Kartlegging blant eksternvurderere av nasjonale prøver Rapport fra MMI v/håkon Kavli og Wenche Berntsen August 25
Forord På oppdrag fra Utdanningsdirektoratet har MMI Univero gjennomført denne undersøkelsen blant eksternvurdererne av de nasjonale prøvene i 25. Eksternvurdererne har bedømt prøver i som er gjennomført på 4., 7., 1. og 11. trinn. De har vurdert oppgaver innen lesing, skriving, engelsk skriving og matematikk. Undersøkelsen er et ledd i Utdanningsdirektoratets oppsummering av erfaringene med de nasjonale prøvene. På sikt skal erfaringene danne grunnlag for å forbedre prosedyrene for gjennomføring og vurdering av de nasjonale prøvene. Undersøkelsen er en oppfølging av et prosjekt der MMI har kartlagt hvordan rektorer, lærere og elever vurderer gjennomføringen av de nasjonale prøvene i 25. I MMI har Wenche Berntsen og Håkon Kavli vært ansvarlig for gjennomføring, analyse og rapportering. Kontaktperson ved Utdanningsdirektoratet har vært Annette Qvam. Oslo, 31. august 25 Side 2
Metode og gjennomføring Det ble foretatt en lignende kartlegging blant eksternvurderere også i 24. Den gang var det et annet institutt som sto for gjennomføringen, og det ble brukt postalt spørreskjema. Problemstillingene fra 24 er langt på vei de samme i denne undersøkelsen, men i år er ordlyden og svaralternativene i de fleste spørsmålene vesentlig justert i henhold til skjemaet som ble brukt mot lærerne i årets evalueringsundersøkelse. Det er også tatt inn nye spørsmål siden sist. Ulik metodebruk samt justeringer i spørreskjema gjør at sammenligning med tidligere resultater blir usikre. Det er fordi vi ikke kan vite om eventuelle observerte forskjeller er substansielle eller må tilskrives metodiske forhold. Årets utfall vil likevel bli sammenlignet med tall fra 24 der vi anser det forsvarlig, men vi oppfordrer til forsiktig tolkning av endringene fra i fjor. I år er dataene samlet inn elektronisk via web. MMI har mottatt lister over e-postadresser til alle eksternvurderere som har vurdert prøver. Samtlige fikk tilsendt en e-post med link til det elektroniske spørreskjemaet. Totalt sendte vi ut 411 henvendelser. Vi har mottatt 267 svar, og det gir en svarprosent på 65%. Dette er noe lavere enn fjorårets respons på 76%. Forskjellene i svarprosent kan tilskrives forskjellige datainnsamlingsmetoder, og ikke minst at feltperioden i år falt sammen med fellesferien. Mange av respondentene fikk tilsendt elektronisk skjema på sin jobbmail-adresse. Det er grunn til å tro at jobbrelatert e-post sjekkes med lavere frekvens i sommerferien. Vi anser likevel responsraten som tilfredsstillende. Feltarbeidet foregikk i perioden 16.6.5 22.8.5. Det ble sendt ut to påminnelser i løpet av perioden. Side 3
Metode og gjennomføring I tabellverket til denne rapporten finnes svarfordelingen på samtlige spørsmål i den rekkefølge spørsmålene er stilt. Hver tabell viser svarfordelingen totalt og etter om man er eksternvurderer 1 eller 2, kjønn, landsdel, årstrinn og type prøve som er vurdert. På neste side finnes en utvalgsbeskrivelse med hensyn på disse bakgrunnsvariablene. (Utvalgsbeskrivelse fremgår også av tabellene 2-7 i tabellverket.) I og med at dette er en totalundersøkelse der vi har henvendt oss til alle eksternvurdere som har vurdert prøver, er resultatene i liten grad beheftet med usikkerhet utover den som knytter seg til det faktum at ikke alle har svart. Det sentrale spørsmålet vedrørende bortfallet er i hvilken grad det forekommer systematiske forskjeller mellom de som har svart og de som ikke har svart. Vi har kontrollert for utvalgsskjevheter, og finner ingen systematiske avvik mellom populasjonen og de som har svart. Dette fremgår av tabellen på neste side. Side 4
Kontroll for utvalgsskjevheter: Eksternvurderernes fordeling på sentrale bakgrunnsvariabler i populasjonen og i nettoutvalget Landsdel Årstrinn Type prøve Populasjon Utvalg Oslo 5,6% 6% Østlandet ellers 41% 41% Vestlandet 26,8% 25% Møre og Romsdal/ Trøndelag 15,8% 16% Nord-Norge 1,9% 11% 4. Trinn 7,5% 1% 7. Trinn 33% 36% 1. Trinn 32% 3% 11. Trinn 28% 23% Lesing 19% 21% Skriving 33% 32% Engelsk skriving 33% 29% Type eksternvurderer * Matematikk 15% 17% Eksternvurderer 1 67% 68% Eksternvurderer 2 33% 32% Fordelingen i utvalget avviker såpass lite fra fordelingen i populasjonen at frafallet ser ut til å være tilfeldig. Statistisk vekting av resultatene er derfor ikke nødvendig, og ville ikke hatt noen innvirkning på svarfordelingen. Alle resultatene som det vises til i rapporten er derfor uveide tall. Fordi datagrunnlaget ikke er beheftet med vesentlige utvalgsskjevheter, kan vi feste lit til at resultatene er representative for hele populasjonen av eksternvurderere. * Ang. type eksternvurderer: Prøvene i skriving og engelsk skriving er åpne, og vurderes av to eksterne i tillegg til lærer. Begge eksterne vurderer prøven uavhengig av hverandre og sender resultatene til fagmiljøene. Skolen får bare tilbakemelding fra eksternvurderer 1. Side 5
Metode og gjennomføring Generelt er det slik at de som svarer gjerne har større interesse for undersøkelsens tema enn de som unnlater å svare. Vi må m.a.o. forvente at de mest engasjerte eksternvurdererne har hatt en noe større tilbøyelighet til å svare enn de som ikke er opptatt av å fremme sine synspunkter. Vi vil likevel understreke at eventuelle forskjeller mellom de to gruppene må være svært store for at resultatene skulle ha blitt vesentlig annerledes enn de foreliggende. Noen av spørsmålene i denne undersøkelsen er også brukt i kartleggingen blant rektorer, lærere og elever. Det er selvsagt eksternvurderernes synspunkter som er i fokus i denne rapporten, men vi tillater oss å gjøre noen sammenligner med lærernes svar der vi finner det relevant. Side 6
Før vi presenterer resultatene skal vi se nærmere på hvordan eksternvurdererne fordeler seg på de ulike kombinasjoner av årstrinn og type prøve. Antall Prosent LESING TOTALT 55 21% Lesing 4. trinn 8 3% Lesing 7. trinn 16 6% Lesing 1. trinn 16 6% Lesing 11. trinn 15 6% SKRIVING TOTALT 85 32% Skriving 4. trinn 11 4% Skriving 7. trinn 31 12% Skriving 1. trinn 3 11% Skriving 11. trinn 13 5% ENGELSK TOTALT 78 29% Engelsk skriving 7. trinn 32 12% Engelsk skriving 1. trinn 27 1% Tabellen viser at antallet observasjoner blir svært lite når vi bryter dem ned på kombinasjoner av trinn og prøvetype. I rapporten konsentrerer vi oss primært om resultater brutt ned på et mindre detaljert nivå, slik at vi studerer undergruppene på henholdsvis årstrinn og prøvetype hver for seg. Likevel vil vi i flere tilfeller kommentere resultater for undergrupper som representerer kombinasjoner av trinn og prøvetype. Husk imidlertid at det i mange av disse tilfellene er et begrenset antall svar som ligger bak resultatet. Engelsk skriving 11. trinn 19 7% MATEMATIKK TOTALT 45 18% Matematikk 4. trinn 7 3% Matematikk 7. trinn Matematikk 1. trinn 16 6% 7 3% Matematikk 11. trinn 15 6% TOTAL 263* 1% *) Det er 4 personer som ikke har latt seg plassere i tabellen pga manglende opplysninger Side 7
Informasjon om gjennomføring av prøvene Spørsmål 8 Side 8
Et klart flertall mener det var god kvalitet på den informasjonen de fikk i forkant av gjennomføringen av de nasjonale prøvene. Også i fjor var det utbredt tilfredshet med denne informasjonen. Eksternvurdererne er mest fornøyd med informasjonen om formålet med prøven (86%), men de har også et godt inntrykk av informasjonen om gjennomføringen av prøvene og skoleringen. Det er verdt å merke seg at rundt 1 av 3 vurderer kvaliteten på alle tre informasjonsområder som meget god. Eksternvurdererne er klart mer fornøyd med informasjonen enn lærerne generelt. 1 9 8 7 6 5 4 3 2 1 36 33 Hvordan vurderer du kvaliteten på informasjonen du fikk som eksternvurderer om de nasjonale prøvene i forkant av gjennomføringen? 35 Meget god kvalitet 5 42 46 Ganske god kvalitet 15 12 8 5 Verken/eller 8 6 Ganske dårlig kvalitet 1 2 2 Meget dårlig kvalitet Formålet med prøvene Gjennomføringen av prøvene Informasjon om skolering Side 9
Innhold og utforming av prøvene Spørsmål 9-12 Side 1
Denne delen av undersøkelsen starter med spørsmål om i hvilken grad oppgavene reflekterer læreplanen, og i hvilken grad elevene kjenner oppgaveformen, har arbeidet med liknende oppgaver fra før, og om de fikk vist sine grunnleggende ferdigheter. Vi skal først se på hovedresultatene før vi studerer det enkelte spørsmål i detalj. I hvor stor grad vil du si at...? 1 2 3 4 5 6 7 8 9 1...oppgavene i den nasjonale prøven reflekterer læreplanen i faget (spørsmålet gjelder kun for prøvene i engelsk og matematikk) 28 5 2 2...elevene kjenner oppgaveformen som ble brukt i prøven? 12 37 47 31... elevene har arbeidet med liknende oppgaver på forhånd? 6 3 54 6 4...elevene fikk vist bredden av sine grunnleggende ferdigheter gjennom den nasjonale prøven? 14 47 36 21 I meget stor grad I ganske stor grad I noen grad Ingen grad Vet ikke/ ikke aktuell Det kan nevnes at eksternvurdererne gjennomgående har en mer positiv oppfatning enn lærerne på disse spørsmålene. Side 11
Et klart flertall (78%) av de som har vurdert oppgaver i engelsk og matematikk, opplever at prøven er i tråd med læreplanen. Eksternvurdererne synes å mene at prøvene i matematikk (unntatt matematikkprøvene på 11. trinn) reflekterer læreplanen bedre enn prøvene i engelsk. 1 9 8 7 6 5 4 3 2 1 28 I meget stor grad I hvor stor grad vil du si at oppgavene i den nasjonale prøven reflekterer læreplanen i faget 5 I ganske stor grad 2 2 I noen grad Ingen grad Vet ikke/ ikke aktuell De som har vurdert engelsk og matematikk Side 12
Til sammen 49% mener at elevene i stor grad kjenner oppgaveformen som ble brukt i prøven. Omtrent like mange (47%) mener at elevene i noen grad kjenner oppgaveformen. Eksternvurdererne opplever at elevene har klart bedre kjennskap til oppgavetypene i engelsk (særlig på 1. og 11. trinn) og matematikk (særlig 4. trinn) enn til de øvrige oppgavetypene (særlig skriving). I hvor stor grad vil du si at elevene kjenner oppgaveformen som ble brukt i prøven? 1 2 3 4 5 6 7 8 9 1 Total 12 37 47 3 1 Lesing 6 43 49 2 Skriving 6 22 65 6 1 Engelsk skriving 22 44 32 3 Matematikk 13 43 41 2 I meget stor grad I ganske stor grad I noen grad Ingen grad Vet ikke/ ikke aktuelt Side 13
Det vanligste inntrykket er at elevene i noen grad har erfaring med liknende oppgaver fra før. De som har vurdert engelskprøver skiller seg signifikant fra gjennomsnittet med en større andel som mener elevene i stor grad har forhåndserfaringer (særlig engelsk skriving på 1. trinn). Denne holdningen er også utbredt blant de som har vurdert lesing på 4. trinn og matematikk på 4. og 7. trinn. Holdningen er minst utbredt blant de som har vurdert lesing (særlig 1. og 11. trinn) og skriving (særlig 4. og 1. trinn). I hvor stor grad vil du si at elevene har arbeidet med liknende oppgaver på forhånd? 1 2 3 4 5 6 7 8 9 1 Total 6 3 54 6 4 Lesing 5 22 65 8 Skriving 4 22 59 1 5 Engelsk skriving 1 42 41 5 1 Matematikk 4 35 52 7 2 I meget stor grad I ganske stor grad I noen grad Ingen grad Vet ikke/ ikke aktuelt Side 14
61% mener at elevene i stor grad fikk vist bredden av sine grunnleggende ferdigheter. Eksternvurderer 1 (65%) er mer tilbøyelig enn eksternvurderer 2 (52%) til å mene at elevene fikk vist sine ferdigheter. De som har vurdert prøver på 7. trinn (74%), samt de som har vurdert engelsk (81%) og matematikk (72%) har også en klarere oppfatning enn øvrige spurte av at elevene i stor grad fikk vist sine ferdigheter. De som har vurdert skriving (4., 1. og 11. trinn) og de som har vurdert lesing på 4. trinn er noe mer forbeholdne enn gjennomsnittet. I hvor stor grad vil du si at elevene fikk vist bredden av sine grunnleggende ferdigheter gjennom den nasjonale prøven? Total Lesing Skriving Engelsk skriving Matematikk 1 2 3 4 5 6 7 8 9 1 14 47 36 21 6 47 37 6 4 5 35 56 3 1 28 53 19 13 59 28 I meget stor grad I ganske stor grad I noen grad Ingen grad Vet ikke/ ikke aktuelt Side 15 Årets tall versus 24-tall: I 24 ble det brukt en annen svarskala. Da mente hhv. 24% og 66% at elevene i svært stor eller noen grad fikk vist sine ferdigheter. Også i fjor så man at de på 4. trinn var mer skeptiske. Man så også flere kritiske blant de som hadde vurdert engelsk på 1. trinn. Dette ser vi ikke i år.
Drøyt halvparten (54%) mener at prøvenes vanskelighetsgrad ligger midt på treet. Forøvrig er det flere som mener at prøvene var vanskelige (37%) enn at de var enkle (9%). Den største andelen som opplever at prøvene var vanskelig finner vi blant de som har vurdert skriving på 1. og 4. trinn, samt lesing på 4., 7. og 11. trinn. De som har vurdert engelskprøver svarer i større grad enn andre at prøvene verken var enkle eller vanskelige. Lærerne synes i noe større grad enn eksternvurdererne at prøvene var vanskelige 1 9 Hvordan vil du vurdere prøvens vanskelighetsgrad? 8 7 6 54 5 4 35 3 2 1 9 Meget enkel Ganske enkel Verken enkelt eller vanskelig Ganske vanskelig 2 Meget vanskelig Side 16
Andelen som mener at det var uklarheter og rom for misforståelser i oppgavene er redusert fra 4% i fjor til 33% i år. Nedgangen er ikke signifikant, men resultatet peker i positiv retning. Det oppleves å være mer uklarheter i oppgaver på 4. trinn enn på øvrige trinn, og mer i oppgaver innen lesing (særlig 11. trinn) og matematikk (særlig 4. og 7. trinn) enn i oppgaver innen skriving og engelsk. De som har vurdert 1. trinn rapporterer om mindre uklarheter enn gjennomsnittet. Det ser ut til at eksternvurdererne har opplevd noe mindre uklarheter enn lærerne. 1 9 8 7 6 5 4 3 2 1 Opplevde du at en eller flere oppgaver i prøven var uklare og ga rom for misforståelser? 33 4 65 55 Ja Nei Vet ikke/ uaktuell 2 25 24 6 Side 17
Skolering Spørsmål 13-2 Side 18
De aller fleste har hatt nytte av skoleringen fra fagmiljøene. Det harmonerer med funnet fra i fjor. Innen samtlige undergrupper av spurte er det et klart flertall som sier at de i stor grad har hatt nytte av skoleringen. Det kan nevnes at de som har vurdert prøver på 7. trinn synes å ha hatt størst utbytte, mens de som har vurdert prøver på 4. trinn er noe mer reserverte. De som har vurdert prøver i skriving er også noe mer reserverte enn de som har vurdert andre prøver. Derimot rapporteres det om svært stor nytte blant de som har vurdert engelskprøver. I hvor stor grad har du hatt nytte av skoleringen fra fagmiljøene? 1 2 3 4 5 6 7 8 9 1 Total 52 31 15 2 Lesing 51 35 11 4 Skriving 34 28 34 4 Engelsk skriving 76 21 4 Matematikk 49 47 4 I meget stor grad I ganske stor grad I noen grad Ikke i det hele tatt Vet ikke/ ikke aktuelt Side 19
Nytteverdien av skoleringen er også målt ved hjelp av noen utsagn som eksternvurdererne skulle si seg enig eller uenig i. Nedenfor kommenterer vi hovedresultatet, og på de neste sidene vises resultatene grafisk. For samtlige påstander er det klart flere enige enn uenige. De fire første påstandene ble også testet i fjor, og det var en overvekt av enige også den gang. Med andre ord mener majoriteten at skoleringen har gitt dem: grunnlag for å gi opplæring til lærerne (92% enige ) en mal for vurdering av den aktuelle prøven (89% enige) kompetanse i vurderingsarbeid generelt (81% enige) innsikt i kompetanseprofilene og bruken av dem (74% enige) grunnlag for veiledning av lærerne i pedagogisk bruk av prøveresultatene (58% enige) Vi finner mest uenighet (3%) for påstanden som er ny av året: Skoleringen ga grunnlag for veiledning av lærerne i pedagogisk bruk av prøveresultatene. Det er særlig de som har vurdert oppgaver i skriving som trekker resultatet i negativ retning. Vi finner forskjeller etter årstrinn: det er generelt noe mer skepsis på 4. trinn, særlig når det gjelder opplæringsgrunnlag og kompetanse i vurderingsarbeid. 7. trinn utmerker seg ved at man fant særlig nytte med tanke på veiledningsgrunnlag for lærerne i pedagogisk bruk av prøveresultatene. Vi finner forskjeller etter type prøve: De som har vurdert oppgaver i engelsk og matematikk, er gjennomgående mer positive til nytten av skoleringen. Motsatt ser vi at de som har vurdert prøver i skriving er gjennomgående mer kritiske til skoleringen (kanskje særlig skriving på 4. trinn). Side 2
Hovedresultater fra påstandssekvensen Hvor enig eller uenig er du i følgende utsagn? 1 2 3 4 5 6 7 8 9 1 Skoleringen ga meg grunnlag for å gi opplæring til lærerne 58 34 23 3 Skoleringen ga meg en mal for vurdering av den aktuelle prøven 62 27 4 5 3 Skoleringen ga kompetanse i vurderingsarbeid generelt 45 36 11 4 3 Skoleringen ga innsikt i kompetanseprofilene og bruken av dem 43 31 13 5 6 2 Skoleringen ga grunnlag for veiledning av lærerne i pedagogisk bruk av prøveresultatene 18 4 13 14 16 Helt enig Delvis enig Verken/ eller Delvis uenig Helt uenig Vet ikke/ ikke aktuelt Side 21
Så godt som samtlige ønsker kompetanseheving. Det gjelder særlig tilpasset opplæring, fagdidaktikk/metode, vurdering og prinsipper for utvikling av oppgaver og prøver. I år er det noen flere enn i fjor som ønsker kompetanseheving innen fagdidaktikk/metode. Behovet for kompetanseheving innen tilpasset opplæring og pedagogisk kunnskap er størst blant de som har vurdert lesing. Ønsket om mer kompetanse innen vurdering er størst blant de som har vurdert skriving, mens behovet for fagdidaktikk/metode er størst blant de som har vurdert matematikkprøver. Områder der eksternvurdererne ønsker kompetanseheving Tilpasset opplæring 64 Fagdidaktikk/metode Vurdering 44 6 64 56 Vi fant tilsvarende resultater blant lærerne. Prinsipper for utvikling av oppgaver og prøver 48 Faglig kunnskap i skolefagene 26 28 Pedagogisk kunnskap 8 17 Andre områder 2 27 25 24 Ingen ønsker om kompetanseheving 1 1 2 3 4 5 6 7 8 9 1 Side 22
Oversikt Oversikt over over hvor hvor mange mange elevbesvarelser elevbesvarelser eksternvurdererne eksternvurdererne har har vurdert vurdert for for ulike ulike fag fag og og årstrinn. årstrinn. Oversikt Oversikt over over hvor hvor lang lang tid tid eksternvurdererne eksternvurdererne mener mener de de i i gjennomsnitt gjennomsnitt brukte brukte på på vurderingen vurderingen av av den den enkelte enkelte elevbesvarelse elevbesvarelse Det er liten variasjon i antall prøver mellom fagene. Eksternvurdererne har vurdert flere besvarelser enn lærerne generelt. Gjennomsnitt antall prøver LESING TOTALT 43 SKRIVING TOTALT 44 ENGELSK TOTALT 46 MATEMATIKK TOTALT 44 ALLE Lesing 4. trinn Lesing 7. trinn 43 Lesing 1. trinn 44 Lesing 11. trinn 4 Skriving 4. trinn 47 Skriving 7. trinn 44 Skriving 1. trinn 49 Skriving 11. trinn 31 Engelsk skriving 7. trinn 47 Engelsk skriving 1. trinn 46 Engelsk skriving 11. trinn 43 Matematikk 4. trinn 54 Matematikk 7. trinn Matematikk 1. trinn Matematikk 11. trinn 45 46 46 39 43 (32 blant lærere) Gjennomsnitt minutter LESING TOTALT 2 Lesing 4. trinn Lesing 7. trinn 19 Lesing 1. trinn 2 Lesing 11. trinn 23 SKRIVING TOTALT 32 Skriving 4. trinn 26 Skriving 7. trinn 4 Skriving 1. trinn 29 Skriving 11. trinn 21 ENGELSK TOTALT 24 Engelsk skriving 7. trinn 25 Engelsk skriving 1. trinn 24 Engelsk skriving 11. trinn 21 MATEMATIKK TOTALT 24 Matematikk 4. trinn 23 Matematikk 7. trinn Matematikk 1. trinn Matematikk 11. trinn 15 21 27 26 Skriving skiller seg ut med lengst tidsbruk. Lesing skiller seg ut med kortest tid. ALLE 24 (27 blant lærere) Vi minner igjen om at det er få observasjoner i de undergrupper av spurte som tabellene ovenfor viser til. Side 23
Det er en utbredt oppfatning av at fylkesmannen i stor grad har lagt til rette for samarbeid mellom eksternvurdererne i fylket/regionen. Det samme ble konstatert i fjorårets undersøkelse. Eksternvurderere i Nord-Norge skiller seg fra gjennomsnittet med en signifikant større andel som mener at fylkesmannen ikke har lagt til rette for samarbeid (2%). Forøvrig er det ingen nevneverdige forskjeller mellom undergrupper av spurte. 1 9 8 7 6 5 4 3 2 1 I hvor stor grad har fylkesmannen lagt til rette for samarbeid mellom eksternvurdererne i fylket/regionen om de nasjonale prøvene? 42 I meget stor grad 34 I ganske stor grad 19 I noen grad 5 Ikke i det hele tatt Vet ikke/ ikke aktuell Side 24
Eksternvurdererne er godt fornøyd med fylkesmannens organisering av kursene de har hatt for lærerne. Igjen ser vi at eksternvurderere i Nord-Norge er noe mer kritiske. De skiller seg signifikant fra gjennomsnittet med større andeler som uttrykker misnøye (13%), eller forholder seg nøytrale (2% som svarer verken eller). Likevel er flertallet fornøyd også i denne undergruppen. 1 9 8 7 6 5 4 3 2 1 55 Meget fornøyd Hvor fornøyd eller misfornøyd er du med fylkesmannens organisering av de kursene du har hatt for lærerne? 33 Ganske fornøyd 8 Verken fornøyd eller misfornøyd 4 Ganske misfornøyd 1 Meget misfornøyd Vet ikke/ikke aktuelt Side 25
Det er delte meninger om i hvilken grad fagmiljøene har bidratt til å løse problemer i forbindelse med kursing av lærerne. 31% mener fagmiljøene har bidratt i stor grad, mens 2% sier i noen grad. 13% mener de ikke har bidratt i det hele tatt. Nokså mange (36%) synes ikke å ha brukt fagmiljøene ettersom de svarer vet ikke/ ikke aktuelt. Eksternvurderer 2 rapporterer i større grad (19%) enn eksternvurderer 1 (1%) om at fagmiljøene ikke har bidratt. Den største andelen negative (24%) ser vi blant de som har vurdert prøver i skriving. Den største andelen som mener at fagmiljøene har bidratt i stor grad, finner vi blant dem som har vurdert prøver i engelsk skriving, særlig 1. og 11. trinn (se grafisk oversikt på neste side). Det er også mange som opplever at fagmiljøene har bidratt blant de som har vurdert matematikkprøver på 7. trinn. 1 9 8 7 6 5 4 3 2 1 I hvor stor grad har fagmiljøene bidratt til å løse eventuelle problemer du har hatt underveis i arbeidet med kursing av lærerne? 12 I meget stor grad 19 2 I ganske stor grad I noen grad 13 Ikke i det hele tatt 36 Vet ikke/ ikke aktuell Side 26
Det er særlig de som har vurdert engelsk skriving som opplever at fagmiljøene i stor grad har vært behjelpelige i arbeidet med kursing av lærerne I hvor stor grad har fagmiljøene bidratt til å løse eventuelle problemer du har hatt underveis i arbeidet med kursing av lærerne? 1 2 3 4 5 6 7 8 9 1 Total 12 19 2 13 36 Lesing 4 25 19 11 42 Skriving 6 11 22 24 38 Engelsk skriving 23 24 13 8 32 Matematikk 16 18 25 5 36 I meget stor grad I ganske stor grad I noen grad Ikke i det hele tatt Vet ikke/ ikke aktuell Side 27
Bruk av resultater i pedagogisk arbeid Spørsmål 21 Side 28
De fleste mener at den nasjonale prøven vil påvirke deres fagdidaktiske tenkning. Drøyt halvparten (53%) mener det vil påvirke tenkningen i stor grad. Den største andelen som mener deres tenkning vil påvirkes i stor grad, finner vi blant de som har vurdert prøver på 7. trinn. Den laveste andelen (28%) finner vi på 11. trinn (primært skriving). Her finner vi også den største andelen som mener at de ikke vil bli påvirket i det hele tatt (16%). Dette er illustrert grafisk på neste side. Det er klart flere eksternvurderere enn lærere som mener at deres fagdidaktiske tenkning vil påvirkes. 1 9 8 7 6 5 4 3 2 1 13 I meget stor grad I hvor stor grad har vil den nasjonale prøven påvirke din fagdidaktiske tenkning? 4 4 I ganske stor grad I noen grad 6 Ikke i det hele tatt 2 Vet ikke Side 29
I hvor stor grad vil den nasjonale prøven påvirke din fagdidaktiske tenkning? 1 2 3 4 5 6 7 8 9 1 Total 13 4 4 6 2 Vi ser samme tendens for lærerne 4. trinn 24 36 4 7. trinn 23 52 24 1. trinn 5 39 47 8 1 11. trinn (VK1/GK) 2 26 53 16 3 I meget stor grad I ganske stor grad I noen grad Ikke i det hele tatt Vet ikke Side 3
Gjennomføring av ekstern vurdering Spørsmål 22-26 Denne delen av undersøkelsen er kun besvart av eksternvurderer 1 Side 31
47% mener det var god kvalitet på informasjonen om uttrekk på nettstedet nasjonaleprover.no, 29% vurderer informasjonen nøytralt, mens 17% mener kvaliteten var dårlig. De som har vurdert prøver i lesing synes å være mer tilfreds enn de som har vurdert øvrige prøver. 1 9 8 7 6 5 4 3 2 1 Hvis du tenker på informasjonen Utdanningsdirektoratet ga om uttrekk på "nasjonaleprover.no": Hvor god eller dårlig kvalitet vil du si det var på denne informasjonen? 5 Meget god kvalitet 42 Ganske god kvalitet 29 Verken god eller dårlig kvalitet 12 Ganske dårlig kvalitet 5 Meget dårlig kvalitet 8 Vet ikke/ ikke aktuell Side 32
3 av 5 synes nasjonaleprover.no har fungert som et godt verktøy. De som synes det har fungert best er de som har vurdert prøver på 7. trinn (lesing). Det er ingen undergrupper som skiller seg fra gjennomsnittet med spesielt store andeler som mener det har fungert dårlig. 1 9 8 7 6 5 4 3 2 1 1 Meget godt Hvordan synes du "nasjonaleprover.no" har fungert som verktøy for deg som eksternvurderer? 53 Ganske godt 28 Verken godt eller dårlig 5 Ganske dårlig 2 3 Meget dårlig Vet ikke/ ikke aktuelt Side 33
Kommunikasjonen med fylkesmannen oppleves som klart bedre enn kommunikasjonen med skolene og Utdanningsdirektoratet. Det er mest misnøye med kommunikasjonen med skolene (16%) Vi ser en tendens til at de som har vurdert lesing er mer tilfreds med kommunikasjonen med Utdanningsdirektoratet enn øvrige eksternvurderere. Når det gjelder kommunikasjonen med skolene, ser vi en tendens til størst tilfredshet blant de som har vurdert prøver i engelsk skriving. Hvor god eller dårlig vil du si at kommunikasjonen mellom de ulike instansene og deg som eksternvurderer har vært i forbindelse med de nasjonale prøvene? 1 2 3 4 5 6 7 8 9 1 Kommunikasjonen med Utdanningsdirektoratet 5 38 36 9 4 1 Kommunikasjonen med fylkesmannen 58 34 6 1 1 Kommunikasjonen med skolene 1 3 36 11 5 7 Meget god Ganske god Verken/ eller Ganske dårlig Meget dårlig Vet ikke/ ikke aktuelt Side 34
De aller fleste fikk prøvene i posten som avtalt. 2 av 5 måtte følge opp skolen direkte for å få tilsendt prøvene. De som vurderte prøver i lesing måtte i større grad enn andre følge opp skolene direkte (59%). Hvordan foregikk forsendelsen fra skolene? Prøvene kom i posten som avtalt 73 Jeg måtte følge opp skolene direkte for å få tilsendt prøvene 42 Jeg måtte følge opp skolene via fylkesmannen for å få tilsendt prøvene 13 Jeg har ennå ikke fått prøver til ekstern vurdering 6 Vet ikke/ ikke aktuelt 2 1 2 3 4 5 6 7 8 9 1 Side 35