TANKER OMKRING CHINA-KRISEN AV ARNE TILTNES De to-tre siste ir har sett utviklingen av et drama i det fjerne asten av usedvanlig art. Chinas kommunister, som har ligget i ipen, vepnet konflikt med nasjonal-regjeringen siden 1927, har etter hvert fitt overtaket, og ni er hele det kinesiske imperium, bortsett fra Formosa, i deres makt, eller iallfall i kommunistblokkens makt. Konsekvensene er overveldende og pi ingen mite erkjent enni av de fleste. Enten det er politisk eller militert svinger enni nilen fram og tilbake, og ingen kan avlese hvor balansen er. For F.N. er de skapte problemer ytterst vanskelige og pinlige og enni fullstendig ulaste. hens trues hele (Zrsten av kommunistisk fremmarsj. For misjonsarbeidet er begivenhetene ikke mindre dramatiske og katastrofale. Verdens starste misjonsmark er stort sett satt ut av funksjon. Ikke si meget pi grunn av borgerkrigen, den er vi vant med i China de senere irtier, men pi grunn av kommunistenes stilling ti1 kristendommen og vest-maktene. Tusener av misjonzrer har forlatt sine arbeidsplasser, en he1 del misjoners og kinesiske kirkers administrasjonsapparat kan ikke fungere lenger, og utallige misjonsstasjoner og institusjoner er odelagte, eller rekvirerte, eller <<overtatt. av de nye herrer. I Manchuria og Nord-China, hvor de rade har vert ved makten lengst, kan de gjenvxrende misjonerer si % si telles pi fingrene. I de sentrale deler av landet er bare fi tilhake, og de fleste av dem saker n i i komme seg vekk. I Vest-China er det ganske mange enni, og arbeidsforholdene har vzrt rimelige og ti1 dels gode. Men ogsi der strammes det ti1 etter hvert som siviladministrasjonen kommer i sving, og flere og flere av misjonzrene vil reise. Noen misjonxrer er drevet vekk med makt, men de fleste er reist av seg selv. De som ble lengst under rad okkupasjon, fant seg selv
etter hvert ~arbeidsledi~~, isolert, nzrmest fange i sitt eget hus, eller rettere rom i huset. Deres kristne ba kanskje om ikke i f i beswk av dem i hjemmene, - for etter et slikt beswk fikk de alltid et annet rbeswkn, ubehagelig og plagsomt. Det tjente da ikke lenger noe formi1 i bli p i sin post. Noen misjonzrer er drept, fengslet, mishandlet, men pilitelige opplysninger mangler stort sett. Og de misjonzrer som heretter kommer ut fra China, kan vi ikke vente i f% stort ut av, annet enn det gode som kan vzre H si om de nye herrer. For de rwde er alltid flinke ti1 H lukke munnen pi dem som har vzrt i deres makt. Vedkommende misjonzr har kanskje mittet stille en garantist for seg for i f i utreisetillatelse f. eks., og denne Venn vil man ikke risikere 8 sette i vanskeligheter. De kinesiske menigheter har som oftest hittil kunnet fortsette med sine faste gudstjenester og mater, iallfall swndag, mens all annen virksomhet gradvis vanskeliggjwres eller forbys. Et stadig brukt middel mot virksomheten er en helt urimelig beskatning. De fleste menigheter har nok mistet sine kirkehus. Det lwnnede presteskap opplwses ogsh etter hvert. Ingen mann skal leve av en mottatt pengelonn, de kineiiske prester skal gjwre et kroppsarbeid og leve av det, og menigheten kan de bare ta seg av <pi overtid*. Somme kristne ledere har agitt under jorden~, andre kjemper tappert og ipent for sin og kirkens rett, atter andre er gitt inn for den nye ideologi, og for Peking-regjeringens krav om i stille kirken ti1 marxismens tjeneste. De som forer an i denne sistnevnte flokken, er forst og fremst noen K.F.U.M.-ledere og andre fremtredende menn fra National Christian Council i Shanghai. Medlem av Verdens- Kirkeridet, Dr. Chao, er en av dem. En misjon som China Inland Mission har en stor del av sine folk i Vest-China enni. Enkelte andre misjoner har ogsi anbrakt noen av sine arbeidere der, eller pi Formosa. Mange holder ogsi fremdeles noen f i utsendinger i Hong Kong. Likesi er en del China-misjonzrer, szrlig unge, overflyttet ti1 andre misjousland, Japan f. eks. Men det store flertall har m&tet reise hjem. Spesielt som China-misjonzrer er de blitt ~arbeidsledige.. Det gjelder flere tusen.
Slik er denne hedningemisjonens starste katastrofe, - si skjebnesvanger enten vi tenker pi den innfadte kirke, misjonsselskapene eller misjonerene personlig. S% sitter vi igjen med atskillige bekymringer, vi spsr litt engstelige hva utgangen skal bli p i alle disse problemer. Og vi har rid ti1 ettertanke. Virkelig bekymret burde vi jo ikke vzre. Utgangen blir som Herren vil og som han leder. Han sitter enn for styret og er si vis en mann. Vi har rett ti1 i kaste ogsi disse byrder pi vir Mester og finne hvile for v&e sjeler. Men der er ogsi menncskelige faktorer som vi har i regne med, og som vi skal holde for aye. De harer ti1 vir side av saken. Tenker vi si serlig pi den kinesiske kirkes fremtid, er det to ting jeg vil nevne. Farst arten av de nedbrytende krefter som er satt inn mot kirken, og hvor lang tid de fir virke. Dette vil jeg ikke komme nzrmere inn pi i denne artikkel. Vi kjenner disse krefter noksi bra fra @st-europa, og de er de samme i China. Pi den ene side maktbud og forfolgelse, og pi den annen lokking med hyrdetoner og smigrende lafter. Den siste metode er den farligste. Og den overenskomst med Peking-regjeringen som nlennene fra Shanghai, og noen fi andre, har inngitt p i kirkens vegne, selvbestaltet, er ikke et kompromiss engang, men en kapitulasjon. Faren for opplssning innenfra er stor. Men det er en helt annen ting jeg ville komme litt nzrmere inn pi. Den ting nemlig at krisens utgang for den kinesiske kirke vil i hsy grad avhenge av den grunnvoll som er lagt, arten av det arbeid misjonene har nedlagt i irene som gikk. Er det bygd pi fjell eller pi sand? Og med hva slags materiale? Ni bryter vannflommen pi og vinden bliser. Det er en pravens dag. Og vi har tid ti1 ettertanke. Jeg vil ikke komme inn pi misjonzrers gudsfrykt og arbeidets art i si mke, hvor viktig det enn kan vere. Det jeg tenker pi, er den misjonsmetodiske side farst og fremst, dernest ogsi delvis den teologiske.
China-n~isjonxrene kan vi dele i tre grupper. Fwrst en liten gruppe av formynder-typen. Noen som gjennom hele sitt misjonxrliv mi fortsette i holde alle teyler fast i sin egen hind, og som selv gjer alt det som skal gjeres. De er helst gudfryktige folk som ofrer seg et helt liv, kanskje pi ensomme poster. Men det gror ingenting omkring dem. For klimaet er ikke kinesisk, men det som er typisk p9 misjonxrens hjemsted, det kan vxre Skottland f. eks. Skikkene pi misjonsstasjonen skal vxre skikkene fra landsbyen der i hjemlandet. Disse misjonzerene har ikke klart i avskaffe forrige irhundres koloni-mentalitet, og rent ubevisst kan de vxre full av hvit rasestolthet. De har ingen kinesiske medarbeidere, for ingen ble god nok. Har de stor innflytelse i sitt misjonsselskap, gir det smitt med utdannclse av kinesiske medarbeidere, og kirkens selvstyre. Det har heldigvis vzrt fi dike misjonzrer av ren type, men mange kan ha hatt en liten alen av samme stykke. Selv om vi i China i si mite har vzrt heldigere stillet enn somme andre misjonsland, hvor.massan,.sahib>> og afar og morn-mentaliteten har fitt holde seg altfor lenge. Klimaet i verden er for lengst altfor barskt for den slags. Kristendom i China fors~kt grunnlagt etter dike misjonsmetoder mi vi dessverre frykte for vil d0 ut i denne tiden, isxr hvis krisen blir langvarig. Det er forferdelig nir en misjonxr etterlater seg vesentlig bare et stort tomrom. For det annet er det en liten gruppe av en helt motsatt type. Det er vanskelig 9 gi gruppen noe navn. Men de er helst i finne pi sentrale steder. De er mer katolske enn paven, dvs. de er mer nasjonalistiske enn kineserne selv. De puster villig ti1 glwrne under nasjonalstoltheten, og ber ofte om unnskyldning for bide misjonenes og den hvite rases fortid. Alt fer har vzrt dirlig stell, men n9 skal det bli en annen sving pi det. En bedre kristendom skal blomstre fram i Osten. Teologisk er de helst av den liberale retning, og deres kinesiske disipler g%r ofte lenger enn mesteren bide i teologisk radikalisme og annen revolusjonxr ideologi. De kjenner ikke annet evangelium enn det sosiale, og den kinesiske kirkes selvstyre hevdes, ikke som et middel inellom andre, men som det fwrste og stwrste mil i seg selv. Retningens folk ferer ofte det store ord pi konferanser og kongresser, og finnes ofte mellom *the big shots,,.
Hva utgang p i krisen i China der blir for denne retnings vedkommende, behaver vi egentlig ikke i sparre om lenger. Det er allerede nokd klart. Retningen er gitt inn for asamarbeida med Pekingregjeringen, etter den oppsatte ~overenskomsts stiller de bide seg selv og kirken ti1 tjeneste for edet nye folkedemokrati,,. Marxismen skal bide lxres og forkynnes gjennom kirkens organer. Sambandsstatene og andre aimperialister,, skal fordammes og motarbeides. I denne aksjonen er der naturligvis ogsi en og annen av andre retninger, men de fmende er av den gruppe vi her har sakt i karakterisere. Si er det bare i hipe at mange menige kristne harer Overhyrdens rast, og ikke fwlger disse falske hyrder. Selv om de kommer fra de gamle hovedkvarterer i Shanghai. Endelig har vi den tredje, og Gud skje lov, store gruppen misjonarer og misjonei som har arbeidet etter rimelig sunne metoder. Samarbeids-gruppen kunne vi kalle den. Tenker vi p i misjonsmetodene omfatter den tyngden av arbeidet i China. Men teologisk er ikke stillingen si god. Liberal teologi har hatt en uhyggelig bred plass i misjonsarbeidet der @st. De fleste misjoner har etter hvert bygd sitt arbeid mer p3 kinesiske medarbeidere enn pi misjonzrer, og utdannelse av dike har vxrt noenlunde sarget for. Hva angir i selvstendiggjare den kinesiske kirke, si er der selvfalgelig ikke noe ensartet preg over bildet. Somme har gitt litt for fort, flere har vxrt noe sene, men de fleste har i noenlunde rimelig tid bygd ut det kirkesamfunn de var kommet for i skape. Og ni er pravens dag. Utfallet av praven vil farst hli kjent i fremtiden, men noe av dette utfallet ligger allerede i fortiden, i de siste irtiers misjonsarbeid, den praksis, de intensjoner og den ind som har biret det. Og ikke minst om de kristne er blitt lart i sti pi egne ben, bxre ansvar, og lxrt i ferdes i Guds hus, som er den levende Guds menighet, sannhetens stmte og grunnvoll. Og her er et forhold jeg vil sxrlig gjare merksam pi. Nir stillingen under det nye styres trykk blir den at kirkens og menighetenes administrasjonsapparat ikke fungerer, det lannede presteskap
heller ikke, hva si? Da ropes der pi lekmannen. Da er det en livsbetingelse at der er si mange menige kristne som mulig i menighetene som kan gjare en eldstes, diakons eller evangelists gjerning, frivillig, som kan samle de troende, si mange eller f i som det er mulig, og der hvor de kan samles, i hjemmene, i skoger eller huler. Lykkelig den China-misjonzr i denne tiden som har etterlatt seg en stab av dyktige varmhjertede lekfolk, dike som kan vitne om sin Herre, og vzre smi hyrder for sine medkristne. Her vil i hoy grad kampen bli avgjort for kristendommens sak under den krise som ni utvikler seg i China. Tenker vi si for det annet szrlig pi misjonene og fremtiden, er det noen synspunkter jeg vil gjare gjeldende. 1. Si lenge kommunistene rir i China blir der ingen sjanser for arbeid ved utenlandske misjonzrer. De fleste er ah Ute, og det er bebudet at resten skal vzre over grensen i lapet av ett ti1 to 51. Vi har ingen grunn tii i tro noe annet. Det nivzrende styre er helt Moskva-rettet, og et skifte over ti1 titoisme vil ikke gjme noen forskjell hva utenlandske misjonzrer angir, selv om de kinesiske kristne kanskje kunne fi litt lcttere kir. 2. Jeg er overbevist om at si mart China igjen har et fritt demokratisk styre, blir misjonzrene onsket velkommen med ipne armer. Det kinesiske folk er ikke kommunister, og jeg tror ikke de blir det heller. 3. Nir misjonxrene kommer tilbake ti1 et fritt demokratisk China, vil de finne igjen mange, jeg hiper de fleste, menigheter og kristenflokker. De vil dukke opp fra undergrunnen og fra katakombene, - de har overvintret. Der vil bli gjensynsglede og jubelfester. Men de vil ogsi finne en del steder hvor alt synes utdadd, avsvidd. De vil ogsi komme opp i et stort og vanskelig problem: de kristne som ble kommunister eller samarbeidet med det nye styre. Altsi rade og stripete. Det problem vil komme ti1 i kreve bide visdom og kjzrlighet. 4. Under en slik ny arbeidsdag i China vil oppgaven ti1 i begynne med ferst vzre et friskt evangelisk innslag. Misjonarene mi komme med en fylde av Kristi velsignelse, - ti1 fornyelse av kristen-
liv, og gjenforening med hele Kristi menighet etter isolasionen og de tunge trengselsk. Dernest, og som noe permanent av starste viktighet, utdannelse av ledere. Nir si langt lir, vil den kinesiske kirke vzre si temmelig ribbet for prester, forstandere, evangelister og andre ledere. Mange vil vzrc gamle eller d~ide, mange vil vzre drepte eller omkomne, andre vil ha sviktet eller gjort scg umulige pi en eller annen mite. Misjonene vil mitte sette svzre krefter inn for i fare den kinesiske kirke gjennom en slik krise. 5. Jeg g& ut fra at det aldri mer blir si mange misjonzrer i China som det var. Tallet mi innskrenkes. Det mi arbeides vesentlig med <<spesialister~. 6. Forholdet mellom misjonen og kirken mi bli et absolutt gjensidig forhold. Den kinesiske kirke mi vzre selvstendig, men det mi ogsi misjonen vzre pi sin mite. Den vei som somme misjoner var slitt inn pi, i stille misjonen og misjonzrene under den kinesiske kirke, var hverken naturlig eller en lykkelig lmning. La det bli et gjensidig kameratskap melloin to selvstendige instanser. Og det mi bli enda mer samfunn mellom datterkirken derute og modermenigheten her hjemme. Selv om vi mi vzre den mest givende, si kommer martyrkirken derute ti1 ogsi i kunne gi oss noe av verdi. Bide folk og tanker og erfaringer kan utveksles. China-situasjonen i dag gir oss ogd, for det tredje, en he1 del 5 tenke pi hva misjonzrene personlig angir. Flere tusen misjonzrer <<arbeidsledigex er en alvorlig sak. Det er et kraftig memento ti1 alle misjonzrer, og de som tenker i bli det, og ikke mindre ti1 misjonsselskapenes hjemmestyrker. I dag er det China, i morgen kan det vzre et annet misjonsland. Verdenssituasjonen er i det hele blitt slik at det ikke nytter lenger, slik som far, i regne med i kunne vzre misjonxr i fremmed land et helt liv. Innstillingen heretter mi vzre a" tjene Herren. Hvor, hvorledes og hvor lenge pi hvert sted, om i China eller Norge, det er jeg villig til, og forberedt pi, i ta etter som forholdene utvikler seg og som Herren leder. Den gamle misjonsskolen, som utdanner folk bare ti1 hedningemisjonzrer, dens tid er forbi. Det vil vzre uforsvarlig ni i ta opp unge menn og kvinner og gi dem en utdannelse som kvalifiserer ute-
lukkende for virke som hedningemisjonzr. For de er ferdige med sin lange utdannelse kan den vei vxre stengt som det var tanken de skulle gi. Og etter noen irs misjonzrliv kan de mitte vende tilbake ti1 hjemlandet. Slik som China-krisen understreker ting for oss, skulle jeg ville fremsette fdgende punkter ti1 overveielse: 1. Den som vil bli misjonxr, bnr innstille seg p i i tjene Herren som yrkes-misjonxr eller i forbindelse med en annen livsstilling etter som forholdene legges ti1 rette. 2. Den som vil bli misjonzr, mi forst utdanne seg i et fag, for en livsstilling, det han kan ha '4 falle tilbake pi,,. I konferanse med sitt misjonsselskap kan han dessuten fi veiledning i hva som vil vzre det mest aktuelle i forhold ti1 hans eventucllc misjonzr-virke. 3. Misjonsselskapene gir si dike aspiranter et spesielt misjonzrkurs. 4. Noen misjonzrer, som er skikket ti1 det, b0r bli mere bevegelige, ogss i den forstand at de kan overfmes fra en misjonsmark ti1 en annen, - og arbeide med tolk. 5. Bide for i utdanne tolker, og med tanke p i litterxrt oversettelsesarbeid, b0r mange unge menn og kvinner fra misjonskirkene f i Izre seg norsk. De av dem som ble kristne personligheter, kunne da ogss bes0ke Norge. Der er allerede gode erfaringer i si mite, og det kan gjares mer ut av det.