1 av 57 Årsrapport Njord AU-DPN ON NJO-00043 Gradering:Åpen Status: Final Utløpsdato: 2013-02-25
Innhold 1 Feltets status... 5 1.1 Generelt... 5 1.2 Produksjon av olje/gass... 7 1.3 Gjeldende utslippstillatelser på Njord... 9 1.4 Overskridelser av utslippstillatelser/avvik... 9 1.5 Kjemikalier prioritert for substitusjon... 10 1.6 Status for nullutslippsarbeidet... 10 1.7 Brønnstatus... 11 2 Boring... 12 2.1 Bore- og brønnaktivitet... 12 2.2 Boring med vannbasert borevæske... 12 2.3 Boring med oljebasert borevæske... 14 2.4 Boring med syntetiske borevæsker... 15 3 Utslipp av oljeholdig vann inkludert løste komponenter og tungmetaller... 16 3.1 Utslipp av oljeholdig vann... 16 3.2 Utslipp av løste komponenter i produsert vann... 17 3.3 Utslipp av tungmetaller... 22 3.4 Utslipp av radioaktive komponenter... 24 4 Bruk og utslipp av kjemikalier... 25 4.1 Samlet forbruk og utslipp... 25 5 Evaluering av kjemikalier... 27 5.1 Oppsummering av kjemikaliene... 27 5.1.1 Substitusjon av kjemikalier... 29 5.1.2 Usikkerhet i kjemikalierapporteringen... 29 5.1.3 Kjemikalier i lukkede systemer... 30 5.2 Bore- og brønnkjemikalier... 30 5.3 Gassbehandlingskjemikalier... 31 5.4 Hjelpekjemikalier... 32 5.5 Andre systemer... 33 6 Bruk og utslipp av miljøfarlige forbindelser... 34 6.1 Kjemikalier som inneholder miljøfarlige forbindelser... 34 Gradering: Åpen Status: Open Utløpsdato: 2013-02-25 Side 3 av 57
6.2 Miljøfarlige forbindelser som tilsetninger og forurensninger i produkter... 34 7 Utslipp til luft... 36 7.1 Generelt... 36 7.2 NOx... 36 7.3 Forbrenningsprosesser... 36 7.4 Utslipp ved lagring og lasting av olje... 37 7.5 Diffuse utslipp og kaldventilering... 38 8 Akutt forurensning... 39 8.1 Akutt oljeforurensning... 39 8.1.1 Status på lekkasje av oljebasert mud på havbunn... 39 8.2 Akutt forurensning av borevæsker og kjemikalier... 39 9 Avfall... 44 9.1 Farlig avfall... 44 Avfall 47 Vedlegg... 48 Gradering: Åpen Status: Open Utløpsdato: 2013-02-25 Side 4 av 57
Innledning Denne rapporten er utarbeidet i henhold til KLIFs retningslinjer for årsrapportering for petroleumsvirksomheten. Rapporten dekker utslipp til sjø og luft samt håndtering av avfall fra Njordfeltet i. Kontaktperson: Anja Johansen Haugerud, telefon: 959 11 814 eller myndighetskontakt Hågen Hatling, e-mail: hnom@statoil.com. 1 Feltets status 1.1 Generelt Rapporten dekker forhold vedrørende utslipp til luft og sjø samt håndtering av avfall for rapporteringsåret. Rapporten omfatter: Njord A Njord Bravo (lagerskip) Njord er et olje- og gassfelt som fikk godkjent PUD 12.6.1995. Feltet ble satt i produksjon 30.9.1997. Figur 1.1 viser Njord A plattformen med lagerskipet Njord Bravo i bakgrunnen. Njord A er en halvt nedsenkbar bore-, bolig- og produksjonsplattform i stål. Innretningen er plassert rett over feltets havbunnskompletterte brønner som er tilknyttet innretningen via fleksible stigerør. Havdypet i området er 330 meter. Stabilisert olje overføres til et lagerskip, Njord Bravo som ligger 2,5 km fra produksjonsplattformen. Oljen lastes over fra lagerskipet til tankskip for transport til markedet. Oljemålestasjonen er plassert på Njord Bravo, og stabilisert olje blir målt til fiskal standard ved overføring til tankskip. Reservoaret består av sandsteiner i Tilje- og Ileformasjonene av jura alder. Feltet har et komplisert forkastningsmønster med bare delvis kommunikasjon mellom segmentene, noe som gjør det svært utfordrende å produsere feltet. Gradering: Åpen Status: Open Utløpsdato: 2013-02-25 Side 5 av 57
Figur 1.1 Njord A plattform og lagerskipet Njord B i bakgrunnen PUD for gasseksport ble godkjent av myndighetene i januar 2005 og startet opp i desember 2007. Gassen som ikke blir injisert blir tørket for vann på Njord A før den sendes for eksport via rørledningen Åsgard Transport til Kårstø. Etter oppstart av gasseksport er reinjeksjon av produsert gass blitt kraftig redusert. Dette har medført at trykket i reservoaret er blitt redusert en god del de siste årene. Oljeproduksjon reduseres hvert år og prøves opprettholdt med nye infill brønner på hovedfeltet. Boring av brønner på Nordvestflankestrukturen startet i og det planlegges boring på Gygridfeltet i 2012. Gradering: Åpen Status: Open Utløpsdato: 2013-02-25 Side 6 av 57
1.2 Produksjon av olje/gass Tabell 1.1 gir status for forbruk av gass/diesel og injeksjon av gass/sjøvann for Njordfeltet. Tabell 1.2 gir status for produksjonen på Njordfeltet. Data i begge tabellene er gitt av OD, basert på tall rapportert løpende fra Statoil i forbindelse med produksjonsrapportering og rapportering av forbruk av brensel belagt med CO 2-avgift. Tabell 1.1 Status forbruk Måned Injisert gass (m3) Injisert sjøvann (m3) Brutto faklet gass (m3) Brutto brenngass (m3) Diesel (l) Januar 6 931 000 0 233 153 5 925 020 0 Februar 3 434 000 0 707 579 5 617 245 0 Mars 368 000 0 3 417 082 3 204 961 0 April 685 000 0 918 123 1 153 072 0 Mai 329 000 0 876 055 2 768 666 0 Juni 256 000 0 1 310 606 3 082 450 3 162 000 Juli 719 000 0 279 095 3 766 960 0 August 421 000 0 248 002 1 953 197 0 September 2 278 000 0 265 698 3 799 341 0 Oktober 0 0 342 128 3 362 122 0 November 1 253 000 0 278 143 3 512 229 0 Desember 7 106 000 0 349 745 4 455 117 1 830 000 23 780 000 0 9 225 409 42 600 380 4 992 000 Gradering: Åpen Status: Open Utløpsdato: 2013-02-25 Side 7 av 57
Tabell 1.2 Status produksjon Måned Brutto olje* (m3) Netto olje** (m3) Brutto kondensat (m3) Netto kondensat (m3) Brutto gass*** (m3) Netto gass**** (m3) Vann (m3) Netto NGL (m3) Januar 115 492 115 495 0 0 276 609 000 231 802 000 12 288 102 486 Februar 107 516 107 519 0 0 254 623 000 215 869 000 10 690 97 215 Mars 55 408 55 408 0 0 135 621 000 109 941 000 5 141 50 906 April 6 218 6 218 0 0 22 173 000 16 766 000 1 203 6 877 Mai 20 805 20 806 0 0 98 365 000 83 460 000 783 36 301 Juni 27 517 27 519 0 0 112 038 000 93 769 000 1 107 40 615 Juli 21 689 21 683 0 0 106 014 000 92 762 000 1 472 39 581 August 11 403 11 400 0 0 74 525 000 62 632 000 742 28 142 September 47 640 47 645 0 0 178 886 000 154 342 000 2 019 68 592 Oktober 37 203 37 211 0 0 85 235 000 70 976 000 818 32 672 November 35 534 35 534 0 0 93 908 000 78 068 000 1 097 36 384 Desember 54 183 54 177 0 0 210 742 000 174 192 000 2 275 73 848 540 608 540 615 0 0 1 648 739 000 1 384 579 000 39 635 613 619 * Brutto Olje er definert som eksportert olje fra plattformene uten vann ** Netto Olje er definert som salgbar olje *** Brutto gass er definert som total gass produsert fra brønnene **** Netto gass er definert som salgbar gass Gradering: Åpen Status: Open Utløpsdato: 2013-02-25 Side 8 av 57
1997 1999 2001 2003 2005 2007 2009 2013 2015 2017 2019 Sm3 olje Mill Sm3 gass Njord årsrapport Figur 1.2 gir en historisk oversikt over produksjon av olje og gass fra feltet. Data for prognoser er hentet fra Revidert nasjonalbudsjett, som operatørene leverer til Oljedirektoratet hvert år. 4500000 3500 4000000 3000 3500000 3000000 2500000 2000000 2500 2000 1500 Sm3 olje Prognose Sm3 olje Mill Sm3 gass Prognose mill Sm3 gass 1500000 1000000 1000 500000 500 0 0 Figur 1.2 Historisk produksjon på Njord, samt prognoser for kommende år 1.3 Gjeldende utslippstillatelser på Njord Tabell 1.3 Følgende utslippstillatelser er gjeldende på Njord Utslippstillatelse Dato Statoil Referanse Tillatelse etter forurensningsloven for boring og produksjon på Njord 26.08. AU-DPN ON NJO- 00021 Tillatelse til bruk av gassporstoff 29.4.2009 AU-EPN ONO NJO-00056 Njord-tillatelse til kvotepliktige utslipp av klimagasser 10.02.2012 AU-DPN ON NJO- 00003 1.4 Overskridelser av utslippstillatelser/avvik Njord har ikke hatt avvik fra utslippstillatelsen i rapporteringsåret, men har hatt et høyt forbruk av diesel i brønn som inneholder svart stoff. Forbruket har vært like høyt som Njord har tillatelse til. Gradering: Åpen Status: Open Utløpsdato: 2013-02-25 Side 9 av 57
1.5 Kjemikalier prioritert for substitusjon Tabell 1.5 Kjemikalier som er prioritert for substitusjon Funksjon Kategori Status utfasing Nytt kjemikalie Njord A Bentone 128 Viskositetsendrende Rød 31.12. Utbyttingsprosjektet for organoclay fortsetter. Det er ikke funnet erstatningsprodukt med tilsvarende tekniske kvaliteter og bedre miljøegenskaper. Utfasingsdato er flyttet til 31.12.2102. Versatrol Kjemikalie for å hindre tapt sirkulasjon Rød 31.12. Flere kjemikalier er identifisert som mulige erstattere. Disse er under testing for tekniske kvalifikasjoner og miljøtoksikologiske egenskaper. Diesel B5 CS3/Diesel farget Fortrengningsvæske Svart 31.12. Fargestoffet er i hht krav fra Tollog avgiftsdirektoratet Oceanic HW443v2 Hydraulikkvæske Rød 31.12. Det finnes pr i dag ikke alternative produkter med fargestoff som har bedre miljømessige egenskaper. Njord har konkludert med at fargestoffet er nødvendig for å detektere eventuelle undervannslekkasjer. Biotreat 7407 Biosid Gul 07.02.2012 Ikke funnet enda. Satt på utfasingsplan på bakgrunn av dårlige egenskaper i fht. arbeidsmiljø Biotreat 4549 Biosid Gul 07.02.2012 Ikke funnet enda. Satt på utfasingsplan på bakgrunn av dårlige egenskaper i fht. arbeidsmiljø 1.6 Status for nullutslippsarbeidet Njord har hatt tilfredsstillende nullutslippsstatus de siste årene. Derfor har det ikke blitt gjennomført ytterligere utslippsregulerende tiltak utover kjemikalieutfasing og optimalisering av driften. Levetiden til Njord har også vært antatt kort inntil nylig. Det vises også til nullutslippsrapport for Njord av 1.09.08. Innfasing av Njord Nordvestflanken og Gygrid kan by på nye problemer i forhold til utslipp. Det jobbes derfor i prosjektene med å få klargjort anlegg for innfasing av disse feltene. Gradering: Åpen Status: Open Utløpsdato: 2013-02-25 Side 10 av 57
Tabell 1.7 EIF-informasjon 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 EIF 0 7 3 0 0 0 0 N.A. N.A. N.A. Tabell 1.7 viser status for EIF (Environmental Impact Factor). EIF-beregninger er utført i henhold til EIF Guidelines (OLF 2003), basert på årsgjennomsnitt av volum produsert vann til sjø samt analyserte nivåer av naturlige komponenter og kjemikalier i det produserte vannet. Njord har lite produsert vann og kjemikalieforbruket er lavt og det er ikke vesentlige endringer av dette per i forhold til tidligere år. har vært et år med særdeles lave vannvolumer på Njord og det ble derfor ikke sett hensiktsmessig å gjennomføre en EIF beregning for Njord i. Det er planlagt ny EIF beregning for 2012. 1.7 Brønnstatus Tabell 1.8 gir en oversikt over brønnstatus i. Alle produsentene var dog ikke aktive hele året. Per 31.12.2012 var det bare 4 aktive oljeprodusenter da det etter en inspeksjon tidlig på året ble besluttet at flere brønner skulle bytte stigerør. Tre av disse får nye stigerør i løpet av våren 2012. I løpet av mars 2012 vil rekomplettering av brønn 6407/7-A-4 A aktivisere enda en produserende brønn. Tabell 1.8 Brønnstatus antall brønner i aktivitet Innretning Gassprodusent Oljeprodusent Vanninjektor Gassinjektor VAG-injektor Njord A 0 10 0 2 0 Gradering: Åpen Status: Open Utløpsdato: 2013-02-25 Side 11 av 57
2 Boring 2.1 Bore- og brønnaktivitet All bore- og brønnaktivitet på Njord er gjennomført fra Njord A, som vist i tabell 2.1. I startet boring av brønnene på Nordvestflanken; 6407/7-A-2 H og 6407/7-A-3 H. Kun øvre seksjoner av disse brønnene ble fullført grunnet prioritering av andre aktiviteter på plattformen. Boreaktiviteten i har vært lavere enn tidligere og skyldes: Inspeksjon av produksjonsriser/stigerør: varighet 6 uker Bytte av BOP som følge av boring på Nordvestflanken, varighet 10 uker Problemer med ankring, varighet 4 uker Intervensjonskampanje: Brønnintervensjon av fem brønner, varighet 6 uker Tabell 2.1 Bore- og brønnaktiviteter Felt Installasjon Brønn Operasjon Borevæskesystem Njord Njord A 6407/7-A-2 H 6407/7-A-3 H 6407/7-A-4 AH 6407/7-A-11 H 6407/7-A-12 H 6407/7-A-16 H 6407/7-A-18 BH Boring 36'' Boring 36'' Boring 26'' Boring 17 1/2'' Boring 17 1/2'' Boring 12 1/4'' Boring 8 1/2'' Boring 6'' Komplettering Brønnintervensjon Brønnintervensjon Brønnintervensjon Brønnintervensjon Brønnintervensjon Vannbasert Borevæske Oljebasert Borevæske 2.2 Boring med vannbasert borevæske All boring på Njord fra topphull ned til 17 ½'' seksjon bores med vannbasert borevæske. Forbruk og utslipp av borevæske, samt generering av kaks er vist i tabell 2.2 og 2.3. Figur 2.1 viser en historisk oversikt over forbruk og utslipp av vannbasert borevæske fra 1998 til. Variasjonene gjennom årene gjenspeiler boreaktiviteten på feltet. Det var ikke boring av topphull i 2008 noe som forklarer reduksjonen i utslipp til sjø dette året. I 2010 var mye boringen gjennomført i nedre Gradering: Åpen Status: Open Utløpsdato: 2013-02-25 Side 12 av 57
brønnseksjoner hvor det ble benyttet oljebasert borevæske, dette forklarer nedgangen i forbruk og utslipp av vannbasert borevæske dette året. Aktiviteten i har vært lavere en året før, men på grunn av boring av flere topphull og øvre brønnseksjoner er forbruket av vannbasert borevæske høyere enn i 2010. Tabell 2.2 Bruk og utslipp av vannbasert borevæske Brønnbane Utslipp av borevæske til sjø Borevæske injisert Borevæske til land som avfall Borevæske etterlatt i hull eller tapt til formasjon Totalt forbruk av borevæske 6407/7-A-2 H 288 0 0 0 288 6407/7-A-3 H 2 707 0 71 430 3 209 6407/7-A-4 AH 198 0 54 82 334 6407/7-A-4 H 31 0 513 109 654 3 225 0 639 621 4 485 Tabell 2.3 Disponering av kaks ved boring med vannbasert borevæske Brønnbane Lengde (m) Teoretisk hullvolum (m3) Total mengde kaks generert Utslipp av kaks til sjø Kaks injisert Kaks sendt til land Eksportert kaks til andre felt 6407/7-A-2 H 80 53 137 137 0 0 0 6407/7-A-3 H 2 424 576 1 497 1 497 0 0 0 6407/7-A-4 AH 514 80 207 207 0 0 0 6407/7-A-4 H 0 0 0 0 0 0 0 3 018 1 841 1 840 0 0 0 Gradering: Åpen Status: Open Utløpsdato: 2013-02-25 Side 13 av 57
m 3 4500 4000 3500 3000 2500 2000 1500 1000 500 0 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010 Forbruk Utslipp Figur 2.1 Forbruk, utslipp og injeksjon av vannbaserte borevæsker 2.3 Boring med oljebasert borevæske De nedre seksjonene mot reservoaret bores med oljebasert borevæske på Njordfeltet. Dette er nødvendig for å sikre hullstabilitet i brønnen. Forbruk av oljebasert mud har gått ned i sammenlignet med året før, og skyldes færre boringer av nedre brønnseksjoner enn året før. Det er ingen utslipp til sjø under boring med oljebasert borevæske. Forbruk og utslipp av borevæske, samt generering av kaks er vist i tabell 2.4 og 2.5. Figur 2.2 viser en oversikt over forbruk og utslipp av vannbasert borevæske fra 1998 til. Tabell 2.4 Forbruk og utslipp av oljebasert borevæske Brønnbane Utslipp av borevæske til sjø Borevæske injisert Borevæske til land som avfall Borevæske etterlatt i hull eller tapt til formasjon Totalt forbruk av borevæske 6407/7-A-4 AH 0 0 460 57.6 517 0 0 460 57.6 517 Gradering: Åpen Status: Open Utløpsdato: 2013-02-25 Side 14 av 57
Tabell 2.5 Disponering av kaks ved boring med oljebasert borevæske Brønnbane Lengde (m) Teoretisk hullvolum (m3) Total mengde kaks generert Utslipp av kaks til sjø Kaks injisert Kaks sendt til land Eksportert kaks til andre felt 6407/7-A-4 AH 2 607 161 420 0 0 420 0 2 607 161 420 0 0 420 0 3500 3000 2500 tonn 2000 1500 Forbruk 1000 500 0 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010 Figur 2.2 Forbruk av oljebaserte borevæsker 2.4 Boring med syntetiske borevæsker Ikke aktuelt for Njordfeltet i. Gradering: Åpen Status: Open Utløpsdato: 2013-02-25 Side 15 av 57
3 Utslipp av oljeholdig vann inkludert løste komponenter og tungmetaller 3.1 Utslipp av oljeholdig vann Oljeholdig vann fra produksjonsplattformen og lagerskipet kommer fra følgende hovedkilder: Produsert vann Drenert vann Vannet fra separatorene på Njord A renses i hydrosykloner og avgasses før utslipp til sjø. Alle drensvannstrømmer med hydrokarboner samles opp i dreneringssystemer. Døgnprøver av produsert vann på Njord A tas etter avgassingstank VA-39-0001 (vann fra 2. trinns separator). Drensvann fra boreområdene samles opp i en egen tank og ledes til en sloptank. Til den samme sloptanken som er på ca. 200 m 3 ledes også vannet fra de andre dreneringssystemene på plattformen. Etter at injeksjonsmuligheten ble mistet i 2006 har alt slop og drenasjevann fra Njord A blitt sendt til land. Det er gjennomført en studie for å se på muligheten for rensning av dette på plattformen. Dette har konkludert med at det per i dag ikke er aktuelt med et sloprenseanlegg om bord på Njord A. Eventuell vannutfelling i lagertankene, drensvann og lensevann på Njord Bravo ledes til sloptankene. Innholdet i disse tankene ledes til lagertankene og dermed inn i eksportoljen. Tabell 3.1 gir en oversikt over utslipp av oljeholdig vann fra feltet i rapporteringsåret. Figur 3.1 gir en historisk oversikt over utslipp av olje og vann til sjø. Tabell 3.1 Utslipp av oljeholdig vann (EW Tabell nr 3.1) Vanntype Totalt vannvolum (m3) Midlere oljeinnhold (mg/l) Olje til sjø Injisert vann (m3) Vann til sjø (m3) Eksportert prod. vann (m3) Importert prod. vann (m3) Produsert 39 635 11.3 0.441 0 38 975 0 0 Fortregning 0.0 Drenasje 0 0.0 0.000 0 0 0 0 39 635 0.441 0 38 975 0 0 Gradering: Åpen Status: Open Utløpsdato: 2013-02-25 Side 16 av 57
m3 oljeholdig vann Tonn olje i vann Njord årsrapport 200 000 180 000 160 000 140 000 120 000 100 000 80 000 60 000 40 000 20 000 0 1998 1999 2000 2001 2002 Oljeholdig vann 2003 2004 2005 2006 2007 Olje i vann 2008 2009 2010 1,8 1,6 1,4 1,2 1 0,8 0,6 0,4 0,2 0 Figur 3.1 Historisk oversikt over utslipp av olje og vann fra produsert vann sluppet til sjø Mengde produsert vann fra brønnene på Njord er gått betydelig ned fra 2009 til. I har Njord opplevd mange utfordringer i produksjonen som er årsaken til de svært lave vanntallene. Blant annet er flere risere blitt satt ut av drift og disse riserne er ikke oppe og går enda. De brønnene som produserte mest vann kom fra de brønnene som nå ikke har risere tilgjengelig. Usikkerhet i Olje i vann analysen Statoil laboratorium på Mongstad (PTC) er akkreditert for olje i vann referansemetode (OSPAR 2005-15). I forbindelse med akkreditering, har PTC internt funnet repeterbarhet og reproduserbarhet til å være 4 % og 15 %. Deteksjonsgrense for denne analysen er 0,2 mg/l, som er ihht til referansemetoden. 3.2 Utslipp av løste komponenter i produsert vann Prøver for analyse med hensyn på aromater, fenoler, organiske syrer og metaller ble tatt ut to ganger i. Gjennomsnittlig konsentrasjon er brukt for beregning av årlig utslipp. Figur 3.2 under gir en oversikt over utslipp av løste organiske komponenter i produsert vann. Variasjonen i utslipp av løste komponenter gjenspeiler hovedsakelig variasjonen i mengde produsert vann. Gradering: Åpen Status: Open Utløpsdato: 2013-02-25 Side 17 av 57
Tabell 3.2: oratorier, metoder, akkreditering og instrumenter som inngår i Miljøanalyser Oversikt over metoder og laboratorier benyttet for miljøanalyser Metode Komponent: Komponent / tekninkk Metode oratorie Nr. Alkylfenoler 1 Alkylfenoler i vann Alkylfenoler 2 PAH 4 Olje i vann 5 BTEX, org.syrer 7 Metanol 7 Alkylfenoler i vann GC/MS 2285 PAH/NPD i vann, GC/MS Olje i vann, (C7-C40), GC/FID BTEX, organiske syrer i avløps- og sjøvann. HS/GC/MS BTEX, organiske syrer i avløps- og sjøvann. HS/GC/MS On house (Metode: Utviklet av Battelle-Sintef) Battelle- SINTEF report Produced Water Phenol Analysis: Method Development and Round Robin Study Intern metode M-038 Intern metode M-036 Mod. NS-EN ISO 9377-2 / OSPAR 2005-15 Intern metode M-047 Intern metode M-047 Metansyre 11 Metansyre i vann, IC Intern metode K-160 Kvikksølv 14 Elementer 15 Kvikksølv i vann, atomfluorescens Elementer i vann, ICP/MS EPA 200.7/200.8 EPA 200.7/200.8 Battelle AS AS AS AS AS AS ALS Scandinavia ALS Scandinavia Tabell 3.2 Utslipp av løste komponenter i produsert vann, olje i vann (EW Tabell nr 3.2.1) Gruppe Forbindelse Utslipp (kg) Olje i vann Olje i vann (Installasjon) 377 Tabell 3.3 Utslipp av løste komponenter i produsert vann, BTEX (EW Tabell nr 3.2.2) Gruppe Stoff Utslipp (kg) BTEX Benzen 513 Toluen 302 Etylbenzen 11 Xylen 83 910 Gradering: Åpen Status: Open Utløpsdato: 2013-02-25 Side 18 av 57
Tabell 3.4 Utslipp av løste komponenter i produsert vann, PAH (EW Tabell nr 3.2.3) Gruppe Forbindelse Utslipp (kg) PAH Naftalen 6.5000 C1-naftalen 6.6300 C2-naftalen 3.8300 C3-naftalen 4.1400 Fenantren 0.1650 Antrasen* 0.0010 C1-Fenantren 0.3110 C2-Fenantren 0.5130 C3-Fenantren 0.1730 Dibenzotiofen 0.0188 C1-dibenzotiofen 0.0559 C2-dibenzotiofen 0.1180 C3-dibenzotiofen 0.0027 Acenaftylen* 0.0103 Acenaften* 0.0283 Fluoren* 0.1410 Fluoranten* 0.0090 Pyren* 0.0053 Krysen* 0.0042 Benzo(a)antrasen* 0.0016 Benzo(a)pyren* 0.0008 Benzo(g,h,i)perylen* 0.0014 Benzo(b)fluoranten* 0.0016 Benzo(k)fluoranten* 0.0002 Indeno(1,2,3-c,d)pyren* 0.0003 Dibenz(a,h)antrasen* 0.0003 22.7000 Gradering: Åpen Status: Open Utløpsdato: 2013-02-25 Side 19 av 57
Tabell 3.5 Utslipp av løste komponenter i produsert vann, sum NPD (EW Tabell nr 3.2.4) NPD Utslipp (kg) 22.5 Tabell 3.6 Utslipp av løste komponenter i produsert vann, sum 16 EPD-PAH (med stjerne) (EW Tabell nr 3.2.5) 16 EPD-PAH (med stjerne) Utslipp (kg) Rapporteringsår 0.205 Tabell 3.7 Utslipp av løste komponenter i produsert vann, fenoler (EW Tabell nr 3.2.6) Gruppe Forbindelse Utslipp (kg) Fenoler Fenol 507.0000 C1-Alkylfenoler 334.0000 C2-Alkylfenoler 71.5000 C3-Alkylfenoler 30.9000 C4-Alkylfenoler 5.0700 C5-Alkylfenoler 0.9870 C6-Alkylfenoler 0.0245 C7-Alkylfenoler 0.0034 C8-Alkylfenoler 0.0010 C9-Alkylfenoler 0.0010 949.0000 Tabell 3.8 Utslipp av løste komponenter i produsert vann, sum alkylfenoler C1-C3 (EW Tabell nr 3.2.7) Alkylfenoler C1-C3 Utslipp (kg) 436 Gradering: Åpen Status: Open Utløpsdato: 2013-02-25 Side 20 av 57
Tabell 3.9 Utslipp av løste komponenter i produsert vann, sum alkylfenoler C4-C5 (EW Tabell nr 3.2.8) Alkylfenoler C4-C5 Utslipp (kg) 6.054 Tabell 3.10 Utslipp av løste komponenter i produsert vann, sum alkylfenoler C6-C9 (EW Tabell nr 3.2.9) Alkylfenoler C6-C9 Utslipp (kg) 0.0298 Tabell 3.11 Utslipp av løste komponenter i produsert vann, organiske syrer (EW Tabell nr 3.2.10) Gruppe Forbindelse Utslipp (kg) Organiske syrer Maursyre 455 Eddiksyre 10 263 Propionsyre 922 Butansyre 351 Pentansyre 97 Naftensyrer 39 12 128 Gradering: Åpen Status: Open Utløpsdato: 2013-02-25 Side 21 av 57
2005 2007 2009 2006 2007 2008 2009 2010 2006 2007 2008 2009 2010 2006 2007 2008 2009 2010 2006 2007 2008 2009 2010 2006 2007 2008 2009 2010 2006 2007 2008 2009 2010 2006 2007 2008 2009 2010 Njord årsrapport 5000 4000 3000 2000 1000 0 BTEX, [kg] 200 150 100 50 0 PAH, [kg] 160,0 140,0 120,0 100,0 80,0 60,0 40,0 20,0 0,0 NPD, [kg] 100,0 80,0 60,0 40,0 20,0 0,0 EPA-PAH, [kg] 2000 1500 1000 500 0 Fenol, [kg] Alkylfenol C1-C3, [kg] 1600 1400 1200 1000 800 600 400 200 0 Alkylfenol C4-C9, [kg] 35,0 30,0 25,0 20,0 15,0 10,0 5,0 0,0 70 60 50 40 30 20 10 0 Organiske Syrer, [Tonn] Figur 3.2 Historisk utvikling i utslipp av komponenter i produsert vann på Njord 3.3 Utslipp av tungmetaller Tabell 3.12 gir en oversikt over utslipp av tungmetaller fra feltet i rapporteringsåret. Figur 3.3 gir en historisk oversikt over utslipp av tungmetaller. Utslippsverdier av metaller sammenfaller hovedsakelig med endret vannproduksjon. I har det hovedsakelig vært en nedgang i utslippet av tungmetaller fra 2010 og foregående år til. Men det er et moderat økt utslipp av sink i sammenlignet med 2010 da det var lave utslipp av dette tungmetallet. Hovedårsaken til de reduserte utslippene er at det har vært svært lave produsert vann mengder på Njord i. Gradering: Åpen Status: Open Utløpsdato: 2013-02-25 Side 22 av 57
Tabell 3.12 Utslipp av tungmetaller (EW Tabell nr. 3.2.11) Gruppe Forbindelse Utslipp (kg) Andre Arsen 0.765 Bly 0.754 Kadmium 0.006 Kobber 0.304 Krom 5.640 Kvikksølv 0.032 Nikkel 0.298 Zink 9.030 Barium 2 364.000 Jern 572.000 70 Kg 60 50 40 30 20 10 0 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Arsen Bly Kadmium Kobber Krom Kvikksølv Nikkel Sink Figur 3.3 Historisk oversikt over utslipp av tungmetaller Gradering: Åpen Status: Open Utløpsdato: 2013-02-25 Side 23 av 57
3.4 Utslipp av radioaktive komponenter Figur 3.4 viser en historisk oversikt over utslipp av radioaktivitet med produsertvann. Variasjonen i utslipp av radioaktive komponenter i produsert vann skyldes i all hovedsak variasjonen av mengde produsert vann. Tabell 3.13 Utslipp av radioaktive komponenter i produsert vann (EW Tabell nr 3.2.12) Gruppe Forbindelse Radioaktivt utslipp (bq) Radioaktivitet 226Ra 423 484 273 228Ra 544 265 550 210Pb 12 318 550 228Th 0 3,5 3 2,5 GBq 2 1,5 1 0,5 226Ra 228Ra 210Pb 0 2007 2008 2009 2010 Figur 3.4 Historisk oversikt over utslipp av radioaktivitet med produsert vann Gradering: Åpen Status: Open Utløpsdato: 2013-02-25 Side 24 av 57
4 Bruk og utslipp av kjemikalier Kjemikalier benyttet til de ulike bruksområder er registrert i miljøregnskapssystem. Data herfra sammen med opplysninger fra HOCNF-beskrivelsene, er benyttet til å estimere utslipp. Brannskum (AFFF) og drikkevannsbehandlingskjemikalier inngår ikke oversikten over forbruk og utslipp av kjemikalier som angitt i kap. 4, 5 og 6, samt vedlegg. I vedlegg 10 tabell 10.5.1 og 10.5.6 er det vist massebalanse for kjemikaliene innen hvert bruksområde etter funksjonsgruppe med hovedkomponent. For historikk fra tidligere år henvises det til årsrapporter fra installasjonen. Figur 4.1 gir en oversikt over forbruk og utslipp av kjemikalier de siste årene. Variasjoner skyldes i all hovedsak endringer i boreaktivitet. 4.1 Samlet forbruk og utslipp Tabell 4.1 viser samlet forbruk, utslipp og eventuelt injiserte kjemikalier på Njord. Tabell 4.1 Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier (EW Tabell 4.1) Bruksområdegruppe Bruksområde Forbruk Utslipp Injisert A Bore og brønnkjemikalier 4 260 1 364 0 B C D Produksjonskjemikalier Injeksjonskjemikalier Rørledningskjemikalier E Gassbehandlingskjemikalier 49 24 0 F Hjelpekjemikalier 688 680 0 G H K Kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen Kjemikalier fra andre produksjonssteder Reservoar styring 4 996 2 068 0 Gradering: Åpen Status: Open Utløpsdato: 2013-02-25 Side 25 av 57
Tonn Njord årsrapport 6000 5000 4000 3000 2000 Forbruk Utslipp Reinjeksjon 1000 0 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Figur 4.1 Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier Bore- og brønnkjemikalier Forbruk og utslipp av borekjemikalier og sementkjemikalier er basert på miljøregnskapet etter ferdigstilling av hver seksjon brønnjobb. Utslipp av kjemikalier er beregnet på bakgrunn av massebalanser av borevæske og mengde kaks som er sluppet ut. I disse tallene er det en unøyaktighet fordi det ikke er mulig å måle den eksakte mengden av borevæske som er sluppet til sjø som vedheng til kaks. Kjemikalier som benyttes ved komplettering er også basert på rapportert forbruk for hver enkelt jobb. Økningen i forbruk og utslipp av borekjemikalier skyldes økt boreaktivitet med vannbasert borevæske på Njord A i. Hjelpekjemikalier Økningen i forbruk og utslipp av hjelpekjemikalier skyldes hovedsakelig økning i bruk av MEG brukt som hydrathemmer. Økningen gjenspeiler den økte mengden produsert vann. Se kapittel 5.1.2 for nærmere informasjon angående rapportering av hjelpekjemikalier i lukket system. Gassbehandlingskjemikalier Det har vært en nedgang i forbruk av gassbehandlingskjemikalier, dette skyldes sannsynligvis at trykket i tørkemodul er senket og at man har hatt økt fokus på nivået i dehydratoren. Andre systemer Det er ikke brukt produksjonskjemikalier, injeksjonskjemikalier eller rørledningskjemikalier på Njordfeltet i rapporteringsåret. Gradering: Åpen Status: Open Utløpsdato: 2013-02-25 Side 26 av 57
5 Evaluering av kjemikalier 5.1 Oppsummering av kjemikaliene Tabell 5.1 viser det samlede forbruk og utslipp av kjemikalier kategorisert etter kjemikalienes miljøegenskaper. En grafisk illustrasjon av denne fordelingen er vist i figur 5.1. Figur 5.2 gir en oversikt mht. utviklingen i mengder fordelt på utfasingskategoriene svart, rød, gul og grønn. En subsea hydraulikkvæske, Oceanic HW443v2, er det eneste kjemikalie med rød miljøklassifisering som har gått til utslipp til sjø på Njordfeltet i. Ut over dette har det kun vært utslipp av kjemikalier med grønn og gul miljøklassifisering. Tabell 5.1 Samlet miljøevaluering fordelt på utfasingskriterier (EW Tabell nr 5.1) Utslipp Kategori Klifs fargekategori Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 200 Grønn 590.00 229.000 Kjemikalier på PLONOR listen 201 Grønn 4 095.00 1 766.000 Hormonforstyrrende stoffer 1 Svart Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 (2002-2003) 2 Svart Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 3 Svart 0.01 0.000 Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l 4 Svart 6 Rød 7 Rød Bionedbrytbarhet < 20% 8 Rød 7.96 0.003 Andre Kjemikalier 100 Gul 304.00 73.200 4 996.00 2 068.000 Gradering: Åpen Status: Open Utløpsdato: 2013-02-25 Side 27 av 57
2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Njord årsrapport Grønn 82 % Grønn 85 % Vann 12 % Svart 0 % Rød 0 % Gul 6 % Vann 11 % Rød 0 % Gul 4 % Figur 5.1 Forbruk og utslipp fordelt på utfasingsgrupper for. 3 000 2 500 2 000 1 500 1 000 500 0 Grønne stoff [Tonn] 140 120 100 80 60 40 20 0 Gule stoff (Tonn) 1,60 1,40 1,20 1,00 0,80 0,60 0,40 0,20 0,00 Røde stoff (Tonn) 1,40 1,20 1,00 0,80 0,60 0,40 0,20 0,00 Svarte stoff (Tonn) Figur 5.2 Historisk utvikling av utslipp innenfor grønn, gul, rød og svart kategori Gradering: Åpen Status: Open Utløpsdato: 2013-02-25 Side 28 av 57
5.1.1 Substitusjon av kjemikalier Klassifiseringen av kjemikalier og stoff i kjemikalier er gjort i henhold til gjeldende forskrifter og dokumentert i datasystemet Nems. I Nems-databasen finnes HOCNF-datablad for de enkelte kjemikalier der komponentene er klassifisert ut fra følgende egenskaper: Bionedbrytning Bioakkumulering Akutt giftighet Kombinasjoner av punktene over Basert på stoffenes iboende egenskaper er de gruppert som følger: Svarte: Kjemikalier som det kun unntaksvis gis utslippstillatelse for (gruppe 1-4) Røde: Kjemikalier som skal prioriteres spesielt for substitusjon (gruppe 5-8) Gule: Kjemikalier som har akseptable miljøegenskaper ("Andre kjemikalier") Grønne: PLONOR-kjemikalier og vann De ulike bruksområdene for kjemikaliene er oppsummert med hensyn til mengder av miljøklassene gule, røde og svarte stoffgrupper (ref. Aktivitetsforskriften). Kjemikalier som benyttes innenfor aktivitetsforskriftens rammer skal miljøklassifiseres i henhold til HOCNF og vurderes for substitusjon etter iboende fare og risiko ved bruk. Kjemikalier som har svart, rød, Y3 og/eller Y2 miljøfare skal identifiseres og inngå i selskapets substitusjonsplaner. Bruk av slike produkter kan forsvares i tilfeller der utslipp til sjø er lite, produktet er kritisk for drift eller integritet til et anlegg og/eller det ut fra en helhetlig vurdering av et anlegg ser at det er en netto miljøgevinst i å ta i bruk av disse kjemikaliene. Årlig avholdes substitusjonsmøter mellom Statoil og leverandører/kontraktører. Her presenteres produktporteføljen og bruksområder der HMS-egenskapene er synliggjort. På møtene diskuteres behovet for de enkelte kjemikaliene og muligheten for substitusjon. Aksjoner for substitusjon vedtas og følges opp på kontraktsmøter gjennom året. Statoil vil særlig prioritere substitusjonskandidater som følger vannstrømmen til sjø. Substitusjonsplanene er lett tilgjengelig for lokal miljøkoordinator samt andre relevante som er knyttet til drift eller kontrakter. Det vil også foregå et substitusjonsarbeid for enkelte grønne kjemikalier som har skadelige helseeffekter. 5.1.2 Usikkerhet i kjemikalierapporteringen Statoil gjennomførte i 2010 et arbeid for å få en mer eksakt oversikt over usikkerhetsfaktorer relatert til kjemikalierapprotering. Usikkerheten relatert til de totale mengdene av kjemikalier som overføres mellom base og båt, båt og offshoreinstallasjon, samt målenøyaktighet på faste lagertanker utgjør +/- 0-3 %. Gradering: Åpen Status: Open Utløpsdato: 2013-02-25 Side 29 av 57
Den største usikkerheten til kjemikalierapporteringen er knyttet til HOCNF hvor to forhold ble identifisert. Kjemiske produkter rapporteres på komponentnivå og HOCNF er kilden til disse data der produktenes sammensetning oppgis i intervaller. Rapporterte mengder beregnes ut fra intervallenes gjennomsnitt, mens faktisk innhold i produktene kan være forskjellig fra midten i intervallet. Dette er et resultat av organiseringen av miljødokumentasjonen, og operatør kan ikke påvirke dette usikkerhetsmomentet i henhold til dagens regelverk. Det andre forholdet var at komponenter i enkelte tilfeller ble oppgitt med vanninnhold i HOCNF, noe som medførte overestimering av kjemikalier i forhold til vann når totalforbruket ble rapportert. SKIM anbefalte på sitt møte den 9. september 2010 at stoffer oppføres i seksjon 1.6 i HOCNF uten vann, og at giftighetsresultatene kalkuleres om for å vise giftigheten til stoffet uten vann. På bakgrunn av denne informasjonen har Statoil implementert ny praksis med rapportering av produkter uten vann fra. Usikkerheten for de øvrige innrapporterte tallene er satt til +/- 0,3 %. 5.1.3 Kjemikalier i lukkede systemer Januar 2010 ble det satt krav til HOCNF for kjemikalier i lukket system med forbruk over 3000 kg. Arbeidet med å fremskaffe HOCNF fra leverandørene av de respektive kjemikaliene er en tidkrevende prosess. Kjemikalier i lukket system med forbruk over 3000 kg, der det per i dag ikke er fremskaffet HOCNF, er derfor klassifisert som svarte kjemikalier inntil videre. På grunn av manglende økotoksdata blir hele produktet klassifisert svart, noe om fører til en overrapportering av svart stoff. I brev av 21.12. beskriver Klif at første rapportering av kjemikalier i lukkede systemer vil bli for 2012. Statoil rapporterte imidlertid på disse kjemikaliene også i årsrapporten for 2010 og har derfor valgt å rapportere på disse for. Dette fører til en synlig økning i forbruk av svarte kjemikalier i 2010 og i forhold til tidligere år. Med forbruk menes første påfylling av systemet, utskifting og all annen bruk av kjemikaliet. Det er ikke utslipp av disse kjemikaliene. Statoil følger opp arbeidet med å fremskaffe HOCNF mot leverandør og samtidig muligheter for å fremskaffe erstatningsprodukter som kan substituere disse. 5.2 Bore- og brønnkjemikalier Forbruk av røde bore- og brønnkjemikalier skyldes av Njord er et felt med høy temperatur i reservoaret, og trenger kjemikaliene for å opprettholde hullstabilitet i brønnen. Njord har tillatelse til bruk av disse i nedre brønnseksjoner dersom det er nødvendig av sikkerhetsmessige grunner. Røde bore- og brønnkjemikalier står på listen over kjemikalier som er prioritert for substitusjon, men det er fremdeles ikke identifisert kjemikalier i gul og grønn miljøklassifisering som kan erstatte disse for brønner med høy temperatur. Tabell 5.2 gir en miljøevaluering av produktenes stoffer fordelt på de ulike utfasingsgruppene. Gradering: Åpen Status: Open Utløpsdato: 2013-02-25 Side 30 av 57
Diesel B5 CS3 (farget Diesel) er det eneste bore- og brønnkjemikalie med svart miljøklassifisering som benyttes på Njordfeltet. Diesel brukes som fortrengningsvæske i brønnintervensjoner og vil følge brønnstrømmen til plattformen. Det vil dermed ikke være utslipp av Diesel til sjø. Tabell 5.2 Miljøevaluering av bore- og brønnkjemikalier fordelt på utfasingsgrupper (EW Tabell nr 5.2) Utslipp Kategori Klifs fargekategori Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 200 Grønn 553.00 199 Kjemikalier på PLONOR listen 201 Grønn 3 452.00 1 123 Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 (2002-2003) 1 Svart 2 Svart Bionedbrytbarhet < 20 % og log Pow >= 5 3 Svart 0.01 0 Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l 4 Svart To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l 6 Rød 7 Rød Bionedbrytbarhet < 20% 8 Rød 7.96 0 Andre Kjemikalier 100 Gul 247.00 41 4 260.00 1 364 5.3 Gassbehandlingskjemikalier Tabell 5.3 gir en miljøevaluering av produktenes stoffer fordelt på de ulike utfasingsgruppene. Tabell 5.3 Miljøevaluering av gassbehandlingskjemikalier fordelt på utfasingsgrupper (EW Tabell nr 5.6) Utslipp Kategori Klifs fargekategori Mengde brukt Mengde sluppet ut Gradering: Åpen Status: Open Utløpsdato: 2013-02-25 Side 31 av 57
Vann 200 Grønn 0.081 0.0 Kjemikalier på PLONOR listen 201 Grønn 0.001 0.0 Hormonforstyrrende stoffer 1 Svart Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 (2002-2003) Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l Bionedbrytbarhet < 20% 2 Svart 3 Svart 4 Svart 6 Rød 7 Rød 8 Rød Andre Kjemikalier 100 Gul 48.400 24.2 48.500 24.2 5.4 Hjelpekjemikalier Tabell 5.4 gir en miljøevaluering av produktenes stoffer fordelt på de ulike utfasingsgruppene. Tabell 5.4 Miljøevaluering av hjelpekjemikalier fordelt på utfasingsgrupper (EW Tabell nr 5.7) Utslipp Kategori Klifs fargekategori Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 200 Grønn 36.800 30.300 Kjemikalier på PLONOR listen 201 Grønn 642.000 642.000 Hormonforstyrrende stoffer 1 Svart Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 (2002-2003) Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l 2 Svart 3 Svart 4 Svart To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l 6 Rød 7 Rød Bionedbrytbarhet < 20% 8 Rød 0.003 0.003 Gradering: Åpen Status: Open Utløpsdato: 2013-02-25 Side 32 av 57
Andre Kjemikalier 100 Gul 9.130 7.620 688.000 680.000 5.5 Andre systemer Det er ikke blitt brukt eller sluppet ut kjemikalier fra andre systemer på Njord i rapporteringsåret. Derfor er ikke EW tabeller 5.3, 5.4, 5.5, 5.8,5.9 eller 5.10 tatt med i rapporten. Gradering: Åpen Status: Open Utløpsdato: 2013-02-25 Side 33 av 57
6 Bruk og utslipp av miljøfarlige forbindelser I 2006 faset Statoil ut all PFOS, men har også planer om substitusjon av det skummet som benyttes i dag. I samarbeid med leverandør er det formulert et testprodukt med bedre miljøegenskaper enn dagens AFFF (Aqueous film forming foam). Det er planlagt en fullskala test offshore i 2012 og eventuell innfasing av produktet vil avhenge av pågående tekniske kvalifiseringstester, OSPAR-tester og utfallet av fullskala offshoretest. Parallelt med substitusjonsarbeidet er det igangsatt informasjonskampanjer om AFFF-brannskum der formålet er å redusere bruk og utslipp av skum og målgruppen er personell som opererer slukkesystemene i anleggene. 6.1 Kjemikalier som inneholder miljøfarlige forbindelser Kapittelet gir en samlet oversikt over bruk og utslipp av alle kjemikalier som inneholder miljøfarlige forbindelser i henhold til kategori 1-8 i Tabell 5.1. Datagrunnlaget er etablert i EW på stoffnivå. Siden informasjonen er unndratt offentlighet er tabellen ikke vedlagt rapporten, (EWtabell 6.1) 6.2 Miljøfarlige forbindelser som tilsetninger og forurensninger i produkter Det har ikke vært tilsetning av miljøfarlige forbindelser i produkter i rapporteringsåret. Det er når gule produkter vil medføre økende mengde farlig manuelt arbeid eller fare for vesentlig tap av boreutstyr at man vil akseptere bruk av miljøfarlige produkter. Organohalogener av type fluorsilikoner er inkludert i henhold til klassifisering i Chems uten å ta stilling til stoffenes miljøegenskaper. Forurensninger til kjemiske produkter er listet i Tabell 6.1. Forurensning i produkter skyldes forurensning i barytt. Tabell 6.1 Miljøfarlige forbindelser som forurensning i produkter (kg) (EW Tabell nr 6.3) Stoff/Komponent gruppe A (kg) B (kg) C (kg) D (kg) E (kg) F (kg) G (kg) H (kg) K (kg) Sum (kg) Kvikksølv 0.05 0.00000004 0.05 Kadmium 0.18 0.00000039 0.18 Bly 62.50 0.00000008 62.50 Krom 16.80 0.00018900 16.80 Kobber Gradering: Åpen Status: Open Utløpsdato: 2013-02-25 Side 34 av 57
Arsen 1.67 0.00000616 1.67 Tributylforbindelser Organohalogener Alkylfenolforbindelser PAH Andre 81.20 0 0 0 0 0.00019600 0 0 0 81.20 Gradering: Åpen Status: Open Utløpsdato: 2013-02-25 Side 35 av 57
7 Utslipp til luft 7.1 Generelt Statoil er i et uavklart forhold med myndighetene om hvorvidt mobile rigger skal være feltoperatørens ansvar når det gjelder NOx avgift og klimakvoter. Rapportering av utslippene fra mobile rigger i denne rapporten er ingen aksept for dette ansvarsforholdet. 7.2 NOx Njord innførte «NOx-tool» (PEMS) for å estimere NOx utslipp fra og med januar 2012. 7.3 Forbrenningsprosesser Tabell 7.1a gir en oversikt over utslipp fra forbrenningsprosesser på Njord. Det har ikke vært flyttbare innretninger på Njordfeltet i rapporteringsåret, EW tabell 7.1b er derfor ikke inkludert. Figur 7.1 gir en historisk oversikt over utslipp av CO 2 og NO x. Kilder for utslipp til luft relatert til forbrenningsprosesser er: 1 Gassturbiner 2 Fakkel 3 Dieselmotorer 4 Dieselturbiner Utslippet av både CO2 og NOx har gått ytterligere ned fra 2010 til. Dette skyldes i all hovedsak at det har vært flere stopper av anlegget i. Tabell 7.1a Utslipp fra forbrenningsprosesser på permanent plasserte innretninger (EW Tabell nr 7.1a) Kilde Mengde flytende brennstoff Mengde brenngass (m3) Utslipp CO2 Utslipp NOx Utslipp nmvoc Utslipp CH4 Utslipp SOx Utslipp PCB Utslipp PAH Utslipp dioksiner Utslipp til sjø - fallout fra brønntest Oljeforbruk Gradering: Åpen Status: Open Utløpsdato: 2013-02-25 Side 36 av 57
Tonn NOx Njord årsrapport Fakkel 0 9 211 135 30 231 13 0.6 2.2 0.05 0 0 0 0 0 Kjel Turbin 3 347 42 600 380 112 175 467 10.3 38.8 3.57 0 0 0 0 0 Ovn Motor 699 0 2 216 49 3.5 0.0 0.70 0 0 0 0 0 Brønntest Andre kilder 4 046 51 811 515 144 623 529 14.4 41.0 4.32 250 000 200 000 1000 800 Tonn CO 2 150 000 100 000 600 400 50 000 0 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 CO2 2005 2006 2007 NOx 2008 2009 2010 200 0 Figur 7.1 Historisk oversikt over utslipp av CO2 og NOx 7.4 Utslipp ved lagring og lasting av olje Tabell 7.3 gir en oversikt over fysiske karakteristika for olje/kondensat med tilhørende utslippsmengder. Gradering: Åpen Status: Open Utløpsdato: 2013-02-25 Side 37 av 57
Tabell 7.2 Fysiske karakteristika for olje/kondensat og utslippsmengder (EW Tabell nr 7.2) Njord Bravo Type Totalt volum (Sm3) Utslippsfaktor CH4 (kg/sm3) Utslippsfaktor nmvoc (kg/sm3) Utslipp CH4 Utslipp nmvoc Teoretisk utslippsfaktor for nmvoc uten tiltak (kg/sm3) Teoretisk nmvoc utslipp uten gjenvinningstiltak Teoretisk nmvoc utslippsreduksjon uten gjennvinningstiltak (%) Lagring 565 712 0.0890 1.33 50.3 752 1.33 752 0.0 Lasting 565 712 0.0134 0.33 7.6 189 0.88 498 62.0 57.9 942 Oljen som strømmer fra Njord A til Njord Bravo medfører et gassutslipp av inertgass (dieseleksos), CH4 og nmvoc på Njord Bravo etter hvert som gasskappen over oljen fortrenges av produksjonsstrømmen. Samme gassblanding fra skytteltankerne fortrenges også ved lasteoperasjonene ved Njord Bravo. Tiltak for å redusere utslipp fra lasting av olje ivaretas gjennom et industrisamarbeid med andre oljeselskaper som skal sikre at pålagt utslippsreduksjon for selskapene som helhet oppfylles. Klif blir fortløpende orientert om status og planer via styringskomiteen for industrisamarbeidet. 7.5 Diffuse utslipp og kaldventilering Tabell 7.3 gir en oversikt over diffuse utslipp og kaldventilering av nmvoc og metan. Gassproduksjonen er redusert og det er derfor en reduksjon av de diffuse utslippene med om lag 30 % sett opp mot 2010 Tabell 7.3 Diffuse utslipp og kaldventilering Innretning nmvoc Utslipp CH4 Utslipp NJORD A 271 604 271 604 Gradering: Åpen Status: Open Utløpsdato: 2013-02-25 Side 38 av 57
8 Akutt forurensning 8.1 Akutt oljeforurensning Tabell 8.1 gir en oversikt over akutt oljeforurensning i rapporteringsåret. For nærmere beskrivelser av utslippene henvises det til tabell 8.4. Tabell 8.1 Akutt oljeforurensning Type Antall < Antall 0,05 - Antall > 1 Totalt Volum < 0,05 Volum 0,05-1 Volum > 1 Totalt volum søl 0,05 m3 1 m3 m3 antall (m3) (m3) (m3) (m3) Andre oljer 1 2 3 0.0020 0.850 0.852 Råolje 1 1 0.0100 0.010 2 2 0 4 0.0120 0.850 0 0.862 8.1.1 Status på lekkasje av oljebasert mud på havbunn Njord har siden slutten av 2009 hatt en liten lekkasje av oljebasert mud fra utsiden av casing av brønn A-16, som varslet til Ptil 5.2.2010 og beskrevet nærmere i brev til KLIF av 19.4.2010. Det ble satt i gang en rekke tiltak for å se etter årsaker til lekkasjen. Brønnens integritet er testet og vurdert til å være god. Prøver ble tatt i 2010 og analysert av Sintef. Analysene bekrefter at det er baseolje, men at lekkasjen sannsynligvis inneholder en blanding av flere baseoljer. Man har ennå ikke helt lykkes med å fastslå årsaken til lekkasjen, og det er derfor satt opp et prosjekt i samarbeid med Njord og en ekspertgruppe i Boring og brønn for å avdekke dette. Lekkasjen er per i dag stabil og så liten at man har vanskeligheter med å ta prøver, man anser derfor at sannsynligheten for negativ påvirkning på naturmiljø av lekkasjen er minimal. 8.2 Akutt forurensning av borevæsker og kjemikalier Tabell 8.2 gir en oversikt over akutt forurensning av borevæsker og kjemikalier i rapporteringsåret. For nærmere beskrivelser av utslippene henvises det til tabell 8.4. Gradering: Åpen Status: Open Utløpsdato: 2013-02-25 Side 39 av 57
Tabell 8.2 Akutt forurensning av borevæsker og kjemikalier Type søl Antall < 0,05 m3 Antall 0,05-1 m3 Antall > 1 m3 Totalt antall Volum < 0,05 (m3) Volum 0,05-1 (m3) Volum > 1 (m3) Totalt volum (m3) Kjemikalier 1 1 2 0.0050 0.500 0.505 Vannbasert borevæske 1 1 0.0100 0.010 2 1 0 3 0.0150 0.500 0 0.515 Tabell 8.3 - Akutt forurensning av kjemikalier og borevesker fordelt etter deres miljøegenskaper Utslipp Kategori Klifs fargekategori Mengde sluppet ut Hormonforstyrrende stoffer 1 Svart Stoff som er antatt å være eller er arvestoffskadelige eller reproduksjonsskadelige 1 Svart Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 (2002-2003) Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l 2 Svart 3 Svart 4 Svart To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l Bionedbrytbarhet < 20% 6 Rød 7 Rød 8 Rød Andre Kjemikalier 100 Gul 0.011 Vann 200 Grønn 0.013 Kjemikalier på PLONOR listen 201 Grønn 0.565 Gradering: Åpen Status: Open Utløpsdato: 2013-02-25 Side 40 av 57
Antall m3 Njord årsrapport Volum akutte utslipp (m 3 ) 8 7 6 5 4 3 Kjemikalier Olje 2 1 0 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Antall akutte utslipp 14 13 12 11 10 9 8 7 6 5 4 3 2 1 0 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Kjemikalier Olje Figur 8.1 Akutte utslipp av oljer, borevæsker og kjemikalier Gradering: Åpen Status: Open Utløpsdato: 2013-02-25 Side 41 av 57
Tabell 8.4 Kort beskrivelse av rapporteringspliktige akutte utslipp Innretning Synergi nr. Type Volum Dato Beskrivelse / (ltr) Årsak Njord A 1217726 kjemikalier 5 03.04. Utslipp av kjemikaliet VKkaldavfettning under rigg vask. 1219562 Olje 100 13.04. Fikk hydraulikk lekkasje på hovedsupply for intervensjonsvins. Totalt tap (registrert på tank) 375 liter, derav ca. 100 liter til sjø. 1264277 Kjemikalier 500 02.11. Lekkasje under etterfylling av 1267839 Vannbasert borevæske annalustrykk med MEG. Trykket steg ikke som forventet og ROV ble kontaktet for å se etter evt lekkasje. ROV bekreftet straks at det var lekkasje i jumper til A-05. 500 liter MEG. 10 23.11. Drypplekkasje av vannbasert boreslam på teleskopledd på marint stigerør. 10 liter vannbasert boreslam gikk til sjø, GLYDRIL Njord B 1208269 olje 2 14.02. Under oppkobling til skytteltanker ble det oppdaget hydraulikklekkasje fra lossekardang. 1209902 olje 750 22.02. Hydraulikklekkasje / oljeforbruk fra Azimuth Thruster. 750 ltr til sjø 2007-2010. Thruster på Njord Bravo benytter mineralholdig hydraulikkolje av type Meropa 150. Søknad om lekkasjen sendt til Klif i påvente av Njord B til land Gradering: Åpen Status: Open Utløpsdato: 2013-02-25 Side 42 av 57
for reparasjon. 1269890 olje 10 04.12. Utslipp av crudolje under føreberedelse til lossing. Lekkasjen ble oppdaget av drifttekniker og mekaniker på nattskift i forbindelse med inspeksjonsrunde på dekk. 8.3 Akutt forurensning til luft Det har ikke vært akutt forurensing til luft på Njordfeltet i. Gradering: Åpen Status: Open Utløpsdato: 2013-02-25 Side 43 av 57
9 Avfall Alt næringsavfall og farlig avfall bortsett fra fraksjonene som defineres som produksjonsavfall; Kaks, brukt oljeholdig borevæske, oljeholdig slop og prosessvann vaskevann (7141 7030,7165) er håndtert av avfallskontraktørene SAR/Norsk Gjenvinning. Avfallskontraktørene sørger for en optimal håndtering og sluttbehandling av avfallet i henhold til kontraktene. Alle aktuelle nedstrøms-løsninger som velges skal godkjennes av Statoil. Avfallskontraktørene lager også et miljøregnskap for sine valgte nedstrømsløsninger. Alt avfall kildesorteres offshore i henhold til OLFs anbefalte avfallskategorier. Avfall som kommer til land og ikke tilfredsstiller disse sorteringskategoriene blir avvikshåndtert og ettersortert på land. Avfallskontraktørene benyttes også som rådgiver i tilrettelegging av avfallssystemer ute på plattformene. For produksjonsavfall (Fraksjonene 7141 brukt borevæske/borekaks, 7030 oljeholdig boreslop, 7165 Prosessvann vaskevann) er det inngått egne avtaler med borevæskekontraktører/ og spesialfirma for håndtering av boreavfall. Det er utviklet et kompensasjonsformat som skal stimulere til gjenbruk av de brukte borevæskene. Væske/slop som ikke kan gjenbrukes sendes videre til godkjente avfallsbehandlingsanlegg. Det er en hovedmålsetning at mengde avfall som går til sluttdisponering skal reduseres. Dette skal i størst mulig grad oppnås gjennom optimalisering av materialbruk, gjenbruk, gjenvinning eller alternativ bruk av væsker og materialer innenfor en forsvarlig ramme av helse, miljø og sikkerhet, samt kvalitet. 9.1 Farlig avfall Tabell 9.1 gir en oversikt over farlig avfall. Figur 9.1 gir en historisk oversikt over utviklingen mht. farlig avfall. Mengden av generert farlig avfall varierer med boreaktiviteten på feltet. Slop utgjør den klart største fraksjonen av farlig avfall fra Njord. Manglende injeksjonsmuligheter av drenasjevann og boreslam har ført til at dette er blitt sendt til land fra Njord A for destruksjon siden 2006. Det er ikke blitt identifisert egnede renseløsninger for slopvannet på Njord, det sees derfor på ulike avhendingssystemer på land. Gradering: Internal Status: Draft Utløpsdato: 2013-02-25 Side 44 av 57
Tabell 9.1 Farlig avfall (EW Tabell nr 9.1) Avfallstype Beskrivelse EAL kode Avfallstoff nummer Sendt til land Annet Blybatteri (Backup-strøm) 160601 7092 1.320 Bokser med rester, tomme upressede bokser 160504 7055 0.149 Brukte brønnvæsker (oljebasert/pseudobasert/sloppvann) 165071 7141 8 657.000 Brukte kjemikalier fra offshore lab analyser (ekstraksjonsmidler, m.m.) 165073 7152 0.160 Brukte oljefilter (diesel/helifuel/brønnarbeid) 160107 7024 0.377 Drivstoff-fyringsolje-Uspes 50199 7023 0.138 Filterduk fra renseenhet 150202 7022 9.860 Grease & smørefett (spann, patroner) 130208 7021 0.200 Hydraulikk- og motorolje som spillolje 130899 7012 0.806 Hydraulikkolje 130113 7012 0.348 Løsemiddelbasert maling, uherdet 80111 7051 0.287 Løsemidler 140603 7042 6.590 Lysstoffrør og sparepære, UV lampe 200121 7086 0.914 Maling med løsemiddel 80111 7051 1.010 OILY WATER,DRAINWATER 130899 7021 0.118 Oljef.masse-uspesifisert 50199 7022 1.300 Oljeforue. bunnslam tanker 50103 7022 3.800 Oljeforur. masse- slam f. avløpsvann 50109 7022 1.180 Oljeforur. masse-slam 50109 7022 0.244 Oljeforurenset masse 160708 7022 3.660 Oljeholdig kaks 165072 7141 55.700 Oppladbare lithium 160605 7094 0.127 Oppladbare nikkel/kadmium 160602 7084 0.060 ORG SLAG, NO HALOGEN 50199 7152 0.010 ORG WASTE NO HAL UNSPEC 160305 7152 0.140 Org-løsem u/halog. Uspes 50199 7042 0.060 Rengjøringsmidler 70601 7133 0.075 Rester av AFFF, slukkemidler m/halogen (klor, fluorid, bromid) 165077 7151 0.064 Sekkeavfall med 'merkepliktig' kjemikalierester (NaOH, KOH, m.m.) 165073 7152 2.010 Gradering: Internal Status: Draft Utløpsdato: 2013-02-25 Side 45 av 57
Slagg/blåsesand/kat-Uspes 50199 7096 2.620 Slagg/blåsesand/kat-Uspes. 16 7096 0.583 Slop 165071 7141 1 229.000 Slopp/oljeholdig saltlake (brine), oljeemul. m/saltholdig vann 130802 7030 115.000 Sloppvann rengj. tanker båt 160708 7030 301.000 Småbatterier 160605 7093 0.088 Spillolje (motor/hydraulikk/trafo) m/ref. 130208 7011 0.103 Tankslam 130502 7022 1.680 Tomme fat/kanner med oljerester 150110 7012 0.630 Uorganiske salter og annet fast stoff 50799 7091 0.002 Væske fra brønn m/saltvann el. halogen (Cl, F, Br) 165074 7151 0.109 Vannbasert borekaks 165072 7141 0.000 Vaskevann 165071 7141 246.000 10 645.000 14000 12000 10000 8000 6000 Tonn 4000 2000 0 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010 Figur 9.1 Historisk utvikling mht. farlig avfall Gradering: Internal Status: Draft Utløpsdato: 2013-02-25 Side 46 av 57
9.2 Næringsavfall Tabell 9.2 gir en oversikt over kildesortert avfall. Restavfallet utgjorde i 2010 9,3 % av total mengde avfall levert (metall unntatt). Dette gir en total kildesorteringsgrad på 90,7 % som er over målet for Statoil operasjoner på Norsk sokkel (UPN). Tabell 9.2 Kildesortert avfall (EW Tabell nr 9.2) Type Mengde Matbefengt avfall 36.4 Våtorganisk avfall 6.8 Papir 24.1 Papp (brunt papir) 0.5 Treverk 44.0 Glass 2.4 Plast 15.7 EE-avfall 13.9 Restavfall 18.1 Metall 93.2 Blåsesand Sprengstoff Annet 32.3 288.0 Gradering: Internal Status: Draft Utløpsdato: 2013-02-25 Side 47 av 57
Vedlegg Tabell 10.4.1 - Månedsoversikt av oljeinnhold for produsert vann NJORD A Månedsnavn Mengde produsert vann (m3) Mengde reinjisert vann (m3) Utslipp til sjø (m3) Oljekonsentrasjon i utslipp til sjø (mg/l) Oljemengde til sjø Januar 12 288 0 12 118 13.0 0.158 Februar 10 690 0 10 443 14.4 0.151 Mars 5 141 0 5 056 7.3 0.037 April 1 203 0 1 196 5.5 0.007 Mai 783 0 763 9.4 0.007 Juni 1 107 0 1 088 4.8 0.005 Juli 1 472 0 1 472 22.1 0.033 August 742 0 742 2.0 0.002 September 2 019 0 1 996 5.8 0.012 Oktober 818 0 777 7.3 0.006 November 1 097 0 1 065 11.7 0.012 Desember 2 275 0 2 259 6.0 0.014 39 635 0 38 975 0.441 Tabell 10.5.1 - Massebalanse for bore og brønnkjemikalier etter funksjonsgruppe med hovedkomponent NJORD A Handelsnavn Funksjonsgruppe Funksjon Forbruk Injisert Utslipp Klifs fargekategori Ammonium Bisulphite 5 Oksygenfjerner 0.30 0 0.000 Grønn Ammonium Bisulphite 21 Leirskiferstabilisator 0.09 0 0.013 Grønn B143 - LIQUID ANTIFOAM B143 25 Sementeringskjemikalier 1.24 0 0.040 Gul B151 - High-Temperature Retarder B151 B165 - Environmentally Friendly Dispersant B165 25 Sementeringskjemikalier 0.12 0 0.001 Grønn 25 Sementeringskjemikalier 4.98 0 0.085 Grønn B174 - Viscosifier for 25 Sementeringskjemikalier 0.22 0 0.000 Grønn Gradering: Internal Status: Draft Utløpsdato: 2013-02-25 Side 48 av 57
MUDPUSH II Spacer B174 B18 - Antisedimentation Agent B18 25 Sementeringskjemikalier 13.60 0 0.359 Grønn B298 - Fluid Loss Control Additive B298 17 Kjemikalier for å hindre tapt sirkulasjon 1.17 0 0.205 Grønn Barite/Barite Fine 16 Vektstoffer og uorganiske kjemikalier 1 618.00 0 839.000 Grønn Bentone 128 18 Viskositetsendrende kjemikalier (ink. Lignosulfat, lignitt) 3.76 0 0.000 Rød Calcium Carbonate Fine/Medium/Coarse 16 Vektstoffer og uorganiske kjemikalier 0.21 0 0.000 Grønn Calcium Carbonate Fine/Medium/Coarse 17 Kjemikalier for å hindre tapt sirkulasjon 0.44 0 0.445 Grønn Calcium Chloride Powder (All Grades) 16 Vektstoffer og uorganiske kjemikalier 9.53 0 0.000 Grønn Cesium Formate Brine 26 Kompletteringskjemikalier 2.51 0 0.000 Gul Citric Acid 11 ph regulerende kjemikalier 0.79 0 0.499 Grønn CMC (All Grades) 18 Viskositetsendrende kjemikalier (ink. Lignosulfat, lignitt) 4.00 0 4.000 Grønn D077 - Liquid Accelerator D077 25 Sementeringskjemikalier 2.13 0 0.000 Grønn D168 - UNIFLAC* L D168 17 Kjemikalier for å hindre tapt sirkulasjon 3.71 0 0.108 Gul D193 Fluid Loss Additive D193 17 Kjemikalier for å hindre tapt sirkulasjon 1.15 0 0.000 Gul D31 - BARITE D31 16 Vektstoffer og uorganiske kjemikalier 59.00 0 0.000 Grønn D75 - Silicate Additive D75 25 Sementeringskjemikalier 7.36 0 0.040 Grønn D907 - Cement Class G D907 25 Sementeringskjemikalier 408.00 0 2.000 Grønn D956 - Class G - Silica Blend D956 25 Sementeringskjemikalier 37.00 0 1.000 Grønn Defoam AL 4 Skumdemper 0.04 0 0.039 Gul Diesel B5 CS3 / Diesel farget 37 Andre 120.00 0 0.000 Svart Duotec NS 18 Viskositetsendrende kjemikalier (ink. Lignosulfat, lignitt) 7.57 0 4.140 Grønn EDC 95/11 29 Oljebasert basevæske 45.50 0 0.000 Gul EMI-1729 1 Biosid 0.40 0 0.039 Gul Flowzan 18 Viskositetsendrende kjemikalier 0.10 0 0.068 Grønn Gradering: Internal Status: Draft Utløpsdato: 2013-02-25 Side 49 av 57
(ink. Lignosulfat, lignitt) Fordacal (All Grades) 16 Vektstoffer og uorganiske kjemikalier 1.95 0 0.000 Grønn Fordacal (All Grades) 17 Kjemikalier for å hindre tapt sirkulasjon 1.00 0 0.000 Grønn G-SEAL 24 Smøremidler 3.51 0 0.000 Grønn Glydril MC 21 Leirskiferstabilisator 35.40 0 26.000 Gul JET-LUBE API-MODIFIED 23 Gjengefett 0.00 0 0.000 Svart JET-LUBE KOPR-KOTE 23 Gjengefett 0.00 0 0.000 Rød JET-LUBE POW'R-KOTE 23 Gjengefett 0.00 0 0.000 Rød JET-LUBE NCS-30ECF 23 Gjengefett 0.27 0 0.027 Gul JET-LUBE SEAL- GUARD(TM) ECF 23 Gjengefett 0.10 0 0.004 Gul KCL Brine w/glydril MC 21 Leirskiferstabilisator 254.00 0 196.000 Gul Lime/Hydratkalk 11 ph regulerende kjemikalier 7.51 0 0.000 Grønn Lube Seal (API modified) 23 Gjengefett 0.00 0 0.000 Svart MEG 9 Frostvæske 648.00 0 0.000 Grønn Mercasol 633 SR (New version MMW) 23 Gjengefett 0.00 0 0.000 Gul Microdol 16 Vektstoffer og uorganiske kjemikalier 5.91 0 3.080 Grønn Microdol 17 Kjemikalier for å hindre tapt sirkulasjon 1.14 0 0.000 Grønn Monoetylenglykol 10 Hydraulikkvæske (inkl. BOP væske) 11.80 0 0.000 Grønn Ocma Bentonite 16 Vektstoffer og uorganiske kjemikalier 78.20 0 78.200 Grønn OCR 325 AG 23 Gjengefett 0.00 0 0.000 Rød Paramul 22 Emulgeringsmiddel 7.21 0 0.000 Gul Parawet 22 Emulgeringsmiddel 3.71 0 0.000 Gul Pelagic 50 BOP Fluid Concentrate 10 Hydraulikkvæske (inkl. BOP væske) 2.12 0 2.120 Gul Polypac R/UL/ELV 18 Viskositetsendrende kjemikalier (ink. Lignosulfat, lignitt) 20.20 0 15.100 Grønn Potassium Carbonate 16 Vektstoffer og uorganiske kjemikalier 0.31 0 0.211 Grønn Potassium Chloride (KCl) 21 Leirskiferstabilisator 135.00 0 99.400 Grønn Gradering: Internal Status: Draft Utløpsdato: 2013-02-25 Side 50 av 57
Potassium Chloride Brine 16 Vektstoffer og uorganiske kjemikalier 30.50 0 18.100 Grønn Potassium Formate Brine 3 Avleiringshemmer 33.50 0 33.500 Grønn Potassium Formate Brine 21 Leirskiferstabilisator 327.00 0 0.000 Grønn Safe-Solv 148 27 Vaske- og rensemidler 2.43 0 0.000 Gul Safe-Solv 148 37 Andre 2.07 0 0.099 Gul Safe-Surf Y 27 Vaske- og rensemidler 4.82 0 0.039 Gul Sildril L 21 Leirskiferstabilisator 7.27 0 5.620 Grønn Soda Ash 16 Vektstoffer og uorganiske kjemikalier 1.18 0 1.100 Grønn Sodium Bicarbonate 11 ph regulerende kjemikalier 0.97 0 0.613 Grønn Sodium Chloride Brine 16 Vektstoffer og uorganiske kjemikalier 90.20 0 17.900 Grønn Sodium Chloride Brine 37 Andre 185.00 0 14.400 Grønn Stack Magic ECO-F 10 Hydraulikkvæske (inkl. BOP væske) 0.00 0 0.000 Gul U66 - Mutual Solvent U66 25 Sementeringskjemikalier 1.96 0 0.000 Gul Versatrol 18 Viskositetsendrende kjemikalier (ink. Lignosulfat, lignitt) 4.20 0 0.000 Rød 4 260.00 0 1 364.000 Tabell 10.5.5 - Massebalanse for gassbehandlingskjemikalier etter funksjonsgruppe med hovedkomponent NJORD A Handelsnavn Funksjonsgruppe Funksjon Forbruk Injisert Utslipp Klifs fargekategori DF-519 4 Skumdemper 0.02 0 0.0 Gul KI-3791 2 Korrosjonshemmer 0.11 0 0.0 Gul TRIETYLENGLYKOL (TEG) 8 Gasstørkekjemikalier 48.40 0 24.2 Gul 48.50 0 24.2 Gradering: Internal Status: Draft Utløpsdato: 2013-02-25 Side 51 av 57
Tabell 10.5.6 - Massebalanse for hjelpekjemikalier etter funksjonsgruppe med hovedkomponent NJORD A Handelsnavn Funksjonsgruppe Funksjon Forbruk Injisert Utslipp Klifs fargekategori BIOTREAT 4549 1 Biosid 17.20 0 17.20 Gul CC-5105 27 Vaske- og rensemidler 0.70 0 0.70 Gul Citric Acid 27 Vaske- og rensemidler 0.08 0 0.08 Grønn KI-302-C 2 Korrosjonshemmer 0.04 0 0.04 Gul MB-544 C 1 Biosid 0.92 0 0.92 Gul MB-549 1 Biosid 5.40 0 5.40 Gul MEG 9 Frostvæske 633.00 0 633.00 Grønn Microsit Polar 27 Vaske- og rensemidler 8.05 0 0.00 Gul OCEANIC HW 443 v2 10 Hydraulikkvæske (inkl. BOP væske) 21.80 0 21.80 Rød R-MC G-21 27 Vaske- og rensemidler 0.18 0 0.18 Gul SI-4470 3 Avleiringshemmer 0.38 0 0.38 Gul VK-Kaldavfetting 27 Vaske- og rensemidler 0.00 0 0.00 Gul 688.00 0 680.00 Tabell 10.7.1 - Prøvetaking og analyse av produsert vann (Olje i vann) pr. innretning Innretning Gruppe Forbindelse Metode Teknikk Deteksjonsgrense Konsentrasjon i prøven (g/m3) Analyse laboratorium Dato for prøvetaking Utslipp (kg) NJORD A Olje i vann Olje i vann (Installasjon) M-030 & K-037 GC/FID & IR-FLON 0.2 9.67 377 377 Gradering: Internal Status: Draft Utløpsdato: 2013-02-25 Side 52 av 57
Tabell 10.7.2 - Prøvetaking og analyse av produsert vann (BTEX) pr. innretning Innretning Gruppe Forbindelse Metode Teknikk Deteksjonsgrense Konsentrasjon i prøven (g/m3) Analyse laboratorium Dato for prøvetaking Utslipp (kg) NJORD A BTEX Benzen M-024 GC/FID Headspace 0.02 13.2 Høst 513 BTEX Toluen M-024 GC/FID Headspace 0.02 7.8 Høst 302 BTEX Etylbenzen M-024 GC/FID Headspace 0.02 0.3 Høst 11 BTEX Xylen M-024 GC/FID Headspace 0.02 2.1 Høst 83 910 Tabell 10.7.3 - Prøvetaking og analyse av produsert vann (PAH) pr. innretning Innretning Gruppe Forbindelse Metode Teknikk Deteksjonsgrense Konsentrasjon i prøven (g/m3) Analyse laboratorium Dato for prøvetaking Utslipp (kg) NJORD A PAH Naftalen M-036 GC/MS 0.01 0.167000 6.5000 PAH C1-naftalen M-036 GC/MS 0.01 0.170000 6.6300 PAH C2-naftalen M-036 GC/MS 0.01 0.098300 3.8300 PAH C3-naftalen M-036 GC/MS 0.01 0.106000 4.1400 PAH Fenantren M-036 GC/MS 0.01 0.004230 0.1650 PAH Antrasen* M-036 GC/MS 0.01 0.000025 0.0010 PAH C1-Fenantren M-036 GC/MS 0.01 0.007980 0.3110 PAH C2-Fenantren M-036 GC/MS 0.01 0.013200 0.5130 PAH C3-Fenantren M-036 GC/MS 0.01 0.004450 0.1730 PAH Dibenzotiofen M-036 GC/MS 0.01 0.000483 0.0188 PAH C1-dibenzotiofen M-036 GC/MS 0.01 0.001430 0.0559 Gradering: Internal Status: Draft Utløpsdato: 2013-02-25 Side 53 av 57
PAH C2-dibenzotiofen M-036 GC/MS 0.01 0.003030 0.1180 PAH C3-dibenzotiofen M-036 GC/MS 0.01 0.000070 0.0027 PAH Acenaftylen* M-036 GC/MS 0.01 0.000265 0.0103 PAH Acenaften* M-036 GC/MS 0.01 0.000727 0.0283 PAH Fluoren* M-036 GC/MS 0.01 0.003620 0.1410 PAH Fluoranten* M-036 GC/MS 0.01 0.000230 0.0090 PAH Pyren* M-036 GC/MS 0.01 0.000135 0.0053 PAH Krysen* M-036 GC/MS 0.01 0.000107 0.0042 PAH Benzo(a)antrasen* M-036 GC/MS 0.01 0.000040 0.0016 PAH Benzo(a)pyren* M-036 GC/MS 0.01 0.000020 0.0008 PAH Benzo(g,h,i)perylen* M-036 GC/MS 0.01 0.000037 0.0014 PAH Benzo(b)fluoranten* M-036 GC/MS 0.01 0.000042 0.0016 PAH Benzo(k)fluoranten* M-036 GC/MS 0.01 0.000005 0.0002 PAH Indeno(1,2,3- c,d)pyren* M-036 GC/MS 0.01 0.000008 0.0003 PAH Dibenz(a,h)antrasen* M-036 GC/MS 0.01 0.000007 0.0003 22.7000 Tabell 10.7.4 - Prøvetaking og analyse av produsert vann (Fenoler) pr. innretning Innretning Gruppe Forbindelse Metode Teknikk Deteksjonsgrense Konsentrasjon i prøven (g/m3) Analyse laboratorium Dato for prøvetaking Utslipp (kg) NJORD A Fenoler Fenol EPA 8270 GC/MS 0.01 13.00000 Battelle Høst 507.0000 Gradering: Internal Status: Draft Utløpsdato: 2013-02-25 Side 54 av 57
Fenoler C1- Alkylfenoler EPA 8270 GC/MS 0.01 8.57000 Battelle Høst 334.0000 Fenoler C2- Alkylfenoler EPA 8270 GC/MS 0.01 1.83000 Battelle Høst 71.5000 Fenoler C3- Alkylfenoler EPA 8270 GC/MS 0.01 0.79300 Battelle Høst 30.9000 Fenoler C4- Alkylfenoler EPA 8270 GC/MS 0.01 0.13000 Battelle Høst 5.0700 Fenoler C5- Alkylfenoler EPA 8270 GC/MS 0.01 0.02530 Battelle Høst 0.9870 Fenoler C6- Alkylfenoler EPA 8270 GC/MS 0.01 0.00063 Battelle Høst 0.0245 Fenoler C7- Alkylfenoler EPA 8270 GC/MS 0.01 0.00009 Battelle Høst 0.0034 Fenoler C8- Alkylfenoler EPA 8270 GC/MS 0.01 0.00003 Battelle Høst 0.0010 Fenoler C9- Alkylfenoler EPA 8270 GC/MS 0.01 0.00003 Battelle Høst 0.0010 949.0000 Tabell 10.7.5 - Prøvetaking og analyse av produsert vann (Organiske syrer) pr. innretning Innretning Gruppe Forbindelse Metode Teknikk Deteksjonsgrense Konsentrasjon i prøven (g/m3) Analyse laboratorium Dato for prøvetaking Utslipp (kg) NJORD A Organiske syrer Maursyre NEST- CHO- SEA Isotacoforese 0.01 12 Analytica 455 Organiske syrer Eddiksyre M-024 GC/FID Headspace 5 263 10 263 Organiske syrer Propionsyre M-024 GC/FID Headspace 5 24 922 Organiske syrer Butansyre M-024 GC/FID Headspace 5 9 351 Organiske Pentansyre M-024 GC/FID 5 3 97 Gradering: Internal Status: Draft Utløpsdato: 2013-02-25 Side 55 av 57
syrer Headspace Organiske syrer Naftensyrer M-024 GC/FID Headspace 5 1 39 12 128 Tabell 10.7.6 - Prøvetaking og analyse av produsert vann (Andre) pr. innretning Innretning Gruppe Forbindelse Metode Teknikk Deteksjonsgrense Konsentrasjon i prøven (g/m3) Analyse laboratorium Dato for prøvetaking Utslipp (kg) NJORD A Andre Arsen EPA 200.7/200.8 ICP/SMS 1 0.0196 Analytica 0.765 Andre Bly EPA 200.7/200.8 ICP/SMS 0.3 0.0193 Analytica 0.754 Andre Kadmium EPA 200.7/200.8 ICP/SMS 0.05 0.0002 Analytica 0.006 Andre Kobber EPA 200.7/200.8 ICP/SMS 0.5 0.0078 Analytica 0.304 Andre Krom EPA 200.7/200.8 ICP/SMS 0.1 0.1450 Analytica 5.640 Andre Kvikksølv EPA 200.7/200.8 Atomfluorescens 0.002 0.0008 Analytica 0.032 Andre Nikkel EPA 200.7/200.8 ICP/SMS 0.5 0.0077 Analytica 0.298 Andre Zink EPA 200.7/200.8 ICP/SMS 2 0.2320 Analytica 9.030 Andre Barium EPA 200.7/200.8 ICP/SMS 0.1 60.7000 Analytica 2 364.000 Andre Jern EPA 200.7/200.8 ICP/SMS 0.004 14.7000 Analytica 572.000 2 953.000 Gradering: Internal Status: Draft Utløpsdato: 2013-02-25 Side 56 av 57
Tabell 10.7.7 - Prøvetaking og analyse av produsert vann (Radioaktivitet) pr. innretning Innretning Gruppe Forbindelse Metode Teknikk Deteksjonsgrense Radioaktivt konsentrasjon i prøven (bq/l) Analyse laboratorium Dato for prøvetaking Radioaktivt utslipp (bq) NJORD A Radioaktivitet 226Ra Gammaanalyser Ortec Spectrum Maste 10.9 IFE 423 484 273 Radioaktivitet 228Ra Gammaanalyser Ortec Spectrum Maste 14.0 IFE 544 265 550 Radioaktivitet 210Pb Gammaanalyser Ortec Spectrum Maste 0.3 IFE 12 318 550 Radioaktivitet 228Th 0 980 068 373 Gradering: Internal Status: Draft Utløpsdato: 2013-02-25 Side 57 av 57