Dato Endringsbeskrivelse Produsent Versjon



Like dokumenter
Ledelse i håndverksfag

Dato Endringsbeskrivelse Produsent Versjon Versjon klar for godkjenning i

Design & Håndverk - et mangfold av muligheter..

LÆREPLAN FOR VERKSTEDHÅNDVERKSFAG

LÆREPLAN FOR VERKSTEDHÅNDVERKSFAG

LÆREPLAN FOR ESTETISKE FAG

Utkast Studieplan Drift og skjøtsel

LÆREPLAN FOR ESTETISKE FAG

Eksamensveiledning. LOKALT GITT SKRIFTLIG EKSAMEN SSS2003 Økonomi og administrasjon. - om vurdering av eksamensbesvarelser

LÆREPLAN FOR MØBEL- OG TREFAG

LÆREPLAN FOR MØBEL- OG TREFAG

MESTERUTDANNINGEN LÆREPLAN I BEDRIFTSLEDELSE. Vedtatt av Mesterbrevnemnda i 2014

MESTERUTDANNINGEN LÆREPLAN I BEDRIFTSLEDELSE

RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I ENTREPRENØRSKAP OG BEDRIFTSUTVIKLING 1 OG 2 ELEVER 2014

RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I ØKONOMISTYRING OG ØKONOMI OG LEDELSE ELEVER 2015

Læringsutbyttebeskrivelser. Lanseringskonferanse for ny fagskoletilsynsforskrift 15. januar 2014

Fagskolen i Troms, Avdeling Tromsø. Gjelder fra:

RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I ENTREPRENØRSKAP OG BEDRIFTSUTVIKLING 1 OG 2 ELEVER 2015

RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I ENTREPRENØRSKAP OG BEDRIFTSUTVIKLING 1 OG 2 ELEVER 2018

Båtbygging og båtbruk - vil tradisjonsbåten overleve?

RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I ØKONOMISTYRING OG ØKONOMI OG LEDELSE ELEVER 2016

LÆREPLAN FOR GRAFISKE FAG

Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Fagplan Distribusjon, markedsføring og salg

Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Mål- og strategiplan. Mål- og strategiplan for Vea Statens fagskole for gartnere og blomsterdekoratører

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering

Studieplan 2019/2020

Programområde for salg, service og sikkerhet - Læreplan i felles programfag Vg2

Videregående opplæring

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

LÆREPLAN FOR NÆRINGSMIDDELFAG

SENSORVEILEDNING. Vurdering av innlevert sluttrapport og muntlig eksamen. Dato: 11. desember Eventuelt:

Studieplan 2016/2017

Programområde for salg, service og sikkerhet - Læreplan i felles programfag Vg2

Læreplan i næringslivsøkonomi - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering

Dato Endringsbeskrivelse Produsent Versjon Versjon klar for godkjenning i

NIVÅBESKRIVELSER 1 til 7 (strukturert etter nivåer)

RETNINGSLINJER FOR BRUK AV SENSOR

Kjennetegn på måloppnåelse for Entreprenørskap og bedriftsutvikling 1 SAM3028

Eksamensveiledning. LOKALT GITT SKRIFTLIG EKSAMEN SSS2001 Markedsføring og salg. - om vurdering av eksamensbesvarelser

RETNINGSLINJER FOR BRUK AV SENSOR

Studieplan 2015/2016

Master i idrettsvitenskap

UTDANNING FOR UTRYKNINGSLEDER

RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I ØKONOMISTYRING OG ØKONOMI OG LEDELSE ELEVER 2014

Del 2 inneholder beskrivelse av emnene og læringsutbytte i hvert enkelt emne.

Programområde for design og trearbeid - Læreplan i felles programfag Vg2

Studieplan 2017/2018. Myndiggjørende ledelse (2017) Studiepoeng: 15. Bakgrunn for studiet. Læringsutbytte. Målgruppe. Opptakskrav og rangering

Studieplan 2017/2018

Forord. Endringslogg. A. S. Solberg

KORTVERSJON Forslag til fagskoletilbud innen «Entreprenørskap Bynært landbruk»

RAMMER FOR MUNTLIG EKSAMEN I MARKEDSFØRING OG LEDELSE 1 OG 2 ELEVER 2016

Studieplan 2017/2018

Læreplan i skinn- og pelsduodjifaget Vg3 / opplæring i bedrift

GENERELL KOMPETANSE Evne til å anvende kunnskap og ferdigheter på selvstendig måte i ulike situasjoner

Studieplan 2016/2017

Fylkeskommunenes landssamarbeid. Eksamensveiledning. - om vurdering av eksamensbesvarelser LOKALT GITT SKRIFTLIG EKSAMEN. BLD Produktutvikling

LUB i tråd med NKR. 20. juni 2014 Ine M. Andersen, seniorrådgiver

Studieplan Skjøtsel og drift av uteområder Versjon pr. 19.desember 2014 Ny forside kommer

Emneplan for kommunikasjon i digitale medier (15 studiepoeng)

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016

Læreplan for videregående opplæring

Emneplan for. Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication. 15 studiepoeng Deltid

Studieplan for IKT- støttet mellomlederutdanning. Økonomisk styring. 6 studiepoeng

Læringsmiljø og pedagogisk ledelse

Eksamensveiledning. LOKALT GITT SKRIFTLIG EKSAMEN DHV1002 Kvalitet og dokumentasjon. - om vurdering av eksamensbesvarelser

Eksamensveiledning. LOKALT GITT SKRIFTLIG EKSAMEN DTE2002 Design og produktutvikling. Sist redigert 01/03/19. Gjelder fra eksamen 2019.

Studieplan 2019/2020

Dato Endringsbeskrivelse Produsent Versjon

Studieplan 2016/2017

Eksamensveiledning - om vurdering av eksamensbesvarelser

Studieplan 2011/2012

Del 2 inneholder beskrivelse av hovedfaget og emnebeskrivelsene for hvert enkelt emne i hovedfaget.

Studieplan 2017/2018

Vurderingskriterier i MØBELTAPETSERERFAGET

Programområde for industritekstil og design - Læreplan i felles programfag Vg2

NTNU KOMPiS Studieplan for Lese for å lære 2012/2013

Studieplan 2009/2010

Fagplan Produksjon og drift

Studieplan 2005/2006

Fylkeskommunenes landssamarbeid. Eksamensveiledning. - om vurdering av eksamensbesvarelser. LOKALT GITT SKRIFTLIG EKSAMEN BAT Produksjon

NOKUTs veiledning til fagskolereglement

Pedagogisk ledelse i barnehagen

Eksamensveiledning. LOKALT GITT SKRIFTLIG EKSAMEN BYG2002 Tegning og bransjelære. Sist redigert 05/03/19. Gjelder for eksamen 2019.

Fylkeskommunenes landssamarbeid. Eksamensveiledning. - om vurdering av eksamensbesvarelser. LOKALT GITT SKRIFTLIG EKSAMEN DHV1001 Produksjon

Agronomutdanning for voksne Hvam videregående skole

KJT2002 Dokumentasjon og kvalitet

Kunst og håndverk 1 for 1.-7.trinn, 30 stp, deltid, Levanger

Veiledning av lærlinger Gratis fagskoleutdanning 30 studiepoeng

Del 2 inneholder beskrivelse av emnene og læringsutbytte i hvert enkelt emne. Læreplanene omhandler: Dato Endringsbeskrivelse Produsent Versjon

Eksamensveiledning. LOKALT GITT SKRIFTLIG EKSAMEN HSE Yrkesutøvelse. Sist redigert 13/03/19. Gjelder fra eksamen 2019.

MESTERUTDANNINGEN LÆREPLAN I FAGLIG LEDELSE

Fylkeskommunenes landssamarbeid. Eksamensveiledning. - om vurdering av eksamensbesvarelser LOKALT GITT SKRIFTLIG EKSAMEN. LGA2002 Forvaltning og drift

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 DESIGN OG HÅNDVERK

Studieplan for IKT- støttet mellomlederutdanning. Arbeidsmiljø og organisasjonspsykologi. 6 studiepoeng

Transkript:

Endringslogg Dato Endringsbeskrivelse Produsent Versjon 12.09.2013 Versjon klar for godkjenning i fagskolestyret A. Menkerud 0.1. 10.10.2014 Versjon til studentene på LH14 A. S. Solberg 0.3. NOKUT godkjente Vea som tilbyder av studier innen grønne design- og miljøfag våren 2012. Dermed kan Vea opprette og revidere studier uten at studiene direkte godkjennes av NOKUT. Grønne design- og miljøfag kjennetegnes av at utdanningene er innenfor fagområdet som omhandler design, utvikling, skjøtsel, vedlikehold og drift (forvaltning) av inne- og utemiljøer. Utdanningene skal inneholde et miljøperspektiv, blant annet gjennom praktisk anvendelse av miljørelaterte produkter, teknikker og løsninger. Utdanningene skal bygge videre på utdanningsprogrammet naturbruk og utdanningsprogrammet design- og håndverk i videregående opplæring. Studiet er godkjent av Lånekassen. Vea Statens fagskole for gartnere og blomsterdekoratører Moelv, 26.06.2013 Side 2 av 22

Innhold Del 1 fellesfaglig informasjon... 4 Innledning... 4 Mål for studiet... 4 Overordna læringsutbyttebeskrivelser for studiet:... 5 Opptakskrav... 5 Tittel... 6 Litteratur og teknisk hjelpemiddel... 6 Organisering og arbeidsformer... 6 Innhold i studiet... 6 Prosjektoppgave... 7 Vurderings- og eksamensordningen... 8 Ved vurderingen legges følgende til grunn:... 8 Vurdering og eksamen i de enkelte emner i fagplanen... 8 Sensur... 9 Karakterskala... 10 Del 2 - Emnebeskrivelser og faglig innhold... 11 Bedriftsetablering og planlegging... 11 Produkt- og bedriftsutvikling... 13 Drift og administrasjon... 17 Fagspesifikk fordypning... 20 Side 3 av 22

Del 1 fellesfaglig informasjon Innledning Mål for studiet Målet med studiet er å videreutdanne ulike håndverkere til lederskap i bedrifter innenfor eget håndverksfag. Studiet er bygget opp prosess- og kunnskapsbasert, ved at det mellom hver studiesamling er obligatoriske yrkesfaglig rettede/fagspesifikke innleveringsoppgaver med både merkantil og fagspesifikk veiledning. Gjennom en yrkesrettet og fagspesifikk tverrfaglig skriftlig eksamen med påfølgende muntlig samtale/høring får studenten mulighet til å vise sin helhetlige lederkompetanse innen eget yrkesfag. Mesterbrevutdanningen har de siste 20 årene fått en anerkjent status for sin lederopplæring for håndverksbedrifter (SMB). Av den grunn, og for at studenter med de rette kvalifikasjoner (se eget kapittel) skal kunne søke mesterbrevnemda om fritak for mesterbrevseksamener, er alle læreplanmålene til læreplan for mesterbrev i både Estetiske fag, Møbel- og trefag og Verkstedhåndverksfag implementert i dette studiet, ref. studieplanens del 2. Håndverksfagstudiet er i hovedsak er rettet mot design- og håndverksfag: Blomsterdekoratør, blyglasshåndverker, bunadstilvirker, buntmaker, bøkker, børsemaker, fagoperatører innenfor fiskeredskapsfaget, garnfremstilling, industrisøm, trikotasje og veving, filigransarbeider, forgyller, fotograf, frisører, gipsmaker, gjørtler, glasshåndverker, gravør, gullsmed, herreskredder, håndbokbinder, håndvever, industrisnekker, industritapetserer, interiørkonsulent, keramiker, kjemisk renser, kjole- og draktsyer, komposittbåtbygger, kostymesyer, kurvmaker, maskør- og parykkmaker, porteføljemaker, modist, møbelsnekker, møbeltapetserer, nautisk instrumentmaker, orgelbygger, pianostemmer, profileringsdesigner, salmaker, seilmaker, skomaker, skredder, smed, storurmaker, strikker, sølvsmed, taksidermist, tekstilrenholder, trebåtbygger, tredreier, treskjærer, hovslager, urmaker, tanntekniker, utstillingsdesigner, hjul- og karosserimaker og forskjellige duojárer. Side 4 av 22

Overordna læringsutbyttebeskrivelser for studiet: Generell kompetanse Fagteknikeren vil kunne, ved å vise samarbeidsevne, ansvarlighet og evne til refleksjon, fagspesifikke ferdigheter og kompetanse, være kvalifisert til å lede håndverksbedrifter på en lønnsom, målrettet og utviklingsfokusert måte. Generelt innenfor temaene ledelse, økonomi og markedsføring, spesielt innenfor områder som rekruttering, arbeidsmiljø og ressursutnyttelse. Kunnskap Fagteknikeren vil ha en forståelse for hva det betyr å være leder innenfor eget fagområde og hvilke krav som stilles til lederskap gjennom moderne ledelsesteorier. Fagteknikeren vil ha en reflektert lederutdanning med begrepsforståelse og kunnskap om prinsipper og prosedyrer innenfor eget fagfelt. Studiet vil også gi fagteknikeren pedagogiske kunnskaper nødvendig for å sikre god opplæring og rekruttering til eget håndverksfag. Ferdigheter Fagteknikeren kan anvende kunnskap til å løse oppgaver, og utvikle praktiske ferdigheter i å gjennomføre planlegging, drift og utvikling av en bedrift og dens personale og produkter innenfor eget håndverksområde. Opptakskrav Fagskoleutdanningen bygger på videregående opplæring eller tilsvarende realkompetanse jf. fagskolelovens 1. Opptakskravet til studiet er: Bestått videregående opplæring (jf. fagskolelovens 1, 2. ledd) innenfor design- og håndverksfag eller naturbruk med fag- og svennebrev i de fagene dette er relevant. eller Realkompetanse tilsvarende pkt. 1. Søkere som ønsker realkompetansevurdering må ta kontakt med fagskolen for veiledning (det vil ikke være aktuelt for søkere med realkompetanse å søke mesterbrevnemda om fritak for mesterbrevseksamener). Særbestemmelse/betinget opptak: Fagskolen kan ta opp studenter med betingelser, dersom det foreligger dokumentasjon på at søkeren vil fullføre og dokumentere opptakskriteriene før studiestart/eksamensoppmelding. Side 5 av 22

Det vises for øvrig til fagskolens reglement for fagskolestudenter kapittel 2, som er å finne på fagskolens hjemmesider. Tittel Etter fullført studium oppnår man tittelen Fagtekniker ledelse i håndverksfag. Litteratur og teknisk hjelpemiddel Det forventes at studenten har grunnleggende kompetanse i Word, Excel og bruk av internett. Generell opplæring vil bli gitt. Det vil bli brukt dataverktøy til både undervisning, innleveringer og eksaminering. Gjeldende bokliste er tilgjengelig senest en måned før studiestart på skolens nettside og kan samtidig fås ved henvendelse til skolens bibliotek. Organisering og arbeidsformer Studiet gjennomføres som et samlingsbasert studium over ti måneder, med til sammen ti samlinger. Hver samling vil gå over 3 dager. I tillegg kommer veiledning på prosjektoppgave og yrkesspesifikk veiledning/undervisning. Det benyttes elektronisk læringsplattform til formidling og dokumentasjon i studiet. Det legges opp til obligatoriske innleveringer mellom samlingene hvor studentene skal besvare de ulike oppgavene med utgangspunkt i sitt eget yrkesfag (det faget de har fag-/svennebrev i). Oppgavene skal inneholde konkrete utfordringer hvor alle emneområdene er representert. Innhold i studiet Studiet består av ett fagområde Ledelse i håndverksfag, som gir tittelen Fagtekniker ledelse i håndverksfag. Ved bestått studium oppnås 30 fagskolepoeng. Fagområdet har følgende underliggende emner, se tabellen under. Man må bestå 6 av de 8 obligatoriske innleveringene gjennom studiet, samt begge eksamener for å kunne titulere seg som Fagtekniker ledelse i håndverksfag. Bestått studium med karakteren D eller bedre gir rett til å søke mesterbrevnemda om fritak for mesterbrevseksamener, dersom en tilfredsstiller mesterbrevnemndas krav til praksis/svennebrev. Side 6 av 22

Studium Undervisningstimer Totalt Forkortelse Studentarbeidstimer Fagskolepoeng Ledelse i håndverksfag Inndelt i følgende: emner: Bedriftsetablering og planlegging Produkt- og bedriftsutvikling Drift og administrasjon LH 400 600 1000 30 Emnekode BP 65 85 150 PB 220 340 560 DA 115 175 290 Sum 400 600 1000 30 Fagspesifikk del Enkelte fag FD Varierer etter fag 150% av tid til undervisning Prosjektoppgave Første samlingsuke får studentene utlevert en prosjektoppgave som skal besvares i form av obligatoriske innleveringer mellom hver samling. Temaene fra de enkelte samlingene bygger oppgaven opp praktisk og blir utvidelse til forrige innlevering osv. På denne måten binder prosjektoppgaven studiet sammen og blir bearbeidet gjennom hele studiet parallelt med faglig formidling. Målet med prosjektoppgaven er gjennom gradvis utvidelse av kunnskaper og ferdigheter gi studenten en helhetlig fagspesifikk og generell kompetanse i håndverksbedriftsledelse. Samtidig er det et mål at prosjektoppgaven skal bistå i å utvikle studentenes fagspesifikke kompetanse på en praktisk måte, i tråd med læreplanen i mesterbrevs fagspesifikke del og i nært samarbeid med egen bedrift og/eller fagspesifikk veileder. (Alle mål i mesterbrevs læreplaner for estetiske fag, møbel- og trefag og verkstedhåndverksfagenes fagspesifikk del er implementert i modul 13, med unntak av enkelte kompetanseområder som tilbys i modul 4 for buntmaker, bunadstilvirker, håndvever, strikker, porteføljemaker, gullsmed, sølvsmed, filigransarbeider, gravør, urmaker, instrumentmaker, tanntekniker, låsesmed, smed, hjul- og karosserimaker og hovslager). Den ferdige innleveringen blir ett produkt hvor tema fra hver samling og alle emner i læreplanen er trukket inn i et helhetlig verk. Hver innleveringsoppgave blir vurdert og veiledet av både skolens lærer(e) og veileder fra det enkelte yrkesfag (fagspesifikke veiledere). Side 7 av 22

Vurderings- og eksamensordningen Formålet med vurdering er å sikre en høy standard i opplæringen. Vurdering innebærer at resultatet av opplæringen vurderes mot grad av måloppnåelse i lys av de mål som er fastsatt. Forarbeidsbeskrivelse til den skriftlig yrkesfagrettede eksamen utleveres ved studiets oppstart og innleveres to uker før muntlig eksamen. Denne eksamensoppgaven er basert på en håndverksorganisasjons ledelsesutfordringer i den enkelte students yrkesfagområde og målene i mesterbrevnemndas læreplaner for både etablering og ledelse, faglig ledelse og fagspesifikk ledelse er implementert. Studentene må velge 5 av 8 temaer gitt i eksamensoppgaven. Det settes foreløpig karakter A - F på det skriftlige eksamensarbeidet. Studenten skal gjøres kjent med den foreløpige vurdering av det skriftlige arbeidet før han/hun gjennomfører muntlig forsvar av oppgaven. Etter at skriftlig tverrfaglig eksamen er vurdert, skal studenten ha en muntlig, individuell eksaminering i form av en faglig samtale om arbeidet med og innholdet i den skriftlige oppgaven. I samtalen legges det stor vekt på studentens yrkesfaglige forankring og refleksjon. Ved vurderingen legges følgende til grunn: Målene for opplæringen slik de er fastsatt i denne studieplanen Vurderingen underveis skal vise i hvilken grad studenten har nådd målene i studieplanen Tilslutt skal studentens helhetlige kompetanse vurderes gjennom avsluttende eksamen, slik som beskrevet over Vurdering og eksamen i de enkelte emner i fagplanen Karakterer i det skriftlige arbeidet kan påklages; jf. Fagskolereglementet 4-1.1. Muntlig eksaminering kan føre til at den foreløpige (skriftlige) karakteren justeres opp eller ned. Endelig karakter for denne første eksamensdelen settes etter at den faglige diskusjonen (muntlige eksamineringen) av oppgaven er gjennomført. Karakterer for både eksamen 1 og 2 skal fremgå av vitnemålet og den yrkesrettede eksamens temavalg skal angis på vitnemålet. Begge karakterene skal føres på vitnemålet/karakterutskriften. Etter bestått eksamen med karakter D eller bedre, vil studiet, for studenter med svennebrev Estetiske fag, Møbel- og trefag og Verkstedhåndverksfag, kunne kvalifisere til å søke mesterbrevnemda om fritak for mesterbrevseksamener (se over). Side 8 av 22

For enkelte håndverksfag spesifisert i emnebeskrivelsen kreves det i tillegg, dersom studenten ønsker å søke mesterbrevnemda om fritak for mesterbrevseksamener, at studenten består obligatorisk innlevering i fagspesifikk del og at tema herfra blir obligatorisk tilleggstema på eksamen. (Det blir gitt ekstra undervisning i denne delen og modulen vil ved senere lederstudier ved Vea kunne gi fritak for opptil 5 fagskolepoeng.) Sensur Studenten skal sikres objektiv vurdering av sine kunnskaper og ferdigheter. Rektor er ansvarlig for at det oppnevnes ekstern sensor ut fra faglige og pedagogiske kriterier. Intern sensor er til enhver tid aktuell faglærer. Ekstern og intern sensor skal begge sensurere skriftlig og muntlig eksamen. Ved eventuelle klager henvises til Veas retningslinjer for behandling av klager. Side 9 av 22

Karakterskala Det brukes bokstavkarakterer. Til grunn for karakterfastsetting vises til generelle, kvalitative beskrivelser fastsatt av Universitets- og høyskolerådet 6. august 2004. Symbol Betegnelse Generell, ikke fagspesifikk beskrivelse av vurderingskriterier A Fremragende Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Kandidaten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet. B Meget god Meget god prestasjon. Kandidaten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet. C God Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Kandidaten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene. D Nokså god En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Kandidaten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet. E Tilstrekkelig Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Kandidaten viser liten vurderingsevne og selvstendighet. F Ikke bestått Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Kandidaten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet. Side 10 av 22

Del 2 - Emnebeskrivelser og faglig innhold Bedriftsetablering og planlegging Emnekode: Omfang: Beskrivelse av læringsutbytte i emnet: BP 85 studentarbeidstimer 65 undervisningstimer Generell kompetanse: Kompetanse i å starte opp og planlegge drift i håndverksbedrifter innenfor de til enhver tid gjeldende rammebetingelser ved å anvende kunnskaper og ferdigheter på en kritisk, reflektert og selvstendig måte Kunnskap Oppnå forståelse av de teorier, begreper, prinsipper, prosedyrer og tradisjoner innenfor det å etablere og planlegge drift i håndverksbedrifter Ferdigheter Få praktiske ferdigheter ved å anvende kunnskap til å planlegge drift av håndverksbedrifter innenfor næringens rammebetingelser Undervisning: Evalueringer: Eksamen: Det blir variert undervisning med forelesninger, tavleundervisning, studentaktiviteter, gruppearbeid, samt obligatoriske innleveringsoppgaver med nettbasert og personlig tema- og fagspesifikk veiledning og vurdering. Evaluering av obligatoriske innleveringer bestått/ikke bestått En del av skriftlig eksamen med påfølgende muntlig eksaminering Side 11 av 22

Innhold: Tema Håndverksbedrift og bransje Studentene skal ha kunnskaper om grunnleggende utviklingstrekk og egenskaper ved organisasjoner og kjenne til sentrale organisasjonsteoretiske begreper. Studenten skal vite hvordan egen bransje er organisert og hvilke rammebetingelser og spesielle forhold bransjen jobber under. Studenten skal ha kunnskap om hvordan bedrifter etableres, valg av selskapsform. Emne: Oppstart og etablering Finansiering Egen håndverksbransje Økonomi Studenten skal kunne se sammenhengen mellom budsjett og regnskap som viktige elementer i økonomistyringen. Studenten skal ha grunnleggende kunnskap om driftsregnskap og kunne se sammenhengen mellom driftsregnskap og kalkyle. Studenten skal kunne sette opp kalkyler og kunne gjennomføre og vurdere enkle avviksanalyser. Emne: Kalkulasjon Budsjettering a) Ha oversikt over historie, organisasjonsformer, tradisjoner og opplæringsformer i sitt håndverksfag b) Ha kjennskap til hva som kjennetegner utviklingen i bransjen, nasjonalt og internasjonalt c) Forstå sammenhenger mellom foretakets funksjonsområder og organisasjonsteoretisk kunnskap slik at en kan organisere egen bedrift på en hensiktsmessig måte d) Kunne gjøre rede for hvordan bedrifter etableres, eies, finansieres og avvikles e) Kunne gjøre rede for ulike selskapsformer og begrunne valg av slike f) Ha kjennskap til ulike organisasjoner, foreninger mv. innen sitt fag, både på arbeidstaker- og arbeidsgiversiden a) Kunne vurdere og budsjettere kapitalbehov b) Ha kjennskap til finansieringsformer og kunne gjøre rede for foretakets finansieringsbehov på kort og lang sikt i forhold til etablering, drift og utvidelse c) Utarbeide relevante produktkalkyler for bedrifter i sin bransje ut fra bransjens nøkkeltall, egne forventninger og beregnede tilleggssatser d) Kunne bruke budsjettmodeller og sette opp resultat- og likviditetsbudsjetter e) Kunne utføre vanlige kalkyler og prisberegninger innen eget fag Side 12 av 22

Produkt- og bedriftsutvikling Emnekode: Omfang: Beskrivelse av læringsutbytte i emnet: PB 340 studentarbeidstimer 220 undervisningstimer Generell kompetanse Kompetanse i å anvende kunnskaper og ferdigheter slik at det kan velges mellom flere ledelsesformer og reflektere over de forskjellige lederrollenes betydning for bedriftskultur, lønnsomhet og rekruttering til håndverksbransjen. Kompetanse i å bruke kunnskap og ferdigheter for å gi god opplæring og utøve god rekrutteringspraksis Kunnskap Kunnskap om hvordan teorier, fakta, begreper og prosedyrer innenfor ledelse, personalarbeid, opplæring og rekruttering henger sammen Ferdigheter Kunne gi god pedagogisk forankret opplæring for å sikre kvalitet og forsterke rekrutteringsarbeidet ved å anvende kunnskaper sammen med praktiske, kreative og kommunikative ferdigheter Undervisning: Evalueringer: Eksamen: Det blir variert undervisning med forelesninger, tavleundervisning, studentaktiviteter, gruppearbeid, samt obligatoriske innleveringsoppgaver med nettbasert og personlig tema- og fagspesifikk veiledning og vurdering. Evaluering av obligatoriske innleveringer bestått/ikke bestått En del av skriftlig eksamen med påfølgende muntlig eksaminering Side 13 av 22

Innhold: Tema: Håndverksledelse Studenten skal forstå hva ledelse er og hvilke konkrete ledelsesoppgaver som må ivaretas i en håndverksbedrift. Emne: Ledelse Kommunikasjon Bedriftskultur Verdiskaping Personalutvikling Studenten skal kunne gjøre rede for de viktigste elementene i personalarbeidet, utvikle en helhetlig personalpolitikk og kjenne til - og kunne anvende aktuelle lover og regler. Rekruttering Kompetanseutvikling Personalledelse a) Ha oversikt over tradisjonelle ledelsesformer i håndverksfagene b) Forstå hvordan aktuelle ledelsesteorier og ledelsesformer kan ses i sammenheng med å utføre relevante lederoppgaver og bruke målstyring som lederverktøy c) Kunne anvende kommunikasjon ved hjelp av flere formidlingsmetoder for å oppnå gode resultater gjennom bedriftens ansatte. d) Gjennomføre en enkel analyse av en organisasjons bedriftskultur og gjøre rede for hva organisasjonsutvikling og omstillingsprosesser er e) Drøfte aktuelle tiltak som ledelsen kan iverksette for å utvikle organisasjonskulturen f) Kunne utarbeide en plan for hvordan en omstilling kan gjennomføres i egen bransje Ha kunnskap om bedriftens bidrag og forpliktelser til sysselsetting og verdiskaping a) Kunne gjøre rede for betydningen av å ha et helhetlig syn på personalarbeidet b) Forklare hvordan en organisasjon kan arbeide strategisk med planmessig rekruttering, motivering, produktivitet, kompetanseutvikling og evaluering og hva konsekvensen er for slikt arbeid c) Ha oversikt over aktuelle lover og regler som gjelder personalarbeidet d) Kunne lage og følge prosedyrer i en ansettelsesprosess og gjøre rede for prinsipper for personalutvelgelse, personalutvikling og rekrutteringsmetoder e) Diskutere mulige konsekvenser av personalkonflikter og hvordan slike konflikter kan håndteres f) Drøfte hvordan medarbeidersamtaler kan brukes som verktøy i personalarbeid g) Vurdere tiltak for å motivere og utvikle personalet som ledd i en organisasjons internmarkedsføring Side 14 av 22

Opplæring og pedagogikk Studenten skal ha kunnskap om hvordan man i egen bedrift inspirerer og underviser ansatte. Studenten skal forstå og kunne planlegge hvordan opplæring kan a) Kunne identifisere yrkespedagogiske utfordringer i egen bedrift b) Kunne legge til rette for kontinuerlig yrkespedagogisk virksomhet i egen bedrift og forstå betydningen av rekruttering til faget c) Foreslå og koordinere intern kompetanseutvikling av medarbeidere og læringer i egen bedrift organiseres og gjennomføres i egen bedrift. Yrkespedagogikk Veiledning Personaladministrasjon Personalutvikling Håndverksproduksjon Studenten skal ha kunnskap om og forståelse for bransjens og markedets krav til kvalitet og ha kunnskap om hvordan en kan bygge opp kvalitetskontroll- og internkontrollsystemer. Studenten skal forstå viktigheten av god form og design og kunne følge med og oppdatere seg på trender i markedet. Kvalitetskontroll Kvalitetssikring Kvalitetsutvikling d) Følge opp lærlinger i henhold til gjeldende lover og forskrifter e) Kjenne til lover som regulerer forholdet til lærlinger, og kunne redegjøre for hvilket ansvar bedriften har i forbindelse med opplæring av lærlinger og praksiselever f) Kunne veilede fagarbeidere og lærlinger ut fra krav til kompetent veiledningsteori g) Strukturere og koordinere en dynamisk teamutvikling i bedriften h) Kunne utvikle gode arbeids- og opplæringsmetoder i sitt fag. i) Kjenne til den teknologiske utviklingen innen faget a) Øke den estetiske og kritiske bevisstheten i forhold til kvalitet. b) Kunne vurdere og formidle hva som er god kvalitet innen eget fagområde c) Ha kunnskaper om bransjens og markedets krav til kvalitet d) Vite hvordan et kvalitetssikringssystem bygges opp og hvordan det praktiseres e) Gjøre rede for hva begrepet god form og design innebærer f) Kunne vurdere hva som er god form og design innen eget fagområde g) Kunne utvikle design av produkter/tjenester til ulike bruksområder for å tilfredsstille markedets krav h) Kunne utvikle og bruke systemer for planlegging og kontroll av produksjonen i) Studenten skal ha kunnskaper om arbeidsmetoder og teknologiske hjelpemidler som brukes i faget Side 15 av 22

Markedsføring av håndverksprodukter Studenten skal kunne gjøre rede for håndverksbedriftens viktigste rammebetingelser, og ha oversikt over de viktigste interessenter bedriften må forholde seg til. Studenten skal kunne gjøre rede for hvordan bedriften kan omstille seg for å møte utfordringer og muligheter. Studenten skal forstå begrepet markedsstrategi og kjenne til de beslutningsområder markedsstrategien omfatter. Studenten skal ha kunnskaper om markedsundersøkelser og kunne benytte relevante teknikker for å dekke bedriftens informasjonsbehov. Studenten skal ha en grunnleggende forståelse av hva markedsføring er, hvilken betydning markedsføring har i håndverksbedrifter og hvordan markedsføring inngår som en del av lederrollen. Emne: Markedsanalyser Markedssegmentering Markedsstrategi Markedsføringsledelse a) Forstå hva interne og eksterne arbeidsbetingelser er og gjøre rede for hvilken betydning de har for bedriften og dens samspill med sine omgivelse. b) Kunne redegjøre for hva som menes med markedsundersøkelser c) Kjenne til de ulike metoder og teknikker som kan benyttes ved markedsundersøkelser og kunne foreta hensiktsmessige valg ut fra bedriftens behov d) Kjenne til hvordan bruk av IKT kan nyttes som en del av arbeidet med informasjonskartlegging e) Gjennomføre en situasjonsanalyse f) Kunne velge og begrunne samlet markedsstrategi i forhold til marked g) Kunne forklare produktutviklingsprosesser og produkters livssyklus i egen bransje h) Kjenne til og forstå betydningen av segmentering og valg av målgrupper i) Ha kunnskaper om strategivalg og kunne begrunne valg av strategi i forhold til bestemte markeder j) Forstå viktigheten av krav til gjennomgående bruk av markedsføring i bedriften k) Forstå hvorfor det er viktig å motivere ledere og ansatte til å tenke markedsføring både i utadrettet virksomhet og internt Økonomi Studenten skal forstå hva økonomisk ledelse betyr og hvor viktig det er å ha gode rutiner for dette. Økonomiledelse Økonomistyring a) Ha kunnskap om viktige rutiner for god økonomisk ledelse av en bedrift b) Kjenne til styringsprosessen i en bedrift: analyse, målsetting, planlegging, gjennomføring, kontroll og vurdering Side 16 av 22

Drift og administrasjon Emnekode: Omfang: Beskrivelse av læringsutbytte i emnet: DA 175 studentarbeidstimer 115 undervisningstimer Generell kompetanse Kompetanse i å anvende kunnskap og ferdigheter på selvstendig vis slik at de kan vise den samarbeidsevne, ansvarlighet og kritiske refleksjon som trengs for å organisere og administrere daglige driftsoppgaver i en håndverksbedrift Kunnskap Kunnskap om og forståelse for drifts- og styringsverktøy og forstå hvordan lover og avtaler, samt markedsføring og økonomifunksjoner påvirker drift og administrasjon i en håndverksbedrift Ferdigheter Opparbeide seg ferdigheter i å anvende kunnskap og forskjellige verktøy til å løse problemer og oppgaver innenfor drift, administrasjon, økonomi og HMS Undervisning: Evalueringer: Eksamen: Det blir variert undervisning med forelesninger, tavleundervisning, studentaktiviteter, gruppearbeid, samt obligatoriske innleveringsoppgaver med nettbasert og personlig tema- og fagspesifikk veiledning og vurdering. Evaluering av obligatoriske innleveringer bestått/ikke bestått En del av skriftlig eksamen med påfølgende muntlig eksaminering Side 17 av 22

Innhold: Tema: Hverdagsadministrasjon Studentene skal etter endt studie beherske bruk av IKT på en slik måte at de kan ha effektive driftsrutiner i eget virke, samt bruke verktøy for å løse driftsoppgaver. Studenten skal forstå betydningen av å organisere og administrere bedriften på en trygg og effektiv måte. Kontoradministrasjon Drifts- og planleggingsverktøy Fakturering Studenten skal a) Kunne anvende filbehandling, tekstbehandling, regneark, presentasjonsverktøy, e-post, chat og internett i de vanligste drifts- og planleggingsoppgaver b) Gjøre rede for sentrale kontoradministrative rutiner og hjelpemidler c) Kjenne til hvordan kontorstøtteverktøy lagrer data og utføre grunnleggende sikkerhetsrutiner knyttet til egne data d) Ha kunnskap om og kunne vurdere rutiner for fakturering, purring og inkasso e) Ha kjennskap til hvilke servicekrav som kan stilles til eksterne regnskapsbyråer Håndverksbedriftens rammebetingelser Studenten skal ha oversikt over og kunne anvende lover og avtaler som bedriften må forholde seg til. Studenten skal ha kunnskap om bedriftens rolle som ressursforvalter og forstå hvilken rolle den spiller i samfunnet, blant annet som bidragsyter til sysselsetting og verdiskaping. Lovverk Standarder Regler og avtaler a) Kunne finne fram til bransjerelevante lover, forskrifter, standarder, ISO, konvensjoner og avtaler b) Kunne forstå og anvende bransjerelevante lover, forskrifter, NS, ISO, konvensjoner og avtaler i ledelsen av egen bedrift, innenfor alle avdelinger c) Ha kjennskap til de hovedaktiviteter som utføres i ulike bedrifter, for eksempel logistikk, produksjon, serviceog tjenesteytelser, personalytelse d) Kunne sikre leveransen gjennom alle ledd i verdikjeden fra tjeneste og produktutvikling til måling av kvalitet ved å kjenne til incoterms og de forskjellige forsikringsreglene ved transport av varer Side 18 av 22

Økonomi Studenten skal ha kunnskaper om økonomistyring og kunne gjennomføre beregninger knyttet til planlegging, regnskap og analyse og vurdere disse. Regnskapsføring Økonomisk rapportering Lønnsomhetsvurdering Økonomisk kontroll Markedsføring i håndverksbedrifter Studenten skal ha oversikt over og kunne vurdere bedriftens virkemidler i markedsføringsarbeidet. Bedriftens virkemidler (marketingmix) Markedsføring i og utenfor bedriften a) Kunne registrere vanlige forretningstilfeller (bilag) i et regnskapssystem b) Kunne føre og avslutte enkle regnskap for bedrifter i sin bransje, samt foreta årsoppgjørsdisposisjoner, alt i samsvar med gjeldende regelverk c) Utarbeide og forstå resultat- og balanserapporter i samsvar med gjeldende regelverk d) Kunne beregne aktuelle nøkkeltall og vurdere lønnsomhet, likviditet og finansiering. e) Kunne gjennomføre fortløpende budsjettkontroll mot registreringer Studenten skal a) Kunne redegjøre for sentrale begrep i markedsføringen. b) Kjenne til og beskrive forbruker-, bedrifts- og institusjonsmarkedet c) Vurdere betydningen av ekstern, intern og interaktiv markedsføring for bedriften d) Kjenne til begrepet bedriftskultur og kunne beskrive hvordan denne påvirkes av lederen og internmarkedsføringen HMS Lovverk Internkontroll Holdningsutvikling Indre og ytre miljøhensyn a) Kunne anvende internkontroll i HMS-arbeidet etter de krav som stilles og med utgangspunkt i hvordan HMSarbeidet organiseres i sin bransje b) Forstå sammenhengen mellom arbeidsmiljø, produktivitet og kvalitet. c) Kjenne til bedriftens ansvar for holdningsskapende arbeid overfor ansatte i bedriften d) Kunne gjøre rede for avfallsproduktenes virkning på indre og ytre miljø e) Kjenne til og kunne iverksette tiltak for å hindre eller redusere forurensende utslipp fra både drift og produksjon i egen bransje Side 19 av 22

Fagspesifikk fordypning Aktuell for buntmaker, bunadstilvirker, håndvever, strikker, porteføljemaker, gullsmed, sølvsmed, filigransarbeider, gravør, urmaker, instrumentmaker, tanntekniker, låsesmed, smed, hjul- og karosserimaker og hovslager. Emnekode: Omfang: FD Antall studentarbeidstimer og undervisningstimer avhenger av hvilket fag den fagspesifikke fordypningen omhandler. Studentarbeidstimer er 150 % mer enn undervisningstimer. Beskrivelser av læringsutbytte i emnet: Generell kompetanse Fagspesifikk kompetanse ved å kunne anvende kunnskaper og ferdigheter. Kunnskap Forståelse av teorier, fakta, prinsipper og prosedyrer. Ferdigheter Evne til å anvende kunnskap til å løse fagspesifikke utfordringer og oppgaver. Undervisning: Evalueringer: Eksamen: Det blir variert undervisning med forelesninger, tavleundervisning, studentaktiviteter, gruppearbeid, samt obligatoriske innleveringsoppgaver med nettbasert og personlig tema- og fagspesifikk veiledning og vurdering Evaluering av obligatoriske innleveringer bestått/ikke bestått Skriftlig eksamen med påfølgende muntlig eksaminering. Tema fra denne delen er obligatorisk. Side 20 av 22

Innhold i fagspesifikk modul for Buntmaker, bunadstilvirker, håndvever, strikker, porteføljemaker, gullsmed, sølvsmed, filigransarbeider, gravør, urmaker, instrumentmaker, tanntekniker, låsesmed, smed, hjul- og karosserimaker, børsemaker, steinfaget, gipsmaker, pottemaker og hovslager. Tema Buntmaker Lagerhold Forsikring Konvensjoner og sertifikater Import av skinn Pelsfarmdrift Bunadstilvirker, håndvever og strikker: Lover og rettigheter Framstilling og handel Bearbeiding Porteføljemaker Materialforbruk Materiallister Gullsmed, sølvsmed, filigransarbeider og gravør Materialforbruk Kjemikalier a) ha kunnskap om driften av et kjølelager, herunder temperatur og luftfuktighet, orden og organisering av lageret og kvalitetssikring av kundens pelsplagg. b) kjenne til hvordan forsikringsregler kommer inn i skade på et kjølelager og hvilken skader som dekkes av hvem c) ha kunnskap om Washingtonkonvesjonen og CITES sine lister, og forstå betydningen av at det utstedes sertifikater og tillatelser. d) ha kunnskap om lover og regler for import av skinn til Norge e) ha kjennskap til hvordan en pelsfarm og driften av disse betyr for bransjen og miljøet f) ha kjennskap til hvordan produksjonslandene ivaretar internasjonale lover og rettigheter g) ha kjennskap til forhold rundt transport og forsikring av pelsvarer a) ha kunnskap om lov om opphavsrett, mønsterbeskyttelse, patent, varemerke b) ha kunnskap om lov om håndverkstjenester i forhold til reparasjon og oppbevaring c) ha kjennskap til hvordan internasjonal framstilling og handel med tekstiler/keramikk foregår d) ha kjennskap til hvordan bearbeiding påvirker varen og miljøet e) ha kjennskap til hvordan produksjonslandene ivaretar internasjonale lover og rettigheter a) Kunne beregne materialforbruk for møbel- o innredningsprodukter med utgangspunkt i nødvendige tegninger og beskrivelser b) sette opp kappliste og materialliste for ulike møbel- og innredningsprodukter Studenten skal c) kunne vurdere og velge materialer, samt beregne tidsforbruk, materialforbruk og materialkostnad med utgangspunkt i arbeidstegninger, skisser og beskrivelser d) Kjenne til hvilke krav som gjelder for de aktuelle produktene og kunne bruke aktuelle standarder e) Ha kjennskap til aktuelle tester f) Kunne bruke HMS i forhold til bruk av kjemikalier på verkstedet og i produksjonsprosessen Side 21 av 22