Miljøsaneringsbeskrivelse for del av LANDVIK SKOLE i Grimstad kommune Gnr 88, bnr 206

COWI AS Tordenskjolds gate 9 4612 Kristiansand Tlf.: 02694 www.cowi.no Foretaksregisteret: NO 979 364 857 MVA Miljøsaneringsbeskrivelse for del av LANDVIK SKOLE i Gnr 88, bnr 206 Oppdragsnummer hos COWI: A074465 Dokumentnr: RAP001 Versjon: 02 Utgivelsesdato: 14.01.2016 Saksbehandler hos COWI: Arild Vatland Kontrollør: Mirja Emilia Ottesen Oppdragsansvarlig: Arild Vatland Signaturer: Godkjent Saksbehandler Kontrollør (fylles evt. ut av oppdragsgiver)

Sammendrag COWI AS har gjennomført miljøkartlegging av helse- og miljøfarlige stoffer i en del av Landvik skole (Gnr 88, bnr 206) i. Kartleggingen ble foretatt 2.10.2015. Kartlegging og prøvetakning viser at den delen av bygningen som ble kartlagt inneholder: Asbest Bly i soilrør Kobber og sink i beslag Bromerte flammehemmere i cellegummi CCA-impregnert trevirke Elektrisk og elektronisk avfall (EE-avfall) Ftalater i vinylbelegg, vinyllister og takfolie Ftalater, klorparafiner, isocyanater i isolerglassruter Miljøgifter i isolerglassruter PCB og metaller i maling på puss/betong PCB-holdige isolerglassruter Tungmetaller i utvendig maling på tre og metall Det må tas forbehold om at det kan være skjulte helse- og miljøfarlige stoffer som ikke ble kartlagt. Det er alltid en fare for at helse- og miljøfarlige stoffer er innebygget i konstruksjoner eller at andre forhold medfører at stoffer ikke blir kartlagt. Det er derfor viktig å ta forbehold om det i anbudsbeskrivelse. Ønsker riveentreprenører at det tas ut prøver for analyser, skal COWI eller kontaktes for å sikre objektive prøver og analyser. Sanering må foretas iht. gjeldende regelverk og utføres av lovlig firma. Farlig avfall skal deklareres og leveres til lovlig mottak. Sluttdisponering (også gjenbruk og gjenvinning) skal dokumenteres iht. byggteknisk forskrift kapittel 9. Det ble ikke foretatt merking av de synlige miljøfarlige forekomstene som ble funnet under kartleggingen med unntak av merking av PCB-ruter som ble merket med gult PCB-klistremerke eller påført "PCB" med tusj. Merking av andre helse- og miljøfarlige materialer skal gjøres før arbeidene starter. En beskrivelse av de helse- og miljøfarlige stoffene som er påvist, samt prøvetakningspunkter og bilder, finnes i kapittel 3. En sammenstillingstabell av stoffene finnes i kapittel 4.1. 2

Innholdsfortegnelse Sammendrag 2 1 Innledning 4 1.1 Kontaktinformasjon 4 2 Om bygningen, kartleggingens omfang og merking 5 2.1 Om bygningen 5 2.2 Kartleggingens omfang 5 2.3 Merking av helse- og miljøfarlige stoffer som er kartlagt 6 3 Helse- og miljøfarlige stoffer som er kartlagt 7 3.1 Asbest 7 3.2 Bly i linoleum 11 3.3 Bly i soilrør. Beslag av bly, kobber og/eller sink. 12 3.4 Bromerte flammehemmere i cellegummi 13 3.5 CCA-impregnert trevirke 15 3.6 Elektrisk og elektronisk avfall (EE-avfall) 16 3.7 Ftalater i vinylbelegg og takfolie 17 3.8 Isolerglassruter med PCB, klorparafiner, ftalater og andre miljøgifter 20 3.9 PAH i takpapp 24 3.10 Metaller i maling på trevirke 25 3.11 Tungmetaller i maling på metall 27 3.12 PCB og metaller i maling på puss/betong 28 3.13 PCB og tungmetaller i puss og betong 33 4 Oppsummering 35 4.1 Observerte helse- og miljøfarlige stoffer 36 5 Vedlegg 39 Vedlegg A - Fakta-ark om helse- og miljøskadelige stoffer Vedlegg B - Plantegninger Vedlegg C - Analyseresultat 3

1 Innledning Miljøkartleggingen ble foretatt 2.10.2015. Tilstede på kartleggingen var COWIs rådgiver Arild Vatland. Prosjektleder Anette Flaath og vaktmester Kai Svendsen fra Grimstad kommune deltok i en befaring av bygget rett før selve kartleggingen. Formålet med miljøkartleggingen var å avdekke og rapportere forekomster av helse- og miljøfarlige stoffer i en del av Landvik skole i forbindelse med at denne delen skal rives. Skolebygningen er oppført i 1962 og påbygd i flere etapper. Størstedelen (ca ¾) av den delen som skal rives er fra 1962 og brukes til ordinær skole. Resterende er antatt oppført i 1996-97 og en del av denne benyttes til skolefritidsordning (SFO). Arealet av delen som skal rives er på ca. 1100 m², fordelt på en etasje og noen få kjellerrom. Miljøkartleggingen er basert på historisk og visuell gjennomgang med prøvetakninger ved behov. Kartleggingen omfatter kun den delen av bygningen som skal rives (se plantegning, vedlegg B) både innen- og utendørs, samt fastmonterte tekniske installasjoner der det var mulig å komme til. Skolen er i bruk, men det var ikke elever til stede på kartleggingstidspunktet på grunn av høstferie med unntak av noen barn som deltok på ferieordning på SFO. Miljøkartleggingen omfatter visuell inspeksjon av tak. Siden skolen er i drift var muligheten for prøveuttak av tak begrenset på grunn av fare for lekkasjer. Miljøsaneringsbeskrivelsen er ment som et hjelpeverktøy for å kunne estimere prisbærende poster i en anbudsbeskrivelse, bestemme hvilke tiltak som må iverksettes i forbindelse med miljøsaneringen før arbeidet kan iverksettes, oppfylle kravene som stilles iht. byggteknisk forskrift kapittel 9, samt å sikre en miljømessig forsvarlig håndtering av avfallet. Denne rapporten ansees som gyldig i tre år fra utgivelsesdato på grunn av blant annet forventet endring i lovverket, samt kunnskapsutvikling. Dersom saneringen utføres senere enn tre år fra utgivelsesdato må innholdet i rapporten vurderes av kvalifisert personell, og supplerende miljøkartlegging må vurderes. 1.1 Kontaktinformasjon Oppdragsgiver: v/ Anette Flaath, tlf 994 60 295 Miljøkartlegger: COWI AS v/ Arild Vatland, tlf 479 01 790 Analysefirma: Eurofins Environment Testing Norway AS 4

2 Om bygningen, kartleggingens omfang og merking 2.1 Om bygningen Skolebygningen er oppført i 1962 og påbygd i flere etapper. Arealet av delen som skal rives er på ca. 1100 m², fordelt på en etasje og noen få kjellerrom. Størstedelen (ca ¾) av den delen som skal rives er fra 1962 og brukes til ordinær skole. Resterende er antatt oppført i 1996-97 og en del av denne benyttes til skolefritidsordning (SFO). På fasaden er det trepanel og utvendig tak er tekket med takfolie. Vinduene er isolerglassruter som ut fra produksjonsår kan inneholde PCB, klorparafiner, ftalater og isocyanater. Innvendig består gulv av asbestholdige fliser, keramiske fliser, skifer, linoleumsbelegg, vinylbelegg og malt betong. Vegger består av pusset og malt betong, umalt tegl, malte treplater og trepanel, malt gips både med og uten glassfiberstrie. Himling består av malte gips- og sponplater, lydhimlingsplater med mineralull og malt betong. Det ble ikke observert farlige materialer over himling der stikkprøvene ble utført. Bygningen har nyere ventilasjonsanlegg fra 1997. Rørisolasjonen består i hovedsak av isopor og cellegummi. Det har ikke blitt observert asbestholdig rørisolasjon. 2.2 Kartleggingens omfang Det er sett etter aktuelle helse- og miljøfarlige stoffer som ansees å kunne forekomme. Tabell 1 viser noen vanlige stoffer som finnes i en rekke bygningsmaterialer. En oppsummering av de stoffene som er påvist i bygget, finnes i kapittel 4.1. Tabell 1 viser noen helse- og miljøfarlige stoffer som er vanlige å finne i en rekke ulike bygningsmaterialer, og som er vurdert under miljøkartleggingen. Asbest Bromerte flammehemmere Ftalater KFK/HKFK Klorparafiner Isocyanater Oljeforbindelser PCB Pentaklorfenol PAH Tungmetaller Elektrisk og elektronisk avfall Generelt alle stoffer som har en uheldig virkning på helse eller miljø og som omfattes av avfallsforskriften Kartleggingen ble foretatt fra tak og bakkenivå utvendig, og fra trapper og gulv innvendig. Beskrivelsen omfatter kun den delen av bygningen som skal rives. Arealer over fast himling i denne delen er ikke kartlagt. Det må tas forbehold om at de kartlagte områdene kan inneholde skjulte helse- og miljøfarlige stoffer som ikke ble kartlagt, som for eksempel er skjult i konstruksjonen, for eksempel over fast himling. 5

Hvis det oppdages materialer under rivning og demontering, som ikke er beskrevet i denne rapporten og det mistenkes at materialene kan inneholde helse- og miljøfarlige stoffer, skal arbeidene stoppes slik at materialene kan kartlegges objektivt og håndteres forskriftsmessig. Inventar og annet løsøre som befinner seg i bygningen er ikke med i denne kartleggingen, med mindre noe er spesielt presisert/beskrevet. Det er ikke gjort en utdypning av inneklima- og arbeidsmiljømessige forhold. Forhold som omfatter forurensninger i grunnen omfattes ikke av denne beskrivelsen. 2.3 Merking av helse- og miljøfarlige stoffer som er kartlagt Det ble ikke foretatt merking av de synlige miljøfarlige forekomstene som ble funnet under kartleggingen. Merking av helse- og miljøfarlige materialer kan gjøres før saneringsarbeidene starter opp, men det kan også være hensiktsmessig at en befaring med byggherre, entreprenør og miljøkartlegger avholdes før oppstart for å gjennomgå bygget og eventuelle uklarheter i forbindelse med rivingen. 6

3 Helse- og miljøfarlige stoffer som er kartlagt Dette kapittelet beskriver de helse- og miljøskadelige stoffene/forekomstene som ble funnet under miljøkartleggingen. Utdypende informasjon om flere av stoffene vedrørende deklarering (av farlig avfall), lovverk, fjerning og håndtering av avfallet er nærmere angitt i vedlegg A. Plantegninger, som viser hvilket del av skolen som er kartlagt og hvor prøvetakingspunktene er angitt, ligger i vedlegg B. Analyseresultater fra de prøver som ble tatt under kartleggingen vises i vedlegg C. Beskrivelsen henviser i hovedsak til romnummer. Plantegninger hvor prøvetakingssted er påtegnet er gitt i vedlegg B. 3.1 Asbest Asbest er benyttet i en rekke bygningsmaterialer og kan finnes i bygg som er oppført eller rehabilitert før 1985. Asbestsanering skal foretas iht. forskrift om utførelse av arbeid, kap 4 asbestarbeid, av firma med tillatelse til å håndtere asbest. Funn: Vinylfliser og lim Det ble observert forskjellige typer vinylfliser (mange farger) som kan inneholde asbest i mange rom. Likeledes kan gulvlim som ble brukt til slike fliser også inneholde asbestfibre. Det ble derfor valgt å ta prøver av flisene. Analyseresultatene viser at 5 av 7 flisetyper inneholder asbest. Limet inneholder også asbestfibre. Det vurderes at alle eldre og knekkbare gulvfliser med lim må fjernes og håndteres som asbestholdig avfall. Innvendige vindusbrett Det ble i tre klasserom observert vindusbrett som kartleggerne mistenkte inneholdt asbest. Prøve ble tatt og det ble konstatert asbest. Vindusbrettene i disse klasserommene må fjernes og håndteres som asbestholdig avfall. Avløpsforinger Det ble påvist soil avløpsrør i flere rom fra den eldste del av bygget (bygget i 1962), og det ble påvist med et håndholdt måleapparat (XRF) at det er bly i skjøtene. Det er i enkelte bygg påvist asbest i foringer under eldre avløpsskjøter med bly. Det må derfor undersøkes eventuell forekomst av asbest i foringer og tas høyde for dette ved miljøsanering og riving. Observerte mengder med asbestholdige materialer er gitt i tabell 2. Det gjøres oppmerksom på at kartlegging av asbest er gjort med stikkprøver. Det kan ikke utelukkes at asbestholdige materialer finnes skjult i konstruksjonen, eller at omfanget av observerte menger er større enn det som er oppgitt i tabellen. Plater kan for eksempel være innebygget, og siden skolen er i drift kan det på nåværende tidspunkt ikke foretas omfattende rivearbeider for å avdekke alle forekomster. 7

Tabell 2 viser oversikt over hvor det ble observert asbestholdige materialer og analyseresultater av materialer som ble prøvetatt. Dersom materialet inneholder asbest er raden for det aktuelle materialet markert med lys rosa farge. Sted Materiale Omfang Prøve Bilde Kommentar Hovedetasje Klasserom 110 Røde gulvfliser Ca 55 m² P1 Bilde 1 Inneholder asbest (krysotil) Klasserom 111 Alle rom med eldre gulvfliser Blågrønne gulvfliser Lim under gulvfliser Ca 55 m² P6 Bilde 3 Inneholder asbest (krysotil) Ca 190 m² P6 Bilde 3 Inneholder asbest (krysotil) Klasserom 112 Gule gulvfliser Ca 54 m² P7 Bilde 5 Inneholder asbest (krysotil) Korridor 121 Grønnsorte gulvfliser Ca 12 m² P12 Bilde 6 Inneholder asbest (krysotil) Korridor 121 Hvite gulvfliser Ca 5 m² P11 Bilde 6 Ikke påvist asbest Korridor 138 Sorte og grønne gulvfliser i trapp Ca 11 m² P18 Bilde 2 Inneholder asbest (krysotil) Klasserom 110 Vindusbrett 4 stk (2x17x190 cm) Klasserom 111 Vindusbrett 4 stk (2x17x190 cm) Klasserom 112 Vindusbrett 4 stk (2x17x190 cm) Alle rom med soil avløpsrør Foring under blyskjøt P4 Bilde 7 Inneholder asbest (krysotil) (som P4) (som P4) (som bilde 7) (som bilde 7) Inneholder asbest (krysotil) Inneholder asbest (krysotil) Ikke beregnet Bilde 1 Kan inneholde asbest må undersøkes ved riving Kjeller Korridor K02 Grå gulvfliser Ca 10 m² P20 Bilde 4 Ikke påvist asbest Alle rom med eldre gulvfliser Lim under gulvfliser Ca 10 m² P6 Bilde 3 Inneholder asbest (krysotil) 8

Levering: Asbest skal fjernes forskriftsmessig, deklareres og leveres som farlig avfall til godkjent avfallsmottak. Selv om det ikke ble påvist asbest i to av flisene, så er det risiko for asbest i limet under flisene. Derfor anbefales det å fjerne alle eldre fliser med lim som er vist i bilder 1-6 som asbestholdige materialer. Bilder: Bilde 1 viser røde gulvfliser i klasserom 110 med asbest. Bildet viser avøpsrør med blyskjøt, under kan det være asbest i foring. Bilde 5 viser gule gulvfliser i klasserom 112 som inneholder asbest. Bilde 3 viser blågrønne fliser i klasserom111 som inneholder asbest. Også påvist asbest i lim. Bilde 2 viser grønne og sorte gulvfliser i trapp i korridor 138. Det ble påvist asbest i de grønne flisene. 9

Bilde 4 viser grå gulvfliser i korridor i kjellerrom K02. Det ble ikke påvist asbest i flisene. Bilde 6 viser hvite og grønnsorte gulvfliser i korridor 121. Det ble ikke påvist asbest i det hvite flisene, men det ble påvist asbest i de grønnsorte flisene. Bilde 7 viser vindusbrett i klasserom 110 som inneholder asbest. 10

3.2 Bly i linoleum Linoleumsbelegg kan inneholde så høye konsentrasjoner av ulike blyforbindelser at materialet skal håndteres som farlig avfall. Det er antatt at blyoksid er benyttet i slike belegg. Hvis det benyttes R-Setninger fra ECHA for vurdering om blyoksid gjør linoleumsbelegget til farlig avfall eller ikke og at R-setningen for blyoksid er R50/53, gir dette en grenseverdi 0,25 %. Det vil si at belegg med blyinnhold over 2500 regnes som farlig avfall. Funn: Det ble observert linoleumsbelegg på gulv i noen korridorer. Linoleumsbelegg i rom 114 ble prøvetatt og analysert for tungmetaller, men inneholder ikke så høye konsentrasjoner av blyforbindelser eller andre tungmetaller at det skal håndteres som farlig avfall. Det finnes derimot vinylbelegg som skal håndteres som farlig avfall med ftalater. Tabell 3 viser oversikt over mengden med linoleumsbelegg samt analyseresultater. Lys rosa farge indikerer at materialet er farlig avfall. Sted/materiale Omfang Prøve Pb () Korridor 114 linoleumsbelegg Zn () Bilde Kommentar Ca. 55 m² P5 6,6 1100 8 Håndteres som ordinært avfall Levering: Linoleumsbelegg leveres som ordinært avfall brennbart avfall. Bilder: Bilde 8 viser linoleumsbelegg på gulv i korridor 114. 2. Linoleumsbelegg håndteres som ordinært avfall. 11

3.3 Bly i soilrør. Beslag av bly, kobber og/eller sink. I eldre soilrør er det benyttet bly som tetningsmasse i skjøten mellom rørene. Blyet ligger som en ring inne i hver muffe. Det kan være ca. 0,5 kg bly i hver muffe. Soilrør er ofte skjult i konstruksjonen. Bly, kobber og/eller sink kan også ha vært brukt som beslag på tak, rør, og pipegjennomføringer etc. Metallisk bly er ikke farlig avfall, men skal leveres til metallgjenvinning. Funn: Det ble observert soilrør med bly som tettemasse i skjøten mellom rørdelene flere steder i bygningsdelen fra 1962. Rør og skjøter leveres til metallgjenvinning. Entreprenør må være oppmerksom at det kan være asbest under blyet i skjøtene, se kap. 3.1. Beslag, ventilasjonspiper etc. kan erfaringsmessig bestå av sink eller bly. Disse leveres til metallgjenvinning. Det ble blant annet funnet hjørnelister av kobber og vindusbeslag av sink. Levering: Soilrør med blyringer og beslag av bly og/eller sink leveres til metallgjenvinning. Entreprenør må kontrollere om det kan være asbest under blyet i skjøtene i soilrør, og eventuelt håndtere det deretter. Bilder: Bilde 1 viser soilrør med bly som tetting mellom rørdelene. 12

3.4 Bromerte flammehemmere i cellegummi Avfall med bromerte flammehemmere som inneholder 0,25 vektprosent eller mer penta- BDE, okta-bde, deka-bde, HBCDD eller TBBPA er definert som farlig avfall. To typer bromerte flammehemmere ble forbudt å bruke i Norge i 2004: penta- og okta-bde. I 2008 ble det forbudt å bruke deka-bde. Bruken av HBCDD og TBBPA har vært økende i Norge etter forbudet mot de andre bromerte flammehemmerne ble innført. Cellegummi brukes ofte som isolasjonsmateriale på rør. Cellegummi inneholder ofte bromerte flammehemmere som gjør at materialet skal behandles som farlig avfall. Funn: Det ble observert cellegummi som rørisolasjon på enkelte rør i flere rom. I rom 114(?) og 116 i eldre del (garderober/ korridor/ lager) ble det observert rørisolasjon merket Glavaflex 20/9/96. Dette ble også påvist i ventilasjonsrom 133. Omfanget av observert cellegummi er gitt i tabellen under. Omfanget av faktisk mengde cellegummi er større siden cellegummi finnes skjult i konstruksjonen, for eksempel over himling (bilde 10) Cellegummi er ikke prøvetatt da det er dyrere å foreta en slik prøvetaking enn å levere alt inn som farlig avfall. Tabell 4 viser en oversikt over hvor det ble observert cellegummi, og et estimat over omfanget. Lys rosa farge indikerer at materialet er farlig avfall. Sted Materiale Omfang Bilde Kommentar Garderobe, korridor 114 Cellegummi Ca. 60 l.m. observert mengde Lager 116 Cellegummi Ca. 15 l.m. observert mengde Ventilasjonsrom 133 Over nedsenket himling, flere rom Cellegummi Ca. 25 l.m. observert mengde Håndteres som farlig avfall med bromerte flammehemmere Håndteres som farlig avfall med bromerte flammehemmere 10 Håndteres som farlig avfall med bromerte flammehemmere Cellegummi Ikke kartlagt 9 Håndteres som farlig avfall med bromerte flammehemmere Levering: All cellegummi skal deklareres og leveres som farlig avfall med bromerte flammehemmere. 13

Bilder: Bilde 9 viser cellegummi som rørisolasjon over nedsenket himling. Cellegummi skal håndteres som farlig avfall med bromerte flammehemmere. Bilde 10 viser cellegummi som rørisolasjon i ventilasjonsrom 133. Cellegummi skal håndteres som farlig avfall med bromerte flammehemmere. 14

3.5 CCA-impregnert trevirke CCA-impregnert trevirke er trykkimpregnert med kobber, krom og arsen og er farlig avfall. CCA-impregnert trevirke ble forbudt å bruke 1. oktober 2002, og ble erstattet av kobberimpregnert trevirke. Funn: Det ble observert CCA-impregnert trevirke på benker i atriumet. Benkene er bygget av bjelker 2" x 7" (48 x 223 mm). Dersom det blir oppdaget trevirke med et grønt skjær, eller grønnlig farge andre steder enn det som er beskrevet i tabellen under, skal trevirket deklareres og leveres som CCAimpregnert trevirke. Tabell 5 viser en oversikt over hvor det ble observert CCA-impregnert trevirke. Lys rosa farge indikerer at materialet er farlig avfall. Sted Materiale Omfang Bilde Kommentar Atrium, benker CCA-impregnerte trebjelker Ca. 100 l.m. Bilde 11 Håndteres som farlig avfall Levering: CCA-impregnert trevirke skal deklareres og leveres som farlig avfall til godkjent mottak. Bilder: Bilde 11 viser benker i atrium som er oppført med CCA-impregnert trevirke. 15

3.6 Elektrisk og elektronisk avfall (EE-avfall) Tungmetaller, kondensatorer med PCB, kvikksølv, ftalater, asbest og bromerte flammehemmere er blant stoffene som kan finnes i EE-avfall. Det er viktig at alt EE-avfall håndteres skånsomt, så det ikke påføres skader. Funn: Det ble observert EE-avfall i alle rom. Ved hjelp av erfaringstall, er det vurdert at det kan være ca. 2500 kg med EE-avfall i den delen av bygget som skal rives. Tallet er usikkert, det ble blant annet påvist 2 trappeheiser. Levering: EE-avfall leveres helt til godkjent mottak for EE-avfall, som vil demontere dette på riktig måte. Kabler, brytere, armaturer, ledninger skal også leveres som EE-avfall. Lysrør og sparepærer deklareres som farlig avfall og pakkes så de kommer hele frem til mottaket. I EE-avfall inngår også deler som er nødvendig for avkjøling, oppvarming og beskyttelse m.m. av de elektriske eller elektroniske delene. Kabelkanaler av plast kan leveres sammen med EE-avfall til godkjent mottak, eller deklareres og leveres som farlig avfall med bly. 16

3.7 Ftalater i vinylbelegg og takfolie Vinylbelegg, vinyllister, vinyltapet og takfolie kan inneholde så høye konsentrasjoner av ftalater at materialene blir farlig avfall. Farlig avfallsgrensen for de tre typene ftalater som regnes som farlige er: 5 000 for DEHP og DBP og 2 500 for BBP. Funn: Vinylbelegg Det ble observert ulike typer vinylbelegg på gulv. Det ble tatt prøver av 4 typer vinylbelegg. Vinylbelegg i mange rom, til sammen ca 410 m², må håndteres som farlig avfall. Dette gjelder belegg som er prøvetatt og inneholder ftalater over grense for farlig avfall og belegg som er i så små mengder at det uansett håndteres som farlig avfall da analyser blir for kostbare. To typer vinylbelegg viste seg å ikke inneholde ftalater som medfører håndtering som ordinært brennbart avfall. Dette var grått vinylbelegg (bilde 12) fra klasserom 122 og blått vinylbelegg (bilde 13) fra klasserom 128. Tilsvarende belegg i andre rom som har disse typene vinylbelegg kan leveres som ordinært avfall, beregnet til ca 380 m². Vinyllister Det ble observert myke vinyllister (vaskelister) i flere rom. Det ble tatt prøver av sort gulvlist i klasserom 110, og denne var multiforurenset med bly (7000 ) og DEHP (>5000 ) som medfører håndtering som farlig avfall. Alle slike myke gulvlister skal håndteres som farlig avfall med ftalater og bly. I tre klasserom ble det også observert myke grå vinyllister, som også håndteres som farlig avfall med ftalater. Takfolie Det ble observert takfolie over hele delen av bygningen som skal rives. Det er antakelig flere lag takbelegg. Siden skolen er i bruk, ble det kun tatt prøve av ytterste lag med takfolie for å ikke lage gjennomgående hull. Takfolien inneholdt DEHP over grensen som farlig avfall. Eventuelle belegg under takfolien må prøvetas for å dokumentere at den/de ikke er farlig avfall, ellers så må alt takbelegg leveres som farlig avfall. 17

Tabell 6 viser oversikt over mengden med vinylmaterialer i hver etasje, samt en oppsummering totalt for bygget nederst i tabellen. Lys rosa farge indikerer at materialet skal håndteres som farlig avfall. Sted Materiale Omfang Prøve Bilde Kommentar Klasserom 110,111,112 Korridor 121 Klasserom 122,123,124 Rom 122, 123, 124, 127, 128, 133, 140, 138, 143 Rom 109, 113, 114(kjk), 114(del av korridor), 115, 116, 118, 119, 121(del av korridor),129, 131, 132, 134, 135, 138, 142, 144, 145, 146, 147, 149, to kjellerrom Tak over 1. etasje. Sorte vinyllister Ca. 100 l.m. P2 Bilde 1 Håndteres som farlig avfall med ftalater og bly Grå vinyllister Ca. 100 l.m. Ikke prøvetatt Blått og grått vinylbelegg uten ftalater Flere typer vinylbelegg med ftalater Ca. 380 m² Ca. 410 m² Takfolie Ca. 1400 m² (omfanget målt ut fra flyfoto) P14 P16 P17 P22 Bilde 12 Bilde 12 Bilde 13 Bilde 14 Bilde 15 P30 Bilde 16 Bilde 17 Håndteres som farlig avfall med ftalater Håndteres som ordinært avfall Håndteres som farlig avfall med ftalater Håndteres som farlig avfall med ftalater Levering: Vinylbelegg, vinyllister og takfolie der det er påvist ftalater eller der forekomsten er svært liten, deklareres og leveres som farlig avfall med ftalater. Gamle sorte vinyllister inneholder også bly. 18

Bilder: Bilde 12 viser prøvetaking av gulvbelegg i klasserom 122. Gulvbelegget inneholder ikke ftalater og denne typen gulvbelegg kan håndteres som ordinært avfall. Grå vinyllist håndteres som farlig avfall med ftalater. Bilde 15 viser prøvetaking av gulvbelegg i sløydrom i kjeller. Gulvbelegget inneholder ftalater og denne typen gulvbelegg håndteres som farlig avfall. Bilde 13 viser prøvetaking av gulvbelegg i klasserom 128. Gulvbelegget inneholder ikke ftalater og denne typen gulvbelegg kan håndteres som ordinært avfall. Bilde 16 viser store deler av taket på delen som skal rives. Bilde 14 viser prøvetaking av gulvbelegg i korridor ved inngang. Gulvbelegget inneholder ftalater og denne typen gulvbelegg håndteres som farlig avfall. Bilde 17 viser takfolie på tak. Denne takfolien skal håndteres som farlig avfall med ftalater. 19

3.8 Isolerglassruter med PCB, klorparafiner, ftalater og andre miljøgifter PCB har vært brukt som et tilsatsstoff i limet som ligger mellom glasset og karmen på isolerglassruter. Man skal gå ut fra at norskproduserte isolerglassruter produsert mellom 1965 og 1975 inneholder PCB, samt importerte ruter frem til 1979. Isolerglassruter fra ca. 1976 til 1990 kan inneholde klorparafiner i fugelimet som gjør isolerglassrutene til farlig avfall. Isolerglassruter etter 1990 til 2004 kan inneholde konsentrasjoner av ftalater i fugelimet som gjør at rutene skal håndteres som farlig avfall. Selv helt nye isolerglassruter etter 2005 er tilsatt ulike kjemikalier blant annet isocyanater i fugelimet som gjør at alle isolerglassruter skal håndteres som farlig avfall. Funn: Isolerglass med PCB Det ble det registrert 10 PCB-ruter i bygningen. Det tas forbehold om tellefeil. Isolerglass med klorparafiner, ftalater og isocyanater Det ble observert 3 ruter som skal håndteres som isolerglassruter med klorparafiner, totalt 87 ruter som skal håndteres som isolerglassruter med ftalater og totalt 2 ruter som skal håndteres som isolerglassruter med isocyanater. Det tas forbehold om tellefeil. Isolerglass som det ikke ble funnet merking på Det ble observert 36 ruter som det ikke lyktes å finne merking på. De fleste av disse nyere, men det må ved levering bli enighet med mottak hvordan de skal merkes. Alle må uansett leveres som isolerglassruter med miljøgifter. I kjeller ble det kun påvist koblede vinder uten isolerglass. Alle observerte isolerglassruter er oppsummert i tabellen på neste side. 20

Tabell 7 viser en oversikt over mange isolerglassruter som kan inneholde PCB, klorparafiner, ftalater og andre miljøgifter som isocyanater som ble observert i hver etasje. Lys rosa farge indikerer at rutene skal håndteres som farlig avfall. Sted Produsent og Omfang Kommentar årstall Klasserom 110 Glaversol 1962 3 stk. Håndteres som PCB-ruter. Klasserom 110 Drammen 1972 1 stk. Håndteres som PCB-ruter. Klasserom 110 WC rom 102-103 Ikke funnet merking. Ikke funnet merking. 2 stk. Håndteres som isolerglassruter med miljøgifter 2 stk. Håndteres som isolerglassruter med miljøgifter WC rom 104-105 VGI 2006 2 stk. Håndteres som isolerglassruter med isocyanater SFO/kontor 113 Ikke funnet merking. 1 stk. Håndteres som isolerglassruter med miljøgifter Kjøkkendel 114 CG 1997 4 stk. Håndteres som isolerglassruter med ftalater Kjøkkendel 114 Ikke funnet merking. Nyere? 1 stk. Håndteres som isolerglassruter med miljøgifter Klasserom 111 Panolook 1983 2 stk. Håndteres som isolerglassruter med klorparafiner Klasserom 111 Drammen 1972 1 stk. Håndteres som PCB-ruter. Klasserom 111 Klasserom 112 Ikke funnet merking. Ikke funnet merking. 3 stk. Håndteres som isolerglassruter med miljøgifter 4 stk. Håndteres som isolerglassruter med miljøgifter Klasserom 112 Drammen 1973 1 stk. Håndteres som PCB-ruter. Rom 119 CG 1997 3 stk. Håndteres som isolerglassruter med ftalater Rom 119 Ikke funnet merking. 1 stk. Håndteres som isolerglassruter med miljøgifter Rom 115 CG 1997 1 stk. Håndteres som isolerglassruter med ftalater Klasserom 122 Ikke funnet merking. 4 stk. Håndteres som isolerglassruter med miljøgifter Klasserom 122 Drammen 1972 1 stk. Håndteres som PCB-ruter. Klasserom 122 KG 2001 1 stk. Håndteres som isolerglassruter med ftalater Klasserom 123 Drammen 1972 2 stk. Håndteres som PCB-ruter. Klasserom 123 Klasserom 124 Ikke funnet merking. Ikke funnet merking. 4 stk. Håndteres som isolerglassruter med miljøgifter 4 stk. Håndteres som isolerglassruter med miljøgifter Klasserom 124 Panolook 1975 1 stk. Håndteres som PCB-ruter. Klasserom 124 Drammen 1978 1 stk. Håndteres som isolerglassruter med klorparafiner Bibl. Rom 127 CG 1997 4 stk. Håndteres som isolerglassruter med ftalater Bibl. Rom 127 Ikke funnet merking. 2 stk. Håndteres som isolerglassruter med miljøgifter 21

Sted Produsent og Omfang årstall Klasserom 128 CG 1997 6 stk. Korridor rom 129 CG 1997 8 stk. Klasserom 140 CG 1997 9 stk. Klasserom 144 CG 1997 7 stk. SFO rom 145 CG 1997 4 stk. Korridor rom 148 CG 1997 12 stk. i dørene Korridor rom 148 CG 1997 14 stk. Korridor rom 138 CG 1997 14 stk. Korridor rom 138 Det tas forbehold om tellefeil. Ikke funnet merking. Kommentar Håndteres som isolerglassruter med ftalater 8 stk. Håndteres som isolerglassruter med miljøgifter Levering: Isolerglassruter som er farlig avfall deklareres og leveres som farlig avfall til godkjent mottak. Se tabellen under for informasjon om avfallstoffnr. og EAL-kode for de ulike typene isolerglassruter. Årstall i avstandslist Farlig avfall med Deklareres med 1965 til 1975 for norske ruter. Til og med 1979 for utenlandske ruter (se www.ruteretur.no) PCB Avfallsstoffnummer 7211 og EAL- kode 170902. 1976 til 1990 Klorparafiner Avfallsstoffnummer 7158 og EAL-kode 170903 1991 til 2004 Ftalater Avfallsstoffnummer 7156 og EAL-kode 170903 2005 til dags dato Andre miljøgifter som isocyanater Avfallsstoffnummer 7121 og EAL-kode 170903 Sorteringsveileder for entreprenør. Isolerglassruter består av to eller flere glass som holdes fra hverandre med en avstandslist. På metall-listen mellom glassene er det som oftest preget eller stemplet inn navnet på produsenten og produksjonsdato. Dato kan leses av for å finne ut om isolerglassrutene skal deklareres og levere som farlig avfall med: PCB Klorparafiner Ftalater Isocyanater En oversikt over hvilke produksjonsår som gjelder for om vinduene skal deklareres og levere som farlig avfall med PCB, klorparafiner, ftalater eller isocyanater er gitt i tabell 8. 22

Stempling i avstandslist mellom glassene viser produsent og produksjonsår. Illustrasjonen her viser kun produksjonsmåned og år (november 1967) Figur 1 er hentet fra Ruteretur sine nettsider. 23

3.9 PAH i takpapp Takpapp kan inneholde høye konsentrasjoner PAH. PAH er en stoffgruppe av mange forskjellige forbindelser. Ftalater brukes som mykgjørere i en rekke materialer. Grensen for farlig avfall for PAH er 2500. Funn: Det ble ikke observert takpapp på tak siden hele taket var tekket med takfolie. Det er ikke kjent om det ligger lag med takpapp, eller om det finnes andre materialer som er farlig avfall under øverste lag takfolie. Takfolien er farlig avfall. Erfaringsvis vil det lukte tjære av takpapp som inneholder mye PAH. Det anbefales at entreprenør håndterer eventuell takpapp som farlig avfall med PAH dersom det lukter tjære. Eventuelt kan entreprenør ta prøve av papp og analysere for PAH. Dersom det ikke lukter tjære kan takpapp håndteres som ordinært avfall. Levering: Takpapp kan leveres som ordinært brennbart avfall dersom det ikke lukter tjære av pappen. Dersom det lukter tjære kan pappen leveres som farlig avfall med PAH. 24

3.10 Metaller i maling på trevirke Det har tidligere blitt benyttet blant annet PCB og tungmetaller som tilsetningsstoffer i maling for trevirke og metall utendørs. Konsentrasjonene kan være så høye at malingen regnes som farlig avfall når den fjernes. Funn: Ved hjelp av et håndholdt måleapparat (XRF), ble det påvist høye konsentrasjoner av bly flere steder i eldre treverk. Det ble tatt prøve av malingen på trevirke fra inngangsdøren til kjeller for analyse av tungmetaller. Analyseresultatene viser at bly i maling overskrider grensen for farlig avfall. Se bilde 18. Det må tas høyde for at opprinnelig utvendige panel, listverk, vindskier, dører etc. i eldste del av bygget kan inneholde trevirke som har slik maling. Omfanget er vanskelig å beregne siden bygningen er påbygd og rehabilitert, og gammel kledning m.v kan ha blitt byttet ut. Det er likevel grovt anslått at 200 m² kan være trevirke med tungmetallholdig maling over grense for farlig avfall. Tabell 8 viser en oversikt over materialene/stedene hvor det har blitt tatt malingsprøver. For metallene er bly og sink tatt med siden de er de vanligste tungmetaller. Andre metaller er oppgitt i analyserapport i vedlegg. Sted/materiale Prøve Analyseresultat Omfang Kommentar Maling på eldre utvendig trevirke P29 PCB7 () Ikke påvist Bly () Sink () 34000 5700 200 m² (grovt anslag) Håndteres som trevirke m/maling som er farlig avfall med bly Grense farlig avfall 2500 25000 Levering: Malt trevirke som har maling med konsentrasjoner av tungmetaller over grensene for farlig avfall, leveres til godkjent mottak/forbrenningsanlegg. Det eksisterer foreløpig ikke noe spesielt avfallsstoffnummer for slikt trevirke, slik at man ved levering informerer at malingen kan inneholde tungmetaller over grenser for farlig avfall og at man slik sikrer at trevirket blir levert til et mottaksanlegg som har tillatelse til mottak og behandling (forbrenning) av slikt trevirke. 25

Bilder: Bilde 18: Maling på kjellerdør som ble prøvetatt og inneholder 34000 bly. 26

3.11 Tungmetaller i maling på metall Det har tidligere blitt benyttet blant annet tungmetaller som tilsetningsstoffer i maling. Konsentrasjonen kan være så høy at malingen regnes som farlig avfall når den fjernes. Funn: Ved hjelp av et håndholdt måleapparat (XRF), ble det påvist høye konsentrasjoner av tungmetaller flere steder på utvendig malt metall. Dette gjelder eldre opprinnelige stålsøyler i luftegård, hjørnebeslag av kobber m.v. Omfanget er ikke beregnet, men vurderes å omfatte noen få kvm og anslås til 5 m². Levering: Metall med maling som er farlig avfall kan i noen tilfeller også leveres direkte til metallgjenvinning, men det er viktig at mottaket opplyses at malingen inneholder så mye tungmetaller at malingen er farlig avfall. Ved demontering, transport og annen håndtering er det viktig å håndtere metallobjekter slik at maling ikke flasser av. Alternativt kan maling som er farlig avfall kan fjernes fra metallet og leveres som farlig avfall til godkjent mottak. Metallet kan deretter leveres til metallgjenvinning. 27

3.12 PCB og metaller i maling på puss/betong Det har tidligere blitt benyttet PCB og tungmetaller som tilsetningsstoffer i maling. Konsentrasjonen av PCB og/eller tungmetaller kan være over forurensingsforskriftens normverdier eller konsentrasjonen kan være så høy at malingen regnes som farlig avfall når den fjernes. Totalinnholdet av PCB skal benyttes ved vurdering av PCB-innhold. Analyserapporten oppgir PCB 7. Denne verdien må ganges med 5 for å vurdere totalinnholdet av PCB. Funn: Det ble observert ulike typer betongmaling, og det ble tatt prøver av maling på vegger og gulvmaling flere steder. Malingsprøvene skal representere malte konstruksjoner med tyngre bygningsmaterialer (betong) som skal rives i prosjektet. I tabellen under er det beskrevet hvor prøvene er tatt. Analyseresultatene viser at betongmaling er forurenset i ulik grad. Hvit murmaling i rom 119 og utvendig murmaling var under både referanse- og normverdier. Hvit murmaling på vegg i kjeller samt grå gulvmaling i et lagerrom i kjeller var over normmen under referansenivå. Andre malingprøver oversteg referansenivåer, og kan dermed ikke brukes til fyllingsformål. All malt betong med slik maling skal håndteres som forurenset iht. analyseresultatene. Malingen må fjernes hvis betongen skal håndteres som ren masse. Det vises ellers til faktaark M-14 fra Miljødirektoratet. 28

Tabell 9 viser en oversikt over materialene/stedene hvor det har blitt tatt malingprøver. For PCB er konsentrasjonen i hver prøve oppgitt. For metallene er bly og sink tatt med siden de er vanligste tungmetaller. Andre metaller er oppgitt i analyserapport i vedlegg. Gul farge viser at materialet har stoffer over referansenivåer, men ikke er farlig avfall. Omfanget er grovt anslått. Sted/ materiale Rom 119, vegg, hvit murmaling Korridor 121, vegg, grønn murmaling Klasserom 122, 124, vegg, hvit murmaling Kjeller korridorer, vegg, hvit murmaling Kjeller kontor K03, grå gulvmaling Kjeller lager K05, grå/blå gulvmaling Kjeller lager K06, grå gulvmaling Utvendig grå veggmaling på betong Prøve Analyseresultat Bilde PCB7 () Bly () Sink () Omfang Kommentar P9 Ikke 5 28 19 Ikke forurenset påvist med PCB eller tungmetaller P13 1,6 9 4100 20 Ca 15 m² Forurenset med PCB og sink P15 0,38 1700 4200 21 Ca 30 m² Forurenset med PCB og tungmetaller P19 0,47 9 19 22 Ca 15 m² Forurenset med PCB P21 0,13 370 250 23 Ca 10 m² Forurenset med PCB og tungmetaller P23 0,19 2200 790 24 Ca 15 m² Forurenset med PCB og tungmetaller P24 0,081 170 120 25 Ca 15 m² Forurenset med PCB og tungmetaller P28 Ikke påvist 8 87 26 Ikke forurenset med PCB eller tungmetaller Grense farlig 50 2500 25000 avfall Referansenivå <5 <200 <300 Normverdi <0,01 <60 <200 Levering: Maling på betong som er forurenset med PCB og/eller tungmetaller over referansenivåer skal leveres som forurensede masser til godkjent avfallsmottak. Avfallsmottaket opplyses om den prøvetakingen og de konsentrasjoner som er funnet, slik at denne massene blir riktig håndtert. Maling kan enten fjernes fra betong og leveres som egen fraksjon, eller hele konstruksjonen, med maling og puss, kan leveres som forurenset masse, iht. de verdier som er aktuelle. 29

Knust betong, tegl etc med maling og/eller puss som er forurenset kan ikke disponeres fritt, som for eksempel til oppfyllingsformål, med mindre dette utredes nærmere og avklares med aktuelle myndigheter. Ren betong, tegl og terrazzo, dvs. betong, tegl og terrazzo uten armering og uten maling som er forurenset, eller annen forurensning kan benyttes til lovlig oppfyllingsformål. Bilder: Bilde 19 viser prøvetaking av hvitmaling på betongvegg på rom 119. Hvitmalingen er ikke forurenset. Bilde 20 viser grønn maling på vegg i korridor 121. Malingen er forurenset med PCB og sink. 30

Bilde 21 viser hvit maling på vegg i klasserom 122. Malingen er forurenset med PCB, bly og sink. Bilde 23 viser grå gulvmaling på kontor K03 i kjeller. Malingen er forurenset med bly, og svakt forurenset med PCB og sink. Bilde 22 viser hvit maling på vegg i kjellerkorridor K01. Malingen er svakt forurenset med PCB. 31

Bilde 24 viser grå/blå gulvmaling på lagerrom K05 i kjeller. Malingen er forurenset med bly, og svakt forurenset med PCB og sink. Bilde 26 viser prøvetaking av gråmaling på betongvegg ved inngangsdør til kjeller. Malingen er ikke forurenset. Bilde 25 viser grå gulvmaling på lagerrom K06 i kjeller. Malingen er svakt forurenset med PCB og bly. 32

3.13 PCB og tungmetaller i puss og betong Det har tidligere blitt benyttet PCB og tungmetaller som tilsetningsstoffer i puss, betong og andre tunge bygningsmaterialer. Konsentrasjonen av PCB og/eller tungmetaller kan være over forurensingsforskriftens normverdier eller konsentrasjonen kan være så høy at materialene regnes som farlig avfall når de fjernes. Totalinnholdet av PCB skal benyttes ved vurdering av PCB-innhold. Analyserapporten oppgir PCB 7. Denne verdien må ganges med 5 for å vurdere totalinnholdet av PCB. Funn: Det ble observert betong og puss fra ulike årstall, og det ble tatt prøver flere steder. Prøvene skal representere tyngre bygningsmaterialer (betong, tegl, puss) som skal rives i prosjektet. I tabellen under er det beskrevet hvor prøvene er tatt. Analyseresultatene viser at alle prøver av betong, puss og tegl uten maling var ren. Det vises ellers til faktaark M-14 fra Miljødirektoratet. Tabell 10 viser en oversikt over materialene/stedene hvor det har blitt tatt prøver. For PCB er konsentrasjonen i hver prøve oppgitt. For metallene er bly og sink tatt med siden de er vanligste tungmetaller. Andre metaller er oppgitt i analyserapport i vedlegg. Gul farge viser at materialet har stoffer over referansenivåer, men ikke er farlig avfall. Sted/materiale Prøve Analyseresultat Bilde PCB7 () Bly ( Sink () Klasserom 110, vegg, gul murstein Rom 119, vegg, gammel betong Ute, atrium, ny puss Ute, atrium, gammel puss Ute, fasade nord ved SFO, ny betong P3 Ikke analysert 5 35 27 P8 Ikke påvist 3 21 19 P25 Ikke påvist 4 34 28 P26 Ikke påvist 4 76 29 P27 Ikke påvist 6 34 30 Grense farlig avfall 50 2500 25000 Referansenivå <5 <200 <300 Normverdi <0,01 <60 <200 Levering: Betong, puss og tegl uten maling er ikke forurenset med PCB og/eller tungmetaller over norm- eller referansenivåer, og kan leveres som rene masser til godkjente formål. Eventuell armering må fjernes. 33

Bilder: Bilde 27 viser prøvetaking av gul tegl i klasserom 110. Tegl er ikke forurenset. Bilde 29 viser prøvetaking av gammel puss i atrium. Gammel puss er ikke forurenset. Bilde 28 viser prøvetaking av ny puss i atrium. Ny puss er ikke forurenset. Bilde 30 viser prøvetaking av ny betong på nordvegg ved SFO. Ny betong er ikke forurenset 34

4 Oppsummering Kartleggingen viser at det finnes farlig avfall, som skal leveres til godkjent mottak for farlig avfall, og elektrisk og elektronisk avfall (EE-avfall) som skal leveres som EE-avfall når materialene fjernes. Det finnes også flere materialer som er mindre forurenset, se kapittel 3.1 for oversikt over funn i bygget. Sanering må foretas iht. gjeldende regelverk og utføres av godkjent firma. Det er tatt prøver som viser at flere av disse materialene inneholder helse- og miljøskadelige stoffer. Plantegninger med angivelse av prøvetakningssted ligger som vedlegg B. Avfallet skal sorteres på stedet, gjerne i lukket beholder eller låsbar container, og leveres til lovlig avfallsmottak. Farlig avfall skal deklareres ved levering. Avfallsmottaket skal ha konsesjon fra Fylkesmannen for de avfallsfraksjoner de mottar. Håndteringen av alt avfall skal dokumenteres gjennom en sluttrapportering til kommunen, iht. byggteknisk forskrift kapittel 9. Sluttrapporten skal inneholde dokumentasjon fra avfallsmottak over de faktiske avfallsmengder som er levert fra arbeidene. Det kan være skjulte helse- og miljøskadelige stoffer i bygningsmassen og konstruksjonene, som ikke er påvist under denne kartleggingen. Hvis dette oppdages under rivning og demontering, skal arbeidene stoppes, og forekomsten kartlegges, slik at dette håndteres forskriftsmessig. Denne rapporten ansees som gyldig i tre år fra utgivelsesdato på grunn av blant annet forventet endring i lovverket, samt kunnskapsutvikling. Dersom saneringen utføres senere enn tre år fra utgivelsesdato må innholdet i rapporten vurderes av kvalifisert personell, og supplerende miljøkartlegging må vurderes. 35

4.1 Observerte helse- og miljøfarlige stoffer Mengdene som er oppgitt er tatt ut fra plantegning og ved hjelp av erfaringstall. Tabell 11 viser sammenstilling over funn av helse- og miljøfarlige stoffer. Miljøskadelig avfall/fraksjon Sted Materiale Mengde Håndtering Asbest Klasserom 110-112, trapper og korridorer rom 121 og 138 Gulvfliser med asbest i mange farger på gulv og i trapp. Ca 190 m² Håndteres iht. forskrift om utførelse av arbeid, kapittel 4, asbestarbeid. Klasserom 110-112, trapper og korridorer rom 121 og 138, korridor kjeller Lim med asbest under gulvfliser Ca 190 m² Avfallsstoffnr og EAL for byggematerialer: 7250 / 170605. For Isolasjons-materialer: 7250 / 170601. Klasserom 110-112 Vindusbrett med asbest 12 stk (2x17x190 cm) Alle rom i del fra 1962 som har soilrør Foring under blyskjøt Ikke registret omfang. Bly, kobber og/eller sink i beslag, lister, etc Flere steder, mest ute Hjørnelister av kobber ute, vindusbrett av sink ute og lignende. Ikke registret omfang. Leveres til metallgjenvinning Bly i soilrør Flere steder inne Blyringer i soilrørskjøter Ikke registret omfang. Leveres til metallgjenvinning Bromerte flammehemmere i cellegummi Flere rom (114, 116, 133) Over nedsenket himling Cellegummi Ca. 100 l.m. Deklareres og leveres Cellegummi Ikke registret omfang. som farlig avfall med bromerte flammehemmere. Avfallsstoffnr. 7155 og EAL 170603. CCA-impregnert trevirke Atrium, benker Bjelker 2" x 7" av CCAimpregnert trevirke Ca. 100 l.m. Deklareres og leveres som farlig avfall. Avfallsstoffnr. 7098 og EAL 170204. Elektrisk og Elektronisk avfall (Sikringsskap, kabler, fordelingsskap, kabler mv.) Hele bygningen EE-avfall Ca. 2500 kg totalt (grovt anslag) Leveres til godkjent mottak for EE-avfall. 36

Miljøskadelig avfall/fraksjon Sted Materiale Mengde Håndtering Ftalater i vinylbelegg, vinyllister, vinyltapet og takfolie Klasserom 110-112, 122-124 og korridor 121 Rom 109, 113, 114(kjk), 114(del av korridor), 115, 116, 118, 119, 121(del av korridor),129, 131, 132, 134, 135, 138, 142, 144, 145, 146, 147, 149, to kjellerrom Vinyllister Ca. 200 l.m. Deklareres og leveres Vinylbelegg Ca. 410 m². 3,9 kg pr kvm = ca. 1,6 tonn vinylbelegg som farlig avfall. Avfallsstoffnr. og EAL for ftalater: 7156/ 170903. Tak Takfolie Ca. 1400 m². 3,9 kg pr kvm = ca. 5,5 tonn (omfanget kan være større) Ftalater i isolerglassruter Rom 114, 115, 119, 122, 127, 128, 129, 140, 144, 145, 148 Isolerglassruter med ftalater 1991-2004 87 stk. Deklareres og leveres som isoler-glassruter med ftalater. Avfallsstoffnummer 7156 og EAL 170903. Klorparafiner i isolerglassruter Rom 111, 124 Isolerglassruter med klorparafiner 1976-1990 3 stk Deklareres og leveres som isolerglassruter med ftalater. Avfallsstoffnummer 7158 og EAL 170903. Andre miljøgifter i isolerglassruter Rom 102, 103, 110, 111, 112, 113, 114, 119, 122, 123, 124, 127, 138 Isolerglassruter med miljøgifter, ikke funnet merking 36 stk Deklareres og leveres som farlig avfall etter avtale med mottak Isocyanater) i isolerglassruter Rom 104, 105 Isolerglassruter med isocyanater 2005-2 stk Deklareres og leveres som isoler-glassruter med ftalater. Avfallsstoffnummer 7121 og EAL 170903. 37

Miljøskadelig avfall/fraksjon Sted Materiale Mengde Håndtering PCB-holdige isolerglassruter. Rom 110, 111, 112, 122, 123, 124 Isolerglassrute 1965-1975 (norske) eller til 1979 (utenlandske) 10 stk. Deklareres og leveres som isoler-glassruter med ftalater. Avfallsstoffnummer 7211 og EAL 170902. Blyholdig maling som er farlig avfall på eldre trevirke Opprinnelig malt utvendig panel, listverk, dører etc. fra den eldste del Maling på trevirke som inneholder bly over grense for farlig avfall 200 m² (grovt anslag) Utvendig eldre trevirke er påført maling som er farlig avfall, mest sannsynlig kun del fra 1962. Må leveres til godkjent anlegg. Tungmetallholdig maling som er farlig avfall på metaller Utvendige malte metallobjekter fra den eldste del Malte stålsøyler, malte hjørnebeslag av kobber m.v. 5 m² (grovt anslag) Utvendig eldre metallobjekter er påført maling som er farlig avfall, mest sannsynlig kun del fra 1962. Må opplyses ved levering til anlegg for metallgjenvinning eller så må malingen fjernes og leveres som farlig avfall. Betongmaling som er forurenset Rom 121, 122, 124, flere rom i kjeller Malte vegger og gulv av betong Ca 100 m² Hvis forurenset maling fjernes tilstrekkelig, kan ren betong betraktes som ren masse. Det tas forbehold om eventuelle malte betongoverflater skjult i konstruksjonen bak eksisterende himling, veggmaterialer eller gulvbelegg. 38

5 Vedlegg A. Fakta-ark om helse- og miljøskadelige stoffer B. Plantegning med anviste prøvetakingspunkter og romnummer C. Analyseresultater 39

Miljøsaneringsbeskrivelse for del av Landvik skole 5 Vedlegg A. Fakta-ark om helse- og miljøskadelige stoffer B. Plantegning med anviste prøvetakingspunkter og romnummer C. Analyseresultater 35

Miljøsaneringsbeskrivelse for Landvik skole Vedlegg A Faktaark om helse- og miljøfarlige stoffer i bygg Innhold Vedlegg A Faktaark om helse- og miljøfarlige stoffer i bygg... 1 4.1 Deklarering... 1 4.2 Asbest... 2 4.3 PCB... 3 4.4 Bromerte flammehemmere... 4 4.5 Impregnert trevirke... 5 4.6 Kvikksølv... 5 4.7 Bly... 6 4.8 Pipestein og brannskadede bygningsdeler... 6 4.9 Oljetank og fyrkjeler... 6 4.10 Elektrisk og elektronisk avfall (EE-avfall)... 7 4.11 Klorparafiner... 8 4.12 Ftalater... 8 4.13 Metaller... 9 4.1 Deklarering Ved levering av farlig avfall skal avfallsprodusenten sende med et underskrevet og utfylt deklarasjonsskjema, som blant annet skal inneholde opplysninger om avfallsprodusenten og avfallet. Skjemaet kan skaffes hos avfallsmottaket. Virksomheter (både private og offentlige) skal deklarere avfallet i sitt eget navn. Det er viktig at det er avfallsbesitters navn og organisasjonsnummer som påføres deklarasjonsskjemaet, ikke navnet på rivningsfirmaet, glassmesteren, transportøren eller liknende. For bedrifter med flere forretningsadresser eller bedrifter som er organisert i konsern, skal det lokale organisasjonsnummeret brukes. Avfallsstoffnummeret er en firesifret kode som brukes til å angi ulike typer farlig avfall. EAL-koden er den sekssifrede koden som betegner den aktuelle avfallstypen og opphavet.

Miljøsaneringsbeskrivelse for Landvik skole 4.2 Asbest Generelt: Kartlegging av asbest er basert på visuell gjennomgang av bygget og prøvetakninger der det er mistanke om asbestforekomst. Det tas forbehold om at asbest kan ligge i skjulte lag i vegger eller etasjeskillere osv. Forholdsregler må derfor tas ved demontering og rivearbeider. Asbest skal merkes med gult klistremerke med svart tekst Asbest. Det er vanlig at asbesttilstanden risikovurderes i forhold til spredningsfare, særlig i de tilfeller det er aktuelt å la de asbestforurensede materialene stå i bygget. Risikograd 1: Ingen risiko for spredning av asbestfibre. Materialer hvor asbestfibrene er sterkt bundet til grunnmateriale, enten brent eller limt inn (eternit, pernitt, gulvbelegg og pakninger i rør) Risikograd 2: Liten risiko for spredning av asbestfibre. Materialer som gruppe 1, men påvirket av syre, sterk varme, avkjøling og sterk mekanisk påvirkning (eternit, pernitt, gulvbelegg, vindusbrett som har vært utsatt for mekanisk og termisk påvirkning) Risikograd 3: Stor risiko for spredning av asbestfibre. Der fibre ligger løst bundet til grunnmaterialet. (Avretningsmasse, rørisolasjon, lim under gulvbelegg, asbetoloux-plater, støv med asbestinnhold) Lovverk: Produktforskriften (import- og omsetningsforbud fra 1980), forskrift om utførelse av arbeid, kap 4 asbestarbeid. Deklarering: Avfallsstoffnummer: 7250 EAL kode: 170601 Plassering/ innhold: Asbest er benyttet mellom 1920 1985. Kan finnes i vegg- og takplater, som brannskiller, rørisolering og i ventilasjonskanaler. Opplysninger om asbestbruk kan finnes i bygge- og materialbeskrivelser, produktnavn som eternitt, asbestolux, pernit m.m., forteller at platene kan inneholde asbest. Fjerning og håndtering: Alle virksomheter som skal utføre fjerning av asbestholdig materiale skal ha tillatelse fra Arbeidstilsynet. Alle deler av asbestforskriften må følges. Det skal opprettes undertrykksoner slik at spredning til omgivelsene unngås. Det skal brukes egnet verneutstyr. Asbestholdig støv skal fjernes på det sted det oppstår. Ved bruk av avsug skal avsuget luft ikke føres tilbake til arbeidslokalet, men renses og ledes ut i friluft. Asbesten skal pakkes i plast, oppbevares i en merket og låsbar container og leveres til godkjent deponi. Arbeidsstedet skal rengjøres etter avsluttet jobb.

Miljøsaneringsbeskrivelse for Landvik skole 4.3 PCB Generelt: PCB (polyklorerte bifenyler) er en gruppe syntetiske klorforbindelser som er giftige, tungt nedbrytbare og bioakkumulerende. PCB kan blant annet bidra til økt kreftrisiko og svekket immunforsvar, noe som øker mottakelighet for infeksjoner og sykdommer. Det finnes 209 forskjellige PCB-varianter, hvorav 60 er identifisert. Grunnet de gode egenskapene til PCB ble stoffet benyttet i en rekke bygningsmaterialer: Isolerglassruter (norskproduserte fra 1965 frem til 1975, utenlandske fra 1965 frem til 1979) Fugemasser (Polysulfid 1960-1978) Isolasjons- og kjølemiddel i elektrisk utstyr Kondensatorer i kjøleskap, lysrørarmaturer og elektriske apparater Maling Gulvbelegg Betong og murpuss Ulike kabler Hydraulikkolje Gummilister Vurderingskriterier mht. karakterisering og disponering av PCB-forurenset avfall baseres på følgende grenseverdier/normverdier (jf. avfallsforskriften og SFTs veileder 99:01a): Farlig avfall (spesialavfall): PCB > 50 1) Lavforurenset (over grensen for mest følsomt arealbruk): PCB = 0,01 50 1 ) Rene masser (under grensen for mest følsomt arealbruk): PCB < 0,01 1 ) 1 : oppgis også ofte som ppm (parts per million). Avfallet må klassifiseres iht. ovennevnte grenseverdier/normverdier og leveres til mottak med konsesjon for denne type avfall, alternativt disponeres etter spesiell tillatelse fra SFT eller Fylkesmannens miljøvernavdeling. Lovverk: Produktforskriften, Avfallsforskriften, kap. 11 Isolerglassruter Deklarering Avfallsstoffnummer 7211 EAL-kode 170902. Plassering/ innhold PCB har vært brukt som et tilsatsstoff i limet som ligger mellom glasset og karmen. Man kan gå ut fra at norskproduserte isolerglassvinduer produsert mellom 1965 og 1975 inneholder PCB. I importerte vinduer regner man med at PCB har vært i bruk frem til 1979. Mengden PCB anslås til 50-70 gram per kvm vindu. Fjerning og håndtering PCB-holdige isolerglassvinduer er farlig avfall. Vinduene skal leveres hele for å redusere faren for avdamping/utslipp av PCB. Se www.ruteretur.no for informasjon om levering. Merkeplikt Iht. Forskrift om begrensning i bruk av helse- og miljøfarlige kjemikalier og andre produkter (produktforskriften) 3-1, er det merkeplikt for PCB-holdige isolerglassvinduer som står i bygget. Hensikten er å sikre at isolerglassvinduene leveres som PCB-holdig farlig avfall når de skiftes ut.

Miljøsaneringsbeskrivelse for Landvik skole PCB holdig fugemasse, maling og mørteltilsetning Deklarering Avfallsstoffnummer: 7210 EAL-kode: 170902 Plassering/ innhold PCB har vært tilsatt klorkautsjukmaling, og er også brukt i murpuss, avrettingsmasse, sparkelmasse og betonglim. Aktuelt i betong fra perioden 1960 1978. Fjerning og håndtering Dersom materialet inneholder med enn 50 ppm (0,005%) PCB, skal det leveres til godkjent mottak for farlig avfall. Lysarmatur Plassering/ innhold PCB i kondensator dersom det er produsert før 1980 Fjerning og håndtering Dersom lysrørarmaturene er produsert før 1980, inneholder de kondensatorer med PCB. Fra 1.1.2005, ble disse forbudt å ta i ombruk eller ha i bruk. Eventuelle PCB- kondensatorer skal ikke klippes ut fra armaturet. Armaturene tas ned hele og leveres godkjent mottak for farlig avfall og til retursystemet for EE-avfall. Lysstoffrør tas ut og legges i egnet emballasje slik at de ikke knuses. 4.4 Bromerte flammehemmere Lovverk: Produktforskriften. Avfallsforskriften, kap. 11 Deklarering: Avfalsstoffnummer: 7155 EAL kode: 170204 Plassering/ innhold Bromerte flammehemmere (BFH) brukes for å gjøre produkter mindre brannfarlige. Det finnes omkring 70 ulike bromerte flammehemmere, men det har vært spesiell fokus på de polybromerte difenyleterne (PBDE), som blant annet består av penta-, okta- og deka-bde, de polybromerte bifenylene (PBB), tetrabrombisfenol A (TBBPA) og heksabromsyklododekan (HBCDD) på grunn av deres helse- og miljøskadelige effekter. Disse kan finnes i bl.a. elektriske og elektroniske produkter (EE-produkter), tekstiler, transportmidler, isolasjonsmaterialer av EPS og cellegummi. Fjerning og håndtering Dersom avfallet inneholder mer enn 0,25 vektprosent av ett av stoffene nevnt ovenfor, defineres det som farlig avfall. Det må da deklareres og leveres til et lovlig mottak for farlig avfall. Ellers skal det leveres til godkjent mottak for forbrenning.

Miljøsaneringsbeskrivelse for Landvik skole 4.5 Impregnert trevirke Lovverk: Produktforskriften. Avfallsforskriften, kap. 11 Deklarering Avfallsnummer: CCA trevirke: 7098 Kreosotbehandlet trevirke: 7154 EAL kode: 170204 Plassering/ innhold Saltimpregnert (CCA-impregnert) Grønnlig farge. Terrassegulv, vindskier, utvendig kledning, grunnmursviller, lekeapparater og ledningsstolper Kreosotimpregnert Grå, brun eller svart overflate, kan lukte tjære. Takbord, jernbanesviller og ledningsmaster. Tinnorganisk impregnert Fargeløs, men merket med skilt. Dører, vinduer, hagemøbler. Klorfenol impregnert Brun overflate. Benyttet frem til 1980. Terrasser, kledning, brygger, laftet tømmer, dyppimpregnering av trevirke, baderomspanel, bestrykning av soppbefengt trevirke. Fjerning og håndtering Bygningsdeler med impregnert trevirke skal demonteres helt, hansker bør benyttes. Leveres til godkjent mottak for farlig avfall. 4.6 Kvikksølv Lovverk: Produktforskriften. Avfallsforskriften, kap. 11 Deklarering: Avfallsstoffnummer 7086 EAL-kode 200121 Plassering/ innhold Vannlåser under sluk på tannlegekontor, sykehus og andre plasser kvikksølv har vært benyttet, termometer, vippebrytere, lysstoffrør, sparepærer, kompaktlysrør mv. inneholder kvikksølv (se også EEavfall). Fjerning og håndtering Lysstoffrør og lyspærer levers i egnet beholder slik at de ikke knuses. Leveres til godkjent mottak for EEavfall.

Miljøsaneringsbeskrivelse for Landvik skole 4.7 Bly Lovverk: Produktforskriften. Avfallsforskriften, kap. 11 Deklarering: Avfallsnummer: 7092 EAL- kode: 170403 Plassering: Metallisk bly: Takplater, beslag på tak, piper og skorsteiner, Avløpsrør av støpejern (soilrør) med blyskjøt (til ca1975. Vanlige 110 mm rør har ca. 0,8 kg bly per skjøt), servanter, akkumulatorer, batterier, ventilasjonsrør, blyrør, dekorative innslag i vinduer. Fjerning og håndtering Bly leveres sortert til godkjent mottak for metall eller farlig avfall. 4.8 Pipestein og brannskadede bygningsdeler Lovverk: Produktforskriften. Avfallsforskriften, kap 11 Deklarering: Avfallsstoffnummer: 7152 EAL kode teglstein: 170106 EAL kode øvrige materialer: 170903 Plassering Den innvendige pipesteinen inneholder PAH dersom pipen har vært i bruk. Brannskadede bygningsdeler er forurenset av PAH. Fjerning og håndtering Hvis konsentrasjonen PAH overstiger 0,1 % i avfallet skal det regnes som farlig avfall og leveres til godkjent mottak. For én type PAH, benzo(a)pyren, er grenseverdien satt til 0,01 %. I de nedsotede fraksjonene av avfallet er det rimelig å anta at de nevnte konsentrasjonene overskrides, og at de nedsotede fraksjonene derfor må regnes som farlig avfall. 4.9 Oljetank og fyrkjeler Lovverk: Forurensningsforskriften. Avfallsforskriften, kap.11 Deklarering på fyringsoljen: Avfallsstoffnummer: 7023 EAL kode: 130701 Fjerning og håndtering Tanker og utstyr må tømmes for olje, rengjøres og leveres til godkjent mottak for EE-avfall. Rengjøringen skal utføres av godkjent firma. Oljen skal deklareres og leveres til mottak for farlig avfall. NB: Ved oljelekkasje kan det oppstå forurensning på dekke og i grunnen. Eventuelle termostater, pressostater og kondensatorer skal demonteres og leveres separat som farlig avfall dersom de inneholder kvikksølv.

Miljøsaneringsbeskrivelse for Landvik skole 4.10 Elektrisk og elektronisk avfall (EE-avfall) Generelt Elektrisk og elektronisk avfall inneholder ofte helse- og miljøskadelige stoffer og skal demonteres separat for innlevering til godkjent mottak for elektrisk og elektronisk avfall, enten det inneholder miljøfarlige stoffer eller ikke. Utstyr som ikke inneholder PCB kan imidlertid vurderes brukt om igjen, men slik bruk skal dokumenteres. Kabler, ledninger, brytere, stikkontakter, forgreninger, fordelingsbokser, belysning, ledninger, sikringsskap, hovedstrømspaneler etc. som blir berørt av rehabiliteringen finnes og demonteres i sin helhet. Alt skal ombrukes eller leveres til mottak for elektrisk og elektronisk avfall. EE- avfallet skal sorteres i fire fraksjoner på byggeplass før transport: Større robuste enheter som ikke knuser, eller skader hverandre under transport og lagring. Mindre eller knuselige enheter Lystoffrør, sparepærer og annet kvikksølvholdig avfall, skal ikke knuses Kabler og ledninger EE- avfall er gratis å levere. Lovverk: Produktforskriften. Avfallsforskriften, kap. 11 Kjølemøbler og kjøleanlegg Plassering/ innhold Kjølemøbler og skumplastmaterialer i isolasjonen rundt kjøleskap og kjøleanlegg av typen XPS, Polyuretan eller PF, kan inneholde KFK. Nyere kjølemøbler inneholder ikke KFK, men andre mindre miljøskadelige stoffer. Fjerning og håndtering Kjølemøbler av nyere dato uten KFK kan leveres som EE-avfall som større robuste enheter som ikke knuser, eller skader hverandre under transport og lagring. Løse kjøleanlegg som inneholder KFK- gass leveres til godkjent mottak for avtapping av KFK, faste kjøleanlegg må tappes av kuldeentreprenør på stedet. Eventuelle kvikksølvbrytere må fjernes, sorteres ut, deklareres og leveres separat til godkjent mottak for farlig avfall. Termostater, trykkmålere, beredere og fyrkjeler Plassering/ innhold Brytere på termostater i bl.a fyrkjeler og varmtvannsberedere samt trykkmålere i bla. ventilasjonsanlegg inneholdt kvikksølv frem til 1960. Gamle varmtvannsbereder produsert før 1960 inneholder som regel en kvikksølvbryter. Fjerning og håndtering Leveres hele til godkjent mottak for EE-avfall. Brytere og trykkmålere med kvikksølv skal demonteres av teknisk utstyr, deklareres og leveres hele til mottak for farlig avfall.

Miljøsaneringsbeskrivelse for Landvik skole 4.11 Klorparafiner Generelt Klorparafiner er en stoffgruppe som deles i grupper etter kjedelengde og klorinnhold: kortkjedete (SCCP) C10-13, mellomkjedete (MCCP) C14-17 og langkjedete (LCCP) >C17. Det er forbudt å produsere, importere, eksportere, omsette og bruke kortkjedete klorparafiner i Norge. Videre bruk og omsetning av stoffblandinger og produkter som inneholder mer enn 0,1 vektprosent kortkjedete klorparafiner er forbudt. Klorparafiner blir brukt blant annet som mykner og brannhemmer i plast, samt i isolasjons- og tetningsmateriale. Fugemasse fra ca 1975 til slutten av 1980-tallet kan inneholde klorparafiner som gjør fugemassen til farlig avfall. Lovverk: Produktforskriften. Avfallsforskriften, kap. 11 Deklarering: Avfallsstoffnummer 7159 EAL-kode 170903 Plassering/ innhold Stoffene har vært brukt som mykgjørere i maling og plast. Vinduslim og gummilister i isolerglassruter produsert senere enn 1975 kan ha innhold av klorparafiner. Klorparafiner har også blitt benyttet i fugemasser, PVC, fugeskum rundt dører og vinduer, maling, rør og tanker av glassfiberarmert polyester. Fjerning og håndtering Produkter med klorparafiner skal ved kassering deklareres og leveres som farlig avfall til godkjent mottak/behandlingsanlegg. 4.12 Ftalater Generelt Gruppen ftalater består av mange forskjellige stoffer. Det er i dag tre typer ftalater som regnes som farlig avfall. grenseverdien for farlig avfall er for DEHP og DBP 5000. For BBP er grenseverdien for farlig avfall 2500. Ftalater brukes hovedsakelig som mykner i plast, særlig i PVC også kalt vinyl. Myk PVC-plast brukes i bygninger til en rekke produkter, for eksempel gulv- og takbelegg samt kabler. Ftalater finnes i andre produkter som tetningsmidler, lim, maling og lakk. Lovverk: Produktforskriften. Avfallsforskriften, kap. 11 Deklarering: Avfallsstoffnummer 7156 EAL-kode 170903 Plassering/ innhold I PVC herunder: gulv- og takbelegg, membraner for våtrom, vinyltapet, PVC-isolerte kabler og fugemasse Fjerning og håndtering Produkter med ftalater skal ved kassering deklareres og leveres til godkjent mottak/behandlingsanlegg

Miljøsaneringsbeskrivelse for Landvik skole 4.13 Metaller Generelt Metaller har blitt tilsatt for eksempel maling, i en årrekke som fargepigmenter. Produksjon og bruk av metaller i maling er i dag regulert i forskrifter i Norge. Bly (Pb) Bly har tidligere blitt brukt som tilsetning i maling. Konsentrasjoner mellom 60 og 2500 bly gjør at malt betong er lettere forurenset materiale. Farlig avfallsgrensen for bly er 2500. Produksjon og bruk av blyholdig maling er nå regulert i norske forskrifter. Kadmium (Cd) Kadmium har blitt brukt som tilsetning i maling inntil 2002 da dette ble forbudt. Konsentrasjoner mellom 1,5 og 1000 gjør at malt betong er lettere forurenset materiale. Farlig avfallsgrensen for Kadmium er 1000. Kvikksølv (Hg) Kvikksølv brukes som tilsetning i maling. Konsentrasjoner mellom 1 og 1000 gjør at malt betong er lettere forurenset materiale. Farlig avfallsgrensen for Kvikksølv er 1000. Sink (Zn) Sink brukes som tilsetning i maling. Konsentrasjoner mellom 200 og 25 000 gjør at malt betong er lettere forurenset materiale. Farlig avfallsgrensen for sink er 25 000. Lovverk: Produktforskriften. Avfallsforskriften, kap. 11 Deklarering: Avfallsstoffnummer 7051-7053 EAL-kode 170903 Plassering/ innhold Fjerning og håndtering Knust betong med maling og/eller puss som er lettere forurenset kan ikke disponeres fritt, som for eksempel til oppfyllingsformål, med mindre dette utredes nærmere og avklares med aktuelle myndigheter. Betong som er dekket med maling eller puss, slik at den er lett forurenset, leveres til avfallsmottak som kan ta i mot lettere forurenset betong. Maling og puss kan enten fjernes fra betongen, og leveres som egen fraksjon, eller hele betongen, med maling og puss, kan leveres som forurenset betong, iht. de verdier som er aktuelle. Avfallsmottaket opplyses om den prøvetakingen og de konsentrasjoner som er funnet, slik at denne betongen blir riktig håndtert. Malt trevirke som ikke har konsentrasjoner av metaller eller PCB over grensen for farlig avfall, leveres til godkjent forbrenningsanlegg.

Miljøsaneringsbeskrivelse for Landvik skole Vedlegg B - Plantegning med anviste prøvetakingspunkter og romnummer

P27 P25 P16 P25 P18 P15 P14 P8 P9 P13 P12 P11 P17 P24 P23 P22P21 P20P19 (kjeller) P29P28 P7 P6 P3 P30 (tak) P2 P1 P4 P5

Miljøsaneringsbeskrivelse for Landvik skole Vedlegg C - Analyseresultater

Eurofins Environment Testing Norway AS (Moss) F. reg. 965 141 618 MVA Møllebakken 50 NO-1538 Moss COWI AS Kristiansand Tordenskjolds gate 9 4612 Kristiansand Attn: Arild Vatland Tlf: +47 69 00 52 00 Fax: +47 69 27 23 40 AR-15-MM-018898-01 EUNOMO-00126742 Í%R5vÂÂO2=,Î Prøvemottak: Temperatur: Analyseperiode: Referanse: 23.10.2015 23.10.2015-30.10.2015 A074465 Landvik skole ANALYSERAPPORT Prøvenr.: 439-2015-10230040 Prøvetakingsdato: 02.10.2015 Prøvetype: Bygningsmaterialer Prøvetaker: Arild Vatland Prøvemerking: P1 Analysestartdato: 23.10.2015 Analyse Resultat Enhet LOQ MU Metode a)* Asbest - Materialer (PLM) Krysotil asbest Guide HSG 248 - Appendix 2 Prøvenr.: 439-2015-10230041 Prøvetakingsdato: 02.10.2015 Prøvetype: Bygningsmaterialer Prøvetaker: Arild Vatland Prøvemerking: P2 Analysestartdato: 23.10.2015 Analyse Resultat Enhet LOQ MU Metode c) Arsen (As) < 0.50 0.5 NS EN ISO 17294-2 c) Bly (Pb) 7000 0.5 40% NS EN ISO 17294-2 c) Kadmium (Cd) 0.12 0.01 NS EN ISO 17294-2 c) Kobber (Cu) 2.0 0.5 30% NS EN ISO 11885 c) Krom (Cr) 1.8 0.3 30% NS EN ISO 11885 c) Kvikksølv (Hg) 0.044 0.001 20% NS-EN ISO 12846 c) Nikkel (Ni) 1.5 0.5 30% NS EN ISO 11885 c) Sink (Zn) 200 2 NS EN ISO 11885 b)* b)* b)* b)* Ftalater (BBP, DBP, DEHP) i fuger og belegg Konsentrasjon av BBP over 2500 er Konsentrasjon av DBP over 5000 er konsentrasjon av DEHP over 5000 er Ikke påvist Ikke påvist Påvist Intern metode Intern metode Intern metode c) Total tørrstoff 100.0 % 0.1 10% EN 12880 Tegnforklaring: * Ikke omfattet av akkrediteringen LOQ: Kvantifiseringsgrense MU: Måleusikkerhet <: Mindre enn >: Større enn nd: Ikke påvist Opplysninger om måleusikkerhet fås ved henvendelse til laboratoriet. Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) undersøkte prøven(e). Side 1 av 13

AR-15-MM-018898-01 EUNOMO-00126742 Í%R5vÂÂO2=,Î Prøvenr.: 439-2015-10230042 Prøvetakingsdato: 02.10.2015 Prøvetype: Bygningsmaterialer Prøvetaker: Arild Vatland Prøvemerking: P3 Analysestartdato: 23.10.2015 Analyse Resultat Enhet LOQ MU Metode c) Arsen (As) 4.0 0.5 30% NS EN ISO 17294-2 c) Bly (Pb) 4.8 0.5 40% NS EN ISO 17294-2 c) Kadmium (Cd) 0.29 0.01 NS EN ISO 17294-2 c) Kobber (Cu) 7.2 0.5 30% NS EN ISO 11885 c) Krom (Cr) 24 0.3 30% NS EN ISO 11885 c) Kvikksølv (Hg) 0.004 0.001 20% NS-EN ISO 12846 c) Nikkel (Ni) 10 0.5 30% NS EN ISO 11885 c) Sink (Zn) 35 2 NS EN ISO 11885 c) Total tørrstoff 100.0 % 0.1 10% EN 12880 Prøvenr.: 439-2015-10230043 Prøvetakingsdato: 02.10.2015 Prøvetype: Bygningsmaterialer Prøvetaker: Arild Vatland Prøvemerking: P4 Analysestartdato: 23.10.2015 Analyse Resultat Enhet LOQ MU Metode a)* Asbest - Materialer (PLM) Krysotil asbest Guide HSG 248 - Appendix 2 Prøvenr.: 439-2015-10230044 Prøvetakingsdato: 02.10.2015 Prøvetype: Bygningsmaterialer Prøvetaker: Arild Vatland Prøvemerking: P5 Analysestartdato: 23.10.2015 Analyse Resultat Enhet LOQ MU Metode c) Arsen (As) < 0.50 0.5 NS EN ISO 17294-2 c) Bly (Pb) 6.6 0.5 40% NS EN ISO 17294-2 c) Kadmium (Cd) 0.28 0.01 NS EN ISO 17294-2 c) Kobber (Cu) 50 0.5 30% NS EN ISO 11885 c) Krom (Cr) 3.7 0.3 30% NS EN ISO 11885 c) Kvikksølv (Hg) 0.011 0.001 20% NS-EN ISO 12846 c) Nikkel (Ni) 2.2 0.5 30% NS EN ISO 11885 c) Sink (Zn) 1100 2 NS EN ISO 11885 c) Total tørrstoff 100.0 % 0.1 10% EN 12880 Prøvenr.: 439-2015-10230045 Prøvetakingsdato: 02.10.2015 Prøvetype: Bygningsmaterialer Prøvetaker: Arild Vatland Prøvemerking: P6 + P6 limet Analysestartdato: 23.10.2015 Analyse Resultat Enhet LOQ MU Metode a)* Asbest - Materialer (PLM) Krysotil asbest Guide HSG 248 - Appendix 2 Tegnforklaring: * Ikke omfattet av akkrediteringen LOQ: Kvantifiseringsgrense MU: Måleusikkerhet <: Mindre enn >: Større enn nd: Ikke påvist Opplysninger om måleusikkerhet fås ved henvendelse til laboratoriet. Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) undersøkte prøven(e). Side 2 av 13

AR-15-MM-018898-01 EUNOMO-00126742 Í%R5vÂÂO2=,Î Prøvenr.: 439-2015-10230047 Prøvetakingsdato: 02.10.2015 Prøvetype: Bygningsmaterialer Prøvetaker: Arild Vatland Prøvemerking: P7 Analysestartdato: 23.10.2015 Analyse Resultat Enhet LOQ MU Metode a)* Asbest - Materialer (PLM) Krysotil asbest Guide HSG 248 - Appendix 2 Prøvenr.: 439-2015-10230048 Prøvetakingsdato: 02.10.2015 Prøvetype: Bygningsmaterialer Prøvetaker: Arild Vatland Prøvemerking: P8 Analysestartdato: 23.10.2015 Analyse Resultat Enhet LOQ MU Metode c) Arsen (As) 1.4 0.5 30% NS EN ISO 17294-2 c) Bly (Pb) 2.6 0.5 40% NS EN ISO 17294-2 c) Kadmium (Cd) 0.027 0.01 40% NS EN ISO 17294-2 c) Kobber (Cu) 4.6 0.5 30% NS EN ISO 11885 c) Krom (Cr) 12 0.3 30% NS EN ISO 11885 c) Kvikksølv (Hg) < 0.001 0.001 NS-EN ISO 12846 c) Nikkel (Ni) 5.1 0.5 30% NS EN ISO 11885 c) Sink (Zn) 21 2 NS EN ISO 11885 PCB(7) - Betong, teglstein, maling, puss, trevirke PCB 28 PCB 52 PCB 101 PCB 118 PCB 153 PCB 138 PCB 180 Sum 7 PCB nd c) Total tørrstoff 100.0 % 0.1 10% EN 12880 Tegnforklaring: * Ikke omfattet av akkrediteringen LOQ: Kvantifiseringsgrense MU: Måleusikkerhet <: Mindre enn >: Større enn nd: Ikke påvist Opplysninger om måleusikkerhet fås ved henvendelse til laboratoriet. Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) undersøkte prøven(e). Side 3 av 13

AR-15-MM-018898-01 EUNOMO-00126742 Í%R5vÂÂO2=,Î Prøvenr.: 439-2015-10230049 Prøvetakingsdato: 02.10.2015 Prøvetype: Bygningsmaterialer Prøvetaker: Arild Vatland Prøvemerking: P9 Analysestartdato: 23.10.2015 Analyse Resultat Enhet LOQ MU Metode c) Arsen (As) 2.7 0.5 30% NS EN ISO 17294-2 c) Bly (Pb) 4.7 0.5 40% NS EN ISO 17294-2 c) Kadmium (Cd) 0.063 0.01 NS EN ISO 17294-2 c) Kobber (Cu) 7.5 0.5 30% NS EN ISO 11885 c) Krom (Cr) 13 0.3 30% NS EN ISO 11885 c) Kvikksølv (Hg) < 0.001 0.001 NS-EN ISO 12846 c) Nikkel (Ni) 5.6 0.5 30% NS EN ISO 11885 c) Sink (Zn) 28 2 NS EN ISO 11885 PCB(7) - Betong, teglstein, maling, puss, trevirke PCB 28 PCB 52 PCB 101 PCB 118 PCB 153 PCB 138 PCB 180 Sum 7 PCB nd c) Total tørrstoff 100.0 % 0.1 10% EN 12880 Prøvenr.: 439-2015-10230050 Prøvetakingsdato: 02.10.2015 Prøvetype: Bygningsmaterialer Prøvetaker: Arild Vatland Prøvemerking: P11 Analysestartdato: 23.10.2015 Analyse Resultat Enhet LOQ MU Metode a)* Asbest - Materialer (PLM) Ikke påvist Guide HSG 248 - Appendix 2 Prøvenr.: 439-2015-10230051 Prøvetakingsdato: 02.10.2015 Prøvetype: Bygningsmaterialer Prøvetaker: Arild Vatland Prøvemerking: P12 Analysestartdato: 23.10.2015 Analyse Resultat Enhet LOQ MU Metode a)* Asbest - Materialer (PLM) Krysotil asbest Guide HSG 248 - Appendix 2 Tegnforklaring: * Ikke omfattet av akkrediteringen LOQ: Kvantifiseringsgrense MU: Måleusikkerhet <: Mindre enn >: Større enn nd: Ikke påvist Opplysninger om måleusikkerhet fås ved henvendelse til laboratoriet. Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) undersøkte prøven(e). Side 4 av 13

AR-15-MM-018898-01 EUNOMO-00126742 Í%R5vÂÂO2=,Î Prøvenr.: 439-2015-10230052 Prøvetakingsdato: 02.10.2015 Prøvetype: Bygningsmaterialer Prøvetaker: Arild Vatland Prøvemerking: P13 Analysestartdato: 23.10.2015 Analyse Resultat Enhet LOQ MU Metode c) Arsen (As) 2.7 0.5 30% NS EN ISO 17294-2 c) Bly (Pb) 9.0 0.5 40% NS EN ISO 17294-2 c) Kadmium (Cd) 0.61 0.01 NS EN ISO 17294-2 c) Kobber (Cu) 59 0.5 30% NS EN ISO 11885 c) Krom (Cr) 32 0.3 30% NS EN ISO 11885 c) Kvikksølv (Hg) 0.454 0.001 20% NS-EN ISO 12846 c) Nikkel (Ni) 13 0.5 30% NS EN ISO 11885 c) Sink (Zn) 4100 2 NS EN ISO 11885 PCB(7) - Betong, teglstein, maling, puss, trevirke PCB 28 PCB 52 PCB 101 PCB 118 PCB 153 PCB 138 PCB 180 Sum 7 PCB 0.032 0.10 0.33 0.14 0.43 0.37 0.18 1.6 c) Total tørrstoff 100.0 % 0.1 10% EN 12880 Prøvenr.: 439-2015-10230053 Prøvetakingsdato: 02.10.2015 Prøvetype: Bygningsmaterialer Prøvetaker: Arild Vatland Prøvemerking: P14 Analysestartdato: 23.10.2015 Analyse Resultat Enhet LOQ MU Metode b)* Ftalater (BBP, DBP, DEHP) i fuger og belegg b)* Konsentrasjon av BBP over 2500 er Ikke påvist Intern metode b)* Konsentrasjon av DBP over 5000 er Ikke påvist Intern metode b)* konsentrasjon av DEHP over 5000 er Ikke påvist Intern metode Tegnforklaring: * Ikke omfattet av akkrediteringen LOQ: Kvantifiseringsgrense MU: Måleusikkerhet <: Mindre enn >: Større enn nd: Ikke påvist Opplysninger om måleusikkerhet fås ved henvendelse til laboratoriet. Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) undersøkte prøven(e). Side 5 av 13

AR-15-MM-018898-01 EUNOMO-00126742 Í%R5vÂÂO2=,Î Prøvenr.: 439-2015-10230054 Prøvetakingsdato: 02.10.2015 Prøvetype: Bygningsmaterialer Prøvetaker: Arild Vatland Prøvemerking: P15 Analysestartdato: 23.10.2015 Analyse Resultat Enhet LOQ MU Metode c) Arsen (As) 1.8 0.5 30% NS EN ISO 17294-2 c) Bly (Pb) 1700 0.5 40% NS EN ISO 17294-2 c) Kadmium (Cd) 0.21 0.01 NS EN ISO 17294-2 c) Kobber (Cu) 10 0.5 30% NS EN ISO 11885 c) Krom (Cr) 120 0.3 30% NS EN ISO 11885 c) Kvikksølv (Hg) 0.114 0.001 20% NS-EN ISO 12846 c) Nikkel (Ni) 11 0.5 30% NS EN ISO 11885 c) Sink (Zn) 4200 2 NS EN ISO 11885 PCB(7) - Betong, teglstein, maling, puss, trevirke PCB 28 PCB 52 PCB 101 PCB 118 PCB 153 PCB 138 PCB 180 Sum 7 PCB 0.052 0.046 0.076 0.040 0.073 0.068 0.023 0.38 c) Total tørrstoff 100.0 % 0.1 10% EN 12880 Prøvenr.: 439-2015-10230055 Prøvetakingsdato: 02.10.2015 Prøvetype: Bygningsmaterialer Prøvetaker: Arild Vatland Prøvemerking: P16 Analysestartdato: 23.10.2015 Analyse Resultat Enhet LOQ MU Metode b)* Ftalater (BBP, DBP, DEHP) i fuger og belegg b)* Konsentrasjon av BBP over 2500 er Ikke påvist Intern metode b)* Konsentrasjon av DBP over 5000 er Ikke påvist Intern metode b)* konsentrasjon av DEHP over 5000 er Ikke påvist Intern metode Prøvenr.: 439-2015-10230056 Prøvetakingsdato: 02.10.2015 Prøvetype: Bygningsmaterialer Prøvetaker: Arild Vatland Prøvemerking: P17 Analysestartdato: 23.10.2015 Analyse Resultat Enhet LOQ MU Metode b)* Ftalater (BBP, DBP, DEHP) i fuger og belegg b)* Konsentrasjon av BBP over 2500 er Ikke påvist Intern metode b)* Konsentrasjon av DBP over 5000 er Ikke påvist Intern metode b)* konsentrasjon av DEHP over 5000 er Påvist Intern metode Tegnforklaring: * Ikke omfattet av akkrediteringen LOQ: Kvantifiseringsgrense MU: Måleusikkerhet <: Mindre enn >: Større enn nd: Ikke påvist Opplysninger om måleusikkerhet fås ved henvendelse til laboratoriet. Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) undersøkte prøven(e). Side 6 av 13

AR-15-MM-018898-01 EUNOMO-00126742 Í%R5vÂÂO2=,Î Prøvenr.: 439-2015-10230057 Prøvetakingsdato: 02.10.2015 Prøvetype: Bygningsmaterialer Prøvetaker: Arild Vatland Prøvemerking: P18 Analysestartdato: 23.10.2015 Analyse Resultat Enhet LOQ MU Metode a)* Asbest - Materialer (PLM) Krysotil asbest Guide HSG 248 - Appendix 2 Prøvenr.: 439-2015-10230058 Prøvetakingsdato: 02.10.2015 Prøvetype: Bygningsmaterialer Prøvetaker: Arild Vatland Prøvemerking: P19 Analysestartdato: 23.10.2015 Analyse Resultat Enhet LOQ MU Metode c) Arsen (As) < 0.50 0.5 NS EN ISO 17294-2 c) Bly (Pb) 8.7 0.5 40% NS EN ISO 17294-2 c) Kadmium (Cd) 0.016 0.01 40% NS EN ISO 17294-2 c) Kobber (Cu) 160 0.5 30% NS EN ISO 11885 c) Krom (Cr) 14 0.3 30% NS EN ISO 11885 c) Kvikksølv (Hg) 0.046 0.001 20% NS-EN ISO 12846 c) Nikkel (Ni) 2.8 0.5 30% NS EN ISO 11885 c) Sink (Zn) 19 2 NS EN ISO 11885 PCB(7) - Betong, teglstein, maling, puss, trevirke PCB 28 PCB 52 PCB 101 PCB 118 PCB 153 PCB 138 PCB 180 Sum 7 PCB 0.033 0.34 0.071 0.010 0.0061 0.0059 0.47 c) Total tørrstoff 100.0 % 0.1 10% EN 12880 Prøvenr.: 439-2015-10230059 Prøvetakingsdato: 02.10.2015 Prøvetype: Bygningsmaterialer Prøvetaker: Arild Vatland Prøvemerking: P20 Analysestartdato: 23.10.2015 Analyse Resultat Enhet LOQ MU Metode a)* Asbest - Materialer (PLM) Ikke påvist Guide HSG 248 - Appendix 2 Tegnforklaring: * Ikke omfattet av akkrediteringen LOQ: Kvantifiseringsgrense MU: Måleusikkerhet <: Mindre enn >: Større enn nd: Ikke påvist Opplysninger om måleusikkerhet fås ved henvendelse til laboratoriet. Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) undersøkte prøven(e). Side 7 av 13

AR-15-MM-018898-01 EUNOMO-00126742 Í%R5vÂÂO2=,Î Prøvenr.: 439-2015-10230060 Prøvetakingsdato: 02.10.2015 Prøvetype: Bygningsmaterialer Prøvetaker: Arild Vatland Prøvemerking: P21 Analysestartdato: 23.10.2015 Analyse Resultat Enhet LOQ MU Metode c) Arsen (As) 0.92 0.5 30% NS EN ISO 17294-2 c) Bly (Pb) 370 0.5 40% NS EN ISO 17294-2 c) Kadmium (Cd) 5.8 0.01 NS EN ISO 17294-2 c) Kobber (Cu) 23 0.5 30% NS EN ISO 11885 c) Krom (Cr) 7.5 0.3 30% NS EN ISO 11885 c) Kvikksølv (Hg) 0.105 0.001 20% NS-EN ISO 12846 c) Nikkel (Ni) 8.6 0.5 30% NS EN ISO 11885 c) Sink (Zn) 250 2 NS EN ISO 11885 PCB(7) - Betong, teglstein, maling, puss, trevirke PCB 28 PCB 52 PCB 101 PCB 118 PCB 153 PCB 138 PCB 180 Sum 7 PCB 0.015 0.028 0.024 0.020 0.017 0.017 0.0086 0.13 c) Total tørrstoff 100.0 % 0.1 10% EN 12880 Prøvenr.: 439-2015-10230061 Prøvetakingsdato: 02.10.2015 Prøvetype: Bygningsmaterialer Prøvetaker: Arild Vatland Prøvemerking: P22 Analysestartdato: 23.10.2015 Analyse Resultat Enhet LOQ MU Metode b)* Ftalater (BBP, DBP, DEHP) i fuger og belegg b)* Konsentrasjon av BBP over 2500 er Ikke påvist Intern metode b)* Konsentrasjon av DBP over 5000 er Ikke påvist Intern metode b)* konsentrasjon av DEHP over 5000 er Påvist Intern metode Tegnforklaring: * Ikke omfattet av akkrediteringen LOQ: Kvantifiseringsgrense MU: Måleusikkerhet <: Mindre enn >: Større enn nd: Ikke påvist Opplysninger om måleusikkerhet fås ved henvendelse til laboratoriet. Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) undersøkte prøven(e). Side 8 av 13

AR-15-MM-018898-01 EUNOMO-00126742 Í%R5vÂÂO2=,Î Prøvenr.: 439-2015-10230062 Prøvetakingsdato: 02.10.2015 Prøvetype: Bygningsmaterialer Prøvetaker: Arild Vatland Prøvemerking: P23 Analysestartdato: 23.10.2015 Analyse Resultat Enhet LOQ MU Metode c) Arsen (As) 1.2 0.5 30% NS EN ISO 17294-2 c) Bly (Pb) 2200 0.5 40% NS EN ISO 17294-2 c) Kadmium (Cd) 1.1 0.01 NS EN ISO 17294-2 c) Kobber (Cu) 37 0.5 30% NS EN ISO 11885 c) Krom (Cr) 130 0.3 30% NS EN ISO 11885 c) Kvikksølv (Hg) 0.091 0.001 20% NS-EN ISO 12846 c) Nikkel (Ni) 11 0.5 30% NS EN ISO 11885 c) Sink (Zn) 790 2 NS EN ISO 11885 PCB(7) - Betong, teglstein, maling, puss, trevirke PCB 28 PCB 52 PCB 101 PCB 118 PCB 153 PCB 138 PCB 180 Sum 7 PCB 0.045 0.028 0.031 0.018 0.031 0.025 0.013 0.19 c) Total tørrstoff 100.0 % 0.1 10% EN 12880 Prøvenr.: 439-2015-10230063 Prøvetakingsdato: 02.10.2015 Prøvetype: Bygningsmaterialer Prøvetaker: Arild Vatland Prøvemerking: P24 Analysestartdato: 23.10.2015 Analyse Resultat Enhet LOQ MU Metode c) Arsen (As) 3.8 0.5 30% NS EN ISO 17294-2 c) Bly (Pb) 170 0.5 40% NS EN ISO 17294-2 c) Kadmium (Cd) 0.59 0.01 NS EN ISO 17294-2 c) Kobber (Cu) 16 0.5 30% NS EN ISO 11885 c) Krom (Cr) 8.2 0.3 30% NS EN ISO 11885 c) Kvikksølv (Hg) 0.455 0.001 20% NS-EN ISO 12846 c) Nikkel (Ni) 7.7 0.5 30% NS EN ISO 11885 c) Sink (Zn) 120 2 NS EN ISO 11885 PCB(7) - Betong, teglstein, maling, puss, trevirke PCB 28 PCB 52 PCB 101 PCB 118 PCB 153 PCB 138 PCB 180 Sum 7 PCB 0.0081 0.014 0.013 0.011 0.015 0.014 0.0059 0.081 c) Total tørrstoff 100.0 % 0.1 10% EN 12880 Tegnforklaring: * Ikke omfattet av akkrediteringen LOQ: Kvantifiseringsgrense MU: Måleusikkerhet <: Mindre enn >: Større enn nd: Ikke påvist Opplysninger om måleusikkerhet fås ved henvendelse til laboratoriet. Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) undersøkte prøven(e). Side 9 av 13

AR-15-MM-018898-01 EUNOMO-00126742 Í%R5vÂÂO2=,Î Prøvenr.: 439-2015-10230064 Prøvetakingsdato: 02.10.2015 Prøvetype: Bygningsmaterialer Prøvetaker: Arild Vatland Prøvemerking: P25 Analysestartdato: 23.10.2015 Analyse Resultat Enhet LOQ MU Metode c) Arsen (As) 1.3 0.5 30% NS EN ISO 17294-2 c) Bly (Pb) 3.9 0.5 40% NS EN ISO 17294-2 c) Kadmium (Cd) 0.028 0.01 40% NS EN ISO 17294-2 c) Kobber (Cu) 3.8 0.5 30% NS EN ISO 11885 c) Krom (Cr) 6.1 0.3 30% NS EN ISO 11885 c) Kvikksølv (Hg) < 0.001 0.001 NS-EN ISO 12846 c) Nikkel (Ni) 3.9 0.5 30% NS EN ISO 11885 c) Sink (Zn) 34 2 NS EN ISO 11885 PCB(7) - Betong, teglstein, maling, puss, trevirke PCB 28 PCB 52 PCB 101 PCB 118 PCB 153 PCB 138 PCB 180 Sum 7 PCB nd c) Total tørrstoff 100.0 % 0.1 10% EN 12880 Prøvenr.: 439-2015-10230065 Prøvetakingsdato: 02.10.2015 Prøvetype: Bygningsmaterialer Prøvetaker: Arild Vatland Prøvemerking: P26 Analysestartdato: 23.10.2015 Analyse Resultat Enhet LOQ MU Metode c) Arsen (As) 3.1 0.5 30% NS EN ISO 17294-2 c) Bly (Pb) 4.2 0.5 40% NS EN ISO 17294-2 c) Kadmium (Cd) 0.060 0.01 NS EN ISO 17294-2 c) Kobber (Cu) 18 0.5 30% NS EN ISO 11885 c) Krom (Cr) 21 0.3 30% NS EN ISO 11885 c) Kvikksølv (Hg) 0.004 0.001 20% NS-EN ISO 12846 c) Nikkel (Ni) 7.4 0.5 30% NS EN ISO 11885 c) Sink (Zn) 76 2 NS EN ISO 11885 PCB(7) - Betong, teglstein, maling, puss, trevirke PCB 28 PCB 52 PCB 101 PCB 118 PCB 153 PCB 138 PCB 180 Sum 7 PCB nd c) Total tørrstoff 100.0 % 0.1 10% EN 12880 Tegnforklaring: * Ikke omfattet av akkrediteringen LOQ: Kvantifiseringsgrense MU: Måleusikkerhet <: Mindre enn >: Større enn nd: Ikke påvist Opplysninger om måleusikkerhet fås ved henvendelse til laboratoriet. Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) undersøkte prøven(e). Side 10 av 13

AR-15-MM-018898-01 EUNOMO-00126742 Í%R5vÂÂO2=,Î Prøvenr.: 439-2015-10230066 Prøvetakingsdato: 02.10.2015 Prøvetype: Bygningsmaterialer Prøvetaker: Arild Vatland Prøvemerking: P27 Analysestartdato: 23.10.2015 Analyse Resultat Enhet LOQ MU Metode c) Arsen (As) 2.2 0.5 30% NS EN ISO 17294-2 c) Bly (Pb) 6.3 0.5 40% NS EN ISO 17294-2 c) Kadmium (Cd) 0.059 0.01 NS EN ISO 17294-2 c) Kobber (Cu) 6.7 0.5 30% NS EN ISO 11885 c) Krom (Cr) 15 0.3 30% NS EN ISO 11885 c) Kvikksølv (Hg) 0.001 0.001 20% NS-EN ISO 12846 c) Nikkel (Ni) 6.4 0.5 30% NS EN ISO 11885 c) Sink (Zn) 34 2 NS EN ISO 11885 PCB(7) - Betong, teglstein, maling, puss, trevirke PCB 28 PCB 52 PCB 101 PCB 118 PCB 153 PCB 138 PCB 180 Sum 7 PCB nd c) Total tørrstoff 100.0 % 0.1 10% EN 12880 Prøvenr.: 439-2015-10230067 Prøvetakingsdato: 02.10.2015 Prøvetype: Bygningsmaterialer Prøvetaker: Arild Vatland Prøvemerking: P28 Analysestartdato: 23.10.2015 Analyse Resultat Enhet LOQ MU Metode c) Arsen (As) 3.8 0.5 30% NS EN ISO 17294-2 c) Bly (Pb) 7.7 0.5 40% NS EN ISO 17294-2 c) Kadmium (Cd) 0.23 0.01 NS EN ISO 17294-2 c) Kobber (Cu) 23 0.5 30% NS EN ISO 11885 c) Krom (Cr) 34 0.3 30% NS EN ISO 11885 c) Kvikksølv (Hg) 0.024 0.001 20% NS-EN ISO 12846 c) Nikkel (Ni) 8.9 0.5 30% NS EN ISO 11885 c) Sink (Zn) 87 2 NS EN ISO 11885 PCB(7) - Betong, teglstein, maling, puss, trevirke PCB 28 PCB 52 PCB 101 PCB 118 PCB 153 PCB 138 PCB 180 Sum 7 PCB nd c) Total tørrstoff 100.0 % 0.1 10% EN 12880 Tegnforklaring: * Ikke omfattet av akkrediteringen LOQ: Kvantifiseringsgrense MU: Måleusikkerhet <: Mindre enn >: Større enn nd: Ikke påvist Opplysninger om måleusikkerhet fås ved henvendelse til laboratoriet. Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) undersøkte prøven(e). Side 11 av 13

AR-15-MM-018898-01 EUNOMO-00126742 Í%R5vÂÂO2=,Î Prøvenr.: 439-2015-10230068 Prøvetakingsdato: 02.10.2015 Prøvetype: Bygningsmaterialer Prøvetaker: Arild Vatland Prøvemerking: P29 Analysestartdato: 23.10.2015 Analyse Resultat Enhet LOQ MU Metode c) Arsen (As) 4.8 0.5 30% NS EN ISO 17294-2 c) Bly (Pb) 34000 0.5 40% NS EN ISO 17294-2 c) Kadmium (Cd) 79 0.01 NS EN ISO 17294-2 c) Kobber (Cu) 33 0.5 30% NS EN ISO 11885 c) Krom (Cr) 28 0.3 30% NS EN ISO 11885 c) Kvikksølv (Hg) 9.93 0.001 20% NS-EN ISO 12846 c) Nikkel (Ni) 29 0.5 30% NS EN ISO 11885 c) Sink (Zn) 5700 2 NS EN ISO 11885 PCB(7) - Betong, teglstein, maling, puss, trevirke PCB 28 PCB 52 PCB 101 PCB 118 PCB 153 PCB 138 PCB 180 Sum 7 PCB nd c) Total tørrstoff 100.0 % 0.1 10% EN 12880 Prøvenr.: 439-2015-10230069 Prøvetakingsdato: 02.10.2015 Prøvetype: Bygningsmaterialer Prøvetaker: Arild Vatland Prøvemerking: P30 Analysestartdato: 23.10.2015 Analyse Resultat Enhet LOQ MU Metode b)* Ftalater (BBP, DBP, DEHP) i fuger og belegg b)* Konsentrasjon av BBP over 2500 er Ikke påvist Intern metode b)* Konsentrasjon av DBP over 5000 er Ikke påvist Intern metode b)* konsentrasjon av DEHP over 5000 er Påvist Intern metode Utførende laboratorium/ Underleverandør: a)* Eurofins LEM (Saverne), 20, rue du Kochersberg, BP 50047, F-67701, Saverne Cedex1 b)* Eurofins Environment Testing Norway AS (Bergen), Box 75, NO-5841, Bergen Eurofins Environment Sweden AB (Lidköping), Box 887, Sjöhagsg. 3, SE-53119, Lidköping c) ISO/IEC 17025 SWEDAC 1125, Eurofins Environment Sweden AB (Lidköping), Box 887, Sjöhagsg. 3, SE-53119, Lidköping Kopi til: Anke Degelmann (adeg@cowi.no) Tegnforklaring: * Ikke omfattet av akkrediteringen LOQ: Kvantifiseringsgrense MU: Måleusikkerhet <: Mindre enn >: Større enn nd: Ikke påvist Opplysninger om måleusikkerhet fås ved henvendelse til laboratoriet. Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) undersøkte prøven(e). Side 12 av 13

AR-15-MM-018898-01 EUNOMO-00126742 Í%R5vÂÂO2=,Î Moss 30.10.2015 Stig Tjomsland ASM/Bachelor Kjemi Tegnforklaring: * Ikke omfattet av akkrediteringen LOQ: Kvantifiseringsgrense MU: Måleusikkerhet <: Mindre enn >: Større enn nd: Ikke påvist Opplysninger om måleusikkerhet fås ved henvendelse til laboratoriet. Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) undersøkte prøven(e). Side 13 av 13