AST1010 En kosmisk reise

Like dokumenter
AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 16: Eksoplaneter og jakten på liv

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 18: Eksoplaneter og jakten på liv

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 19: Eksoplaneter og jakten på liv og sånt

AST1010 En kosmisk reise. Innhold 28/02/16. Forelesning 12: Dannelsen av solsystemet

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 12: Dannelsen av solsystemet

AST1010 En kosmisk reise. I dag 2/16/2017. Forelesning 11: Dannelsen av solsystemet. Planetene i grove trekk Kollapsteorien Litt om eksoplaneter

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 12: Dannelsen av solsystemet

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 7: Dannelsen av solsystemet

AST1010 En kosmisk reise. Innhold 9/27/15. Forelesning 12: Dannelsen av solsystemet

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 21: Oppsummering

FASIT UNIVERSITETET I OSLO. Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

Melkeveien sett fra jorda

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 17: Melkeveien

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 12: Melkeveien

ESERO AKTIVITET Grunnskole

10/23/14. AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 17: Melkeveien. Innhold. Melkeveiens struktur Det sorte hullet i sentrum av Melkeveien Mørk materie

Innhold. AST1010 En kosmisk reise. Melkeveien sed fra jorda 10/19/15. Forelesning 17: Melkeveien

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 7: De indre planetene og månen del 1: Merkur og Venus

2/12/2017. AST1010 En kosmisk reise. De viktigste punktene i dag: Jupiter. Forelesning 9: De store gassplanetene og noen av deres måner

Romfart - verdensrommet januar 2007 Kjartan Olafsson

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 8: De store gassplanetene og noen av deres måner

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

AST1010 En kosmisk reise

UNIVERSITETET I OSLO

AST1010 En kosmisk reise

AST1010 En kosmisk reise

AST1010 En kosmisk reise. Innhold. Jupiter 9/15/15. Forelesning 9: De store gassplanetene og noen av deres måner

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 9: De store gassplanetene og noen av deres måner

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 6: De indre planetene og månen del 1: Merkur og Venus

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO

AST1010 En kosmisk reise

UNIVERSITETET I OSLO

AST1010 En kosmisk reise

AST1010 En kosmisk reise

ESERO AKTIVITET Klassetrinn: grunnskole

Fins det liv i verdensrommet?

ESERO AKTIVITET Klassetrinn grunnskolen

AST1010 En kosmisk reise

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 3: Mekanikk, termodynamikk og elektromagnetisme

Blikk mot himmelen trinn Inntil 90 minutter

AST1010 En kosmisk reise. De viktigste punktene i dag: Mekanikk 1/19/2017. Forelesning 3: Mekanikk og termodynamikk

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

AST1010 En kosmisk reise

AST1010 En kosmisk reise

Spektroskopi. Veiledning for lærere

2/7/2017. AST1010 En kosmisk reise. De viktigste punktene i dag: IAUs definisjon av en planet i solsystemet (2006)

ESERO AKTIVITET Grunnskole

EksameniASTlolo 13 mai2

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 19: Kosmologi

AST En kosmisk reise Forelesning 2:

De vikcgste punktene i dag:

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 19: Kosmologi, del I

AST1010 Eksamensoppgaver

Superbeboelige planeter Planetersom er enda mer egnet for utvikling av komplekst liv enn jorda

AST En kosmisk reise Forelesning 2:

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 13: Innledende stoff om stjerner: Avstander, størrelsesklasser, HRdiagrammet

Er det liv i verdensrommet?

Planetene. Neptun Uranus Saturn Jupiter Mars Jorda Venus Merkur

Higgspartikkelen er funnet, hva blir det neste store for CERN?

AST1010 En kosmisk reise. Innhold. Stjerners avstand og lysstyrke 01/03/16

UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk naturvitenskapelige fakultet

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 8: De indre planetene og månen del 2: Jorden, månen og Mars

AST1010 En kosmisk reise. Innhold. Stjerners avstand og lysstyrke 9/27/15

ESERO AKTIVITET LIV PÅ ANDRE PLANETER. Lærerveiledning og elevaktivitet. Klassetrinn 5-6

Fasit for AST1010 høsten 2004.

AST1010 En kosmisk reise

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 18: Galakser og galaksehoper

Det matetmatisk-naturvitenskapelige fakultet Midtveis -eksamen i AST1100, 10 oktober 2007, Oppgavesettet er på 6 sider

AST1010 En kosmisk reise

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 20: Kosmologi, del 2

Svarte hull kaster lys over galaksedannelse

AST1010 En kosmisk reise Forelesning 12: Sola

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 13: Sola

AST1010 En kosmisk reise

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 15: Hvite dverger, nøytronstjerner og sorte hull

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 14: En første 23 på stjernene

Nova 8 elevboka og kompetansemål

AST1010 En kosmisk reise. Andromeda. Avstand: 2.55 millioner lysår. Hubbles klassifikasjon av galakser 3/20/2017

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 5: Fysikken i astrofysikk, del 2

ESERO AKTIVITET Grunnskole og vgs

De vikdgste punktene i dag:

AST En kosmisk reise Forelesning 2: Litt astronomihistorie Det geosentriske verdensbildet Det heliosentriske verdensbildet

AST1010 En kosmisk reise. Innhold 10/19/15. Forelesning 18: Galakser og galaksehoper

AST En kosmisk reise Forelesning 2: De viktigste punktene i dag. Det geosentriske verdensbildet 1/23/2017

1. Hvordan definerer vi lengdeenheten parsek (parsec)? Hvilke avstander måles vanligvis i parsek eller megaparsek (Mpc - millioner parsek)?

Vi er stjernestøv. Om galakser og stjernetåker

LHC sesong 2 er i gang. Hva er det neste store for CERN?

Transkript:

AST1010 En kosmisk reise Forelesning 16: Eksoplaneter og jakten på liv Innhold BeCngelser for liv Den beboelige sonen Metoder Cl å finne eksoplaneter Hva har vi funnet hill? 1

AST1010 - Liv i universet 4 2

BeCngelser for jordlignende liv Vann i flytende form. Karbon: Et atom som kan være en hoved- byggestein for organisk liv energi blir frigjort ved brenning, dvs. oksidasjon av karbon. En energikilde Stabile becngelser over lang Cd, hundervis av millioner av år. 5 Vann Vann er den ene, avgjørende becngelsen for liv slik vi kjenner det! Vann ved rikcg temperatur, ikke for varmt eller kaldt. 6 3

Den beboelige sonen Fem måter å finne planeter på Dopplermetoden - fra variasjon av stjernens hascghet langs synslinjen. Egenbevegelsen - fra variasjoner i stjernens posisjon. Formørkelser - intensitetsvariasjoner idet planeten passerer stjernen. Mikrolinsing - lys fra en \ern stjerne bøyes li] av idet det passerer en masse. Direkte observasjon av planeten. 8 4

Dopplermetoden Dopplermetoden 10 5

Observert Doppler- bevegelse AST1010 - Planetsystemet 11 Massesenter (ikke pensum) Massesenterets posisjon x er bestemt av Mx = m(r x) Mx = mr mx (m + M)x = R x = m m + M R 6

Ville Dopplermetoden ha oppdaget Jupiter? Jupiters masse utgjør 71% av planetmassen i solsystemet. Vi neglisjerer derfor de andre planetene. m = Jupiters masse, M = solas, R = Jupiters avstand fra sola. m =1.898 10 27 kg, M =1.988 10 30 kg R = 7.784 10 11 m Gir x = 7.425 10 8 m Dette er noe større enn solas ekvatorradius. Omløpstid for sola rundt tyngdepunktet = T = Jupiters omløpstid = 11.86 år = 3.74 10 8 s Omkrets av banen : O = 2πx = 4.67 10 9 m. Fart : v = O T =12.5m /s Transi]metoden 7

Gravitasjonell mikrolinsing 8

Slik kan det se ut Astrometri Direkte oppdagelse Andre metoder 9

Blå=Doppler, grønn=transi], oransje=mikrolinsing, rød=direkte Pulsarplaneter 10

Hjemløse planeter Courtesy W. M. Keck Observatory 11

Romteleskopet Kepler 12

10/20/14 13

Planeter i den beboelige sonen 14

15

Den minste eksoplaneten (Cl nå) Hva har vi lært om dannelse av planetsystemer? Ekstrasolare planeter finnes i bane rundt en betydelig andel av sollignende stjerner. Ca. 10% har kjempeplaneter innenfor noen få AU, omtrent 30% har le]ere planeter. Stort mangfold, både i masse og avstand fra stjerna. Tunge grunnstoffer, målt av forholdet mellom mengden jern og mengden hydrogen, Cl morstjerna spiller en vikcg rolle i planetdannelsen. Solsystemet er forholdsvis utypisk, men det kan skyldes at observasjonsteknikkene favoriserer oppdagelsen av tyngre planeter nær sin morstjerne. 16

Biologiske signaturer Entydige markører av biologisk akcvitet. Eksempler: Oksygen og metan. Galileo- sonden fant liv på jorda i 1990! FremCdige prosjekter GAIA James Webb Space Telescope (JWST) PLATO EChO 17

18

19

Nerdemoro Du kan hjelpe Cl med å lete e]er planeter: Gå inn på h]p://www.planethunters.org Hvis du har en smar]elefon, kan du også more deg med exoplaneter via appen Exoplanet (ios). Hva med intelligent liv? Sannsynligheten for sivilisasjoner på planeter rundt andre stjerner i vår galakse Drakeligningen. LyLng e]er signaler SETI (Search For Extraterrestrial Intelligence). 40 20

Drakeligningen N = R * f p n e f l f i f c L N = antall teknologiske sivilisasjoner i galaksen. R* = dannelsesrate for høvelige stjerner i galaksen. f p = brøkdelen av slike stjerner som har planeter. n e = antall høvelige planeter pr stjerne med planeter. f l = brøkdel av slike planeter hvor liv fakcsk oppstår. f i = brøkdel av disse planeter som har intelligent liv. f c = brøkdel av planeter med teknologisk kultur som kan og vil sende signaler ut i rommet. L = levecden for en teknologisk avansert sivilisasjon. Typisk escmat: 1 < N < 10,000,000. 41 InnseLng i Drakeligningen N = R* f p n e f l f i f c L R* ~ 5 <1, 10> f p ~ 0.8 <0.5, 1.0> n e ~ 0.5 <0.1, 3.0> f l ~ 1.0 f i ~ 1.0 f c ~ 1.0 <0.1, 1.0> (?) L ~ 1000 <100, 10 6 > N ~ 2000 <0.5, 3 10 7 > Brøkdel ~ 10-8 Avstand ~ 500 ly 42 21

SETIs radioøre LyLng med bl.a. Areciboantennen. LyLng på frekvenser 10 3-10 4 MHz pga. lav bakgrunnsstøy. Også på 21 cm fordi de]e er en mye brukt vitenskaplig frekvens. AST1010 - Liv i universet 43 Du kan hjelpe Cl Lån bort datamaskinen din Cl SETI når du ikke bruker den selv. SETI@home: h]p://secathome.ssl.berkeley.edu/ 22

Neste forelesning: Melkeveien 23