Miljøsaneringsbeskrivelse for deler av Vilhelm Bjerknes hus, Blindern UiO

Norsas AS Grenseveien 88 PB 5412 Etterstad N-0605 Oslo Tlf.: (+ 47) 40 61 82 00 http://www.norsas.no Foretaksregisteret: NO 948 287 129 MVA Et selskap i COWI AS COWI AS Miljøsaneringsbeskrivelse for deler av Vilhelm Bjerknes hus, Blindern UiO Oppdragsnummer hos Norsas: 100860 Utgivelsesdato: 29.10.2010 Saksbehandler hos Norsas: Guro Kristine Milli Kontrollør: Sverre Valde Signaturer: Godkjent Saksbehandler Kontrollør

Sammendrag Norsas AS har gjennomført miljøkartlegging av helse- og miljøfarlige stoffer i deler av Vilhelm Bjerknes hus på Blindern. Kartleggingen ble foretatt 12.10.2010. Kartlegging og prøvetakningen viser at de kartlagte områdene inneholder: Asbest Bly i muffer i soilrør Bly i kabelskinner Brannimpregnert trevirke Bromerte flammehemmere (cellegummi og isolasjon) CCA-impregnert trevirke Elektrisk og elektronisk avfall (EE-avfall) Ftalater (gulvbelegg) Kjøleanlegg og kjølevæske PCB/klorparafiner (fugemasse) PCB (maling/puss) Tungmetaller (maling/puss) Det må tas forbehold om at Vilhelm Bjerknes hus kan inneholde skjulte helse- og miljøfarlige stoffer som ikke ble kartlagt. 10 rom og noen skap var låst og ikke tilgjengelig under befaringen. Sanering må foretas iht. gjeldende regelverk og utføres av lovlig firma. Farlig avfall skal deklareres og leveres til lovlig mottak. Sluttdisponering (også gjenbruk og gjenvinning) skal dokumenteres iht. byggteknisk forskrift 9-9. Det ble ikke foretatt merking av de synlige miljøfarlige forekomstene som ble funnet under kartleggingen. Dette gjøres før arbeidene starter. En beskrivelse av de helse- og miljøfarlige stoffene som er påvist i bygget, samt prøvetakningspunkter og bilder, finnes i kapittel 3. En sammenstillingstabell av stoffene finnes i kapittel 4.1. En generell informasjon om helse- og miljøfarlige stoffer i bygg finnes i vedlegg A. Det er utarbeidet en plantegning som viser prøvetakingssteder og områder som var avlåst under befaringene. Se vedlegg B. Vedlegg D angir en sjekkliste som beskriver helse- og miljøskadelige stoffer som er påvist eller observert i det miljøkartlagte området. 2

Innholdsfortegnelse Sammendrag 2 1 Innledning 4 1.1 Kontaktinformasjon 4 2 Om bygningen, kartleggingens omfang og merking 5 2.1 Om bygningen 5 2.2 Kartleggingens omfang 5 2.3 Merking av helse- og miljøfarlige stoffer som er kartlagt 6 3 Helse- og miljøfarlige stoffer som er kartlagt 7 3.1 Asbest 7 3.2 Bly i soilrør 10 3.3 Bly i kabelskinner (mest trolig) 11 3.4 Brannimpregnert trevirke 12 3.5 Bromerte flammehemmere i cellegummi 13 3.6 CCA-impregnert trevirke 14 3.7 Elektrisk og elektronisk avfall (EE-avfall) 15 3.8 Ftalater i gulvbelegg 16 3.9 Kjøleanlegg og kjølevæske 17 3.10 Metaller og PCB i maling/puss/lim på betong 18 3.11 PCB/Klorparafiner i fugemasse 20 4 Oppsummering 21 4.1 Sammenstilling over helse- og miljøfarlige stoffer som er observert 22 5 Vedlegg 23 Vedlegg A - Faktaark om helse- og miljøskadelige stoffer Vedlegg B - Plantegning Vedlegg C - Analyseresultat Vedlegg D - Sjekkliste for miljøsanering 3

1 Innledning Miljøkartleggingen ble foretatt 12. oktober 2010. Tilstede ved kartleggingen var Norsas rådgivere Sverre Valde og Guro Kristine Milli. Formålet med miljøkartleggingen var å avdekke og rapportere forekomster av helse- og miljøfarlige stoffer i deler av Vilhelm Bjerknes hus på Blindern i forbindelse med at bygget skal rehabiliteres. Bygningen er oppført i 1965-66 og arealet er på ca 5500 m 2. Bygningen benyttes til undervisning, kontorer og lesesal for studenter. Miljøkartleggingen er basert på historisk og visuell gjennomgang med prøvetakninger ved behov. Kartleggingen omfatter deler av bygningskonstruksjonen i kjeller, 1. og 2. etasje, og 1. og 2. mesanin, samt fastmonterte tekniske installasjoner der det var mulig å komme til. Det var vanlig drift i bygget ved kartleggingstidspunktet. Miljøsaneringsbeskrivelsen er ment som et hjelpeverktøy for å kunne estimere prisbærende poster i anbudsbeskrivelsen, bestemme hvilke tiltak som må iverksettes i forbindelse med miljøsaneringen før arbeidet kan iverksettes, oppfylle kravene som stilles iht. byggteknisk forskrift 9-7 "Kartlegging av farlig avfall og miljøsaneringsbeskrivelse", samt å sikre en miljømessig forsvarlig håndtering av avfallet. 1.1 Kontaktinformasjon Oppdragsgiver: COWI AS Miljøkartlegger: Norsas AS ved Guro Kristine Milli, tlf 97071013 Analysefirma: Eurofins Norsk Miljøanalyse AS 4

2 Om bygningen, kartleggingens omfang og merking 2.1 Om bygningen Bygningen er oppført i 1965-66. Det har blitt foretatt enkelte ombygginger i bygget de siste 40 årene. Blant annet har det blitt oppført flere lettvegger av gips i 1. og 2. etasje. Grunnflaten på bygningen er ca 1800 m 2. Samlet gulvareal er på ca 5500 m 2 fordelt på tre etasjer, kjeller, samt 1. og 2. mesanin. Bygningen er benyttet som kontorlokale, undervisning og lesesal for studenter. Bygningen er oppført i plasstøpt betong og materialene som er brukt er typiske for den perioden bygningen er oppført i. Alle gulv er av betong som hovedsaklig er dekket av linoleum. Veggene består hovedsaklig av pusset betong og lettvegger av gipsplater og finer. Taket i det området som ble kartlagt besto for det meste av betong med noe nedsenket himling (lyddemping). 2.2 Kartleggingens omfang Det er sett etter aktuelle helse- og miljøfarlige stoffer som ansees å kunne forekomme i bygget, noen slike stoffer er vist i tabell 1. En oppsummering av de stoffene som er påvist i bygget, finnes i kapittel 4.1. Tabell 1: Helse- og miljøfarlige stoffer som det er sett etter Asbest PCB Bromerte flammehemmere Tungmetaller Impregnert trevirke Freon/KFK PAH Maling, lim og lakk Olje Ftalater Klorparafiner Elektrisk og elektronisk avfall Generelt alle stoffer som har en uheldig virkning på helse eller miljø og som omfattes av avfallsforskriften Det må tas forbehold om at det kartlagte området kan inneholde skjulte helse- og miljøfarlige stoffer som ikke ble kartlagt, som for eksempel er skjult i konstruksjonen. Hvis det oppdages helse- og miljøfarlige stoffer under riving og demontering, skal arbeidene stoppes slik at dette kan håndteres forskriftsmessig. Inventar og løsøre som befinner seg i bygningen er ikke med i denne kartleggingen, med mindre noe er spesielt presisert/beskrevet. Kartleggingen ble foretatt fra gulvnivå. Kartleggingen omfatter deler av innvendige områder i kjeller, 1. og 2. etasje samt 1. og 2. mesanin. De kartlagte områdene er avmerket på vedlagte plantegninger (vedlegg B). Prøvetaking av maling er begrenset til vegger som er planlagt revet. Disse er markert med et kryss på vedlagte plantegninger. Områder som ikke var tilgjenglige er markert med grønt. Disse må kartlegges før 5

rivearbeidet starter opp. Fasadevegg både innvendig og utvendig, er ikke omhandlet i denne kartleggingen. 2.3 Merking av helse- og miljøfarlige stoffer som er kartlagt Det ble ikke foretatt merking av de synlige helse- og miljøfarlige forekomstene som ble funnet under kartleggingen. En slik merking skal utføres før miljøsaneringen starter opp. 6

3 Helse- og miljøfarlige stoffer som er kartlagt Dette kapittelet beskriver de helse- og miljøskadelige stoffene/forekomstene som ble funnet under miljøkartleggingen. Utdypende informasjon vedrørende stoffene, deklarering (av farlig avfall), lovverk, fjerning og håndtering av avfallet er nærmere angitt i vedlegg A. Plantegninger, hvor prøvetakingspunktene er angitt, vises i vedlegg B. Analyseresultater fra de prøver som ble tatt under kartleggingen angis i vedlegg C. Sjekklister for entreprenøren, som også beskriver hvor materialene finnes, beskrives i vedlegg D. 3.1 Asbest Asbest ble brukt i bygningsmaterialer fram til 1980, da det ble innført import- og salgsforbud. Asbest kan finnes blant annet i vegg- og takplater, gulvbelegg, som rørisolasjon og i ventilasjonskanaler. Asbestsanering skal foretas iht. asbestforskriften av firma med tillatelse til å håndtere asbest. Asbest skal deklareres og leveres som farlig avfall til godkjent avfallmottak. Funn og prøver: Det ble observert asbest i sorte inndekningsplater på søyler flere steder i bygget. Platene ble ikke prøvetatt, men i henhold til e-post fra sivilarkitekt Lars Olav Moen inneholder platene asbest. Platene er skrudd fast og har en bredde på ca 18 cm og finnes på en eller begge sider av søylene. Tabell 2 (og sjekkliste i vedlegg D) angir rommene der søyler med asbestplater er observert. Et grovt anslag på det totale omfanget av asbestplater er ca 50-60 m 2. Det ble tatt prøver av branndører, himlingsplater og lim under gulvbelegg. Det ble ikke påvist asbest i noen av prøvene. Asbest kan være skjult i konstruksjonen. 7

Tabell 2: Oversikt over observert og prøvetatt asbest i Vilhelm Bjerknes hus Sted Materiale Omfang Prøve Bilde Kommentar Originale branndører flere steder i bygget. Prøvene er tatt fra dør på rom 302/303 Rom 101,105, 107, 109, 201/203, 205,207, 210, 217, 219, 302/303, 305, 309, 311, 313, 315, 317, 319, 321, 322 og gang i 2. et. ved rampe Nedsenket himlingsplater i rom på 1. og 2. mesanin Isolasjon i karm Ytterste lag på dørblad Søyle med asbestplate Himlingsplater Ikke relevant Ikke relevant 50-60 m 2 /22 søyler Ikke relevant Rom 319 Lim under gulvbelegg Ikke relevant 4 5 Ikke prøvetatt Bilde 1a) Bilde 1b) Bilde 2 Ikke påvist asbest Ikke påvist asbest Asbest 1 Bilde 3 Ikke påvist asbest 7 Ikke påvist asbest Bilder: Bilde 1: a)branndør der prøve 4 b) Dørblad der prøve 5 ble tatt. Asbest ble ikke påvist i noen av prøvene 8

Bilde 2: Søyle med svart asbestplate Bilde 3: Nedsenket himling i taket, prøve 1. Asbest ble ikke påvist 9

3.2 Bly i soilrør I eldre soilrør er det ofte benyttet bly som tetningsmasse i skjøten mellom rørene. Det er ca 0,5 kg bly i hver muffe. Soilrør er ofte skjult i konstruksjonen. Blyet tas ut og leveres som egen fraksjon til avfallsmottak. Funn: Bly i muffer i soilrør finnes skjult flere steder i konstruksjonen. Det ble observert muffe i en søyle der asbestplaten var fjernet. Bilde: Figur 4: Bly i muffer i soilrør som generelt er skjult i konstruksjonen 10

3.3 Bly i kabelskinner (mest trolig) Kabelskinner kan inneholde bly som gjør at dette blir farlig avfall når det fjernes. Det ble ikke tatt prøver av kabelskinnene da dette (mest trolig) koster mer enn å levere alle kabelskinner som farlig avfall. Alle kabelskinner deklareres og leveres som farlig avfall med bly. Funn: Det ble observert kabelskinner flere steder i bygget. Bilde: Figur 5: Kabelskinner ble observert flere steder i bygget 11

3.4 Brannimpregnert trevirke Spaltepaneler i tak er overflatebehandlet med brannhemmende lakk som mest trolig gjør at dette ikke er rent trevirke. Lakkert treverk må frasorteres og leveres som egen fraksjon. Funn Det ble observert behandlet trevirke i taket i slusen utenfor lesesalen. Omfanget anslås til å være noen hundre kilo. Bilde: Bilde 6: Brannimpregnert trevirke i sluse utenfor lesesal 12

3.5 Bromerte flammehemmere i cellegummi Cellegummi produsert før 2004 i Norge, inneholder ofte bromerte flammehemmere som gjør at den skal behandles som farlig avfall. Cellegummien ble ikke prøvetatt da det er dyrere å foreta en slik prøvetaking enn å levere alt inn som farlig avfall. Cellegummi er som oftest sort eller grå på farge. All cellegummi skal leveres og deklareres som farlig avfall. Funn: Det ble observert cellegummi flere steder, som rørisolasjon og rundt karm på enkelte dører. Cellegumme finnes trolig også skjult i konstruksjonen. Bilde: Bilde 7: Cellegummi ble observert rundt a) karmen på enkelte dører b) isolasjon rundt rør 13

3.6 CCA-impregnert trevirke CCA-impregnert (kobber, krom og arsen) trevirke er farlig avfall. Trevirke med et grønt skjær, eller grønnlig farge, skal leveres og deklareres som CCAimpregnert trevirke. Funn: Det ble observert noen titalls kilo CCA-impregnert trevirke i 2. et i slusen utenfor lesesalen. Bilde: Bilde 8: CCA-impregnert trevirke i sluse utenfor lesesal 14

3.7 Elektrisk og elektronisk avfall (EE-avfall) Tungmetaller, kondensatorer med PCB, kvikksølv, ftalater, asbest og bromerte flammehemmere er blant stoffene som kan finnes i EE-avfall. Det er viktig at alt EE-avfall håndteres skånsomt, så det ikke påføres skader. EE-avfall leveres helt til godkjent mottak for EE-avfall, som vil demontere dette på riktig måte. Kabler, brytere, armaturer, ledninger mv. skal også leveres som EE-avfall. Lysrør og sparepærer deklareres som farlig avfall og pakkes så de kommer hele frem til mottaket. Funn: Det ble observert normale mengder med EE-avfall i hele bygget. Bilde: Bilde 9: Eksempel på EE-avfall 15

3.8 Ftalater i gulvbelegg PVC-gulvbelegg og vinylfliser inneholder ofte så høye konsentrasjoner av ftalater (mykgjørere) at materialene blir farlig avfall. Det er i dag tre typer ftalater som regnes som farlig avfall. Grenseverdien for farlig avfall for DEHP og DBP 5000 mg/kg. For BBP er grenseverdien for farlig avfall 2500 mg/kg. PVC-gulvbelegg og vinylfliser deklareres og leveres som farlig avfall med ftalater. Funn: I henhold til e-post fra sivilarkitekt Lars Olav Moen er det benyttet linoleum som gulvbelegg i bygget. Det ble imidlertid observert belegg som kan inneholde ftalater i 2 et. på rampen ved overgangen mellom Vilhelm Bjerknes hus og Nils Henrik Abels hus, og på gulvet i hvilerommet i kjelleren. Det var ikke hensiktsmessig å prøveta gulvbelegget da det kun gjelder små mengder (ca 20-30 m 2 ). Det ble også observert noen titalls mester med vinyllister inne på lesesalen. Bilde: Bilde 10: a) Rampe med gulvbelegg som mest sannsynlig inneholder ftalater b) vinyllister inne på lesesalen 16

3.9 Kjøleanlegg og kjølevæske Kjøleanlegg leveres som EE-avfall etter at kjølevesken og/eller frostvesken er tappet av. Kjølevæsken skal deklareres og leveres som farlig avfall til godkjent mottak. Funn: Det ble observert to kjøleanlegg på rom 207 og to kjøleanlegg på rom 210. Bilder: Bilde 11: Kjøleanlegg ble observert på rom 207 og 210 17

3.10 Metaller og PCB i maling/puss/lim på betong Bly (Pb) Bly har tidligere blitt brukt som tilsetning i maling. Konsentrasjoner mellom 60 mg/kg og 2500 mg/kg bly gjør at malt betong er lettere forurenset materiale. Farlig avfallsgrensen for bly er 2500 mg/kg. Kadmium (Cd) Kadmium brukes som tilsetning i maling. Konsentrasjoner mellom 1,5 mg/kg og 1000 mg/kg gjør at malt betong er lettere forurenset materiale. Farlig avfallsgrensen for Kadmium er 1000 mg/kg. Sink (Zn) Sink brukes som tilsetning i maling. Konsentrasjoner mellom 200 mg/kg og 25 000 mg/kg gjør at malt betong er lettere forurenset materiale. Farlig avfallsgrensen for sink er 25 000 mg/kg. Kvikksølv (Hg) Kvikksølv brukes som tilsetning i maling. Konsentrasjoner mellom 1 mg/kg og 1000 mg/kg gjør at malt betong er lettere forurenset materiale. Farlig avfallsgrensen for Kvikksølv er 1000 mg/kg. PCB PCB har også blitt brukt som tilsetning i blant annet maling, puss og lim. Konsentrasjoner mellom 0,01 mg/kg og 50 mg/kg PCB gjør at betongen er lettere forurenset materiale. Farlig avfallsgrensen for PCB er 50 mg/kg. Knust betong med maling/puss/lim som er lettere forurenset kan ikke disponeres fritt, som for eksempel til oppfyllingsformål, med mindre dette utredes nærmere og avklares med aktuelle myndigheter. Betong som er dekket med maling, puss eller lim, slik at den er lett forurenset, leveres til avfallsmottak som kan ta i mot lettere forurenset betong. Maling/puss/lim kan enten fjernes fra betongen, og leveres som egen fraksjon, eller hele betongen, med maling/puss/lim, kan leveres som forurenset betong, iht. de verdier som er aktuelle. Avfallsmottaket opplyses om den prøvetakingen og de konsentrasjoner som er funnet, slik at denne betongen blir riktig håndtert. Funn og prøver Det er trolig benyttet samme hvitmaling på alle betongvegger som skal rives. Det ble tatt to prøver av maling og puss på betong fra veggen i rom 302/303. En prøve ble analysert for tungmetaller, og en prøve ble analysert for PCB. Ingen analyseresultater viser verdier som er farlig avfall, men verdiene for PCB, bly og sink er over normverdien. Lim under gulvbelegg som trolig er originalt, ble prøvetatt og analysert for PCB. Prøvene ble tatt på rom 319. Analyseresultatene viste at limer var lettere forurenset av PCB. Det antas at samme lim er benyttet der det skal fjernes beting i gulv for å gi plass til trapp. 18

Se underliggende tabell for oversikt over prøvemateriale, prøvested og analyseresultat. Vedlagt plantegning viser prøvetakingspunktet. Tabell 3: Prøver som er analysert for metaller og PCB i maling. Se vedlegg C for fullstendig analyseresultat Materiale/ sted (område iht. plantegning) Hvitmaling/puss på betongvegger som skal rives Lim under gulvbelegg Omfang (øyemål) Ca 500 m 2 (begge sider av samme betongvegg er medtatt i beregningen) Prøve Stoffer med verdier over normverdi PCB7 Metall (mg/kg) Bilde 2 og 3 6,6 Pb, Zn Bilde 12 Kommentar Noe forurenset av PCB, bly og sink Uvisst 6 30 Noe forurenset med PCB Bilder: Bilde 12: Betong vegg med maling og puss der prøve 2 og 3 ble tatt. Analyseresultatene viste konsentrasjoner av PCB, bly og sink over normverdi. 19

3.11 PCB/Klorparafiner i fugemasse PCB ble benyttet i fugemasser fra 1960 til 1978. Etter 1978 erstattet klorparafiner helt bruken av PCB. På grunn av bruk av PCB/Klorparafiner i fugemasse skal fugemassen leveres som farlig avfall. Fugemasse leveres og deklareres som farlig avfall med PCB, med mindre det kan dokumenteres at fugen ikke inneholder PCB og klorparafiner. Funn: Det ble observert fugemasse rundt vinduskarmer på lesesalen. På grunn av små mengder var det ikke hensiktsmessig å prøveta massen. Fugemasse finnes ofte skjult i konstruksjonen. Bilde: Bilde 13: Fugemasse ble observert rundt vinduskarmer 20

4 Oppsummering Kartleggingen viser at det finnes bygningsdeler og installasjoner i de miljøkartlagte områdene som må demonteres, sorteres og leveres til godkjent mottak for farlig avfall eller elektrisk og elektronisk avfall (EE-avfall), videre forekommer det materialer som er mindre forurenset, se kapittel 4.1 for oversikt over funn. Sanering må foretas iht. gjeldende regelverk og utføres av godkjent firma. Det er tatt prøver som viser at flere av disse materialene inneholder helse- og miljøskadelige stoffer. Plantegninger med angivelse av prøvetakningssted ligger som vedlegg B. Avfallet skal sorteres på stedet, gjerne i lukket beholder eller låsbar container, og leveres til lovlig avfallsmottak. Farlig avfall skal deklareres ved levering. Avfallsmottaket skal ha konsesjon fra fylkesmannen for de avfallsfraksjoner de mottar. Håndteringen av alt avfall skal dokumenteres gjennom en sluttrapportering til kommunen, iht. byggteknisk forskrift 9-9. Sluttrapporten skal inneholde dokumentasjon fra avfallsmottak over de faktiske avfallsmengder som er levert fra arbeidene. Det kan være skjulte helse- og miljøskadelige stoffer i bygningsmassen og konstruksjonene, som ikke er påvist under denne kartleggingen. Hvis dette oppdages under riving og demontering, skal arbeidene stoppes, og forekomsten kartlegges, slik at dette håndteres forskriftsmessig. Det var områder som ikke var tilgjengelig under kartleggingen, disse må kartlegges før saneringen starter opp. 21

4.1 Sammenstilling over helse- og miljøfarlige stoffer som er observert Mengdene som er oppgitt er tatt på øyemål. Tabell 4: Sammenstilling over funn av helse- og miljøfarlige stoffer Miljøskadelig avfall/fraksjon Lokalitet Mengde Asbest Plater på søyler i de fleste av rommene 50-60 m 2, 22 søyler Bly i kabelskinner Flere steder i bygget Titalls kilo Bly i soilrør Flere steder skjult i konstruksjonen Titalls kilo Brannimpregnert trevirke I taket i slusen utenfor lesesalen Noen hundre kilo Bromerte Observert som isolasjon rundt dører og rør. Noen kilo flammehemmere i cellegummi Finnes også skjult i konstruksjonen CCA-impregnert I 2. et i sluse utenfor lesesal Noen titalls kilo trevirke Elektrisk og Elektronisk avfall (Sikringsskap, fordelingsskap, kabler, ledninger, kontakter, brytere, termostater, belysning, nødlys, ledelys mv.) Ftalater i gulvbelegg og vinyllister Kjøleanlegg med kjøleveske Metaller og PCB i maling og lim på betong PCB/Klorparafiner i fugemasse Finnes rundt om i hele bygget Noen hundre kilo I 2. et på rampe ved overgang mellom Vilhelm Ca 100 kg Bjerknes hus og Nils Henrik Abels hus, og langs gulvet på lesesalen Totalt fire kjøleanlegg, to på rom 207 og to på 4 stykker rom 210 Vegger og gulv som skal rives Ca 500 m 2 Observert blant annet langs vinduskarmer på lesesalen. Finnes trolig skjult i konstruksjonen (begge sider av betongveggene er medregnet i 500 m 2 ) Titalls kilo 22

5 Vedlegg A. Faktaark om helse- og miljøskadelige stoffer B. Plantegning med anviste prøvetakingspunkter og romnummer C. Analyseresultater D. Sjekklister for miljøsanering 23

Vedlegg A - Faktaark om helse- og miljøskadelige stoffer 24

Vedlegg A Faktaark om helse- og miljøfarlige stoffer i bygg Innhold Vedlegg A Faktaark om helse- og miljøfarlige stoffer i bygg 25 4.1 Deklarering 25 4.2 Asbest 26 4.3 PCB 27 4.4 Bromerte flammehemmere 28 4.5 Impregnert trevirke 29 4.6 Kvikksølv 29 4.7 Bly 30 4.8 Pipestein og brannskadede bygningsdeler 30 4.9 Oljetank og fyrkjeler 30 4.10 Elektrisk og elektronisk avfall (EE-avfall) 31 5.1 4.1 Deklarering Ved levering av farlig avfall skal avfallsprodusenten sende med et underskrevet og utfylt deklarasjonsskjema, som blant annet skal inneholde opplysninger om avfallsprodusenten og avfallet. Skjemaet kan skaffes hos avfallsmottaket. Virksomheter (både private og offentlige) skal deklarere avfallet i sitt eget navn. Det er viktig at det er avfallsbesitters navn og organisasjonsnummer som påføres deklarasjonsskjemaet, ikke navnet på rivningsfirmaet, glassmesteren, transportøren eller liknende. For bedrifter med flere forretningsadresser eller bedrifter som er organisert i konsern, skal det lokale organisasjonsnummeret brukes. Avfallsstoffnummeret er en firesifret kode som brukes til å angi ulike typer farlig avfall. EAL-koden er den sekssifrede koden som betegner den aktuelle avfallstypen og opphavet. 25

4.2 Asbest Miljøsaneringsbeskrivelse for deler av Vilhelm Bjerknes Generelt: Kartlegging av asbest er basert på visuell gjennomgang av bygget og prøvetakninger der det er mistanke om asbestforekomst. Det tas forbehold om at asbest kan ligge i skjulte lag i vegger eller etasjeskillere osv. Forholdsregler må derfor tas ved demontering og rivearbeider. Asbest skal merkes med gult klistremerke med svart tekst Asbest. Det er vanlig at asbesttilstanden risikovurderes i forhold til spredningsfare, særlig i de tilfeller det er aktuelt å la de asbestforurensede materialene stå i bygget. Risikograd 1: Ingen risiko for spredning av asbestfibre. Materialer hvor asbestfibrene er sterkt bundet til grunnmateriale, enten brent eller limt inn (eternit, pernitt, gulvbelegg og pakninger i rør) Risikograd 2: Liten risiko for spredning av asbestfibre. Materialer som gruppe 1, men påvirket av syre, sterk varme, avkjøling og sterk mekanisk påvirkning (eternit, pernitt, gulvbelegg, vindusbrett som har vært utsatt for mekanisk og termisk påvirkning) Risikograd 3: Stor risiko for spredning av asbestfibre. Der fibre ligger løst bundet til grunnmaterialet. (Avretningsmasse, rørisolasjon, lim under gulvbelegg, asbetoloux-plater, støv med asbestinnhold) Lovverk: Produktforskriften (import- og omsetningsforbud fra 1980), Asbestforskriften (regulerer arbeid med asbest) Deklarering: Avfallsstoffnummer: 7250 EAL kode: 170601 Plassering/ innhold: Asbest er benyttet mellom 1950 1980. Kan finnes i vegg- og takplater, som brannskiller, rørisolering og i ventilasjonskanaler. Opplysninger om asbestbruk kan finnes i bygge- og materialbeskrivelser, produktnavn som eternitt, asbestolux, pernit m.m., forteller at platene kan inneholde asbest. Fjerning og håndtering: Alle virksomheter som skal utføre fjerning av asbestholdig materiale skal ha tillatelse fra Arbeidstilsynet. Alle deler av asbestforskriften må følges. Det skal opprettes undertrykksoner slik at spredning til omgivelsene unngås. Det skal brukes egnet verneutstyr. Asbestholdig støv skal fjernes på det sted det oppstår. Ved bruk av avsug skal avsuget luft ikke føres tilbake til arbeidslokalet, men renses og ledes ut i friluft. Asbesten skal pakkes i plast, oppbevares i en merket og låsbar container og leveres til godkjent deponi. Arbeidsstedet skal rengjøres etter avsluttet jobb. 26

5.2 4.3 PCB Generelt: PCB (polyklorerte bifenyler) er en gruppe syntetiske klorforbindelser som er giftige, tungt nedbrytbare og bioakkumulerende. PCB kan blant annet bidra til økt kreftrisiko og svekket immunforsvar, noe som øker mottakelighet for infeksjoner og sykdommer. Det finnes 209 forskjellige PCB-varianter, hvorav 60 er identifisert. Grunnet de gode egenskapene til PCB ble stoffet benyttet i en rekke bygningsmaterialer: Isolerglassruter (norskproduserte fra 1965 frem til 1975, utenlandske fra 1965 frem til 1979) Fugemasser (Polysulfid 1960-1978) Isolasjons- og kjølemiddel i elektrisk utstyr Kondensatorer i kjøleskap, lysrørarmaturer og elektriske apparater Maling Gulvbelegg Betong og murpuss Ulike kabler Hydraulikkolje Gummilister Vurderingskriterier mht. karakterisering og disponering av PCB-forurenset avfall baseres på følgende grenseverdier/normverdier (jf. avfallsforskriften og SFTs veileder 99:01a): Farlig avfall (spesialavfall): PCB > 50 mg/kg 1) Lavforurenset (over grensen for mest følsomt arealbruk): PCB = 0,01 50 mg/kg 1 ) Rene masser (under grensen for mest følsomt arealbruk): PCB < 0,01 mg/kg 1 ) 1 : mg/kg oppgis også ofte som ppm (parts per million). Avfallet må klassifiseres iht. ovennevnte grenseverdier/normverdier og leveres til mottak med konsesjon for denne type avfall, alternativt disponeres etter spesiell tillatelse fra SFT eller Fylkesmannens miljøvernavdeling. Lovverk: Produktforskriften, Avfallsforskriften, kap. 11 Isolerglassruter Deklarering Avfallsstoffnummer 7211 EAL-kode 170902. Plassering/ innhold PCB har vært brukt som et tilsatsstoff i limet som ligger mellom glasset og karmen. Man kan gå ut fra at norskproduserte isolerglassvinduer produsert mellom 1965 og 1975 inneholder PCB. I importerte vinduer regner man med at PCB har vært i bruk frem til 1979. Mengden PCB anslås til 50-70 gram per kvm vindu. Fjerning og håndtering PCB-holdige isolerglassvinduer er farlig avfall. Vinduene skal leveres hele for å redusere faren for avdamping/utslipp av PCB. Se www.ruteretur.no for informasjon om levering. Merkeplikt Iht. Forskrift om begrensning i bruk av helse- og miljøfarlige kjemikalier og andre produkter (produktforskriften) 3-1, er det merkeplikt for PCB-holdige isolerglassvinduer som står i bygget. 27

Hensikten er å sikre at isolerglassvinduene leveres som PCB-holdig farlig avfall når de skiftes ut. PCB holdig fugemasse, maling og mørteltilsetning Deklarering Avfallsstoffnummer: 7210 EAL-kode: 170902 Plassering/ innhold PCB har vært tilsatt klorkautsjukmaling, og er også brukt i murpuss, avrettingsmasse, sparkelmasse og betonglim. Aktuelt i betong fra perioden 1960 1978. Fjerning og håndtering Dersom materialet inneholder med enn 50 ppm (0,005%) PCB, skal det leveres til godkjent mottak for farlig avfall. Lysarmatur Plassering/ innhold PCB i kondensator dersom det er produsert før 1980 Fjerning og håndtering Dersom lysrørarmaturene er produsert før 1980, inneholder de kondensatorer med PCB. Fra 1.1.2005, ble disse forbudt å ta i ombruk eller ha i bruk. Eventuelle PCB- kondensatorer skal ikke klippes ut fra armaturet. Armaturene tas ned hele og leveres godkjent mottak for farlig avfall og til retursystemet for EE-avfall. Lysstoffrør tas ut og legges i egnet emballasje slik at de ikke knuses. 5.3 4.4 Bromerte flammehemmere Lovverk: Produktforskriften. Avfallsforskriften, kap. 11 Deklarering: Avfalsstoffnummer: 7155 EAL kode: 170204 Plassering/ innhold Bromerte flammehemmere (BFH) brukes for å gjøre produkter mindre brannfarlige. Det finnes omkring 70 ulike bromerte flammehemmere, men det har vært spesiell fokus på de polybromerte difenyleterne (PBDE), som blant annet består av penta-, okta- og deka-bde, de polybromerte bifenylene (PBB), tetrabrombisfenol A (TBBPA) og heksabromsyklododekan (HBCDD) på grunn av deres helse- og miljøskadelige effekter. Disse kan finnes i bl.a. elektriske og elektroniske produkter (EE-produkter), tekstiler, transportmidler, isolasjonsmaterialer av EPS og cellegummi. Fjerning og håndtering Dersom avfallet inneholder mer enn 0,25 vektprosent av ett av stoffene nevnt ovenfor, defineres det som farlig avfall. Det må da deklareres og leveres til et lovlig mottak for farlig avfall. Ellers skal det leveres til godkjent mottak for forbrenning. 28

5.4 4.5 Impregnert trevirke Lovverk: Produktforskriften. Avfallsforskriften, kap. 11 Deklarering Avfallsnummer: CCA trevirke: 7098 Kreosotbehandlet trevirke: 7154 EAL kode: 170204 Plassering/ innhold Saltimpregnert (CCA-impregnert) Grønnlig farge. Terrassegulv, vindskier, utvendig kledning, grunnmursviller, lekeapparater og ledningsstolper Kreosotimpregnert Grå, brun eller svart overflate, kan lukte tjære. Takbord, jernbanesviller og ledningsmaster. Tinnorganisk impregnert Fargeløs, men merket med skilt. Dører, vinduer, hagemøbler. Klorfenol impregnert Brun overflate. Benyttet frem til 1980. Terrasser, kledning, brygger, laftet tømmer, dyppimpregnering av trevirke, baderomspanel, bestrykning av soppbefengt trevirke. Fjerning og håndtering Bygningsdeler med impregnert trevirke skal demonteres helt, hansker bør benyttes. Leveres til godkjent mottak for farlig avfall. 5.5 5.6 4.6 Kvikksølv Lovverk: Produktforskriften. Avfallsforskriften, kap. 11 Deklarering: Avfallsstoffnummer 7086 EAL-kode 200121 Plassering/ innhold Vannlåser under sluk på tannlegekontor, sykehus og andre plasser kvikksølv har vært benyttet, termometer, vippebrytere, lysstoffrør, sparepærer, kompaktlysrør mv. inneholder kvikksølv (se også EE-avfall). Fjerning og håndtering Lysstoffrør og lyspærer levers i egnet beholder slik at de ikke knuses. Leveres til godkjent mottak for EE-avfall. 29

5.7 4.7 Bly Lovverk: Produktforskriften. Avfallsforskriften, kap. 11 Deklarering: Avfallsnummer: 7092 EAL- kode: 170403 Plassering: Metallisk bly: Takplater, beslag på tak, piper og skorsteiner, Avløpsrør av støpejern (soilrør) med blyskjøt (til ca1975. Vanlige 110 mm rør har ca. 0,8 kg bly per skjøt), servanter, akkumulatorer, batterier, ventilasjonsrør, blyrør, dekorative innslag i vinduer. Fjerning og håndtering Bly leveres sortert til godkjent mottak for metall eller farlig avfall 5.8 4.8 Pipestein og brannskadede bygningsdeler Lovverk: Produktforskriften. Avfallsforskriften, kap 11 Deklarering: Avfallsstoffnummer: 7152 EAL kode teglstein: 170106 EAL kode øvrige materialer: 170903 Plassering Den innvendige pipesteinen inneholder PAH dersom pipen har vært i bruk. Brannskadede bygningsdeler er forurenset av PAH. Fjerning og håndtering Hvis konsentrasjonen PAH overstiger 0,1% i avfallet skal det regnes som farlig avfall og leveres til godkjent mottak. For én type PAH, benzo(a)pyren, er grenseverdien satt til 0,01%. I de nedsotede fraksjonene av avfallet er det rimelig å anta at de nevnte konsentrasjonene overskrides, og at de nedsotede fraksjonene derfor må regnes som farlig avfall. 5.9 5.10 4.9 Oljetank og fyrkjeler Lovverk: Forurensningsforskriften. Avfallsforskriften, kap.11 Deklarering på fyringsoljen: Avfallsstoffnummer: 7023 EAL kode: 130701 Fjerning og håndtering Tanker og utstyr må tømmes for olje, rengjøres og leveres til godkjent mottak for EE-avfall. Rengjøringen skal utføres av godkjent firma. Oljen skal deklareres og leveres til mottak for farlig avfall. NB: Ved oljelekkasje kan det oppstå forurensning på dekke og i grunnen. Eventuelle termostater, pressostater og kondensatorer skal demonteres og leveres separat som farlig avfall dersom de inneholder kvikksølv. 30

5.11 4.10 Elektrisk og elektronisk avfall (EE-avfall) Generelt Elektrisk og elektronisk avfall inneholder ofte helse- og miljøskadelige stoffer og skal demonteres separat for innlevering til godkjent mottak for elektrisk og elektronisk avfall, enten det inneholder miljøfarlige stoffer eller ikke. Utstyr som ikke inneholder PCB kan imidlertid vurderes brukt om igjen, men slik bruk skal dokumenteres. Kabler, ledninger, brytere, stikkontakter, forgreninger, fordelingsbokser, belysning, ledninger, sikringsskap, hovedstrømspaneler etc. som blir berørt av rehabiliteringen finnes og demonteres i sin helhet. Alt skal ombrukes eller leveres til mottak for elektrisk og elektronisk avfall. EE- avfallet skal sorteres i fire fraksjoner på byggeplass før transport: Større robuste enheter som ikke knuser, eller skader hverandre under transport og lagring. Mindre eller knuselige enheter Lystoffrør, sparepærer og annet kvikksølvholdig avfall, skal ikke knuses Kabler og ledninger EE- avfall er gratis å levere. Lovverk: Produktforskriften. Avfallsforskriften, kap. 11 Kjølemøbler og kjøleanlegg Plassering/ innhold Kjølemøbler og skumplastmaterialer i isolasjonen rundt kjøleskap og kjøleanlegg av typen XPS, Polyuretan eller PF, kan inneholde KFK. Nyere kjølemøbler inneholder ikke KFK, men andre mindre miljøskadelige stoffer. Fjerning og håndtering Kjølemøbler av nyere dato uten KFK kan leveres som EE-avfall som større robuste enheter som ikke knuser, eller skader hverandre under transport og lagring. Løse kjøleanlegg som inneholder KFK- gass leveres til godkjent mottak for avtapping av KFK, faste kjøleanlegg må tappes av kuldeentreprenør på stedet. Eventuelle kvikksølvbrytere må fjernes, sorteres ut, deklareres og leveres separat til godkjent mottak for farlig avfall. Termostater, trykkmålere, beredere og fyrkjeler Plassering/ innhold Brytere på termostater i bl.a fyrkjeler og varmtvannsberedere samt trykkmålere i bla. ventilasjonsanlegg inneholdt kvikksølv frem til 1960. Gamle varmtvannsbereder produsert før 1960 inneholder som regel en kvikksølvbryter. Fjerning og håndtering Leveres hele til godkjent mottak for EE-avfall. Brytere og trykkmålere med kvikksølv skal demonteres av teknisk utstyr, deklareres og leveres hele til mottak for farlig avfall. 31

Vedlegg B -Plantegning med anviste prøvetakingspunkter og romnummer 32

33

34

35

36

37

38

Vedlegg C -Analyseresultater 39

40

41

42

43

44

Vedlegg D -Sjekkliste for miljøsanering 45

Sjekkliste for miljøsanering Bygge-/Riveplass: Adresse: UiO, Blindern Bygg: Vilhelm Bjerknes hus Etasje/sted: Kjeller Lokalitet Hvilerom NB: EE-avfall, cellegummi, fugemasse, bly i soilrør, kabelskinner og vinyllister finnes flere steder i bygget og skal håndteres som EE-avfall/farlig avfall når det fjernes. NB: Rom UE 38, 41, 42 var ikke tilgjengelig og må sjekkes Miljøfarlig avfall/ komponent Hvitmaling/puss på betongvegger Mengde og enhet Ca 8 m 2 Merket (Ja/Nei) Fjernet av Dato Kontrollert av Dato Merknader Noe forurenset med PCB, bly og sink Hvilerom Vinylbelegg på gulv Ca 8 m 2 Leveres som farlig avfall

Sjekkliste for miljøsanering Bygge-/Riveplass: Adresse: UiO, Blindern Bygg: Vilhelm Bjerknes hus Etasje/sted: 1. etj. NB: EE-avfall, cellegummi, fugemasse, blyi soilrør, kabelskinner og vinyllister finnes flere steder i bygget og skal håndteres som EE-avfall/farlig avfall når det fjernes. NB: Rom 103 og 122 var ikke tilgjengelig og må sjekkes Lokalitet Miljøfarlig avfall/ komponent Mengde og enhet Merket (Ja/Nei) Fjernet av Dato Kontrollert av Dato Merknader Rom 101 Søyle med asbestplate Ca 3-4 m 2 Håndteres i henhold til asbestforskriften. Rom 105 Søyle med asbestplate Ca 3-4 m 2 Håndteres i henhold til asbestforskriften. Rom 107 Søyle med asbestplate Ca 6-7 m 2 Håndteres i henhold til asbestforskriften. Rom 109 Søyle med asbestplate Ca 1-2 m 2 Håndteres i henhold til asbestforskriften.

Sjekkliste for miljøsanering Bygge-/Riveplass: Adresse: UiO, Blindern Bygg: Vilhelm Bjerknes hus Etasje/sted: 1. mesanin Lokalitet Rom 201/203 NB: EE-avfall, cellegummi, fugemasse, bly i soilrør, kabelskinner og vinyllister finnes flere steder i bygget og skal håndteres som EE-avfall/farlig avfall når det fjernes. NB: Rom 214, 215 og 216 og enkelte skap var ikke tilgjengelig og må sjekkes Miljøfarlig avfall/ komponent Hvitmaling/puss på betongvegger Mengde og enhet Ca 40-50 m 2 Rom 201/203 Søyle med asbestplate Ca 5-6 m 2 Rom 205 Hvitmaling/puss på betongvegger Ca 50 m 2 Merket (Ja/Nei) Fjernet av Dato Kontrollert av Dato Merknader Noe forurenset med PCB, bly og sink Håndteres i henhold til asbestforskriften. Noe forurenset med PCB, bly og sink Rom 205 Søyle med asbestplate Ca 1-2 m 2 Håndteres i henhold til asbestforskriften. Hvitmaling/puss på Rom 207 Ca 50 m 2 Noe forurenset med PCB, bly og sink betongvegger Rom 207 Søyle med asbestplate Ca 5-6 m 2 Håndteres i henhold til asbestforskriften.

Sjekkliste for miljøsanering Bygge-/Riveplass: Adresse: UiO, Blindern Bygg: Vilhelm Bjerknes hus Etasje/sted: 1. mesanin NB: EE-avfall, cellegummi, fugemasse, bly i soilrør, kabelskinner og vinyllister finnes flere steder i bygget og skal håndteres som EE-avfall/farlig avfall når det fjernes. NB: Rom 214, 215 og 216 og enkelte skap var ikke tilgjengelig og må sjekkes Lokalitet Miljøfarlig avfall/ komponent Rom 207 Kjøleanlegg 2 stk. Rom 210 Hvitmaling/puss på betongvegger Mengde og enhet Ca 50 m 2 Merket (Ja/Nei) Fjernet av Dato Kontrollert av Dato Merknader Må tappes for kjølevæske før de fjernes. Noe forurenset med PCB, bly og sink Rom 210 Søyle med asbestplate Ca 3-4 m 2 Håndteres i henhold til asbestforskriften. Rom 210 Kjøleanlegg 2 stk. Rom 217 Hvitmaling/puss på betongvegger Ca 40 m 2 Må tappes for kjølevæske før de fjernes. Noe forurenset med PCB, bly og sink Rom 217 Søyle med asbestplate Ca 1-2 m 2 Håndteres i henhold til asbestforskriften.

Sjekkliste for miljøsanering Bygge-/Riveplass: Adresse: UiO, Blindern Bygg: Vilhelm Bjerknes hus Etasje/sted: 1. mesanin Lokalitet Rom 219 NB: EE-avfall, cellegummi, fugemasse, bly i soilrør, kabelskinner og vinyllister finnes flere steder i bygget og skal håndteres som EE-avfall/farlig avfall når det fjernes. NB: Rom 214, 215 og 216 og enkelte skap var ikke tilgjengelig og må sjekkes Miljøfarlig avfall/ komponent Hvitmaling/puss på betongvegger Mengde og enhet Ca 40 m 2 Merket (Ja/Nei) Fjernet av Dato Kontrollert av Dato Merknader Noe forurenset med PCB, bly og sink Rom 219 Søyle med asbestplate Ca 1-2 m 2 Håndteres i henhold til asbestforskriften. Gang ved Søyle med asbestplate Ca 1-2 m 2 Håndteres i henhold til rampe asbestforskriften. Vinylbelegg med Rampe Ca 20 m 2 Gulvbelegg ftalater

Sjekkliste for miljøsanering Bygge-/Riveplass: Adresse: UiO, Blindern Bygg: Vilhelm Bjerknes hus Etasje/sted: 2. etj. NB: EE-avfall, cellegummi, fugemasse, bly i soilrør, kabelskinner og vinyllister finnes flere steder i bygget og skal håndteres som EE-avfall/farlig avfall når det fjernes. Lokalitet Sluse Sluse Miljøfarlig avfall/ komponent Brannimpregnert trevirke i tak CCA-impregnert trevirke Mengde og enhet Par hundre kg. Titalls kg Merket (Ja/Nei) Fjernet av Dato Kontrollert av Dato Merknader Leveres som farlig avfall Leveres som farlig avfall

Sjekkliste for miljøsanering Bygge-/Riveplass: Adresse: UiO, Blindern Bygg: Vilhelm Bjerknes hus Etasje/sted: 2. mesanin NB: EE-avfall, cellegummi, fugemasse, bly i soilrør, kabelskinner og vinyllister finnes flere steder i bygget og skal håndteres som EE-avfall/farlig avfall når det fjernes. NB: Rom 301 og 307 og enkelte skap var ikke tilgjengelig og må sjekkes Lokalitet Rom 302/303 Miljøfarlig avfall/ komponent Hvitmaling/puss på betongvegger Mengde og enhet Ca 30 m 2 Rom 302/303 Søyle med asbestplate Ca 1-2 m 2 Rom 305 Hvitmaling/puss på betongvegger Ca 15 m 2 Merket (Ja/Nei) Fjernet av Dato Kontrollert av Dato Merknader Prøve 2 og 3: hvit veggmaling og puss, Noe forurenset med PCB, bly og sink Håndteres i henhold til asbestforskriften. Noe forurenset med PCB, bly og sink Rom 305 Søyle med asbestplate Ca 1-2 m 2 Håndteres i henhold til asbestforskriften.

Sjekkliste for miljøsanering Bygge-/Riveplass: Adresse: UiO, Blindern Bygg: Vilhelm Bjerknes hus Etasje/sted: 2. mesanin Lokalitet Rom 309 NB: EE-avfall, cellegummi, fugemasse, bly i soilrør, kabelskinner og vinyllister finnes flere steder i bygget og skal håndteres som EE-avfall/farlig avfall når det fjernes. NB: Rom 301 og 307 og enkelte skap var ikke tilgjengelig og må sjekkes Miljøfarlig avfall/ komponent Hvitmaling/puss på betongvegger Mengde og enhet Ca 30 m 2 Merket (Ja/Nei) Fjernet av Dato Kontrollert av Dato Merknader Noe forurenset med PCB, bly og sink Rom 309 Søyle med asbestplate Ca 1-2 m 2 Håndteres i henhold til asbestforskriften. Hvitmaling/puss på Rom 311 Ca 30 m 2 Noe forurenset med PCB, bly og sink betongvegger Rom 311 Søyle med asbestplate Ca 1-2 m 2 Håndteres i henhold til asbestforskriften. Hvitmaling/puss på Rom 313 Ca 30 m 2 Noe forurenset med PCB, bly og sink betongvegger Rom 313 Søyle med asbestplate Ca 1-2 m 2 Håndteres i henhold til asbestforskriften.

Sjekkliste for miljøsanering Bygge-/Riveplass: Adresse: UiO, Blindern Bygg: Vilhelm Bjerknes hus Etasje/sted: 2. mesanin Lokalitet Rom 315 NB: EE-avfall, cellegummi, fugemasse, bly i soilrør, kabelskinner og vinyllister finnes flere steder i bygget og skal håndteres som EE-avfall/farlig avfall når det fjernes. NB: Rom 301 og 307 og enkelte skap var ikke tilgjengelig og må sjekkes Miljøfarlig avfall/ komponent Hvitmaling/puss på betongvegger Mengde og enhet Ca 15 m 2 Merket (Ja/Nei) Fjernet av Dato Kontrollert av Dato Merknader Noe forurenset med PCB, bly og sink Rom 315 Søyle med asbestplate Ca 1-2 m 2 Håndteres i henhold til asbestforskriften. Hvitmaling/puss på Rom 317 Ca 15 m 2 Noe forurenset med PCB, bly og sink betongvegger Rom 317 Søyle med asbestplate Ca 1-2 m 2 Håndteres i henhold til asbestforskriften. Hvitmaling/puss på Rom 319 Ca 15 m 2 Noe forurenset med PCB, bly og sink betongvegger Rom 319 Søyle med asbestplate Ca 1-2 m 2 Håndteres i henhold til asbestforskriften.

Sjekkliste for miljøsanering Bygge-/Riveplass: Adresse: UiO, Blindern Bygg: Vilhelm Bjerknes hus Etasje/sted: 2. mesanin Lokalitet Rom 321 NB: EE-avfall, cellegummi, fugemasse, bly i soilrør, kabelskinner og vinyllister finnes flere steder i bygget og skal håndteres som EE-avfall/farlig avfall når det fjernes. NB: Rom 301 og 307 og enkelte skap var ikke tilgjengelig og må sjekkes Miljøfarlig avfall/ komponent Hvitmaling/puss på betongvegger Mengde og enhet Ca 8 m 2 Merket (Ja/Nei) Fjernet av Dato Kontrollert av Dato Merknader Noe forurenset med PCB, bly og sink Rom 321 Søyle med asbestplate Ca 1-2 m 2 Håndteres i henhold til asbestforskriften. Hvitmaling/puss på Rom 322 Ca 15 m 2 betongvegger Noe forurenset med PCB, bly og sink Rom 322 Søyle med asbestplate Ca 1-2 m 2 Håndteres i henhold til asbestforskriften. Der det skal gjøre plass til trapp Lim med PCB under gulvbelegg Noen kvadratmeter Noe forurenset med PCB