2014 Miljøundersøkelse i sentraladministrasjonen Stephen Oommen Miljørådgiver 28.04.2014
Innhold INNLEDNING... 2 Bakgrunn... 2 Miljøfyrtårn... 2 Datagrunnlaget for rapporten... 3 HOVEDRESULTATER... 3 Avstand og transportmiddel til og fra jobb... 4 Kjennskap til Miljøfyrtårn... 8 Transport... 9 Innkjøp... 10 Videokonferanser... 11 Avfall... 12 Energi... 13 Kjennskap til miljøsiden på mrfylke.no... 14 Oppfølgning av undersøkelsen:... 15 Forslag til tiltak: (rapporterte for 2014 miljørapport til Stiftelsen Miljøfyrtårn).. Feil! Boerke er ikke definert.
INNLEDNING Bakgrunn Møre og Romsdal fylkeskommune har som mål å arbeide systematisk for å forbedre arbeidsmiljøet og sikre et rent ytre miljø. Sentraladministrasjonen har siden 2006 vært miljøsertifisert og i 2014 ble vi sertifisert etter Miljøfyrtårns hovedkontormodell. For å opprettholde denne statusen, må vi innfri en rekke krav. Blant annet skal miljørapport for foregående år leveres i Miljøfyrtårnportalen. Denne rapporten skal kunngjøres/distribueres internt til alle ansatte og ledelsen. Virksomheten skal årlig dokumentere forbedring av sine prestasjoner i miljørapportene. Som et ledd i arbeidet med å dokumentere utviklingen i sentraladministrasjonen, gjennomførte vi en spørreundersøkelse med alle ansatte, ca. 230 personer. Temaer som ble spurt om var transportmiddel, bruk av web/videokonferanser, avfallshandtering og diverse. Innen fristen fikk vi svar fra 205 ansatte. (122 kvinner (60%) og 83 menn (40%)). Et av formålene med miljøundersøkelsen er å få fram utfordringene sentraladministrasjonen står for ovenfor i det interne arbeidet med miljøvern, samt å øke miljøbevisstheten til våre medarbeidere. Miljøfyrtårn Å være Miljøfyrtårn innebærer systematisk arbeid med miljøtiltak i hverdagen. Virksomhetene oppfyller krav og gjennomfører tiltak for en mer miljøvennlig drift og godt arbeidsmiljø. Miljøfyrtårn er en stiftelse opprettet for å redusere miljøbelastningen i private og offentlige virksomheter. Miljøfyrtårn er Norges mest brukte sertifikat for virksomheter som vil dokumentere sin miljøinnsats og vise samfunnsansvar. Figur 1: Å være miljøfyrtårn
Datagrunnlaget for rapporten Spørsmålene ble lagt ut på fylkeskommunen sitt intranett, og informasjon om undersøkelsen med link til spørreskjema ble sendt ut på e- post til alle i sentraladministrasjonen. Det ble foretatt en purring. Vi fikk inn svarene elektronisk via skjemamodulen i nettløsningen vår. Svarprosenten er omkring 89 prosent. Ser vi på de som har svart i forhold til hvordan fordelingen er mellom avdeling, alder- og kjønn i sentraladministrasjonen, ser vi at datagrunnlaget er ganske representativt for alle. Undersøkelsen ble gjennomført i perioden 09. - 17. april 2015. Oppsummering fra spørreundersøkelsen skal presenteres for HSAMU i april 2015. Analyseverktøy, statistikk, layout er gjort i verktøyet Microsoft Excel, og rapportproduksjon i verktøyet Microsoft Word. HOVEDRESULTATER Figur 2 under viser svarene per avdeling, alder og kjønnsfordeling i utvalget. 60 prosent av de som svarte på undersøkelsen var kvinner. 5. 60 år eller eldre 15 19 4. 50-59 år 20 43 3. 40-49 år 2. 30-39 år 21 21 23 32 Mann Kvinne 1. Under 30 år 2 9 0 5 10 15 20 25 30 35 40 45 50 Figur 2: Alder- og kjønnsfordeling Mann 40 % Kvinne 60 % Figur 3: Kjønnsfordeling på svar
Avstand og transportmiddel til og fra jobb Undersøkelsen viser at 24 prosent av de ansatte i sentraladministrasjonen bor under 3 og 24 prosent mellom 3-6 fra fylkeshuset. 26 prosent har mer enn 20 reisevei til jobb. Det er fremdeles bil som er dominerende transportmiddelet til og fra jobb på vinterstid. 56 prosent svarer dette, men det er også 22 prosent som går eller sykler til jobb, 8 prosent mindre enn det var i 2013. 26 % 24 % a. Under 3 b. 3-6 c. 7-10 3 % d. 11-15 3 % 7 % 37 % e. 16-20 f. Meir enn 20 Figur 4: Avstand- til og fra jobb 50 45 46 40 35 30 25 20 15 10 5 26 24 29 11 4 5 2 3 2 33 20 Kvinne Mann 0 a. Under 3 b. 3-6 c. 7-10 d. 11-15 e. 16-20 f. Meir enn 20 Figur 5:Hvor langt er det fra hjem til arbeidsplassen din?
80 70 68 60 50 46 40 Kvinne 30 20 10 0 1 19 17 15 Elbil Går Kollek`v transport 7 19 3 Samkøyre med andre 1 9 Syklar Vanleg bil Mann Figur 6: På hvilken måte kom du som oftest til jobb på vinterstid: kjønnsfordelt 450 400 350 300 250 200 150 100 50 0 a. Under 3 b. 3-6 c. 7-10 d. 11-15 e. 16-20 f. Meir enn 20 Totalt Totalt 50 75 15 7 5 53 205 Vanleg bil 15 46 10 4 5 34 114 Syklar 4 6 10 Samkøyre med andre 2 11 3 1 5 22 Kollek`v transport 5 2 2 13 22 Går 29 6 1 36 Elbil 1 1 Figur 7: Fordeling pr. avstand fra jobb og transportmiddel (vinterstid)
0 % 17 % Elbil 56 % 5 % 11 % 11 % Går Kollek`v transport Samkøyre med andre Syklar Vanleg bil Figur 8: På hvilken måte kom du oftest til jobb på vinterstid Det er også bil som er dominerende transportmiddelet til og fra jobb på resten av året. 44 prosent svarer dette, men det er også 35 prosent som går eller sykler til jobb, samme svarprosent som det var i 2013. Ser vi hvem det er som går eller sykler, så henger dette selvsagt sammen med avstand til jobb og været. I vinterstid er det en del som kjører egen bil men i resten av året er det flere som sykler og samkjører til jobb. Av de som bor i en radius på 6 fra fylkeshuset, ser vi at flertallet faktisk går eller sykler hele året. Det er seks ganger flere som går, enn de som sykler i vinterstid. Selv i den gruppen med kortest vei til jobb ser vi at 58 prosent i vinterstid og 18 prosent i resten av året bruker bil. 70 60 61 50 40 30 20 10 0 21 15 12 15 6 1 1 4 Elbil Går Kollek`v Samkøyre transport med andre 12 19 Syklar 38 Vanleg bil Kvinne Mann Figur 9:På hvilken måte kom du oftest til og fra jobb i resten av året- kjønnsfordelt
450 400 350 300 250 200 150 100 50 0 a. Under 3 b. 3-6 c. 7-10 d. 11-15 e. 16-20 f. Meir enn 20 Totalt Totalt 50 75 15 7 5 53 205 Vanleg bil 9 38 10 4 5 33 99 Syklar 11 19 1 31 Samkøyre med andre 9 3 1 6 19 Kollek`v transport 2 1 2 13 18 Går 30 6 36 Elbil 1 1 2 Figur 10: Fordeling pr. avstand fra jobb og transportmiddel (sommerstid) 1 % 18 % Elbil 48 % 9 % 9 % Går Kollek`v transport Samkøyre med andre Syklar 15 % Vanleg bil Figur 114: På hvilken måte kom du oftest til og fra jobb i resten av året
Av de som bor mer enn 20 fra jobb, er det mellom 25 prosent som tar kollektiv, og 64 og 62 prosent kjører egen bil i vinterstid og resten av året. 9 og 11 prosent samkjører i vinterstid og resten av året og 1 prosent kjører elbil i resten av året. Ser vi transportmiddel fordelt etter kjønn, så finner vi noen interessante forskjeller. For det første at det er flere menn enn kvinner som sykler men flere kvinner som går. For det andre at det stort sett er kvinner som samkjører med andre. Kjennskap til Miljøfyrtårn I henhold til Miljøfyrtårn sine bransjekrav, skal de ansatte involveres i miljøarbeidet og gis opplæring om hvordan de kan bidra og gjøre driften mer miljøvennlig. Miljøfyrtårn skal være forankret i den øverste ledelsen. Gjennom tiltak, endrede rutiner og arbeidsmåter vil miljøarbeidet berøre hele virksomheten. Det har mye til felles med tradisjonell kvalitetsarbeid, som krever god forankring i ledelsen og deltakelse og forankring blant medarbeidere. Positive holdninger må prege hele organisasjonen og avspeiles i kulturen. Hele organisasjonen bør derfor gjøres kjent med miljøfyrtårn arbeid, og medarbeidere bør involveres ved utforming av handlingsplanen. Kartlegging viser at 52 prosent av de ansatte i sentraladministrasjonen er litt kjent med kravene, mens 30 prosent sier de er dårlig kjent med kravene. Det er bare 18 prosent som kjenner godt til kravene. 30 % 18 % 52 % 1. Kjenner godt `l krava 2. Er lia kjend med krava 3. Kjenner dårleg `l krava Figur 52: Kjennskap til sertifiseringsordning miljøfyrtårn
30 % Er lia kjent med deae 17 % 53 %, kjenner godt `l deae Nei, kjenner dårleg `l deae Figur 13:hvor godt kjenner du sertifiseringskravene for sentraladministrasjonen? Transport I Norge er transport en av de største utslippssektorene. Fra 1990 til 2013 økte utslippene fra transport med 30 prosent. Veitrafikk, som er den største utslippskilden, har hatt en økning på 30 prosent i samme periode. Utslippene fra veitrafikk er uforandret det siste året, men transportsektoren har totalt sett en minimal reduksjon på 0,6 prosent. Utslippene fra sjøfart og fiske ble redusert med 10 prosent fra 2012 til 2013. Samtidig økte utslippene fra luftfart med i underkant av 8 prosent.for mer informasjon se: miljostatus.no Det er 20 prosent i undersøkelsen som svarer at de foretok mer enn 20 tjenestereiser i 2014 og 21 prosent foretok mellom 11-20 tjenestereiser. Reduksjon i antall flyreiser med ca. 210 reiser og antall kjørte kilometer har gått ned med ca. 83850 kilometer siden 2013. (ref. : miljøfyrtårn rapport 2014) 20 % 6 % 19 % 1. Ingen 2. 1-3 3. 4-10 21 % 4. 11-20 34 % 5. Meir enn 20 Figur 14:Tjenestereiser i 2014
Oftest brukte transportmiddel under tjenestereiser i sentraladministrasjonen er egen personbil eller ansatte sitter på med andre. 46 prosent svarer dette,30 prosent svarer fly, og 19 prosent svarer kollektivtransport. Leiebil er relativt lite brukt. 1 % 4 % 10 % 36 % 19 % 30 % 1. Kollek`v transport 2. Fly 3. Eigen bil 4. Leigebil 5. Siae på med andre 6. Anna Figur 15: Oftest brukte transportmiddel under tjenestereiser Av de som bruker egen bil til tjenestereiser, er ca. 53 prosent som bruker diesel biler. 120 100 80 60 109 40 20 0 49 2 1. Bensin 2. Diesel 3. Anna Figur 66: Drivstoff i bilen under tjenestereise Innkjøp Møre og Romsdal fylkeskommunen er pliktig til å gjøre alle sine kjøp av varer og tjenester med leverandøren/leverandørene som fylkeskommunen har rammeavtaler med. Retningslinjer for tjenestereiser for ansatte i Møre og Romsdal fylkeskommune finnes i linken under.
http://mrfylke.no/content/download/10186/111456/version/1/file/retningslinjer_for_tenest ereiser.pdf. Undersøkelsen viser at rammeavtalen i stor utstrekning blir brukt av sentraladministrasjonen, 93 prosent svarer at de bruker fylkeskommunen sine avtaler. Målet er 100 prosent. Økning med 2 prosent i bruk av rammeavtaler fra 2013. 7 % Nei 93 % Figur 77:Utvalget som bruker fylkeskommunen sine avtaler for tjenestereiser Videokonferanser Å bruke videokonferanser som et alternativ eller supplement til tradisjonelle møter og tjenestereiser har mange fordeler. Møtedeltakerne sparer egen tid, arbeidsgiveren sparer penger, og det sparer ikke minst miljøet for utslipp av skadelige klimagasser, luftforurensing og støy. Det er fem videokonferanserom i fylkeshuset. Undersøkelsen viser at 64 prosent i sentraladministrasjonen gjennomførte ett eller flere web- /videomøte i 2014. Det er øking med 7 prosent fra 2013. 36 % Nei 64 % Figur 18: Har du i 2013 gjennomført web- /videomøte isteden for tjenestereise?
Det er bare 87 prosent som kjenner til web- /videomøterom i sentraladministrasjonen, mens 13 prosent sier at de ikke er kjent med det. Her er det ingen endring i svarprosent siden 2013. 80 70 60 50 40 30 20 10 0 1. 1-5 gonger 2. 6-10 gonger 3. 11-15 gonger 4. 16 eller fleire Figur 19: Antall web- /videomøte gjennomført i 2014 13 % Nei 87 % Figur20: Kjennskap til web- /videomøterom i sentraladministrasjonen Avfall I henhold til miljøfyrtårnkravene, skal en kildesorteringsinstruks være utarbeidet og tilgjengelig for alle ansatte og eventuelle leietakere. Miljøansvarlige skal følge opp avfallshåndteringen jevnlig. Avfallsinstruks for sentraladministrasjonen finnes her. 98 prosent av de spurte oppgir at de er flinke til å kildesortere papiravfall mens det er bare 81 prosent som kildesorterer bioavfall. Det er 3 prosent økning i sortering av bioavfall siden 2013. Målet for kildesortering er 100 prosent.
2 % Nei 98 % Figur 218: Kildesorterer du papir på kontoret ditt? 19 % Nei 81 % Figur 92: Kildesorterer du bioavfall? Energi Alle vet at man sparer strøm ved å slå av lamper i rom som ikke er i bruk og ved å skifte til sparepærer. Vi sparer penger ved å velge energimerket elektrisk utstyr, og unngår å la elektriske apparater stå på stand- by modus. En lampe som lyser med 60 watt hele året, koster deg ca. 400 kroner i året. Hvis en i gjennomsnitt klarer å ha en 60 watts pære skrudd av to timer mer per dag, sparer du ca. 30 kroner. Så og si 99 prosent ansatte oppgir at de slår av lyset på slutten av dagen og 86 prosent slår av datamaskinen når arbeidsdagen er slutt. Målet er 100 prosent.
1 % Nei 99 % Figur 103: Slå av lyset på kontoret når arbeidsdagen er slutt 14 % Nei 86 % Figur 24: Slå av datamaskinen når arbeidsdagen er slutt Kjennskap til miljøsiden på mrfylke.no Miljøsiden til mrfylke.no ble opprettet i november 2012 men i april 2015 ble menypunktet tatt ut fra hovedsiden mrfylke.no. Miljø ligger nå under regional- og næringsavdelingen siden fagområdet er lagt til denne avdelingen. Ca. 58 prosent av de spurte er ikke kjent med denne siden. Det har vært en økning med 4 prosent som kjenner til miljøsiden men her har vi en jobb å gjøre!
42 % 58 % Nei Figur 25: Kjennskap til miljøsiden på mrfylke.no Kommentarer fra undersøkelsen: Ideer for å forbedre miljøsiden på mrfylke.no 1. Miljøsiden på mrfylke.no er ikke synlig. Den er så godt skjult at dere er sikre på at ingen finner den. 2. Trenger flere nyheter m.a. om hva som skjer i kommunene. 3. Oppskrift på hvordan en printer ut på begge sider (e- lærings- program) 4. Kortfattet miljøtips som også kan stå som nyhets- sak på intranettet. Under kommentar feltet har vi mottatt følgende innspill. Alle enkelte innspill er gjengitt under. 1. Tryggere sykkelparkering. 2. Mobilitet plan for organisasjonen. 3. Elbil /leasing av elbil for sentraladministrasjonen. 4. Sykkelstativene er for trange. 5. Stenge røykebua. 6. Flere vannautomater for gjester og tilsette. 7. Oppfordrer til reduksjon i bruk av papp/plastbeger ved kaffe/vann automat. 8. Ansatte bør i større grad pålegges å nytte buss på tjenestereiser i nedslagsfeltet til Timeekspressen. 9. Avgift på bilparkering pr dag, dvs. motiver til bruk av buss/sykkel/ben de dagene man ikke er helt avhengig av bil. Betale til parkering som går til bedre sykkelskur. 10. Bør oppfordre i større grad til å sykle til jobben. Dette like mye for helsen sin skyld som for miljøet. 11. Sortering av plast og glas/metall.
12. Fairtrade i kantine. 13. Kjøp inn små bysykler vi kan låne på jobb når vi skal utafor huset i møter etc. 14. Benytte kompetanse på samferdselsavdelinga til å lage spesifikk informasjon omrutetilbudet i nærheten av fylkeshuset. 15. Fjerne parkeringsplasser rundt fylkeshuset, også de som ledelsen bruker. 16. Det er en stor elefant i dette miljø- rommet. Denne heter fri bilparkering. Så lenge ledelsen ikke tør å gjøre noe med dette, blir miljø- arbeidet i organisasjonen mest av symbolsk verdi. Selv er jeg villig til å betale for å parkere bilen på jobben. Ledelsen må tørre å diskutere dette! 17. Parkeringspolitikk knytt til fylkeshusa. Samf.avd. masse kunnskap som sier at tilgang på parkering er et effektivt virkemiddel for å få mindre bilbruk, og mer kollektiv, gange og sykkel. Vi kan starte med fylkeshuset! 18. Jeg tror ikke papirsorteringen fungerer godt nok. Gjennomfarget papir skal i boss, men ser at mye av det kommer i papirkontainerne. 19. Inneklima for oss ansatte er ikke bra. Veldig tørt og flere har problemer med blant annet øynene. 20. Regelmessige informasjonsmøter for tilsette om miljøfyrtårn og retningslinjer for tjenestereiser. 21. Lage en poster som henges opp sentral på hver avdeling, hvor en blir oppfordret til å skru av pc. 22. Gjøre videokonferanse bedre og enklere gjennom beste utstyr/programvare og god opplæring, slik at folk faktisk tar det i bruk. 23. Premiering av buss/ sykkel til jobb og tjenestereiser. 24. Innføre parkeringsavgift rundt stadion/seilet. Svarene fra undersøkelsen skal brukes i årets miljørapport som leveres til Stiftelsen Miljøfyrtårn. Undersøkelsen skal gjentas årlig for å gi utviklingstall innen forskjellige områder. Dette hjelper oss til å sette nye og høyere mål for egen miljøprestasjon. Undersøkelsen viser at 58 prosent av de ansatte i sentraladministrasjonen er litt kjent med kravene, 42 prosent av de spurte er ikke kjent med miljøsiden og målet fremover er å øke bevisstheten om bransjekravene og profilere miljøsiden vår til alle ansatte. Takk til alle som har svart på spørreundersøkelsen! Vi setter stor pris på alle tilbakemeldingene og kommentarer vi har fått for å forbedre arbeidsmiljøet og sikre et rent ytre miljø.