95 Pb 188 22,9 88 *Basert på gjennomsnitt fra alle delruter inklusive randområder med dårlig dekningsgrad Tabell 8 Tiltakseffektivitet basert på redusert utlekking fra sjøbunn Stoff Utlekking før Utlekking etter Tiltakseffektivitet tiltak³ tiltak³ (%)* PAH-15¹ 1141-9191 382±62 96 PCB-6² 10-26 2,5±2,6 90 ¹Uten naftalen ²Omfatter PCB nr 28, 52, 101, 153, 138, 180 ³Utlekkingen (fluksen) er gitt i nanogram stoff pr. kvadratmeter og døgn (ng/m 2 /d) *Basert på gjennomsnitt av observasjoner fra situasjon før tiltak Tabell 9 Tiltakseffektivitet basert på bedret kvalitet av bunnvann i tiltaksområdet Stoff Vannkvalitet før Vannkvalitet etter Tiltaks-effektivitet tiltak³ (ng/l) tiltak (ng/l) (%)* PAH-7¹ 2,4-13,9 0,8±0,3 80 PCB-6² 0,022-0,154 <0,007 91 ¹Sum av de kongenerene pyren, bonso(a)antrasen. Krysen, benso(b)fluoranten, benso (k) fluoranten, benso (a)pyren, indene(123cd)pyren. ² Omfatter PCB nr 28, 52, 101, 153, 138, 180 ³Viser variasjonsbredden i målingene som består av totalt 9 målinger utført i tre ulike perioder *Basert på gjennomsnitt av observasjoner fra situasjon før tiltak

Side: 25 Målingene viser at sjøbunnen har fått et redusert innhold av miljøgifter som følge av tildekking på i gjennomsnitt ca 90 % når alle forbindelsene sees samlet i alle delområdene. Den prosentvise reduksjonen er størst for de forbindelsene som forelå i de høyeste konsentrasjonene for tiltaket ble gjennomført. Beregningene er gjort konservative ved at også delruter i randsoner som ikke ble tildekket er tatt med. For PCB i Pipervika har dette gitt det største utslaget. Der er tiltakseffektiviteten beregnet til 57 %. Hvis ruter med lav dekningsgrad hadde vært tatt ut ville tiltakseffektiviteten vært markant høyere, 78 %. Forskjellen skyldes bidraget fra rute P-B1 (tabell 3) der PCB var på 0,35 mg/kg. Den klart renere sjøbunnen etter tiltak har vist seg å gi en lavere utlekking av miljøgifter til bunnvannet over sedimentene. Utlekkingen (fluksen) for PAH og PCB er redusert med henholdsvis 80 % og 91 %. Denne nedgangen er av samme størrelse som nedgangen i sedimentkonsentrasjonen. Målinger av vannkvaliteten i bunnvannet over tiltaksområdene viser en tilsvarende forbedring. Dette er noe overraskende sett i forhold til at bunnvannet ikke er statisk, men skiftes ut som følge av tidevannsendringer, elvetilførsel og andre vannbevegelser i området. Den store utbredelsen av tildekkingsområdet er sannsynligvis forklaringen på disse observasjonene. Samtidig må det påpekes at vannkvaliteten er målt ved kun en periode (men i tre paralleller) etter gjennomført tiltak. Imidlertid er ingen av resultatene fra før-situasjonen observert å være så lave som det som er målt etter tiltak. Det er derfor grunn til å anta at den reduksjonen som er observert etter utført tiltak ikke skyldes naturlige endringer i bakgrunnsnivået. I figur 11 er endringene i konsentrasjon av PAH og PCB i sediment og bunnvann samt endret utlekking oppsummert. Figuren gir data fra Ytre Bjørvika.

Side: 26 Før tiltak Etter tildekking PAH:2,4-13,9 ng/l PCB:0,022-0,154 ng/l PAH:0,8ng/l PCB:<0,007 ng/l Konsentrasjon I bunnvann PAH:1141-9191 ng/m 2 /d PCB:10-26 ng/m2/d PAH:382 ng/m2/d PCB:2,5 ng/m2/d Utlekking fra sediment Opprinnelig forurenset sjøbunn PAH:13,3mg/kg PCB: 0,24mg/kg Sjøbunn etter Tildekkiing med ren leire > 10 cm PAH: 2,4 mg/kg PCB:0,008 mg/kg Opprinnelig forurenset sjøbunn Kvalitet sediment Figur 11 Oppsummering av effekten av tildekking av forurenset sediment med ren leire. Figuren visere redusert konsentrasjon i sjøbunn og bunnvann samt redusert utlekking (fluks). Alle data fra Ytre Bjørvika. 6.4 Framtidig kvalitet av tildekkede sjøsedimenter Den framtidige kvaliteten på oppryddede sjøarealer vil være bestemt av hvordan tilførselen av forurensning blir. Disse arealene vil tilføres partikulært materiale fra land via avrenning fra tette flater, elvetilførsel og andre kilder. Dette materialet vil på sikt utgjøre den framtidige sjøbunnen. Kvaliteten (innholdet av miljøgifter) vil avhenge av hvorledes kildekontrollen utvikler seg. Etter at industrielle punktkilder i stor grad er faset ut vil diffuse kilder bestemme kvaliteten på den framtidige sjøbunnen. Disse kildene vil omfatte Biltrafikk og transport Asfalt Maling og puss fra fasader Bygningsmaterialer Byfyllmasser (forurenset grunn) Lekkasje fra kloakknett

Side: 27 Tilførsel via luften I tillegg kommer eventuell spredning fra sjøbunn fra arealer ved tiltaksområdene. For kunne gi et estimat av hvorledes framtidig sjøbunn vil bli er det gjort kjemiske analyser av materiale som transporteres med Akerselva, og materiale som transporteres med overvannssystemet rundt Bjørvika. Dataene i tabell 10 er hentet fra Cornelissen et. al (2007b). Tabell 10 Konsentrasjon av organiske miljøgifter i partikulært materiale som på sikt vil inngå som ny sjøbunn. Alle konsentrasjoner i mg/kg ts. Stoff Materiale transportert med Akerselva¹ PAH-16 5,1 1,2-3,4 BaP³ 0,45 0.07-0.27 PCB-7 0,059 0,020-0,054 TBT 0,017 0,107-0,185 ¹Basert på 1 observasjon ²Øvre og nedre kvartil av 7 observasjoner ³PAH komponenten benso(a)pyren Materiale transportert med overvannssystemet² Undersøkelsen viser at materialet som vil inngå som ny sjøbunn i framtiden vil inneholde både PAH, PCB og TBT. Konsentrasjonene av disse stoffene er lavere enn det som finnes i forurenset sediment (sjøbunn før tiltak). Samtidig er konsentrasjonen høyere enn det som er sluttresultatet etter tildekking med rene masser. Det vil si at det ikke er usannsynlig at tilførsel av materiale fra urbane kilder kan medføre at den oppnådde tiltakseffektiviteten på sikt kan bli redusert. Sedimentoverflaten etter tildekkingen er ujevn (Figur 12) består av leirklumper med varierende størrelse (Ø 0 1 m). Erosjon av disse klumpene og utjevning av sjøbunnen med tiden vil føre til at det eroderes partikler fra det tildekkede området. Disse partiklene vil være rene. Eventuell forurensning i nytt sedimentert materiale vil derfor også fortynnes av ren leire fra tildekkingen.

Side: 28 Figur 12 Foto av tildekket sjøbunn. Bildet er tatt med ROV (fjernstyrt miniubåt) 6.5 Reetablering av marine organismer Etter at et området er tildekket vil det bli en reetablering av bløtbunnsfauna i den nye sjøbunnen. Det er i tillegg til forurensningsgrad flere forhold som vil virke inn på graden av rekoloniseringen av tildekket område Tildekkingsmaterialets fysiske sammensetting av ulike kornstørrelser og kornenes skarphet kan være viktig. Organismene i området er i utgangspunktet tilpasset et spesielt substrat, og tilførsel av vesentlig forskjelling materiale kan gjøre det vanskelig for de opprinnelige organismene i området å komme tilbake. Det er i ulike sammenhenger uttrykt bekymring for om et tildekket område kan være lite tilgjengelig for organismer etter tiltak og framstå som et biologisk ørkenområde. Som tildekkingsmateriale er det som nevnt benyttet marin leire fra utgravingen til ny senketunnel. Dette materialet må anses som tilnærmet identisk med det opprinnelig, rene substratet som utgjorde sjøbunnen før den ble forurenset av menneskelig aktivitet. NIVA har gjennomført undersøkelser i havneområdet og i Bekkelagsbassenget på oppdrag av SFT. Det ble benyttet SPI kamera, som gir et fotografi av tverrsnittet av sedimentoverflaten (0-20 cm). NIVA har publisert resultater fra gjentatte undersøkelser i SFT (2007). I denne rapporten er det presentert bilder fra Bekkelagsbassenget ett år etter at det ble dumpet overskuddsleire fra

Side: 29 senketunnelen. Bildene viser at den nye sjøbunnen har blitt rekolonisert av rørbyggende børstemark.

Side: 30 7 OPPSUMMERING OG KONKLUSJON Som ledd i tiltaksplan for forurensede havnesedimenter i Oslo havn er sjøbunn mellom kote -15 og -20 m tildekket med ren marin leire fra utgraving av trasé til ny senketunnel for E18 under Bjørvika. Leire er i Pipervika og ytre Bjørvika lagt ut i flere lag med fallbunnslekter modifisert med egne skovler påmontert kniver for oppkutting av materialet. I indre Bjørvika og Bispevika er det lagt ut et tykkere leirlag ved bruk av grabb. For å måle dekningsgrad, lagtykkelse og konsentrasjon av miljøgifter i tildekkingslaget er det benyttet flere metoder. Dette omfatter multistråleekkolodd før og etter tildekking, samt prøvetakning av kjerneprøver for visuell beskrivelse og uttak av overflateprøver (0-10 cm) til kjemisk analyse. Prøvene er analysert for tungmetaller, PAH (organiske tjærestoffer). PCB, mineralolje og organiske tinnforbindelser (TBT). Det er også gjennomført måling av endring i spredning av PAH og PCB fra sedimentene etter tildekking med spesielle diffusjonskammere utviklet ved NGI. Undersøkelsene viser følgende: Det er oppnådd en dekningsgrad på mer enn 95 % Over tildekkingslaget finnes et lag med resedimenterte sedimenter ( fluffy lag) som i gjennomsnitt er 1,1 cm. Konsentrasjonen av tungmetaller og organiske forbindelser er generelt lav og for PAH, PCB og metaller tilsvarer dette i hovedsak tilstandsklasse I-III. Tiltaket har gitt en reduksjon i konsentrasjonen av miljøgifter i overflatesediment på ca 90 %. TBT foreligger i hovedsak i konsentrasjon 1-100 µg/kg, noe som er vurdert til å anses som lavt og akseptabelt I randsonene rundt de tildekkede områdene er det imidlertid funnet vesentlig høyere konsentrasjoner av miljøgifter I enkelte prøver inne i tildekkingsområdet er det også funnet prøver med høyere konsentrasjon av metaller og organiske forbindelser. I disse områdene er tildekkingslaget tynt eller blandet inn med underliggende forurenset sediment Utlekkingen av de organiske forbindelsene er redusert med 96 % for PAH og 90 % for PCB etter tildekking Det er observert en forbedring av vannkvaliteten i bunnvannet over tildekkingsområdene med 80 % reduksjon i PAH og 91 % av PCB. På lang sikt vil effekten av tildekkingen bli styrt av aktive kilder som fører forurensning til området fra urban avrenning og elvetilførsel. Hovedkonklusjon Tildekkingen av forurenset sjøbunn i Pipervika, Bjørvika og Bispevika med marin leire fra E18 senketunneltraseen har vært vellykket og gitt høy tiltakseffektivitet.