Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2012-03-01 Side 1 av 30
Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2012-03-01 Side 2 av 30
Innhold Innledning... 4 1 Status... 4 2 Utslipp fra Boring... 7 2.1 Boring med vannbasert borevæske... 7 2.2 Boring med oljebasert borevæske... 7 2.3 Boring med syntetisk borevæske... 7 2.4 Borekaks importert fra felt... 7 3 Utslipp av oljeholdig vann... 8 3.1 Utslipp av olje og oljeholdig vann... 8 3.2 Utslipp av tungmetaller... 8 3.3 Analyse av produsert vann... 8 4 Bruk og utslipp av kjemikalier... 9 4.1 Samlet forbruk og utslipp... 9 4.2 Forbruk og utslipp av kjemikalier pr. bruksområde... 10 4.2.1 Bore- og brønnkjemikalier... 10 4.2.2 Produksjonskjemikalier... 11 4.2.3 Injeksjonskjemikalier... 11 4.2.4 Rørledningskjemikalier... 11 4.2.5 Gassbehandlingskjemikalier... 11 4.2.6 Hjelpekjemikalier... 12 4.2.7 Kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen... 12 4.2.8 Kjemikalier fra andre produksjonssteder... 12 4.2.9 Reservoarstyring... 12 4.2.10 Vannsporstoff... 12 5 Evaluering av kjemikalier... 13 5.1 Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier... 13 5.2 Bore- og brønnkjemikalier... 16 5.3 Produksjonskjemikalier... 17 5.4 Injeksjonsvannkjemikalier... 17 5.5 Rørledningskjemikalier... 17 5.6 Gassbehandlingskjemikalier... 17 5.7 Hjelpekjemikalier... 17 5.8 Kjemikalier som går med eksportstrømmen... 18 5.9 Kjemikalier fra andre produksjonssteder... 18 5.10 Reservoarstyring... 18 6 Bruk og utslipp av miljøfarlige forbindelser... 19 6.1 Bruk og utslipp av miljøfarlige stoffer i kjemikalier... 19 Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2012-03-01 Side 3 av 30
6.2 6.3 Bruk og utslipp av miljøfarlige forbindelser som tilsetning i produkter... 19 Bruk og utslipp av miljøfarlige forbindelser som forurensing i produkter... 19 7 Utslipp til luft... 20 7.1 Forbrenningssystemer... 20 7.2 Utslipp ved lagring og lasting av olje... 21 7.3 Diffuse utslipp og kaldventilering... 21 7.4 Bruk av gassporstoff... 21 8 Akutte utslipp... 22 8.1 Utilsiktede oljeutslipp... 22 8.2 Utilsiktet utslipp av kjemikalier og boreslam... 22 8.3 Utilsiktede utslipp til luft... 24 9 Avfall... 25 9.1 Farlig Avfall... 25 9.2 Kildesortert vanlig avfall... 27 10 Vedlegg... 28 Innledning Rapporten dekker forhold vedrørende utslipp til luft og sjø, samt håndtering av avfall for Gullfaks Sør i rapporteringsåret. Med Gullfaks Sør menes i denne rapport de feltene som utgjør det som i Statoil kalles for Gullfaks satellitter (Gullfaks Sør, Skinfaks, Rimfaks og Gullveig). Rapporten er utarbeidet av EPN OWE HSE ENV. Kontaktpersoner hos operatørselskapet er Eskil Norevik, e-post: eskiln@statoil.com, telefon: 941 50 954 1 Status Feltstatus Gullfaks Sør (satellittene) er en felles betegnelse for feltene Gullfaks Sør, Rimfaks, Skinfaks og Gullveig. Gullfaks Sør, Skinfaks og Rimfaks er olje- og gassfelt som ligger henholdsvis 8 km sør og 16 km sørvest for Gullfaks A. Gullveig er et lite oljefelt som ligger om lag 7 km nord for Rimfaks. Feltene er bygget ut med undervanns produksjonssystemer, og brønnstrømmene blir overført til Gullfaks A og Gullfaks C for prosessering, lagring og lasting av olje. I 2010 har det blitt utført boring på feltet av flyteriggen Deepsea Atlantic. Det har i tillegg blitt utført en lett brønnintervensjon på en produksjonsbrønn med skipet Island Frontier i perioden 24.06 15.07.2010. For ytterligere informasjon om Gullfaksfeltet, samt utslippstillatelser henvises det til egen årsrapport for Gullfaks Hovedfelt. Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2012-03-01 Side 4 av 30
Tabell 1.1 viser gjeldende utslippstillatelser på feltet. Tabell 1.1 Gjeldende utslippstillatelser Utslippstillatelser Dato Referanse Rammetillatelse 23.12.2002 02/109.6 448.1 Oppdatert rammetillatelse 16.8.2004 2002/109 448.1 Oppdatert utslipptillatelse for GF inkludert Skinfaks og 4.11.2005 2002/109-93 448.1 Rimfaks Legging av rørledninger på Skinfaks/Rimfaks IOR (SRI) 21.12.2005 2004/484-12 442 Oppdatert utslippstillatelse for Gullfaksfeltet med satellitter 19.6.2007 2002/109 448.1 Status forbruk og produksjon Forbruk og produksjonsdata er gitt av Oljedirektoratet og omfatter ikke diesel brukt på flyttbare innretninger. Netto produksjon er leveranser av tørrgass, kondensat og NGL etter prosessering i landanlegg. Tabell 1.0a gir en oversikt over forbruksmengder i 2010, mens Tabell 1.0b oppsummerer produksjonsstatus for feltet i rapporteringsåret. For historikk og prognose for produksjon, se Gullfaks Hovedfelt sin årsrapport 2010. Tabell 1.0a Status forbruk Måned Injisert gass (m3) Injisert sjøvann (m3) Brutto faklet gass (m3) Brutto brenngass (m3) Diesel (l) Januar 317 694 000 0 0 0 0 Februar 294 509 000 0 0 0 0 Mars 276 085 000 0 0 0 0 April 243 945 000 0 0 0 0 Mai 220 157 000 0 0 0 0 Juni 180 094 000 0 0 0 0 Juli 184 079 000 0 0 0 0 August 163 097 000 0 0 0 0 September 208 913 000 0 0 0 0 Oktober 274 100 000 0 0 0 0 November 234 313 000 0 0 0 0 Desember 207 440 000 0 0 0 0 2 804 426 000 0 0 0 0 Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2012-03-01 Side 5 av 30
Tabell 1.0b Status produksjon Måned Brutto olje (m3) Netto olje (m3) Brutto kondensat (m3) Netto kondensat (m3) Brutto gass (m3) Netto gass (m3) Vann (m3) Netto NGL (m3) Januar 228 494 228 494 0 0 169 572 000 266 494 000 19 420 70 951 Februar 194 749 194 749 0 0 139 211 000 228 251 000 11 477 68 037 Mars 205 568 205 568 0 0 157 231 000 216 058 000 12 831 74 878 April 192 825 192 825 0 0 143 195 000 192 323 000 11 758 71 372 Mai 189 706 189 706 0 0 146 472 000 206 334 000 12 645 70 801 Juni 143 650 143 650 0 0 134 040 000 89 537 000 12 589 31 613 Juli 159 780 159 780 0 0 137 744 000 178 762 000 12 675 55 140 August 154 622 154 622 0 0 148 988 000 180 352 000 12 657 43 805 September 151 991 151 991 0 0 88 150 000 142 419 000 9 256 44 463 Oktober 172 716 172 716 0 0 101 637 000 228 876 000 12 272 77 466 November 151 653 151 653 0 0 103 589 000 216 801 000 12 002 67 800 Desember 139 440 139 440 0 0 109 027 000 193 993 000 16 032 64 391 2 085 194 2 085 194 0 0 1 578 856 000 2 340 200 000 155 614 740 717 Status på nullutslippsarbeidet Se årsrapport for Gullfaks hovedfelt. Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2012-03-01 Side 6 av 30
2 Utslipp fra Boring Det er utarbeidet en total fluid management plan (TFM-plan) som gjelder for alle produksjonsbrønner som skal bores på feltet. Planen beskriver blant annet hvordan TFM skal integreres for å sikre Best Available Technology (BAT) med hensyn til avfallsminimering og gjenbruk av borevæsker. For 2010 har det vært utført boring av flyteriggen Deepsea Atlantic, den har boret på lete- og avgrensingsbrønnen 34/10-53 S. Vannbasert borevæske er benyttet til å bore topphull, 36 seksjon, samt 26. Borevæske og kaks generert her er deponert til sjø. Førstnevnte innholder kjemikalier i gul og grønn miljøkategori. Fartøyet Island Frontier som har vært inne og utført en lette brønnintervensjon (LWI-jobb) på brønnen 34/10-D-4 H. 2.1 Boring med vannbasert borevæske Tabell 2.1 - Bruk og utslipp av vannbasert borevæske Brønnbane Utslipp av borevæske til sjø Borevæske injisert Borevæske til land som avfall Borevæske etterlatt i hull eller tapt til formasjon Totalt forbruk av borevæske 34/10-53 S 987 0 0 0 987 987 0 0 0 987 Tabell 2.2 Disponering av kaks ved boring med vannbasert borevæske Brønnbane Lengde (m) Teoretisk hullvolum (m3) Total mengde kaks generert Utslipp av kaks til sjø Kaks injisert Kaks sendt til land Eksportert kaks til andre felt 34/10-53 S 73 47.9 125 125 0 0 0 73 125 125 0 0 0 2.2 Boring med oljebasert borevæske Det er ikke benyttet oljebasert borevæske på Gullfaks Sør i 2010 2.3 Boring med syntetisk borevæske Det er ikke benyttet syntetisk borevæske på Gullfaks Sør i 2010 2.4 Borekaks importert fra felt Det er ikke importert kaks fra andre felt i 2010. Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2012-03-01 Side 7 av 30
3 Utslipp av oljeholdig vann 3.1 Utslipp av olje og oljeholdig vann Det er ikke sluppet ut oljeholdig vann på Gullfaks Sør i 2010. Riggen Deepsea Atlantic har vært inne på feltet i desember 2010. Alt slopvann og drenasjevann er sendt til land. Produksjonsstrømmen fra Gullfaks satellitter transporteres til Gullfaks hovedfelt for prosessering. Produsert vann skilles ut og slippes til sjø fra Gullfaks A. Se årsrapport for Gullfaks hovedfelt. 3.2 Utslipp av tungmetaller Se årsrapport for Gullfaks hovedfelt. 3.3 Analyse av produsert vann Se årsrapport for Gullfaks hovedfelt. Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2012-03-01 Side 8 av 30
4 Bruk og utslipp av kjemikalier Brannskum (AFFF) og drikkevannsbehandlingskjemikalier inngår ikke oversikten over forbruk og utslipp av kjemikalier som angitt i kap. 4, 5 og 6, samt vedlegg. I vedlegg 10 tabell 10.5.1 og 10.5.6 er det vist massebalanse for kjemikaliene innen hvert bruksområde etter funksjonsgruppe med hovedkomponent. De historiske oversiktene i kapittel 4 viser forbruk og utslipp fra 2003-2010. For historikk fra tidligere år henvises det til årsrapport for Gullfaks Hovedfelt. 4.1 Samlet forbruk og utslipp Tabell 4.1.1 gir en samlet oversikt over forbruk og utslipp av kjemikalier fra Gullfaks Sør i 2010. Tabell 4.1.1 Samlet for bruk og utslipp av kjemikalier Bruksområdegruppe Bruksområde Forbruk Utslipp Injisert A Bore og brønnkjemikalier 366 342 0 B C D E Produksjonskjemikalier Injeksjonskjemikalier Rørledningskjemikalier Gassbehandlingskjemikalier F Hjelpekjemikalier 34 33 0 G H K Kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen Kjemikalier fra andre produksjonssteder Reservoar styring 400 374 0 Figur 4.1.1 viser en historisk oversikt over samlet forbruk, utslipp og reinjeksjon av kjemikalier på Gullfaks Sør. Fordelingen av kjemikaliene er gitt i tabell 4.2.1. Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2012-03-01 Side 9 av 30
12000 10000 Tonn 8000 6000 4000 2000 0 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Forbruk Utslipp Reinjeksjon Figur 4.1.1 Historisk oversikt over samlet forbruk, utslipp og injeksjon av kjemikalier 4.2 Forbruk og utslipp av kjemikalier pr. bruksområde 4.2.1 Bore- og brønnkjemikalier Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier som benyttes i bore- og brønnoperasjoner er gitt i Tabell 10.5.1. Mengdene er oppgitt som handelsvare, og er fordelt på KLIFs standard funksjonsgrupper. Alle verdiene er oppgitt i tonn. Forbruk og utslipp av borekjemikalier og sementkjemikalier er basert på miljøregnskapet etter ferdigstilling av hver seksjon eller sementjobb. Utslipp av kjemikalier er beregnet på bakgrunn av massebalanser av borevæske og mengde kaks som er sluppet ut. I disse tallene er det en unøyaktighet fordi det ikke er mulig å måle den eksakte mengden av borevæske som er sluppet til sjø som vedheng til kaks. Kjemikalier som benyttes ved komplettering er også basert på rapportert forbruk for hver enkelt jobb. Vannbaserte borevæsker og kaks utboret i forbindelse med topphull med riggen Deepsea Atlantic er deponert til sjø. På Gullfaks Sør er det MI Swaco som er leverandør for borevæskekjemikalier, Halliburton for sementkjemikalier og kompletteringskjemikalier Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2012-03-01 Side 10 av 30
Figur 4.2.1 viser den historiske utviklingen over forbruk og utslipp av bore- og brønnkjemikalier på Gullfaks Sør. 10000 8000 Tonn 6000 4000 2000 0 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Forbruk Utslipp Reinjeksjon Figur 4.2-1 Historisk oversikt over forbruk og utslipp av bore- og brønnkjemikalier 4.2.2 Produksjonskjemikalier Doseres på Gullfaks hovedfelt, se egen årsrapport. 4.2.3 Injeksjonskjemikalier Ikke aktuelt for Gullfaks Sør. 4.2.4 Rørledningskjemikalier Det er ikke benyttet rørledningskjemikalier i 2010 på Gullfaks Sør 4.2.5 Gassbehandlingskjemikalier Doseres på Gullfaks hovedfelt, se egen årsrapport. Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2012-03-01 Side 11 av 30
4.2.6 Hjelpekjemikalier Figur 4.2-2 viser historisk oversikt over forbruk og utslipp av hjelpekjemikalier. Mengden av hjelpekjemikalier skyldes hydraulikkvæske. Dette har tidligere vært rapportert på Gullfaks Hovedfelt. Fra 2004 er dette rapportert på Gullfaks Sør, da det blir sluppet ut på bunnrammene på feltet. Grunnen til økningen i forbruk i årene fra og med 2007 er at det nye satellittfeltet Skinfaks/Rimfaks ble faset inn. Reduksjonen i forbruk blant annet grunnet redusert riggaktivtet på feltet i 2010. I figuren nedenfor vises den historiske utviklingen over forbruk og utslipp av hjelpekjemikalier på Gullfaks Sør. Tonn 80 70 60 50 40 30 20 10 0 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Forbruk Utslipp Reinjeksjon Figur 4.2-2 Historisk oversikt over forbruk og utslipp av hjelpekjemikalier 4.2.7 Kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen Ikke aktuelt for Gullfaks Sør. 4.2.8 Kjemikalier fra andre produksjonssteder Ikke aktuelt for Gullfaks Sør. 4.2.9 Reservoarstyring Det er ikke benyttet fargestoffer eller sporstoffer på Gullfaks Sør i 2010. 4.2.10 Vannsporstoff Det er ikke benyttet vannsporstoffer på Gullfaks Sør i 2010. Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2012-03-01 Side 12 av 30
5 Evaluering av kjemikalier Klassifiseringen av kjemikalier og stoff i kjemikalier er i henhold til den klassifisering som angis i datasystemet Chems. Gullfaks gjorde en oppdatering av miljøevalueringene for alle produkter som ligger inne på utslippstillatelsen for Gullfaksfeltet i 2005. Dette arbeidet ble fortsatt også i 2006 og 2007. Det ble utviklet et eget system for få oversikt over de miljøevalueringene som var utarbeidet for de enkelte felter og fra hver enkelt leverandør. Dette arbeidet foregikk på tvers i Tampen området. Kjemikaliesenteret i Statoil har i senere tid overtatt rollen med å evaluere kjemikalier sentralt for Undersøkelse og Produksjon Norge (UPN). Kjemikaliesenteret har ansvaret for at korrekte datablader foreligger. Basert på HMS-dokumentasjon vurderer kjemikaliesenteret produktenes iboende fare. Endelig godkjenning for anskaffelse, utskiping og bruk får kjemikaliene etter at det er utført lokal risikovurdering. Denne vurderingen gjøres lokalt av personell tilknyttet anleggene. For en mer grundig avklaring vedrørende evaluering av kjemikalier henvises det til årsrapport for Gullfaks hovedfelt. 5.1 Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier Tabellen nedenfor viser oversikt over samlet forbruk og utslipp av kjemikalier på Gullfaks Sør i 2010. Tabell 5.1.1 Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier fordelt etter miljøkriterier Utslipp Kategori Klifs fargekategori Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 200 Grønn 22.3000 16.80000 Kjemikalier på PLONOR listen 201 Grønn 374.0000 355.00000 Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 (2002-2003) Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l 1 Svart 2 Svart 3 Svart 4 Svart 6 Rød 0.0253 0.00760 7 Rød Bionedbrytbarhet < 20% 8 Rød 0.0003 0.00002 Andre Kjemikalier 100 Gul 4.1800 2.50000 400.0000 374.00000 Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2012-03-01 Side 13 av 30
Figur 5.1.1 viser en grafisk framstilling av utslipp av kjemikalier fordelt etter miljøkriterier. Figur 5.1.2 gir oversikt over historisk utvikling av utslipp med hensyn på miljøkriteriene. Den historiske oversikten viser kun utslipp fra 2003-2010. Dette fordi Gullfaks Sør tidligere ble rapportert sammen med Gullfaks hovedfelt. I 2010 har det vært boret brønner med flyteriggen Deepsea Atlantic. I tillegg har det vært utført en lett brønnintervensjon fra fartøyet Island Frontier. 0,1 % 0,7 % 4,5 % 94,8 % Vann Kjemikalier på PLONOR listen Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 (2002-2003) To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l Bionedbrytbarhet < 20% Andre Kjemikalier Figur 5.1.1 Utslipp av kjemikalier fordelt etter miljøkriterier Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2012-03-01 Side 14 av 30
Tonn 4500 4000 3500 3000 2500 2000 1500 1000 500 0 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Grønn Gul Rød Svart Figur 5.1.2 Historisk utvikling av utslipp mht grønn, gul, rød og svart kategori Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2012-03-01 Side 15 av 30
5.2 Bore- og brønnkjemikalier På Gullfaks Sør benyttes produktet Biogrease LTLV, et wirelinegrease, som inngår i wirelineoperasjoner fra fartøy som utfører lette brønnintervensjonsoperasjoner på Gullfaks Satellitter. Noe av dette går til utslipp. Dette inneholder en liten andel stoff i rød kategori. Det jobbes kontinuerlig med å finne alternative produkter i gul kategori. Statoil har sluttført et løp sammen med Seadrill, Aker Kværner Well Services (AKWS) og FMC. Det har vært testet og identifisert 3 ulike typer wirelinegrease og tilhørende vaskemidler. To av produktene har blitt testet ut på utvalgte felter. Produktene i gul miljøkategori vil bli implementert der dette er mulig ved operasjoner under normale forhold med hensyn på trykk og temperatur. Mengden forbruk og utslipp av rødt stoff kommer fra Biogrease LTLV. For satellittbrønner så befinner brønnhodene seg på havbunnen og det beregnes derfor en liten mengde til sjø når fartøyet kobler seg opp. For faste installasjoner er brønnhodene på dekk og medfører dermed ingen utslipp. I Tabell 5.2.1 er det gitt en oversikt over komponenter i bore- og brønnkjemikalier fordelt etter miljøkriterier. Tabell 5.2.1 Bore- og brønnkjemikalier fordelt etter miljøkriterier Tabell 5. 2 - Bore og brønnkjemikalier Utslipp Kategori Klifs fargekategori Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 200 Grønn 5.5500 1.00000 Kjemikalier på PLONOR listen 201 Grønn 358.0000 340.00000 Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 (2002-2003) Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l 1 Svart 2 Svart 3 Svart 4 Svart 6 Rød 0.0253 0.00760 7 Rød Bionedbrytbarhet < 20% 8 Rød 0.0003 0.00002 Andre Kjemikalier 100 Gul 2.2500 0.73500 366.0000 342.00000 Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2012-03-01 Side 16 av 30
5.3 Produksjonskjemikalier Ikke aktuelt for Gullfaks Sør. 5.4 Injeksjonsvannkjemikalier Ikke aktuelt for Gullfaks Sør. 5.5 Rørledningskjemikalier Ikke benyttet på Gullfaks Sør i 2010. 5.6 Gassbehandlingskjemikalier Ikke aktuelt for Gullfaks Sør. 5.7 Hjelpekjemikalier Tabell 5.7.1 gir en oversikt over hjelpekjemikalier fordelt etter miljøkriterier. Tabell 5.7.1 Hjelpekjemikalier fordelt etter miljøkriterier Utslipp Kategori Klifs fargekategori Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 200 Grønn 16.8 15.8 Kjemikalier på PLONOR listen 201 Grønn 15.0 15.0 Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 (2002-2003) Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l Bionedbrytbarhet < 20% 1 Svart 2 Svart 3 Svart 4 Svart 6 Rød 7 Rød 8 Rød Andre Kjemikalier 100 Gul 1.9 1.8 33.7 32.6 Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2012-03-01 Side 17 av 30
5.8 Kjemikalier som går med eksportstrømmen Ikke aktuelt for Gullfaks Sør. 5.9 Kjemikalier fra andre produksjonssteder Ikke aktuelt for Gullfaks Sør. 5.10 Reservoarstyring Ikke aktuelt for Gullfaks Sør. Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2012-03-01 Side 18 av 30
6 Bruk og utslipp av miljøfarlige forbindelser 6.1 Bruk og utslipp av miljøfarlige stoffer i kjemikalier Kapittelet gir en samlet oversikt over bruk og utslipp av alle kjemikalier som inneholder miljøfarlige forbindelser i henhold til kategori 1-8 i Tabell 5.1-1. Datagrunnlaget er etablert i Environmental Web (EW) på stoffnivå. Siden informasjonen er unndratt offentlighet er tabellen ikke vedlagt rapporten. 6.2 Bruk og utslipp av miljøfarlige forbindelser som tilsetning i produkter Ikke benyttet på Gullfaks Sør. 6.3 Bruk og utslipp av miljøfarlige forbindelser som forurensing i produkter I tabellen 6.3.1 inngår ikke nikkel og sink. Disse komponentene ble utelatt fra 2004. For 2006 er barytt analysert for Arsen, og utslipp av Arsen med barytt er inkludert i Tabell 6.3.1. Organohalogener av type fluorsilikoner er inkludert i henhold til klassifisering i Chems uten å ta stilling til stoffenes miljøegenskaper. I Tabellen nedenfor er det oppgitt mengde miljøfarlige komponenter som inngår som forurensing i produkter som brukes i aktiviteter relatert til boring og brønn. Tabell 6.3.1 Miljøfarlige forbindelser som forurensning i produkter Stoff/Komponent gruppe A (kg) B (kg) C (kg) D (kg) E (kg) F (kg) G (kg) H (kg) K (kg) Sum (kg) Kvikksølv 0.02 0.02 Kadmium 0.09 0.09 Bly 13.00 13.00 Krom 4.65 4.65 Kobber 21.00 21.00 Arsen 1.01 1.01 Tributylforbindelser Organohalogener Alkylfenolforbindelser PAH Andre 39.80 0 0 0 0 0 0 0 0 39.80 Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2012-03-01 Side 19 av 30
7 Utslipp til luft 7.1 Forbrenningssystemer Tabell 7.1.1 b gir oversikt over utslipp til luft fra riggen Deepsea Atlantic som har boret og fartøyet Island Frontier som har utført lett brønnintervensjon på feltet i 2010. Dieselforbruket til forbrenning varierer med bore- og brønnintervensjonsaktivitet på feltet. I 2009, 2008, 2007, 2006, 2005, 2004 og 2003 var forbruket på diesel til forbrenning på henholdsvis 4397, 237, 6219, 5148, 4418, 3891 og 3864 tonn. Tabell 7.1.1 Utslipp til luft fra forbrenningsprosesser på flyttbare innretninger Kilde Mengde flytende brennstoff Mengde brenngass (m3) Utslipp CO2 Utslipp NOx Utslipp nmvoc Utslipp CH4 Utslipp SOx Utslipp PCB Utslipp PAH Utslipp dioksiner Utslipp til sjø - fallout fra brønntest Oljeforbruk Fakkel Kjel Turbin Ovn Motor 1 406 0 4 457 98.4 7.03 0 1.40 0 0 0 0 0 Brønntest Andre kilder 1 406 0 4 457 98.4 7.03 0 1.40 0 0 0 0 0 Figur 7.1.1 viser historisk oversikt over utslipp av CO 2 og NO X. Utslippene i tonn er beregnet ved hjelp av OLF faktorer. Det er motor som historisk sett har bidratt til utslipp til luft på Gullfaks Sør. Boreriggen Deepsea Atlantic og fartøyet Island Frontier har vært inne på feltet i 2010, og dette bidrar til utslipp av CO 2 og NO X. Oversikten tar for seg 2003, 2004, 2005, 2006, 2007, 2008, 2009 og 2010. For tidligere år, se årsrapport for Gullfaks Hovedfelt. Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2012-03-01 Side 20 av 30
20000 15000 Tonn 10000 5000 0 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 CO2 NOx Figur 7.1.1 Historisk oversikt over utslipp av CO 2 og NOx 7.2 Utslipp ved lagring og lasting av olje Oljen lastes fra Gullfaks hovedfelt. Se egen årsrapport. 7.3 Diffuse utslipp og kaldventilering Ikke aktuell for Gullfaks Sør. 7.4 Bruk av gassporstoff Det har ikke blitt benyttet gassporstoff på Gullfaks Sør i 2010. Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2012-03-01 Side 21 av 30
8 Akutte utslipp Alle utilsiktede utslipp er rapportert internt, og behandlet som uønskede hendelser. Hendelsene følges opp og korrektive tiltak iverksettes. 8.1 Utilsiktede oljeutslipp Det har ikke vært uhellsutslipp av olje på Gullfaks Sør i 2010. Det var henholdsvis ett, tre og ett utilsiktet utslipp i 2009, 2007 og 2006. Det var ingen utilsiktede oljeutslipp i 2008, 2005, 2004 og 2003. Rapporten viser ingen historisk oversikt. Historikk fra 2002 og tilbake i tid er vist i rapporter for Gullfaks Hovedfelt. 8.2 Utilsiktet utslipp av kjemikalier og boreslam Det har vært et lite uhellsutslipp av metanol på Gullfaks Sør i 2010. Dette skjedde i forbindelse med en lett brønnintervensjonsjobb. I Figur 8.2.1 gis det en historisk oversikt over akutt forurensing av borevæsker og kjemikalier. I tabell 8.2.1 er det gitt en oversikt over fargekategorien til kjemikaliene som inngikk i de utilsiktede utslippene til sjø. 60 50 40 m3 30 20 10 0 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Figur 8.2.1 Historisk oversikt over akutt forurensing av borevæsker og kjemikalier Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2012-03-01 Side 22 av 30
Tabell 8.2.1 Beskrivelse av akutte utslipp til sjø Utslipp Hormonforstyrrende stoffer Stoff som er antatt å være eller er arvestoffskadelige eller reproduksjonsskadelige Kategori Klifs fargekategori 1 Svart 1 Svart Mengde sluppet ut Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 (2002-2003) Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l 2 Svart 3 Svart 4 Svart To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l 6 Rød 7 Rød Bionedbrytbarhet < 20% Andre Kjemikalier Vann 8 Rød 100 Gul 200 Grønn Kjemikalier på PLONOR listen 201 Grønn 0.00158 I tabell 8.2.2 nedenfor gis det kortfattet informasjon omkring de akutte utslippene som gikk til sjø for Gullfaks Sør i 2009. Tabell 8.2.2 Beskrivelse av akutte utslipp til sjø Dato og nr. Plattform/ Innretning 13.6.2010 Havbunnsramme på brønn 34/10-D-1 Årsak Kategori Volum (kg/liter) Tiltak Lekkasjen ble Metanol 2 l En observerte at lokalisert til å komme lekkasje avtok fra FMC/manifold signifikant når connector. metanol ble injisert mot manifold og grenrørsventil stengt. Testet og inspisert før brønn ble satt i drift. Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2012-03-01 Side 23 av 30
8.3 Utilsiktede utslipp til luft Det har ikke vært utilsiktede utslipp til luft fra Gullfaks Sør i 2010. Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2012-03-01 Side 24 av 30
9 Avfall Alt avfall registreres i driftsorganinasjonens miljøregnskap. Avvik registreres også i Synergi. Farlig avfall har underkategorier til EAK-koder. Avfall fra Gullfaks Sør kommer fra flyteriggen Deepsea Atlantic og fartøyet Island Frontier som har operert på feltet i 2009. 9.1 Farlig Avfall Tabell 9.1-1 gir en oversikt over farlig avfall som ble sendt til land fra flyteriggen Deepsea Atlantic og fartøyet Island Frontier mens de var på Gullfaks Sør i 2009. Tabell 9.1-1 Farlig avfall Avfallstype Beskrivelse EAL kode Avfallstoff nummer Sendt til land Annet Andre mineralbaserte klorerte transformatoroljer og varmeoverførende oljer 130306 7012 0.11 Bokser med rester, tomme upressede bokser 160504 7055 0.05 Brukt MEG/TEG, forurenset med salter 165074 7041 22.50 Brukte brønnvæsker (oljebasert/pseudobasert/sloppvann) 165071 7141 0.14 Brukte oljefilter (diesel/helifuel/brønnarbeid) 160107 7024 0.22 Filterduk fra renseenhet 150202 7022 4.47 Grease & smørefett (spann, patroner) 130208 7021 0.10 Hydraulikk- og motorolje som spillolje 130899 7012 2.00 Løsemiddelbasert maling, uherdet 80111 7051 0.46 OILY WATER,DRAINWATER 130899 7021 4.30 Oljef.masse-uspesifisert 50199 7022 0.27 Oljeforur. masse-slam 50109 7022 1.21 Oljeholdig avfall 160708 7022 0.32 Oppladbare nikkel/kadmium 160602 7084 0.10 Org-løsem u/halog. Uspes 50199 7042 0.20 Rester av rengjøringsmidler 165076 7133 1.09 Slagg/blåsesand/kat-Uspes 50199 7096 1.17 Slopp/oljeholdig saltlake (brine), oljeemul. m/saltholdig vann 130802 7030 80.10 Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2012-03-01 Side 25 av 30
Sloppvann rengj. tanker båt 160708 7030 26.80 Tankslam 130502 7022 0.25 Uorganiske løsninger og bad 165078 7097 10.00 Vaskevann 165071 7141 7.75 164.00 I figuren nedenfor gis det en historisk oversikt over farlig avfall sendt i land fra innretninger som har operert på Gullfaks Sør. Tonn 10000 9000 8000 7000 6000 5000 4000 3000 2000 1000 0 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Farlig avfall Figur 9.1-1 Historisk oversikt over farlig avfall Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2012-03-01 Side 26 av 30
9.2 Kildesortert vanlig avfall Tabell 9.2-1 gir en oversikt over kildesortert avfall fra riggen Deepsea Atlantic og fartøyet Island Frontier. Tabell 9.2-1 Kildesortert vanlig avfall Type Mengde Matbefengt avfall 5.6 Våtorganisk avfall Papir 4.0 Papp (brunt papir) 0.5 Treverk 7.6 Glass 0.2 Plast 1.0 EE-avfall 1.3 Restavfall 11.9 Metall 26.0 Blåsesand Sprengstoff Annet 1.1 59.3 Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2012-03-01 Side 27 av 30
10 Vedlegg Tabell 10.4.1 Månedsoversikt av oljeinnhold for produsert vann; N/A I tabell 10.4.2 gis det en oversikt over oljeinnhold for drenasjevann på feltet per måned. Tabell 10.4.2 Månedsoversikt av oljeinnhold for drenasjevann Det er ikke sluppet ut drensvann på riggen Deepsea Atlantic i 2010. Slop og vaskevann er sendt til land. Se tabell 9.1 Tabell 10.4.2 Tabell 10.4.3; N/A Tabell 10.5.1 gir en oversikt over massebalanse over bore- og brønnkjemikalier etter funksjonsgruppe. Tabell 10.5.1 - Massebalanse for bore og brønnkjemikalier etter funksjonsgruppe med hovedkomponent DEEPSEA ATLANTIC Handelsnavn Funksjonsgruppe Funksjon Forbruk Injisert Utslipp Klifs fargekategori Barite 16 Vektstoffer og uorganiske kjemikalier 288.00 0 288.000 Grønn CMC (All Grades) 18 Viskositetsendrende kjemikalier (ink. Lignosulfat, lignitt) 2.12 0 2.120 Grønn Duovis Plus NS 37 Andre 0.21 0 0.207 Grønn JET-LUBE SEAL- GUARD(TM) ECF 23 Gjengefett 0.04 0 0.004 Gul Lime/Hydratkalk 11 ph regulerende kjemikalier 0.42 0 0.062 Grønn Ocma Bentonite 16 Vektstoffer og uorganiske kjemikalier 39.30 0 39.300 Grønn Pelagic 50 BOP Fluid Concentrate 10 Hydraulikkvæske (inkl. BOP væske) 1.11 0 0.778 Gul Pelagic Stack Glycol V2 10 Hydraulikkvæske (inkl. BOP væske) 1.11 0 0.555 Grønn Polypac R/UL/ELV 18 Viskositetsendrende kjemikalier (ink. Lignosulfat, lignitt) 0.36 0 0.362 Grønn Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2012-03-01 Side 28 av 30
Potassium Carbonate 16 Vektstoffer og uorganiske kjemikalier 0.10 0 0.103 Grønn Potassium Chloride (KCl) 21 Leirskiferstabilisator 6.20 0 6.200 Grønn Safe-Scav HS 33 H2S Fjerner 0.55 0 0.000 Gul Soda Ash 16 Vektstoffer og uorganiske kjemikalier 0.73 0 0.207 Grønn Trol FL 37 Andre 0.41 0 0.413 Grønn 340.00 0 338.000 ISLAND FRONTIER Handelsnavn Funksjonsgruppe Funksjon Forbruk Injisert Utslipp Klifs fargekategori Biogrease LTLV 24 Smøremidler 0.46 0 0.139 Rød Castrol Transaqua HT2 10 Hydraulikkvæske (inkl. BOP væske) 4.39 0 0.857 Gul Citric Acid 11 ph regulerende kjemikalier 1.85 0 1.850 Grønn CLEANRIG HP 27 Vaske- og rensemidler 0.09 0 0.087 Gul MEG 9 Frostvæske 14.80 0 0.740 Grønn OCEANIC HW 443 v2 10 Hydraulikkvæske (inkl. BOP væske) 2.73 0 0.161 Rød RX-72TL Brine Lubricant 26 Kompletteringskjemikalier 1.52 0 0.000 Gul 25.80 0 3.830 Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2012-03-01 Side 29 av 30
Tabell 10.5.2 10.5.5; N/A Tabell 10.5-6 gir en oversikt over massebalanse for hjelpekjemikalier etter funksjonsgruppe med hovedkomponent. Tabell 10.5.6 - Massebalanse for hjelpekjemikalier etter funksjonsgruppe med hovedkomponent DEEPSEA ATLANTIC Handelsnavn Funksjonsgruppe Funksjon Forbruk Injisert Utslipp Klifs fargekategori Microsit 2000 27 Vaske- og rensemidler 1.2 0 0.0 Gul 1.2 0 0.0 GULLFAKS SØR G Handelsnavn Funksjonsgruppe Funksjon Forbruk Injisert Utslipp Klifs fargekategori Castrol Transaqua HT2 10 Hydraulikkvæske (inkl. BOP væske) 32.6 0 32.6 Gul 32.6 0 32.6 Tabell 10.5.7 10.7.7; N/A Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2012-03-01 Side 30 av 30