40 år på sokkelen. 113 år i Norge

40 år på sokkelen En fisker som lå og dorget efter sei tidlig på morgenkvisten 22. juni ved Tungenes fyr på nordspissen av Stavangerhalvøya, fortalte senere at han måtte kjenne etter om han var blitt dårlig da han plutselig fikk se et opplyst palass komme flytende mot seg. Han trodde at han så syner. Det var boreplattformen Ocean Traveler som kom. Og da folk stod opp om morgenen, lå den forankret i Dusaviken utenfor Stavanger. Den 10.000 tonn tunge stålgiganten var vel i havn efter å ha vært under slep i 52 døgn og tilbakelagt en strekning på ca. 13.000 kilometer fra Grand Isle, Lousiania, USA. Slik åpnet en lang og fyldig artikkel i Esso Nytt nr. 5, 1966, om boreriggen Ocean Traveler og oppstarten av Norges første letebrønn: 8/3-1. Borestarten er nøyaktig tidfestet til kl. 08:20, 19. juli. Omkring 50 mann jobbet døgnet rundt i 12 timers skift, og det kostet 100.000 kr dagen å leie riggen fra det amerikanske riggselskapet ODECO. Esso hadde investert hele 14 millioner kroner i seismiske og geologiske undersøkelser før boringen begynte enorme kostnader for 40 år siden. Landbasen for virksomheten lå på øya Hundvåg ved Stavanger der Esso hadde kjøpt bygningene og området til den nedlagte sildoljefabrikken Fjeldberg Bruk. Brønnen, som ble boret på 93 meters vanndyp, ble avsluttet etter 84 dagers operasjoner 10. oktober. Brønnen var dessverre tørr, men allerede i neste brønn 25/11-1 som ble avsluttet 9. juli, 1967, hentet Esso opp de første litrene med olje fra norsk sokkel. Oljefunnet var riktignok ikke kommersielt, men det viste seg senere at brønnen var boret like øst for Balderfeltet. Det norske oljeeventyret hadde startet. Ocean Traveler under tauing til Stavanger fra Grand Isle, Louisiana, i 1966. ESSO NORGE AS An ExxonMobil Subsidiary JULI 2006 FORUS Grensev. 6 Postboks 60 4064 Stavanger Tlf.: 51 60 60 60 OSLO Drammensv. 149 Postboks 350 Skøyen 0212 Oslo Tlf.: 22 66 30 30 www.exxonmobil.no SLAGEN Postboks 2001 Postterminalen 3103 Tønsberg Tlf.: 33 37 73 00 113 år i Norge

2 3 ExxonMobil i Norge Exxon Mobil Corporation ExxonMobil i Norge omfatter flere selskaper bl.a. Esso Norge AS, ExxonMobil Exploration and Production Norway AS og ExxonMobil Production Norway Inc. som alle er datterselskaper av Exxon Mobil Corporation i USA. Esso Norge AS ivaretar driften av alle oppstrøms- og nedstrømsaktiviteter i Norge. I denne brosjyren omtales selskapene som ExxonMobil i Norge. Selskapets hovedkontor ligger på Forus i Sandnes kommune, og herfra koordineres selskapets lete- og produksjonsaktiviteter for offshore-virksomheten. ExxonMobils markedsaktiviteter drives fra kontoret på Skøyen i Oslo, mens raffineriet ligger på Slagentangen ved Tønsberg. Totalt har selskapet 999 ansatte (ved utgangen av 2005). Investeringer (i mrd. kroner) 8 7 6 5 4 3 2 1 0 2003 2004 350 300 250 200 150 2005 Olje- og gassproduksjon ( i 1000 fat o.e. per dag) ExxonMobil er den fjerde største produsenten av olje og gass på norsk kontinentalsokkel med eierandeler i mer enn 20 produserende olje- og gassfelt, samt ca. 10 % andel i norsk infrastruktur for gasstransport. Selskapet, som er den største internasjonale produsenten og investoren på norsk sokkel, er operatør for Balder-, Jotun-, Ringhorne- og Sigynfeltene. I 2005 var selskapets totale produksjon ca. 445.000 fat oljeekvivalenter per dag, som tilsvarer ca. 10 % av norsk produksjon og også 10 % av ExxonMobils produksjon på verdensbasis. Raffineriet på Slagentangen produserer 5,5 millioner tonn oljeprodukter per år, basert på råolje fra Nordsjøen. Exxon- Mobil har en markedsandel på ca. 21 % av det totale salg av oljeprodukter i Norge. Selskapet markedsfører produkter både under Esso og Mobil varemerker. Antallet bensinstasjoner er 330. 1) Hovedtall i mill. kroner 2005 2004 2003 Resultatoversikt Salgsinntekter inkl. avgifter 65 254 48 132 33 397 Driftsresultat 39 996 26 323 17 877 Finansielle poster -901 588 501 Resultat før skattekostnad 39 095 26 909 18 378 Årsoverskudd 10 288 7 017 5 669 Balanseoversikt Anleggsmidler 47 997 49 575 50 998 Omløpsmidler 22 304 10 112 6 972 Egenkapital 11 023 14 009 12 005 Avsetning forpliktelser 24 160 24 836 23 608 Langsiktig gjeld 11 184 10 494 11 158 Kortsiktig gjeld 23 934 10 358 11 199 Andre hovedtall Investeringer 5 153 4 771 5 969 Ordinære avskrivninger 6 523 5 984 4 899 Selskapskapital (Aksjekapital) 1 921 1 921 1 921 Personale Gjennomsnittlig antall ansatte 999 1 079 1 114 Lønn og sosiale kostnader 1 027 1 070 1 070 Exxon Mobil Corporation er verdens største børsnoterte energiselskap, og grunnlagt i 1882 er det også ett av de de eldste industriforetakene i verden. Konsernet har 83.700 ansatte i datterselskaper i over 200 land. Omsetningen i 2005 var over 358 milliarder dollar den høyeste i selskapets historie. Sterkt finansielt selskap langsiktig perspektiv ExxonMobils nettoinntekt i 2005 var 36 milliarder dollar, og avkastningen på investert kapital var hele 31 prosent. Selskapets samlede gass- og oljeproduksjon var 4.065.000 fat oljeekvivalenter per dag. En hovedgrunn til ExxonMobils posisjon som verdens ledende energiselskap er at det alltid har basert sin forretningsstrategi på de langsiktige hovedtrendene i energivirksomheten. Konsernet investerer jevnt og trutt uavhengig av kortsiktige konjunktursvingninger. Siden 2001 har selskapet investert hele 75 milliarder dollar hvorav 18 milliarder dollar i 2005. Fremtidens energietterspørsel I 2030 vil verdens energietterspørsel ha økt med 50 prosent til 335 millioner fat o.e. per dag sammenlignet med dagens etterspørsel. Ca. 80 prosent av denne økningen vil komme fra ikke-oecd nasjoner og spesielt fra land som Kina og India. Olje, gass og kull vil også i 2030 være de dominerende energikildene, og de vil dekke ca. 80 prosent av verdens energietterspørsel. Sammen med den øvrige globale petroleumsindustrien vil derfor ExxonMobil i årene framover være en viktig bidragsyter når det gjelder å dekke verdens økende energibehov. Satsing på ny teknologi For å håndtere verdens krevende energiutfordringer kreves det bedre energieffektivitet og utvikling av ny teknologi. Exxon Mobil satser årlig 600 millioner dollar på forskning og utvikling, noe som har gitt gode resultater. Et eksempel er ny teknologi utviklet av selskapet som gjør det mulig å utvinne gass fra tidligere tette, uproduserbare gass reservoarer. ExxonMobil har dessuten de siste årene bl.a. utviklet teknologi som har effektivisert boreoperasjonene, samt teknologi som har gjort det lettere å kartlegge olje- og gassreservoarene. ExxonMobil tar miljøutfordringene på alvor ExxonMobil ser helt klart at energibruk, økonomisk aktivitet og miljøutfordringer er tett sammenvevd, og beskyttelse av miljøet er derfor en av selskapets viktigste målsettinger. Selskapet driver et omfattende forskningsprogram i samarbeid med Stanford University i California kalt Global Climate and Energy Project (GCEP). Programmet har bl.a. som mål å utvikle teknologi som skal gi bedre kommersiell utnyttelse av hydrogen og solenergi, samt utvikle mer avanserte drivstoffer og mer energieffektive bilmotorer. Selskapets 85 kogenererings el-kraftverk over hele verden gir store miljøgevinster da de samtidig produserer elektrisitet og varmedamp. Sammenlignet med konven sjonelle kraftverk reduseres de årlige CO2-utslippene med 9 millioner tonn tilsvarende utslipp fra 1 million biler. Mer informasjon om Exxon Mobil Corporation finner du på hjemmesiden: www.exxonmobil.com 100 50 0 2001 2002 Oljeproduksjon 2003 2004 2005 Gassproduksjon 1) Hovedtallene er en direkte summering av postene i ExxonMobil Exploration and Production Norway AS, ExxonMobil Production Norway Inc., Mobil Oil AS og Esso Norge AS. I resultatoversikten er internt salg mellom selskapene eliminert i salgsinntektene. I balanseoversikten er mellomværende mellom selskapene eliminert i kortsiktige fordringer samt kortsiktig og langsiktig gjeld.

4 5 Leting Teknologi Produksjon ExxonMobil har vært en aktiv aktør på letesiden i Norge siden 1965 da Esso Norge AS ble tildelt de første tre utvinningstillatelsene på norsk kontinentalsokkel. Siden den gang har selskapet drevet lete boring i Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet, og utviklet et kommersielt ressursgrunnlag på i overkant av 3,5 milliarder fat oljeekvivalenter. I løpet av de siste 10 årene har ExxonMobil spesielt drevet leteboring i dypvannsblokkene i Norskehavet og rundt eksisterende infrastruktur i Nordsjøen og på Haltenbanken. Leteprogrammet, som omfatter deltakelse i mer enn 100 brønner, har ført til oljefunn på 1 milliarder fat netto oljeekvivalenter. Dette viser hvor verdifullt det er å ha en variert portefølje av blokker både i modne petroleumsprovinser og i nye leteområder. Suksessen skyldes bruk av svært avansert teknologi innenfor petroleumsleting, høyt kvalifiserte og velutdannede norske ansatte, samt tilgang til ExxonMobils tekniske ekspertise på verdensbasis. I 18. konsesjonsrunde (2004) ble ExxonMobil tildelt operatørskap og 30 % andel i utvinningstillatelse 315. Denne lisensen ligger i et lite undersøkt område i Egersund-bassenget i den sørlige delen av Nordsjøen. Det knyttes stor spenning til den første letebrønnen i utvinningstillatelse 315 som ble påbegynt første halvår 2006. Vi ble også tildelt andeler i to utvinnings tillatelser i 2005-runden for forhåndsdefinerte områder (TFO 2005). Leting og produksjon i Norge drar nytte av Exxon- Mobils teknologi, forskningsinnsats og erfaringstilfang. Eksempler på dette finner vi bl.a. innen reservoar-modellering der vi benytter en såkalt EM-Power modell som gir mulighet for bedre forståelse av væskestrømningen i reservoarene på Balder-, Jotun- og Ringhorne-feltene. Norske forskningsinstitusjoner er verdensledende innen enkelte områder, og morselskapet ExxonMobil i USA benytter bl.a. Marintek eller SINTEF i Trondheim til å utvikle ny teknologi for LNG tankskip. I Norge bidro vi i 2005 med finansieringen av i alt 13 forskningsprosjekter. OG21 (Oil and Gas in the 21st Century) er et større FoUinitiativ som norske myndigheter har satt igang hvor formålet er å utvikle ny teknologi for å øke produksjonen på den norske kontinentalsokkelen. I dette programmet har ExxonMobil den ledende rollen innenfor området kostnadseffektiv boring. Et av prosjektene går på å utvikle et nytt boreverktøy kalt Badger Explorer en robot som ikke behøver å bindes opp til en borerigg. Badger Explorer vil settes ut og bore inn i reservoarene samtidig som den sender informasjon fra bergartene til overflaten. I 2005 startet man utviklingen av en Badger-prototype som først vil bli testet onshore og etter modifikasjoner satt på prøve offshore. I januar 2005 konsoliderte ExxonMobil sin produksjonsdrift på britisk og norsk sokkel i en produksjonsenhet: North Sea Production (NSP). Denne enheten, som opereres fra to steder, Stavanger og Aberdeen, er ansvarlig for produksjonen fra feltene på norsk side: Ringhorne, Balder, Jotun og Sigyn, og på britisk side: Beryl-området, flere felt i den sørlige del av Nordsjøen og gassanlegget SAGE. Produksjon egenopererte felt på norsk sokkel Jotun Jotunfeltet er utbygd med to installasjoner en brønnhode-/ boreplattform (Jotun B) som overfører produksjonen til et produksjonsskip. Feltet ligger i Nordsjøen, 200 km vest for Stavanger. Gjennomsnittsproduksjonen i 2005 var 13.000 fat olje per dag. Jotunproduksjonen har falt de siste årene, og dette har ført til ledig produksjonskapasitet. For å utnytte denne kapasiteten ble Balder i 2003 knyttet opp mot Jotun via en gassrørledning. I 2004 ble en rørledning installert mellom Ringhorne- og Jotunfeltene, noe som gjorde det mulig å produsere deler av Ringhornefeltet mot Jotunskipet i tillegg til Balderskipet. I 2005 ble 39.000 fat med olje per dag sendt fra Ringhorne til Jotun der den ble ferdig prosessert, lagret og eksportert. I tillegg ble 25 millioner kubikkfot gass eksportert daglig fra Balder og Ringhorne til Jotun for gassalg. ExxonMobil er operatør og har 45 % eierinteresse i feltet. Andre deltakere er Shell (45 %), Petoro (3 %) og Lundin (7 %). Balder Ringhorne Ringhornefeltet, som ligger ca. 9 km nord for Balderskipet, består av en plattform med vanninjeksjons- og prosesseringsanlegg. Produksjonen går til Balder- og Jotuninstallasjonene for ferdig prosessering, lagring og lossing. Produksjonen på feltet startet i februar 2003. I 2003 ble det gjort to nye funn like ved Ringhorne fra Ringhorneplattformen. Ringhorne Vest ble satt i produksjon i april 2004, kun et år etter at funnet ble gjort, mens Ringhorne Øst startet produksjonen i mars 2006. I 2005 var gjennomsnittlig produksjon på Ringhorne 83.000 fat olje per dag, med en topp produksjon på over 90.000 fat olje per dag mot slutten av året. ExxonMobil er operatør og har 100 % eierinteresse i Ringhornefeltet, bortsett fra Ringhorne Øst der ExxonMobils eierandel er 77,4 %. De andre Ringhorne Øst-partnerne er Norsk Hydro ( 11,7 %), Petoro (7,8 %) og Statoil (3.1 %). Sigyn Sigynfeltet, som ligger i Sleipnerområdet i Nordsjøen, startet produksjonen i 2002. Feltet består av to gass/kondensat produksjonsbrønner og en oljeprodusent som er knyttet opp mot Sleipner A-plattformen via en havbunnsramme. I 2004 ble det startet et prosjekt som knyttet Sigyn opp til et lavtrykkssystem på Sleipner, noe som gir økt produksjon fra feltet. I 2005 var gjennomsnittlig produksjon 85 millioner kubikkfot gass per dag og 27.000 fat kondensat per dag. ExxonMobil er operatør med 40 % eierandel i feltet, mens Statoil (50 %) og Norsk Hydro (10 %) er partnere. Balder er bygd ut med et produksjons- og lagringsskip, samt undervannsproduksjonssystemer. Feltet ligger i Nordsjøen, ca. 190 km vest for Stavanger. Tidlig i 2003 ble en del av Ringhorneoljen transportert via rørledninger til Balderskipet for ferdig prosessering og gasseksport. I oktober 2003 startet Balder også med gasseksport til Jotunfasilitetene for endelig prosessering og eksport via Statpipe. Prosess- og kompressorsystemene på Balderskipet er blitt betydelig ExxonMobil driver kontinuerlig kartlegging av tilgjengelige leteområder i Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet. Vi vil fortsette å vektlegge sameksistens mellom alle næringer ved å gjennomføre vårt leteprogram på en måte som ikke har negativ innvirkning på miljøet. Våre resultater på norsk sokkel til nå, kombinert med vår globale erfaring fra miljøsensitive områder, driftsprosedyrer og avansert teknologi, vil sikre denne sameksistensen også i framtiden. oppgradert de siste årene noe som har resultert i betydelig forbedret driftssikkerhet. I 2005 utgjorde samlet gjennomsnittlig oljeproduksjon fra Balder og Ringhorne 81.000 fat per dag, fordelt på 37.000 fat fra Balder og 44.000 fat fra Ringhorne. I mars 2006 ble Ringhorne Øst satt i drift med en initiell produksjon på 15.000 fat olje per dag som transporteres til Balder for prosessering. ExxonMobil er operatør og har 100 % eierandel i Balderfeltet.

6 7 Produksjon forts. Produksjon egenopererte felt på norsk sokkel ExxonMobils produksjon fra partneropererte felt var i gjennomsnitt 305.000 fat oljeekvivalenter per dag. Til sammen har selskapet eierinteresser i mer enn 20 produserende felt på norsk kontinentalsokkel, og det deltar dessuten i nye, store utbyggingsprosjekter som Volve, Fram Øst, Ormen Lange, Statfjord Senfase, Tyrihans og Skarv. Operatør EM % eierandel Fram Norsk Hydro 25,00 Grane Norsk Hydro 25,60 Kristin Statoil 10,88 Mikkel Statoil 33,48 Njord Norsk Hydro 20,00 Oseberg Norsk Hydro 4,70 Oseberg Sør Norsk Hydro 4,70 Oseberg Øst Norsk Hydro 4,70 Sleipner Øst Statoil 30,40 Sleipner Vest Statoil 32,24 Snorre Statoil 11,58 Statfjord Statoil 21,37 Statfjord Nord Statoil 25,00 Statfjord Øst Statoil 17,75 Sygna Statoil 18,48 Tordis Statoil 10,50 Tyrihans, PL091 Statoil 33,00 Vigdis Statoil 10,50 Åsgard Statoil 7,35 Store OBO-prosjekter Oppstart EM % eierandel Ormen Lange 2007 7,22 Statfjord Senfase 2007 21,37 Tyrihans, PL091 2009 11,75 Skarv 2010 12,00 Volve 2007 30,40 Fram Øst 2006 25,00 Raffinering og logistikk ExxonMobils raffineri på Slagentangen i Vestfold, som ble innviet i 1961, har en skjermet beliggenhet ved Oslofjorden. Raffineriet omformer råolje til drivstoffer for sjø-, land- og lufttransport samt til oppvarmingsprodukter. Produksjonskapasiteten er 6 millioner tonn råolje per år, hvilket tilsvarer mer enn halvparten av Norges samlede forbruk av oljeprodukter. Raffineriet omdanner råolje, i hovedsak fra Nordsjøen, til de fleste kvaliteter av drivstoffer og fyringsoljer. De letteste er propan og butan. Videre følger bensin, flydrivstoff, parafin, diesel og lett fyringsolje. Det tyngste produktet er tungolje. I 2002 ble en ny dieselreaktor installert og satt i drift. Med dette nye utstyret var raffineriet på Slagentangen i stand til å produsere svovelfri diesel (mindre enn 10 ppm svovel) tre år før dette blir et lovmessig krav. Svovelfri diesel er nødvendig for moderne, miljøvennlige biler med katalysator. Om lag 60 % av raffineriets produksjon av oljeprodukter eksporteres. Det gjør raffineriet til en av Norges største eksportbedrifter på land. All råolje, og om lag 90 % av produksjonen, losses eller lastes over kaien som kan motta skip på inntil 190.000 dødvekt tonn. Det er omkring 800 anløp per år. På Slagentangen er også ExxonMobils avdeling for Forsyning, Transport og Distribusjon lokalisert. Avdelingen administrerer all ExxonMobils handel med råolje og petroleumsprodukter i Norge, så vel raffineriproduksjonen som produksjonen fra feltene i Nordsjøen. Fra Slagentangen administreres dessuten selskapets store lagerterminaler rundt om i landet. Markedsføring ExxonMobil markedsfører produkter under sine varemerker, Esso og Mobil, gjennom en kjede av 330 bensinstasjoner. ExxonMobils samlede markedsandel for oljeprodukter er 21 %, det samme som for bensin. For bensinstasjonsvirksom heten er det etablert en kjede-i-kjeden bestående av On the Run-veiserviceanlegg. Det første ble åpnet i Vestby i Akershus i 2001. Totalt 41 On the Run-stasjoner var åpnet per juni 2006. Med dette legger ExxonMobil ytterligere vekt på vareutvalget innenfor dagligvarer og måltider. ExxonMobils salg av produkter utenom bensinstasjonene skjer delvis direkte til kundene og delvis gjennom forhandlere og salgsdistributører. Hovedproduktene er drivstoff til land-, sjø- og lufttransport, oppvarmingsprodukter, samt smøremidler og spesialprodukter. kr 14 Prisoppbygging Blyfri 95 per mai 2006. (Veil. pumpepris = kr 12,04/liter) kr 12 kr 10 kr 8 kr 6 kr 4 kr 2 kr 0 kr 2,41 Mva kr 4,89 Bensin CO2-avgift kr 0,36 Forhandler kr 0,78 Esso kr 3,60 Internasj. prod.pris Ormen Lange Slagentangen Samlede avgifter utgjør 61 % av utsalgsprisen.

8 9 Sikkerhet, helse og miljø Sikkerhet helse ExxonMobil i Norge jobber for å skape et arbeidsmiljø hvor mennesker bryr seg om hverandre og hjelper hverandre for å oppnå et felles mål Nobody Gets Hurt. Vi har dermed forankret og synliggjort et viktig prinsipp i vårt sikkerhetsarbeid at alle skader og hendelser kan unngås. For 2005 er vi er spesielt godt fornøyd med at vi igjen har hatt et år der ingen ansatte eller kontraktører hadde fraværsskader. En viktig grunn til at vi gjennom årene har hatt svært gode sikkerhetsresultater, er vår vedvarende og målrettede innsats for å redusere antallet uhell og skader. Både på raffineriet, terminalene og våre offshoreanlegg drives det forebyggende arbeid i forbindelse med næruhell, granskning av uhell og deling av erfaringer fra disse, analysering av trender innen HMS, samt observasjoner av arbeidsoperasjoner for kontinuerlig forbedring. På Slagen Miljø Miljøstyring Petroleumsaktivitetene, både onshore og offshore, drives innenfor rammene av en bærekraftig utvikling, og miljøutfordringene løses på en slik måte at aktivitetene kan drives i sameksistens med andre interesser. Som eksempel har hensynet til fiskeriene vært et sentralt element i planlegging og gjennomføringen av boringen av Kogge-brønnen. For å ivareta disse utfordringene, er miljøarbeidet til ExxonMobil i Norge fullt ut integrert i all planlegging og gjennomføring av vår virksomhet. Miljøstyringssystemet, som er i samsvar med den internasjonale standarden for miljøstyring, ISO 14001, er utformet for å sikre at det oppnås systematisk og kontinuerlig forbedring på miljøområdet. Dette er våre overordnede miljømålsettinger: ingen akutt forurensing Aktiviteter og resultater Leting og produksjon 2005 En rekke tiltak er iverksatt for å redusere utslipp til sjø fra felter operert av ExxonMobil. Injeksjon av produsert vann fra Balder, Jotun og Ringhorne bidrar vesentlig til å redusere utslipp til sjø. Jotun og Ringhorne er også bygget ut med løsninger for å kunne injisere boreavfall. Reduksjon av bruk og utslipp av kjemikaler, samt utskiftning av miljøfarlige kjemikalier med mer miljøvennlige alternativer, har også gjort det mulig å redusere miljørisikoen knyttet til utslipp til sjø. ExxonMobils samarbeid med andre operatører for å sikre effektiv reduksjon av utslipp til luft av flyktige organiske forbindelser, ofte angitt som VOC, fra skytteltankere, er videreført i 2005, med installasjon av en rekke nye anlegg. Anleggene for reduksjon av VOC-utslipp fra produksjon s- s kipene på Balder og Jotun, med en effektivitet tilnærmet 100 % gjenvinning, har vært i full drift gjennom 2005. Aktiviteter og resultater Raffinering 2005 Svovelfri diesel Raffineriet leverer miljødiesel i alle kvaliteter, inkludert nærmest svovelfri miljødiesel med mindre enn 0,001 prosent svovel. Miljøutførelse Alle utslipp til luft og vann var både i 2004 og 2005 innenfor grenseverdiene gitt i raffineriets utslippstillatelse. Vi hadde heller ingen akutte utslipp til luft, vann eller grunn i 2005. Inspeksjon og renovering av rørsystemer på kai og i tankpark Et omfattende arbeid med risikovurdering, inspeksjon og renovering av disse rørsystemene har pågått siden 2001. Programmet er kostnadsberegnet til mer enn 75 millioner kroner. har man for eksempel kjørt et samarbeidsprogram mellom ansatte, bedriftslege og fagpsykologer over flere år for å kartlegge og forstå psykologiske årsaker til uhell og farlige handlinger. Alt dette arbeidet er essensielt for at vi kontinuerlig skal forbedre oss innen HMS, og vi er glad for at vi har en kultur der alle tør å si fra. opprettholde en status med null miljøskadelige utslipp til sjø reduksjon av utslipp til luft redusere avfallsmengden minske risiko for uønskede miljøhendelser mer effektiv utnyttelse av energi satse på miljøforskning Energi og klimagasser Internasjonale sammenlikninger viser at ExxonMobilraffineriet på Slagentangen er et av raffineriene med mest effektiv energibruk i hele verden. Siden begynnelsen av nittitallet har raffineriet gjennomført interne tiltak for å spare energi, og bruken av energi er i dag 22 prosent mer ExxonMobil-ansatte i Norge har i mange år hatt et lavt sykefravær. I 2005 var sykefraværet 2,6 prosent, mens det generelle sykefraværet i Norge til sammenligning var 6,6 prosent. Selskapet har programmer for kontinuerlig effektiv enn i 1990. Det faktum at CO2-utslippene allikevel har økt i denne perioden, skyldes hovedsakelig nye miljøkrav til produkter, blant annet økt avsvovling. I tillegg har raffineriet økt sin behandlingskapasitet for råolje. reduksjon av helseskadelige eksponeringer for kjemikalier, støy, ergonomi og psykososiale påvirkninger. Ingen fravær i 2005 skyldtes arbeidsbetinget sykdom. Ønsker du ytterligere informasjon om miljøaktivitetene på Slagen, kan du finne denne via vår link på internettsiden www.miljonytt.no, eller du kan ringe Slagenraffineriet og få rapporten Miljø og Samfunnsansvar statusrapport for ExxonMobil-raffineriet på Slagentangen 2004/2005 tilsendt. I denne rapporten finnes utslippstall for 2005 og mer informasjon om noen av planene for utslipps - reduksjoner ved raffineriet.

10 11 ExxonMobils bidrag til samfunnet Det er mange måter å bidra til samfunnet på ExxonMobil gjør det gjennom sine investeringer, sin jobbskaping og kunnskapsoverføring. I tillegg gir selskapet utviklingsmuligheter til lokale selskap, betaler skatter og gir direkte bidrag til lokalsamfunn gjennom støtte til sport, kultur, undervisning og sosiale aktiviteter. Nedenfor nevnes noen av de aktivitetene ExxonMobil har bidratt til i den senere tid. Sport og kultur Undervisning og miljø Høyere utdanning ExxonMobil støtter både små og store prosjekter innenfor idrett og kultur lokalt og nasjonalt. Selskapet vektlegger å Støtte til Sandnes som Løkblomstenes by Doktorgradspriser NTNU ExxonMobil har i mange år delt ut priser for beste doktor- ikke bare støtte eliten/topputøverne, men også bredden. Selskapet har gjennom flere år støttet ulike miljøtiltak i regi gradsavhandling ved NTNU både innen grunnforskning Hovedsponsor for Konserthuset i Stavanger av Sandnes kommune. I år har vi bl.a. støttet Sandnes som Løkblomstenes by. Dette er et spleiselag mellom bedrift og og anvendt forskning. I 2005 inngikk ExxonMobil en samarbeidsavtale med kommune for å gjøre byen vakrere gjennom sponsing av Stavanger Kommune om å være hovedsponsor for et blomsterløker. prosjektert nytt konserthus for Stavanger-regionen. Det nye konserthuset vil bli en arena av internasjonal standard og vil by på et variert opplevelsestilbud til folk flest. Prosjektet er et ledd i regionens status som europeisk kulturhovedstad i 2008, og byggestart planlegges i kulturhovedstadsåret. Moldejazz For 23. gang er ExxonMobil en av hovedsponsorene for Medplan AS Arkitekter Molde International Jazzfestival den eldste og mest kjente av de norske jazzfestivalene. I 2005 valgte selskapet også å gi 100.000 kroner i støtte til Jazzlogen og Street Paradeprosjektet som støtter opp om rekrutteringen til og utviklingen av jazzmiljøet i Molde. Domkirken Musikk, Stavanger Kor- og konsertvirksomheten i Stavanger Domkirke har lange tradisjoner, og er en betydningsfull del av kirkens virksomhet og byens kulturliv. ExxonMobil støtter de syv korene som er knyttet til Domkirken, og hvor målet er å skape kirkemusikk av høy kvalitet som beriker både gudstjenester og gir gode konsertopplevelser. Tittelsponsor for Bislett Games ExxonMobil var tittelsponsor for Bislett Games for 19. gang i 2006. Dette internasjonale friidrettsstevnet inngår i IAAFs Golden Leagues konsept. ExxonMobil Bislett Games har bidratt Turpartner-avtale med Stavanger Turistforening ExxonMobil har gått inn som samarbeidspartner/støttespiller til Stavanger Turistforening. Gjennom denne avtalen blir også bedriftens ansatte og deres familier tilbudt aktiviteter innenfor friluftsliv for å øke trivsel og styrke helsa. Stavanger Turistforening er Rogalands største friluftsorganisasjon med over 18.000 medlemmer. I tillegg sponser bedriften ulike arrangementer både ved Norges Handelshøyskole og gjennom Norsk Geologisk forening. til å sette Norge på det internasjonale friidrettskartet og også til å styrke interessen for friidrett her i landet. Hovedsponsor for friidretten i Sandnes Idrettslag og IL Skjalg For å støtte opp om rekruttering og bredde innenfor friidretten har selskapet valgt å gå inn som hovedsponsor både for Skjalg Friidrett i Stavanger og Sandnes Idrettslag, der hovedfokus er arbeid med unge, lovende utøvere, og også rekruttering.