GLÅMDALSLEDEN Fra riksrøys 56 i Eidskog til Rokoberget i Løten
Samarbeidsprosjekt Eidskog museums og historielag Granli historielag Brandval historielag Hof historielag Åsnes Finnskog historielag Våler historielag Prostiet for Eidskog, Kongsvinger, Solør og Nordog Sør-Odal Kommunene i Glåmdal Eidskog museum en avd. i Anno museum
Svenskene står ved grensa! Det manglende ledd: Ca 14 mil mellom Vestmarka/Eidskog og Hamar
Pilegrimens mål og oppgaver Gjenopprette kontakt med naturen Gjenopprette kontakt med seg sjøl Gjenopprette kontakt med Gud Tilgivelse og begynnelse Helbredelse
Skillingmark kjerke i Eda kommun innviet 1690
Svartedauen gav og tok Klevene kjerke L 16 alen B 8 alen
Rambølskjerka på Haugerudsmon 1122 1350 L 12 alen B 8 alen
2 Haltdalen stavkjerke 30m
Grenserøys nr. 56
Kilder for Glåmdalsleden Gardsnavn Olavskilder Navn med kors i som Korskjølen Snorre Håkon Håkonssons saga Gamle kjerkesteder Biskop Øysteins jordebok Diplomatarium Norvegicum Skattelister Arvid Ernvik: Olof den helige och Eskoleia. Studier i Värmlands medeltidshistoria. Utgi. Värmlands museum 1954
Gardsbosetning/gardsnavn Vikingtid og eldre - heim og vin Trandem, Malmer, Kulblik, Ilag - stad Gaustad, Harstad, Bjørnstad, Kjærstad - set Jerpset -hus Reppshus, Pramhus - rud Rud, Klanderud, Finnsrud, Børrud, Skotterud, -bøl Rambøl, Tollefsbøl, Åstebøl, Tobøl
Kong Olavs besøk i regionen Våler 1022 (1018) Vinger 1022 Eidskog 1028 (flukten til Gardarike)
Pilegrimsvandringene ca 1050 noe etter 1537 Kong Olav ble kanonisert, erklært som helgen, av biskop Grimkjell 3. aug. ca 1031. Godkjent av den katolske kjerke. St. Olav
Kjerkested Helgen Middelalder Døpefont i kleberstein Merknader Eidskog St. Olav Ca 1100 Ca 1100-1200 2 stavkjerker før nåværende, bygd 1665 Vinger /Hov Døperen Johannes Før 1225 1175 1250 pyntet på Døpefonten overført til Vinger kjerke som er bygd 1697. Vinger/ Øyset St. Margaret x Øde i 1591. Strøm St.Olav Ca 1050 (i messing, fra 1700) Fleire kjerker, 1597 øde og forfallen, nåværende Bygd1857 Ullern St.Olav 1100-tallet Malerier, alterbilder, prekenstol, døpefont 1600-tallet 4-5 kjerker, nåværende bygd 1868 Oppstad St.Hallvard 1200-tallet Døpefont, krusifiks uten armer, fra ca 1300, prekenstol 1635 Altertavle Dagfin Werenskiold, renessanse prekestol 1635, Dagens kjerke bygd 1775 Sand St. Olav Første tuft fra? Bygd 1891 middelalder Mo / Jugramo St. Michael Jugramo ca 1200 Mo bygd 186 4 Brandval / Berger Jomfru Maria x 1175 1250 Brandval kjerke bygd 1651 Fyrilund Laurentius x Grue Døperen Johannes x Gruebrannen 1822, 116 omkom, den nye innviet 1828 Hof St. Olav x 1200-talllet Gammel altertavle, 2 tidligere kjerker, nr.3 bygd 1860 Mo/Kirkemo Peter /Paulus Brukt til etter reformasjonen 1200-tallet Forløpere til Hof Våler/Mariakirken Jomfru Maria x Døpefont ca 1150 Mariakjerka stod på Lisbettangen,Våler kirke bygd 1805(Påtent 2009), ny innvies 2015 Åsnes Jomfru Maria x Døpefont ca 1200 To kjerker før denne: Åsnes bygd 1744
4 viktige pilegrimsmål Jerusalem/Betlehem Roma Santiago de Compostella Nidarosdomen
Andre pilegrimsmål Røldal Vadstena (Birgitta) Odense (Knud den hellige) Lourdes Katarinaklosteret i Sinai (Egypt) St. Thomas katedralen i Madras, India Jomfruen av Guadalope, Mexico city
Leden gjennom Eidskog Grensa til Vinger Matrand Skotterud Magnor Røys nr 56
Eidskog bygdetun Almenninga
Gamle vegmerker
Bygdehuset ca 750 m fra Almenninga
Overnattingsmuligheter i Eidskog Bygdehuset og Vestmarka kjerkestue Vestmarka Rasta mellom Vestmarka og Tobøl Snesbøl Matrand Gapahuk Grasmo
Vestmarka kjerke
Eidskog kjerke 1665
Eidskog skolemuseum på Matrand, sælehus nevnt i 1394
Pilegrimskorset på Matrand, nevnt i 1394, gjenreist år 2000
Kjerkestua på Matrand v. Eidskog kjerke
Vinger, Brandval, Grue
Overnattingsmuligheter i Kongsvinger Vinger hotell Byen Kongsvinger
Fyrilunda
Berga
Brandval 1651 Foto: Tore Riegels Strand
Hof Leden gjennom Hof med avmerket severdigheter og fasiliteter
Hof kjerke
Haugsmølla
Våler Braskereidfoss Våler
Overnatting i Våler Heia pensjonat Campingplass v. Braskereidfoss Braskerudsætra m.matservering Treårig prosjekt helårssti langs Glomma. Et samarbeid mellom Åsnes og Våler.
St. Michael kjerkeruin på Rokoberget Nevnt i pavebrev fra 1254
Bruk av sæterområder binder regionen sammen Rokoberget Braskereidfoss Malungen Mo Brandval Kongsvinger
Mo kjerka
Skilting
Matrand stasjon som pilegrimsenter? Vernet status
MÅLET Nidarosdomen - og europeisk kulturveg
Tilbud og krav til kommunene Historielagene kartlegger leden og skaffer godkjenning fra grunneiere. Eget skjema. Konservator Jorunn Engen skriver søknaden sammen med kommunen om godkjenning og søker prosjektmidler, driver prosjektet fram. Kommunene i samarbeid med historielagene merker og holder anlegget i stand.
Krav til godkjenning Kommunene søker til fylket. Fylket anbefaler. Pilegrimsenteret (på vegne av Riksantikvaren) godkjenner.
Synenergieffekt Turisme Lokalt næringsliv Glåmdal nærmere Europa!