SANDBAKKVEGEN 4 BOLIGER STØYUTREDNING

Oppdragsgiver Rett Hjem Bolig AS Rapporttype Støyutredning Dato 2015-09-04 SANDBAKKVEGEN 4 BOLIGER STØYUTREDNING

2 (11) STØYUTREDNING Oppdragsnr.: 1350009012 Oppdragsnavn: Sandbakkvegen 4- Støyutredning, revisjon Dokument nr.: C-rap-001 Filnavn: C-rap-001 Sandbakkvegen 4 - Støyutredning, rev 2 Revisjon 0 1 2 Dato 03-10-2014 23-03-2015 09.04.2015 Utarbeidet av Håkon H. Rake Håkon H. Rake Håkon H. Rake Kontrollert av Silje Haugen Silje Haugen - Godkjent av Håkon H. Rake Håkon H. Rake Håkon H. Rake Beskrivelse Støyutredning Støyutredning Støyutredning Revisjonsoversikt Revisjon Dato Revisjonen gjelder 1 23.03.2015 Oppdaterte trafikktall med nye vurderinger av støy, ny oppdragsgiver og nytt oppdragsnummer. 2 09.04.2015 Oppdatert beregningsmodell med ny bebyggelse og resultater Rambøll Mellomila 79 Pb 9420 Sluppen NO-7493 TRONDHEIM T +47 73 84 10 00 F +47 73 84 10 60 www.ramboll.no Rambøll

STØYUTREDNING 3 INNHOLD 1. INNLEDNING... 4 2. STØY, MILJØ OG DEFINISJONER... 4 2.1 Miljø... 4 2.2 Støy en kort innføring... 4 2.3 Definisjoner... 4 3. MYNDIGHETSKRAV... 5 4. BEREGNINGSMETODE OG GRUNNLAG... 7 4.1 Trafikkdata og nøkkeltall... 7 4.2 Beregningsmetode og inngangsparametere... 8 5. RESULTATER OG KONKLUSJON... 9 5.1 Støysonekart... 9 5.2 Punktberegninger... 10 6. KONKLUSJON... 11 FIGUROVERSIKT Figur 1 Gjeldende lovverk, forskrifter, veiledere og standarder.... 5 Figur 2 Oversikt over planområdet... 7 Figur 3 Støysonekart 4 meter over terreng iht. T-1442... 9 Figur 4 Støysonekart 2 meter over terreng iht. T-1442... 10 Figur 5 Plassering av punkter for punktberegninger på støyutsatte fasader... 10 TABELLOVERSIKT Tabell 1 Definisjoner brukt i rapporten.... 4 Tabell 2 Kriterier for soneinndeling. Alle tall i db, frittfeltsverdier... 6 Tabell 3 Lydklasser for boliger. Utendørs lydnivå fra utendørs lydkilder... 6 Tabell 4 Lydklasser for boliger. Innendørs lydnivå fra utendørs kilder.... 7 Tabell 5 Nøkkeltall for vegparseller..... 8 Tabell 6 Inngangsparametre i beregningsgrunnlaget.... 8 Tabell 7 Ekvivalentnivå for punktberegninger... 11 VEDLEGG Vedlegg 1: Støysonekart 4 meter over terreng Vedlegg 2: Støysonekart 2 meter over terreng Ramboll

4 (11) STØYUTREDNING 1. INNLEDNING I anledning utarbeidelse av planbeskrivelse for nye boliger i Sandbakkvegen 4 ved Heimdal i Trondheim kommune, har Rambøll fått i oppgave å foreta en støyutredning. Støyutredningen er basert på trafikktall fra Nasjonal Vegdatabank (NVDB), informasjon fra Trondheim kommune angående planer om miljøtunell og tegninger av bygg med plassering fra oppdragsgiver. 2. STØY, MILJØ OG DEFINISJONER 2.1 Miljø Ifølge Klima- og forurensingsdirektoratet (Klif) er helseplager grunnet støy det miljøproblemet som rammer flest personer i Norge. Langvarig irritasjon over støy kan føre til stress som igjen kan føre til fysiske lidelser som muskelsmerter og hjertesykdommer. Det er derfor viktig å ta vare på og opprettholde stille soner, særlig i frilufts- og rekreasjonsområder der forventningen til støyfrie omgivelser er stor. Ved å sørge for akseptable støyforhold hos berørte naboer og i stille områder vil man oppnå økt trivsel og god helse hos beboerne. 2.2 Støy en kort innføring Lyd er en trykkbølgebevegelse gjennom luften som gjennom øret utløser hørselsinntrykk i hjernen. Støy er uønsket lyd. Lyd fra vegtrafikk og jernbane oppfattes av folk flest som støy. Lydtrykknivået måles ved hjelp av desibelskalaen, en logaritmisk skala der 0 db tilsvarer den svakeste lyden et ungt menneske med normal, uskadet hørsel kan høre (ved frekvenser fra ca. 800 Hz til ca. 5000 Hz). Ved ca 120 db går smertegrensen, dvs. at lydtrykknivå høyere enn dette medfører fysisk smerte i ørene. Et menneskeøre kan normalt ikke oppfatte en endring i lydnivå på mindre enn ca. 1 db. En endring på 3 db tilsvarer en fordobling eller halvering av energien ved støykilden. Det vil si at en fordobling av for eksempel antall biler vil gi en økning i trafikkstøynivået på 3 db, dersom andre faktorer er uendret. Dette oppleves likevel som en liten økning av støynivået. For at endringen i støy subjektivt skal oppfattes som en fordobling eller halvering, må lydnivået øke eller minske med ca. 10 db. Det er for øvrig viktig å understreke at lyd og støy er en høyst subjektiv opplevelse, og det finnes ingen fasit for hvordan den enkelte oppfatter lyd. Retningslinjene er lagt opp til at det også innenfor gitte grenseverdier vil være 10 % av befolkningen som er sterkt plaget av støy. 2.3 Definisjoner Tabell 1 Definisjoner brukt i rapporten. L den A-veid ekvivalent støynivå for dag-kveld-natt (day-evening-night) med 5 db og 10 db tillegg for henholdsvis kveld og natt. Det tas dermed hensyn til varighet, lydnivå og tidspunktet på døgnet støy blir produsert, og støyende virksomhet på kveld og natt gir høyere bidrag til totalnivå enn på dagtid (1 bil om natten teller like mye som 10 biler om dagen, og 1 bil om kvelden teller like mye som 3 biler om dagen). L den-nivået skal i kartlegging etter direktivet beregnes som årsmiddelverdi, det vil si gjennomsnittlig støybelastning over et år. L den skal alltid beregnes som frittfeltverdier. Rambøll

STØYU TRE DNING 5 L p,aeq,t Et mål på det gjennomsnittlige A - veide nivået for varierende lyd over en bestemt tidsperiode T, for eksempel 30 minutt, 8 timer, 24 timer. Krav til innendørs støynivå angis som døgnekvivalent gjennomsnittlig lydnivå over døgn et. lydnivå, altså et L 5AF A - veid maksimalt lydnivå målt med tidskonstant Fast på 125 ms og som overskrides av 5 % av hendelsene i løpet av en nærmere angitt periode. Frittfelt Lydmåling (eller beregning) i fritt felt, dvs. mikrofonen er plassert slik at den ikke påvirkes av reflektert lyd fra husvegger o.l. Støyfølsom bebyggelse Bolig, skole, barnehage, helseinstitusjon og fritidsbolig. A - veid Hørselsbetinget veiing av et frekvensspektrum slik at de frekvensområdene hvor hørselen har høy følsomhet tillegges forh oldsmessig høyere vekt enn de deler av frekvensspekteret hørselen har lav følsomhet. hvor ÅDT Årsdøgntrafikk. Antall kjøretøy som passerer en gitt vegstrekning per år delt på 3 døgn. 3. M YN DIGH E TSKRAV I "Teknisk forskrift etter Plan - og bygningsloven" (utg. 2010) er det gitt funksjonskrav med hensyn på lyd og lydforhold i bygninger. Byggeforskriften med veiledning tallfester ikke krav til akustikk og lydisolasjon, men henviser til norsk standard N S 8175: 2012 "Lydforhold i bygninger - Lydklassifisering a v ulike bygningstyper" (lydklassestandarden). Klasse C i standarden regnes for å tilfredsstille forskriftens minstekrav for søknadspliktige tiltak. Med hensyn til utendørs støy henviser N S 8175 videre til grenseverdier i Retningslinje for behandling av s tøy i arealplanlegging (T- 1442) som er beskrevet nedenfor. L OVVERK FORSKRIFTER VEILEDERE STANDARDER Plan - og bygningsloven TEK Teknisk forskrift [TEK97, TEK07, TEK10] Veiledning til teknisk forskrift Kap. 8.4 Lydforhold og vibrasjoner NS 8175 Lydforhold i bygninger - Lydklasser for ulike bygningstyper T - 1442 Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging M - 128 Veileder til Miljøverndepartementets retningslinje Figur 1 Gjeldende lovverk, forskrifter, veiledere og standarder. T - 1442 er koordinert med støyreglene som er gitt etter forurensningsloven og teknisk forskrift til plan - og bygningsloven. Denne anbefaler at det beregnes to støysoner for utendørs støynivå rundt viktige støykilder, en rød og en gul sone: Rød sone: Angir et område som ikke er egnet til støyfølsomme bruksformål, og etablering av ny støyfølsom bebyggelse skal unngås. Gul sone: Vurderingssone hvor støyfølsom bebyggelse kan op pføres dersom avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. Ramboll

6 (11) STØYUTREDNING I retningslinjene gjelder grensene for utendørs støynivå for boliger, fritidsboliger, sykehus, pleieinstitusjoner, skoler og barnehager. Nedre grenseverdi for hver sone er gitt i Tabell 2. Tabell 2 Kriterier for soneinndeling. Alle tall i db, frittfeltsverdier. Støysone Støykilde Gul sone Utendørs støynivå Utendørs støynivå i nattperioden kl. 23-07 Rød sone Utendørs støynivå Utendørs støynivå i nattperioden kl. 23-07 Veg Lden 70 L5AF Lden 85 L5AF L5AF er et statistisk maksimalnivå som overskrides av 5 % av støyhendelsene. Krav til maksimalt støynivå gjelder der det er mer enn 10 hendelser per natt. Tabell 3 er et utdrag fra NS 8175 som angir krav til lydnivå på uteareal og utenfor vinduer fra utendørs lydkilder. Tabell 3 Lydklasser for boliger. Utendørs lydnivå fra utendørs lydkilder Type brukerområde Målestørrelse Klasse C Lydnivå på uteoppholdsareal og utenfor vindu fra andre utendørs lydkilder Ld eller Lde, Lp,AFmax,95, Lp,ASmax,95, Lp,ALmax, (db) for støysone Nedre grenseverdi for gul sone Støygrensene gjelder på uteplass og utenfor vindu i rom til støyfølsom bruk. Med støyfølsom bruk menes f. eks soverom og oppholdsrom. Støykravene gjelder derfor ikke nødvendigvis ved mest utsatte fasade, det vil være avhengig av hvor rom til støyfølsom bruk er plassert i bygningen. Støygrensene gjelder også for uteareal knyttet til oppholdsareal som er egnet for rekreasjon. Dvs. balkong, hage (hele, eller deler av), lekeplass eller annet nærområde til bygning som er avsatt til opphold og rekreasjonsformål. Støygrensene gitt i T-1442 alene er ikke juridisk bindende. Det vil av økonomiske og praktiske grunner ikke alltid være mulig å oppfylle disse målene, og grenseverdiene kan fravikes dersom støytiltakene medfører urimelig store praktiske ulemper for trygghet, urimelig høy kostnad, dårlig tiltakseffekt og lignende. I sentrumsområder i byer og tettsteder, spesielt rundt kollektivknutepunkter, er det i tillegg aktuelt med høy arealutnyttelse av hensyn til samordnet areal- og transportplanlegging. Ved avvik fra anbefalingene og bestemmelsene i gul og rød sone bør likevel følgende forhold innfris Støyforholdene innendørs og utendørs skal være dokumentert i en støyfaglig utredning, for å sikre at kravene til innendørs støynivå i teknisk forskrift ikke overskrides Det skal legges vekt på at alle boenheter får en stille side, og tilgang til egnet uteareal med tilfredsstillende støyforhold. Her varierer kravene fra kommune til kommune. Tabell 4 er et utdrag fra NS 8175 som angir krav til lydnivå innendørs fra utendørs lydkilder for boliger. Rambøll

STØYUTREDNING 7 Tabell 4 Lydklasser for boliger. Innendørs lydnivå fra utendørs kilder. Type brukerområde Målestørrelse Klasse C I oppholdsrom fra utendørs lydkilder Lp,A,24h (db) 30 I soverom fra utendørs lydkilder Lp,AFmax (db) Natt, kl 23-07 45 Lp,Aeq,24h er gjennomsnittsverdien gjennom 24 timer. Lp,AFmax er maksimalt lydtrykknivå. Krav til maksimalt støynivå gjelder der det er mer enn 10 hendelser per natt. 4. BEREGNINGSMETODE OG GRUNNLAG 4.1 Trafikkdata og nøkkeltall Det aktuelle planområdet og anvendte vegparseller er presentert i figur 2. Trafikktallene er hentet fra Nasjonal Vegdatabank (NVDB) og stammer fra 2011 og 2013 og tallene er prognosert frem til 2030. Prosentvis fordeling av vegtrafikk for dag/kveld/natt er gjort i henhold til nordisk beregningsmetode for vegtrafikkstøy 1. De anvendte trafikktallene for hver vegparsell er presentert i tabell 5. Som en del av Miljøpakken i Trondheim planlegges det å legge Johan Tillers vei i tunell fra E6 til Heimdalsvegen/Kattemskogen. Dette medfører at avkjøringen fra E6 til Johan Tillers vei stenges for kjøring. Trafikken forbi planområdet på Johan Tillers vei vil da utelukkende komme fra transport til og fra boliger i Johan Tillers vei og Kvenildveien. På bakgrunn av dette vil fremtidig ÅDT for Johan Tillers vei være betraktelig lavere enn i dag og være tilsvarende eksisterende trafikk på Kvenildveien. Det vil også bli noe mindre trafikk på den vestligste delen av Johan Tillers vei. Trafikken for Sandbakkvegen og Vestre Rosten vil i stor grad være upåvirket av endringen av trafikk på Johan Tillers vei. Figur 2 Oversikt over planområdet (grønt) med vegparseller inntegnet (rødt). 1 Nordisk beregningsmetode for vegtrafikkstøy, 1996. Håndbok V716 Statens vegvesen, 2000. Ramboll

8 (11) STØYUTREDNING Tabell 5 Nøkkeltall for vegparseller. Traséene korresponderer med de i figur 2. Tallene for alle veiene er prognosert til år 2030. Vegtrasé ÅDT (telleår) Prognosert ÅDT (2030) Hastighet Tungtrafikkandel A 23800 30200 70 km/t 13 % B 24100 30600 70 km/t 13 % C 400 500 30 km/t 2 % D 400 500 30 km/t 2 % E 1100 1400 30 km/t 4 % F 900 1100 30 km/t 3 % G 2000 2500 30 km/t 3 % 4.2 Beregningsmetode og inngangsparametere Lydutbredelse er beregnet etter Nordisk beregningsmetode for vegtrafikkstøy. Det er etablert en 3D digital beregningsmodell på grunnlag av 3D digitalt kartverk. Beregningene er utført med Soundplan v. 7.3. De viktigste inngangsparametere for beregningene er vist i tabell 6. Tabell 6 Inngangsparametre i beregningsgrunnlaget. Egenskap Refleksjoner, støysonekart Refleksjoner, punktberegninger Markabsorpsjon Verdi 1. ordens (lyd som er reflektert fra kun én flate) 3. ordens Generelt: 1 ( myk mark, dvs. helt lydabsorberende). Vann, veier og andre harde overflater: 0 (reflekterende) Refleksjonstap bygninger, støyskjermer Søkeavstand Beregningshøyde, støysonekart Oppløsning, støysonekart 1 db 1000 m 4 m og 2 m 5 x 5 m Beregningshøyder, punktberegninger Se tabell 7 Retningslinjene setter støygrenser som frittfelt lydnivå. Med frittfelt menes at refleksjoner fra fasade på angjeldende bygning ikke skal tas med. Øvrige refleksjonsbidrag medregnes (refleksjoner fra andre bygninger eller skjermer). For støysonekartene er alle 1.ordens refleksjoner tatt med. Rambøll

STØYUTREDNING 9 5. RESULTATER OG KONKLUSJON 5.1 Støysonekart Resultatene er presentert i form av støysonekart med rød, gul og hvit sone. Grenseverdiene for fargeinndelingen er i henhold T-1442. Det er beregnet to støysonekart som gjelder for 4 og 2 meter over terrenget, disse er henholdsvis presentert i figur 3 og 4. Støysonekartet som er beregnet i 4 meter høyde over terrenget er presentert i figur 3. Dette er standard beregningshøyde ved støyutredninger. Fra figuren ser man at det nordligste bygget nærmest Johan Tillers veg har den nordlige, vestlige og en liten del av den sørlige fasaden innenfor gul støysone. Det sørligste bygget har den vestlige fasaden mot Sandbakkvegen og en liten del av den sørlige fasaden innenfor gul støysone. Alle fasadene til boligblokken lengst sørøst er innenfor hvit støysone. Ingen av deler av de planlagte boligblokkene er innenfor rød støysone. Figur 4 viser støysonekart med beregningshøyde 2 meter over terreng. Denne høyden brukes til å vurdere uteoppholdsareal på bakkenivå. Ut i fra støysonekartet kan man se at det primære utearealet mellom de planlagte boligblokkene er godt skjermet mot støy og er i hvit støysone. Arealet mellom de nordligste boligblokkene nærmest Johan Tillers vei er i delvis innenfor gul sone. Området mellom boligblokkene og Sandbakkvegen er innenfor gul sone. Det er i tillegg til felles utendørs oppholdsareal mellom blokkene, planlagt private oppholdsarealer på balkonger sørsiden av byggene. Balkongene for boenhetene som er mot endefasadene nærmest Sandbakkvegen er innenfor gul støysone. Disse balkongene kan skjermes mot støy ved delvis innbygging med tette rekkverk, sideskjermer og absorbenter i himling. Resterende balkonger er i hvit sone. Figur 3 Støysonekart iht. T-1442, 4 meter over terreng Ramboll

10 (11) STØYUTREDNING Figur 4 Støysonekart iht. T-1442, 2 meter over terreng. 5.2 Punktberegninger Det er gjort punktberegninger på støyutsatte fasader for å gi mer eksakte verdier på støynivåene. Beregningspunktene er plassert på bygningsfasadene i alle etasjehøydene. Resultatene er oppgitt som gjennomsnittsverdi av lydtrykknivå gjennom 24 timer, L p,aeq,24h, og som maksimalt lydtrykknivå, L p,af,max, i tabell 7. Beregningspunktene er plassert med høyde 2 meter for 1.etajse og med en høyde på 3 meter mellom etasjene. Punktberegninger kan benyttes videre til beregning av innendørs støy og krav til fasader og vinduer. Figur 5 Plassering av punkter for punktberegninger på støyutsatte fasader Rambøll

STØYUTREDNING 11 Tabell 7 Ekvivalentnivå for punktberegninger Punkt Etasje Høyde (m) Nivå Lp,Aeq,24h (dba) Nivå Lp,Amax (dba) P1 P2 P3 P4 P5 P6 1 2 49 79 2 5 51 78 3 8 51 78 1 2 51 80 2 5 52 79 3 8 52 79 1 2 54 83 2 5 54 82 3 8 54 81 1 2 52 83 2 5 52 82 8 51 80 1 2 56 86 2 5 84 3 8 82 1 2 52 83 2 5 52 82 3 8 51 81 Videre må fasadekonstruksjon vurderes for å sikre at krav til innendørs lydnivåer fra utendørs støykilder ivaretas for boenheter som har fasade innenfor gul støysone. Dette gjelder spesielt boligblokken nordvest og sørvest på planområdet som har fasader i gul støysone. Planløsningen bør vurderes slik at støyfølsomme rom, som for eksempel stue, soverom og kjøkken, vender mot stille side av bygningen. Det kan for eksempel benyttes gjennomgående boenheter for at hver bolig skal få tilgang på rom og eventuelt balkong på stille side. 6. KONKLUSJON Støysonekartet i 4 meters høyde over terrenget viste at den nordlige boligblokken har endefasaden mot Sandbakkvegen i gul støysonene, fasaden mot Johan Tillers vei på den vestligste delen av bygget er innenfor gul støysone og en liten del av den sørlige fasaden er innenfor gul støysone. Det sørvestlige bygget vil ha den vestlige fasaden mot Sandbakkvegen innenfor gul støysone og en liten del av den sørlige fasaden innenfor gul støysone. Beregningene i 2 meter høyde over terreng viste at det primære uteoppholdsarealet mellom bebyggelsen er i hvit støysonene. Balkongene til boenhetene som har fasade direkte mot Sandbakkvegen på de nordvestlige og sørvestlige byggene havner i gul støysone og det må vurderes skjermingstiltak for disse for å tilfredsstille støykravene i T-1442 til uteoppholdsareal. Ramboll

Støysonekart - Sandbakkvegen 4 med Johan Tillers vei stengt for gjennomkjøring, 4 meter over terreng 1 Oppdragsnummer: 1350009012 Viktige beregningsparametere: Beregningsmetode: Nordisk beregningsmetode for støy fra vegtrafikk Enhet: Lden (iht T-1442(2012)) Trafikktall: Se rapport Oppløsning: Gridstørrelse 5 meter Antall refleksjoner: 1 Beregningshøyde: 4 meter Støynivå L den db(a) > > <= Tegn og symboler Høydekote Veiakse Emisjonslinje Veioverflate Bebyggelse Nybygg Støyskjerm Lengde Skala 1:1300 0 5 10 20 30 m Dato: 09.04.2015 5 5 Rambøll Norge AS Mellomila 79, 7493 Trondheim Tlf.: 73 84 10 00

Støysonekart - Sandbakkvegen 4 med Johan Tillers vei stengt for gjennomkjøring, 2 meter over terreng 2 Oppdragsnummer: 1350009012 Viktige beregningsparametere: Beregningsmetode: Nordisk beregningsmetode for støy fra vegtrafikk Enhet: Lden (iht T-1442(2012)) Trafikktall: Se rapport Oppløsning: Gridstørrelse 5 meter Antall refleksjoner: 1 Beregningshøyde: 2 meter Støynivå L den db(a) > > <= Tegn og symboler Høydekote Veiakse Emisjonslinje Veioverflate Bebyggelse Nybygg Støyskjerm Lengde Skala 1:1300 0 5 10 20 30 m Dato: 09.04.2015 Rambøll Norge AS Mellomila 79, 7493 Trondheim Tlf.: 73 84 10 00