Folke- og boligtelling Hele landet

Like dokumenter
C 929 Norges offisielle statistikk Official Statistics of Norway. Folke- og boligtelling Kristiansand

C 971 Norges offisielle statistikk Official Statistics of Norway. Folke- og boligtelling 2001

1 Folkemengden er oppgitt i henhold til kommunegrensen 1. januar Folkemengden fra 1769 til 1960 er beregnet av NSD. Se tekstdelen pkt. 7.1.

1 Folkemengden er oppgitt i henhold til kommunegrensen 1. januar Folkemengden fra 1769 til 1960 er beregnet av NSD. Se tekstdelen pkt. 7.1.

Tabell 1. Folkemengde 1 ved folketellingene Tabell 2. Folkemengde, etter kjønn, samlivsform og alder. 3. november 2001

0105 Sarpsborg Folke- og boligtelling 2001

1 Folkemengden er oppgitt i henhold til kommunegrensen 1. januar Folkemengden fra 1769 til 1960 er beregnet av NSD. Se tekstdelen pkt. 7.1.

0106 Fredrikstad Folke- og boligtelling 2001

Folke- og boligtelling 2001

Folke- og boligtelling 2001

1 Folkemengden er oppgitt i henhold til kommunegrensen 1. januar Folkemengden fra 1769 til 1980 er beregnet av NSD. Se tekstdelen pkt. 7.1.

08 Åsane Folke- og boligtelling 2001

1 Folkemengden er oppgitt i henhold til kommunegrensen 1. januar Folkemengden fra 1769 til 1960 er beregnet av NSD. Se tekstdelen pkt. 7.1.

1 Folkemengden er oppgitt i henhold til kommunegrensen 1. januar Folkemengden fra 1769 til 1960 er beregnet av NSD. Se tekstdelen pkt. 7.1.

Folke- og boligtelling 2001

Folke- og boligtelling 2001

1 Folkemengden er oppgitt i henhold til kommunegrensen 1. januar Folkemengden fra 1769 til 1970 er beregnet av NSD. Se tekstdelen pkt. 7.1.

1001 Kristiansand Folke- og boligtelling 2001

1 Folkemengden er oppgitt i henhold til kommunegrensen 1. januar Folkemengden fra 1769 til 1865 er beregnet av NSD. Se tekstdelen pkt. 7.1.

14 Helsfyr-Sinsen Folke- og boligtelling 2001

Folke- og boligtelling 2001

2022 Lebesby Folke- og boligtelling 2001

06 Ytrebygda Folke- og boligtelling 2001

Tabell 1. Folkemengde 1 ved folketellingene Tabell 2. Folkemengde, etter kjønn, samlivsform og alder. 3. november 2001

Folke- og boligtelling 2001

1 Folkemengden er oppgitt i henhold til kommunegrensen 1. januar Folkemengden fra 1769 til 1970 er beregnet av NSD. Se tekstdelen pkt. 7.1.

17 Stovner Folke- og boligtelling 2001

1 Folkemengden er oppgitt i henhold til kommunegrensen 1. januar Folkemengden fra 1769 til 1910 er beregnet av NSD. Se tekstdelen pkt. 7.1.

Folke- og boligtelling 2001

1811 Bindal Folke- og boligtelling 2001

0633 Nore og Uvdal Folke- og boligtelling 2001

Folke- og boligtelling 2001

Folke- og boligtelling 2001

19 Grorud Folke- og boligtelling 2001

Folke- og boligtelling 2001

0125 Eidsberg Folke- og boligtelling 2001

Folke- og boligtelling 2001

Folke- og boligtelling 2001

Folke- og boligtelling 2001

Folke- og boligtelling 2001

Folke- og boligtelling 2001

1866 Hadsel Folke- og boligtelling 2001

Folke- og boligtelling 2001

Folke- og boligtelling 2001

1870 Sortland Folke- og boligtelling 2001

1 Folkemengden er oppgitt i henhold til kommunegrensen 1. januar Folkemengden fra 1769 til 1960 er beregnet av NSD. Se tekstdelen pkt. 7.1.

1247 Askøy Folke- og boligtelling 2001

0213 Ski Folke- og boligtelling 2001

0604 Kongsberg Folke- og boligtelling 2001

0501 Lillehammer Folke- og boligtelling 2001

Folke- og boligtelling 2001

1719 Levanger Folke- og boligtelling 2001

Mot en nye folke og boligtelling

2004/23 Notater Harald Utne. Notater. Håndbok for Folke- og boligtelling Avdeling for personstatistikk/seksjon for folke- og boligtelling

Eldre, alene og bedre plass

2003/47 Notater Aslaug Hurlen Foss. Kvaliteten i boligdelen av Folkeog boligtellingen. Metoder og Standarder Emnegruppe: 05.

Hovedkilden for denne utredningen er Folke- og boligtellingen fra Statistisk Sentralbyrå i 2001.

Folke- og boligtelling 2001 Dokumentasjon og hovedtall

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner

Innvandring og innvandrere 2002 Statistisk sentralbyrå Statistics Norway

Stadig færre 60-åringer jobber

Hvor god er statistikken?

Folke og Boligtellingen 2011 og adresse

9. Sosialhjelp blant unge

Kvalitetsundersøkelse adresser FoB2011

1. Aleneboendes demografi

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner

5 Utdanning i SUF-området

1504 Ålesund Folke- og bustadteljing 2001

Innhold Eie-/leieforhold Areal Bygningstype 27

6 Utdanningsnivå og bosted

1. Innledning Utdanning Inntekt Valgdeltakelse Holdninger til innvandrere og innvandringspolitikk...

unge i alderen år verken jobbet eller utdannet seg i 2014

1 Folkemengda er gitt opp i samsvar med kommunegrensa 1. januar Folkemengda frå 1769 til 1960 er berekna av NSD. Sjå tekstdelen pkt. 7.1.

Kristine Nergaard og Espen Løken. Deltid og undersysselsetting

Omfanget av deltidsarbeid

Ikke-kommunale barnehager, regnskap

Notat. Arbeidsgiver- /Arbeidstakerregisteret - konsistens med andre datakilder

1525 Stranda Folke- og bustadteljing 2001

Marte Kristine Bjertnæs. Innvandring og innvandrere 2000

Notat Arbeidstid over livsløpet. tpb, 20. juni 2007

2. Familie og samliv. Familie og samliv. Kvinner og menn i Norge 2000

Bydel Søndre Nordstrand

Standard for gruppering av familier og husholdninger

Andelen offentlig sysselsatte høyest i Nord-Norge

1 Folkemengda er gitt opp i samsvar med kommunegrensa 1. januar Folkemengda frå 1769 til 1835 er berekna av NSD. Sjå tekstdelen pkt. 7.1.

Sammenligning av sykefraværsstatistikker i KS, SSB og enkeltkommuner

Bydel Nordre Aker. Faktaark om befolkning, levekår og bomiljø

3 Sysselsetting i STN-området

RiksGAB Registreringsinstruks Revisjonsdato: _ Nytt-søk beliggenhet Retur hjelp TILLEGGSOPPLYSNINGER

Vebjørn Aalandslid (red)

D 022 Noregs offisielle statistikk Official Statistics of Norway. Folke- og bustadteljing 2001

[I Som selvstendig næringsdrivende (eier)

02 URANIENBORGMAJORSTUEN. Uranienborg Majorstuen STATISTISK SENTRALBYRÅ

1. Innledning Utdanning Arbeid Inntekt Valgdeltakelse

1. Beskrivelse av totalpopulasjonen

Utdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim

Bydel Stovner. Faktaark om befolkning, levekår og bomiljø

FOLKE- OG BOLIGTELLING 1 NOVEMBER 1980

Transkript:

'fe D316 Norges offisielle statistikk Official Statistics of Norway 5* l 0 z vi 0 i/j IO Folke- og boligtelling 2001 -ro s +* c IM a *>

NfM D316 Norges offisielle statistikk Official Statistics of Norway Folke- og boligtelling 2001 :^fekev Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo-Kongsvinger

Norges offisielle statistikk I denne serien publiseres hovedsakelig primærstatistikk, statistikk fra statistiske regnskaps systemer og resultater fra spesielle tellinger og undersøkelser. Serien har først og fremst referanse- og dokumentasjonsformål. Presentasjonen skjer vesentlig i form av tabeller, figurer og nødvendig informasjon om datamaterialet, innsamlings- og bearbeidingsmetoder, samt begreper og definisjoner. I tillegg gis det en kort oversikt over hovedresultatene. Serien omfatter også publikasjonene Statistisk årbok og Svalbardstatistikk. Statistisk sentralbyrå, desember 2004 Ved bruk av materiale fra denne publikasjonen, vennligst oppgi Statistisk sentralbyrå som kilde. ISBN 82-537-6706-4 Trykt versjon ISBN 82-537-6707-2 Elektronisk versjon Emnegrupper 02.01 Befolkningsstruktur 04.01 Utdanningsnivå 04.02 Utdanningsinstitusjoner 05.03 Bolig, boforhold 06.01 Yrkesdeltaking Forsidefoto: Kollage av innsendte bilder fra flere kommuner Trykk: Statistisk sentralbyrå /100 Standardtegn i tabeller Symbol Tall kan ikke forekomme Oppgave mangler Oppgave mangler foreløpig Tall kan ikke offentliggjøres Null Mindre enn 0,5 av den brukte enheten 0 Mindre enn 0,05 av den brukte enheten 0,0 Foreløpig tall Brudd i den loddrette serien Brudd i den vannrette serien Desimalskilletegn

Folke- og boligtelling 2001 Forord Statistisk sentralbyrå gjennomførte 3. november 2001 en landsomfattende folke- og boligtelling i Norge (FoB2001). Hovedformålet med denne undersøkelsen er å gi et bilde av befolkningen og levekårene i det norske samfunnet. Et viktig formål med en felling er å gi statistikk for geografiske områder som fylker, kommuner og deler av kommuner. For å dekke dette formålet gir Statistisk sentralbyrå ut et statistisk hefte for hver kommune. For de fire største kommunene, Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger, gis det i tillegg ut et hefte for hver bydel. Det utgis videre et fylkessammendrag med tabeller som svarer til dem som finnes i kommuneheftene samt et sammendrag for hele landet. Resultatene for FoB2OOl vil i tillegg være tilgjengelig elektronisk på Statistisk sentralbyrås hjemmeside på Internett (http://www.ssb.no/fob). All statistikk legges ut i Statistikkbanken, en database der brukeren kan komponere og ta ut sine egne tabeller. Disse tabellene kan lagres på egen pc i en rekke formater for videre bearbeiding. Heftene vil også være tilgjengelig som pdf-filer på Internett. Statistisk sentralbyrå, Oslo/Kongsvinger, 25. februar 2003 Svein Longva Paul Inge Severeide Statistisk sentralbyrå 3

Folke- og boligtelling 2001 Innhold Register 6 1. Formål 7 2. Opplegg og gjennomføring 7 2.1. Statistikkens omfang 7 2.2. Datakilder og datainnsamling 7 2.3. Kontroll og revisjon 8 3. Begreper, kjennemerker og grupperinger 3.1. Enheter 9 9 3.2. Kjennemerker 10 4. Feilkilder og usikkerhet 4.1. Frafallsfeil 16 16 4.2. Målefeil 17 4.3. Tabeller over frafallsfeil og målefeil 19 5. Sammenliknbarhet og sammenheng 22 5.1. Sammenliknbarhet med tidligere tellinger 22 5.2. Sammenheng med annen statistikk 23 6. Publisering 24 7. Kommentarer til tabeller og kart 24 7.1. Tabellnummerering 7.2. Kommentarer til kartene 24 24 Kart 25 Figur 27 Tabeller 28 Vedlegg A: Skjema for folke- og boligtelling 55 B: Rettledning for utfylling av skjema 59 Statistisk sentralbyrå 5

Folke- og boligtelling 2001 Register Kart Fylkesinndelingen i Norge 25 Bosettingsmønster 26 Figur Folkemengde, etter kjønn og alder.. 1960 og 2001. Prosent 27 Tabeller 1. Folkemengde ved folketellingene. 1769-2001 28 2. Folkemengde, etter kjønn, samlivsform og alder. 3. november 2001 28 3. Folkemengde, etter kjønn, alder og husholdningstype. 3. november 2001 29 4. Personer 16-74 år, etter sysselsetting, kjønn og høyeste fullførte utdanning. 29. oktober-4. november 2001. Antall og prosent 30 5. Personer 16-74 år, etter aktivitetsstatus, alder, kjønn, husholdningstype og utdanningsnivå 29. oktober-4. november 2001 31 6. Sysselsatte 16-74 år, etter kjønn, alder, næring, yrkesstatus, avtalt/vanlig arbeidstid per uke, sektor og antall sysselsatte i bedriften. 29. oktober-4. november 2001 32 7. Utgår, se tekstdelen pkt. 7.1 32 8. Sysselsatte 16-74 år, etter kjønn og næring. 29. oktober-4. november2ool. Antall og prosent 33 9. Sysselsatte 16-74 år, etter kjønn, arbeidstid, pendlerstatus og arbeidssted. 29. oktober-4. november 2001 34 10. Utgår, se tekstdelen pkt. 7.1 34 11. Sysselsatte 16-74 år, etter pendlerstatus, næring og utdanningsnivå. 29. oktober-4. november 2001. Prosent 35 12. Elever og studenter 16-74 år, etter sysselsetting, kjønn, alder, skoleslag, elever/studenter og skolested. 29. oktober-4. november 2001. Antall og prosent 36 13. Personer 16-74 år sysselsatt minst 100 timer i året, etter arbeidstid i året, alder, kjønn, husholdningstype og utdanningsnivå. 2001. Antall og prosent 37 14. Personer 16-74 år sysselsatt minst 100 timer i året, etter arbeidstid i året, næring, yrkesstatus og sektor. 2001. Antall og prosent 38 15. Boliger, bosatte og rom, etter bygningstype. 1980, 1990 og 2001. Antall og prosent 39 16. Boliger, etter bygningstype og antall rom. Bosatte i alt og per bolig, etter antall rom. 3. november 2001. Antall og prosent 40 17. Boliger, etter antall rom og antall bosatte. 3. november 2001. Antall og prosent 40 18. Boliger, etter eie-/leieform, bygningstype, bruksareal og husholdningstype. 3. november 2001 41 19. Boliger, etter byggeår, bygningstype, bruksareal, eie-/leieform og system for oppvarming. Bosatte i alt og per bolig. 3. november 2001 42 20. Boliger i alt og bosatte i ulike aldersgrupper, etter bygningstype, antall rom, byggeår, sanitærutstyr, eie-/leieform, tilgjengelighet for rullestolbruker og antall bosatte. 3. november 2001 43 21. Privathusholdninger, etter husholdningstype, antall familier i husholdningen, eie-/leieform, antall rom, disponering av personbil og sysselsetting. Personer i privathusholdninger, etter husholdningstype. 3. november 2001 44 22. Privathusholdninger, etter eie-/leieform og alder på eldste person i husholdningen. 1990 og 2001. Antall og prosent 45 23. Personer i privathusholdninger og privathusholdninger, etter husholdningsstørrelse og husholdningstype. 3. november 2001. Antall og prosent 45 24. Privathusholdninger, etter husholdningstype, alder på eldste person i husholdningen, bygningstype, byggeår, eie-/leieform, antall etasjer/heis, tilgjengelighet for rullestolbruker, disponering av personbil og tilgang til fasiliteter. 3. november 2001. Prosent 46 25. Par og personer i par. Hovedtall. 3. november 2001 47 26. Barn 0-17 år, etter alder, familietype og mors/fars sysselsetting i uka 29. oktober-4. november 2001 47 27. Personer 67 år og over i privathusholdninger, etter alder, antall personer i husholdningen, bygningstype, antall rom, byggeår, eie-/leieform, antall etasjer/heis, tilgjengelighet for rullestolbruker og system for oppvarming. 3. november 2001 48 28. Folkemengde, etter alder, kjønn, bostedsstrøk og fylke. 3. november 2001 49 29. Sysselsatte 16-74 år, etter kjønn, næring, bostedsstrøk og fylke. 29. oktober-4. november 2001. Prosent 51 30. Privathusholdninger. Utvalgte bolig- og husholdningskjennemerker, etter bostedsstrøk og fylke. 3. november 2001. Prosent 53 6 Statistisk sentralbyrå

Folke- og boligtelling 2001 1. Formål Statistisk sentralbyrå (SSB) gjennomførte 3. november 2001 en folke- og bolig telling i Norge (FoB2001). Hensikten med denne landsomfattende tellingen er å beskrive hvordan folk bor i Norge, og å gi informasjon om befolkningssammen setning og levekår i det norske samfunnet. Formålet med denne publikasjonen er å gi statistikk for hele landet som sammen likningsgrunnlag for beskrivelsene av de enkelte fylker, kommuner og bydeler. 2. Opplegg og gjennomføring 2.1. Statistikkens omfang Folke- og boligtelling 2001 (FoB2001) omfatter alle personer som ifølge Det sentrale folkeregister var bosatt i Norge på tellingstidspunktet 3. november 2001. Tellingen omfatter alle privathusholdninger og privatboliger der minst én person var registrert bosatt 3. november 2001. For borteboende studenter er det i tillegg hentet inn opplysninger om husholdning og bolig på studiestedet. Det er ikke innhentet opplysninger om boligen for forpleide i aldershjem, sykehjem, barnehjem og andre felleshusholdninger. Det er imidlertid samlet inn opplysninger om institusjonsadresse for beboere på alders- og sykehjem. 2.2. Datakilder og datainnsamling I FoB2OOl er data hentet inn på to mater: Fra administrative og statistiske registre og ved hjelp av spørreskjema (boligtellingen). Personkjennemerker og geografiske kjennemerker kommer fra registre. Kjennemerker for par, familier og hushold ninger er basert på kopling av data fra registre og fra boligtellingen. Bolig- og bygningsdata er i hovedsak hentet fra boligtellingen, men er også supplert med registerdata. Registerdata De registerdata som nyttes i FoB2OOl er de samme som SSB bruker i annen statistikk. Innenfor ulike statistikkområder har SSB bygd opp datasystemer som kalles statistiske registre. Disse er igjen basert på ett eller flere administrative datasystemer, enten administrative registre som føres av andre offentlige myndigheter eller administrative data som samles inn av SSB. Demografiske opplysninger og opplysninger om bosted og innvandringsbakgrunn hentes fra SSBs befolkningsstatistikksystem som i hovedsak er basert på Det sentrale folkeregister (folkeregisteret). SSB har bygd opp et system for samlet utnytting av registerbaserte arbeids markedsdata. Systemet omfatter konsistensbehandling mellom ulike datakilder, valg av viktigste arbeidsforhold, beregning av arbeidstid i året og klassifisering som sysselsatt. Arbeidstakerregisteret er hovedkilden til data om lønnstakere, men Lønns- og trekkoppgaveregisteret (LTO-registeret) utgjør et viktig supplement. Selvangivelsesregisteret er hovedkilden til opplysninger om selvstendig nærings drivende. Enhetsregisteret og Bedrifts- og foretaksregisteret (BoF) gir opplysninger om bedriftene (arbeidsstedene), mens SOFA-søkerregisteret gir data om arbeids ledige og personer på arbeidsmarkedstiltak. Registre over vernepliktige og sivil arbeidere inngår også. I tillegg nyttes supplerende data fra flere andre kilder. Utdanningsdata hentes fra SSBs register over befolkningens høyeste utdanning som er basert på opplysninger fra de enkelte læresteder og statlige og fylkes kommunale datasystemer. Registeret inneholder opplysninger om høyeste fullførte utdanning og igangværende utdanning (elever og studenter). Statistisk sentralbyrå 7

Folke- og boligtelling 2001 Data om pensjoner hentes fra SSBs forløpsdatabase FD-Trygd, som igjen nytter data fra månedsfiler i Rikstrygdeverket. Data om personbiler og førerkort hentes primært fra Kjøretøyregisteret og Førerkortregisteret. Det nyttes også data fra LTO-registeret om personer som disponerer bil gjennom arbeidsforholdet. Opplysninger om bygningstype hentes fra bygningsdelen av Grunneiendoms-, adresse- og bygningsregisteret (GAB-registeret). Andre data fra dette registeret brukes også som supplerende informasjon. Opplysninger om adresser for bosatte, boliger og bedrifter hentes fra adressedelen av GAB-registeret. Dette er opplysninger om hvilken grunnkrets, delområde, kommune og fylke adressen tilhører, og om adressen ligger i tettbygd eller spredtbygd strøk. Boligtellingen Det er gjennomført en fullstendig boligtelling der boligskjema ble sendt i posten til en kontaktperson i hver familie (samboere uten felles barn ble i utsendingen regnet som to familier). Navn og adresse fra folkeregisteret var påført skjemaet på for hand. Kontaktpersonene skulle svare på om den oppgitte adressen stemte med adressen der de bodde 3. november 2001. Videre fulgte en del spørsmål om bolig en. Skjemaet inneholdt også en navneliste over de personer som var registrert som tilhørende samme familie. Kontaktpersonen skulle markere hvilke av disse person ene som bodde i boligen, og supplere navnelisten med eventuelle andre personer som bodde der. Kontaktpersonen skulle returnere skjemaet i en vedlagt svarkonvolutt eller besvare det via Internett. De som ikke hadde sendt inn boligtellingsskjemaet til rett tid, fikk tilsendt inntil to påminnelser. Det ble innhentet opplysninger om faktisk bosted for studenter ved universiteter eller høgskoler og for skoleelever 16 år og over. Alle som våren eller høsten 2001 hadde søkt Statens lånekasse for utdanning om utdanningsstipend for borteboende studenter, fikk tilsendt et eget skjema. Dette skulle fylles ut for boligen på studie stedet når studenten bodde borte fra foreldrene. 2.3. Kontroll og revisjon Registerdata Registerdata blir kontrollert og revidert som en del av det løpende arbeidet med de enkelte sektorstatistikkene. Kjennemerker som ikke finnes direkte i de administra tive kildene, dannes ved at data fra ulike registerkilder kombineres. Boligtellingen Spørreskjemaene ble skannet og avkrysningene lest optisk. Tall som var skrevet i klartekst ble tolket maskinelt. Fødselsnummer til personer som var oppført på skjemaene som bosatt i husholdningen, ble funnet ved oppslag i folkeregisteret. Nye adresser som var påført skjemaene ble kontrollert mot folkeregisteret. SSB har ikke kontaktet oppgavegivere dersom det ble funnet feil eller mangler ved utfyl lingen. Materialet har imidlertid gjennomgått maskinelle kontroller og opprettinger. Det er beregnet verdier der enkeltspørsmål ikke er besvart (partielt fråfall), og der hele skjemaer er übesvart (enhetsfrafall). Se avsnitt 4.1. 8 Statistisk sentralbyrå

Folke- og boligtelling 2001 3. Begreper, kjennemerker og grupperinger Der ikke annet er nevnt, gjelder opplysningene 3. november 2001. 3.1. Enheter Person Tellingen omfatter alle personer som ifølge Det sentrale folkeregister var bosatt i Norge 3. november 2001. Hvem som skal regnes som bosatt og hvor de skal ha adresse, går fram av «Lov om folkeregistrering av 16. januar 1970» (med seinere endringer) og forskrifter til denne. Par Som par regnes to personer som er registrert bosatt i samme bolig og er gift med hverandre, registrerte partnere eller samboere, det vil si er i samliv uten å ha inngått ekteskap eller registrert partnerskap. For å regnes som samboere må personene, i tillegg til å være registrert bosatt i samme bolig, enten ha felles barn og/eller ha oppgitt på boligskjemaet at de er samboere. Separerte som er registrert bosatt i samme bolig, regnes ikke som par med mindre de har oppgitt på boligskjemaet at de er samboere. Familie En familie består av personer som er registrert bosatt i samme bolig og som er knyttet til hverandre som ektefeller, registrerte partnere, samboere eller som for eldre og barn (uansett barnets alder). En familie kan høyst bestå av to påfølgende generasjoner og kun ett par. Dette betyr at personer som er gift eller samboere og/eller bor sammen med egne barn, ikke kan tilhøre foreldrenes familie. Når personer som tidligere har vært gift bor sammen med sine foreldre, regnes dette som to familier. Som familie regnes også enkeltpersoner, slik at alle personer er med i en familie, enten sammen med andre eller alene. Husholdning Til samme husholdning regnes personer som er registrert bosatt i samme privat bolig eller institusjon. En slik husholdning kalles en bohusholdning. FoB2OOl gir ingen informasjon om kosthusholdninger, det vil si personer som er bosatt i samme bolig og i tillegg har felles kost. En privathusholdning består av personer som er bosatt i samme privatbolig. En felleshusholdning består av personer som er bosatt og får dekket sine behov for kost, pleie og omsorg på en institusjon. Ansatte som er bosatt i/ved en felles husholdning, blir regnet som bosatt i privathusholdning. FoB2OOl gir ikke statis tikk for felleshusholdninger, men statistikken gir tallet på personer bosatt i andre husholdninger, det vil si personer bosatt i felleshusholdninger samt personer uten fast bopel. Husholdninger kan bestå av én eller flere familier. Personer som tilhører samme familie, tilhører også samme husholdning. For at personer som ikke tilhører samme familie skal utgjøre én husholdning, må de være registrert på samme adresse i folkeregisteret og ha oppgitt på boligskjemaet at de bor i samme bolig. Dette betyr at ugifte, borteboende studenter som er registrert på foreldrenes adresse, regnes med i foreldrenes husholdning. Bare personer som er registrert bosatt på en institusjon, regnes å tilhøre en felleshusholdning. Mange personer som faktisk bor på institusj oner, for eksempel alders- og sykehjem, er registrert som bosatt i privat bolig (sammen med ektefellen). I dette heftet er alle husholdingstall basert på bostedsadressen i folkeregisteret, men i FoB2OOl kan det også lages statistikk etter adresse på studiestedet for borte boende studenter og institusj onsadresse for personer som bor på alders- og sykehjem. Statistisk sentralbyrå 9

Folke- og boligtelling 2001 Bolig En bolig er ett eller flere rom som er bygd eller ombygd til helårs privatbolig for en eller flere personer. Det må være adkomst til rommet/rommene uten at en må gå gjennom en annen bolig. En bolig er da for eksempel en enebolig, rekkehus leilighet, leilighet i tomannsbolig, leilighet i leiegård, blokkleilighet eller hybel leilighet. En hybel i privathus regnes som en bolig dersom den har egen inngang. I hybelhus regnes hver hybel som egen bolig, seiv om kjøkken og bad er felles. Leiligheter og hybler som disponeres av privathusholdninger i sykehus, institusjoner, militær forlegninger og liknende, regnes alltid som egne boliger. Fordi begrepet bohusholdning blir brukt, blir antall boliger det samme som antall privathusholdninger. Bygning Bygning er ikke en egen enhet i datainnsamlingen eller statistikken, men statis tikken omfatter noen kjennemerker som gjelder bygningen som boligen ligger i. I denne sammenheng er bygning definert som en fast og frittstående konstruksjon med en eller flere boliger. En bygning skal ha tak og omsluttende vegger. 3.2. Kjennemerker Bostedsadresse Personkjennemerker Hovedregelen er at en person skal være registrert bosatt der vedkommende har sin overveiende døgnhvile, men det finnes en del unntak. De viktigste er at ugifte skoleelever og studenter skal være registrert der de bodde før de flyttet til studie stedet (ifølge forskriftene for folkeregistrering som gjaldt fram til 1. november 2001), og at gifte personer som bor på alders- og sykehjem normalt registreres sammen med ektefellen når denne bor i privatbolig. Ukependlere som er gift og/eller har husholdning sammen med egne barn, skal være registrert sammen med ektefellen og/eller barna. En del personer er uten fast bopel, det vil si at de ikke kan knyttes til en bestemt bostedsadresse. Dette kan være personer som bor i båt eller husvogn, som bor midlertidig hos venner og familie eller helt mangler et sted å bo. Disse personene regnes som bosatt i den kommunen der de hadde sitt siste faste bosted. I fordel inger etter grunnkrets, delområde, bydel og bostedsstrøk regnes de med i gruppen uoppgitt. Folkemengde Folkemengden er det totale antall personer som er registrert bosatt i et område. Alder Alder er regnet per 31. desember 2001. Samlivsform Høyeste fullførte utdanning Samlivsform viser til om en person er gift, registrert partner, samboer eller ikke inngår i et par (som definert i avsnitt 3.1). I tabellene er gifte og registrerte partnere gruppert sammen. Det gis opplysninger om høyeste fullførte utdanning for personer som er 16 år eller over, samt for 15-åringer som har avsluttet grunnskole eller tar en utdanning ut over grunnskole. Opplysningene om utdanning gjelder per 1. oktober 2001. For personer med flere fullførte utdanninger, er det bare den høyeste som er angitt. 10 Statistisk sentralbyrå

Folke- og boligtelling 2001 Utdanningens art er basert på Norsk standard for utdanningsgruppering (NUS2OOO). Utdanningen er gruppert i fire nivå: Grunnskoleutdanning. Videregående utdanning (inkl. Påbygging til videregående utdanning som omfatter utdanninger som bygger på videregående skole, men som ikke er godkjent som høyere utdanning). Universitets- og høgskoleutdanning, kort (høyere utdanning t.o.m. 4 år). Universitets- og høgskoleutdanning, lang (høyere utdanning på mer enn 4 år, samt forskerutdanning). Fagfelt angir utdanningens faglige innhold. For om lag 85 000 personer er høyeste fullførte utdanning uoppgitt, eller de er registrert med ingen fullført utdanning. Relativt mange av disse har innvandret til Norge etter oktober 1999. Elev/student på tellingstidspunktet Opplysningene gjelder personer som var under utdanning per 1. oktober 2001 og omfatter alle elever/studenter som har avsluttet grunnskolen. Gruppen elever omfatter personer i videregående utdanning og elever ved folke høgskolen Personer på arbeidsmarkedskurs er også inkludert. Innenfor videre gående utdanning er inkludert elever som deltar i en utdanning som normalt har en varighet på minst 300 undervisningstimer per år. Lærlinger regnes ikke med i gruppen elever i FoB2OOl. Gruppen studenter består av personer innenfor høyere utdanning, det vil si studenter ved høgskoler, universiteter og vitenskapelige høgskoler som er godkjent av Utdannings- og forskningsdepartementet. I tabellene i dette heftet inngår kun elever eller studenter som er registrert ved utdanningsinstitusjoner i Norge. FoB2OOl har i tillegg opplysninger om hvem som er studenter i utlandet og hvilket land de studerer i. Skoleslag Skolested Sysselsatte i tellingsuka Ved gruppering av skoleslag nyttes følgende inndeling: Folkehøgskoler. Videregående skoler (inkl. personer på arbeidsmarkedskurs, ekskl. lærlinger). Høgskoler (statlige, militære og andre). Universiteter (universiteter og vitenskapelige høgskoler). Dette er beliggenhetskommune og -fylke for skole/utdanningsinstitusjon. For militære skoler er skolekommune ikke oppgitt. I SSBs arbeidskraftundersøkelse (AKU) er sysselsatte definert som personer som utførte inntektsgivende arbeid av minst én times varighet i referanseuka, samt personer som har et slikt arbeid, men som var midlertidig fraværende på grunn av sykdom, ferie, lønnet permisjon eller liknende. Personer som er inne til førstegangs militær- eller siviltjeneste regnes som sysselsatt. Personer på sysselsettingstiltak med lønn fra arbeidsgiver klassifiseres også som sysselsatt. I FoB2OOl og annen registerbasert statistikk, er målet å lage en klassifisering av sysselsatte som ligger så nær opp til denne definisjonen som mulig. Det viktigste registeret for å identifisere sysselsatte er Arbeidstakerregisteret som har data som viser hvilke arbeidsforhold som var aktive i referanseuka. De andre hoveddata kildene, Lønns- og trekkoppgaveregisteret og Selvangivelsesregisteret har ikke slike data. Hvilke personer som skal klassifiseres som sysselsatte i referanseuka er da beregnet ut fra opplysninger om lønn og næringsinntekt, samt supplerende informasjon fra andre registre og statistikksystemer. Metoden gir tall på sysselsatte i alt som stemmer overens med tilsvarende tall fra AKU. Siden AKU omfatter Statistisk sentralbyrå 11

Folke- og boligtelling 2001 aldersgruppa 16-74 år, gjelder registerstatistikken for sysselsatte også kun personer i denne aldersgruppa. For sysselsatte med flere arbeidsforhold i tellingsuka (29. oktober-4. november 2001), fastsettes ett som det viktigste. Opplysninger om personenes arbeidssted (bedrift), yrkesstatus og arbeidstid gjelder det viktigste arbeidsforholdet. Arbeidstid i uka Personer sysselsatt minst 100 timer året For lønnstakere er dette avtalt arbeidstid i uka i det viktigste arbeidsforholdet, det vil si det antall arbeidstimer per uke som den ansatte ifølge arbeidskontrakten skal være på arbeid. For selvstendig næringsdrivende er det beregnet vanlig arbeidstid per uke ut fra tilgjengelige registeropplysninger. I FoB9O ble sysselsatte i året definert som personer som hadde inntektsgivende arbeid minst 100 timer i året. Alle arbeidsforhold skulle regnes med, også bijobber. Sykefravær, ferie, permisjon med lønn og så videre skulle også regnes med. I FoB2OOl er målet ved hjelp av tilgjengelige registerdata å lage en klassifisering av sysselsettingen i tellingsåret (kalenderåret 2001) som ligger så nær opp til denne definisjonen som mulig. Med utgangspunkt i kontantlønn i året, varighet av arbeidsforhold og arbeidstid i uka, beregnes antall timer i året for hvert enkelt lønnstakerforhold. For selvstendig næringsdrivende brukes opplysninger om næringsinntekt samt arbeidstidsopplysninger fra AKU. Samlet arbeidstid beregnes da som summen av arbeidstida i de enkelte arbeidsforholdene, men det foretas visse justeringer i forhold til hvor mange arbeidsforhold hver person kan ha på samme tid. Beregningene gjøres bare for personer i alderen 16-74 år. Ut fra samlet arbeidstid fastsettes hvilke personer som er sysselsatte minst 100 timer i løpet av året. For sysselsatte med flere arbeidsforhold i året fastsettes ett som det viktigste; det forholdet der det er utført flest timer i løpet av året. Opplysninger om personenes arbeidssted (bedrift) og yrkesstatus gjelder det viktigste arbeidsforholdet. Arbeidstid i året Yrkesstatus Arbeidstida beregnes som beskrevet ovenfor. Datagrunnlaget setter begrensninger for hvor eksakt arbeidstida kan beregnes. Arbeidstida oppgis derfor kun i inter valler: 100-499 timer, 500-999 timer, 1 000-1 299 timer og 1 300 timer og over. Lønnstakere, eller ansatte, omfatter også medeiere i aksjeselskaper og andre selskaper med begrenset ansvar. Selvstendig næringsdrivende er personer som driver næringsvirksomhet for egen regning (alene eller sammen med andre). I FoB9O og AKU skilles det også ut en tredje gruppe, familiearbeidere (familiemedlemmer uten fast lønn i familiebedrift). I registerbasert statistikk er det ikke mulig å identifisere denne gruppa. Næring Sektor Næring beskriver typen produksjon eller aktivitet på arbeidsstedet (bedriften). Næring blir kodet etter Standard for næringsgruppering fra 1994 (NACE). Kjennemerket tar utgangspunkt i Institusjonell sektorgruppering som er en statistisk standard basert på anbefalinger for nasjonalregnskapsoppstilling gitt av FN (SNA 93). I statistikken grupperes foretak/juridiske enheter i første rekke etter samfunnsøkonomisk funksjon, men også etter organisasjonsform og eierskap. I tabellene i dette heftet er det nyttet en inndeling i tre grupper: Statlig forvaltning. Kommunal og fylkeskommunal forvaltning. Privat sektor og offentlige foretak (omfatter foretakssektoren, husholdningssektoren og ideelle organisasjoner samt sysselsatte med uoppgitt sektor). 12 Statistisk sentralbyrå

Folke- og boligtelling 2001 Antall sysselsatte i bedriften Arbeidsstedets beliggenhet Pendling Bedriftens størrelse er målt i antall sysselsatte ved bedriften i tellingsuka. Alle sysselsatte er regnet med, også de som har sitt viktigste arbeidsforhold i en annen bedrift. Arbeidsstedskommune er den kommunen bedriften ligger i. For sysselsatte der det ikke finnes opplysninger om arbeidsstedskommune, eller der denne åpenbart ikke gir informasjon om den sysselsattes arbeidssted, er arbeidsstedskommune satt lik bostedskommune. Dette gjelder hovedsakelig sjøfolk og ansatte i Forsvaret, vernepliktige og sivilarbeidere samt en del selvstendig næringsdrivende. Det er i FoB2OOl ikke samlet inn egne data om arbeidsreiser, men det lages statis tikk der en sammenholder den enkelte persons bosted og arbeidssted i tellingsuka. Dette gir en indikasjon på omfanget av arbeidsreiser eller pendling mellom regioner. Pendling slik det her er definert, er ikke nødvendigvis det samme som daglige arbeidsreiser. Noen vil være ukependlere, andre er deltidssysselsatte eller jobber helt eller delvis hjemmefra. Med innpendlere til en region (fylke, kommune, bydel) mener vi personer som har arbeidssted i regionen, men bosted i en annen region. Med utpendlere mener vi personer som bor i regionen, men har sitt arbeidssted i en annen region. Aktivitetsstatus i tellingsuka Kjennemerket skiller mellom personer i og utenfor arbeidsstyrken. Personer i arbeidsstyrken er enten sysselsatte eller arbeidsledige. Personer utenfor arbeidsstyrken deles inn i gruppene under utdanning, pensjonister og andre. Sysselsatte i tellingsuka er definert som ovenfor. Personer som ikke er sysselsatte i løpet av tellingsuka og som er registrert som helt ledige, klassifiseres som arbeids ledige. Personer som er både ledige og sysselsatte i løpet av uka, regnes alltid som sysselsatte. Det foretas videre en konsistensbehandling av de data som finnes i de aktuelle registrene. Dette fører til at tallet på arbeidsledige i FoB2OOl blir lavere enn det offisielle tallet fra Aetat for arbeidsledige ved utgangen av oktober 2001. Personer som er utenfor arbeidsstyrken, klassifiseres som pensjonister dersom de i november 2001 mottok en av følgende ytelser fra folketrygden: alderspensjon, uførepensjon, etterlattepensjon eller avtalefestet pensjon (førtidspensjon). Personer utenfor arbeidsstyrken som ikke regnes som pensjonister, klassifiseres som under utdanning dersom de var elever/studenter per 1. oktober 2001. Også studenter i utlandet er regnet med. Personer på kvalifiseringstiltak som er registrert i SOFA-søkerregisteret, regnes også med til denne gruppa. Personer utenfor arbeidsstyrken som ikke er pensjonister eller under utdanning, tilhører gruppa andre. Gruppa omfatter blant annet personer som har husarbeid som sin viktigste aktivitet. Antall barn i familien/husholdningen Kjennemerker for par, familier og husholdninger Som barn [familien regnes personer under 18 år som er registrert bosatt i familien til minst én av foreldrene. Som barn i husholdningen regnes personer under 18 år som er registrert bosatt i husholdningen til minst én av foreldrene. Barn under 18 år som er registrert bosatt sammen med andre voksne enn sine foreldre, for eksempel fosterbarn, regnes ikke med som barn i husholdningen. Antall barn i husholdningene er derfor ikke alltid det samme som antall personer under 18 år i husholdningen. Familietype Inndelingen tar utgangspunkt i Standard for begreper og kjennemerker knyttet til familie- og husholdningsstatistikken. Det skilles mellom enpersonfamilier og fler personfamilier. Familier med flere personer grupperes primært etter om det er et par i familien, om det er barn i familien og alder på yngste barn. I en mer detaljert Statistisk sentralbyrå 13

Folke- og boligtelling 2001 gruppering deles enpersonfamilier inn etter personens alder, det skilles mellom gifte par og samboende par, og par uten barn fordeles etter alder på eldste person. Husholdningstype Husholdningsstørrelse Antall personbiler som disponeres av husholdningen Eie-/leieforhold til boligen Bosatte Bruksareal Antall rom i boligen Kjøkken Sanitærutstyr Tilgjengelighet for rullestolbruker Inndelingen tar utgangspunkt i Standard for begreper og kjennemerker knyttet til familie- og husholdningsstatistikken. Det er primært skilt mellom enfamilie- og flerfamiliehusholdninger. For enfamiliehusholdninger skilles det videre mellom aleneboende og husholdninger med flere personer. Sistnevnte gruppe deles inn etter om det er et par i husholdningen, om det er barn i husholdningen, og alder på yngste barn. Flerfamiliehusholdninger deles inn etter om det er barn i hushold ningen eller ikke. I en mer detaljert gruppering deles enpersonfamilier inn på samme måte som for familietype. Antall personer som er bosatt i husholdningen. Utgangspunktet er antall personbiler som er registrert på husholdningens medlemmer. Mindre varebiler og kombibiler er også regnet med. Personer som disponerer fri bil gjennom arbeidsforhold regnes å ha én bil i tillegg. Som eiere regnes både selveiere og eiere gjennom borettslag eller aksjeselskap. Eie av obligasjon i obligasjonsselskap regnes som leie av boligen. Det er oppgitt type leieforhold (av privatperson, boligselskap, kommunen, som tjenestebolig mv.). Husholdningen regnes som eier av boligen dersom minst én av personene i husholdningen står som eier. Bolig- og bygningskjennemerker Bosatte er personer som bor i privatboliger. Antall bosatte i boligen er da det samme som antall personer i husholdningen. Tallet på bosatte i en region er noe lavere enn antall personer i alt (folkemengden), som også omfatter personer som bor i felleshusholdninger eller er uten fast bopel. Bruksareal er et mål for areal innenfor boligens omsluttende vegger. Alle typer rom, også oppbevaringsrom, regnes med. Arealet av hybel eller hybelleilighet som leies bort, rom som en må gå ut av boligen for å komme til og loft som en må bruke stige for å komme til, er ikke regnet med. Som rom regnes beboelsesrom på seks kvadratmeter eller mer, som kan brukes året rundt. Kjøkken, bad, wc, vaskerom, gang og liknende regnes ikke med, og heller ikke rom som bare nyttes til næringsvirksomhet. Kjøkkenet er den delen av boligen der det er installert utstyr til matlaging. Kjøkkenet kan være et eget rom, men åpne kjøkkenløsninger er også regnet med. Dersom flere boliger har felles kjøkken, for eksempel hybler i et hybelbygg, er alle boligene regnet å være uten kjøkken. Bad er rom der det er installert badekar og/eller dusj. Bare vannklosett som finnes inne i selve boligen er medregnet. Dersom en rullestolbruker skal kunne komme inn i boligen ved egen hjelp, kreves det blant annet at det ikke må være trapper som hindrer ferdsel inn i boligen, og at inngangsdøra er minst 80 cm bred. En rullestolbruker kan nytte alle viktige rom i boligen dersom vedkommende ved egen hjelp kan nytte bad, toalett, minst ett soverom, kjøkken og stue i boligen. Dette er vurdert uavhengig av om en rullstolbruker kan komme inn i boligen ved egen hjelp. Systemer for oppvarming Kjennemerket angir hva slags ovner eller systemer for oppvarming som finnes i boligen, uavhengig av om disse faktisk er i bruk. I statistikken er boliger også gruppert etter kombinasjoner av oppvarmingssystemer. 14 Statistisk sentralbyrå

Folke- og boligtelling 2001 Garasje/carport/ parkehngsplass Hage Balkong/veranda/terrasse Bygningstype Kjennemerket viser om boligen har egen garasje eller carport. For boliger som ikke har dette, er det angitt om de har egen parkeringsplass. Dersom beboere leier garasje/carport/parkeringsplass som ikke tilhører boligen, er dette ikke regnet med. Kjennemerket angir om de bosatte i boligen har tilgang til egen hage eller felles hage med naboer. Kjennemerket angir om boligen har egen balkong, veranda eller terrasse. Kjennemerket viser hvilken type bygning boligen ligger i. Det er skilt mellom følgende typer: Frittstående enebolig eller våningshus tilknyttet gardsdrift. Hus i kjede, rekkehus, terrassehus eller vertikaldelt tomannsbolig. Horisontaldelt tomannsbolig eller annet boligbygg med mindre enn tre etasjer. Blokk, leiegård eller annet boligbygg med tre etasjer eller mer. Forretningsbygg, bygg for felleshusholdning eller liknende. Gruppen frittstående enebolig mv. omfatter også enebolig med hybelleilighet. Bygningen regnes å tilhøre gruppen forretningsbygg mv. dersom mindre enn halvparten av bruksarealet brukes som privatbolig. Byggeår Antall etasjer Heis Kommune og fylke Bostedsstrøk Byggeår er det året da bygningen var klar til innflytting. I bygninger med flere boliger hvor innflyttingen skjedde gradvis, regnes det året da minst halvparten av boligene var klare til innflytting. For hus som er ombygd, er opprinnelig byggeår oppgitt. Kjennemerket angir hvor mange etasjer det totalt er i den bygningen boligen ligger, uavhengig av hvilken etasje/hvilke etasjer boligen ligger i. Kjeller eller underetasje regnes ikke med seiv om de er helt eller delvis innredet til boligformål. Loft er bare regnet med dersom det er innredet til boligformål. Som heis regnes personheis, ikke vareheis eller trappeheis installert i enebolig. Geografiske kjennemerker Det er kommuneinndelingen per 1. januar 2002 som er nyttet. De tidligere kommunene Våle og Ramnes i Vestfold ble da slått sammen til Re kommune. Ølen kommune ble flyttet fra Hordaland til Rogaland fylke. Bostedsstrøk gir en inndeling i tettbygde og spredtbygde strøk. Tettbygde strøk er områder som ligger innenfor et tettsted, spredtbygde strøk er alle områder utenfor tettsteder. Et tettsted defineres som en hussamling hvor det bor minst 200 personer, og avstanden mellom husene normalt ikke overstiger 50 meter. Det er tillått med skjønnsmessig avvik utover 50 meter mellom husene i områder som ikke skal eller kan bebygges. Dette kan for eksempel være parker, idrettsanlegg, industriområder eller naturlige hindringer som elver eller dyrkbare områder. Husklynger som naturlig hører med til tettstedet tas med inntil en avstand på 400 meter fra tett stedskjernen. I FoB2OOl brukes avgrensingen per 1. januar 2002. Statistikk for de enkelte tettsteder finnes i kommuneheftene. Rutenett På bosettingskartet er det vist antall bosatte per rute i et regelmessig rutenett med 1 000 m x 1 000 m rutestørrelse. Rutenettet følger km-linjene i UTM-nettet, sone 33 (EUREFB9). Statistisk sentralbyrå 15

Folke- og boligtelling 2001 4. Feilkilder og usikkerhet Tallene som publiseres vil være usikre på grunn av flere typer feilkilder. Det er her lagt mest vekt på å beskrive usikkerhet som skyldes frafalls- og målefeil. Frafalls feilene betyr mest for kjennemerker som helt eller delvis er basert på boligskjema ene, det vil si tall for par, familier, husholdninger og boliger. Målefeil betyr noe for kvaliteten på alle typer kjennemerker, men omfanget og betydningen av målefeil ene vil variere mellom de forskjellige tabellene. 4.1. Frafallsfeil Enhetsfrafall For 7 prosent, i underkant av 140 000, av de familiene som det ble sendt skjema til, har SSB ikke mottatt noe utfylt skjema. Om lag 40 000 skjemaer ble returnert av Posten. Videre er drøyt 93 000 skjemaer ikke besvart seiv etter andre påminnelse. De resterende er tilfeller der kontaktpersonen bor på institusjon, er student i utlandet eller av ulike grunner har blitt fritatt for å svare. Når skjemaet ikke er mottatt, eller hele skjemaet er übrukelig fordi det er dårlig utfylt, kalles dette enhetsfrafall. Fråfallet er kjennetegnet ved at det var en stor overvekt av familier med kun én person, få ektepar og samboere med felles barn og fa barnefamilier. Fråfallet er også lavere blant familier som bor i enebolig enn blant familier som bor i andre typer boliger. Et enhetsfrafall på 7 prosent er lavt sammenliknet med skjemaundersøkelser i sin alminnelighet. Seiv om beregningene som er gjort for fråfallet fører til visse feil (se nedenfor), betyr dette derfor relativt lite for kvaliteten på tallene i tabellene over husholdninger og boliger. Beregninger for par, familier, husholdninger og boliger I de tilfellene der skjemaopplysninger mangler, er tall for par, familier og hus holdninger beregnet ut fra opplysninger i folkeregisteret. Hovedproblemet er da at det ikke er mulig å identifisere samboere uten felles barn. Fråfallet fører altså til at det i statistikken blir for få samboerpar og for mange enslige. Forfamilier blir tallet på ektepar (med og uten barn) av god kvalitet, mens en kan gå ut fra at antallet i gruppene aleneboende og mor/far med barn blir noe for høyt på bekostning av tallet på samboere (med og uten barn). Fråfallet har videre ført til at noen hushold ninger som består av samboerpar uten felles barn og husholdninger som består av flere familier, ikke er blitt identifisert. Disse blir da i statistikken regnet som to eller flere husholdninger. Fråfallet fører altså til at tallet på husholdninger, og dermed også bebodde boliger, blir noe for høyt. Det blir for mange «små» husholdninger (aleneboende og mor/far med barn) og for få «store» (samboere med eller uten barn). Siden boligopplys ningene for de som ikke har besvart skjemaet er beregnet ut fra husholdningstypen, er det grunn til tro at vi på dette viset har fått for mange små og for få store boliger. Feilene er størst i områder og aldersgrupper der det er et betydelig innslag av sam boere uten felles barn og/eller personer som bor sammen uten at de tilhører samme familie, og dessuten der fråfallet er større enn gjennomsnittet. For de husholdningene der boligskjema mangler, har det også vært nødvendig å beregne boligopplysninger. Dette skjedde ved at opplysninger fra en annen husholdning ble trukket ut og nyttet. Denne husholdningen måtte ligge i samme grunnkrets, bo i samme type bygning og ha samme familietype. I tillegg skilte en ut ikke-vestlige innvandrere som en egen gruppe i beregningene. Hvor store feil dette fører til i boligtallene er både avhengig av hvor stort fråfallet var, og i hvilken grad fråfallet var tilfeldig innenfor hver gruppe som ble laget ut fra kriteriene nevnt ovenfor. 16 Statistisk sentralbyrå

Folke- og boligtelling 2001 Partielt fråfall På en del skjemaer er enkelte boligspørsmål ikke besvart (partieltfråfall). Stort sett er dette fråfallet forholdsvis lavt, men det varierer mye fra spørsmål til spørsmål (se eksempler i tabell 4.5). Forskjellene har trolig sammenheng med hvor vanskelig oppgavegiveren synes det er å gi et svar. I noen tilfeller kan det også være at oppgavegiver ikke ønsker å gi denne typen opplysninger. For spørsmål som ikke er besvart, er det beregnet verdier ut fra svaret på andre spørsmål eller ved å bruke opplysninger fra GAB-registeret. Seiv om det partielle fråfallet for enkelte kjennemerker er høyt, er effekten trolig relativt liten, siden beregningene som gjøres er rimelig sikre. Persontabeller Persontabellene bygger stort sett på opplysninger hentet fra ett eller flere registre. Fråfall av informasjon må her forstås som at opplysninger om personen mangler i ett eller flere registre. Fråfallet er redusert ved å utnytte opplysninger fra flere registre i kombinasjon, for eksempel vil Lønns- og trekkoppgaveregisteret fange opp en del arbeidsforhold som mangler i Arbeidstakerregisteret. Et eksempel på fråfall er at ikke alle de registrene som brukes for å lage syssel settingstall, har opplysninger om bedriften der den enkelte arbeider. Når bedrifts opplysninger mangler, må kjennemerker som gjelder arbeidsstedet beregnes ut fra andre registerdata. I disse beregningene vil det være en tendens til at for mange får opplysninger som gjelder foretaket (hovedkontoret) og ikke den bedriften der de faktisk arbeider. Kvaliteten vil altså variere med andelen av sysselsatte i en gruppe som en har mattet beregne bedriftsopplysninger for. For noen grupper, for eksempel sysselsatte i jordbruk, er grunnlaget for beregningene bedre enn for andre grupper. Et annet eksempel er at opplysninger om utdanning mangler, særlig for personer som har innvandret etter oktober 1999. For dette kjennemerket er det ikke gjort beregninger, og fråfallet er vist direkte i tabellene som uoppgitt eller ingen fullført utdanning. 4.2. Målefeil For alle typer tabeller må vi regne med målefeil i betydningen at oppgavegiver har svart feil på boligskjemaet eller at opplysningene i registrene er beheftet med feil. I tillegg kommer at det kan oppstå feil i bearbeidingen av skjemaene, og at sam menstillingen av informasjon fra flere kilder kan tolkes feil. Folkemengde Befolkningstallene som publiseres i FoB2OOl følger den løpende befolknings statistikken. Det betyr at bostedet er bestemt av adressen i folkeregisteret per 3. november 2001. En del personer vil reelt sett ha flyttet uten å sende flytte melding. Dette er en feilkilde som for eksempel vil føre til at en del personer som i virkeligheten er samboere (uten felles barn), ikke blir regnet som samboere i statistikken. Borteboende studenter er i stor grad registrert på foreldrenes adresse. Dette er korrekt ifølge reglene for folkeregistrering. Men sammenliknet med det som er bqfoxtenmgqns faktiske bosted på tellingsdagen, fører dette til at statistikken gir for få husholdninger og boliger i Norge. I kommuner med høgskoler og universitet må en regne med for få personer og husholdninger i de aktuelle aldersgruppene (hovedsakelig 20-29 år). I kommuner uten slike utdanningsinstitusjoner viser statistikken for mange personer. Effekten for boligene er at de i statistikken gjennomsnittlig er bebodd av litt for store husholdninger. Statistisk sentralbyrå 17

Folke- og boligtelling 2001 Bolig kjennemerker Sammenlikning av svar på de ulike spørsmålene på boligskjemaet tyder på at spørsmål er besvart feil i en del tilfeller. Dette gjelder særlig spørsmålene om antall rom, bruksareal og oppussing av boligen. For antall rom og areal har en forsøkt å korrigere feil ved å utnytte generelle sammenhenger mellom disse to størrelsene og i tillegg utnytte informasjonen fra GAB-registeret. Det er likevel klart at en for disse to kjennemerkene må regne med tilfeldige målefeil, det vil si at det er oppgitt både for høye og for lave tall på boligskjemaet. Sammenlikninger av resultatene fra boligtellingen med resultatene fra boforholdsundersøkelsen høsten 2001, viser betydelige tilfeldige avvik. For antall rom svarte kun 40 prosent likt i de to under søkelsene. Langt mer alvorlig ville klare systematiske målefeil være, altså at oppgavegivere gjennomgående oppga for høye eller for lave tall. Det viser seg å være en svak tendens til at antallet rom er blitt noe høyere i boligtellingen sammen liknet med boforholdsundersøkelsen. Når det gjelder arealet er det vanskeligere å sammenlikne siden spørsmålsstillingen ikke er identisk. Sysselsetting og pendling For personkjennemerkene er det også målefeil. Antall sysselsatte totalt for tellings uka er bestemt av arbeidskraftundersøkelsene (AKU) i 4. kvartal. Det samme gjelder antallet lønnstakere og selvstendig næringsdrivende. Klassifiseringen som sysselsatt eller ikke-sysselsatt i FoB2OOl er sammenliknet med hva de samme personene svarte i AKU. Sammenlikningen viser at det er tilfeldige målefeil. Det er altså ulik klassifisering for en del personer, men stort sett er det god sammenheng for de fleste grupper. For de yngste (16-24 år) og de eldste (55-74 år) er det imidlertid grunn til å regne med at både tilfeldige og systematiske målefeil slår ut i sysselsettingstabellene. For hele landet betyr dette at FoB2OOl gir for mange sysselsatte i disse aldersgruppene. For fylker og store kommuner vil tendensen være den samme, mens for små kommuner vil tallene være usikre på grunn av tilfeldige feil. Et annet moment, som også betyr noe for kvaliteten på sysselset tingstallene, er forholdet mellom lønnstakere og selvstendig næringsdrivende i kommunen/fylket, siden kvaliteten på lønnstakeropplysningene jamt over er bedre enn for de selvstendig næringsdrivende. Generelt kan det sies at kvaliteten på tallene er klart best for de som er stabile i arbeidsmarkedet, det vil si de som arbeider fast og på heltid. En type målefeil som går igjen i flere typer registerdata, er unøyaktighet i dateringen. Dette kan særlig bli en betydelig feilkilde når data fra ulike kilder kombineres. I FoB2OOl gis opplysninger om skoleelever og studenter som også er sysselsatte. Ikke alle som er registrert ved en høgskole eller et universitet, er aktive studenter i tellingsuka. For en del arbeidsforhold er også dateringene usikre. Det gjelder særlig den type arbeidsforhold som elever og studenter ofte har. Det er for eksempel en mulighet for at en del studenter som har sommerjobber, feilaktig kan bli klassifisert som sysselsatt også i tellingsuka. I sum fører dette til at sysselset tingen blant elever og studenter i tellingsuka kan være noe overvurdert i statistikken. Målefeil kan slå særlig sterkt ut for statistikk som viser strømmer, som for eksem pel pendlingstall. Bedriftens beliggenhet er ikke alltid det samme som den enkelte persons oppmøteplass på arbeid. Sysselsatte uten fast arbeidssted eller med arbeidssted hjemme, er registrert med den arbeidsstedskommunen de administrativt sorterer under. Dette gjelder særlig personer innenfor bygge- og anleggsvirksom heten og transportnæringen, men også andre grupper. Videre vil borteboende studenter normalt være registrert som bosatt på foreldrenes hjemstedsadresse. Dersom disse har en jobb på studiestedet, vil de bli regnet som pendlere. I sum fører disse faktorene til at pendling inn mot større byer og regionale sentre blir noe overvurdert i statistikken. For personer som mangler opplysninger om arbeidssted, er arbeidsstedskommune satt lik bostedskommune, noe som fører til en viss undervurdering av pendlingen for disse gruppene. 18 Statistisk sentralbyrå

Folke- og boligtelling 2001 4.3. Tabeller over frafallsfeil og målefeil I tabellene 4.1-4.4 er usikkerheten i de publiserte tallene beskrevet ved hvor stor feil en kan risikere på grunn av henholdsvis frafallsfeil og målefeil. I disse beregningene er det kun de tilfeldige frafalls- og målefeilene som er tallfestet. Når en tar hensyn til eventuelle systematiske skjevheter i tillegg, må en regne med noe større faktiske feil i de publiserte tallene. Frafallsfeilene og målefeilene som er beregnet må tolkes som øvre grenser for avvik i forhold til det publiserte tallet dersom fråfallet og målefeilene er tilfeldige. Beregningene forutsetter at kvaliteten på dataene fra boligskjemaene og registrene for regioner eller grupper er som for landet i gjennomsnitt. I tabell 4.5 er det gitt en oversikt over fråfallet for noen utvalgte kjennemerker. Frafallsfeil Tabell 4.1 tar utgangspunkt i folkemengden i en region. «Tallet i tabellen» er da det antall personer som har en viss egenskap, for eksempel bor i enebolig. Tabell 4.2 tar utgangspunkt i antall husholdninger/boliger i regionen. «Tallet i tabellen» kan da for eksempel være antall husholdninger som eier boligen. Tabellene kan også brukes for grupper av personer eller husholdninger, for eksempel bosatte i tettbygde strøk eller personer i en aldersgruppe. Tabell 4.1 Frafallsfeilen, etter folkemengden i regionen og frafallsprosent. Absolutte tall Folkemengden Frafallsprosent 1 prosent 2 prosent 5 prosent 10 prosent 20 prosent 1 000 Tallet i tabellen er 100 2 3 4 6 9 Tallet i tabellen er 500 3 5 7 11 16 Tallet i tabellen er 900 2 3 4 6 9 5 000 Tallet i tabellen er 100 2 3 5 7 10 Tallet i tabellen er 2 500 7 10 16 24 35 Tallet i tabellen er 4 900 2 3 5 7 10 20 000 Tallet i tabellen er 500 4 6 10 15 22 Tallet i tabellen er 10 000 14 20 32 47 71 Tallet i tabellen er 19 500 4 6 10 15 22 50 000 Tallet i tabellen er 500 4 6 10 15 22 Tallet i tabellen er 25 000 22 32 51 75 112 Tallet i tabellen er 49 500 4 6 10 15 22 100 000 Tallet i tabellen er 1 000 6 9 14 21 31 Tallet i tabellen er 50 000 32 45 73 105 158 Tallet i tabellen er 99 000 6 9 14 21 31 Statistisk sentralbyrå 19

Folke- og boligtelling 2001 Tabell 4.2 Frafallsfeilen, etter antallet husholdninger/boliger i regionen og frafallsprosent. Absolutte tall Antall husholdninger/boliger Frafallsprosent 1 prosent 2 prosent 5 prosent 10 prosent 20 prosent 500 Tallet i tabellen er 100 2 3 4 6 9 Tallet i tabellen er 250 2 3 5 7 11 Tallet i tabellen er 400 2 3 4 6 9 2 500 Tallet i tabellen er 100 2 3 4 7 10 Tallet i tabellen er 1 250 5 7 11 17 25 Tallet i tabellen er 2 400 2 3 4 7 10 10 000 Tallet i tabellen er 250 3 4 7 10 16 Tallet i tabellen er 5 000 10 14 23 33 50 Tallet i tabellen er 9 750 3 4 7 10 16 25 000 Tallet i tabellen er 500 4 6 10 15 22 Tallet i tabellen er 12 500 16 23 36 53 79 Tallet i tabellen er 24 500 4 6 10 15 22 75 000 Tallet i tabellen er 1 000 6 9 14 21 31 Tallet i tabellen er 37 500 28 39 63 91 137 Tallet i tabellen er 74 000 6 9 14 21 31 I en tenkt region med 75 000 husholdninger kan for eksempel 37 500 hushold ninger eie boligen («tallet i tabellen»). Med et fråfall på 10 prosent er da den tilfeldige frafallsfeilen 91. Når som i dette eksempelet halvparten av alle personer eller husholdninger har en viss egenskap, er feilen størst. Dersom svært få eller nesten alle personer eller husholdninger i regionen har denne egenskapen, vil feilen være langt mindre. Feilen øker også med frafallsprosenten og med folkemengden eller antallet husholdninger/boliger i regionen. For å bruke tabellene på andre tall enn de oppgitte, kan en sette inn tall i formelen (1) FEIL-11-J T{N~ T) der / er frafallsprosenten T er «tallet i tabellen» N er folkemengden eller antallet husholdninger/boliger i regionen Målefeil I tabellene 4.3 og 4.4 er effekten av tilfeldige målefeil beregnet for to utvalgte kjennemerker: sysselsatte etter alder og boliger etter antall rom. Disse størrelsene må tolkes som hvor store målefeil en kan forvente i tallene dersom sammensetningen av de sysselsatte i en region (eller gruppe) er som for hele landet, og tilsvarende at sammensetningen av boliger etter for eksempel bygningstype er som landsgjennomsnittet. Målefeilene øker med folkemengden eller antallet husholdninger i regionen på en slik måte at når dette tallet blir fire ganger større, blir målefeilen dobbelt så stor. 20 Statistisk sentralbyrå

Folke- og boligtelling 2001 Tabell 4.3 Målefeil for sysselsatte, etter alder og folkemengden i regionen. Absolutte tall Folkemengden I alt 16-24 år 25-54 år 55-66 år 67-74 år 1 000 Sysselsatte Målefeilen 525 14 75 8 375 10 75 5 5 2 2 500 Sysselsatte Målefeilen 1 300 22 175 12 925 16 185 8 15 3 5 000 Sysselsatte Målefeilen 2 600 31 350 17 1850 22 375 11 25 4 10 000 Sysselsatte 5 150 700 3 650 750 50 Målefeilen 44 24 32 16 5 25 000 Sysselsatte Målefeilen 13 000 69 1750 38 9 250 50 1850 25 150 8 100 000 Sysselsatte Målefeilen 52 500 139 7 500 75 37 500 100 7 500 50 500 15 Beregningene forutsetter at fordelingen av sysselsatte i regionen er som for hele landet. I en tenkt region med 100 000 innbyggere i alt, vil en forvente at det er 52 500 sysselsatte og at 7 500 av disse er i aldersgruppa 16-24 år. En tilfeldig målefeil på 75 betyr at en med 95 prosent sikkerhet kan påstå at det sanne tallet for sysselsatte ligger innenfor en feilmargin på 75 i forhold til det publiserte tallet, det vil si mellom 7 425 og 7 575. Dersom det publiserte tallet for sysselsatte i en region er større enn det tallet vi har beregnet målefeilen på grunnlag av, er målefeilen noe større enn det som her er oppgitt. Når tallet på sysselsatte er mindre, er også målefeilen mindre. Tabell 4.4 Målefeil for antall rom i boligen, etter tallet på boliger i regionen. Absolutte tall Antallet boliger i alt 1 rom 2 rom 3 rom 4 rom 5 rom 6 rom eller flere 500 25 75 100 100 100 100 Målefeil 2 4 8 11 11 9 1250 50 175 250 275 250 250 Målefeil 3 7 13 18 17 14 2 500 125 325 500 550 500 500 Målefeil 4 10 18 25 24 20 5000 250 650 1000 1100 1000 1000 Målefeil 5 13 26 35 33 29 12 500 500 1750 2 500 2 750 2 500 2 500 Målefeil 8 21 40 55 52 45 50000 2500 6500 10000 11000 10000 10000 Målefeil 16 42 81 111 105 81 Beregningene forutsetter at fordelingen av antall rom i boligene er som for landet totalt. I en tenkt region med 50 000 boliger i alt vil en forvente at 6 500 av disse har to rom. En tilfeldig målefeil på 42 betyr i dette tilfellet at en med 95 prosent sikkerhet kan påstå at det sanne tallet på boliger med to rom ligger innenfor en feilmargin på 42 i forhold til det publiserte tallet, det vil si mellom 6 458 og 6 542 boliger. Dersom det publiserte tallet for boliger i en region er større enn det tallet vi har beregnet målefeilen på grunnlag av, er målefeilen noe større enn det som her er oppgitt. Når tallet på boliger er mindre, er også målefeilen mindre. Statistisk sentralbyrå 21

Folke- og boligtelling 2001 Frafallsprosenter Tabell 4.5 Frafallsprosenter for noen utvalgte kjennemerker Frafallsprosent Enhetsfrafall for husholdninger/boliger 7,1 Partielt fråfall Antall rom i boligen Bruksareal 18,4 2,1 Sysselsatte uten bedriftsopplysninger i registrene 6,7 Partielt fråfall er regnet i prosent av besvarte boligskjemaer. Antall rom i boligen er basert på flere spørsmål på boligskjemaet. Det regnes som fråfall dersom minst ett av disse spørsmålene er übesvart. 5. Sammenliknbarhet og sammenheng 5.1. Sammenliknbarhet med tidligere tellinger Hovedvekten her er lagt på sammenlikning med forrige telling (FoB90). Utdan ni ngskjennemerker Utdanning er i FoB2OOl kodet ut fra siste utgave av Norsk standard for utdannings gruppering (NUS2OOO). I FoB9O ble forrige utgave av standarden nyttet (NUSB9). Arbeidsmarkedskjennemerker Arbeidsmarkedsdata i FoB9O ble samlet inn ved hjelp av spørreskjema, mens det i FoB2OOl nyttes registerdata. Seiv om definisjonene som er lagt til grunn er de samme, kan denne endringen i datainnsamlingsmetode likevel føre til en del endringer i statistikken. I FoB9O ble betegnelsen yrkesaktive brukt om det som i FoB2OOl kalles sysselsatte. I FoB9O ble det i tillegg til avtalt/vanlig arbeidstid spurt om utførte timer i uka. Dette kjennemerket inngår ikke i FoB2OOl. I FoB2OOl er arbeidstid i året oppgitt i intervaller som i FOBBO. I FoB9O finnes opplysninger om antall måneder i heltid og deltid, men ikke timeintervaller. Næring er i FoB2OOl kodet ut fra siste utgave av Standard for næringsgruppering, SN94, også kalt NACE (basert på FNs standard ISIC, rev. 3). I FoB9O ble forrige utgave av standarden nyttet (basert på FNs standard ISIC, rev. 2). Til FoB2OOl ble det forsøkt å framskaffe yrke ved bruk av registerdata. Data grunnlaget for årgang 2001 ble ikke tilfredsstillende, og kjennemerket inngår derfor ikke i FoB2OOl. Det forventes imidlertid at den registerbaserte arbeids markedsstatistikken for årgang 2002 vil omfatte opplysninger om yrke. I FoB9O ble det spurt om oppmøtested på arbeid. Et svaralternativ var ikke fast oppmøtested, og i tillegg var oppmøtested uoppgitt for relativt mange. Dette førte til at om lag 16 prosent av de sysselsatte i tellingsuka manglet opplysninger om oppmøtested. I FoB2OOl har alle sysselsatte fatt opplysninger om arbeidsstedets beliggenhet, men dette er bedriftens beliggenhet, noe som ikke nødvendigvis er det samme som den enkelte persons oppmøteplass på arbeid. I FoB9O finnes i tillegg til opplysninger om pendling, tre kjennemerker som gjelder arbeidsreiser: reisetid på arbeid, reisefrekvens i uka (antall reiser til arbeidsstedet) 22 Statistisk sentralbyrå

Folke- og boligtelling 2001 og reisemåte (transportmiddel). Disse kjennemerkene er det ikke mulig å få registeropplysninger for, og de er derfor ikke med i FoB2OOl. Familier og husholdninger I forhold til FoB9O er det særlig definisjonene av familie som er endret. I FoB9O ble samboere regnet å tilhøre hver sin familie, også samboere med felles barn. Dette betyr at antall familier i FoB9O blir høyere enn om metoden i FoB2OOl var blitt brukt. Dette påvirker også grupperingen av husholdninger, da særlig inndelingen i enfamilie- og flerfamiliehusholdninger. SSBs Standard for begreper og kjenne merker knyttet til familie- og husholdningsstatistikken er fra 2001. Grupperingen av familier og husholdninger i FoB9O avviker noe fra denne. Antall personbiler som husholdningen disponerer Dette kjennemerket ble i FoB9O samlet inn ved hjelp av spørreskjema, mens det i FoB2OOl er basert på registerdata. Tallene viser en nedgang i andelen hushold ninger som disponerer bil fra 1990 til 2001, noe som neppe er reelt. Dette henger sammen med at en del husholdninger disponerer biler som er registrert på personer utenfor husholdningen, for eksempel foreldre. Leasingbiler kommer heller ikke med. Det er også grunn til å regne med at en del personer har anledning til å bruke arbeidsgivers bil i et slikt omfang at de på et spørreskjema ville svare at de disponerer bil, men uten at dette faller inn under regler om fordelsbeskatning. Boliger og bygninger I FoB9O og tidligere tellinger ble boligareal brukt som mål på boligens størrelse. I FoB2OOl blir bruksareal nyttet. Forskjellen mellom boligareal og bruksareal er at boder, oppbevaringsrom, vaskerom, fyrrom og liknende ikke blir tatt med i bolig areal. Begrepet som nyttes i 2001 gir altså for de fleste typer boliger et større areal enn det som ble nyttet i FoB9O. Bygningstype (i tidligere tellinger kalt hustype) er i FoB2OOl hentet fra GAB registeret. Dersom bygningstype i GAB-registeret er uoppgitt, er opplysningene hentet fra boligskjemaet. Overgangen til å bruke GAB-registeret som hovedkilde kompliserer sammenlikningen med tidligere tellinger. På landsnivå viser tallene en klar økning i antall boliger i gruppen forretningsbygg, byggforfelleshusholdninger el fra FoB9O til FoB2OOl (ca. 40 000 boliger). Deler av dette skyldes at om lag 15 000 hybler som har uoppgitt bygningstype i GAB-registeret er plassert i denne gruppen. Det er sannsynlig at i hvert fall deler av den resterende økningen skyldes overgangen til ny datakilde. 5.2. Sammenheng med annen statistikk Sysselsetting Tallet for sysselsatte i tellingsuka i alt er i registerstatistikken det samme som i arbeidskraftundersøkelsen. Det samme gjelder fordelingen på lønnstakere og selvstendig næringsdrivende. Fordelt på andre kjennemerker som kjønn, alder, næring, arbeidssted og arbeidstid vil det imidlertid være forskjeller grunnet de ulike datakilder og metoder som er nyttet. Den årlige, regionale sysselsettingsstatistikken er fra og med årgang 2001 basert på samme grunnlag som statistikken som publiseres i FoB2OOl. Det er for tidligere årganger publisert årlig arbeidstakerstatistikk med fordeling på henholdsvis bosteds- og arbeidsstedskommune. Denne statistikken var basert på data fra Arbeidstakerregisteret og omfattet rundt 80 prosent av sysselsatte i alt. I den løpende arbeidsmarkedsstatistikken gis det ikke opplysninger om personer sysselsatt 100 timer eller mer i året. Statistisk sentralbyrå 23

Folke- og boligtelling 2001 Familier og husholdninger Den løpende familiestatistikken som nå publiseres, er kun basert på registerdata og gir derfor ingen mulighet for å identifisere samboere uten felles barn. Disse regnes dermed som hver sin familie og grupperes under annen familietype. I FoB2OOl identifiseres samboere uten felles barn ved hjelp av data fra boligskjemaet. Samboere regnes derfor som en familie så sant de er registrert bosatt i samme bolig. Den løpende husholdningsstatistikken er basert på intervju av et utvalg av befolkningen. Her nyttes kosthusholdning og ikke bohusholdning som i FoB2OOl. Som barn i husholdningen regnes i denne statistikken alle personer i hushold ningen under 20 år med. I FoB2OOl regnes kun barn under 18 år med som bor sammen med minst en av sine foreldre. Boliger og bygninger I byggearealstatistikken og FoB2OOl nyttes bruksareal som størrelsesmål for boliger. Dette gir et avvik i forhold til levekårsundersøkelsene som bruker boligareal. 6. Publisering Statistikken fra FoB2OOl publiseres også elektronisk på SSBs hjemmeside på Internett (http://www.ssb.no/fob). Hver frigivning av statistikk fra FoB2OOl markeres ved en artikkel i «Dagens statistikk» og et sett med tabeller. All statistikk legges også ut i Statistikkbanken, som er en database der brukeren kan komponere og ta ut sine egne tabeller. Disse tabellene kan lagres på egen pc i en rekke formater for videre bearbeiding. Det vil også foreligge noen papirpublikasjoner. I tillegg til hefter for de enkelte fylker, kommuner og bydeler og et sammendrag for hele landet, blir det også publisert hovedtall i serien Norges offisielle statistikk. Alt som blir publisert på papir vil også være tilgjengelig som pdf-filer på Internett. En oversikt over alle kjennemerker som er tilgjengelig i FoB2OOl er publisert i en egen Handbok for FoB2OOl (Notater 2004/23). 7. Kommentarer til tabeller og kart 7.1. Tabellnummerering Tabellene i landssammendraget er i utgangspunktet de samme som i kommune- og fylkesnettene. Tabeller der sysselsatte er fordelt etter henholdsvis bosted og arbeidsted vil for hele landet bli like. Dette gjelder tabellene 6 og 7 samt 9 og 10 i kommune- og fylkesnettene. I landssammendraget er derfor tabellene 7 og 10 fjernet. For å lette sammenlikningen er imidlertid tabellnummereringen beholdt. Dette betyr at tabellnummer 7og 10 mangler i dette heftet. 7.2. Kommentarer til kartene I dette heftet er det to typer kart. Det første kartet viser fylker og administrasjons steder. Kart som viser alle tettsteder finnes i kommuneheftene. Bosettingskartet viser bosettingsmønsteret som antall bosatte per 1 000 m-rute. På kartene er dataene klassifisert i fem klasser. Av hensyn til kartets målestokk er klasseinndelingen noe annerledes enn på de tilsvarende kartene i fylkesnettene. Befolkningsdataene er tilgjengelige på forespørsel til SSB. Kartene er lagt ut som nedlastbare pdf-filer. Kartene kan her forstørres slik at flere detaljer kommer tydeligere fram. 24 Statistisk sentralbyrå

Folke- og boligtelling 2001 Fylkesinndelingen i Norge Kartet viser fylkesinndelingen i Norge per 1. januar 2002. Det er totalt 19 fylker. De enkelte fylkers administrasjonssteder er vist med navn og symbol på kartet. Datakilde: Folke- og boligtelling 2001 Kartgrunnlag: SSB og Statens kartverk 5mt mww Stattttlcs Statistisk Norway sentralbyrå Statistisk sentralbyrå 25

Folke- og boligtelling 2001 Norge - bosettingsmønster Antall bosatte per rute 1000 m x 1000 m. Ikke fargelagte ruter/områder er uten bosetting. Befolkningsdata per 3. november 2001. i 140 210 280 km ~\^)~ Datakilde: Folke- og boligtelling 2001 Kartgrunnlag: SSB og Statens kartverk BB Statistisk sentralbyrå WmmW Stattatlc» Norway 26 Statistisk sentralbyrå

Folke- og boligtelling 2001 Folkemengde, etter kjønn og alder.. 1960 og 2001. Prosent Menn Kvinner I 90ar + H 2001 1960 85-89 år I HB 80-84 år 75-79 år I 25-29 år 20-24 år IHI ;.fe,.feoy «HB 15-19 år 10-14 år 5-9 år fe'-;fefeo 5 4 3 2 1 0 Prosent 0-4 år ' 0 1 2 3 4 5 Prosent Statistisk sentralbyrå 27

Folke- og boligtelling 2001 Tabell 1. Folkemengde ved folketellingene. 1769-2001 Tellingstidspunkt Folkemengde Tellingstidspunkt Folkemengde 15. aug. 1769 l.feb. 1801 1 723 618 2 883603 l.des. 1910 1. des. 1920 2 391 782 2649 775 30. apr. 1815 885 431 1. des. 1930 2 814 194 27. nov. 1825 1 051 318 3. des. 1946 3 156 950 29. nov. 1835 1 194 827 1. des. 1950 3278546 31. des. 1845 1 328 471 1. nov. 1960 3591 234 31. des. 1855 1 490 047 1. nov. 1970 3874 133 31. des. 1865 1 701 756 1. nov. 1980 4091 132 31. des. 1875 1 813424 3. nov. 1990 4 247 546 31. des. 1890 2 000 917 3. nov. 2001 4520 947 3. des. 1900 2 240 032 Tallet for folkemengden er trolig om lag 15 000 for lavt. 2 Tall fra nybearbeidingen av feilingen i 1980. Tabell 2. Folkemengde, etter kjønn, samlivsform og alder. 3. november 2001 Menn Kvinner Alder I alt I par I par I alt Ikke i par I alt : Ikke i par Gifte 1 Samboende Gifte 1 Samboende I alt 4 520 947 2 240 281 834 770 204118 1201393 2 280 666 834412 204 164 1242 090 0-4år 288273 147796 - - 147 796 140477 - - 140477 5-9 år 307909 158347 - - 158347 149 562 - - 149 562 10-14 år 301693 154586 - - 154586 147 107 - - 147 107 15-19 år 267952 137774 50 318 137406 130 178 335 1786 128057 20-24år 272 553 138373 3 241 10722 124410 134 180 9 484 22 606 102090 25-29år 315021 159498 24 060 37 770 97 668 155523 42 018 46018 67 487 30-34år 351387 178758 63410 45 391 69 957 172629 81892 43 339 47 398 35-39år 339 261 173903 84 833 35 245 53 825 165 358 93 020 31654 40 684 40-44 år 319 515 162 994 93 018 25 073 44 903 156 521 97 011 21208 38 302 45-49 år 310 706 157 676 99 117 18 062 40 497 153 030 100 587 14 942 37 501 50-54år 300820 153848 104620 13448 35 780 146 972 100835 10 135 36 002 55-59 år 272 031 137 832 98 993 8 880 29 959 134 199 92 538 6 251 35 410 60-64 år 191909 94 567 69 210 4 304 21053 97 342 64 833 2 978 29 531 65-69 år 163 532 78 053 57 853 2 216 17 984 85 479 52 645 1464 31370 70-74 år 161108 73 471 53 703 1408 18 360 87 637 44 779 893 41965 75-79år 151861 63 952 44 486 824 18642 87 909 32 764 517 54 628 80-84år 115729 42 722 26 693 351 15678 73 007 16 577 279 56 151 85-89 år 61678 19 218 9 395 93 9 730 42 460 4 439 68 37 953 90årogover 28 009 6913 2 088 13 4 812 21096 655 26 20415 0-2år 168247 86 272 86 272 81 975 81 975 3- sår 182203 93 513 93 513 88 690-88 690 6-12 år 432 148 222 047 222 047 210 101-210 101 13-15 år 170040 87 152 87 152 82 888 - - 82 888 16-17 år 106298 54 499 16 54 483 51799 6 88 51705 18-24år 379444 193393 3 291 11024 179078 186051 9813 24 304 151934 16-19 år 213 189 109 519 50 318 109 151 103 670 335 1786 101549 20-24år 272 553 138373 3 241 10722 124410 134 180 9 484 22 606 102090 25-39år 1005 669 512 159 172 303 118406 221450 493510 216930 121011 155569 40-54år 931041 474518 296 755 56 583 121180 456 523 298 433 46 285 111805 55-66år 530284 264 235 191784 14203 58 248 266 049 179427 9 954 76 668 67-74år 258296 119688 87 975 2 605 29 108 138608 75 368 1632 61608 75årogover 357 277 132805 82 662 1281 48 862 224 472 54 435 890 169 147 0-15 år 952638 488 984 - - 488 984 463 654 - - 463 654 16-29år 800763 407 390 27 351 48810 331229 393 373 51837 70410 271126 30-49år 1320 869 673 331 340 378 123771 209 182 647 538 372 510 111143 163885 50-66år 831104 418083 296 404 27 651 94 028 413021 280 262 20 089 112670 67-79år 410 157 183640 132 461 3 429 47 750 226517 108 132 2 149 116236 80årogover 205416 68 853 38 176 457 30 220 136 563 21671 373 114519 16-18 år 159 066 81733 12 78 81643 77 333 67 517 76 749 19-24år 326676 166 159 3 279 10962 151918 160517 9 752 23 875 126890 25-29år 315021 159498 24 060 37 770 97 668 155523 42 018 46018 67 487 30-34 år 351387 178 758 63 410 45 391 69 957 172 629 81892 43 339 47 398 35 år og over 2 416 159 1165 149 744 009 109 917 311223 1251010 700 683 90 415 459 912 Inkluderer registrerte partnere. 28 Statistisk sentralbyrå

Folke- og boligtelling 2001 Tabell 3. Folkemengde, etter kjønn, alder og husholdningstype. 3. november 2001 Menn Husholdningstype I alt... Under. on = on cc. 67 ar at 16.«ar. 16-29 ar 30-66 ar og over w->. Kvinner... Under HC or.. ori ac. 67 ar at. 16-29 ar 30-66 ar ntiar 16 ar og over alt 4 520 947 2 240 281488 984 407 390 1091414 252 493 2 280 666 463 654 393 373 1060 559 363 080 Privathusholdninger... 4 485 945 Enfamiliehusholdninger 2 228 597 488 209 406 704 1 087 660 246 024 2 257 348 463 084 393 061 1 059 214 341 989 Aleneboende 4 278 632 739 563 2 125 759 470 003 353 475-380 560 76 652 1039 329 213 551 235 867 63 272 2 152 873 445 943 366 315 386 088 55 468 1014 062 326 553 144 673 185 947 Par uten hjemmeboendebarn Par med små barn 825 222 413 011-33 804 224 923 154 284 412 211 47 472 244 206 120 533 (yngste barn 0-5 år) Par med store 910932 462 493 230 841 43 265 188 348 39 448 439 217 948 70 741 159 744 6 barn (yngste barn 6-17 år) 949 725 485 539 167 819 90 653 226 514 553 464 186 160 907 78 051 225 209 19 Mor/far med små barn (yngste barn 0-5 år) 89 506 30 843 27 747 1416 1 679 1 58 663 26 228 15 499 16 936 Mor/far med store barn (yngste barn 6-17 år) 190 318 74 176 43 596 17 518 13 034 28 116 142 40 860 18 506 56 775 1 Enfamiliehushold ninger med voksne barn (yngste barn 18 år og over) Flerfamiliehusholdninger 573 366 306 222-117 252 171280 17 690 267 144 80 578 166 519 20 047 207 313 102 838 18 206 26 144 48 331 10 157 104 475 17 141 26 746 45 152 15 436 Flerfamiliehus holdninger uten barn 0-17 år 105 275 54 518 1347 16 202 29 105 7 864 50 757 1196 13 856 23 688 12 017 Flerfamiliehus holdninger med barn 0-17 år 102 038 48 320 16 859 9 942 19 226 2 293 53 718 15 945 12 890 21464 3 419 Andre husholdninger.. 35 002 11684 775 686 3 754 6 469 23 318 570 312 1345 21091 Statistisk sentralbyrå 29

Folke- og boligtelling 2001 Tabell 4. Personer 16-74 år, etter sysselsetting, kjønn og høyeste fullførte utdanning. 29. oktober-4. november 2001. Antall og prosent I alt I alt Menn Kvinner Antall Sysselsatte Prosent I alt Menn Kvinner I alt Menn Kvinner I alt 3 211032 1618 492 1592 540 2 275 000 1208 839 1066 161 70,8 74,7 66,9 Grunnskolenivå 544 910 259 358 285 552 249 645 137 228 112 417 45,8 52,9 39,4 7-årig folkeskole 185819 86 762 99 057 47 162 28 661 18501 25,4 33,0 18,7 Ungdomsskole 198738 105498 93 240 112882 64 199 48 683 56,8 60,9 52,2 Annet 160353 67 098 93 255 89 601 44 368 45 233 55,9 66,1 48,5 Videregående-skole-nivå1 1837634 956 325 881309 1350 728 736 889 613839 73,5 77,1 69,7 Allmennefag 470 720 193396 277 324 317 751 136 597 181 154 67,5 70,6 65,3 Humanistiske og estetiske fag... 74 991 16 268 58 723 47 678 10 460 37 218 63,6 64,3 63,4 Lærerutdanninger og utdanninger i pedagogikk 2412 1084 1328 1 648 810 838 68,3 74,7 63,1 Samfunnsfag og juridiske fag 1180 643 537 783 453 330 66,4 70,5 61,5 Økonomiske og administrative fag 318 830 105 077 213 753 240 636 82 242 158 394 75,5 78,3 74,1 Naturvitenskapelige fag, handverksfag og tekniske fag 573 047 499 375 73 672 454 417 401404 53 013 79,3 80,4 72,0 Helse-, sosial- og idrettsfag 227 227 20 832 206 395 163 082 14 954 148 128 71,8 71,8 71,8 Primærnæringsfag 58 854 47 385 11469 46 007 37 873 8 134 78,2 79,9 70,9 Samferdsels- og sikkerhetsfag og andre servicefag 103482 67 938 35 544 76 371 50 430 25 941 73,8 74,2 73,0 Uoppgitt fagfelt 6 891 4 327 2 564 2 355 1 666 689 34,2 38,5 26,9 Universitets- og høgskolenivå, kort2 587 079 253 902 333 177 Humanistiske og estetiske fag... 74 739 29 278 45 461 Lærerutdanninger og utdanninger i pedagogikk 147 801 45 276 102 525 Samfunnsfag og juridiske fag 38 044 16 657 21387 Økonomiske og administrative fag 95 993 54 115 41878 Naturvitenskapelige fag, handverksfag og tekniske fag 87 314 72 939 14 375 Helse-, sosial-og idrettsfag 113 675 14 970 98 705 Primærnæringsfag 1 627 1 162 465 Samferdsels- og sikkerhetsfag og andre servicefag 17 531 14 630 2 901 Uoppgitt fagfelt 10355 4 875 5 480 Universitets- og høgskolenivå, lang 3 159 816 107 653 52 163 Humanistiske og estetiske fag... 19 819 10 480 9 339 Lærerutdanninger og utdanninger i pedagogikk 5 053 2 054 2 999 Samfunnsfag og juridiske fag 29 488 17 058 12 430 Økonomiske og administrative fag 6 208 4 011 2 197 Naturvitenskapelige fag, handverksfag og tekniske fag 61647 49 085 12 562 Helse-, sosial-og idrettsfag 25 803 15 478 10 325 Primærnæringsfag 5648 4 153 1495 Samferdsels- og sikkerhetsfag og andre servicefag 4 550 4 348 202 Uoppgitt fagfelt 1600 986 614 Uoppgitt eller ingen fullført utdanning 81 593 41 254 40 339 496 181 217 163 279 018 84,5 85,5 83,7 57 236 23 089 34 147 76,6 78,9 75,1 126 165 38 748 87 417 85,4 85,6 85,3 30 478 13 635 16 843 80,1 81,9 78,8 85 084 48 182 36 902 88,6 89,0 88,1 74 063 62 015 12 048 84,8 85,0 83,8 98 394 13 613 84 781 86,6 90,9 85,9 1 398 1 024 374 85,9 88,1 80,4 15 684 13 169 2 515 89,5 90,0 86,7 7 679 3 688 3 991 74,2 75,7 72,8 142 334 96 513 45 821 89,1 89,7 87,8 17 038 9 256 7 782 86,0 88,3 83,3 4 291 1 696 2 595 84,9 82,6 86,5 26 651 15 388 11263 90,4 90,2 90,6 5 290 3 551 1 739 85,2 88,5 79,2 55 746 44 383 11363 90,4 90,4 90,5 23 208 14 080 9 128 89,9 91,0 88,4 5 011 3 673 1 338 88,7 88,4 89,5 3 891 3 715 176 85,5 85,4 87,1 1 208 771 437 75,5 78,2 71,2 36 112 21046 15 066 44,3 51,0 37,3 Inkludert nivået "Påbygging til videregående utdanning" som omfatter utdanninger som bygger på videregående skole, men som ikke er godkjent som høyere utdanning. 2 Universitets- og høgskolenivå, kort, omfatter høyere utdanning t.o.m. 4 år. 3 Universitets- og høgskolenivå, lang, omfatter høyere utdanninger på mer enn 4 år, samt forskerutdanning. 30 Statistisk sentralbyrå

Folke- og boligtelling 2001 Tabell 5. Personer 16-74 år, etter aktivitetsstatus, alder, kjønn, husholdningstype og utdanningsnivå. 29. oktober-4. november 2001 I alt 3211032 2 275 000 I arbeidsstyrken Utenfor arbeidsstyrken Andel syssel- 'alt" sysselsåtte Arbeidsledige utdanning Under pensjonister Andre ' såtte Antall Prosent 52 674 165 824 466 157 251377 70,8 Alder 16-19år 213 189 97 638 20-24år 272553 205 691 25-39 år 1005 669 829 506 40-54 år 931041 778 643 55-66år 530 284 334 465 67-74år 258 296 29 057 Kjønn og alder Menn 1618492 1208 839 16-19år 109519 49 537 20-24år 138373 105586 25-39år 512 159 441817 40-54 år 474 518 410 338 55-66år 264 235 183 199 67-74år 119688 18362 Kvinner 1592 540 1066 161 16-19år 103670 48 101 20-24år 134 180 100 105 25-39år 493510 387 689 40-54år 456 523 368 305 55-66 år 266 049 151266 67-74år 138608 10695 Husholdningstype Privathusholdninger 3 202 967 2 273 468 Enfamiliehusholdninger 3 046 042 2 166 775 Aleneboende 567 561 348 682 Par uten hjemmeboende barn 697 398 426 855 Par med små barn (yngste barn 0-5 år) 462 136 384 565 Par med store barn (yngste barn 6-17 år) 620 923 492 859 Mor/far med små barn (yngste barn 0-5 år) 35 531 19788 Mor/far med store barn (yngste barn 6-17 år) 105 860 71878 Enfamiliehusholdninger med voksne barn (yngste barn 18 årogover) 556 633 422 148 Flerfamiliehusholdninger 156 925 106 693 Flerfamiliehusholdninger uten barno-17år 90 685 61462 Flerfamiliehusholdninger med barno-17år 66 240 45 231 Andre husholdninger 8 065 1532 Utdanningsnivå Grunnskolenivå 544 910 249 645 Videregående-skole-nivå1 1837 634 1350 728 Universitets-og høgskolenivå 746 895 638 515 Uoppgitt eller ingen fullført utdanning 81593 36 112 1 930 98 270 477 14 874 45,8 7 454 30 359 2 076 26 973 75,5 23 808 30 006 22 458 99 891 82,5 12 651 6 729 69 355 63 663 83,6 6 669 457 144 791 43 902 63,1 162 3 227 000 2 074 11,2 29 088 79 611 202 079 98 875 74,7 1 156 50 326 260 8 240 45,2 4 612 15 000 1 120 12 055 76,3 12 365 11828 10 573 35 576 86,3 7 162 2 244 28 921 25 853 86,5 3 706 210 60 828 16 292 69,3 87 3 100 377 859 15,3 23 586 86 213 264 078 152 502 66,9 774 47 944 217 6 634 46,4 2 842 15 359 956 14 918 74,6 11443 18 178 11885 64 315 78,6 5 489 4 485 40 434 37 810 80,7 2 963 247 83 963 27 610 56,9 75-126 623 1215 7,7 52 470 165 692 461773 249 564 71,0 48 665 156 863 439 626 234 113 71,1 12 999 12 754 146 838 46 288 61,4 7 729 4 287 213 828 44 699 61,2 8 517 14 425 4 526 50 103 83,2 6 440 70 180 14 363 37 081 79,4 1 779 4 379 2 497 17 587 821 4 377 8 764 9 521 55,7 67,9 8 704 33 251 54 873 37 657 75,8 3 805 8 829 22 147 15 451 68,0 2 208 1 597 204 3 393 16 207 5 436 132 5 940 4 384 7415 8 036 1 813 67,8 68,3 19,0 7 876 45 241 195 290 46 858 45,8 34 749 95 862 215 298 140 997 73,5 7 637 20 538 44 233 35 972 85,5 2412 4 183 11336 27 550 44,3 1 1nkludert nivået "Påbygging til videregående utdanning" som omfatter utdanninger som bygger på videregående skole, men som ikke er godkjent som høyere utdanning. Statistisk sentralbyrå 31

Folke- og boligtelling 2001 Tabell 6. Sysselsatte 16-74 år, etter kjønn, alder, næring, yrkesstatus, avtalt/vanlig arbeidstid per uke, sektor og antall sysselsatte i bedriften. 29. oktober-4. november 2001 lalt Menn Kvinner Andel av syssellalt 16-24 år 25-54 år 55-74 år lalt 16-24 år 25-54 år 55-74 år satte lalt 2 275 000 1 208 839 155 123 852 155 201 561 1 066 161 148 206 755 994 161 961 100,0 Antall Prosent Næring 01-05 Jordbruk, skogbruk og fiske 11 Utvinning av råolje og naturgass 10, 12-37 Industri og bergverksdrift 40-41 Kraft- og vannforsyning 45 Bygge- og anleggsvirksomhet 50-55 Varehandel, hotellog restaurantvirksomhet. 60-64 Transport og kommunikasjon 65-67 Finansiell tjenesteyting 70-74 Forretningsmessig tjenesteyting, eiendomsdrift 75 Offentlig administrasjon og forsvar, sosialforsikring 80 Undervisning 85 Helse- og sosialtenester 90-99 Andre sosiale og personlige tjenester Uoppgitt 85 194 63 075 8 545 37 049 17 481 22 119 3 803 12 370 5 946 3,7 29 318 23 822 298 213 222 371 17 058 13 578 152 191 138 808 413 264 204 754 166 234 119 830 47 560 22 937 234 802 139 122 171896 88 475 175 358 61015 824 23 719 614 20 978 45 693 10 595 728 14 991 15 091 2 380 20 266 162 271 10 039 99 325 133 070 88 425 17 803 104 266 57 286 42 159 2 732 5 496 36 381 75 842 2 925 3 480 18 505 13 383 25 991 208 510 20 810 46 404 4 406 24 623 19 865 95 680 16 098 83 421 16 476 114 343 207 8 345 160 1 264 63 406 4 769 882 13 543 7 030 5 234 4 875 56 334 2 634 9 903 119618 35 822 19 640 71 640 60 176 87 147 414 11 163 686 2216 25 486 5813 4 101 10 497 16215 21 962 383 305 65 867 6 318 48 993 10 556 317 438 30 486 238 384 48 568 16,8 86 365 38 407 14 242 6 778 4 168 479 26 672 4 531 7 567 47 958 1 768 7 464 8 512 565 32 588 4 863 6 858 2 036 1,3 13,1 0,7 6,7 18,2 7,3 2,1 10,3 7,6 7,7 3,8 0,6 Yrkesstatus Lønnstakere 2 125 000 1 097 895 152 931 776 711 168 253 1 027 105 147 849 727 690 151 566 93,4 Selvstendig næringsdrivende 150 000 110 944 2 192 75 444 33 308 39 056 357 28 304 10 395 6,6 Avtalt/vanlig arbeidstid per uke 1-19timer 20-29 timer 30 timer og mer 429 896 134 368 202 961 38 459 1 642 143 1 036 012 56 348 8 505 90 270 50 436 21 288 780 431 27 584 295 528 8 666 164 502 165 311 606 131 85 690 14 405 48 111 160 850 121 704 473 440 48 988 28 393 84 580 18,9 8,9 72,2 Sektor Statlig forvaltning Kommunal og fylkeskommunal forvaltning Privat sektor og offentlige foretak 143 395 80 824 522 417 121945 1 609 188 1 006 070 5 570 8 408 141 145 58 295 85 909 707 951 16 959 62 571 27 628 400 472 156 974 603 118 2 202 34 109 111 895 48 088 297 268 410 638 12 281 69 095 80 585 6,3 23,0 70,7 Antall sysselsatte i bedriften 1-4 5-9 10-19 20-49 50-99 100-199 200- Uoppgitt 267 082 179 894 219 689 113 726 290 150 145 659 416 783 208 933 297 090 144 444 247 700 122 770 439 895 227 890 96 611 65 523 12 164 16 878 24 252 31 128 18 578 13 641 22 435 16 047 123 028 80 768 101 789 147 164 102 789 88 963 169 647 38 007 44 702 87 188 16 080 105 963 19 618 144 491 30 641 207 850 23 077 152 646 20 166 124 930 35 808 212 005 11 469 31 088 10817 20 859 26 677 29 743 18 300 15 447 23 221 3 142 60 415 70 870 99 996 147 494 109 241 89 827 158 062 20 089 15 956 14 234 17818 30 613 25 105 19 656 30 722 7 857 11,7 9,7 12,8 18,3 13,1 10,9 19,3 4,2 Tabell 7. Utgår, se tekstdelen pkt. 7.1. 32 Statistisk sentralbyrå

Folke- og boligtelling 2001 Tabell 8. Sysselsatte 16-74 år, etter kjønn og næring. 29. oktober-4. november 2001. Antall og prosent Næring Antall sysselsatte Andel av sysselsatte lalt Menn Kvinner lalt Menn Kvinner Antall Prosent lalt 2 275 000 1 208 839 1 066 161 100,0 100,0 100,0 01-05 Jordbruk, skogbruk og fiske 01-02 Jordbruk og skogbruk 05 Fiske, fangst og fiskeoppdrett 85 194 67 394 17 800 63 075 46 806 16 269 22 119 20 588 1 531 3,7 3,0 0,8 5,2 3,9 1,3 2,1 1,9 0,1 11 Utvinning av råolje og naturgass 29 318 23 822 5 496 1,3 2,0 0,5 10, 12-37 Industri og bergverksdrift 10, 12-14 Bergverksdrift 15-16 Mat og nytelsesmidler 17-19 Tekstil, klær og sko 20 Trevarer 21 Treforedling 22 Forlag og grafisk industri 23-25 Oljeraffinering, kjemisk, gummi og plast 26 Mineralprodukter 27-28 Metaller og metallvarer 29 Maskiner o.l 30-33 Elektro og optikk 34-35 Transportmidler 36-37 Møbler og annen industri 298 213 4 136 56 868 7318 16 012 9 119 32 911 24 251 9 590 35 790 24 448 22 771 39 727 15 272 222 371 3 651 34 895 3 090 13 470 7 318 20 143 17 683 7 785 31 214 21 174 16 461 35 120 10 367 75 842 485 21 973 4 228 2 542 1 801 12 768 6 568 1 805 4 576 3 274 6310 4 607 4 905 13,1 0,2 2,5 0,3 0,7 0,4 1,4 1,1 0,4 1,6 1,1 1,0 1,7 0,7 18,4 0,3 2,9 0,3 1,1 0,6 1,7 1,5 0,6 2,6 1,8 1,4 2,9 0,9 7,1 0,0 2,1 0,4 0,2 0,2 1,2 0,6 0,2 0,4 0,3 0,6 0,4 0,5 40-41 Kraft-og vannforsyning 17 058 13 578 3 480 0,7 1,1 0,3 45 Bygge- og anleggsvirksomhet 152 191 138 808 13 383 6,7 11,5 1,3 50-55 Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet 50 Motorkjøretøytjenester 51 Agentur- og engroshandel 52 Detaljhandel og reparasjon av varer 55 Hotell- og restaurantvirksomhet 413 264 54 845 107 824 174 055 76 540 204 754 42 268 76 449 57 906 28 131 208 510 12 577 31 375 116 149 48 409 18,2 2,4 4,7 7,7 3,4 16,9 3,5 6,3 4,8 2,3 19,6 1,2 2,9 10,9 4,5 60-64 Transport og kommunikasjon 60 Landtransport og rørtransport 61 Sjøtransport 62 Lufttransport 63 Tjenester tilknyttet transport 64 Post og telekommunikasjoner 166 234 60 528 23 292 12 905 28 444 41 065 119 830 53 375 18 658 7 361 17 800 22 636 46 404 7 153 4 634 5544 10 644 18 429 7,3 2,7 1,0 0,6 1,3 1,8 9,9 4,4 1,5 0,6 1,5 1,9 4,4 0,7 0,4 0,5 1,0 1,7 65-67 Finansiell tjenesteyting 47 560 22 937 24 623 2,1 1,9 2,3 70-74 Forretningsmessig tjenesteyting, eiendomsdrift 70 Eiendomsdrift 71 Utleievirksomhet 72 Databehandlingsvirksomhet 73 Forskning og utviklingsarbeid 74 Annen forretningsmessig 234 802 23 176 5 687 39 038 11 422 139 122 14 383 4 065 28 927 6 775 95 680 8 793 1 622 10111 4 647 tjenesteyting 155 479 84 972 70 507 6,8 7,0 6,6 10,3 1,0 0,2 1,7 0,5 11,5 1,2 0,3 2,4 0,6 9,0 0,8 0,2 0,9 0,4 75-99 Offentlig forvaltning og annen tjenesteyting 75 Offentlig administrasjon og forsvar, sosialforsikring 80 Undervisning 85 Helse- og sosialtenester 91 Interesseorganisasjoner 92 Kulturell tjenesteyting og sport 90, 93, 95, 99 Annen tjenesteyting 816 924 171 896 175 358 383 305 23 706 34 409 28 250 253 764 88 475 61 015 65 867 11 543 17 741 9 123 563 160 83 421 114 343 317 438 12 163 16 668 19 127 35,9 7,6 7,7 16,8 1,0 1,5 1,2 21,0 7,3 5,0 5,4 1,0 1,5 0,8 52,8 7,8 10,7 29,8 1,1 1,6 1,8 Uoppgitt 14 242 6 778 7 464 0,6 0,6 0,7 Statistisk sentralbyrå 33

Folke- og boligtelling 2001 Tabell 9. Sysselsatte 16-74 år, etter kjønn, arbeidstid, pendlerstatus og arbeidssted. 29. oktober-4. november 2001 I alt. orv.. 30 timer I alt 1-29 timer nn mar og mer I alt Menn 1-29, nr... timer 30 timer og mer Kvinner... 30 timer I alt 1-29 timer n ar og mer I alt 2 275 000 632 857 1642 143 1208 839 172 827 1036 012 1066 161 460 030 606 131 Pendlerstatus Arbeidssted i bostedskommunen 1550 361 460 243 1090118 Arbeidssted utenfor bostedskommunen 724 639 172 614 552 025 I bostedsfylket 371287 92 906 278 381 I andre fylker 353 352 79 708 273 644 Arbeidssted 01 Østfold 109 246 33 161 76 085 02Akershus 209 476 55 278 154 198 03 Oslo 409 578 86 849 322 729 04 Hedmark 80 814 25 828 54 986 05 Oppland 82 546 27 170 55 376 06 Buskerud 107 858 31587 76 271 07Vestfold 94513 28 543 65 970 08Telemark 73 445 23117 50 328 09Aust-Agder 43 746 14 172 29 574 10Vest-Agder 71526 23 955 47 571 11 Rogaland 12 Hordaland 188 802 212 158 54 752 61243 134 050 150 915 14 Sogn og Fjordane 52 676 16 323 36 353 15 Møre og Romsdal 115 630 33 814 81816 16Sør-Trøndelag 133 576 38 516 95 060 17Nord-Trøndelag 55 257 18 829 36 428 18Nordland 108217 29 824 78 393 19Troms 74 562 20 457 54 105 20 Finnmark Finnmårku 33 942 8 925 25 017 21,22 Svalbard og Jan Mayen 23 Kontinentalsokkelen 1 075 16 357 135 379 940 15 978 774 493 115 635 658 858 775 868 344 608 431260 434 346 57 192 377 154 290 293 115 422 174 871 214 832 25 530 189 302 156 455 67 376 89 079 219 514 31662 187 852 133 838 48 046 85 792 56 972 7 918 49 054 52 274 25 243 27 031 109 074 15 551 93523 100402 39727 60675 220 656 33 554 187 102 188 922 53 295 135 627 41823 6 385 35 438 38 991 19 443 19 548 42 660 6 774 35 886 39 886 20 396 19 490 56 295 7 840 48 455 51563 23 747 27 816 49 162 7 185 41977 45 351 21358 23 993 38 251 5 432 32 819 35 194 17 685 17 509 22 983 3 281 19 702 20 763 10 891 9 872 38 173 5 730 32 443 33 353 18 225 15 128 101182 13 184 87 998 87 620 41568 46 052 111441 15 819 95 622 100 717 45 424 55 293 28 053 4 086 23 967 24 623 12 237 12 386 62 849 7 931 54 918 52 781 25 883 26 898 70 781 10 682 60 099 62 795 27 834 34 961 29 060 4 571 24 489 26 197 14 258 11939 57 273 7 810 49 463 50 944 22 014 28 930 39 126 6 062 33 064 35 436 14 395 21041 17 711 2 784 14 927 16 231 6 141 10 090 687 14 627 50 637 388 198 14 429 1730 85 303 181 1 549 Tabell 10. Utgår, se tekstdelen pkt. 7.1. 34 Statistisk sentralbyrå

Folke- og boligtelling 2001 Tabell 11. Sysselsatte 16-74 år, etter pendlerstatus, næring og utdanningsnivå. 29. oktober-4. november 2001. Prosent Med arbeidssted i Med arbeidsted utenfor bostedskommunen ysse sa ei a bostedskommunen j bostedsfylket ios I andre fylker :er lalt, antall 2 275 000 1 550 361 371 287 353 352 I alt, prosent 100,0 100,0 100,0 100,0 Næring 01-05 Jordbruk, skogbruk og fiske 10-37 Utvinning av råolje og naturgass, industri og bergverksdrift 40-45 Bygge- og anleggsvirksomhet, kraft- og vannforsyning 50-55 Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet 60-64 Transport og kommunikasjon 65-74 Finansiell og forretningsmessig tjenesteyting, eiendomsdrift 75-99 Offentlig administrasjon og forsvar, helseog sosialtenester, undervisning m.m Uoppgitt 3,7 14,4 7,4 18,2 7,3 12,4 35,9 0,6 4,8 12,8 6,8 17,5 6,5 10,7 40,1 0,8 1,9 19,8 10,4 18,9 7,9 11,0 29,8 0,2 0,9 15,8 7,1 20,3 10,2 21,4 23,9 0,4 Utdanningsnivå Grunnskolenivå Videregående-skole-nivå 1 Universitets- og høgskolenivå Uoppgitt eller ingen fullført utdanning 11,0 59,4 28,1 1,6 11,8 59,0 27,5 1,7 10,2 63,6 25,2 1,1 8,1 56,5 33,8 1,6 Inkludert nivået "Påbygging til videregående utdanning" som omfatter utdanninger som bygger på videregående skole, men som ikke er godkjent som høyere utdanning. Statistisk sentralbyrå 35

Folke- og boligtelling 2001 Tabell 12. Elever og studenter 16-74 år, etter sysselsetting, kjønn, alder, skoleslag, elever/studenter og skolested. 29. oktober-4. november 2001. Antall og prosent I alt I alt Menn Kvinner Antall Sysselsatte Prosent I alt Menn Kvinner I alt Menn Kvinner I alt 377324 166478 210 846 216 658 89 190 127 468 57,4 53,6 60,5 Alder 16-18 år 135 595 67 492 68 103 46 100 21218 24 882 34,0 31,4 36,5 19-24år 110266 46 389 63 877 75 674 29 315 46 359 68,6 63,2 72,6 25-29år 51802 23 693 28 109 37 777 17 787 19 990 72,9 75,1 71,1 30-34 år 26 852 11063 15 789 18 518 7 986 10 532 69,0 72,2 66,7 35 år og over 52 809 17 841 34 968 38 589 12 884 25 705 73,1 72,2 73,5 Skoleslag Videregående skoler og folkehøgskoler 182 584 88 106 94 478 69 676 31 036 38 640 38,2 35,2 40,9 Høgskoler 115031 42021 73010 88 591 32 021 56 570 77,0 76,2 77,5 Universiteter 79 709 36 351 43 358 58 391 26 133 32 258 73,3 71,9 74,4 Elever/studenter og skolested Elever 182 584 88 106 94 478 69 676 31 036 38 640 38,2 35,2 40,9 I bostedsfylket 164546 79 664 84 882 61393 27 453 33 940 37,3 34,5 40,0 Utenfor bostedsfylket 18 038 8 442 9 596 8 283 3 583 4 700 45,9 42,4 49,0 Studenter 194 740 78 372 116368 146982 58 154 88 828 75,5 74,2 76,3 0301 Oslo 54 436 21239 33 197 42 869 16 813 26 056 78,8 79,2 78,5 1201 Bergen 27 744 11594 16 150 20 276 8 322 11 954 73,1 71,8 74,0 1601 Trondheim 27 222 13 514 13 708 18 731 8 980 9 751 68,8 66,4 71,1 1902 Tromsø 8 778 3 512 5 266 6 756 2 672 4 084 77,0 76,1 77,6 1103 Stavanger 8 211 3 237 4 974 6 361 2 536 3 825 77,5 78,3 76,9 0219 Bærum 5 958 2 426 3 532 5 363 2 196 3 167 90,0 90,5 89,7 1001 Kristiansand 5 364 1858 3 506 3 891 1 383 2 508 72,5 74,4 71,5 1804 Bodø 4 033 1517 2 516 2 912 1 076 1 836 72,2 70,9 73,0 0101 Halden 2 950 1072 1878 2 267 790 1 477 76,8 73,7 78,6 0501 Lillehammer 2 604 727 1877 2 062 556 1 506 79,2 76,5 80,2 1519Volda 2575 728 1847 1944 543 1 401 75,5 74,6 75,9 0704 Tønsberg 2 485 351 2 134 1974 280 1 694 79,4 79,8 79,4 1420 Sogndal 2 325 802 1523 1826 588 1 238 78,5 73,3 81,3 0214ÅS 2 207 973 1234 1506 662 844 68,2 68,0 68,4 1719 Levanger 2 198 693 1505 1609 516 1 093 73,2 74,5 72,6 2012 Alta 2 020 675 1345 1463 489 974 72,4 72,4 72,4 0807 Notodden 1886 407 1479 1347 299 1 048 71,4 73,5 70,9 0427 Elverum 1806 475 1331 1429 363 1 066 79,1 76,4 80,1 0502 Gjøvik 1628 785 843 1224 548 676 75,2 69,8 80,2 0429Åm0t 1576 822 754 1256 650 606 79,7 79,1 80,4 0821 Bø 1 575 749 826 1 078 495 583 68,4 66,1 70,6 0403 Hamar 1507 332 1175 1098 247 851 72,9 74,4 72,4 0904Grimstad 1495 1114 381 990 712 278 66,2 63,9 73,0 1502 Molde 1457 675 782 1023 435 588 70,2 64,4 75,2 1504Ålesund 1451 651 800 1106 478 628 76,2 73,4 78,5 1828 Nesna 1407 458 949 1085 345 740 77,1 75,3 78,0 1901 Harstad 1 310 330 980 960 257 703 73,3 77,9 71,7 0106 Fredrikstad 1302 216 1086 1075 187 888 82,6 86,6 81,8 0701 Horten 1 299 826 473 946 574 372 72,8 69,5 78,6 1702 Steinkjer 1296 686 610 978 519 459 75,5 75,7 75,2 0805 Porsgrunn 1287 526 761 956 372 584 74,3 70,7 76,7 1106Haugesund 1024 430 594 711 312 399 69,4 72,6 67,2 0602 Drammen 980 252 728 861 228 633 87,9 90,5 87,0 1221 Stord 974 157 817 665 118 547 68,3 75,2 67,0 1805 Narvik 934 633 301 561 342 219 60,1 54,0 72,8 0605 Ringerike 893 387 506 689 290 399 77,2 74,9 78,9 0604 Kongsberg 775 485 290 567 343 224 73,2 70,7 77,2 0906 Arendal 704 86 618 569 78 491 80,8 90,7 79,4 0231 Skedsmo 601 279 322 543 247 296 90,3 88,5 91,9 0230 Lørenskog 566 42 524 447 38 409 79,0 90,5 78,1 I annen kommune1 3 897 1651 2 246 3 008 1 275 1 733 77,2 77,2 77,2 1 1nkludert Uoppgitt skolested. 36 Statistisk sentralbyrå

Folke- og boligtelling 2001 Tabell 13. Personer 16-74 år sysselsatt minst 100 timer i året, etter arbeidstid i året, alder, kjønn, husholdningstype og utdanningsnivå. 2001. Antall og prosent I alt I alt 2442347 306 320 338 351 Antall Arbeidstid i året Prosent 100-499 500-999 1 000-1 300 timer 100-499 500-999 1 000-1 300 timer timer timer 1 299 timer og mer timer timer 1 299 timer og mer 240 224 1557 452 100,0 100,0 100,0 100,0 Alder 16-19 år 125726 82 829 30 030 20-24år 236 479 58 244 57 539 25-39 år 872 892 77 989 112 858 40-54år 806 284 36 839 73 449 55-66 år 359 269 33 285 50 785 67-74år 41697 17 134 13690 7 126 5 741 27,0 8,9 3,0 0,4 29 794 90 902 19,0 17,0 12,4 5,8 96 041 586 004 25,5 33,4 40,0 37,6 69 961 626 035 12,0 21,7 29,1 40,2 35 071 240 128 10,9 15,0 14,6 15,4 2 231 8 642 5,6 4,0 0,9 0,6 Kjønn og alder Menn 1296 877 132 488 131487 95 265 937 637 43,3 38,9 39,7 60,2 16-19 år 64122 40115 15542 4472 3 993 13,1 4,6 1,9 0,3 20-24 år 123 297 24 652 24 678 15 270 58 697 8,0 7,3 6,4 3,8 25-39 år 463 651 29 654 39 448 38 254 356 295 9,7 11,7 15,9 22,9 40-54år 423 443 14112 22 941 22 272 364118 4,6 6,8 9,3 23,4 55-66 år 195 991 14 766 19 704 13 645 147 876 4,8 5,8 5,7 9,5 67-74 år 26 373 9 189 9 174 1352 6 658 3,0 2,7 0,6 0,4 Kvinner 1145470 173832 206 864 144 959 619 815 56,7 61,1 60,3 39,8 16-19 år 61604 42 714 14488 2 654 1 748 13,9 4,3 1,1 0,1 20-24år 113182 33 592 32 861 14 524 32 205 11,0 9,7 6,0 2,1 25-39 år 409 241 48 335 73 410 57 787 229 709 15,8 21,7 24,1 14,7 40-54 år 382 841 22 727 50 508 47 689 261917 7,4 14,9 19,9 16,8 55-66år 163278 18519 31081 21426 92 252 6,0 9,2 8,9 5,9 67-74år 15324 7 945 4516 879 1984 2,6 1,3 0,4 0,1 Husholdningstype Privathusholdninger 2 440 505 305 896 338 009 Enfamiliehusholdninger Aleneboende 2 324 023 378 546 289 071 40 896 319 352 48 958 Par uten hjemmeboende barn 457 093 43 437 62 223 Par med små barn (yngste barn 0-5 år) 400 872 37 412 53 963 Par med store barn (yngste barn 6-17 år) 526 828 74 784 64 196 Mor/far med små barn (yngste barn 0-5 år) Mor/far med store barn 22 270 5 241 4 907 (yngste barn 6-17 år) 78 872 14 383 11 256 Enfamiliehusholdninger med voksne barn (yngste barn 18 år og over) 459 542 72918 73 849 Flerfamiliehusholdninger 116 482 16 825 18 657 Flerfamiliehusholdninger uten barn 0-17 år 67 128 8 800 10 770 Flerfamiliehusholdninger med barn 0-17 år 49 354 8 025 7 887 Andre husholdninger 1842 424 342 Utdanningsnivå Grunnskolenivå 279 164 50 625 45 808 Videregående-skole-nivå 1 1457 972 196 335 211214 Universitets-og høgskolenivå. 664 710 49 704 71880 Uoppgitt eller ingen fullført utdanning 40 501 9 656 9 449 240 037 1 556 563 99,9 99,9 99,9 99,9 227 816 1487 784 94,4 94,4 94,8 95,5 33 616 255 076 13,4 14,5 14,0 16,4 44 200 307 233 14,2 18,4 18,4 19,7 44 706 264 791 12,2 15,9 18,6 17,0 49 137 338 711 24,4 19,0 20,5 21,7 2 844 9 278 7 787 45 446 1,7 4,7 45 526 267 249 23,8 21,8 19,0 17,2 12 221 68 779 5,5 5,5 5,1 4,4 7 053 40 505 2,9 5 168 28 274 2,6 2,3 2,2 1,8 187 889 0,1 0,1 0,1 0,1 28 889 153 842 16,5 13,5 12,0 9,9 141 882 908 541 64,1 62,4 59,1 58,3 63 515 479 611 16,2 21,2 26,4 30,8 5 938 15 458 3,2 1,5 3,3 3,2 2,8 1,2 3,2 2,9 2,5 0,6 2,9 2,6 1,0 11nkludert nivået "Påbygging til videregående utdanning" som omfatter utdanninger som bygger på videregående skole, men som ikke er godkjent som høyere utdanning. Statistisk sentralbyrå 37

Folke- og boligtelling 2001 Tabell 14. Personer 16-74 år sysselsatt minst 100 timer i året, etter arbeidstid i året, næring, yrkesstatus og sektor. 2001. Antall og prosent 100-499 timer 500-999 timer Antall 1 000-1 299 timer Arbeidstid i året 1 300 timer og mer 100-499 timer 500-999 timer Prosent 1 000-1 299 timer 1 300 timer og mer lalt 2442 347 306 320 338 351 240 224 1 557 452 100,0 100,0 100,0 100,0 Næring 01-05 Jordbruk, skogbruk og fiske 101 218 11 Utvinning av råolje og naturgass 29448 10, 12-37 Industri og bergverksdrift 319256 40-41 Kraft-og vannforsyning 18 522 45 Bygge- og anleggsvirksomhet.. 159 157 50-55 Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet 440 582 60-64 Transport og kommunikasjon 178690 65-67 Finansiell tjenesteyting 49 213 70-74 Forretningsmessig tjenesteyting, eiendomsdrift 243 599 75 Offentlig administrasjon og forsvar, sosialforsikring 194 976 80 Undervisning 187 118 85 Helse- og sosialtenester 411 728 90-99 Andre sosiale og personlige tjenester 92 020 Uoppgitt 16820 17 078 18312 4 372 61 456 5,6 5,4 1,8 3,9 971 31 721 1 520 13 257 86 397 16911 2 611 31 815 22 052 13 182 51 100 15 894 1 811 1 403 32 059 1 485 14 797 79 167 19 393 3 604 32 850 22 792 25 666 67 204 14 743 4 876 2 402 26 754 866 10 658 46 044 16 513 4 026 25 507 16 605 19 857 57 322 8 232 1 066 24 672 228 722 14 651 120 445 228 974 125 873 38 972 153 427 133 527 128 413 236 102 53 151 9 067 0,3 10,4 0,5 4,3 28,2 5,5 0,9 10,4 7,2 4,3 16,7 5,2 0,6 0,4 9,5 0,4 4,4 23,4 5,7 1,1 9,7 6,7 7,6 19,9 4,4 1,4 1,0 11,1 0,4 4,4 19,2 6,9 1,7 10,6 6,9 8,3 23,9 3,4 0,4 1,6 14,7 0,9 7,7 14,7 8,1 2,5 9,9 8,6 8,2 15,2 3,4 0,6 Yrkesstatus Lønnstakere 2 278 357 Selvstendig næringsdrivende 163 990 305 961 359 312 216 26 135 234 591 5 633 1 425 589 131 863 99,9 0,1 92,3 7,7 97,7 2,3 91,5 8,5 Sektor Statlig forvaltning 153 933 Kommunal og fylkeskommunal forvaltning 559 894 Privat sektor og offentlige foretak. 1 728 520 9 084 12 183 10216 122 450 3,0 3,6 4,3 7,9 62 652 234 584 87 202 238 966 71 779 158 229 338 261 1 096 741 20,5 76,6 25,8 70,6 29,9 65,9 21,7 70,4 38 Statistisk sentralbyrå

Folke- og boligtelling 2001 Tabell 15. Boliger, bosatte og rom, etter bygningstype. 19801,1990 og 2001. Antall og prosent Bygningstype Frittliggende Hus ilkjede, Horisontaldelt B, åfd I alt enebolig eller rekkehus,tomannsbolig eller. annet Forretningsbygg våningshus i terrassehus eller annet boligbygg boliabvaa med mv e" er by" for tilknytning til gardsdrift vertikaldelt tomannsbolig med mindre enn 3 etasjer 3 etasjer ener mer J felleshusnoldnin9 Boliger i alt 1980 1523508 805 828 163346 132600 272 419 26 222 1990 1751363 1018 145 250 285 129 684 328 673 24 577 2001 1961548 1119 844 248 694 166374 360 770 65 866 Bosatte i alt 1980 4 046 472 2 442 256 476 864 304 895 550 182 55 212 1990 4 206 414 2 761962 603 867 258 357 540 066 42 162 2001 4485945 2862219 591044 321801 600 357 110524 Bosatte per bolig 1980 2,7 3,0 2.9 2,3 2.0 2,1 1990 2,4 2,7 2,4 2,0 1,6 1,7 2001 2,3 2,6 2,4 1,9 1,7 1,7 Rom per bolig 1980 3,9 4,6 3,9 3.1 2,7 3,2 1990 4,0 4,7 3,8 3,2 2,7 3,1 2001 4,1 4,8 4,1 3,4 2.8 2,9 Bosatte per rom 1980 0,7 0,7 0.8 0,8 0,8 0,7 1990 0,6 0,6 0,6 0,6 0,6 0,6 2001 0,6 0,5 0,6 0,6 0,6 0.6 Boliger i alt 1980 100,0 52,9 10,7 8,7 17,9 1,7 1990 100,0 58,1 14,3 7,4 18,8 1,4 2001 100,0 57,1 12,7 8,5 18,4 3,4 Bosatte i alt 1980 100,0 60,4 11,8 7,5 13,6 1,4 1990 100,0 65,7 14,4 6.1 12,8 1,0 2001 100,0 63,8 13,2 7,2 13,4 2,5 Antall Prosent 11 sumtallene er inkludert 123 093 boliger med uoppgitt bygningstype og 217 063 bosatte i boliger med uoppgitt bygningstype. Statistisk sentralbyrå 39

Folke- og boligtelling 2001 Tabell 16. Boliger, etter bygningstype og antall rom 1. Bosatte i alt og per bolig, etter antall rom 1. 3. november 2001. Antall og prosent Boliger Bosatte Bygningstype t-.... Hus i kjede, Horisontaldelt Blokk, c ^ ; Fnttliggende toma nnsbolig leiegård eller F ZfZ^ I ait enebolig eller terrassenus eller annet annet J^ vån,ngshus. er bo j b boligbygg fe 9g tilknytning bl vertikalde t med mindni med 3 etasjer. f r *"esqardsdrift..... husholdning M tomannsbolig enn 3 etasjer eller mer M 19802 1523508 805 828 163 346 1990 1751363 1018 145 250 285 Antall I alt Per bolig 132 600 272 419 26 222 4 046 472 2,7 129 684 328 673 24 577 4 206 414 2,4 2001 1961548 1119 844 248 694 Antall rom 1. Kjøkken 1 rom 98 964 25 209 8 355 Med eget kjøkken... 86 586 21569 7 469 Uten eget kjøkken... 12 378 3 640 886 2 rom 258 335 73 320 26 015 Med eget kjøkken... 252 156 71123 25 549 Uten eget kjøkken... 6 179 2 197 466 3rom 383468 149 758 45 912 4 rom 441914 254 173 74 973 srom 392235 285 233 61662 6 rom 207 141 172 769 21744 7 rom 105 108 92 771 6613 8 rom eller flere 74 383 66 611 3 420 166 374 360 770 65 866 4 485 945 2,3 11759 43 758 9 883 135 760 1,4 10 425 39 240 7 883 119 974 1,4 1 334 4 518 2 000 15 786 1,3 36 291 101429 21280 371554 1,4 35 464 99 605 20 415 362 996 1,4 827 1 824 865 8 558 1,4 54 050 118 396 15 352 703 073 1,8 33 051 70 402 9 315 1040 184 2,4 17 602 21 902 5 836 1 025 335 2,6 6 875 3 517 2 236 615 559 3,0 3 866 852 1 006 336 301 3,2 2 880 514 958 258 179 3,5 Prosent 2001 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 Antall rom 1. Kjøkken 1 rom 5,0 2,3 3,4 7,1 12,1 15,0 3,0 Med eget kjøkken... 4,4 1,9 3,0 6,3 10,9 12,0 2,7 Uten eget kjøkken 0,6 0,3 0,4 0,8 1,3 3,0 0,4 2 rom 13,2 6,5 10,5 21,8 28,1 32,3 8,3 Med eget kjøkken... 12,9 6,4 10,3 21,3 27,6 31,0 8,1 Uten eget kjøkken 0,3 0,2 0,2 0,5 0,5 1,3 0,2 3 rom 19,5 13,4 18,5 32,5 32,8 23,3 15,7 4 rom 22,5 22,7 30,1 19,9 19,5 14,1 23,2 5 rom 20,0 25,5 24,8 10,6 6,1 8,9 22,9 6 rom 10,6 15,4 8,7 4,1 1,0 3,4 13,7 7 rom 5,4 8,3 2,7 2,3 0,2 1,5 7,5 8 rom eller flere 3,8 5,9 1,4 1,7 0,1 1,5 5,8 1 Antall rom på 6 m 2eller mer. Kjøkken, gang, bad 0.1. er ikke inkludert. 2 Boliger i alt inkluderer 123 093 boliger med uoppgitt bygningstype Tabell 17. Boliger, etter antall rom1 og antall bosatte. 3. november 2001. Antall og prosent Antall rom1 Antall bosatte I alt _ 6 rom 1 rom 2 rom 3 rom 4 rom b rom.. eller flere I alt 1961548 98 964 258 335 383 468 441914 392 235 386 632 1 bosatt 739563 78 077 184650 191187 137 449 90 202 57 998 2 bosatte 535 247 12 144 49 750 115 745 142 538 122 257 92 813 3 bosatte 269 170 4 371 13 698 40 958 69 660 71315 69 168 4 bosatte 266 401 2 636 6 578 24 467 61792 74 607 96 321 5 bosatte 117 074 1091 2 485 8 267 23 808 27 200 54 223 6 bosatte eller flere 34 093 645 1174 2 844 6 667 6 654 16 109 Antall Prosent I alt 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 1 bosatt 37,7 78,9 71,5 49,9 31,1 23,0 15,0 2 bosatte 27,3 12,3 19,3 30,2 32,3 31,2 24,0 3 bosatte 13,7 4,4 5,3 10,7 15,8 18,2 17,9 4 bosatte 13,6 2,7 2,5 6,4 14,0 19,0 24,9 5 bosatte 6,0 1,1 1,0 2,2 5,4 6,9 14,0 6 bosatte eller flere 1,7 0,7 0,5 0,7 1,5 1,7 4,2 Antall rom på 6 m 2eller mer. Kjøkken, gang, bad 0.1. er ikke inkludert. 40 Statistisk sentralbyrå

Folke- og boligtelling 2001 Tabell 18. Boliger, etter eie-/leieform, bygningstype, bruksareal og husholdningstype. 3. november 2001 Eies Selveier Gjennom I a t alene boretts- Av Av Av Som På I alt eller lag eller I alt privat- bolig- kom- tjeneste- andre gjennom sameie aksjeselska person selskap munen bolig vilkår I alt 1961548 1503 677 1226 459 277 218 457 871 254 497 48 307 73 704 19 776 61587 Bygningstype Frittliggende enebolig eller våningshus i tilknytning til gardsdrift 1119844 922 185 915175 7010 197659 141032 3 954 11385 6914 34 374 Hus i kjede, rekkehus, terrassehus eller vertikaldelt tomannsbolig 248 694 202 979 138 921 64 058 45 715 17 382 5 198 14 194 3 369 5 572 Horisontaldelt tomannsbolig eller annet boligbygg med mindre enn 3 etasjer 166 374 96 725 73 402 23 323 69 649 43 321 6409 12337 1930 5 652 Blokk, leiegård eller annet boligbygg med 3 etasjer eller mer 360 770 256 813 80 525 176 288 103 957 38 664 26 217 22 355 5 975 10 746 Forretningsbygg mv. eller bygg for felleshusholdning.. 65 866 24 975 18 436 6 539 40 891 14 098 6 529 13 433 1588 5 243 Bruksareal Under3om2 57 677 12 891 7 389 5 502 44 786 22 640 5928 7819 2 267 6 132 30-49m2 108297 34 405 12811 21594 73 892 36 730 10433 17651 3 087 5 991 50-79m2 430369 255112 123327 131785 175257 98 963 21445 35 708 4 810 14331 80-99m2 310659 249 756 184884 64 872 60 903 37 009 5 586 6 445 2 920 8 943 100-119m2 254186 218381 186575 31806 35 805 21177 2 460 2716 2 176 7 276 120-159 m 2 349 616 315 439 296 877 18 562 34 177 19 510 1627 1975 2 399 8 666 160-199 m 2 209 455 193 887 191578 2 309 15 568 8 883 422 705 826 4 732 200-249 m 2 143 081 133 271 132 771 500 9 810 5 618 234 374 629 2 955 250 m 2eller mer 98 208 90 535 90 247 288 7 673 3 967 172 311 662 2 561 Husholdningstype Enfamiliehusholdninger Aleneboende 1903 436 1464 137 1192 404 739 563 464 818 321710 271733 143 108 439 299 274 745 243 534 146 781 47 022 32 856 72 349 52 945 19 317 10 316 57 077 31847 Par uten hjemmeboende barn 412611 357 771 305 945 51826 54 840 30318 5 809 5 072 2 934 10707 Par med små barn (yngste barn 0-5 år) Par med store barn 224 086 188 455 165 022 23 433 35 631 22 356 2 378 4 133 2 806 3 958 (yngste barn 6-17 år) Mor/far med små barn 228 864 211114 194665 16449 17750 9 433 1302 2 570 1392 3 053 (yngste barn 0-5 år) Mor/far med store barn 33 814 16740 11322 5418 17074 11622 1402 2 186 356 1508 (yngste barn 6-17 år) 73 226 51576 36 979 14 597 21650 14 298 1694 3 320 623 1715 Enfamiliehusholdninger med voksne barn (yngste barn 18 år og over) 191272 173 663 156 761 16 902 17 609 8 726 1581 2 123 890 4 289 Flerfamiliehusholdninger 58 112 39 540 34 055 5 485 18 572 10 963 1285 1355 459 4 510 Flerfamiliehusholdninger uten barn 0-17 år 37 866 24 729 20 935 3 794 13 137 7 889 1106 915 340 2 887 Flerfamiliehusholdninger med barn 0-17 år 20 246 14 811 13 120 1691 5 435 3 074 179 440 119 1623 Leies Statistisk sentralbyrå 41

Folke- og boligtelling 2001 Tabell 19. Boliger, etter byggeår, bygningstype, bruksareal, eie-/leieform og system for oppvarming. Bosatte i alt og per bolig. 3. november 2001 Byggeår lalt 1901-1921- 1941-1946- 1961-1971- 1981-1991 --iyuu ig2q IQ4O 1Q45 IQ6O 197 Q 1980 19go 2001 19801 1523508 138970 108 154 170 616 18 658 346 853 287 251 345 609 1990 1751363 127367 100 839 167 268 20 989 358 209 308 485 374 190 294 016 2001 1961548 122 285 90 694 155 166 14 979 335 216 296 980 377 257 327 133 241 838 Bygningstype Frittliggende enebolig eller våningshus i tilknytning til gards drift 1119844 69 372 53 312 82 786 10 354 180 337 170 435 222 672 207 211 123 365 Hus i kjede, rekkehus, terrassehus eller vertikaldelt tomannsbolig 248 694 3 370 3 090 5 788 593 33 636 42 244 64 413 54 096 41464 Horisontaldelt tomannsbolig eller annet boligbygg med mindre enn 3etasjer 166374 12809 14 855 23 405 2 021 50 476 11 576 11 173 15 876 24 183 Blokk, leiegård eller annet boligbygg med 3 etasjer eller mer... 360 770 31 233 15 075 38 570 1 414 61 405 66 708 72 300 36 219 37 846 Forretningsbygg mv. eller bygg forfelleshusholdning 65 866 5 501 4 362 4 617 597 9 362 6 017 6 699 13 731 14 980 Bruksareal Under3om2 57 677 5 307 3 265 5 878 520 10 638 9 293 9 355 6 660 6 761 30-49m2 108297 10 082 6 277 14 178 877 14 947 18 757 19 374 11702 12 103 50-79m2 430369 31 131 21 082 41 251 3 700 97 993 58 448 58 610 53 232 64 922 80-99m2 310659 17 204 13 329 20 920 2 420 57 633 62 500 68 321 36 219 32 113 100-119m2 254 186 14015 11 287 17 175 1 931 39 751 39 673 63 509 41 368 25 477 120-159 m 2 349616 19 157 16 038 25 123 2 599 57 941 54 704 71 265 55 360 47 429 160-199 m 2 209455 10 326 8 787 13 988 1 372 28 857 28 939 45 187 49 415 22 584 200-249 m2 143 081 7 324 5 544 9 456 887 17 187 16 241 27 510 41782 17 150 250 m 2eller mer 98 208 7 739 5 085 7 197 673 10 269 8 425 14 126 31395 13 299 Eie-/leieform Eiesialt 1 503 677 74 881 59 347 105 652 10 545 262 000 245 693 307 129 261 897 176 533 Selveier alene eller gjennom sameie 1226459 69 149 54 922 91 804 9 789 206 154 185 411 232 230 222 810 154 190 Gjennom borettslag eller aksjeselskap 277 218 5 732 4 425 13 848 756 55 846 60 282 74 899 39 087 22 343 Leiesialt 457 871 47 404 31 347 49 514 4 434 73 216 51 287 70 128 65 236 65 305 Av privatperson 254 497 30 535 20 647 31 310 2 714 46 058 25 248 33 481 34 775 29 729 Av boligselskap 48 307 5 561 3 271 5 537 365 6 649 6 126 6 716 4 814 9 268 Av kommunen 73 704 2617 2 375 5 644 539 7 189 7 942 14 931 14 908 17 559 Som tjenestebolig 19 776 1 586 937 1 329 166 3 143 3 753 4 537 2 398 1 927 På andre vilkår 61 587 7 105 4117 5 694 650 10 177 8 218 10 463 8 341 6 822 System for oppvarming Ett system i alt 605 407 34 463 22 042 42 634 3 605 81 409 86 573 128 640 96 775 109 266 Elektriske ovner/varmekabler e.l 428872 26 645 16 630 18 172 1 818 38 394 48 222 104 636 81034 93 321 Radiatorer eller vannbåren varme i gulv 111536 1976 1 634 18 126 944 28 028 26 595 14 115 8801 11317 Ovner for fast brensel 38 957 4 325 2 554 3 568 583 8 579 6 176 5 710 4 831 2 631 Ovner for flytende brensel... 16 231 1020 880 1 845 206 4 887 3 901 2 485 664 343 Et annet system for oppvarming 9 811 497 344 923 54 1 521 1 679 1 694 1 445 1 654 68 652 112 532 11 374 253 807 210 407 248 617 230 358 132 572 To eller flere systemer i alt 1 356 141 87 822 Elektriske ovner/varmekabler og ovner for fast brensel 744 366 51810 38 208 55 634 6 268 134 327 89 163 113 747 162 518 92 691 Elektriske ovner/varmekabler og ovner for flytende brensel 86 922 5 298 5 271 8 343 898 26 987 19 974 13 973 4 176 2 002 Elektriske ovner/varmekabler og ovner for fast og flytende brensel 116315 7 277 7 159 11 493 1 227 28 960 23 699 25 070 8 980 2 450 Radiatorer eller vannbåren varme i gulv og ett eller flere andre systemer 124 812 5 523 5 050 Andre kombinasjoner 283 726 17 914 12 964 17 049 20 013 1 094 1 887 21 028 42 505 22 489 55 082 22 422 12 796 17 361 73 405 41888 18 068 Bosatte lalt 4485945 248 903 190 684 320 871 31 140 695 254 632 981 894 050 884 354 587 708 Perbolig 2,3 2,0 2,1 2,1 2,1 2.1 2,1 2,4 2,7 2,4 Inkludert 107 397 boliger med uoppgitt byggeår. 42 Statistisk sentralbyrå

Folke- og boligtelling 2001 Tabell 20. Boliger i alt og bosatte i ulike aldersgrupper, etter bygningstype, antall rom1, byggeår, sanitærutstyr, eie-/leieform, tilgjengelighet for rullestolbruker og antall bosatte. 3. november 2001 Boliger i alt Bosatte Alder 0-19 år 20-29 år 30-39 år 40-49 år 50-66 år 67-79 år f[ og over lalt 1961548 4 485 945 1164 365 586 693 689 129 628 726 829 019 404 930 183083 Bygningstype Frittliggende enebolig eller våningshus i tilknytning til gardsdrift 1119 844 2 862 219 795 867 330 789 404 194 417244 558 789 255 232 100 104 Hus i kjede, rekkehus, terrasse hus eller vertikaldelt tomannsbolig 248 694 591044 170 569 70 191 99 167 85 241 101794 45 344 18 738 Horisontaldelt tomannsbolig eller annet boligbygg med mindre enn 3etasjer 166 374 321801 73 223 55210 56 014 40 679 49 527 29 548 17600 Blokk, leiegård eller annet bolig bygg med 3 etasjer eller mer 360 770 600 357 103 699 112 360 113 226 72 056 101458 62 644 34 914 Forretningsbygg mv. eller bygg for felleshusholdning 65 866 110 524 21007 18 143 16 528 13 506 17 451 12 162 11727 Antall rom 1. Kjøkken 1-2rom 357299 507 314 67 149 114678 92 752 54 788 72 229 57 763 47 955 Med eget kjøkken 338 742 482 970 63 780 107212 87 975 52 002 69 192 56 450 46 359 Uten eget kjøkken 3-4 rom 18557 825 382 24 344 1743 257 3 369 401946 7 466 226 672 4 777 269 741 2 786 225 592 3 037 331269 1313 201061 1596 86 976 5 rom eller flere 778 867 2 235 374 695 270 245 343 326 636 348 346 425 521 146 106 48152 Byggeår -1920 212 979 439 587 99 843 70 590 74 057 57 674 74 641 39 478 23 304 1921-1960 505361 1047 265 240 085 137200 166270 132045 164430 135710 71525 1961-2001 1243 208 2 999 093 824 437 378 903 448 802 439 007 589 948 229 742 88 254 Sanitærutstyr Har både bad og WC Har enten bad eller WC 1902 065 42 546 4 384 606 76 577 1144 195 16623 571293 11421 672 926 12235 616385 9 297 812407 12211 392 531 8 860 174869 5 930 Har verken bad eller WC 16 937 24 762 3 547 3 979 3 968 3 044 4 401 3 539 2 284 Eie-/leieform Eierialt 1503 677 3 685 160 984 673 403 439 540 225 539 986 736 440 348 439 131958 Selveier alene eller gjennom sameie 1226 459 3 171231 875 495 330 656 451518 472 835 644 663 292 457 103607 Gjennom borettslag eller aksjeselskap Leier i alt 277 218 457 871 513 929 800 785 109 178 179 692 72 783 183 254 88 707 148 904 67 151 88 740 91777 92 579 55 982 56 491 28 351 51125 Av privatperson 254 497 451086 106635 122 338 91654 48416 45 657 20 950 15436 Av boligselskap Avkommunen 48 307 73 704 73915 118505 12316 27 901 18 138 14285 13340 17751 8 166 14071 9 593 14963 6 938 12520 5 424 17014 Som tjenestebolig 19 776 39 378 10 125 8 462 8 995 5 306 4 697 1163 630 På andre vilkår 61587 117 901 22 715 20 031 17 164 12 781 17 669 14 920 12 621 Tilgjengelighet for rullestolbruker Kan komme inn i boligen ved egenhjelp 336 106 750 247 202 207 90 785 119188 100853 129302 66 891 41021 Kan ikke komme inn i boligen ved egenhjelp 1625 442 3 735 698 962 158 495 908 569 941 527 873 699717 338 039 142062 Antall bosatte 1 bosatt 739563 739 563 7 866 124254 118893 87 858 151473 139542 109677 2 bosatte 535 247 1070 494 67 802 123 504 99 156 96 555 385 842 232 823 64 812 3 bosatte 269 170 807 510 204 787 148 434 133 792 120 591 170 010 24 164 5 732 4 bosatte 266 401 1065 604 450 337 122 144 210 313 191532 85 290 4 631 1357 sbosatte 117074 585 370 307 946 48 532 99 438 100458 26 248 1952 796 6 bosatte eller flere 34 093 217404 125627 19825 27 537 31732 10156 1818 709 1 Antall rom på 6 m 2eller mer. Kjøkken, gang, bad 0.1. er ikke inkludert. Statistisk sentralbyrå 43

Folke- og boligtelling 2001 Tabell 21. Privathusholdninger, etter husholdningstype, antall familier i husholdningen, eiefeleieform, antall rom 1, disponering av personbil og sysselsetting. Personer i privathusholdninger, etter husholdningstype. 3. november 2001 Flerpersonhusholdninger uten barn 0-17 år Enperson- I alt hushold- ninger lalt2personer r 3 eller Pfrs;ner flere Privathusholdninger i alt 1961548 739 563 641749 477 320 164 429 580 236 Flerpersonhusholdninger med barn 0-17 år I alt 1 barn 2 barn 3 sam5am eller flere 244 161 228 162 107 913 Antall familier i husholdningen 1 familie 1903 476 739 563 603 923 458 673 2familier 53 222 34 790 18647 3 familier eller flere 4 850 3 036 145 250 559 990 16 143 18 432 3 036 1814 233 803 9 466 892 221 589 6 045 528 104 598 2 921 394 Eie-/leieform Eierialt 1503 677 464818 556 163 406 728 Selveier alene eller gjennom sameie 1226 459 321710 483 641 344 885 Gjennom borettslag eller aksjeselskap 277 218 143 108 72 522 61843 Leierialt 457 871 274 745 85 586 70 592 Av privatperson 254 497 146781 46 933 39 498 Av boligselskap 48 307 32 856 8 496 7 364 Av kommunen 73 704 52 945 8 110 6 758 Som tjenestebolig På andre vilkår 19 776 61587 10 316 31847 4 164 17 883 3 443 13 529 149 435 482 696 138 756 421 108 10 679 61588 14 994 97 540 7 435 60 783 1132 6 955 1352 12 649 721 5 296 4 354 11 857 190 932 158 686 32 246 53 229 35 012 4 100 5 467 2 442 6 208 197 542 175 442 22 100 30 620 18 643 2 055 4 065 1 907 3 950 94 222 86 980 7 242 13 691 7 128 800 3117 947 1 699 Antall rom 1. Kjøkken 1-2 rom 357 299 262 727 56 577 50 308 Med eget kjøkken 338 742 247 158 55 052 49156 Uten eget kjøkken 18557 15569 1525 1152 3 rom 383468 191187 115802 99 269 4rom 441914 137 449 165802 127600 srom 392235 90 202 158719 112962 6rom 207 141 33 987 80 584 50 922 7 rom 105 108 14 378 39 158 22 954 8 rom eller flere 74 383 9 633 25 107 13305 6 269 37 995 5 896 36 532 373 1 463 16 533 76 479 38 202 138 663 45 757 143 314 29 662 92 570 16 204 51572 11 802 39 643 23 560 22 775 785 42 763 61 177 57 064 31 777 16 370 11 450 10 163 9 726 437 24 945 54 924 61 540 40 589 21 404 14 597 4 272 4 031 241 8 771 22 562 24 710 20 204 13 798 13 596 Disponering av personbil Ikkebil 582 567 429 132 83 429 75 409 1 bil 908597 282 693 332 440 279 940 2 biler eller flere 470 384 27 738 225 880 121971 8 020 70 006 52 500 293 464 103 909 216 766 40 050 118 870 85 241 20 427 118816 88 919 9 529 55 778 42 606 Sysselsetting Husholdninger uten sysselsatte 602 856 390 881 171174 164 759 Husholdninger med 1 sysselsatt 649 591 348 682 143944 121747 30 timer og mer 491945 275 368 97 749 81237 Under3otimer 157 646 73314 46 195 40510 Husholdninger med 2sysselsatte 547 744 237 692 190814 Begge 30 timer og mer 292 182 132 477 109 362 En 30 timer og mer 229 512 90 108 69 843 Begge under 30 timer 26 050 15 107 11609 Husholdninger med 3sysselsatte 122 148 67 102 Alle 30 timer og mer 29 294 19 185 To 30 timer og mer 59 960 32 432 En 30 timer og mer Alle under 30 timer 30 353 2 541 14 167 1318 Husholdninger med 4 eller flere sysselsatte 39 209 21837 6 415 40 801 22 197 156 965 16 512 118 828 5 685 38 137 46 878 310 052 23 115 159 705 20 265 139 404 3 498 10 943 67 102 55 046 19 185 10 109 32 432 27 528 14 167 16 186 1 318 1 223 21837 17 372 21 168 73 403 54 246 19 157 106 240 59 930 41 934 4 376 31 748 6 747 16 063 8 277 661 11 602 12 458 55 742 42 653 13 089 139 552 73 660 61 883 4 009 16 229 2 664 8 177 5 019 369 4 181 7 175 27 820 21 929 5 891 64 260 26 115 35 587 2 558 7 069 698 3 288 2 890 193 1 589 Personerialt 4485945 739 563 1503 863 954 640 549 223 2 242 519 755 705 917 580 569 234 1 2 Antall rom på 6 m eller mer. Kjøkken, gang, bad 0.1. er ikke inkludert. 44 Statistisk sentralbyrå

Folke- og boligtelling 2001 Tabell 22. Privathusholdninger, etter eie-/leieform og alder på eldste person i husholdningen. 1990 og 2001. Antall og prosent Alder eldste person lalt Eier Leier 1990 2001 1990 2001 1990 2001 lalt 1751363 1961548 1368 992 1503 677 382 371 457 871 Under2sår 86 055 73471 35421 24 577 50 634 48 894 25-34år 322 036 335 093 220 857 203 734 101179 131359 35-44år 353 403 387 382 298 896 303 788 54 507 83 594 45-69år 626 631 773 121 540 058 663418 86 573 109703 70-79 år 240 502 228 245 190 196 191294 50 306 36 951 80årogover 122737 164 236 83 564 116866 39 173 47 370 lalt 100,0 100,0 78,2 76,7 21,8 23,3 Under 25 år 100,0 100,0 41,2 33,5 58,8 66,5 25-34 år 100,0 100,0 68,6 60,8 31,4 39,2 35-44år 100,0 100,0 84,6 78,4 15,4 21,6 45-69år 100,0 100,0 86,2 85,8 13,8 14,2 70-79år 100,0 100,0 79,1 83,8 20,9 16,2 80årogover 100,0 100,0 68,1 71,2 31,9 28,8 Antall Prosent Tabell 23. Personer i privathusholdninger og privathusholdninger, etter husholdningsstørrelse og husholdningstype. 3. november 2001. Antall og prosent Personer Privathusholdninger Antall Prosent Antall Prosent lalt 4 485 945 100,0 1 961 548 100,0 Husholdningsstørrelse 1 person 739 563 16,5 739 563 37,7 2personer 1070 494 23,9 535 247 27,3 3personer 807510 18,0 269 170 13,7 4 personer 1065 604 23,8 266 401 13,6 5 personer eller flere 802 774 17,9 151 167 7,7 Husholdningstype Enpersonhusholdninger Personens alder Under 25 år 25-29 år... 30-44 år 45-66 år 67-79 år 80 år og over 739 563 16,5 739 563 37,7 55 528 76 592 162 909 195 315 139 542 109 677 1,2 55 528 2,8 1,7 76 592 3.9 3.6 162 909 8.3 4,4 3,1 2,4 195 315 139 542 109 677 10,0 7,1 5,6 Flerpersonhusholdninger uten barn 1 1 503 863 33,5 641 749 32,7 Alder eldste person Under 25 år 16 620 0,4 8 153 0.4 25-29 år 54 570 1,2 26 981 1.4 30-44 år 120 701 2,7 56 736 2,9 45-66 år 878 771 19,6 347 594 17,7 67-79 år 319813 7,1 149 192 7,6 80 år og over 113 388 2,5 53 093 2,7 Flerpersonhusholdninger med barn 1 2242519 50,0 580 236 29,6 Alder yngste barn 0- sår 1 055461 23,5 268 444 13,7 6-17år 1 187058 26,5 311 792 15,9 Antall barn i husholdningen 1 barn 755 705 16,8 244 161 12,4 2barn 917580 20,5 228 162 11,6 3barn 442 706 9,9 88 138 4.5 4 barn eller flere 126 528 2,8 19 775 1,0 11 denne tabellen er barn (ugifte hjemmeboende) 18 år og over holdt utenfor ved grupperingen av husholdninger etter type. Husholdninger som har barn bare i alderen 18 år og over, er derfor regnet med i flerpersonhusholdninger uten barn. Statistisk sentralbyrå 45

Folke- og boligtelling 2001 Tabell 24. Privathusholdninger, etter husholdningstype, alder på eldste person i husholdningen, bygningstype, byggeår, eiefeleieform, antall etasjer/heis, tilgjengelighet for rullestolbruker, disponering av personbil og tilgang til fasiliteter. 3. november 2001. Prosent Privathus- Privathusholdninger uten barn 0-17 år... holdninger Alder eldste person med barn 0-17 år I alt Under 80 år u" or Qfr 25-44 tj-tt år ai 45-69 tj-u3 år ai 70-79 i \j-i o år ai ou ar 25 ar og over Privathusholdninger i alt, antall 1961548 580 236 1381312 63 681 323218 606 192 225 451 162 770 Privathusholdninger i alt 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 Bygningstype Frirtliggende enebolig eller våningshus i tilknytning til gardsdrift 57,1 65,6 53,5 41,4 37,1 61,0 60,1 53,7 Hus i kjede, rekkehus, terrassehus eller vertikaldelt tomannsbolig 12,7 15,3 11,6 9,4 10,9 12,7 11,2 10,3 Horisontaldelt tomannsbolig eller annet boligbygg med mindre enn 3etasjer 8,5 7,0 9,1 14,6 12,5 7,1 7,8 9,6 Blokk, leiegård eller annet boligbygg med 3 etasjer eller mer 18,4 10,2 21,8 27,6 34,9 16,5 17,4 19,7 Forretningsbygg mv. eller bygg for felleshusholdning 3,4 1,9 4,0 7,0 4,7 2,7 3,5 6,7 Byggeår -1920 10,9 8,7 11,8 17,4 15,9 9,4 10,1 9,2 1921-1960 25,8 21,3 27,6 27,4 29,1 21,4 34,4 27,8 1961-2001 63,4 70,0 60,6 55,2 55,0 69,2 55,5 35,3 Eie-/leieform Eierialt 76,7 83,2 73,9 33,1 56,2 84,7 83,9 71,1 Selveier alene eller gjennom sameie 62,5 72,6 58,3 22,5 36,5 70,6 68,7 55,3 Gjennom borettslag eller aksjeselskap 14,1 10,6 15,6 10,6 19,7 14,1 15,3 15,8 Leier 23,3 16,8 26,1 66,9 43,8 15,3 16,1 28,9 Antall etasjer i huset. Heis 1 etasje 29,3 26,6 30,5 18,9 18,4 37,6 33,8 27,6 2etasjer 46,3 56,6 42,0 40,6 38,6 41,3 45,0 47,8 3-4etasjer 17,8 13,9 19,5 29,2 29,3 15,4 15,4 17,4 Ihusmedheis 1,7 0,4 2,3 1,7 1,8 1,6 3,1 4,8 I hus uten heis 16,1 13,4 17,3 27,5 27,5 13,8 12,3 12,5 5 etasjer eller flere 6,5 2,9 8,0 11,3 13,7 5,7 5,8 7,3 Ihusmedheis 4,2 1,7 5,2 6,7 7,7 3,8 4,6 5,8 I hus uten heis 2,3 1,2 2,8 4,7 6,0 1,9 1,3 1,5 Tilgjengelighet for rullestolbruker Kan komme inn i boligen ved egen hjelp 17,1 17,0 17,2 15,3 16,4 16,2 17,4 22,9 Kan ikke komme inn i boligen ved egenhjelp 82,9 83,0 82,8 84,7 83,6 83,8 82,6 77,1 Disponering av personbil Ikke bil 29,7 12,1 37,1 78,1 42,2 20,4 39,7 69,5 1 bil 46,3 50,6 44,5 19,3 46,4 48,5 50,8 27,3 2 biler eller flere 24,0 37,4 18,4 2,5 11,4 31,1 9,4 3,2 Tilgang til fasiliteter (andel av alle) Egen hage 70,4 83,0 65,1 39,5 43,6 75,8 74,0 65,7 Ikke egen hage, men felles hage med naboer 16,3 10,0 18,9 29,3 31,2 13,2 14,2 18,5 Egen balkong, veranda eller terrasse 66,7 74,7 63,3 46,9 58,8 67,3 65,3 60,9 Egen garasje eller carport 58,0 64,6 55,3 29,4 35,0 67,1 64,7 48,7 Ikke egen garasje eller carport, men egen parkeringsplass 24,7 25,9 24,1 35,2 32,3 20,4 19,0 24,6 46 Statistisk sentralbyrå

Folke- og boligtelling 2001 Tabell 25. Par og personer i par. Hovedtall. 3. november 2001 Gifte1 Samboende lalt I alt Uten barn2 Med barn2 I alt Uten barn2 Med barn2 Parialt 1038 732 834 591 485 168 349 423 204 141 86 753 117 388 Antall barn i familien Ingen barn 1 barn 571921 172843 485 168 117383 2barn 195987 148 883 3barn 80 203 67 641 4 barn 14344 12 390 5 barn eller flere 3 434 3 126 485 168 86 753 86 753 117 383 55 460 148 883 47 104 67 641 12 562 55 460 47 104 12 562 12 390 1954 1 954 3126 308 308 Parets sysselsetting i uka 29. oktober-4. november Ingen sysselsatt 186 727 177 175 En sysselsatt 230 023 187 102 Mann 150006 121016 Kvinne 80017 66 086 Begge sysselsatt 621982 470 314 Personer i par i alt 2 077 464 1669 182 Alder Under2oår 2 489 385 20-29år 195919 78 803 30-39år 478 784 323 155 40-49år 469018 389 733 50-59år 435 700 396 986 60-69år 255 503 244 541 70årogover 240 051 235 579 Utdanningsnivå Grunnskolenivå 381341 336 628 Videregående-skole-nivå3 1129 988 878 894 Universitets-og høgskolenivå 526 726 420 296 Uoppgitt eller ingen fullført utdanning 39 409 33 364 166 104 11071 9 552 6 419 3 133 114 515 72 587 42 921 16 751 26 170 64 371 56 645 28 990 9 536 19 454 50 144 15 942 13 931 7215 6716 204 549 265 765 151668 63 583 88 085 970 336 698 846 408 282 173 506 234 776 268 117 2 104 1580 524 24920 53883 117116 61134 55 982 29 947 293 208 155 629 37 051 118 578 105 739 283 994 79 285 28 230 51055 332 977 64 009 38 714 30 601 8 113 241157 3 384 10 962 10 498 464 235 328 251 4 472 4 412 60 277 848 58 780 44 713 22 816 21897 491196 387 698 251094 98 029 153 065 186 083 234 213 106 430 49 315 57 115 15 209 18 155 6 045 3 346 2 699 1 1nkluderer registrerte partnere. 2I denne tabellen er barn (ugifte hjemmeboende) 18 år og over holdt utenfor ved grupperingen av par. Par som har barn bare i alderen 18 år og over, er derfor regnet som par uten barn. Inkludert nivået "Påbygging til videregående utdanning" som omfatter utdanninger som bygger på videregående skole, men som ikke er godkjent som høyere utdanning. Tabell 26. Barn1 0-17 år, etter alder, familietype og mors/fars sysselsetting i uka 29. oktober-4. november 2001 I alt Statistisk sentralbyrå 47 Alder 0-2 år 3-5 år 6-12 år 13-15 år 16-17 år Barn i alt 1049 842 167 898 181488 429 310 168 036 103 110 Ektepar med barn 684 875 94 254 113587 285 990 117393 73 651 Ingen voksen sysselsatt 24 383 4 474 4 268 9 464 3 724 2 453 En voksen sysselsatt 149407 26 883 27819 60 155 21455 13095 30timerogmer 126603 23 379 23 934 50 967 17662 10661 Under 30 timer 22 804 3 504 3 885 9 188 3 793 2 434 Begge voksne sysselsatt 511085 62 897 81500 216371 92214 58 103 Begge 30 timer og mer 253635 33911 39 400 103471 46 497 30 356 En 30 timer og mer 243 408 27 034 39 739 107 146 43 285 26 204 Begge under 30 timer 14 042 1952 2 361 5 754 2 432 1543 Samboerpar med barn 196 778 56 583 41882 69 946 19190 9 177 Ingen voksen sysselsatt 5 520 1731 1111 1851 560 267 En voksen sysselsatt 45414 14 824 9 528 15030 4 054 1978 30timerogmer Under3otimer 37 803 7611 12674 2 150 7 942 1586 12 346 2 684 3 245 809 1596 382 Begge voksne sysselsatt 145 844 40 028 31 243 53 065 14 576 6 932 Begge 30 timer og mer 77 068 21739 15 759 27 492 8 095 3 983 En 30 timer og mer 64 466 17 021 14 558 24 058 6 075 2 754 Begge under 30 timer 4 310 1268 926 1515 406 195 Mor/far med barn 167068 16830 25 875 73 000 31246 20117 Ingen voksen sysselsatt 48 736 9 502 10 100 19 078 6 314 3 742 En voksen sysselsatt 118332 7 328 15775 53 922 24 932 16375 30timerogmer 78 129 3 885 9 078 35 263 17823 12080 Under3otimer 40 203 3 443 6 697 18659 7 109 4 295 Uoppgitt familietype 1 121 231 144 374 207 165 1 Barn 0-17 år i alt er ikke det samme som personer 0-17 år i alt. Se tekstdelen pkt. 3.2

Folke- og boligtelling 2001 Tabell 27. Personer 67 år og over i privathusholdninger, etter alder, antall personer i husholdningen, bygningstype, antall rom 1, byggeår, eiefeleieform, antall etasjer/heis, tilgjengelighet for rullestolbruker og system for oppvarming. 3. november 2001 67-79 år 80 år og over lalt Bor med Bor med lalt Bor alene lalt Bor alene andre andre lalt 588 013 404 930 139 542 265 388 183 083 109 677 73 406 Bygningstype Frittliggende enebolig eller våningshus i tilknytning til gardsdrift Hus i kjede, rekkehus, terrassehus eller vertikaldelt tomannsbolig Horisontaldelt tomannsbolig eller annet boligbygg med mindre enn 3 etasjer Blokk, leiegård eller annet boligbygg med 3 etasjer eller mer Forretningsbygg mv. eller bygg for felleshusholdning 355 336 64 082 47 148 97 558 23 889 255 232 45 344 29 548 62 644 12 162 70 808 16 244 12 890 32 874 6 726 184 424 29 100 16 658 29 770 5 436 100 104 18 738 17 600 34 914 11 727 52 415 11 733 11 387 24 945 9 197 47 689 7 005 6213 9 969 2 530 Antall rom 1. Kjøkken 1-2 rom Med eget kjøkken Uten eget kjøkken 3-4 rom 5 rom eller flere 105 718 102 809 2 909 288 037 194 258 57 763 56 450 1 313 201 061 146 106 36 388 35 471 917 69 888 33 266 21 375 20 979 396 131 173 112 840 47 955 46 359 1 596 86 976 48 152 37 796 36 422 1 374 49 694 22 187 10 159 9 937 222 37 282 25 965 Byggeår -1920 1921-1960 1961-2001 62 782 207 235 317 996 39 478 135 710 229 742 14 675 46 686 78 181 24 803 89 024 151 561 23 304 71 525 88 254 13 530 39 955 56 192 9 774 31 570 32 062 Eie-/leieform Eier Leier 480 397 107 616 348 439 56 491 108 654 30 888 239 785 25 603 131 958 51 125 71 614 38 063 60 344 13 062 Antall etasjer i huset. Heis 1 etasje 2 etasjer 3 etasjer eller flere I hus med heis I hus uten heis 195 381 271 763 120 869 45 728 75 141 144 653 183218 77 059 26 991 50 068 41 179 59 240 39 123 14 510 24 613 103 474 123 978 37 936 12 481 25 455 50 728 88 545 43 810 18 737 25 073 28 717 49 695 31 265 14 145 17 120 22 011 38 850 12 545 4 592 7 953 Tilgjengelighet for rullestolbruker Kan komme inn i boligen ved egen hjelp Av dette: Kan benytte alle viktige rom2 Kan ikke komme inn i boligen ved egen hjelp Av dette: Kan benytte alle viktige rom2 107 912 57 568 480 101 40 562 66 891 32 906 338 039 27 769 27 960 15 327 111 582 9 398 38 931 17 579 226 457 18 371 41 021 24 662 142 062 12 793 28 964 18 150 80 713 7 312 12 057 6 512 61 349 5 481 System for oppvarming Ett system i alt Elektriske ovner/varmekabler e.i Radiatorer eller vannbåren varme i gulv... Ovner for fast brensel Ovner for flytende brensel Et annet system for oppvarming To eller flere systemer i alt Elektriske ovner/varmekabler og ovner for fast brensel Elektriske ovner/varmekabler og ovner for flytende brensel Elektriske ovner/varmekabler og ovner for fast og flytende brensel Radiatorer eller vannbåren varme i gulv og ett eller flere andre systemer Andre kombinasjoner 182 016 112 011 36 655 20 515 10 174 2 661 405 997 190 320 49 678 114 597 67 830 23 352 14 826 6 794 1 795 290 333 134 409 33 067 55 559 36 762 10 978 4 615 2 532 672 83 983 42 337 11 200 59 038 31 068 12 374 10211 4 262 1 123 206 350 92 072 21 867 67 419 44 181 13 303 5 689 3 380 866 115 664 55 911 16611 47 769 33 086 9 538 2 827 1 819 499 61 908 30 640 9 767 19 650 11 095 3 765 2 862 1 561 367 53 756 25 271 6 844 48 655 35 178 8844 26 334 13 477 6 699 6 778 35 098 82 246 25 023 62 656 7 005 14 597 18018 48 059 10 075 19 590 5 700 9 102 4 375 10 488 1Antall rom på 6m2 eller mer. Kjøkken, gang, bad 0.1. er ikke inkludert. 2 Med viktige rom menes baderom, toalett, kjøkken, stue og minst ett soverom. 48 Statistisk sentralbyrå

Folke- og boligtelling 2001 Tabell 28. Folkemengde, etter alder, kjønn, bostedsstrøk og fylke. 3. november 2001 Alder lalt 0-5 6-15 16-19 20-24 25-29 30-49 50-59 60-66 67-69 70-79 80 år år år år år år år år år år år og over lalt 4 520 947 350 450 602 188 213 189 272 553 315 0211320 869 572 851 258 253 97 188 312 969 205 416 Menn 2 240 281 179785 309 199 109 519 138 373 159 498 673 331291680 126 403 46 217 137 423 68 853 Kvinner 2 280 666 170665 292 989 103 670 134 180 155 523 647 538 281171131850 50 971175 546 136 563 Bostedsstrøk og kjønn Tettbygde strøk 3 459 591 272 223 457 068 158 731 210 871 254 146 1 029 965 432 874 190 514 71 276 229 884 152 039 Menn 1694 578 139712 234311 81347 105 753 127 212 519510 217360 9110232920 97 562 47 789 Kvinner 1765013 132511 222 757 77 384 105 118 126 934 510455 215514 99 412 38 356 132 322 104 250 Spredtbygde strøk 1018639 74 956 140418 52 865 59217 57 640 278 571 134816 65216 24981 79 739 50 220 Menn 523 032 38 380 72 476 27 319 31360 30 570 146 585 71366 33 925 12 815 38 279 19 957 Kvinner 495 607 36 576 67 942 25 546 27 857 27 070 131986 63 450 3129112 166 41460 30 263 Uoppgitt 42 717 3 271 4 702 1593 2 465 3 235 12 333 5 161 2 523 931 3 346 3 157 Menn 22 671 1693 2412 853 1260 1716 7 236 2 954 1376 482 1582 1107 Kvinner 20 046 1578 2 290 740 1205 1519 5 097 2 207 1147 449 1764 2 050 Fylke og bostedsstrøk 01 Østfold 252 520 18 299 32 116 11453 14 665 16 218 72 246 34 491 15 949 5 897 19 358 11 828 Tettbygde strøk... 208 303 15160 26 201 9 227 12 125 13611 59 339 28 228 13 189 4 943 16217 10 063 Spredtbygde strøk 43 151 3 051 5 800 2 188 2 483 2 537 12 559 6 133 2 699 940 3 072 1 689 Uoppgitt 1 066 88 115 38 57 70 348 130 61 14 69 76 02 Akershus 476 440 39 419 68 555 21 874 26 126 28 963 148 433 61 918 26 986 9 637 29 208 15 321 Tettbygde strøk... 417 708 35 237 60 875 19 229 23 018 25 387 130 406 53 883 23 401 8 358 25 023 12 891 Spredtbygde strøk 56 408 3 975 7 381 2 575 2 988 3415 17 207 7 762 3 476 1 252 4 061 2 316 Uoppgitt 2 324 207 299 70 120 161 820 273 109 27 124 114 03 Oslo 512 093 38 099 51 743 17 707 30 849 54 488 166 907 60 488 25 174 9 158 32 563 24 917 Tettbygde strøk... 507 250 37 773 51323 17 602 30 463 53 930 165 061 59 959 24 969 9 109 32 329 24 732 Spredtbygde strøk 1 950 161 294 73 120 115 688 242 90 25 98 44 Uoppgitt 2 893 165 126 32 266 443 1 158 287 115 24 136 141 04 Hedmark 187 878 12 530 23 509 8 653 10 226 10 840 51 717 26 092 12 169 4 974 16 829 10 339 Tettbygde strøk... 98 984 6 535 12 097 4 629 5 704 5 926 27 224 13 970 6 193 2 472 8 653 5 581 Spredtbygde strøk 85 785 5 789 11 075 3 920 4 358 4 726 23 665 11 709 5 767 2 403 7 843 4 530 Uoppgitt 3 109 206 337 104 164 188 828 413 209 99 333 228 05 Oppland 183 302 12 618 22 837 8 345 10 356 11 113 51 293 24 893 11 858 4 696 15 532 9 761 Tettbygde strøk... 97 572 6 736 12 027 4 436 5 714 6114 27 499 13 292 6 110 2 365 8 063 5 216 Spredtbygde strøk 83 316 5 741 10 555 3 804 4 515 4 833 23 154 11 272 5 570 2 265 7 256 4 351 Uoppgitt 2414 141 255 105 127 166 640 329 178 66 213 194 06 Buskerud 239 591 17 567 30 900 11009 13 844 15 801 69 993 32 464 14 222 5 295 17 229 11 267 Tettbygde strøk... 183 737 13 501 23 762 8 509 10 850 12 495 53 822 24 830 10 755 3 942 12910 8 361 Spredtbygde strøk 53 705 3 920 6 899 2 427 2 886 3 148 15 529 7 383 3 336 1 303 4 151 2 723 Uoppgitt 2 149 146 239 73 108 158 642 251 131 50 168 183 07 Vestfold 216 333 15 823 29 157 10 290 12 625 13 343 62 401 28 367 13 538 5 097 15 597 10 095 Tettbygde strøk... 179 503 13 056 24 095 8 524 10 472 11 084 51 659 23 442 11 231 4 271 13 053 8 616 Spredtbygde strøk 35 728 2 685 4 928 1 728 2 098 2 169 10 369 4 799 2 258 809 2 478 1 407 Uoppgitt 1 102 82 134 38 55 90 373 126 49 17 66 72 08 Telemark 165 732 11564 21 608 8 077 9 909 10 463 46 348 22 200 9 879 3 707 13 154 8 823 Tettbygde strøk... 121881 8 560 15816 5815 7 356 7 859 34 151 16 291 7 269 2 709 9 585 6 470 Spredtbygde strøk 41 840 2 844 5 574 2 179 2 428 2 467 11 653 5 635 2 495 974 3 404 2 187 Uoppgitt 2 011 160 218 83 125 137 544 274 115 24 165 166 09 Aust-Agder 102 848 7 806 14 203 5 549 6 633 6 788 28 638 13 470 6 027 2 169 6 728 4 837 Tettbygde strøk... 69 166 5 305 9 556 3 663 4 455 4 690 19411 8 945 3 974 1 421 4 429 3 317 Spredtbygde strøk 32 200 2 408 4 485 1819 2 087 1 977 8813 4 337 1 958 708 2 195 1 413 Uoppgitt 1 482 93 162 67 91 121 414 188 95 40 104 107 10Vest-Agder 157 697 12 831 22 829 8 335 10 448 10 552 44 276 18 810 8 819 3 446 10 421 6 930 Tettbygde strøk... 122 490 9910 17 495 6 404 8 230 8 435 34 628 14 566 6710 2 671 8 099 5 342 Spredtbygde strøk 33 616 2 786 5145 1 868 2 128 2 001 9 248 4 020 2 018 755 2 184 1 463 Uoppgitt 1 591 135 189 63 90 116 400 224 91 20 138 125 11 Rogaland 380 913 33 634 57 127 20 152 25 406 26 811 111 618 43 490 19 128 7 107 21 576 14 864 Tettbygde strøk... 316911 28313 47 459 16 304 21 042 23 087 94 719 35 783 15 316 5 731 17 277 11 880 Spredtbygde strøk 61 565 5143 9 402 3 756 4 194 3 517 16 123 7 457 3 705 1 341 4 150 2 777 Uoppgitt 2 437 178 266 92 170 207 776 250 107 35 149 207 12 Hordaland 437 766 35 955 61 226 21 501 27 739 31 325 125 270 52 370 24 300 9 254 28 700 20 126 Tettbygde strøk... 337 823 27 994 46 501 15 794 21 418 25 490 98 670 39 685 18 298 7 042 21 766 15 165 Spredtbygde strøk 96 464 7 667 14 310 5 563 6117 5 571 25 604 12319 5 846 2 150 6 676 4 641 Uoppgitt 3 479 294 415 144 204 264 996 366 156 62 258 320 Statistisk sentralbyrå 49

Folke- og boligtelling 2001 Tabell 28 (forts.). Folkemengde, etter alder, kjønn, bostedsstrøk og fylke. 3. november 2001 Alder lalt 0-5 6-15 16-19 20-24 25-29 30-49 50-59 60-66 67-69 70-79 80 år år år år år år år år år år år og over 14 Sogn og Fjordane 107 261 8 516 15 288 5 843 ettbygde strøk... 58 013 4 955 8 391 3 125 ipredtbygde strøk 47 357 3 381 6 668 2 646 Joppgitt 1 891 180 229 72 15 Møre og Romsdal 243 888 18 813 33 488 12 990 ettbygde strøk... 162 379 12 887 22 246 8 425 Ipredtbygde strøk 78 298 5 678 10 887 4 426 oppgitt 3211 248 355 139 6 Sør-Trondelag. 266 098 21 014 35 597 12 356 Tettbygde strøk... Spredtbygde strøk Uoppgitt 198 881 64 692 2 525 15 864 4 955 195 26 235 9 096 266 8 981 3 272 103 7 Nord-Trøndelag 127 444 9 974 18 028 6 599 Tettbygde strøk... Spredtbygde strøk Uoppgitt 8 Nordland Tettbygde strøk... Spredtbygde strøk Uoppgitt 9 Troms Tettbygde strøk... Spredtbygde strøk Uoppgitt!0 Finnmark 70 432 55 606 1 406 237 561 156 498 76 175 4 888 151 646 98 314 50 973 2 359 5 397 4 455 122 17 759 12 023 5 311 425 12 056 8 397 3 501 158 9 823 8 032 173 32 810 21 681 10 509 620 20 787 13 742 6 785 260 3 509 3 029 61 11 862 7 622 4 031 209 7 151 4 500 2 561 90 6 790 3 777 2 912 101 10 493 4 919 174 12 378 3 566 156 7 674 4 378 3 221 75 14 083 9 634 4 229 220 9 236 6 229 2 867 140 Finnmårku 73 936 6 173 10 380 3 443 4 258 Tettbygde strøk.. 53 746 4 620 7 743 2 433 3 135 Spredtbygde strøk 19 810 1505 2 593 1000 1101 Uoppgitt 380 48 44 10 22 6 416 29 081 12 996 6 126 2 434 7 834 5 937 3 789 16 756 6 729 2 918 1125 3 626 2 822 2 493 11826 6 048 3 097 1247 4 061 2 978 134 499 219 111 147 4 846 67 137 30 912 13 791 5 491 18 268 12 566 0 528 45 610 20 294 8 612 3 476 11 710 8 098 4112 20 690 10 205 4 948 1 936 6 293 4 204 206 837 413 231 79 265 264 9 310 77 710 33 504 14 803 5 684 18 303 11 717 5 540 59 402 25 043 10 465 3 949 12 854 8 170 3 577 17 604 8 162 4 181 1 663 5 239 3 377 193 704 299 157 194 34 727 16 651 7 709 2 904 9 661 6 32 151 19 527 9 300 4 078 1 503 5 122 3 64 953 14 854 7 178 3 551 1 362 4413 2 55 90 346 173 80 4 287 66 587 30 688 14 720 5 546 17 665 11 554 0 172 45 363 19 806 9 124 3 469 10 755 6 849 3 829 19 945 10 278 5 260 1 955 6 472 4 356 286 1 279 604 336 122 438 0 803 44 594 19 615 8 754 3 132 9 667 5 851 7 753 30 505 12 125 4 959 1 696 5 228 3 180 2 881 13 478 7 182 3 620 1 369 4 222 2 507 169 611 308 175 67 217 164 5 460 21 893 9 432 4 301 1 560 4 676 2 360 4 105 16213 6 703 2 943 1 024 3 185 1 642 1 319 5 562 2 695 1 341 524 1 471 699 36 118 34 17 12 20 19 50 Statistisk sentralbyrå

Folke- og boligtelling 2001 Tabell 29. Sysselsatte 16-74 år, etter kjønn, næring, bostedsstrøk og fylke. 29. oktober-4. november 2001. Prosent lalt Antall Menn Kjønn Kvinner Næring Tjenestenæringer Varehandel hotell, ~... Primær- Sekundær- restaur., Offentlig næringer næringer samferdsel! forvaltning Uoppgitt (01-05) (10-45) finanstjen.;, 9 annen forrten rorr.ijen eiend. (75.99) v ' 50-74) lalt 2 275 000 53,1 46,9 3,7 21,8 37,9 35,9 0,6 Bostedsstrøk Tettbygde strøk 1753 036 52,4 47,6 1,2 20,7 40,5 37,0 0,6 Spredtbygde strøk 503 321 55,5 44,5 12,5 25,7 28,9 32,3 0,6 Uoppgitt 18643 57,6 42,4 8,1 25,0 32,9 32,7 1,2 Fylke og bostedsstrøk 01 Østfold 123 584 53,2 46,8 2,6 26,6 36,0 34,2 0,6 Tettbygde strøk 100 708 52,7 47,3 0,9 26,6 36,8 35,1 0,5 Spredtbygde strøk 22 427 55,3 44,7 10,2 26,7 32,0 30,2 0,9 Uoppgitt 449 61,0 39,0 2,2 27,6 39,6 29,2 1,3 02 Akershus 255 675 52,0 48,0 1,2 15,0 48,8 34,4 0,6 Tettbygde strøk 224 440 51,7 48,3 0,5 14,5 49,8 34,8 0,5 Spredtbygde strøk 30185 54,7 45,3 6,7 18,9 41,7 31,9 0,7 Uoppgitt 1050 58,4 41,6 3,8 17,9 46,2 30,3 1,8 03 Oslo 272 036 51,9 48,1 0,2 11,7 51,2 36,0 0,9 Tettbygde strøk 269817 51,8 48,2 0,2 11,7 51,2 36,0 0,9 Spredtbygde strøk 1035 54,1 45,9 7,1 14,5 44,7 33,1 0,6 Uoppgitt 1 184 61,2 38,8 0,1 13,9 49,1 32,8 4,2 04 Hedmark 90 392 53,0 47,0 6,4 22,5 32,4 38,1 0,6 Tettbygde strøk 47 896 51,4 48,6 1,5 20,6 35,4 42,0 0,5 Spredtbygde strøk 41119 54,8 45,2 12,0 24,7 29,0 33,7 0,6 Uoppgitt 1 377 56,3 43,7 10,3 25,2 30,4 33,2 0,9 05 Oppland 91721 53,2 46,8 7,6 23,2 32,4 36,2 0,6 Tettbygde strøk 48 528 51,8 48,2 1,7 22,7 35,3 39,7 0,6 Spredtbygde strøk 42 028 54,8 45,2 14,4 23,7 28,9 32,4 0,6 Uoppgitt 1 165 53,7 46,3 7,6 22,0 38,5 31,6 0,4 06 Buskerud 123 605 52,9 47,1 2,5 24,2 38,9 33,7 0,6 Tettbygde strøk 94712 52,5 47,5 0,9 23,4 41,2 34,0 0,6 Spredtbygde strøk 27 947 54,3 45,7 8,2 26,9 31,4 32,8 0,8 Uoppgitt 946 58,5 41,5 3,8 26,0 38,5 29,4 2,3 07 Vestfold 105 756 53,1 46,9 2,4 24,8 37,5 34,7 0,6 Tettbygde strøk 87 221 52,7 47,3 1,0 24,3 38,7 35,4 0,6 Spredtbygde strøk 18088 55,1 44,9 9,1 27,0 31,9 31,4 0,7 Uoppgitt 447 55,7 44,3 4,5 24,6 36,2 33,8 0,9 08 Telemark 78 925 53,5 46,5 2,4 28,7 32,0 36,2 0,6 Tettbygde strøk 57 657 53,0 47,0 0,8 28,9 33,0 36,8 0,6 Spredtbygde strøk 20 364 54,8 45,2 7,1 28,3 29,4 34,7 0,6 Uoppgitt 904 56,3 43,7 4,0 29,0 30,3 36,1 0,7 09Aust-Agder 49 058 53,9 46,1 2,7 26,4 33,6 36,8 0,6 Tettbygde strøk 32 927 52,7 47,3 0,9 24,8 35,5 38,2 0,5 Spredtbygde strøk 15 477 56,1 43,9 6,4 29,7 29,4 33,8 0,7 Uoppgitt 654 57,0 43,0 5,4 27,8 31,7 34,7 0,5 10Vest-Agder 74 479 54,2 45,8 2,6 26,4 34,4 35,9 0,7 Tettbygde strøk 58 038 53,5 46,5 1,0 24,7 36,3 37,3 0,6 Spredtbygde strøk 15800 56,6 43,4 8,4 32,3 27,4 31,2 0,7 Uoppgitt 641 59,1 40,9 5,3 31,0 33,5 29,2 0,9 11 Rogaland 192 008 54,1 45,9 4,7 29,4 33,9 31,3 0,7 Tettbygde strøk 159237 53,6 46,4 1,5 29,7 35,6 32,5 0,7 Spredtbygde strøk 31773 56,1 43,9 20,5 28,1 25,5 25,4 0,6 Uoppgitt 998 60,0 40,0 11,4 29,8 31,7 25,8 1,4 12 Hordaland 219 096 53,4 46,6 2,6 24,3 36,4 36,1 0,6 Tettbygde strøk 169 745 52,6 47,4 1,0 22,5 38,4 37,6 0,6 Spredtbygde strøk 47 895 56,0 44,0 8,3 30,7 29,5 31,0 0,5 Uoppgitt 1456 58,5 41,5 4,5 28,9 32,0 33,5 1,1 Prosent Statistisk sentralbyrå 51

Folke- og boligtelling 2001 Tabell 29 (forts.). Sysselsatte 16-74 år, etter kjønn, næring, bostedsstrøk og fylke. 29. oktober-4. november 2001. Prosent lalt Antall Menn Kjønn Kvinner Næring Tjenestenæringer Varehandel hotell, ~... Primær- Sekundær- restaur., ffentl 9 næringer næringer samferdsel! forvaltnin 9 Uoppgitt (01-05) (10-45) finanstjen., 9 tar\nen forrten tjenesteytmg Torr.ijen eiend. (75.99) v ' 50-74) 14 Sogn og Fjordane 55 231 53,7 46,3 9,1 27,4 27,8 35,1 0,6 Tettbygde strøk 30 308 52,5 47,5 2,6 28,3 29,7 38,8 0,5 Spredtbygde strøk 24 007 55,2 44,8 17,2 26,0 25,5 30,7 0,6 Uoppgitt 916 54,8 45,2 10,3 31,0 27,8 30,5 0,4 15 Møre og Romsdal 122 039 54,6 45,4 6,6 29,0 31,5 32,4 0,6 Tettbygde strøk 81655 53,5 46,5 3,0 27,7 34,4 34,3 0,6 Spredtbygde strøk 38 917 56,7 43,3 13,8 31,3 25,5 28,8 0,6 Uoppgitt 1467 58,4 41,6 10,2 34,4 27,3 27,2 0,8 16Sør-Trøndelag 133 369 53,3 46,7 4,5 19,8 37,2 37,9 0,6 Tettbygde strøk 100 468 52,4 47,6 0,9 17,8 40,7 40,0 0,6 Spredtbygde strøk 31782 55,8 44,2 15,5 25,9 26,6 31,4 0,5 Uoppgitt 1 119 57,3 42,7 9,7 26,9 27,7 34,4 1,3 17 Nord-Trøndelag 61 126 53,8 46,2 10,1 22,4 28,9 38,1 0,4 Tettbygde strøk 33 815 52,3 47,7 2,1 22,9 32,2 42,4 0,4 Spredtbygde strøk 26 713 55,8 44,2 20,1 21,8 24,7 32,9 0,5 Uoppgitt 598 56,9 43,1 10,9 25,3 30,4 32,4 1,0 18 Nordland 113 606 53,3 46,7 6,8 19,5 32,2 40,9 0,5 Tettbygde strøk 76 996 52,1 47,9 2,8 18,6 35,0 43,1 0,5 Spredtbygde strøk 34 558 55,7 44,3 15,2 21,6 26,5 36,2 0,6 Uoppgitt 2 052 56,3 43,7 16,8 19,7 27,1 35,4 1,0 19 Troms 76 954 53,0 47,0 5,6 15,4 33,8 44,7 0,5 Tettbygde strøk 51790 51,7 48,3 2,4 13,7 36,7 46,8 0,5 Spredtbygde strøk 24 110 55,7 44,3 12,4 19,0 27,8 40,2 0,6 Uoppgitt 1 054 57,5 42,5 10,5 17,7 27,1 43,9 0,7 20 Finnmark Finnmårku. 36 340 52,8 47,2 7,0 17,7 29,5 45,1 0,7 Tettbygde strøk 27 078 51,9 48,1 4,4 18,3 30,8 46,0 0,6 Spredtbygde strøk 9 096 55,3 44,7 14,6 15,9 25,8 42,7 1,0 Uoppgitt 166 63,3 36,7 15,1 19,9 21,1 42,8 1,2 Prosent 52 Statistisk sentralbyrå

Folke- og boligtelling 2001 Tabell 30. Privathusholdninger. Utvalgte bolig- og husholdningskjennemerker, etter bostedsstrøk og fylke. 3. november 2001. Prosent _ ~ -, ~ Boligen har Hushod- Hushold- D.. Boligen Boligen er a *a. Privathus- Enperson- ni nj Bohgen er vannes pp tilgjengelig ' holdninger hushold- J disponlrer med fast for rullestol- Z^nnnt ialt mn9er boligen bil 197 brensel bruker Antall lalt 1961548 37,7 76,7 70,3 48,2 59,6 17,1 82,7 Bostedsstrøk Tettbygde strøk 1530 417 39,1 76,3 68,3 49,3 52,6 18,0 80,5 Spredtbygde strøk 412 561 32,2 78,5 77,9 44,7 85,0 13,9 90,8 Uoppgitt 18 570 46,5 67,7 63,6 44,5 69,9 17,1 82,6 Fylke og bostedsstrøk 01 Østfold 111 147 35,9 78,2 73,5 43,9 57,2 14,8 87,8 Tettbygde strøk 93 232 37,0 78,7 71,8 45,6 52,4 15,5 86,9 Spredtbygde strøk 17494 29,4 76,1 82,5 35,5 82,6 11,6 93,0 Uoppgitt 421 50,4 70,8 63,7 36,3 60,8 13,8 85,7 02 Akershus 195 008 31,1 80,3 77,7 54,3 54,2 16,8 91,8 Tettbygde strøk 170 380 30,9 81,3 77,4 57,0 50,8 17,6 91,6 Spredtbygde strøk 23 737 32,5 74,1 80,2 35,4 78,2 11,1 93,1 Uoppgitt 891 41,5 69,6 71,4 46,2 60,5 15,8 90,6 03 Oslo 266 856 52,0 70,5 51,0 36,0 26,0 19,1 55,5 Tettbygde strøk 264 642 51,9 70,8 51,1 35,9 25,9 19,0 55,4 Spredtbygde strøk 832 38,0 50,6 72,1 52,9 69,1 12,3 89,5 Uoppgitt 1 382 72,1 30,7 24,1 59,2 15,9 32,6 42,5 04 Hedmark 82 710 36,5 78,8 76,3 45,1 73,5 15,0 91,2 Tettbygde strøk 44 654 38,7 78,7 73,5 52,6 62,0 18,3 90,3 Spredtbygde strøk 36 548 33,4 79,2 79,9 36,3 87,4 11,1 92,3 Uoppgitt 1 508 44,7 71,4 71,9 34,4 79,5 11,1 89,7 05 Oppland 79 437 35,9 77,0 75,5 47,0 77,5 16,3 90,6 Tettbygde strøk 43 345 37,9 76,5 73,1 51,8 68,7 17,8 90,1 Spredtbygde strøk 34 918 33,1 77,9 78,8 41,1 88,3 14,6 91,3 Uoppgitt 1 174 44,0 69,8 68,1 40,2 78,7 16,5 85,6 06 Buskerud 104 325 36,1 77,8 75,0 49,6 64,5 16,7 89,9 Tettbygde strøk 80 893 36,9 78,3 73,7 52,4 58,9 17,5 89,2 Spredtbygde strøk 22 537 32,8 76,4 80,1 40,0 84,3 13,7 92,4 Uoppgitt 895 48,5 66,1 64,9 43,8 70,1 16,4 86,0 07 Vestfold 94 339 36,4 78,2 74,7 46,6 59,7 17,4 89,5 Tettbygde strøk 79 266 37,4 78,4 73,3 48,8 55,6 18,2 88,9 Spredtbygde strøk 14 617 30,4 77,4 82,1 34,9 82,1 13,2 92,9 Uoppgitt 456 47,4 66,4 65,8 45,6 60,3 15,4 87,9 08 Telemark 72 796 37,2 79,8 73,6 42,1 71,8 14,4 87,6 Tettbygde strøk 54 413 38,1 80,1 72,1 42,5 66,0 15,3 86,7 Spredtbygde strøk 17479 33,9 79,2 78,7 40,9 89,3 11,8 90,4 Uoppgitt 904 46,8 72,7 69,4 38,3 81,3 10,1 87,4 09Aust-Agder 42 633 34,8 79,0 75,3 51,0 74,3 15,5 87,8 Tettbygde strøk 29 247 36,2 78,1 73,2 54,8 67,8 17,1 86,1 Spredtbygde strøk 12729 30,9 81,5 80,5 43,1 89,0 11,9 91,8 Uoppgitt 657 46,9 71,1 66,8 38,7 80,7 12,9 86,3 10Vest-Agder 65 059 35,2 79,4 72,7 49,7 67,4 19,0 86,0 Tettbygde strøk 51493 36,2 78,6 70,7 50,8 62,2 20,3 84,1 Spredtbygde strøk 12 935 30,7 83,2 81,1 46,1 87,6 13,9 93,2 Uoppgitt 631 42,6 75,6 69,6 40,6 80,8 18,2 90,0 11 Rogaland 153 026 34,1 79,2 74,6 55,2 61,7 18,5 88,6 Tettbygde strøk 129 133 34,9 79,4 73,9 56,3 58,2 19,2 88,0 Spredtbygde strøk 23 006 28,9 78,4 79,0 49,4 81,0 14,9 92,1 Uoppgitt 887 45,2 69,1 63,5 46,7 65,4 17,6 85,8 12 Hordaland 183 971 36,5 75,9 67,3 49,1 59,1 18,3 76,9 Tettbygde strøk 145 713 38,2 75,0 65,2 48,3 53,1 18,5 73,8 Spredtbygde strøk 36 851 29,6 79,6 76,0 52,3 82,5 17,3 89,0 Uoppgitt 1 407 44,6 66,2 59,8 47,3 67,9 20,8 79,4 14 Sogn og Fjordane... 42 867 35,0 76,1 71,9 56,2 78,6 19,1 85,5 Tettbygde strøk 23608 36,8 75,1 71,2 60,5 71,6 20,4 85,4 Spredtbygde strøk 18 429 32,4 77,6 73,0 50,7 87,9 17,2 85,8 Uoppgitt 830 42,4 70,6 64,9 53,1 74,6 22,3 82,0 Prosent Statistisk sentralbyrå 53

Folke- og boligtelling 2001 Tabell 30 (forts.). Privathusholdninger. Utvalgte bolig- og husholdningskjennemerker, etter bostedsstrøk og fylke. 3. november 2001. Prosent,- L,... Hushold-.. Boligen Boligen er ~ Privathus- Enperson- Hushold- Boligen er.... a.. egen garasje, u u u u u ningen. a.. vannes opp tilgjengelig 3 fefe holdninger ~ hushold- ningen djs UloUUl _ on Icicl rer bygget aetter r\~7 r\ I I IGU Idol for lui rullestol- IUMCoIUI carport eller i alt ninger a eier boligen a K... bil 1970. brensel. bruker. parkenngs K.a plass Antall 15 Møre og Romsdal.. 99 671 34,3 76,3 74,0 50,6 72,8 17,9 87,0 Tettbygde strøk 67 529 35,8 75,0 72,5 52,3 66,2 19,0 85,0 Spredtbygde strøk 30 774 30,5 79,2 77,6 47,2 86,9 15,6 91,3 Uoppgitt 1 368 43,0 72,1 69,4 45,2 77,0 17,4 85,7 16 Sør-Trøndelag 115 766 37,8 75,6 70,6 49,7 62,7 17,3 82,2 Tettbygde strøk 88 669 39,4 75,0 68,6 49,9 55,3 18,1 79,6 Spredtbygde strøk 25 965 32,1 77,8 77,8 49,2 87,7 14,8 90,7 Uoppgitt 1 132 45,7 71,8 66,6 43,0 77,3 16,2 88,2 17 Nord-Trøndelag 52 550 33,5 77,0 77,3 53,4 79,7 18,1 91,0 Tettbygde strøk 29 942 35,5 76,8 74,8 58,1 71,8 20,6 90,2 Spredtbygde strøk 21999 30,5 77,3 80,9 47,4 90,2 14,7 92,3 Uoppgitt 609 39,6 68,5 72,2 41,7 84,4 18,1 86,9 18 Nordland 102 229 37,1 77,6 71,1 50,8 69,6 14,5 86,6 Tettbygde strøk 68 131 37,6 75,8 70,8 51,9 63,2 15,1 86,2 Spredtbygde strøk 31936 35,6 81,6 72,0 48,7 83,0 13,2 87,6 Uoppgitt 2 162 41,4 75,7 66,3 44,9 76,2 14,6 83,8 19 Troms 65 259 37,8 73,1 70,2 56,9 62,2 16,8 87,8 Tettbygde strøk 42 826 38,7 69,3 68,6 59,7 52,3 18,4 87,2 Spredtbygde strøk 21353 35,6 80,7 73,6 52,0 81,5 13,7 89,2 Uoppgitt 1 080 46,9 71,4 63,6 46,2 74,4 14,6 85,5 20 Finnmark Finnmårku 31 899 38,9 71,4 67,5 51,0 63,3 12,1 80,7 Tettbygde strøk 23 301 38,9 69,8 66,6 50,3 58,2 12,0 79,7 Spredtbygde strøk 8 422 38,8 76,1 70,0 52,8 77,6 12,4 83,7 Uoppgitt 176 48,9 51,7 59,1 52,8 61,9 13,1 72,7 Prosent 54 Statistisk sentralbyrå

Folke- og boligtelling 2001 Vedlegg A fe Statistisk sentralbyrå J^pS Lov om offisiell statistikk gir Statistisk sentralbyrå rett til å kreve svar i undersøkelser som er av stor samfunnsmessig betydning. Folke- og boligtellingen er så viktig at alle som har fått skjemaet, er pliktig til å svare. Du kan svare på Internett eller fylle ut dette papirskjemaet. H Velger du å svare på Internett, er internettadressen www.ssb.no f Velger du å fylle ut papirskjemaet, bruk blå eller svart penn. Skriver du feil, sverter du ut svaret som ikke gjelder, slik:? Har du spørsmål om skjemaet, ring vår svartelefon 800 32 032. Do you need help with the questionnaire in your own language, please see the endosed leaflet for more information or call our helpdesk on phone no 800 32 032 EI Vennligst svar innen fristen, så slipper du å få tilsendt en påminnelse. Svarfristen er: A Spørreskjemaet handler om den boligen du bodde i 3. november 2001. Vi vil derfor gjerne vite om du bodde på den adressen som er ført opp nedenfor denne dagen: Ja, jeg bodde på denne adressen 3. november 2001 Nei, men jeg var bare borte for en kort stund og har ikke flyttet Gå til Q Gå til Nei, jeg bodde borte i forbindelse med studier eller arbeid seiv om jeg ikke har meldt flytting Nei, jeg hadde flyttet til en annen adresse 1 Q Vennligst fyll inn så mange opplysninger du kan om den adressen du bodde på 3. november 2001. BRUK STORE BOKSTAVER. Gatenavn, husnummer og bokstav: Postnummer Poststed Dersom du ikke har en gateadresse, ber vi deg om å oppgi gards- og bruksnummer. Oppgi også festenummer dersom du bor på festet tomt. Gårdsnummer Q De neste spørsmålene dreier seg om hvordan du bor a) Har du oppgitt en ny adresse i spørsmål 2, skal du svare for denne boligen. b) Alle andre skal svare for boligen på den adressen som er ført opp i spørsmål 1. 1 Bla om til side 2. Statistisk sentralbyrå 55

Folke- og boligtelling 2001 tø Hva slags hus eller leilighet bor du i? Bor i... frittstående enebolig våningshus, kårbolig eller annet hus tilknyttet gardsbruk kjedet enebolig, rekkehus, tomannsbolig eller generasjonsbolig leilighet i blokk eller bygård, i terrassehus eller i annet flerbolighus Eller bor på... hybel eller i hybelleilighet med egen inngang hybel eller hybelleilighet uten egen inngang Eller bor i..., annen type hus eller leilighet - oppgi: Alle som bor i en bygning eller et hus med flere boliger i, skal ha fått et brev fra Statens kartverk med et adresse merke. Merket har et bolignummer med bokstavene H, L, U eller K pluss fire tall. Har du fått et slikt adressemerke med bolignummer for den boligen du bodde i 3. november 2001? Ja Vennligst før inn bolignummeret fra adressemerket her: I Nei, jeg bor i bygning eller hus med bare én bolig Nei, seiv om jeg bor i bygning eller hus med flere boliger ± Bor du på en eiendom hvor det ligger flere bolighus uten gateadresse, har din kommune tildelt hvert hus et undernummer i tillegg til gards- og bruksnummeret. Har du mottatt et slikt undernummer, vennligst oppgi nummeret. Ikke mottatt undernummer Mottatt undernummer Oppgi undernummer: tø Hvor mange etasjer har bygningen eller huset du bor i? Kjeller eller underetasje skal ikke regnes med. Bare loft som er innredet til boligformål, skal regnes med. "2 En etasje "Jl To etasjer Tre til fire etasjer ]] Fem etasjer eller flere Er det heis i bygningen? Ja Nei tø Hva slags eier- eller leieforhold har du eller dere til huset eller leiligheten du bor i? Er du/dere... selveiere alene eller gjennom sameie eiere gjennom borettslag eller aksjeselskap eiere av obligasjon i obligasjonsselskap Eller leier du/dere... av privatperson av boligselskap av kommunen gjennom arbeidet / har gratis tjenestebolig annet - oppgi: Nå følger noen spørsmål om antall rom og størrelsen på huset eller leiligheten du bor i. Du skal bare regne med rom som du disponerer. a) Leier du bort en hybel eller hybelleilighet, skal den ikke regnes med. b) Bor du på hybel eller i hybelleilighet, er det bare den som skal regnes med. 1 tø Når ble bygningen eller huset du bor i bygd? 1900 eller tidligere _J 1961-1970 1901-1920 11971-1980 1921-1940 1981-1990 1941-1945 J 1991 eller senere 1946-1960 J Vet ikke I tø Har boligen eget kjøkken eller tekjøkken? Ja Nei Har du tilgang til felleskjøkken? JJa Nei tø Hvor mange soverom på 6 kvadratmeter (2 m x 3 m) eller mer har boligen din? Ingen Antall rom tø Kan du også oppgi et mer nøyaktig byggeår? HJa HNei - Oppgi byggeår: ' ' ' ' ' tø Har bygningen eller huset kjeller eller underetasje? Kjeller Underetasje Ja Nei tø Hvor mange andre oppholdsrom på 6 kvadratmeter eller mer har boligen din? Ingen Antall rom tø Er det noen av rammene som du regnet med i spørsmål 15, som bare blir brukt til næringsvirksomhet? Ja * Antall rom: Nei 2 56 Statistisk sentralbyrå

Folke- og boligtelling 2001 tø Hvor mange rom med badekar eller dusj er det i boligen din? Ingen Antall rom tø Har boligen sentralfyr, eller er den knyttet til fjernvarmeanlegg? Sentralfyr Fjernvarmeanlegg Ja Nei tø a) Hvor stor er boligen din? Ta med alle typer rom (også oppbevaringsrom) som du disponerer innenfor husets eller leilighetens vegger. Ta ikke med: - Loft som du må bruke stige for å komme til - Rom som du må ut av boligen for å komme til - Hybel eller hybelleilighet som du leier bort U Under 30 kvadratmeter 120-139 kvm ] 30-39 kvm 3 14-159kvm U 40-49 kvm ] 160-199 kvm 250-59 kvm 2 200 ' 249 kvm 2 60-79 kvm ]] 250-299 kvm 280-99 kvm 2 30 ' 349 kvm 2 100-119 kvm 2 35 kvm eller større b) Kan du også gi et mer nøyaktig tall innenfor det intervallet du krysset av i spørsmål 18a? Ja» Oppgi antall kvadratmeter: Nei Kan en rullestolbruker komme inn i boligen ved egen hjelp? For at en rullestolbruker skal komme inn, må blant annet inngangsdørene være minimum 80 centimeter brede. Ja, kan komme inn i boligen ved egen hjelp Nei, vil trenge hjelp for å komme inn i boligen tø Etter å ha kommet inn i boligen, kan en rullestol bruker ved egen hjelp benytte... tø Hvilke energikilder brukes til å varme opp boligen? Her kan du sette flere kryss. H Elektrisitet 2 Ved, flis, kull eller annen type brensel 2 Parafin, olje eller annen type flytende brensel UGass QAndre energikilder- oppgi: J Vet ikke tø Hvor mange vannklosett er det i boligen? Ingen Antall vannklosett tø Hvilken type kloakkanlegg er boligen din knyttet til? Offentlig kloakknett Privat kloakkanlegg, bare for min bolig Privat kloakkanlegg som dekker flere boliger Ikke knyttet til noen type kloakkanlegg Vet ikke tø Er det utført omfattende utbedring eller oppussing etter at boligen var ferdig for innflytting? Nei Ja Vennligst U 1970 eller tidligere oppgi årstall: ]] 1971-1980 1981 eller senere Vet ikke J_ baderom toalett... tø Har du tilgang til... Ja Nei minst ett soverom kjøkken stue. egen hage felles hage med naboer egen balkong, veranda eller terrasse tø Hva slags ovner eller systemer for oppvarming har boligen? Her kan du sette flere kryss. I I Panelovner, varmekabler, andre elektriske ovner 2 Radiatorer eller vannbåren varme i gulv 2 Apen peis 2 Lukket peis eller andre ovner for ved, kull eller annen type fajl brensel 2 Kamin eller andre ovner for parafin, olje eller annen ± type flytende brensel 2 Varmepumpe 2 Annet -oppgi: f Har boligen... egen garasje eller carport egen parkeringsplass 3 Bla om til side 4. Statistisk sentralbyrå 57

Folke- og boligtelling 2001 Til slutt har vi noen spørsmål om dem du bor sammen med. I Folkeregisteret er de familiemedlemmene som er listet opp nedenfor, registrert på samme adresse som deg. a) Vi vil gjerne vite hvem av disse som 3. november 2001 bodde i den boligen du har svart for i dette spørreskjemaet. b) For dem som bodde et annet sted på dette tidspunktet: Vi vil gjerne vite om de bodde i en annen bolig, eller om de bodde i militærleir, på sykehus, aldershjem eller på en annen institusjon. Navn 1 a) b) Bodde i Bodde Bodde i militærleir, boligen som i annen sykehus, aldershjem eller er svart for bolig på annen institusjon tø Er det andre som 3. november 2001 bodde i boligen du har svart for, men som ikke står på lista i spørsmål 28? i DJa UNei -* Gå til tø tø Før opp fornavn, etternavn, fødselsdato og hvilken tilknytning du har til disse personene BRUK STORE BOKSTAVER Fornavn skal du skrive på første linje, Fødselsdato sam. Annen etternavn skal du skrive på andre linje i feitene nedenfor. dag måned år boer tilknytning J_1 tø Skjemaet er ferdig utfylt. Vennligst send det tilbake i den vedlagte svarkonvolutten innen Takk for innsatsen! JL 4 o 2 58 Statistisk sentralbyrå

Folke- og boligtelling 2001 egg C «f* 1 * > c tel rø O?< * > rø m_ «i Ba fli jtj / v- Y \ le (M <FS mv&m r*i nn \b%r*,»> i :[ I j t E9HH i avæ~~1 P ~ ~~~T BB!,. 1. - <fe!yl ' ' SBaSSBEi.^H cd; ^ v>!b: sg c mm& :o -ffe^: s _ MW A W IMnHRHBHi B HHl P-* \ -fl 1>T,N> c~i ffl QED s IS.. "i K 0 fe j SøplE ir; st gjjfl EBcfe = i fe^i Pr/ /J il j* j l*i fej (:?T --' j M-Li JH Aejvuc i Asa sv\ :- R i -. n 01 * J. 1 jmu i[ i> 1 fefe~3 v fe» MHHMMpMM^H?!»si*e»s r^ rr>-*t SemfDetigr* W. BoQunlflHiritréSjonef tr,xjve Skogrand 9 *~ s " *> 4 fe 1-1 i? \ Vi- H ' fe» f «i is? J sl 9 * " 6? Ja i e > J1 J S J3 2 «c c o «j Is s. i s j m lp s 5 s I 7? 1 - i Srsi _} < a, nn ~3 -* o z> m.o -fe 5 00 3 CrMtrM r:^^r^l t/, on ImO»0 o -J -O i TO.«"i :<o ra co? L J 3. X - oo c nn 2 g? c c c -g * 3, «i l 91 1>B g "3- Jg SM -a- f1! > c ] -S»" IS il-sa*a 11 -Sc JL li I i J >. 11 «?. t-g.! I i > g A Folke- og boligtellingen o >- «n c 1? t: rå! e-s?- i s - i» «u ir a* fc o taioj. '"«'oe c t=; l?!g-oi1lj!ij c CQ._-n g ai >.9* J-Q * m?ri f g fe 00Z S-o45_0_2 Q.O) o C E R S,, q. L V«VB9HH F.. «n al ts i _v_ Fisker fra Hordaland. OretrlSOt DrerertSOl foro A/i)hft-**w og bibliotek Statistisk sentralbyrå 59

06 -l?^}<2. Folke- og boligtelling 2001 $ E & fe *5 ",_ S =6 20 d >^ * E E i I C ftcor S C =. 4; -* ra Q e c «3i o> *- E en 45 O 1? q a,. f -.S g ra O. fesil Is «sess Sf!l*.l IfsSli l sfe». 1 ls«l 5 l i f«s sglis-s- -e e5 ff fe»fel SJfrifl I "S a 5 SSSfg? ifsscs «V» ro O h- "71 oi,3i ifj *3 ro fe fs 5T 0) *-5d SS S**iK y 1 S a; 0^3 «w., * * * fc - e S a g I 2 5 fl c fr a -S ",i H=d=3s=/ I, c c en ro *~,_ln^=e +_aj = t c o oj ein * -4 A E5sro 5Ba^i? 1 I \ ~ i/» lu >is <_jot75br o.._ o H- a. < ;S.o ;* o > / ro on Utsnitt fra sk/ema OJ L t c'o2 -p E c d E I E 0 - m ~ Q. =? o u en * c E SJ f -S.9. g aj en g g ro «> i a, = -g E a. a a -E^E.51 -^v^ ié - 3 x> a; V c: * E -g t J E ~ J2 g I «QO -sis* Ils 5*.é. l^ l Q) fe -* «_ «- *- 0 «ro w3«n - z - <F «m E,_ f ga " c I &ife^ 0 oim dc O"*- c "S---Æ gi P c ai E,_ - oi E D.y «-.SL 5r co j2 i*nl Uli s 2 ***J.-I Iflli lis.»i iiii ii isiui X>4=!-Q>a' >>X3a»Q. >^Q.>oo_+-(a^ c -P S & ofn *- l/> TO.SL. ry, &> Ol CT & 3 ro v & " E 3 = «ro.si. 13 ai (U P P 9i «oo c ui *j Jn c a«_> -o aj a c ai ro *i T3 ai _ C 335. -g W -3 t/l _ cc 3 -o Q l/j +Z lu on Q. O C ai 1 4_ «OJ r- C 5l a» c c o S J> += "Efo losi h *<- E cf" c 'fe ro w (u r «P.S ac CT E oect-- ajo^fe S/ -CS S LL r± T3«a Cai Q.-H J*g?i lin il sl SJlJ il Us rt -^to - >TO>L5ai ujc r = S.5 l/iajc ** a ti o = * -n ra n TO cosc' E uic.."o S-^^ curo-j.a 1^ «- S,fe O fe-,.- O T'^^^o 1 -. >_, ro «- m. «- "SB cr^-ix-^jo t * 01% 22-ro* 2!E ai a> c ro ai o 3 "O c oi ro ro o o. rn <- o oj o J2 o E a- E 1 -»1n -t 3&01S? Q jaj 2r U Ol & Q o»"0 E Q o <v Q..E?i lu cn 60 Statistisk sentralbyrå

BRøtt irarirprica Depotbiblioteket 06sd 07 572 Folke- og boligtelling 2001 www.ssb.no/fob/ Publikasjonen kan bestillesfra: Statistisk sentralbyrå Salg- og abonnementservice 2225 Kongsvinger Telefon: 62 88 55 00 Telefaks: 62 88 55 95 E-post: salg-abonnement@ssb.no ISBN 82-537-6706-4 Trykt versjon ISBN 82-537-6707-2 Elektronisk versjon Pris kr 100,- inkl. mva. Statistisk sentralbyrå Statistics Norway II 111 111 9 788253V67062