Infiltrasjon av gråvann i morene - hygieneaspekt

Like dokumenter
Hygieneaspekter i forbindelse med utslipp av avløpsvann og drikkevannsforsyning i spredt bebyggelse

Eksempel på beregning av helserisiko i forbindelse med mindre avløpsanlegg. Avløpskonferansen Ås den 26.april 2012 Razak Seidu og Arve Heistad, IMT

Grunnvannsuttak fra løsmasser som hygienisk barriere?

Minirenseanlegg og varierende belastning resultater, status og anbefalinger

Grunnvannskilden som hygienisk barriere mot virus? Eksempel fra grunnvann i løsmasser

Hytteproblematikk og minirenseanlegg

Er grunnvann godt nok drikkevann uten desinfeksjon?

Å utløse skaperkraft involvering av studentene i undervisning

Kildeseparering behandling av gråvann og noen tanker om fremtiden

Transport og skjebne av Escherichia coli og somatiske bakteriofager i mettetsone(morenejord) i en 6 m lang Pleksiglassrenner

Reinsing av gråvatn i ulike lausmassefilter eit kolonneforsøk. Treatment of Grey Wastewater in Different Soil Filters a Column Study

Teknologi for å oppnå rensekrav i sentral og lokal forskrift Avløpskonferansen og 14. mai 2014, Campus Ås

Studiet viste en svært lav fjerning / inaktivering av Salmonella typhimurium fag 28B, hvor den høyeste reduksjonen i filteret var på 1 log 10.

Hvordan overvåke og dokumentere hygieniske barrierer i vannbehandlingen?

Avløpsløsninger for spredt bebyggelse og hyttefelt

Kan kunnskap fra avløpshåndtering i spredt bebyggelse og landbruk avhjelpe utfordringene i urbane områder?

Presentasjon av Ecomotive AS. Innovasjonsselskap i Jetskonsernet

Grunnvannsforsyning fra løsmasser styrker og svakheter ved klimaendring

Hvordan sikre at lang holdbarhet ikke går på akkord med trygg mat

Analyser av kvalitet på råvann og renset vann

Markbäddslösningar och infiltrationsanläggningar olika processutformningar och deras prestanda

Vi tar hånd om miljøet! God Morgen! Sven Vikøren Valg av renseløsninger. Velkommen. Vestfoldplastindustri

Produktkatalog

Membranfilter som hygienisk barriere eller ikke?

Sjekkliste for dokumentasjon av minirenseanlegg, anlegg <50 pe

Hygieniske barrierer, drikkevannsforskrift og WSP

ECOMOTIVE A02 BIOLOGISK FILTER FOR GRÅVANN

BIOLOGISK/KJEMISK RENSEANLEGG

Aktuelle renseløsninger i spredt bebyggelse

Vann og Avløpsplan for Åsen hyttefelt, gnr 116, bnr. 1, Tunhovd Nore og Uvdal kommune

Er dagens vannbehandlingsanlegg. Av Morten Nicholls.

Ved saksbehandling etter denne forskriften skal forurensningslovgivningen og plan- og bygningslovgivningen legges til grunn.

Barrieregrenser og beregning av barrierer

Vannets veier over og under bakken

Desinfeksjon av utløpsvann fra minirenseanlegg

Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg, Halden kommune, Østfold

Brit Aase Vann og avløp Bærum kommune

Infiltrasjon av gråvann over tid og påvirkningen av nedbør på infiltrasjonsgrøften - kolonneforsøk.

NAVA Compact dokumentasjon av renseeffekten

Gvonnestølen del av eiendommen 2/1 i Nore og Uvdal kommune. VA plan

Ved saksbehandling etter denne forskriften skal forurensningslovgivningen og plan- og bygningslovgivningen legges til grunn.

AKTUELLE BAKTERIER I DRIKKEVANN OG HVA BETYR DE? Seksjonssjef Jarl Inge Alne, Mattilsynet, Dk for Haugalandet.

Åpen infiltrasjon i Norge: Tilstand og driftserfaringer fra åpen infiltrasjon for avløpsrens. Masteroppgave ved NMBU, Inga Potter

Grunnvannskilden som hygienisk barriere: Styrker og svakheter i et klima i endring a. Grunnvann i løsmasser. Stein W. Østerhus og Hanne M.

Drikkevannskvalitet. Sylvi Gaut (hydrogeolog)

Fjell-ljom boligfelt VA-plan. Skurdalen 26/

Oppdragsgiver: Rissa kommune Utbygging Råkvåg vannverk Detaljprosjektering vannbehandling Dato:

Mindre avløpsrenseanlegg

TESTRAPPORT. Bioforsk Rapport Vol. 3 Nr Uttesting av Ecomotive A01 gråvannsanlegg for fritidsbolig

RENT DRIKKEVANN. fra springen

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Harald Silseth Arkiv: M41 Arkivsaksnr.: 14/469

Inaktiveringavvirusved pasteuriseringavsvartvannfra RødeKors'feltsykehus

Hvordan skal vi tolke data om vannhygiene?

Forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende, Horten kommune, Vestfold

Anlegg med biofilter og utslippsgrøft, minirenseanlegg og filterbedanlegg Tromsø kommune kurs om separate avløpsanlegg, 19.

Infiltrasjonsanlegg for inntil 2 boligenheter i Tromsø kommune. Anders W. Yri, Asplan Viak AS

Undersøkelseavvirusfjerningi modning-og gjennombruddsperiodeneiet pilotskalato-mediasandfilter fordrikkevann

Nye trender for desinfeksjon av drikkevann

Kretsløpsbaserte avløpsløsninger - et reelt alternativ

Ny drikkevannsforskrift

VA-plan for Grevsjølia hyttefelt.

Kjemi i slambehandling i settefiskindustrien løsninger og utfordringer

HMS på avløpsanlegg. Petter A. Kjølseth. Benchmarking Water Solutions

Utfordringer med UV desinfeksjon. Gammel og ny godkjenningsordning

TESTRAPPORT. Bioforsk Rapport Vol. 3 Nr Uttesting av Klargester renseanlegg for gråvann, GW 001, for fritidsbolig

Del av Seterdalen II gnr.194 bnr.2 i Nore og Uvdal kommune. VA plan

Resultat undersøkelse av renseevnen til kommunale små renseanlegg i spredt avløp i Ringerike/Hole

Renseeffektivitet og hygieniseringsforhold i et gråvannrenseanlegg. Purifying Efficiency and hygienisation conditions in a grey water treatment plant

Aktuelle renseløsninger Verktøy for planlegging, gjennomføring og oppfølging av avløpsanlegg i spredt bebyggelse

Øvre Kollen en del av eiendommen. i Flå kommune. VA plan

Fjell-ljom boligfelt VA-plan. Skurdalen 4/9-2017

Krav til badevannskvalitet

Bilag 1 - Oppdragsgivers spesifikasjon

Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Hole kommune.

Etterpolering ved infiltrasjon i jord

Fagsamling i Sogn og Fjordane. 8-9 mars Planlegging av renseanlegg

Avløpsanlegg for enkelthytter og mindre hyttefelt. Jens Chr. Køhler, Bioforsk Jord og miljø

VA - PLAN LIAÅSEN HYTTEOMRÅDE

Opprydding avløpsløsninger i spredt bebyggelse

NOTAT SAMMENDRAG. Miljøledelse, SHA

FAGDAG DIH PRØVETAKING OG PARAMETER DRIKKEVANN VED MILDRID SOLEM

VA - PLAN BRATTSTØLEN HYTTEGREND TISLEIDALEN

Prosessbeskrivelse. Ozonering tilsetting av O 3 for å:

Forklaring på vannprøvene

Fjelltjernlia hytteområde Del av eiendommen 132/2 i Nore og Uvdal kommune VA plan

KOMMUNDELPLAN FOR VANNMILJØ I SKI TETTSTEDSAVRENING TIL BEKKER

VA- konferanse, HEVA, april 2007 Liv Anne Sollie, Mattilsynet DK Midt-Helgeland

Grunnvann og klimaendringer i Norge. Helen K. French Med bidrag fra LGN og Pål Gundersen m. fl. NGU, senorge.no,

Avløpsløsninger for enkelthytter og mindre hyttefelt

REGULERINGSPLAN FOR ÅGOTDOKK I HOL KOMMUNE. Vann- og avløpsplan. Ågotdokk Gnr.11 Bnr.121

Faggruppe for avløpsrensing

Utstyr og tekniske hjelpemidler. Personlig verneutstyr Gry EB Koller, Arbeidstilsynet

Gverset Svartli - 21/1, 21/2, 22/1, 27/1, 30/2 og 30/3 i Rollag kommune. VA plan

NOTAT 1 INNLEDNING GDP-GJENNOMGANG AV BOSSVIKA VBA

Harstad og Kvæfjord kommune innsigelse til reguleringsplan for drikkevannskilden Storvann nord

Kunstig våtmark som avløpsvannbehandling

En enkel måte å beskytte miljøet på

Wallax. avløpsrenseanlegg. Avløp i spredt bebyggelse

Bømlo kommune A-1. Søknad om utslepp av sanitært avlaupsvatn frå hus og hytter m.m (Skjemaet gjeld ikkje for påkopling til offentleg avlaupsnett)

Transkript:

Infiltrasjon av gråvann i morene - hygieneaspekt 25.05.2016 Magnus Reiakvam, Honar Ahmed Said, Arve Heistad. Vann- og Miljøteknikk, NMBU Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1

Rensing av gråvann Department of Mathematical Sciences and Technology 2 Bilde:www.ecomotive.no

Reinsing av gråvatn Infiltrasjon av gråvatn i lausmassefilter oppbygde i kolonner Magnus Reiakvam, Masteravhandling IMT 2016

Testanlegg

Filteroppbygging

LOG-REDUKSJON KB LOG-REDUKSJON KB LOG-REDUKSJON KB LOG-REDUKSJON KB Reinsegrad totale koliforme bakteriar FILTERTYPE A FILTERTYPE B A1 A2 B1 B2 5,0 4,5 4,0 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 4,5 4,0 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 FILTERTYPE C FILTERTYPE D C1 C2 D1 D2 4,0 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 4,5 4,0 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0

LOG-REDUKSJON E. COLI LOG-REDUKSJON E. COLI LOG-REDUKSJON E. COLI LOG-REDUKSJON E. COLI Reinsegrad E. coli FILTERTYPE A FILTERTYPE B A1 A2 B1 B2 5,0 4,5 4,0 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 5,0 4,5 4,0 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 FILTERTYPE C FILTERTYPE D C1 C2 D1 D2 5,0 4,5 4,0 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 5,0 4,5 4,0 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0

Reinsegrad Salmonella typhimurium fag 28b

Oppsummering resultat Log-reduksjon E. coli i kvar testperiode: 2,4 3,2 ; 3,7 4,2 Log-reduksjon totale koliforme i kvar testperiode: 2,4 3,0 ; 2,8 3,6 Alle filter hadde i praksis lik reinseevne for BOF, fosfor, SS. Reduksjonen av modellvirus varierte mellom ca. 1 3,5 log.

Konklusjon Alle filtertypar hadde om lag lik evne til å fjerne indikatorbakteriar Filtera med lokal lausmasse synte klart best reinseevne for modellviruset Salmonella typhimurium fag 28b Forvitra lausmassar gir god virusreduksjon God reinseevne for indikatorbakteriar garanterer ikkje god reinseevne for virus

Takk til: Ecomotive (oppdragsgivar og finansiering), Jostein Grevsgård, Melesse Moges og Daniel Todt IKBM (Rannei Tjåland og Else Aasen) for bidrag til virusanalyser Rettleiarar, Arve Heistad og Fasil Eregno Tittel på presentasjon Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 11

Transport i grunnvannssonen Honar Ahmed Said, Masteravhandling IMT 2016

Fjerning av mikroorganismer i mettesone i morenejord Bestemme reduksjon i mikroorganismers konsentrasjon som funksjon av oppholdstid og transportavstand i mettet sone i morenejord Inaktiveringseksperimenter ble utført for tre forskjellige temperaturer i området fra 4 til 20 C Tittel på presentasjon Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 13

Forsøk oppsettet Fjerning av mikroorganismer i mettetsone Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 14

Spesifikasjon for rennen Tittel på presentasjon Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 15

Forsøk oppsettet Fjerning av mikroorganismer i mettetsone Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 16

Avløpsvann Grunnvann Behandlet gråvann Rågråvann Liter % Liter % Liter % 29,5 49,16 29,5 49,16 1 1,66 Tittel på presentasjon Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 17

Gjennombruddskurvene(NaCl) Tittel på presentasjon Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 18

-log 10 reduksjon E.coli Figuren viser kumulativ -log 10 reduksjon av E.coli i mettet morenejord som funksjon av Avstand og oppholdstider Tittel på presentasjon Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 19

-log 10 reduksjon S.t 28B Figurene: viser kumulativ -log 10 reduksjon av S.t 28B i mettet morenejord som funksjon av avstand. Gult linje representerer minimum, blått linje representere gjennomsnittet og rødt linje representere maksimum tilbakeholdelse Tittel på presentasjon Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 20

Inaktivering Temperatur C grader Log 10 reduksjon (inaktiveringskoeffisient)per dag på 4 0.006-0.036 (Mellom 11 og 14) * 0.02-0.042 20 0.014-0.031 Kurvene viser inaktiveringsforløpet ved de forskjellig temperaturene for inaktivering av bakteriofager Salmonella typhimurium S.t 28B i løpet av 20 dager. Tittel på presentasjon Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 21

Reduksjon av bakteriofager S.t 28B i forhold til transportavstand Stiplet rød linje representerer reduksjonen knyttet til tilbakeholde mens heltrukken linje blå representerer total reduksjon (inkludert bare inaktivering) basert på gjennomsnittet. Tittel på presentasjon Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 22

Totalt fjerning av bakterier Det er oppnådd en totalt fjerning med hensyn på E.coli på over 5 log 10 over en transportavstand på 5 meter og en oppholdstid på 20 døgn Våre resultater tyder på at morenejord anvendt i forsøket var effektive ved fjerning av bakterie. Størst fjerning oppnås de første meterne av transportstrekningen Etter bare 0.5 meter oppnådd ca. 3 log 10 med hensyn til E.coli. Log10 (C / C0) = 0.21 x t Log10 (C / C0) = 0.55 x L Tittel på presentasjon Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 23

Fjerning av virus (bakteriofager S.t 28B) Over 4 log 10 totalt fjerning oppnådd en transportavstand på 5 meter morenejord og en oppholdstid på 20 døgn, hvorav: 3.7 log 10 ble redusert ved filtreringen 0.6 log 10 ble redusert ved inaktivering Størst fjerning oppnås de første meterne av transportstrekningen. Etter bare 0.5 meter oppnådd over 1.3 log10 med hensyn til S.t28B. Dette gjør at en kan si at bakteriofager er et bedre indikator enn E.coli for fjerning av virus Tittel på presentasjon Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 24

Takk for din oppmerksomhet Tittel på presentasjon Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 25