Ressursfordelingsmodell for grunnskolen Erfaringsutveksling mellom Stavanger & Oslo

Ressursfordelingsmodell for grunnskolen Erfaringsutveksling mellom Stavanger & Oslo Stavanger, 19. april 2017

Agenda Introduksjon og bakgrunn Overordnet beskrivelse av dagens ressursfordelingsmodellen for grunnskolene i Oslo Gjennomgang av Oslos modell element for element Hva skal til for å drive en ordinær skole? Status + veien videre for ressursfordelingsmodellen i Oslo 3

Ressursfordelingsmodellen i Oslo har gjennomgått tre evalueringer: 2005, 2013/14 og 2016/17 Ressursfordelingsmodellen i Oslo historisk utvikling 2003-2005 2012-2013 2014 2015 2016-2017 Vedtak om at byrådet skal legge fram sak om ny ressursfordelingsmodell I 2003 innføres ny ressursfordelingsmodell I 2005 evalueres modellen og det foretas enkelte justeringer i modellen Et innbyggerinitiativ for en ny evaluering av modellen samler inn ca. 350 underskrifter Bystyret fatter vedtak om at modellen skal evalueres igjen og Deloitte får oppdraget Deloitte jobbet selvstendig med en styringsgruppe oppnevnt av Utdanningsetaten Tema: fordeling innenfor en gitt ramme Januar 2014 leverer Deloitte sin evaluering Høring med 173 påmeldte resulterte i 117 høringsuttalelser fra skoler, FAU-er, bydeler, organisasjoner og tillitsvalgte Saken behandles i Utdanningsetatens medbestemmelsesut valg og byrådet innstiller til bystyret på et vedtak som i hovedsak følger evalueringens anbefalinger Bystyret ber byrådet utrede ressursfordelingsmo dellen ytterligere på enkelte punkter. Deloitte får oppdraget Bystyret vedtar byrådets foreslåtte endringer i ressursfordelingsmo dellen Deloittes utredning blir forsinket som følge av forsinkelser ved utlevering av levekårsdata fra SSB Januar 2017 oversendes rapport til Utdanningsetaten Mars 2017 holdes det høring med skoler, FAU-er, bydeler, organisasjoner og blant tillitsvalgte 4

Oslo og Stavanger har sammenlignbar ressursbruk til undervisning i grunnskolen Per elev til utdanningsformål Ø 81.098 Fredrikstad 80.938 Bærum 76.221 Oslo 86.202 Drammen 77.676 Kristiansand 83.220 Sandnes 83.601 Stavanger 82.242 Bergen 81.109 Trondheim 77.945 Tromsø 81.825 0 20.000 40.000 5 60.000 80.000 100.000

Ressursfordelingsmodellen i Oslo omfatter ikke all ressursbruk Broen (figuren) viser forskjellen på hva som fordeles til skolene gjennom ressursfordelingsmodellen og ressursbruk som innrapportert til Kostra / ASSS Tildeling per elev 90 000 75 000 68 395 968 1 517 2 872 5 397 4 683 2 699 86 532 60 000 21 203 45 000 30 000 47 193 15 000 0 Fordelt i modellen og som konstnadskomensasjon (frikjøp, etc.) Strategiske satsinger (Teach first, sommerskole, kultur, Groruddalsatsing, etc.) Private skoler og skoler i andre kommuner Sentrale uviklingsmidler (kompetanse, IT systemer, etc.) Egen fellesadministrasjon (PPT & UDE) Spesialskoler og 3 diagnoser Annet (videreført overskudd, bydeler, etc. etc.) Utdanningsformål (202) i Kostra / ASSS

Epler og pærer: Sammenligning av ressursfordelingsmodellene i Oslo og Stavanger Ressursfordelingsmodellen Oslo (ekskl. bygg) Ressursfordelingsmodellen Stavanger Annet Spesialgrupper Særskilt språkooplæring 3,0 % 4,0 % 9,0 % Basisbeløp 9,0 % Annet 16,9 % Basisbeløp 2,1 % Sos.demografisk 7,0 % Spesialgrupper 7,6 % Særskilt språkopplæring 3,8 % Sos.demografisk 9,4 % 60,0 % Elevsats 68,0 % Elevsats *Annet: Særskilt sats for enkeltelever (3 diagnoser), Småskoletillegg, tidlig innsats, rekruttering av lærere på skoler m/utfordringer, leirskole på barnetrinnet, hospitering vgs, Teach First, Lærerløftet m.v. *Annet: Kategorielever i ordinær skole, seniorer, utenbys elever, driftsstyre, driftsbudsjett, div. driftsmidler andre, kursmidler, Lenden, Lundvsvågen m.v. (bydekkende alt. Tilbud), Auglend HØ (bydekkende hørselsavd.), Andre komm. Reserve høst m.v. 7

Epler og epler: den mest interessante forskjellen er avveining mellom basisbeløp og elevsats Ressursfordelingsmodellen Oslo (ekskl. bygg) Ressursfordelingsmodellen Stavanger Særskilt språkooplæring 9,7 % Sos.demografisk 7,5 % Basisbeløp 9,7 % Særskilt språkopplæring Basisbeløp 5,0 % 2,8 % Sos.demografisk 12,5 % 73,1 % Elevsats 79,7 % Elevsats 8

Prinsipper for Oslos ressursfordelingsmodell Modellen må oppfattes som rettferdig Midlene skal fordeles mellom grunnskolene etter objektive kriterier Kriteriene i modellen må være kjent av skolene Modellen må være enkel å operere Modellen skal kunne etterprøves Prinsippene er farget av kompleksiteten i 1990-tallets tildelinger: merk at effektiv ressursbruk og budsjettetterlevelse ikke er eksplisitt nevnt 10

Vi har lagt vekt på å beskrive hvordan ulike finansieringsmodeller vil påvirke prioriteringer og drift Mulige tildelingskriterier Antall skoleklasser Mulige konsekvenser Flere skoleklasser Antall med særskilt behov Løsere definisjon av særskilt behov Antall elever Plass til flere elever Manglende norskferdigheter? 11

Løren Maridalen Sørkedalen Berg Svarttjern Jeriko Bakås Skjønnhaug Møllergata Klemetsrud Nedre Bekkelaget Tveita Rosenholm Vahl Gamlebyen Tiurleiken Tøyen Furuset Ljan Lusetjern Toppåsen Lakkegata Nordpolen Grorud Seterbråten Bryn Hallagerbakken Mortensrud Kringsjå Nordtvet Bygdøy Lutvann Stig Bogstad Godlia Ellingsrudåsen Lilleaker Trosterud Bolteløkka Nøklevann Svendstuen Lilleborg Ila Barneskole Manglerud Østensjø Bjørndal Rustad Vinderen Vestli Prinsdal Grunerløkka Kampen Grindbakken Rødtvet Stenbråten Lysejordet Nordstrand Voksen Tonsenhagen Bestum Ullevål Disen Trasop Ammerud Korsvoll Bekkelaget Høybråten Grefsen Hasle Stovner Skøyen Smestad Huseby Ekeberg Slemdal Vålerenga Refstad Munkerud Kjelsås Tåsen Ressursfordelingsmodellen for grunnskolene i Oslo i ett bilde: kompensere skolen for uforskyldte ulemper, og for øvrig behandle alle likt Tildeling per elev for barneskoler, sortert etter elevtall, 2015 140 000 120 000 100 000 Andre tildelinger (2 %) Spesialgrupper (3 %) Språklige minoriteter (9 %) Sosiodemografisk tildeling (7 %) Tidlig innsats (3 %) Basisbeløp (7 %) Elevsats (69 %) 80 000 60 000 40 000 20 000 0 12

Hypotesedrevet utredning et prinsipp som sparer tid og er enkelt å følge Hypotese Hva må vi tro på for at dette skal være en god ide Gruppen er ressursdrivende Varierer mellom skolene Skoler med mange seniorer bør få ressurser ut over det som ligger i ressursfordelingsmodellen Målbart mulig å avgrense Permanent Upåvirkelig / uforskyldt Løses ikke av annet kriterium 13

Spesielle utfordringer som rapportene beskriver og diskuterer Sosiodemografisk tildeling Særskilt elevpris Særskilt språkopplæring Ulike kostnader knyttet til lærere Gruppestørrelse Mobilitet Basisbeløpet Elevsatsen Småskolesatsen 15

Utgifter til administrasjon per elev (NOK) Utgifter til administrasjon (1000 NOK) Små skoler går glipp av stordriftsfordelene i skoleadministrasjon, og det er hensiktsmessig å kompensere ulempen gjennom et basisbeløp 10000 5000 Store skoler har større administrasjonsutgifter Barneskole Kombinert Ungdomsskole Fordi administrasjonskostnader korrelerer med skolestørrelse, bør også deler av skolenes administrasjonskostnader fordeles gjennom en sats per elev Full kostnadsdekning av administrasjonskostnader gjennom basisbeløpet vil ikke være hensiktsmessig 0 0 50 100 150 200 250 300 350 400 450 500 550 600 650 700 750 Antall elever 40000 30000 20000 10000 men lavere administrasjonsutgift per elev Utgifter til administrasjon per elev er høyere for små skoler enn for store skoler Basisbeløpet har motsatt effekt (mest per elev til de små) og kan motvirke smådriftsulempen Sammenhengen er sterkest for barneskoler (korrelasjonskoeffisient på -0,78) og minst sterk for kombinerte skoler (-0,25) 0 0 50 100 150 200 250 300 350 400 450 500 550 600 650 700 750 Antall elever 16

Utgifter ordinær undervisning per elev (NOK) For små skoler koster det også mer per elev å levere ordinær undervisning. Igjen er det mest hensiktsmessig å kompensere ved hjelp av et basisbeløp per skole 80000 70000 60000 50000 Store skoler har lavere undervisningskostnad per elev Barneskole Kombinert Ungdomsskole Figuren viser at utgifter til ordinær undervisning per elev er høyere for små skoler enn for store skoler Smådriftsulempen har en profil som et basisbeløp vil kunne kompensere for 40000 30000 20000 10000 Ungdomsskoler har gjennomgående høyere kostnader per elev enn barneskoler. For kombinerte skoler er kostnadsnivået blant annet et utslag av andelen på barnetrinnene 0 0 50 100 150 200 250 300 350 400 450 500 550 600 650 700 750 Statistisk sammenheng mellom skolenes størrelse og utgifter til ordinær undervisning per elev, 2012 Barneskoler Kombinerte skoler Antall elever men kanskje ikke for kombinerte skoler Ungdomsskoler Alle skoler -0,57 0,22-0,53-0,47 Ved å se kun på kombinerte skoler finner vi ingen smådriftsulempe. Dette kan skyldes at ingen av de kombinerte skolene egentlig er små, selv om gjennomsnittlig trinnstørrelse ikke nødvendigvis er større enn for rene barne- og ungdomsskoler Noen år er det mulig å se smådriftsulemper for kombinerte skoler sannsynligvis er det også her en smådriftsulempe 17

Utgift per elev i kroner Illustrativt for å beskrive metoden 90 000 80 000 70 000 60 000 50 000 40 000 30 000 20 000 10 000 Utgift per elev mot elevtall for barneskoler - 2012 0 0 250 Antall elever 500 750 Vår metode tar utgangspunkt i Fürst og Høverstad sin metode, men har en vesentlig forskjell Vi benytter trendlinjen til å beregne gjennomsnittskostnaden i den største og den minste gruppen Dermed bruker vi ikke skolens reelle utgift per elev, men den utgiften trendlinjen tilsier at den største og den minste gruppen skal ha per elev 18

i kroner per skole Vi foreslo å øke basisbeløpet fordi den ikke i tilstrekkelig grad kompenserte for kostnadsulempen ved å være en skole med få elever Basisbeløpet er satt tilsvarende 85 prosent av den beregnede smådriftsulempen for de 15% minste skolene 4 000 3 000 +51% 2 000 +22% +57% 1 000 0 Barneskoler Ungdomsskoler Kombinerte skoler 2012 eksisterende basisbeløp 2012 alternative basisbeløp Implisittt en svekkelse for store, ordinære skoler 19

Bjørnsletta Sørkedalen Maridalen Jeriko Bakås Svarttjern Tveita Skjønnhaug Klemetsrud Møllergata Ellingsrud Skullerud Rosenholm Nedre Bekkelaget Tokerud Tøyen Ljan Stasjonsfjellet Gamlebyen Furuset Toppåsen Tiurleiken Vahl Lakkegata Småskolesatsen ble foreslått avviklet bl.a. som en konsekvens av økt basisbeløp Fordeling av dagens småskolesats tusen kr Elevtall 600 Elevtall 350 Ekstratildeling Maridalen og Sørkedalen 500 Småskolesats 300 250 400 200 300 150 200 100 0 100 50 0 Småskolesatsen blir tildelt til skoler med mindre enn 260 elever og tildeles som et beløp per elev dette medfører at småskolensatsen øker med elevtall; «Store» småskoler får mer småskolesats enn «små» småskoler Vi mener en slik tildeling som er lik per elev er lite hensiktsmessig for å kompensere for smådriftsulemper, og at tildelingen ikke er i tråd med krav til ressursfordelingsmodellen om å oppfattes som rettferdig Innføring av en særskilt tildeling per elev i små skoler indikerer at basisbeløpsstørrelsene ikke har evnet å fange opp smådriftsulempene i tilstrekkelig grad Vi mener derfor at som en konsekvens av den foreslåtte hevingen av basisbeløpene, vil det være naturlig å fjerne småskolesatsen slik den er i dag I den politiske behandlingen, ble særskilt tildeling til Maridalen og Sørkedalen beholdt 21

Kriteriemodeller fordeler midlene ut ifra elevenes forutsetninger for læring Kriterium som brukes i dag Vekt Elever med ulike forutsetninger Variasjon i levekår Andel elever 10 % Andel innbygger 0-17 år med hjelpestønad Andel elever * (multiplisert med) Lavinntektsindeks 15 % 20 % Andel elever * Utflytningsindeks 20 %!? Ulike prestasjoner og undervisningssituasjoner Andel barn med enslige forsørgere * Lavinntektsindeks Andel barn med enslige forsørgere * utflytningsindeks 20 % 15 % $ $$$ Ulikt ressursbehov 23

Kringsjå Grünerløkka Bogstad Bolteløkka Smestad Vahl Tåsen Uranienborg Tøyen Ullevål Grindbakken Møllergata Sinsen Ellingsrudåsen Lakkegata Lindeberg Huseby Kjelsås Skjønnhaug Gamlebyen Ekeberg Slemdal Sagene Ris Ruseløkka Stovner Marienlyst Lilleborg Toppåsen Vinderen Bestum Lysejordet Voksen Groruddalen Skøyen Sørkedalen Svendstuen Tveita Nordtvet Furuset Nordpolen Majorstuen Haugen Godlia Høybråten Vålerenga Bygdøy Trosterud Linderud Gran Bjølsen Grefsen Bekkelaget Sofienberg Korsvoll Engebråten Rødtvet Lilleaker Bryn Disen Berg Midtstuen Vestli Skullerud Karlsrud Ljan Rommen Trasop Veitvet Prinsdal Morellbakken Lutvann Hasle Stasjonsfjellet Høyenhall Hovseter Fyrstikkalleen Frydenberg Refstad (tidl. Løren) Haugerud Tokerud Østensjø Tiurleiken Rosenholm Nøklevann Ila barneskole Øraker Kastellet Jordal Abildsø Årvoll Ellingsrud Stig Mortensrud Manglerud Grorud Bakås Munkerud Tonsenhagen Jeriko Rustad Bjørndal Skøyenåsen Bjørnsletta Nordberg Holmlia Kampen Ammerud Brannfjell Stenbråten Lambertseter Haugenstua Apalløkka Lusetjern Nordseter Seterbråten Klemetsrud Bøler Hauketo Svarttjern Hallagerbakken Nedre Bekkelaget Oppsal Maridalen Bjørnholt Nordstrand Bjøråsen Lofsrud Tildeling per elev med spesialundervisning Det ser ut som dagens modell er litt streng mot skolene utenfor sentrum og skoler i «øst» Hvis mengden spesialundervisning beskriver en skoles utfordringer, vektlegger dagens modell kanskje feil sosiodemografiske kriterier (flytting, inntekt, enslige forsørgere osv.) 700 600 Vest Øst 500 400 300 200 100 0 24

Andel mestringsgrad 1 i regning (nasjonale prøver) 0 % 20 % 40 % 60 % Metoden: statistisk analyse for å se etter forhold som forklarer svake skoleprestasjoner i regning og mye spesialundervisning (tilpasset opplæring) Sammenheng mellom utflytting blant barn i skolekretsen og andel med mestringsgrad 1 i regning på nasjonale prøver, siste tre år med tilgjengelige data Svak sammenheng Andel utflytting *Skolens størrelse reflekteres i sirkelens størrelse 25

Andel mestringsgrad 1 i regning (nasjonale prøver) 0 % 20 % 40 % 60 % Det som best forklarer skolenes behov er inntekt, utdanning og omfanget av barnevernssaker Sammenheng mellom inntekt per familiemedlem (EU-standard) og andel med mestringsgrad 1 i regning på nasjonale prøver Sterk sammenheng Inntekt per familiemedlem (i mill. kroner) *Skolens størrelse reflekteres i sirkelens størrelse 26

Foreslått modell prefererer fremdeles «indre øst», men likevel mindre enn i dag. Modellen skiller mer mellom skoler med små og store behov Sosiodemografisk tildeling per elev (basert på mestringsnivå 1) vs. andel mestringsnivå 1 i regning Sosiodemografisk tildeling per elev 14.000 Anbefalt modell Dagens modell 12.000 Møllergata Vahl Gran Gamlebyen Tøyen 10.000 8.000 Tiurleiken Skjønnhaug Vahl Gran Tøyen Lutvann Bjørndal Mortensrud Haugen Haugen 6.000 Møllergata Smestad Gamlebyen Lutvann Mortensrud Nordpolen 4.000 Manglerud Ellingsrudåsen Klemetsrud Rustad Tåsen Vinderen Bogstad Kringsjå Korsvoll Skøyen Slemdal 0 0 2 4 6 8 10 12 14 16 18 20 22 24 26 28 30 32 34 36 38 40 42 44 46 48 50 52 54 56 58 Andel med mestringsgrad 1 i regning 27

Ordningen med særskilt elevpris har eksistert siden 2010, og inkluderer per i dag tre diagnoser som blir sett på som lett diagnostiserbare og jevnt fordelt Gjelder elever med helhetlige behov som får undervisning på nærskolen Utviklingen i antall godkjente søknader i perioden /2010/11-2014/15), per diagnosene Diagnose må være dokumentert Eleven kan velge å fortsette på sin nærskole i stedet for spesialskole eller spesialgruppe Nærskolen vil i så fall motta beløp tilsvarende snittkostnad for undervisning på spesialskoler/spesialgrupper Det har vært en stor vekst i antall søknader 300 200 Autisme Psykisk utviklingshemmede Multifunksjonshemming 100 0 2010/11 2011/12 2012/13 Skoleår 2013/14 2014/15 29

Skolene har mange elever som er ressurskrevende, men vi ser ingen enkel måte å definere disse på. Vi foreslår å beholde dagens ordning Utfordring Allerede inkludert Ressursdrivende Varierer mellom skolene Autisme Ja? Psykisk utviklingshemming Ja? Multifunksjonshemming Ja? Målbart Permanent Upåvirkelig / uforskyldt Løses ikke av annet kriterium Konklusjon Behold i modell Behold i modell Behold i modell Aspergers syndrom Nei* Ikke inkluder Generelle lærevansker Nei Ikke inkluder Alvorlige atferdsproblemer Nei O O O O O O O O O Ikke inkluder Vår konklusjon er at det ikke vil være hensiktsmessig å utvide ordningen 30

Inkluderingen av minoritetsspråklige er Oslos store suksess: Ni av ti barneskoler gjør det bedre enn forventet ut fra hva vi vet om andelen minoritetsspråklige noen gjør det mye bedre Lesing - Mestrings nivå 1 (i prosent) 65 % 60 % 55 % 50 % Gamlebyen Linderud Tøyen Mortensrud 45 % 40 % 35 % Årvoll Majorstuen Klemetsrud Bryn Rødtvet Lindeberg Vahl Haugen Gran Rommen Forventet 30 % 25 % 20 % 15 % 10 % Marienlyst Svendstuen Bakås Lusetjern Tveita Skjønnhaug Ammerud Rosenholm Grorud Prinsdal Sinsen Furuset Møllergata Vestli 5 % 0 % 0 % Ullevål 10 % 20 % Manglerud 30 % Refstad 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Andel minoritetsspråklige 32

Utfordring 1: Dagens modell fordeler penger ut fra 2-8-vedtak som skolene selv treffer - og pengene kan bli ulikt fordelt mellom skoler med tilsynelatende likt utgangspunkt Andel elever med 2-8-vedtak og andel minoritetsspråklige på barnetrinnene (2014 2015) 100 % Mortensrud Vahl 75 % Gran Svarttjern skole Tøyen 50 % Rustad Jeriko Grorud Rødtvet Lusetjern Bjørndal Trosterud Rommen Vestli Skjønnhaug 25 % Rosenholm Bakås 0 % 0 % 25 % Marienlyst 50 % 75 % 100 % Minoritetsspråklige 33

Lesing-Mestrings nivå 1 i prosent Utfordring 2: Enkelte skoler har relativt mange elever med 2-8-vedtak sammenlignet med andelen elever med mestringsgrad 1 i lesning Andel elever med 2-8-vedtak og andel som leser svakt på 5. trinn (2014 2015) 75 % 50 % Klemetsrud Lindeberg Gran Mortensrud Vahl 25 % Tveita Sinsen Stovner Møllergata 0 % 0 % 25 % 50 % 75 % 100 % Andel med 2-8-vedtak 34

Kompensasjon per språkelev Ny modell foreslår å fordele midler basert på en fast sats per minoritetsspråkelige elev Dagens modell (basert på statens modell) Ny modell Degressiv sats Lik sats Progressiv sats Antall minoritetsspråklige elever 35

Ja, det er lønnsforskjeller og aldersforskjeller i lærersammensetningen i byen Det er variasjon i alder Lærere som kvalifiserer til seniortiltak over 55 år (2010/11-2013/14) 60 % 600 og i gjennomsnittlig lærerlønn Gjennomsnittlig utbetalt lønn pr. lærer (i 1000 NOK, 2010/11-2013/14) 45 % 500-11,3 % snitt 471 400 30 % 300 15 % 200 100 0 % Vest Øst Kombinerte skoler Barneskole Ungdomsskole 37

Lang erfaring og mye utdannelse kan koste penger men hvis vi skal kompensere skoler med mye kompetanse, må vi ta fra skoler som trenger kompetanse Lærer A Lærer B Ny lærer Mer behov for oppfølging Ingen seniortiltak Lavere lønn? Erfaren lærer med seniortiltak Høyere lønn som følge av ansenitet og erfaring Skal vi ta midler fra skoler med høy andel unge (uerfarne) lærere for å kompensere skoler med en høy andel erfarne lærere? I våre intervjuer fremkommer det at skoleledere foretrekker en lærer som er høyt utdannet og med mer erfaring 38

Antall grupper Antall grupper påvirker ressursbruken, men det er ikke praktisk mulig å fordele penger basert på reell gruppeinndeling. Moderne skoler leverer ikke alltid undervisning i faste, gitte grupper Frekvensfordeling: antall grupper ut fra gruppestørrelser siste to år (2012/13 2014/15) 700 600 500 400 300 200 100 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40>40 Gruppestørrelser 40

Gjennomsnittlig gruppestørrelse 2 Vi kan kalkulere hva vi antar blir en riktig struktur, men vi tror ikke fordelingseffektene vil bli intuitive eller rettferdige Gruppestørrelse 2 og antall elever per skole for alle 1-7 skoler 25 24 23 22 Gi ressurser til den skolen som (må) organisere i små grupper?? Jeriko Bryn Bolteløkka Nordstrand Stenbråten Bestum Refstad (tidl. Løren) Tåsen 21 20 19 18 Mortensrud Grünerløkka Kjelsås 17 Nedre Bekkelaget Berg Rosenholm Gi ressurser til de som Vahl 16 har store grupper slik at Møllergata Tiurleiken det blir likere Gamlebyen voksenkontakt?? 0 0 200 400 600 800 Antall elever 41

Gruppestørrelse 1 Vi foreslår å beholde tildeling per elev. Hvis man ønsker mindre grupper (mer voksenkontakt) ligger løsningen i å se på den samlede tildelingen Gruppestørrelse 1 og samlet tildeling fordelt på antall elever per skole for alle 1-7 skoler ekskl. Maridalen og Sørkedalen (2014/15) 25 20 Tåsen 15 Vahl 10 Møllergata 5 0 0 60 65 70 75 80 85 90 95 100 Tildeling per elev (1000 kr) 42

Andel elever ift. Innskrevet i 1. klasse Alle skoler opplever en viss mobilitet, men skolene i indre øst har en markert utfordring med gjennomflytting (med enkelte skoler indre øst som et ekstremtilfeller) Andel frafall og tilflytning, indre øst (2010/11 2014/15) Oslo som helhet beholder 67 % år 7 Kommer utenfra 100 % 75 % 50 % 25 % 0 05 100 95 4 9 78 7 12 69 9 13 62 11 11 57 Byttet inn fra annen osloskole Samme skole 9 7 53 6 4 50 0 % 0* 1 2 3 4 5 6 Trinn 7 44

Konklusjon under tvil vi beholder dagens modell Årsaker til konklusjon Skolene mestrer utfordringen Skolene mestrer utfordringen Å miste elever betyr at kostnadene går ned Vi klarer ikke å påvise ekstraordinære læringsutfordringer knyttet til flytting Hvis vi ikke har gode argumenter for endring av modellen, ønsker vi ikke å endre eller komplisere 25 modellen 20 Antall elever pr. gruppe 35 30 15 10 5 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 Trinn Indre øst Annen øst Indre vest Annen vest 45

Vi foreslo å øke elevsatsen for elever på ungdomstrinn på bekostning av barnetrinn for å kompensere for økte kostnader knyttet til denne elevgruppen Figuren viser merbelastning på ungdomsskolene ift. barneskolene Timetall per elev iht læreplan Utgifter ordinær und. per elev 12.7% Reelle timetall per elev 12.4% Lærertimer ordinær und. per elev Elevsats 17.0% -1.0% 15.2% -5% 0% 5% 10% 15% 20% 47 Rammen som fordeles som elevsats er et restledd det betyr at alle andre tildelinger blir justert og det som er igjen av totalrammen blir tildelt gjennom elevsatsen I 2005 var elevsatsen for ungdomsskoletrinnet 22 % over barnetrinnet. Siden 2005 har det vært flere politiske vedtak som gått på endrede timetall, leksehjelp og valgfag. Gjennom perioden har derfor elevsatsen på ungdomstrinnet blitt justert ned til 17 % mer enn på barnetrinnet Når vi ser på kostnadsforskjellen per elev (figur t.v.), burde elevsatsen for ungdomsskolen vært 12,7 % høyere enn for barnetrinnet med dagens eksisterende basisbeløp Som følge av endringen i basisbeløp, gir våre beregninger en elevsats som er 10,3 % høyere på ungdomstrinnet enn på barnetrinnet

Det finnes et par kommuner i Norge som angivelig leverer undervisning til en kostnad på under 70 000 per elev Kostra 2014, billigst per elev (funksjon 202 undervisningsformål) Kommune 0226 Sørum 0217 Oppegård 0231 Skedsmo 0213 Ski 1142 Rennesøy 1002 Mandal 0228 Rælingen 0238 Nannestad 0235 Ullensaker 0221 Aurskog-Høland 0227 Fet 0625 Nedre Eiker 0233 Nittedal 0627 Røyken Netto driftsutgifter til grunnskole (202) Antall elever i kommunale grunnskoler 157 626 2 401 66 237 654 3 620 66 456 577 6 567 70 292 737 4 207 70 51 986 745 70 146 781 2 092 70 151 895 2 152 71 118 852 1 681 71 319 150 4 509 71 133 329 1 854 72 103 299 1 434 72 224 995 3 112 72 232 537 3 216 72 208 240 2 856 73 Undervisningsformål per elev 49

Hvor mye skal vi sette av for å kompensere skoler med uforskyldte utfordringer og hvor mye blir det igjen til en ordinær elev? Ikke alle pengene følger eleven 134 000 48 000 Ressursbruk til byggformål (KOSTRA funksjon 222) 12 000 6 000 Ressursbruk til undervisningsformål utenom de enkelte skolenes regnskap, herunder PPT, spesialtilbud, sentral støtte og administrasjon (KOSTRA, funksjon 202) Annet som fremkommer på skolenes regnskap, fordelt eller etter søknad 21 000 Annet til skolenes disposisjon gjennom ressursfordelingsmodellen som beskrevet 47 000 Til skolenes disposisjon ut fra elevtall Tall per elev 2015 (avrundet) 50

Vi tror det kritiske nivået ligger mellom 65 000 og 55 000 kroner per elev på barnetrinnene Tildeling per elev 75 000 75 000 4 000 3 000 3 000 65 000 60 000 10 000 55 000 45 000 30 000 15 000 0 Rimelig storkommune Rimelige spesialskoler "Barnetrinnrabatt" Rimelige fellesfunksjoner Kritisk nivå Utenom modell Kritisk nivå 2

Maridalen Løren Møllergata Vahl Nordtvet Rosenholm Bryn Lakkegata Gamlebyen Nedre Bekkelaget Sørkedalen Mortensrud Rødtvet Toppåsen Nordpolen Svarttjern Jeriko Tøyen Tiurleiken Lutvann Seterbråten Voksen Berg Stig Hallagerbakken Skjønnhaug Bjørndal Kampen Tveita Nøklevann Furuset Rustad Grorud Kringsjå Klemetsrud Bakås Stenbråten Lusetjern Vestli Bolteløkka Trosterud Ammerud Stovner Lilleborg Prinsdal Ila Barneskole Ellingsrudåsen Hasle Grunerløkka Ljan Godlia Kjelsås Manglerud Lilleaker Vålerenga Smestad Tonsenhagen Korsvoll Østensjø Bygdøy Høybråten Refstad Huseby Ullevål Vinderen Bogstad Grefsen Svendstuen Ekeberg Skøyen Trasop Lysejordet Bestum Nordstrand Disen Grindbakken Bekkelaget Slemdal Tåsen Munkerud Med 65 000 som terskelnivå, er mange osloskoler i smertesonene. Med 55 000 som terskelnivå er bildet et annet. Det er vanskelig å komme videre uten å forstå tildelingene utenom modell Tildeling per elev for barneskoler, sortert etter total tildeling, 2015 140 000 120 000 100 000 Andre tildelinger Spesialgrupper Språklige minoriteter Sosiodemografisk tildeling Tidlig innsats Basisbeløp Elevsats 80 000 60 000 65 000 55 000 40 000 20 000 0 52

For ungdomstrinnene er vi interessert i intervallet 60 70 000 per elev 75 000 70 000 75 000 4 000 2 000 3 000 70 000 65 000 60 000 10 000 60 000 55 000 50 000 45 000 40 000 35 000 30 000 25 000 20 000 15 000 10 000 5 000 0 Rimelig storkommune Rimelige spesialskoler Ungdomstrinntillegg Rimelige fellesfunksjoner Kritisk nivå Utenom modell Kritisk nivå 2

Skullerud Jordal Hauketo Sofienberg Tokerud Groruddalen Bjørnholt Holmlia Haugerud Fyrstikkalleen Hovseter Haugenstua Lofsrud Ellingsrud Frydenberg Apalløkka Engebråten Morellbakken Stasjonsfjellet Øraker Skøyenåsen Brannfjell Ris Nordberg Midtstuen Nordseter Ungdomsskolene hadde et noe mer komfortabelt utgangspunkt, men også her er det mange som i norsk sammenheng leverer undervisning til lav kostnad Tildeling per elev for ungdomsskoler, sortert etter total tildeling, 2015* 120 000 100 000 Andre tildelinger Spesialgrupper Språklige minoriteter Sosiodemografisk tildeling Tidlig innsats Basisbeløp Elevsats 80 000 70 000 60 000 60 000 40 000 20 000 0 *Ila Ungdomsskole er ikke med, da denne kun eksisterte fra januar 2015 54

Kroner per elev Styrking av enkeltområder vil eventuelt måtte tas fra elevsatsen. Det finnes en minimumsgrense for hvor rimelig man kan drive «en ordinær skole» Barneskoler 140 000 130 000 Total tildeling per elev Regnskap, til undervisning per elev (fordelt på de ulike skolene) 120 000 110 000 100 000 90 000 80 000 70 000 60 000 0 65 000 55 000 55

Konklusjoner etter gjennomgangen 2013/14 Basisbeløpet Elevsatsen Småskolesatsen Ble foreslått økt innført i 2016 Foreslått endret: økt tildeling til elever på ungdomstrinn - Innført 2016 Foreslått fjernet - innført, men opprettholdt en ekstra tildeling til Sørkedalen og Maridalen skole 57

Deloittes anbefaling: endre kriteriene knyttet til sosiodemografisk tildeling og særskilt språkopplæring, samtidig som man verner om grunnfinansieringen Sosiodemografisk tildeling Særskilt elevpris Særskilt språkopplæring Ulike kostnader knyttet til lærere Gruppestørrelse Mobilitet Foreslått endret: innføre nye levekårsindikatorer Foreslått endret: basert på antall minoritetsspråklige i stedet for vedtak I tillegg er vår anbefaling å verne om grunnfinansieringen til skolene 58

Ressursfordeling er også politikk Endring språk (per elev) 12.000 10.000 8.000 6.000 4.000 2.000 0-2.000-4.000-6.000-8.000-10.000-12.000 Vestli Ellingsrud Jordal Groruddalen Rommen Ila Ellingsrudåsen Bolteløkka Kringsjå Veitvet Gran Gamlebyen Bakås Møllergata Haugenstua Sagene Bjølsen Ullevål Lilleborg Lakkegata Kampen Lindeberg Rustad Vahl Mortensrud -10.000-8.000-6.000-4.000-2.000 0 2.000 4.000 6.000 8.000 10.000 12.000 Annen øst Annen vest Indre øst Indre vest Endring sosiodemografi (per elev) 59

Deloitte refers to one or more of Deloitte Touche Tohmatsu Limited, a UK private company limited by guarantee ("DTTL"), its network of member firms, and their related entities. DTTL and each of its member firms are legally separate and independent entities. DTTL (also referred to as "Deloitte Global") does not provide services to clients. Please see www.deloitte.no for a more detailed description of DTTL and its member firms. Deloitte Norway conducts business through two legally separate and independent limited liability companies; Deloitte AS, providing audit, consulting, financial advisory and risk management services, and Deloitte Advokatfirma AS, providing tax and legal services. Deloitte provides audit, consulting, financial advisory, risk management, tax and related services to public and private clients spanning multiple industries. Deloitte serves four out of five Fortune Global 500 companies through a globally connected network of member firms in more than 150 countries bringing world-class capabilities, insights, and high-quality service to address clients most complex business challenges. To learn more about how Deloitte s approximately 245,000 professionals make an impact that matters, please connect with us on Facebook, LinkedIn, or Twitter. This communication contains general information only, and none of Deloitte Touche Tohmatsu Limited, its member firms, or their related entities (collectively, the "Deloitte Network") is, by means of this communication, rendering professional advice or services. Before making any decision or taking any action that may affect your finances or your business, you should consult a qualified professional adviser. No entity in the Deloitte Network shall be responsible for any loss whatsoever sustained by any person who relies on this communication.