INNHOLDSFORTEGNELSE Side

Like dokumenter
Farlig avfall - Nye funn i bygg og anlegg Byggavfallskonferansen 2012

PG CAMPUS ÅS Samlokalisering av NVH og VI med UMB. Kyllinghuset (bygg 121)

RFA205 - Bygningsavfall som er farlig avfall

INNHOLDSFORTEGNELSE Side

PG CAMPUS ÅS Samlokalisering av NVH og VI med UMB. Potetkjeller (bygg 574)

SAMMENDRAG BAKGRUNN ORIENTERING OM TILTAKET UTFØRT KARTLEGGING... 6

Farlig avfall. Avfall kan være kategorisert som farlig av ulike grunner, her er de vanligste typer avfall:

PG CAMPUS ÅS Samlokalisering av NVH og VI med UMB

PG CAMPUS ÅS Samlokalisering av NVH og VI med UMB. Stoffskiftebygningen (bygg 041)

Grinda Gjenvinningsstasjon

M U L T I C O N S U L T

Skagerak Energi AS. Miljøsaneringsplan for Oppgradering av Enger

Nyheter om miljøkartlegging Byggavfallskonferansen 2013

MILJØSANERINGSBESKRIVELSE

Nyheter om miljøkartlegging Byggavfallskonferansen 2013

MILJØKARTLEGGINGSRAPPORT Paviljong Sakshaug skole, INDERØY

1 Innledning Om bygget Generelt Ytre forhold Indre forhold Behandling av avfall Oppsummering...

Avfallsplan og sluttrapport

Gjerderudvegen 10 Miljøsaneringsbeskrivelse Nes kommune OPPDRAGSGIVERS REF. Anders Myrvang

INNHOLDSFORTEGNELSE Side

... Østfoldbadet AS. Miljøkartleggingsrapport og miljøsaneringsbeskrivelse

Sørum sykehjem. Planforum Arkitekter AS. Miljøkartleggingsrapport og miljøsaneringsbeskrivelse. Heggelia 3, 1921 Sørumsand. Tiltakshaver Sign.


PG CAMPUS ÅS Samlokalisering av NVH og VI med UMB. Åkebakkveien 12

AVFALLSHÅNDTERING DEL 2: HVILKE ENDRINGER I BYGGTEKNISK FORSKRIFT ER MEST RELEVANT FOR DEG SOM HÅNDVERKER?

PG N o t a t R I M 0 4. Miljøkartleggingsrapport og miljøsaneringsbeskrivelse GRS (DL RIM)

Avfallsplan og sluttrapport

Undervisningsbygg Oslo KF. Haugen skole - Grendeskolen Kapasitetsutvidelse Miljøkartleggingsrapport og miljøsaneringsbeskrivelse

INNHOLDSFORTEGNELSE Side

Avfallsplan og sluttrapport

Avfallsplan og sluttrapport

AVFALLSHÅNDTERING PÅ SMÅ BYGGEPLASSER

Vedlegg 4. Beregning av avfallsmengder

Avfallsplan og sluttrapport

Avfallsplan og sluttrapport

Miljøkartleggingsrapport og miljøsaneringsbeskrivelse.

RAPPORT Plan for miljøsanering og avfallsdisponering, Flatøyvegen 25

Lysstoffrør er EE-avfall under gruppe 1, og skal sorteres ut i egen fraksjon.

Helse- og miljøfarlige stoffer i bygg

Aurskog Høland Kommune. Miljøsaneringsrapport. Utgave: 1 Dato:

Avfallsplan og sluttrapport

INNHOLDSFORTEGNELSE Side

Byggavfall fra problem til ressurs

NOTAT 1 INNLEDNING 2 OM BYGGET. 2.1 Løbergsboligen MILJØSANERINGSBESKRIVELSE

Utsendt notat BKW SK TSN REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV

Miljøsaneringsbeskrivelse for boliger og fritidsbebyggelse Kan benyttes for alle rehabiliterings-, rive- og vesentlige endringsarbeider i/på/av

Avfall Norge Norske deponi fortsatt drift, okt. 2006

Industrigata Brekstad

Domus Medica Omtekking av tak

KLIF DSB. Fylkesmannen. Strålevernet. NFFAs medlemmer

1 Innledning Om bygget Varme- og ventilasjon Prøvetaking og resultater Oppsummering...4

Miljøsaneringsbeskrivelse Marikollhallen Møterom 2. etg

Miljøkartleggingsrapport Radiumhospitalet, Rokadeprosjektet

Vedlegg 4 Faktaark om helse- og miljøfarlige stoffer i bygg

Stokke kommune Laholmåsen bofellesskap Miljøsaneringsbeskrivelse

Avfallsplan og sluttrapport

Miljøsaneringsbeskrivelse Fase 1 - Forprosjekt Odvar Solbergs vei 79 og 81

Prosjektansvarlig signatur:

4.6 Bergmannsveien Bergmannsveien 226 Forlegningsbygning Oppsummering og konklusjon... 6

FJERNING OG HÅNDTERING

Kartlegging av helse- og miljøfarlige stoffer i vanlige bygningsdeler

De fleste forekomster av helse- og miljøskadelige stoffer skal saneres før riving av konstruksjonene starter.

Miljøkartlegging kloakkanlegg Botngård

Lysstoffrør er EE-avfall under gruppe 1, og skal sorteres ut i egen fraksjon. Trykkimpregnert trevirke sorteres ut og leveres til godkjent deponi.

Miljøkartlegging og miljøsaneringsbeskrivelse

Nærbø Meieri RAPPORT. Stangeland Maskin AS. Miljøkartleggingsrapport RIM-RAP-01 OPPDRAGSGIVER EMNE

Kartlegging av utfordringene forbundet med shredderfluff. Tore Methlie Hagen, Norsas

Avfallsplan og sluttrapport

Hvor finner vi klorparafinene? Steinar Amlo, Norconsult

Kartlegging av helse- og miljøfarlige stoffer i vanlige bygningsdeler. Siv.ing. Kristian M. Ulla Vedlikeholdsplanlegging Teknisk Vinteruke Mars 2011

multiconsult.no Håndtering av betong Silje Skogvold Miljøringen 3. november 2016

Verdal kommune Sakspapir

Avfallsplan og sluttrapport

multiconsult.no Betongveilederen Silje Skogvold for Forum for miljøkartlegging og - sanering

Miljøgiftene vi går på...

Substitusjonsplikten Miljøinformasjon Kriterier for farlig avfall

Prestemarka - Løe. Miljøsaneringsbeskrivelse. side 0. Pnr Prestemarka, Løe. Miljøsaneringsbeskrivelse

Byggavfall fra problem til ressurs

Fusdalbråten 4 - Verkstedet

Byggavfall fra problem til ressurs

Bilag G12 Miljøsaneringsbeskrivelse - veikulvert

Miljøkartlegging av bygg som skal rives eller rehabiliteres

Det er gitt 2 anmerkninger

Miljøkartlegging av bygninger - Hvorfor og hvordan?

Substitusjonsplikten. - miljømyndighetenes prioriteringer. Inger Grethe England, Klif

Egenrapportering Anlegg for mottak og mellomlagring av farlig avfall

Klorparafiner og annet svineri. Ved Sverre Valde, daglig leder i Ruteretur AS

BREEAM-NOR prosessnotat. PN.13.3.Mat-1. Gjelder fra

MILJØSANERINGSBESKRIVELSE Rodeneset [Sømsveien 2 og 4]

MILJØKARTLEGGINGSRAPPORT Enganvegen 2, INDERØY

Beregnet til. Avinor AS Trondheim lufthavn Værnes. Dokument type. Rapport, rev. 00. Dato MILJØKARTLEGGING TRONDHEIM LUFTHAVN VÆRNES TU 2013

Oppdragsgiver. Arendal Eiendom KF. Rapporttype. Miljøsaneringsbeskrivelse. Dato ARENDAL BRANNSTASJON MILJØSANERINGSBESKRIVELSE

Miljøsaneringsbeskrivelse Kvernabygget, Heggedal

MILJØSANERINGSBESKRIVESLE

Forurenset grunn: Avfallsfraksjon som kan skape utfordringer

Inspeksjonsrapport. Inspeksjonsrapport nummer: Saksnummer: 05/2502

Innhold. Kartlegging av helse- og miljøfarlige stoffer i vanlige bygningsdeler

Miljøsaneringsbeskrivelse for Åsveien skole i Trondheim

Fiskebruk Skjervøy RAPPORT. Skjervøy kommune. Miljøkartleggingsrapport med avfallsplan RIM-RAP-001_rev01 OPPDRAGSGIVER EMNE

Byggavfall fra problem til ressurs

Transkript:

INNHOLDSFORTEGNELSE Side SAMMENDRAG... 3 1 BAKGRUNN... 5 2 HISTORIKK OG ORIENTERING OM TILTAKET... 6 2.1 HISTORIKK... 6 2.2 TILTAKET... 6 3 UTFØRT KARTLEGGING... 9 3.1 TID OG STED... 9 3.2 KARTLEGGINGSNIVÅ... 9 3.3 USIKKERHETER... 10 3.4 GYLDIGHET FOR RAPPORTEN... 10 3.5 PRØVETAKING... 10 4 PÅVIST FARLIG AVFALL... 11 4.1 ELEKTRISK OG ELEKTRONISK AVFALL (EE-AVFALL)... 11 4.2 FUGEMASSER... 11 4.3 ISOLÉRGLASSVINDUER... 12 4.4 SKUMPLAST... 13 Maling... 14 Vinylbelegg og -gulvlister... 14 5 MILJØFARLIGE STOFFER, GRENSEVERDIER OG REGELVERK... 16 6 ANBUDSSPESIFIKASJON... 23 6.1 KONTRAKTBESTEMMELSER... 23 6.2 MILJØSANERING... 23 6.3 SHA... 23 6.4 HÅNDTERING OG LEVERING AV FARLIG AVFALL... 24 6.5 SLUTTDOKUMENTASJON... 25 6.6 BOK 1... 26 7 ERFARINGSTALL... 28 VEDLEGG 1 - ANALYSERAPPORT... 29 VEDLEGG 2 - PLANTEGNINGER FOR RIVING... 33 Side 2 av 35

SAMMENDRAG Bærum kommune avdeling Eiendom skal bygge om deler av Bærum kulturhus i Sandvika for å etablere en ny prøvescene i kulturhusets underetasje. Gjennom miljøkartleggingen er følgende fraksjoner farlig avfall identifisert: TYPE AVFALL (kodeinndeling etter NS 9431) 7021-23 Oljeholdig avfall 7041-42 Organiske løsemidler 7081 Kvikksølvholdig avfall 7092 Blyakkumulatorer 7098 Trykkimpregnert trevirke (CCA) 7121-23 Polymeriserende stoff, isocyanater og herdere 7151 Organisk avfall med halogen (f. eks. skumplast) 7152 Organisk avfall uten halogen 7155 Avfall med bromerte flammehemmere FJERNING OG HÅNDTERING Isolasjon av cellegummi inneholder bromerte flammehemmere. Cellegummi sorteres ut i egen fraksjon og leveres til godkjent mottak for farlig avfall. 7156 Avfall med ftalater 7210 PCB og PCT-holdig avfall (diverse) 7210 PCB og PCT-holdig avfall (fugemasser) 7211 PCB-holdige isolérglassruter 7158 Avfall med klorparafiner Fuger rundt vinduer og dører inneholder klorparafiner. Saneres på samme måte som PCB-fuger. 7158 Isolérglassruter med klorerte parafiner 7154 Kreosot impregnert trevirke 7240 KFK/HKFK/HFK og fluorkarboner 7250 Asbest 1599 EE-avfall Isolérglassruter med klorerte parafiner skal håndteres som farlig avfall. De fleste typer EE-avfall klassifiseres i utgangspunktet ikke som farlig avfall, med unntak av enkelte typer EE-avfall (f. eks. lysstoffrør). Men EE-avfall kan bli miljøfarlig dersom det håndteres feil. EE-avfall skal sorteres i seks fraksjoner. MENGDE Ca. 0,1 tonn Ca. 20 kg 6 stk. Ca. 1 tonn Side 3 av 35

Gjennomføringen av prosjektet fører med seg riving og hulltaking av vegger innendørs og utendørs, fjerning og utskifting av dører og vinduer. I tillegg vil det også oppstå noe avfall fra riving av deler av VVS-anlegget. Tiltaket omfatter et areal på ca. 700 m 2 som er blitt kartlagt, hovedsakelig i byggets underetasjer og varmesentral. Elektrisk og elektronisk avfall Totalt anslår vi mengden EE-avfall til ca. 1 tonn. Fugemasser Det ble funnet høye konsentrasjoner av klorparafiner i fugemasser i bygget. All fugemasse som påtreffes i områdene som berøres av ombyggingen skal saneres og leveres som farlig avfall. Isolerglassvinduer I forbindelse med endringene av hovedinngangen vil det være aktuelt å fjerne vinduene rundt inngangsdørene, til sammen 6 isolerglassvinduer. Erfaringsmessig inneholder også nye isolerglassruter høye konsentrasjoner av farlige kjemikalier og skal derfor behandles som farlig avfall. Cellegummi Ombyggingen vil medføre omlegging av dagens VVS-anlegg. Enkelte av rørene er isolert med cellegummi som inneholder bromerte flammehemmere og/eller triclosan. All cellegumme som oppstår som avfall skal leveres som farlig avfall, anslagsvis ca. 300 løpemeter. Side 4 av 35

1 BAKGRUNN Bærum kommune ønsker å bygge om deler av Bærum kulturhus i Sandvika for å etablere en ny prøvescene. Hovedtiltaket omfatter etablering av prøvescene i kulturhusets underetasjer, noe som vil medføre hulltakinger og endringer for nye eller andre dørløsninger. Det vil også bli etablert en ny heissjakt ned til prøvescenen. Dagens varmesentral vil bli avdelt og de tekniske installasjonene samlet på et mindre areal. Rørføringer gjennom prøvescenens lokaler vil bli lagt om slik at prøvescenen vil gå klar. Samtidig vil det bli etablert et påbygg langs fasaden mot Rådhusgården som en utvidelse av foajeen. Dagens billettsalg vil bli flyttet nærmere hovedinngangen. Hovedinngangen vil bli den indre delen av et nytt vindfang. Se Figur 1 for oversiktskisse. Figur 1 Bærum kulturhus er tegnet av Snøhetta og sto ferdig i 2003. Det skal nå gjennomgå en ombygging for etablering av ny prøvescene samt utvidelse av foajeen. Illustrasjon: Snøhetta. Myndighetskrav pålegger tiltakshaver å undersøke innholdet av farlig avfall slik at disse materialene kan saneres ut i forbindelse med rivearbeidene. Hjellnes Consult as er i denne forbindelse engasjert for å gjennomføre miljøkartlegging av de områdene av bygningen som berøres av ombyggingen. Formålet med kartleggingen er å få en oversikt over mengder og plassering av materialer som inneholder farlig avfall. Denne rapporten er ment å være grunnlaget for entreprenørens miljøsanering, i tillegg til å ivareta tiltakshavers egne miljøkrav og myndighetenes krav (jfr. Byggeteknisk forskrift, TEK10, 9-7 og Saksbehandlingsforskriften SAK 13-5). Kapittel 5 i rapporten er en miljøsaneringsveiledning hvor spesielle opplysninger og krav til miljøsaneringen beskrives. Analyseresultater er gjengitt i Tabell 1 og i rapportens vedlegg 1. Kapittel 6 gir forslag til anbudsspesifikasjon samt anbudsskjema. Side 5 av 35

2 HISTORIKK OG ORIENTERING OM TILTAKET 2.1 Historikk Kulturhuset er tegnet av Snøhetta og sto ferdig i 2003. Bygget er hovedsakelig oppført i betong. Fasaden ut mot Arnold Haukelands plass er i glass med stålrammer. Det er gjennomgående benyttet "rene" materialer som betong, stein, glass og metall. De berørte arealene er i liten grad malt eller behandlet. Utforinger og lettvegger er hovedsakelig utført med gipsplater. Enkelte steder er betongvegger forsterket med Leca. Betongfliser er benyttet i stedet for gulvbelegg el.l. i de berørte arealer. Ombyggingen er av oppdragsgiver estimert å berøre ca. 700 m 2, fordelt på plan 1, og underetasje U1 og U2. Rivetegninger er benyttet som utgangspunkt for miljøkartleggingen (se Vedlegg 2). 2.2 Tiltaket Bygget skal bygges om for å etablere ny prøvescene og en større foaje uten at dette skal forandre det arkitektoniske inntrykket eller funksjonen til bygget for øvrig. Rivningsarbeidene i forbindelse med prosjektet inkluderer (se også plantegninger i Vedlegg 2): Plan 1 o o o o Eksisterende inngangsparti med tre glassdører i sikringsglass fjernes og erstattes av et vindfang. Eksisterende varmevifter skal gjenbrukes i vindfanget. Dagens billettluke er plassert mellom de to inngangene til hovedscenen (se Figur 2). Billettluken fjernes og ny skal bygges inne i den utvidede foajeen. Veggen mellom glassfasaden i foajeen og den sørligste inngangen til hovedscenen skal rives for å åpne opp for utvidelse (se Figur 3). Utvendig skal eksisterende dekke med betongfliser, vannrenner osv fjernes for å gjøre plass til påbygget. Dette er ikke videre omtalt i denne rapporten. Plan U1 o Det skal tas hull/gjøres utsparinger for to nye dører i trapperommet i byggets nordvestre hjørne. o Det skal gjøres utsparinger for ny dør og trapp sør for orkestergraven. Side 6 av 35

Figur 2: Dagens bilettluke skal rives. Figur 3: Veggen (over) skal rives for å gi passasje mellom dagens foaje og tilbygget. Ny billettluke vil bli plassert i overgangen mot tilbygget. Side 7 av 35

Plan U2 o Utsparing for ny dobbel port mellom prøvescene og Lager 1, som skal etableres i dagens disponible rom nord for prøvescenen. o Ny og større port settes inn for dagen port mellom prøvescene og "bakrom". o Utsparing for ny, stor port mellom prøvescene og Lager 2 (foran løftebordet). o I slusen mellom stollager og prøvescene skal to doble dører skiftes ut med enkle. I samme sluse skal det også gjøres en utsparing for ny rømningsvei for orkestergrav. o Det skal etableres hovedinngang til prøvescenen i sørenden av prøvescenen ved at enkel dør fjernes og det gjøres utsparing for stor, dobbel dør. o I varmesentralen, sør for prøvescenen, vil det skje større forandringer: Lokalet deles av til to rom og tekniske installasjoner flyttes til det ene rommet. I det andre rommet skal det etableres en nedre foaje og toaletter. Veggen mot gangarealet mellom det tidligere varmesentralen og prøvescenen skal derfor rives (strekker seg gjennom både U1 og U2). Det skal etableres heissjakt ned til U2 som kan kreve utgraving. I tillegg kommer riving og flytting av VVS-rør og -ledninger samt kabler og kabelbruer. Bygget er forholdsvis nytt og bygningsmaterialene forutsettes å følge de lover og retningslinjer som gjaldt for nybygg i 2003. Asbest og PCB var da forbudt og er derfor forutsett ikke tilstede i bygget. Miljøgifter som kan forekomme omfatter hovedsakelig klorparafiner, ftalater og siloksaner. Også overflatebehandlingsmidler som teflonstoffer og antibakterielle midler kan være aktuelle. Det kan også finnes bromerte flammehemmere i cellegummi og EPS, samt en rekke kjemiske tilsetninger i elektronikk. Side 8 av 35

3 UTFØRT KARTLEGGING 3.1 Tid og sted Miljøkartleggingen ble utført 22. januar 2013 av Hjellnes Consult as v/ Siv.ing. Geir Sandberg og M.Sc. Mari-Anne Slåtsveen. Slåtsveen har også utarbeidet rapporten. 3.2 Kartleggingsnivå Miljøkartleggingen er den jobben som gjøres i forkant av saneringen. Denne må utføres av en rådgiver som har nødvendig kompetanse, f.eks. gjennomgått RIF-kurs i miljøkartlegging. En miljøkartlegger skal også ha godkjenning av bygningsmyndighetene for ansvarsrett til å drive med miljøkartlegging 1. Hjellnes Consult har sentral godkjenning for ansvarsrett i miljøkartlegging i alle tiltaksklasser. En godt utført miljøkartlegging vil forhindre at det dukker opp "overraskelser" under selve miljøsaneringen, som ofte både fordyrer og forsinker prosjektet. Miljøkartlegginger kan foretas i hht. NS 3424 på tre nivåer: 1 Dette kan i hht. SAK 13-5 skje ved sentral godkjenning for riktig tiltaksklasse (utføres av Direktoratet for Byggkvalitet), eller ved lokal godkjenning i hvert enkelt tilfelle (utføres av kommunen). Side 9 av 35

Nivå 3: Grundig undersøkelse inklusive prøvetaking med spesialutstyr eller laboratorie-undersøkelser, samt destruktiv innsats. Nivå 2: Grundig undersøkelse uten bruk av prøvetaking eller destruktiv innsats. Nivå 1: Visuelle undersøkelser kombinert med enkle målinger. Miljøkartleggingen av bygget er utført i hht. NS 3424 etter nivå 3. På grunn av byggets unge alder er det ikke funnet nødvendig å se etter asbest og PCB. 3.3 Usikkerheter Denne miljøkartleggingen er basert på opparbeidede kunnskaper i Hjellnes Consult as gjennom flere års miljøkartleggingsarbeid, i tillegg til det som var mulig å påvise ved befaringen. Det tas forbehold om at det kan være helse- og miljøskadelige stoffer som vi har oversett. Kulturhuset var i ordinær drift ved kartleggingstidspunktet. Dette har forhindret oss fra å åpne konstruksjoner. Etter vår vurdering har ikke dette påvirket kvaliteten på kartleggingen. Dersom det oppdages skjulte forekomster av mulige helse- og miljøfarlige stoffer under rivearbeidene, skal arbeidene stanses og forekomsten kartlegges slik at den kan håndteres forskriftsmessig. Det må vurderes om miljøkartleggeren skal tilkalles. Utførende entreprenør har et selvstendig ansvar for å håndtere bygningsdeler med innhold av miljøfarlige stoffer på en forsvarlig måte, selv om det skulle være utelatt i denne rapporten. 3.4 Gyldighet for rapporten Denne rapporten ansees som gyldig i to år fra utgivelsesdato. Dette skyldes blant annet forventede endringer i lovverk og kunnskapsutvikling. 3.5 Prøvetaking Tabell 1 viser hvilke prøver som ble tatt, og hva som ble resultatet av disse. Det henvises til Vedlegg 1 for analyserapporten fra laboratoriet. Tabell 1 Oversikt over prøver som er tatt, og analyseresultatet av disse. Prøve nr Sted, bygningsdel, kommentar Resultat 20130015-1 20130015-2 Prøve 1 - hvit fugemasse (original) Brukt rundt dører Prøve 2 - lys grå fugemasse. Nyere. Brukt i større grad i sprekkdannelser i betongen. SCCP = 36000 mg/kg MCCP = 5100 mg/kg Side 10 av 35

4 PÅVIST FARLIG AVFALL Forekomster av farlig avfall i de delene av bygget som berøres av ombyggingen er angitt i plantegninger i Vedlegg 2. 4.1 Elektrisk og elektronisk avfall (EE-avfall) EE-avfall omfatter hele det elektriske anlegget i bygget; Ledninger, sikringsskap, kontakter, brytere, røykvarslere, varmtvannsberedere, oljefyrkjeler osv. EE-avfall inneholder svært mye miljøfarlige stoffer, som f.eks. bly, kvikksølv, bromerte flammehemmere, kadmium osv. Elektriske kabler inneholder ftalater og klorparafiner. Alt skal fjernes før selve rivingen starter, og leveres som EE-avfall til godkjent returselskap. Som EE-avfall regnes også kabelkanaler, trekkerør til skjulte installasjoner samt veggbokser og andre koblingsbokser. De berørte delene av bygningen rommer flere kabelbruer og elektriske og elektroniske komponenter som vil være nødvendig å flytte eller også rive. Endelig mengde EEavfall fra dette prosjektet er vanskelig å fastslå. Et totalt, konservativt overslag anslår mengden EE-avfall til ca. 1 tonn. 4.2 Fugemasser Fuger fra perioden 1957-1975 i betongkonstruksjoner må analyseres for å se om PCB mengden er over 50 mg/kg (grensen for farlig avfall). Klorerte parafiner ble brukt som erstatning for PCB, men har nesten like farlige egenskaper. Særlig klorparafinene SCCP og MCCP kan finnes i både eldre og yngre fugemasser hvor de er blitt brukt som mykner og/eller. SCCP ble forbudt i 2002. MCCP hadde ingen reell nedgang i registrert bruk før i 2008. Grensen for farlig avfall for klorparafiner er 2 500 mg/kg. Nyere fugemasser har større variasjon i sammensetning, og innholdet ser ut til å endres i takt med nye forbud. Nye fugemasser kan også inneholde ftalater eller polysiloksaner over grensen for farlig avfall. Vi tok to prøver av fugemasser i bygget, begge i forbindelse med døråpninger i underetasjen. Samme type fugemasse ble observert flere steder i bygget. Prøvetakingen anses derfor som representativ for all fugemasse som er brukt i hele bygget. Denne antakelsen styrkes av byggets unge alder (færre "lag" av tiltak). En prøve ble tatt av en hvit fuge som var brukt mellom dørkarm og betongvegg. Denne hvite fugemassen antas å ha samme alder som bygget siden den er brukt i alle slike overganger mm. Analyseresultatene viste innhold av kortkjedede klorparafiner (SCCP) på 36 000 mg/kg, over 14 ganger høyere konsentrasjon enn grensen for farlig avfall. Den andre prøven som ble analysert, var av en lys grå fugemasse som ser ut til å være lagt senere, dvs. i sprekker, skjøter o.l. i forbindelse med mindre arbeider. Også denne yngre fugemassen viste seg å inneholde klorparafiner, men mellomkjedede klorparafiner (MCCP) i stedet for kortkjedede (som ble forbudt i 2002). Side 11 av 35

Konsentrasjonene ble målt til 5100 mg/kg, dvs. over dobbelt så høy konsentrasjon som grensen for farlig avfall. Vår konklusjon er dermed at alle fuger som påstøtes i arbeidet, enten det er rundt dører og vinduer eller mellom betongelementer osv., er farlig avfall. Hvit (eldre) fugemasse Hvit (eldre) fugemasse Lys grå (nyere) fugemasse Figur 4 Prøvetakingspunkter for fuger (prøve 1 og 2). Vi har beregnet omfanget av disse fugene til ca. 100 løpemeter. Dette tilsvarer ca. 20 kg ren fugemasse (antar ca. 0,2 kg/lm). Mengden fugemasse som må fjernes kan være større da det kan være brukt på steder vi ikke har hatt tilgang til, som på innsiden av utforinger osv. 4.3 Isolérglassvinduer De fleste isolerglassvinduer inneholder miljøgifter. Ruteretur og Vindusretur har en returordning for PCB-vinduer, og Vindusretur tar i tillegg i mot alle andre isolerglassvinduer. Andre vinduer kan inneholde klorparafiner, ftalater, polysiloksaner, kadmium eller bly. Isolerglass er i dag å regne som farlig avfall. Prosjektet omfatter ikke fjerning av vinduer i særlig grad, men dette kan bli aktuelt ved inngangspartiet på Plan 1 i forbindelse med etablering av vindfang. Vi påviste 6 isolerglassvinduer som kan måtte fjernes på grunn av ombyggingen. Det kan være at flere isolerglassruter må kasseres i forbindelse med etablering av tilbygget. Side 12 av 35

2 3 4 5 1 6 Figur 5 Isolerglassruter (nummerert 1-6, farlig avfall) og glassdører (ordinært avfall). Det er grunn til å tro at alle isolerglassruter inneholder et eller flere farlige stoffer over grensen for farlig avfall inntil dette er motbevist av kjemiske analyser. Med tanke på at dette prosjektet kun omfatter 6 isolerglassruter, vil analysekostnadene bli uforholdsmessig kostbare. Det anbefales derfor at rutene leveres til mottak for farlig avfall. 4.4 Skumplast Cellegummi (grå/svarte plater og rørskåler) kan inneholde bromerte flammehemmere og triclosan. Vi fant cellegummiisolasjon (Armaflex eller tilsvarende) på vannrør flere steder i etasjene U1 og U2. Side 13 av 35

Figur 6 Cellegummiisolasjon (sort) er brukt på deler av VVS-systemet. Cellegummi inneholder sannsynligvis bromerte flammehemmere og/eller det bakteriedrepende middelet Triclosan. Ved riving skal den derfor sorteres ut og leveres som farlig avfall til godkjent mottak. Totalt anslår vi mengden til ca. 300 lm rør isolert med cellegummi (ca. 0,1 tonn). Maling Maling kan inneholde en rekke miljøgifter; PCB har blitt tilsatt enten i konsentrasjoner på 20% eller 2% (klorkautsjukmaling), tungmetaller som sink, bly og kvikksølv, klorparafiner (erstattet PCB). Det er ikke tatt prøve av maling. Tiltakene omfatter i hovedsak ubehandlede betongflater. Et par steder berøres også malt betong og utforinger med malte gipsplater. Malingen som er benyttet innendørs i et slikt relativt nytt bygg inneholder ikke PCB. Bruk av tungmetallholdig maling var sterkt regulert allerede før byggefasen, og er kun tillatt brukt på fredede minnesmerker o.l. Dagens innendørsmaling er derfor normalt sett fri for forbudte miljøgifter eller stoffer som kan gi opphav til farlig avfall. Vinylbelegg og -gulvlister Vinylbelegg inneholder som regel både ftalater og/eller klorparafiner som gjør dette til farlig avfall. Noen vinylbelegg inneholder også PCB. Plastlister (oftest svarte, men finnes også grå eller hvite) inneholder opptil 40% ftalater. Vinylfliser kan også Side 14 av 35

inneholde asbest. Det ble ikke observert vinylbelegg, -lister eller -fliser i noen av byggets berørte arealer. Unntaket er en vinylmatte inne i billettsalget. Denne er flyttbar og er derfor ikke tatt med i denne sammenhengen. Side 15 av 35

5 MILJØFARLIGE STOFFER, GRENSEVERDIER OG REGELVERK I det etterfølgende finnes en oversikt over hvilke grenseverdier og tilhørende regelverk vi benytter oss av i våre vurderinger. Tabell 2 Oversikt over miljøfarlige stoffer, gjeldende grenseverdier og regelverk. Type bygg- og anleggs-avfall Beskrivelse Kjemisk forbindelse Grenseverdi (mg/kg) Forkortelser er forklart i Tabell 3. De små tallene henviser til lovregler, se Tabell 4. Rene masser Farlig avfall Akkumulatorer, Armaflex cellegummi Asbest Se batterier Isolasjon på vannrør (bend og endekapper), asbestpapp på rette rør isolert med jute, Eternit-plater (bølge og rette), vinylbelegg, asbestolux-plater, Pentagon-plater mm Se veimerkemaling BFH Triclosan Asbest 35, 16 Alt Asfalt Avrettingsmasse Betong m Borvibet, Elasticrete mm PCB <0,01 3 50 3 Avløpsrør Bly i skjøter på soilrør Bly Baderomspanel Baderomsplater m marmorimitasjon fra PCF 1000 3 før 1980. Kryssfiner eller spon bakside Nødstrømsanlegg Bly 4000 Batterier Nødstrømsanlegg NiCd 250 Småbatterier Kvikksølv 5 250 Beslag Betong Branntomter Brytere i høyspent Brannslokkingsapparater Cellegummiisolasjon Dører EE-avfall Bly Plastisol => PVC Ftalater Fra 1000 3 Avrettingslag på gulv, puss på vegger inne og ute PCB Tungmetaller <0,01 3 50 3 Håndholdte brannslokkere PFOS 5 10 Gamle datasentraler (blanke Halon Alt 14 håndslokkere) Svart/grå isolasjon på vannrør mm (se også korkisolasjon) Alt avfall med ledning eller som lager elektrisk strøm, samt skjult anlegg PAH-16 BaP Dioksin Tungmetaller <2 <0,1 <0,0001 >6 100 0,0015 36 SF 6 Alt 1 BFH Triklosan TBT Asbest KFK BFH SCCP/MCCP PCB Bly Kvikksølv Krom-6 PBB PBDE Kadmium TBBPA 1000 3 35, 16 Alt Alt 14 <0,01 3 50 3 1000 13 1000 13 1000 13 1000 13 1000 13 100 13 Side 16 av 35

Type bygg- og anleggs-avfall Elektrisk anlegg EPS skumplast Beskrivelse Forkortelser er forklart i Tabell 3. De små tallene henviser til lovregler, se Tabell 4. Alt skjult anlegg i plast (trekkerør og koblingsbokser) Se skumplast Kjemisk forbindelse HBCD Sb 2 O 3 Grenseverdi (mg/kg) Rene masser Farlig avfall 1000 3 Asbest 35, 16 Alt Flislim Svart lim under gulvbelegg, etter 1960 PCB <0,01 3 50 3 PAH-16 <2 >6 Svart lim under gulvbelegg, før 1960 PAH-16 <2 >6 All fugemasse som ikke er analysert PCB BFH DEHP SCCP/MCCP <0,01 3 50 3 5000 34 Fugemasse Arsen PCF Polysiloxaner <8 36 1000 36 1000 3 25.000 3 Fugemasse som skal tåle oljer: Flyplasser, bruer, bensinstasjoner mm PAH-16 PCB <2 <0,01 3 >6 50 3 Halogenpærer Downlights, arbeidslamper Kvikksølv Alt 1 Gassbetong Radon Gardiner BFH Bly Gjennomføringer Gjennom vegger i høyspentanlegg PCB <0,01 3 50 3 Gulvbelegg Se vinylbelegg, avrettingsmasse, lim, flislim, selvutjevnende gulv Gulvlister Plastlister av PVC DEHP 5000 34 Gulvtepper BFH Ftalater SCCP/MCCP PFOS Klororganiske fosfater Nanosølv Fra 1000 3 Industrielle kontrollkilder Isolerglassvinduer Thermopane-vinduer (ofte merket Glaverbel eller Vitrage Isolant ) Alle vinduer fra 1960-75. PCB og SCCP er tilsatt i forseglingslimet, Alle vinduer fra 1975-85. SCCP også brukt i gummilister mellom vindu og karm. Trevirket i de fleste vinduer fra 1980 og nyere Radioaktivitet Alt 35, 16 Alt Asbest Bly PCB <0,01 3 50 3 SCCP/MCCP TBT 1000 3 Polysulfid 25.000 3 polymer Oxydipropyl Vinduer produsert i 20xx dibensoat Mangan 25.000 3 dioksid Tiram Isocyanat 1000 3 PVC-vinduer Kadmium Vinduer fra ca. 1980 og tidligere Ftalater Fra 1000 3 Side 17 av 35

Type bygg- og anleggs-avfall Impregnert trevirke (CCA) Kabler (elektriske) Kabelkanaler Kjølemaskiner Kjøleromspanel Kondensatorer Korkisolasjon Kreosot Kunstgresstepper Kvikksølvdamplamper Ledninger (elektriske) Beskrivelse Kjemisk forbindelse Forkortelser er forklart i Tabell 3. De små tallene henviser til lovregler, se Tabell 4. Støydempede vinduer SF 6 Grenseverdi (mg/kg) Rene masser Farlig avfall Selvvaskende vinduer Nano Trykkimpregnert CCA Alt Hagemøbler, dører og vinduer TBT 1000 3 Grå impregnering til laftede hus PCF 1000 3 Brune telefonstolper, jernbanesviller og bruer (kreosot) PAH-16 BaP <2 <0,1 >6 100 Se ledninger Oljekjølte kabler: PCB <0,01 3 50 3 Plastkanaler av PVC, bly tilsatt som Bly 2500 stabilisator Kjøleskap, frysere, varmepumper Metallplater m isolasjonsskum Store kondensatorer for mer enn 220Volt arbeidsspenning (se også cellegummi) Impregnert trevirke Ovale pærer med mye mer kvikksølv enn lysrør Mykner og flammehemmere kan finnes i alle kabler KFK/HKFK BFH SCCP 1000 KFK/HKFK SCCP/MCCP Alt 14 PCB <0,01 3 50 3 (SCCP/ MCCP) PAH-16 <2 >6 BaP <0,1 100 PAH-16 <2 >6 BaP 100 Bly Kvikksølv Alt 1 DEHP Blystabilisator BFH SCCP/MCCP PCN 5000 Eldre høyspent jordkabel PCB <0,01 3 50 3 Jordkabler (PFSP) samt gamle Bly ledninger Telekabler Kadmium 100 13 LECA isoblokk KFK/HKFK Alt 14 Lim 36 Gulvlim PAH-16 <2 PCB <0,01 3 >2500 50 3 Lyskastere Gatelamper, lysløyper, idrettsbaner PCB <0,01 3 50 3 Kvikksølv Alt 1 Lysrør og sparepærer Kvikksølv Alt 1 Lysrørarmaturer Fra før 1990 PCB SCCP <0,01 3 50 3 Side 18 av 35

Type bygg- og anleggs-avfall Maling og lakk Beskrivelse Forkortelser er forklart i Tabell 3. De små tallene henviser til lovregler, se Tabell 4. Alle malte materialer som skal håndteres som rene masser Rustmaling (klorkautsjuk-maling) Kjemisk forbindelse Bly Kvikksølv Sink PCB Nano Nonylfenol PAH-16 PFOA PFC Polysiloxan PFOF Klororganiske fosfater PCB Grenseverdi (mg/kg) Rene masser <200 <0,01 3 <2 Farlig avfall 2500 1000 25000 50 3 >6 1000 3 25.000 3 <0,01 3 50 3 SCCP/MCCP Acrylmaling fra før 80-tallet Ftalater Fra 1000 3 MMMF: Mineralull, keramiske fibre Fibre Murpuss, betong PCB har blitt tilsatt i murpuss og betong PCB <0,01 3 50 3 >2500 Nivåbrytere På pumper med mer Kvikksølv Alt 1 Bly Lysskilt over nødutganger mm NiCd Alt Nødutgangslys, BFH orienteringslys TBBPA PCB <0,01 3 50 3 Oljefyr Olje Kvikksølv Alt 1 PE skumplast Se skumplast Pipeløp Se sot PUR skumplast Se skumplast Rulleporter Isolerte metallporter BFH KFK Alt 14 Røykvarslere kilde Ioniske med radioaktiv Am-241 Alt 1 Vannlåser Kvikksølv 1000 PCB brukt i veimaling tidligere PAH-16 <2 Veimerkemaling PCB SCCP/MCCP <0,01 3 50 3 DEHP 5000 34 BBP 4 DBP 5000 34 Vinylbelegg (PVC) Selvutjevnende gulv Soilrør Myknere og asbest i belegget, ofte også klorparafiner, i noen tilfeller også PCB som brannhemmer SCCP/MCCP Asbest PCB Bly Tungmetaller Triclosan <0,01 3 35, 16 Alt 50 3 PCB <0,01 3 50 3 Bly Kvikksølv 1000 Side 19 av 35

Type bygg- og anleggs-avfall Skumplast Sot Støpeasfalt Takbelegg Beskrivelse Forkortelser er forklart i Tabell 3. De små tallene henviser til lovregler, se Tabell 4. EPS ( Isopor ). HBCD til 1995 XPS ( Styrofoam ) KFK til 2002 BFH til 2001 PE - KFK til 1992 PUR KFK til 2002 Utenlandsk produsert eller uten merking Sot fra branntomter, pipefeiing Kjemisk forbindelse HBCD PBDE KFK/HKFK HBCD KFK/HKFK BFH KFK/HKFK SCCP/MCCP PAH-16 BaP Dioksin Tungmetaller PAH-16 BaP Olje PAH-16 BaP Asbest Grenseverdi (mg/kg) Rene masser <2 <0,1 <0,0001 <2 <0,1 Farlig avfall Alt 14 Alt 14 Alt 14 Alt >6 100 0,0015 36 >6 100 Tjærepapp, før 1939 <2 >6 <0,1 100 35, 16 Alt Takpapp, bitumenbasert 1939 2000? Asbest 35, 16 Alt PVC plastbelegg (f. eks. Protan, Sarnafil) DEHP Arsen Klororganiske fosfater <8 36 5000 34 1000 36 Takrenner i plast Stabilisatorer Bly 2500 Tepper Se gulvtepper Tetningslister PCB <0,01 3 50 3 Termometre Med blank søyle, men også farget Kvikksølv Alt Termostater Elektriske m mykt rør til måleren Kvikksølv Alt 1 Trevirke, tjæremalt metall Tjære og tjærekledte materialer PAH-16 BaP <2 <0,1 >6 100 Høyspenningstrafoer PCB <0,01 3 50 3 Transformatorer Ugilec-121 Ugilec-141 Alt 25 Alt 24 Trykkmålere Kvikksølv Alt 1 Varmtvannsberedere Fra før 1980 Kvikksølv Alt 1 Vippebrytere Kvikksølv Alt 1 XPS skumplast Se skumplast Side 20 av 35

Tabell 3 Forklainger av forkortelser i forrige tabell. Forklaringer på forkortelser Am-241 Americium-241 BaP Benzo-a-pyren BBP Butylbensylftalat CCA Kobber, krom, arsen (copper, chrome, arsenic) BFH Bromerte flammehemmere, samlebetegnelse for PBDE, HBCD, TBBPA, SCCP, MCCP mm DBP Dibutylftalat Deca-BDE Decabromdifenyleter, flammehemmer i PBDE-gruppen DEHP Dietylheksyl-ftalat HBCD Heksabromsyklododekan KFK/HKFK Klorfluorkarboner MCCP Mellomkjedede klorparafiner (medium chained chlorinated paraffins) MMMF Man made mineral fibre NiCd Nikkel-kadmium Octa-BDE Octabromdifenyleter, flammehemmer i PBDE-gruppen PAH Polyaromatiske hydrokarboner PCB Polyklorerte bifenyler PCF Pentaklorfenol PCN Polyklorerte naftalener PCT Polyklorerte trifenyler PBB Polybromerte bifenyler PBDE Polybromerte difenyletere, en samlebetegnelse for deca-, octa- og pentabde mm Penta-BDE Pentabromdifenyleter, flammehemmer i PBDE-gruppen PFC Polyfluorerte organiske forbindelser, herunder bla. PFOA og PFOS PFOA Perfluoroktylsyre PFOF Se PFC PFOS Perfluoroktansulfonat Sb 2 O 3 Antimon trioksid SCCP Kortkjedede klorparafiner (short-chained chlorinated paraffins) SF 6 Svovelheksafluorid TBBPA Tetrabrombisfenol A TBT Tributyltinn, og andre tinnorganiske stoffer Side 21 av 35

Tabell 4 Henvisninger til regelverk (noen av disse paragrafene relaterer til produktregler, og er derfor ikke henvist til i hovedtabellen). Gjeldende lovverk Referanse Lov/forskrift Paragraf Kommentar 1 Avfallsforskriften 1 EE-avfall 2 Avfallsforskriften 3 Batterier 3 Avfallsforskriften 11 Farlig avfall vedlegg 3b 4 Avfallsforskriften 14 PCB-holdige isolerglassvinduer 5 Avfallsforskriften 16 Radioaktivt avfall 6 Produktforskriften 2-1 PCB 7 Produktforskriften 2-3 Kvikksølv 8 Produktforskriften 2-4 SCCP 0,01% 9 Produktforskriften 2-7 Deka-BDE 0,1% 10 Produktforskriften 2-9 PFOS 0,005% i brannslokkere 11 Produktforskriften 2-11 Kromimpregnert trevirke 12 Produktforskriften 2-16 Merking av batterier 13 Produktforskriften 2-22 Krav om maksnivåer i elektronikk: Bly, kvikksølv, seksverdig krom, PBB og Penta-BDE over 0,1% kadmium 0,01% 14 Produktforskriften 6 KFK, halon 15 Reach-forskriften annex XVII 1 PCT 50 mg/kg 16 Reach-forskriften annex XVII 6 Asbest 17 Reach-forskriften annex XVII 8 PBB 18 Reach-forskriften annex XVII 18 Kvikksølv til trebeskyttelse 19 Reach-forskriften annex XVII 19 Arsen til trebeskyttelse 20 Reach-forskriften annex XVII 20 Tinnorganiske stoffer i maling osv 21 Reach-forskriften annex XVII 22 PCF 0,1% 22 Reach-forskriften annex XVII 23 Kadmium 0,01% 23 Reach-forskriften annex XVII 24 Ugilec 141 (PCB-erstatning) 24 Reach-forskriften annex XVII 25 Ugilec 121 (PCB-erstatning) 25 Reach-forskriften annex XVII 31 Kreosot: BaP 50 mg/kg eller PAH tot 10 mg/kg 26 Reach-forskriften annex XVII 42 SCCP 1% 27 Reach-forskriften annex XVII 44 Penta-BDE 0,1% 28 Reach-forskriften annex XVII 45 Okta-BDE 0,1% 29 Reach-forskriften annex XVII 47 Seksverdig krom 2 mg/kg 30 Reach-forskriften annex XVII 50 PAH 1 mg/kg BaP eller PAH tot 10 mg/kg 31 Reach-forskriften annex XVII 51 DEHP, DBP, BBP 0,1% (barneleker) 32 Reach-forskriften annex XVII 52 DINP, DIDP, DNOP 0,1% (barneleker) 33 Reach-forskriften annex XVII 53 PFOS 50 mg/kg 34 Klass-merk forskriften vedlegg IV Stofflisten 35 Asbestforskriften 36 Helsebaserte tilstandsklasser for forurenset grunn Side 22 av 35

6 ANBUDSSPESIFIKASJON 6.1 Kontraktbestemmelser Kontraktsbestemmelser i NS 3420, anbefales anvendt. Når det gjelder forsikring skal entreprenøren ha forsikring i samsvar med det arbeid som utføres. Det gjøres oppmerksom på at ikke alle ansvarsforsikringer i byggebransjen dekker riving og sanering. 6.2 Miljøsanering Beskrivelsene er basert på NS 3420 Beskrivelsestekster for bygg, anlegg, installasjoner, Del C: Forberedende ytelser. Entreprenøren står fritt til å velge egne metoder dersom annet ikke er angitt. Avfallsstoffnumre er hentet fra NS 9431:2011 «Klassifikasjon av avfall». EAL-koder er hentet fra Avfallsforskriften kap. 11 vedlegg 1. Entreprenørens tilbud skal omfatte sanering, håndtering og levering av alle forekomster av helse- og miljøfarlige stoffer i bygninger og anlegg. Det forutsettes at entreprenøren ved selvsyn har foretatt besiktigelse av de registrerte PCB-forekomster og andre miljøgifter. Dersom entreprenøren under sitt arbeid støter på forekomster av miljøfarlige stoffer som ikke er inkludert i oversikten, er det entreprenørens plikt å umiddelbart melde fra til oppdragsgiver. Entreprenøren kan kun påberope seg krav om dekning av kostnader til merarbeid i forbindelse med miljøsanering, dersom det fremkommer skjulte forekomster av miljøfarlige stoffer, som ikke var synlige ved entreprenørens kontrollgjennomgang. Alt miljøfarlig avfall skal være fjernet fra bygningen/anlegget innen rivingen påbegynnes. Avslutning av miljøsanering skal godkjennes av tiltakshaver eller dennes representant. Entreprenøren har ansvaret for at alle materialer med miljøfarlige stoffer rives, håndteres og avleveres forskriftsmessig til godkjent mottak. 6.3 SHA Entreprenøren har ansvaret for at alle regler vedrørende sikkerhet, helse og arbeidsmiljø overholdes og at alle nødvendige godkjenninger og tillatelser er innhentet hos relevante myndigheter innen sanerings- eller rivningsarbeidet påbegynnes. Det presiseres at miljøgifter som PCB, tungmetaller osv. er giftige eller helseskadelige, og at det stilles strenge krav til bruk av personlig verneutstyr ved kontakt med miljøgifter. Ved sanering må entreprenøren påregne å benytte nødvendig verneutstyr, f. eks.: Engangsvernedresser eller flergangsdresser. Side 23 av 35

Friskluftmasker. Vernehansker. Sikkerhetsbriller. Det påhviler entreprenøren å sikre at rett type personlig verneutstyr benyttes forskriftsmessig. Entreprenøren er dessuten ansvarlig for at omkringliggende områder ikke forurenses som følge av sanerings- eller rivingsarbeidet. Ved avslutning av saneringsarbeidet er entreprenøren ansvarlig for at bygningene er sikre for andre personer (dvs. fri for miljøfarlige stoffer). Entreprenøren skal blant forholde seg til: Avfallsforskriften. Produktforskriften. Forurensningsforskriften. Eventuelle andre kommunale direktiver (søknad om utslippstillatelse, krav om prøvetaking ved visse typer arbeider). I henhold til sikkerhet, helse og arbeidsmiljø, gjelder bl. a. følgende lover og forskrifter: Arbeidsmiljøloven. Byggherreforskriften. Internkontrollforskriften. Arbeidstilsynets krav. Asbestforskriften. 6.4 Håndtering og levering av farlig avfall Emballasje, beholdere, containere og liknende for lagring og transport av sanert avfall må leveres i separate fraksjoner. For enkelte typer farlig avfall er det også krav om at emballasjen skal merkes på bestemt måte. Deklarasjonsskjema for farlig avfall skal følge leveransen. Deklarasjonsplikt: Den som eier eller behandler avfallet, avfallsbesitter, er ansvarlig for å vite hva avfallet inneholder. Dersom avfallet er farlig avfall, må avfallsbesitter beskrive innholdet (deklarere avfallet), og levere det til godkjent mottak for farlig avfall. Deklarasjonsskjema kan bestilles av Norsas (www.norsas.no), som også kan svare på spørsmål om deklarering. Beskrivelsestekstene gir forslag til anbefalte deklareringskoder. Dersom man ikke ønsker å analysere avfallet, må avfallet anses å være farlig. Dersom krav til emballasje, merking, samemballering og deklarasjonsskjema er oppfylt, kan entreprenøren transportere opptil 500 kg avfall selv, så fremt kommunen ikke krever bruk av godkjente transportører. Se for øvrig «Identifisering av PCB i norske bygg» utgitt av Byggenæringens Landsforening. Mellomlagring av avfall skal i størst mulig grad unngås. Oppbevaring av miljøfarlig avfall skal foregå på følgende måte: Bruk i første rekke et ledig brannsikkert rom i bygget som kan låses. Alt materiale med miljøfarlige stoffer skal pakkes forsvarlig og merkes. Side 24 av 35

Området/ stedet skal være avlåst (fortrinnsvis låsbar container med oppsamling for spill). Ved lagring utendørs skal avfallet være tildekket for vær og vind. Avrenning må ikke forekomme. Entreprenøren må sørge for beredskap hvis det likevel skulle skje uhell. Jevnlig tilsyn med lagringsplassen. 6.5 Sluttdokumentasjon Når saneringen er fullført skal entreprenøren sende sluttdokumentasjon med angivelse av følgende: Sluttrapport fra avfallstransportør/avfallsmottak. Utfylt avfallsplan. Husk at kvitteringer skal oppbevares i 3 år etter at prosjektet er sluttført. Avfallsplan og sluttrapport (med dokumentasjon på levering av avfall) skal sendes til ansvarlig søker. Det er ansvarlig søker som sender inn dokumentasjonen til kommunen sammen med søknad om ferdigstillelsesattest. I tillegg skal det sendes kopi til ansvarlig for miljøkartleggingen, Hjellnes Consult as. Side 25 av 35

6.6 Bok 1 Bærum kulturhus, Claude Monets allé 27, Sandvika Postnr NS-kode tekst Enhet Mengde Pris Sum MILJØSANERING Alle avgifter og gebyrer knyttet til transport og levering av avfallet skal inkluderes i saneringskostnadene. Entreprenøren skal forsikre seg om at strømmen i bygget er frakoplet før arbeider med å fjerne elektriske installasjoner og installasjonsdeler påbegynnes, samt at vann og avløp er frakoblet. Alt avfall skal deklareres, og det er gitt forslag til hvordan dette kan skje i tekstene. Entreprenøren skal legge fram sluttrapport som viser mengder miljøfarlig stoff som er fjernet fra bygget, dette skal også dokumenteres med kvitteringer. Sluttrapport for avfallsplan skal sendes inn. BROMERTE FLAMMEHEMMERE FJERNING AV RØRISOLASJON AV CELLEGUMMI Objekt: I Varmesentral og Prøvescenen finnes det vannrør o.l. isolert med cellegummi. Metode: Isolasjonen demonteres rørene og samles i sekker. Levering: Avfallet leveres som farlig avfall. Deklareres med avfallsstoffnr. 7155 og EAL-kode 170603. Samlet lengde: lm 300 EE-AVFALL EE-avfall er omtalt mange steder i tilbudsgrunnlaget, og alt dette avfallet skal sorteres som angitt. Dette er også angitt ved at det f.eks. står "EE-avfall, små enheter i teksten nedenfor. FJERNING AV ALT ELEKTRISK OG ELEKTRONISK UTSTYR Objekt: Omfatter hele det elektriske anlegget som skal fjernes i forbindelse med ombyggingen; Ledninger, sikringsskap, kontakter, brytere, kabler og kabelkanaler, osv. EE-avfall inneholder svært mye miljøfarlige stoffer, som f.eks. bly, kvikksølv, bromerte flammehemmere, kadmium osv. Metode: Alt demonteres fra bygget uten at det knuses, legges i egnede enheter, f.eks. pallebur. Levering: Avfallet leveres som EE-avfall, og deklareres med avfallstoffnr. 1599.) Masse tonn 1 KLORERTE PARAFINER FJERNING AV ISOLERGLASSRUTER SOM INNEHOLDER KLORERTE PARAFINER Objekt: 2- lags isolerglassvinduer skal fjernes. Vinduene er montert i yttervegg i 1. etasje, og som må fjernes i forbindelse med nytt vindfang. Metode: Fjerning utføres etter alt. 2 i hht. anvisninger i [4]. Levering: Avfallet leveres som klorerte parafiner - holdig vindu til Ruteretur- systemet. Deklareres med avfallsstoffnr. 7158 og EAL-kode 170903. Antall Stk. 6 Side 26 av 35

Bærum kulturhus, Claude Monets allé 27, Sandvika Postnr NS-kode tekst Enhet Mengde Pris Sum FJERNING AV FUGEMASSE OG TILSTØTENDE BETONG SOM INNEHOLDER KLORERTE PARAFINER. Objekt: Alle fugemasser som er brukt i de delene av bygget som er berørt av ombyggingen, hovedsakelig rundt dører og installasjoner. Også tilstøtende materiale av betong omfattes av saneringen. Metode: Både bunnfyllingslist, fuger og minst 2 mm av tilstøtende betong skal fjernes/ saneres. Fuger saneres av firmaer med spesialkompetanse og - utstyr i hht. anvisninger i [7]. Levering: Avfallet leveres som farlig avfall. Deklareres med avfallsstoffnr. 7159 og EAL-kode 170903. Samlet lengde lm 100 Side 27 av 35

7 ERFARINGSTALL Kontrollplanene i denne rapporten refererer til hva som er funnet av byggematerialer med miljøfarlige stoffer, med benevnelse stykk, m 2, m 3 eller tilsvarende. For å kunne fylle ut avfallsplanen må dette regnes om til tonn. Erfaringstallene 2 nedenfor kan brukes til å foreta disse omregningene. Tabell 26 Erfaringstall for hva diverse bygningselementer veier. Hovedgruppe Bygningsdel kg/m 3 kg/m 2 kg/stk Avvikende enhet Betong/mørtel Armert 2 548 Uarmert 2 345 Sementmørtel 2 039 Kalkmørtel 1 835 Tre Furu/gran, tørr 510 Furu/gran, våt 815 EE-avfall Kabler 0,3 0,5 Elektriske ovner 7,00 Elektriske ovner, små 3,00 Lysrørarmaturer, nye 8,00 Lysrørarmaturer, gamle 11,00 Lysrørarmaturer, firkantet 4 rør 9,00 Sikringsskap 25,00 Taklamper 2,50 Telefonsentral, moderne 15,00 Spjeldmotor 3,00 Branndektor 0,18 Lysrør 15 W 75,00 g Lysrør 18 W 100,00 g Lysrør 30 W 130,00 g Lysrør 36 W 170,00 g Lysrør 58 W 200,00 g Sparepære Diverse Klebeasfalt 10 347 Støpeasfalt 2 200 Gummi, linoleum 1 529 Asbestholdige vinylfliser 3,5 Gipsplate 13mm 765 9,2 Takpapp pr lag 4 Maling utvendig 100 år gammelt hus Vindu Vinylbelegg 3 Gulvlister av vinyl 0,1 130,00 g/lm Vinyltapet 0,223 Kabelkanal, liten Kabelkanal, stor 32 mm PVC avløpsrør XPS 31 EPS 18 PUR 40 Cellegummi Brannslokkingsapparater 10,00 Blyskjøter i soilrør 0,80 Asbestholdige rørbend 10,00 Eternitplater 2 500 2 Tallene er hentet fra følgende kilder: Massedeponi og massetransport. Delrapport i utredningsprogrammet for utbygging av Regionsykehuset i Trondheim. 32 s, utarbeidet av Hjellnes COWI as for Sør-Trønderlag Fylkeskommune 1996. Veieforsøk av ymse bygningsdeler utført av Eirik Wærner Miljøkartleggingsrapport utført av Multiconsult Stavanger Side 28 av 35

VEDLEGG 1 - ANALYSERAPPORT Side 29 av 35

Side 30 av 35

Side 31 av 35

Side 32 av 35

VEDLEGG 2 - PLANTEGNINGER FOR RIVING Farlig avfall Side 33 av 35

Farlig avfall (bromerte flammehemmere) Side 34 av 35

Prøve 1 Prøve 2 Farlig avfall (klorparafiner) Side 35 av 35