Sparebanken Jevnaker Lunner Offentliggjøring av sentral risikoinformasjon Basel II - Pilar 3 2008
Innholdsfortegnelse 1. BASEL II NYE KAPITALDEKNINGSREGLER... 3 2. KONSOLIDERING... 4 3. RISIKO- OG KAPITALSTYRING... 6 3.1 FORMÅL... 6 3.2 RISIKOOMRÅDER... 6 3.3 PROSESS FOR RISIKO- OG KAPITALSTYRING... 6 4. BEREGNING AV KAPITALDEKNING (PILAR 1)... 8 4.1 ANSVARLIG KAPITAL... 8 4.2 KREDITTRISIKO... 8 4.3 MARKEDSRISIKO... 10 4.4 OPERASJONELL RISIKO... 12 5. VURDERING AV KAPITALBEHOV (PILAR 2)... 13 5.1 KREDITTRISIKO... 13 5.2 MARKEDSRISIKO... 13 5.3 LIKVIDITETSRISIKO... 13 5.4 OPERASJONELL RISIKO... 13 5.5 ANDRE RISIKOER... 13 5.6 KRAV TIL ANSVARLIG KAPITAL PILAR 2... 14 Side: 2 av 15
1. BASEL II NYE KAPITALDEKNINGSREGLER Dette dokumentet gir en beskrivelse av risiko- og kapitalstyring i Sparebanken Jevnaker Lunner. Nye krav til finansinstitusjonenes beregning av kapitaldekning, Basel II, ble innført i Norge fra 1. januar 2007. Det nye regelverket bygger på en ny standard for kapitaldekningsberegninger fra Bank for International Settlements (BIS). Formålet med det nye kapitaldekningsregelverket er å styrke stabiliteten i det finansielle systemet gjennom: Mer risikosensitivt kapitalkrav Bedre risikostyring og kontroll Tettere tilsyn Mer informasjon til markedet Det nye kapitaldekningsregelverket baseres på tre pilarer: Pilar 1: Minimumskrav til ansvarlig kapital Pilar 2: Vurderingen av samlet kapitalbehov og individuell tilsynsmessig oppfølging Pilar 3: Institusjonenes offentliggjøring av informasjon Figuren nedenfor illustrerer bankens metoder for å beregne minimumskrav til ansvarlig kapital ihht Pilar 1. Kompleksitet Pilar 2: Aktivt tilsyn og ICAAP Pilar 1: Minstekrav til ansvarlig kapital Kreditt- Markeds- Operasjonell risiko risiko risiko Standard- Standard- Basis metode metode metode Grunnleggende Internmodell- Sjablong- internratingmetodmetodmetode Avansert Avansert internrating- metode metode Prinsipper for god styring og godt tilsyn Kvalifiseringskrav Andre forhold Pilar 3: Markedsdisiplin Krav til offentliggjøring av finansiell informasjon Krav avhengig av metodevalg Pilar 1 Pilar 1 omhandler minstekrav til kapitaldekning og er en videreutvikling av det tidligere kapitaldekningsregelverket, Basel I. Det nye forslaget innebærer ingen endring i den grunnleggende konstruksjonen av kapitalkravet, som fortsatt blir 8 %, men det blir noen endringer i regelverket for hva som kan regnes som ansvarlig kapital og sammensetningen av denne. De store endringene gjelder beregningen av kapitalkravet for kredittrisiko og introduksjonen av et eksplisitt kapitalkrav for operasjonell risiko. Gjeldende krav til kapitaldekning for markedsrisiko berøres i mindre grad av det nye regelverket. Sparebanken Jevnaker Lunner beregner kapitalkrav etter standardmetoden i Pilar 1. Pilar 2 Pilar 2 er basert på to hovedprinsipper. Bankene skal ha en prosess for å vurdere sin totale kapital i forhold til risikoprofil og en strategi for å opprettholde sitt kapitalnivå. I tillegg skal tilsynsmyndighetene gjennomgå og evaluere bankenes interne vurdering av kapitalbehov og strategier, samt overvåke og sikre overholdelse av de myndighetspålagte kapitalkravene. Tilsynet har myndighet til å sette i verk passende tilsynsmessige tiltak om det ikke er tilfreds med resultatet av denne prosessen. Det er et regulatorisk krav at banken rapporterer ICAAP første gang i 2008. Side: 3 av 15
Pilar 3 Formålet med pilar 3 er å supplere minimumskravene i pilar 1 og den tilsynsmessige oppfølging i pilar 2. Pilar 3 skal bidra til økt markedsdisiplin gjennom krav til offentliggjøring av informasjon som gjør det mulig for markedet, herunder analytikere og investorer, å vurdere institusjonens risikoprofil og kapitalisering samt styring og kontroll. Kravene til offentliggjøring blir spesielt viktig når bankene i større grad kan benytte egne systemer og metoder for å beregne kapitalkravet. Det er et regulatorisk krav at banken skal rapportere Pilar 3 informasjon første gang i forbindelse med årsrapporteiringen av regnskapsinformasjon for 2008. 2. KONSOLIDERING JLN Invest Banken opprettet datterselskap JLN Invest AS 11.10.2007 med aksjekapital kr 100.000. Det har ikke vært aktivitet i selskapet i 2008. Samarbeidende Sparebanker AS Bankens eierskap i SpareBank 1 Gruppen AS skjer gjennom Samarbeidende Sparebanker AS, som eier 19,89 % av aksjene i gruppen. Samarbeidende Sparebanker AS er en felleskontrollert virksomhet (FKV), der bankens eierandel i er 6,3 %. Samarbeidende Sparebanker Bankinvest AS SpareBank 1 bankene kjøpte i 2008 100 % av aksjene i Glitnir Bank ASA, som senere har endret navn til BNbank ASA. Eierskapet ligger her direkte i regionbankene samt Samarbeidende Sparebanker Bankinvest AS, som er en felleskontrollert virksomhet, som med ulik eierandel er eiet av Samsparbankene. Selskapet eier 20 % av BNbank ASA og vår bank eier igjen 4,5 % av denne eierandelen. Side: 4 av 15
Datterselskap Bokført verdi JLN Invest AS 120 Banken opprettet datterselskap JLN Invest AS 11.10.2007 med aksjekapital kr 100.000. Det har ikke vært aktivitet i selskapet i 2008. Per 31.12.2008 hadde selskapet innskudd kr 97.349,50. Totale inntekter i 2008 er kr 1.696 i renteinntekter. Eierandel 100 % Antall aksjer 100 Aksjekapital 100 Bokført egenkapital 97 Årets resultat 2008-3 Transaksjoner med morbank renteinntekt 2 innskudd i bank 97 Felleskontrollert virksomhet FKV Felleskontrollert virksomhet er klassifisert på egen linje i balansen. Felleskontrollert virksomhet blir ført til kostpris i morbank. I konsernregnskapet blir resultatet innarbeidet i hht. Egenkapitalmetoden. Selskap Samarb. Sparebanker Samarbeidende Bankinvest AS Sparebanker AS Eierandel 4,50 % 6,25 % Selskapskapital 2.700 37.616 Balanseført verdi 01.01. konsern - 59.044 Kjøpt i året 2.700 13.464 Avskrivning av kostpris over egenkapital -242 Verdiendringer ført over egenkapitalen -1.456 Resultatandel 222-9.776 Balanseført verdi 31.12. konsern 2.922 61.034 Morbank Morbank Konsern Konsern 2008 2007 2008 01.01.2008 Samarbeidende Sparebanker AS 44.261 61.034 59.044 Samarb. Sparebanker Bankinvest AS 2.700 2.922 Sum FKV 46.961 0 63.956 59.044 Side: 5 av 15
3. RISIKO- OG KAPITALSTYRING 3.1 Formål Styring av risiko og kapitalanvendelse er et sentralt virkemiddel for å nå bankens målsettinger slik de er nedfelt i bankens forretningsstrategi. Bankens lønnsomhet og mulighetene for å oppfylle målsettingene overfor kunder, ansatte og samfunnet er avhengig av evnen til å identifisere, måle, styre og prise de risiki som oppstår i forbindelse med tilbudet av finansielle produkter og tjenester. Risikostyringen skal sikre finansiell stabilitet og forsvarlig formuesforvaltning. Dette skal oppnås gjennom: En sterk organisasjonskultur som kjennetegnes av høy bevissthet om risikostyring og kvalitet En god forståelse av hvilke risikoer som driver inntjeningen. Å tilstrebe en effektiv kapitalanvendelse innenfor vedtatt forretningsstrategi. Å unngå at uventede hendelser skal kunne skade bankens finansielle stilling i alvorlig grad. Utnyttelse av synergi- og diversifiseringseffekter. 3.2 Risikoområder Banken identifiserer og styrer risiko innenfor følgende overordnede risikoområder: Kredittrisiko: Risiko for tap som følge av kundens manglende evne eller vilje til å oppfylle sine forpliktelser knyttet til utlån, kreditter, garantier og lignende. Markedsrisiko: Risiko for tap som skyldes endringer i markedsvariabler og/eller markedsbetingelser som renter, valutakurser og verdipapirmarkeder. Markedsrisiko oppstår som følge av at banken har åpne posisjoner i ulike posisjoner i ulike finansielle instrumenter. Detter inkluderer aksje-, rente- og valutarisiko. Operasjonell risiko: Risiko for tap som følge av utilstrekkelige eller sviktende interne prosesser eller systemer, menneskelige feil eller eksterne hendelser. Likviditetsrisiko: Risiko for at banken ikke klarer å finansiere økninger i eiendelene og innfri sine forpliktelser etter hvert som finansieringsbehovet øker. Det er lagt til grunn statistiske metoder for beregning av forventet tap og for risikojustert kapital (økonomisk kapital), For risikotyper hvor det ikke finnes anerkjente metoder for å beregne kapitalbehov legger banken vekt på å definere rammer for styring av risikoen som sikrer at sannsynligheten for at en hendelse inntreffer er svært lav. 3.3 Prosess for risiko- og kapitalstyring For å sikre en effektiv og hensiktsmessig prosess for risiko- og kapitalstyring er rammeverket basert på følgende elementer som reflekterer måten styret og ledelsen styrer banken på. Strategi Organisering og organisasjonskultur Risiko- og kapitalstyring Rapportering Oppfølging Beredskapsplaner Compliance (etterlevelse) Strategi: Banken gjennomfører revisjon av sin strategi regelmessig. Dette innebærer en gjennomgang av endringer i rammebetingelser, herunder konkurransesituasjonen, krav fra offentlige myndigheter, endring i kundeatferd og krav til kompetanse og organisering. Side: 6 av 15
Organisasjonskultur: Organisasjonskulturen omfatter ledelsesfilosofi, lederstil og menneskene i organisasjonen med deres individuelle egenskaper som integritet, verdigrunnlag og etiske holdninger. En mangelfull organisasjonskultur kan vanskelig kompenseres med andre kontroll- og styringstiltak. I prosessen for risiko- og kapitalstyring gjelder organisasjonskulturen derfor som grunnmuren de andre elementene bygger på. Risiko- og kapitalstyring: Prosessen for risikoidentifikasjon dekker alle vesentlige risikoområder. Prosessen gjennomføres minimum årlig. Det gjennomføres grundige analyser av risikoene som er identifisert for å forstå risikoens egenskaper med tilhørende årsaksmekanismer. Alle vesentlige risikoer er i den utstrekning det er mulig kvantifisert gjennom forventet tap og behovet for økonomisk kapital. Kvantifisering skal være basert på anerkjente og betryggende metoder og fremgangsmoter for måling av risiko. Risikoanalysen skal også sikre at det foretas en kvalifisert og strukturert vurdering og dokumentering av de etablerte kontroll- og styringstiltakene. Risikostrategien godkjennes av styret og revurderes minimum årlig. Bankens kapitaldekningsmål skal sikre tilstrekkelig kapital til å oppfylle myndighetskrav i forhold til kapitaldekningen. Rapportering og oppfølging: Et viktig element i en effektiv risikostyring er overvåking av den løpende risikoeksponeringen. Alle ledere er ansvarlig for den daglige risikostyringen innenfor sitt eget ansvarsområde, og de skal til enhver tid påse at risikoeksponeringen er innefor de vedtatte rammer. Compliance (etterlevelse): Banken er opptatt av å ha gode prosesser for å sikre etterlevelse av gjeldende lover og forskrifter. Effektive virkemidler for å oppnå dette er: Et tydelig verdigrunnlag som er klart kommunisert og forstått i organisasjonen En prosess for å følge opp og rapportere etterlevelsen av lover og forskrifter Det er gitt en nærmere beskrivelse av kreditt-, markeds- og operasjonell risiko i påfølgende avsnitt. Side: 7 av 15
4. BEREGNING AV KAPITALDEKNING (PILAR 1) 4.1 Ansvarlig Kapital Tabellen nedenfor gir opplysninger om ansvarlig kapital i Sparebanken Jevnaker Lunner. Morbank Morbank Konsern Konsern Ansvarlig kapital 2008 2007 2008 01.01.2008 Kjernekapital: Sparebankens fond 409.336 400.005 409.094 400.005 Fond for vurderingsforskjeller 0 0 Annen egenkapital -3 - Overfinansiering pensjonsforpliktelse ( 72 % ) 0 0 0 - Utsatt skattefordel 5.219 2.296 5.219 2.296 Sum ansvarlig kapital 404.117 397.709 403.872 397.709 -Bokført ansv. lånekapital i andre finansinst. 2.000 2.000 2.000 2.000 fradrag i henhold til 7 f -2.000-2.000-2.000-2.000 Pålegg om kapitaldekningsreserve 46.628 33.164 Tellende ansvarlig kapital 404.117 397.709 357.244 364.545 Morbank Morbank Konsern Konsern Beregningsgrunnlag 2008 2007 2008 01.01.2008 Sum eiendeler - handelsportefølje Sum eiendeler - vektet beløp 1.820.170 2.198.383 1.865.178 2.198.383 Sum poster utenom balansen - vektet beløp 38.703 16.675 38.703 16.675 Fradrag i henhold til 7e og 7f 0 0 0 0 Tapsavsetninger som ikke medregnes i ansvarlig kapital -18.632-15.158-18.632-15.158 Pålegg om kapitaldekningsreserve -46.628-33.164 Totalt beregningsgrunnlag 1.840.241 2.199.900 1.838.621 2.166.736 Kapitaldekning 21,96% 18,08% 19,43% 16,82% 4.2 Kredittrisiko Styring og Kontroll Kredittrisikoen styres gjennom bankens overordnede strategi, kredittpolicy, bevilgningsreglement og kredittbehandlingsrutiner. Bankens risikoeksponering følges opp ved hjelp av bankens porteføljestyringssystem (PorTo). Den risikomessige utviklingen i porteføljen følges opp månedlig, med særlig vekt på utviklingen i risikoklassifisering (migrering), forventet tap, økonomisk kapital og risikojustert avkastning. Sentralt i bankens kredittvurderingsprosess står risikoklassifiseringssystemet. Dette system er basert på risikomodeller som tar utgangspunkt i statistiske beregninger og er under kontinuerlig videreutvikling og testing. Modellene baserer seg i hovedsak på tre hovedkomponenter: Sannsynlighet for mislighold (Probability of Default - PD): Kundene blir klassifisert i risikoklasser ut fra sannsynligheten for at kunden misligholder forpliktelsene sine i løpet av en 12 måneders periode. Sannsynlighet for mislighold beregnes ut fra et langsiktig snitt, som skal representere misligholdssannsynligheten gjennom en konjunktursykel. Sannsynligheten for mislighold beregnes bl.a. på grunnlag av historiske dataserier. Forventet eksponering ved mislighold (Exposure at Default - EAD): EAD er en beregnet størrelse av forventet eksponering hvis en kunde går i mislighold. Beregningen tar utgangspunkt i kundens samlede eksponering, inkludert innvilgede men ikke trukne rammer og garantier. Side: 8 av 15
Tapsgrad ved mislighold (Loss given Default - LGD): LGD er en vurdering av hvor mye banken potensielt kan tape dersom kunden misligholder sine forpliktelser. Porteføljeinformasjon Tab.A Samlet engasjementsbeløp fordelt på risikoklasse Risikoklasser 2008 Brt. Utlån Garantier Ubenyttet Nedskr. Gruppe- Forventet i hele 1000 kreditt utlån nedskr. årlig tap Svært lav 1.580.275 249 65 Lav 524.508 349 91 Middels 852.630 3.278 853 Høy 153.598 1.966 512 Svært høy 95.460 6.024 1.567 Misligholdte og nedskrevne 33.080 6.632 134 134 Ikke klassifisert 34.555 214.028 3.239.550 34.555 214.028 6.632 12.000 3.222 Tab.B Engasjement fordelt på geografiske områder Utlån fordelt etter geografi 2008 2007 Jevnaker 963.073 779.110 Lunner 899.838 909.372 Nittedal 589.129 573.130 Gran 149.961 142.822 Ringerike 143.790 115.020 Oslo 302.858 274.143 Diverse 190.901 423.084 Sum 3.239.550 3.216.681 Tab.C Engasjement fordelt på bransjer Fordeling på viktige næringer 2008 2007 Jord- og skogbruk 131.685 132.709 Div. produksjonsbedrifter 45.894 45.836 Bygg og anlegg 86.887 93.471 Handel 73.725 102.127 Service og personlig tjenesteyting 413.571 336.520 Sum utlån til næringsliv 751.762 710.663 Side: 9 av 15
Tab.D Engasjement fordelt på gjenstående løpetid Inntil 3 mndr. 1-5 år Over 5 år Poster uten SUM 3 mndr. til 1 år renteeksp. Kontanter og fordringer på sentralbanker 66.423 29.578 96.001 Innskudd i andre finansinstitusjoner 61.156 61.156 Brutto utlån til kunder 3.088.793 27.677 100.438 22.642 3.239.550 -tapsavsetninger -18.632-18.632 Obligasjoner og rentebærende papirer. 236.162 236.162 Aksjer 24.963 109.020 133.983 Andre eiendeler 34.347 34.347 Eiendeler uten restløpetid 21.168 21.168 Sum eiendeler 3.477.497 27.677 100.438 22.642 175.481 3.803.735 Sikkerheter Sikkerheter som inngår i risikoklassifiseringen følger rutinen for engasjementsoppfølging eller ved opprettelse av ny sak på kunden. Hovedtyper av pant som benyttes er pant i fast eiendom, registrerbart løsøre, fordringer, varelager, driftstilbehør og landbruksløsøre. Banken har retningslinjer for beregning for verdivurderinger av panteobjekter. Det foretas individuell justering av verdien basert på vurdering av panteobjektets likviditet og pantbarhet. Verdigrunnlaget reduseres deretter med en standard reduksjonsverdi (i prosentpoeng) til normal realisasjonsverdi. Banken foretar ikke motregning av eksponeringer i eller utenfor balansen ved beregning av kapitalkrav for kredittrisiko. 4.3 Markedsrisiko Markedsrisiko oppstår hovedsaklig fra bankens investeringer i obligasjoner, sertifikater og aksjer, og som følge av aktiviteter som utføres for å understøtte bankdriften, som funding og rentehandel. Styring og kontroll Markedsrisiko kontrolleres hovedsaklig gjennom oppfølging av både risikoeksponeringer mot rammer fastsatt av styret og løpende analyser av utenstående posisjoner. Rammene for eksponeringer gjennomgås og fornyes minimum årlig. Rammer for renterisiko er basert på et parallellskift i rentekurven samt nominelle posisjonsrammer. For egenkapitalrisiko er det satt nominelle posisjonsrammer. Et verdipapirs verdi (obligasjon, sertifikat eller egenkapitalpapir) avhenger av faktorer som er spesifikke for de enkelte utstederne og av generelle markedsbevegelser. Bankens risikoeksponering mot denne formen for risiko er regulert gjennom rammer for maksimale investeringer i de ulike porteføljene. Bankens generelle eksponering mot markedsrisiko er moderat. Side: 10 av 15
Porteføljeinformasjon Tab. E: Sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende papirer Beholdningen av plasseringen pr. 31.12. er sammensatt slik: Risiko- Bokført Markedsklasse verdi verdi Kortsiktige plasseringer Børsnotert Bokført verdi av plasseringene er fordelt på følgende risikoklasser: Utstedt av det offentlige 0 % 5.418 5.384 Bankobligasjoner 20 % 168.902 167.343 Industriobligasjoner 100 % 39.731 36.152 Ansvarlig lån i renteportefølje 100 % 15.966 13.074 Porteføljenedskrivning -7.972 0 222.045 221.953 Kortsiktig lån til FKV- selskap 9.750 9.750 Ansvarlige lån anleggsportefølje 100 % 4.367 4.367 Sum kortsiktige plasseringer 236.162 236.070 Sum langsiktige plasseringer 0 0 Tab. F: Aksjer og aksjefond Beholdningen er klassifisert som bankportefølje(kortsiktig) og anleggsportefølje. Beholdningen er vurdert til det laveste av markedsverdi (børsverdi 31.12) og kostpris for porteføljen. Nedskrivning foretas dersom markedsverdi for porteføljen er lavere enn kostpris. Aksjefond Antall aksjer Bokført verdi Markedsverdi Odin Sverige 4.380 2.656 3.566 Odin Norden 2.413 930 2.035 Odin Norge 4.197 5.000 5.233 Odin Finland 928 1.740 2.600 Odin Global 67.183 8.400 4.650 Odin Global SMB 45.481 4.770 3.884 Odin Robur Øst-Europa 7.213 1.483 1.225 Odin Europa SMB 43.172 5.220 4.561 Odin Europa 64.194 6.735 4.201 Skagen Vekst 1.821 2.100 1.560 Skagen Klon-Tiki 4.677 2.000 1.348 Rentefond Banklikviditet Global 20.000 20.250 Pareto Høyrente 4.963 4.805 Sum verdipapirfond 65.997 59.918 Aksjer omløpsmidler Norgesinvestor Opportunities A.S 19.200 1.920 1.843 Norgesinvestor Opportunities A.S 800 80 77 Northen Logistics A.S 100.000 5.000 900 NEF Nordic Power 595 1.147 998 NEF Energy Dive 365 554 496 NEF Global Reso 232 232 295 Porteføljenedskrivning -10.495 Sum aksjer og aksjefond 64.435 64.527 Side: 11 av 15
Antall Bokført aksjer verdi Anleggsaksjer Hadelandsprodukter A.S 100 50 Sparebankmateriell A.S 90 9 Eiendomsmegler Ringerike 111 3.553 Skyset Golfklubb 3 39 Aas Gaard Golfpark 1 42 Sparebank1 Boligkreditt 114.318 17.171 Nordito A.S 14.344 890 Sum anleggsaksjer 21.754 Sum kortsiktige plasseringer og anleggsaksjer 86.189 Anleggsaksjer 31.12.2007 45.411 Omdefinert til FKV -30.797 Tilgang 7.140 Avgang Reklassifisering 0 Anleggsaksjer 31.12 21.754 4.4 Operasjonell risiko Operasjonell risiko omhandler risikoen for tap som følge av: Mennesker: Brudd på rutiner/retningslinjer, manglende kompetanse, uklar policy, strategi eller rutiner, interne misligheter Systemer: Svikt i IKT og andre systemer Eksterne årsaker: Kriminalitet, naturkatastrofer, andre eksterne årsaker Styring og kontroll Operasjonell risiko er en risikokategori som fanger opp alt det vesentligste av kostnader forbundet med kvalitetsbrister i bankens løpende virksomhet. Identifisering, styring og kontroll av operasjonell risiko er en integrert del av lederansvaret på alle nivå. Lederens viktigste hjelpemiddel i arbeidet er faglig innsikt og ledelseskompetanse samt handlingsplaner, kontrollrutiner og gode oppfølgingssystemer. Et systematisk arbeid med risikovurderinger og styringstiltak bidrar til økt kunnskap og bevissthet om aktuelle forbedringsbehov i egen enhet. Banken benytter basismetoden ved beregning av kapitalbehov for operasjonell risiko. Side: 12 av 15
5. VURDERING AV KAPITALBEHOV (PILAR 2) I kapitlene nedenfor er det redegjort nærmere for rammeverk og styring av de risikotypene som ikke dekkes av Pilar 1 - minimumskravet til ansvarlig kapital, samt gitt en nærmere beskrivelse av beregningen av bankens interne vurdering av kapitalbehovet for kreditt-, markeds- og operasjonell risiko der den avviker fra de regulatoriske beregningene. 5.1 Kredittrisiko Banken bruker i all hovedsak de samme modeller og tilnærminger ved beregning av internt kapitalbehov som ved beregning av minimumskrav til ansvarlig kapital. Det er imidlertid noen forskjeller. Banken fastsetter realisasjonsverdien på stilte sikkerheter på bakgrunn av egne erfaringer, og slik at disse ut fra en konservativ vurdering reflekterer den antatte realisasjonsverdi. Beregningen av minimumskrav til ansvarlig kapital tar heller ikke hensyn til konsentrasjonsrisiko i porteføljen. Konsentrasjonsrisiko defineres som den risiko som oppstår ved å konsentrere eksponeringen mot en enkelt kunde, bransje, geografisk område - eller mot engasjementer der sikkerhetene har like risikoegenskaper. I tillegg beregnes kapital for en nedgangskonjunktur (stresstest). Konsentrasjonsrisiko og konjunkturbuffer hensyntas i beregning av internt kapitalkrav. 5.2 Markedsrisiko Banken rapporterer regulatorisk kapital (Pilar 1) i henhold standardmetoden for markedsrisiko. Gjennom interne vurderinger i Pilar 2 beregnes kapital for rente- og verdipapirrisiko for banken. Grunnlaget for beregningen er stresstester som tar utgangspunkt i scenario med stor markedsforstyrrelse. Stresstesten er et verktøy for å analysere hvor store tap forbundet med markedsrisiko banken kan bli påført dersom alle rammer er fullt utnyttet og markedsbevegelsene er store. I en normal situasjon vil ikke alle rammer være fullt utnyttet. 5.3 Likviditetsrisiko Likviditetsrisiko antas å eventuelt oppstå som følge av en eller flere hendelser som medfører problemer for banken å refinansiere balansen. I utgangspunktet vurderes likviditetsrisiko slik at det synes vanskelig å kunne holde kapital for denne risikoen. Imidlertid vil den situasjon kunne oppstå at banken får refinansiert til en vesentlig høyere risikopremie. I modellberegningene holdes det kapital for et påslag på bankens funding og hvor kredittspreaden (margin) økes. 5.4 Operasjonell risiko Kapital for operasjonell risiko inngår i bankens prosess for vurdering av økonomisk kapital etter pilar 2. Kapitalbehovet er beregnet med utgangspunkt i basismetoden. I tillegg vurderer banken behovet for buffer knyttet til kvaliteten på styring og kontroll. 5.5 Andre risikoer I Pilar 2 beregningene setter banken også av kapital for forretningsrisko, eierrisiko og strategisk risiko. Kapitalkrav for eierrisiko knyttes til bankens eierandeler i SpareBank1 alliansen. I tillegg beregnes kapitalkrav for planlagt vekst de neste 12 måneder. Side: 13 av 15
5.6 Krav til ansvarlig kapital Pilar 2 Beregnet kapitalkrav etter ICAAP beskriver hvor mye kapital banken mener den trenger for å dekke den faktiske risikoen den har påtatt seg. Det er lagt til grunn statistiske metoder for beregning av kapitalkravet, men enkelte av risikotypene forutsetter likevel bruk av kvalitative vurderinger. I tabellen nedenfor vises fordelingen av internt kapitalkrav (Pilar 2) for de ulike risikogruppene ihht ICAAP for 2008. Ny ICAAP vurdering vil foreligge i løpet av mars 2009 Tab. 11 Intern vurdering av kapitalbehov (Pilar 2) Vurdert nødvendig risikokapital etter planlagte aktiviteter mars 2008-mars 2009 (ICAAP) utgjør 220 mill. kroner. Regulatorisk kapitalkrav etter pilar 1 er per mars 2008 beregnet til 135,5 mill. kroner, mens kjernekapitalen utgjør 400 mill. kroner. Tilleggskapital ved ICAAP beregningen (pilar 2) er 85 mill. kroner (62 %). Side: 14 av 15
I diagrammet nedenfor vises fordelingen av økonomisk kapital på de ulike risikogruppene Forretningsrisiko (inkl strategisk risiko) 7 % Eierrisiko 12 % Operasjonell risiko 7 % Markedsrisiko 9 % kredittrisiko 65 % Side: 15 av 15