FV 109 ALVIM - TORSBEKKDALEN

JANUAR 2014 FV 109 ALVIM - TORSBEKKDALEN GEOTEKNISK PROSJEKTERINGSRAPPORT, PELER

ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF +47 02694 WWW cowi.no JANUAR 2014 FV 109 ALVIM - TORSBEKKDALEN GEOTEKNISK PROSJEKTERINGSRAPPORT, PELER OPPDRAGSNR. A031392 DOKUMENTNR. A031392-RIG-RAP 04_rev00 VERSJON 1 UTGIVELSESDATO 31.01.2014 UTARBEIDET Rezhin Rauf/Guro Brendbekken KONTROLLERT Guro Brendbekken GODKJENT Guro Brendbekken

FV 109 ALVIM - TORSBEKKDALEN 5 INNHOLD 1 Prosjektbeskrivelse 7 2 Topografi og grunnforhold 9 2.1 Generelt 9 2.2 Supplerende grunnundersøkelser 9 2.3 Pel 460 620 9 2.4 Tolkning av beregningsparametre 11 2.5 Materialparametre i GS-peler 12 3 Fundamentering 13 3.1 Innledning 13 3.2 Valg av fundamenteringsmetode, borede stålrørspeler 13 3.3 Anleggsteknikk og utførelse, peler 13 3.4 Dimensjon og stivheter, stålrørspeler 14 4 Resultater 16 5 Konklusjon, anbefalt fundamenteringsløsning 17 6 Referanser 18 7 Tegning- og vedlegglister 19 7.1 Tegningsliste 19 7.2 Vedleggsliste 19 O:\A030000\A031392\3_Pdoc\Geoteknikk tegninger\geotekniske notater\prosjektering\peler\a031392-rig-rap 04_rev00.docx

FV 109 ALVIM - TORSBEKKDALEN 7 1 Prosjektbeskrivelse COWI AS er engasjert av Statens vegvesen Region sør i forbindelse med reguleringsplan for fire-felts veg på strekningen mellom Alvim og Torsbekkdalen på fylkesveg 109 i Sarpsborg kommune. Eksisterende veg skal utvides til firefelts veg, hvorav to felt er forbeholdt kollektivtrafikken. Prosjektet inkluderer også tilrettelegging for myke trafikanter, adkomst fra sideveger og ny Alvim bru. Reguleringsområdet er vist i figur 1. Prosjektområdet er vist på oversiktstegning V001 og V002. Figur 1: Reguleringsområdet fv. 109 Alvim-Torsbekkdalen Foreliggende rapport omhandler alternative fundamenteringsmetoder av Alvim brua mellom ca. pel 460 620, kfr. tegning nr. V003 og V004. Vi har sett på valg av fundamenteringsmetoder samt plassering og kapasitet for forskjellige peletyper. Videre har vi vurdert anleggstekniske forhold ved etablering av peletypene. Vi har sett nærmere på en løsning med etablering av 2 stk. store stålrørspeler pr. søyleakse som bores inn i berg. Rapporten presenterer resultater av pelekapasiteter og deformasjoner modellert i peleprogrammet GeoSuite peler. O:\A030000\A031392\3_Pdoc\Geoteknikk tegninger\geotekniske notater\prosjektering\peler\a031392-rig-rap 04_rev00.docx

8 FV 109 ALVIM - TORSBEKKDALEN Det er i tillegg gitt kort beskrivelse av grunnforholdene basert på grunnundersøkelser presentert i datarapport A031392-RIG-RAP 02_rev00 datert 07.11.2013 samt "Datarapport eksisterende geotekniske grunnundersøkelser" A031392 dokument nr. 1 datert 11.04.2013.. Videre er tolkning av materialparametre brukt i GeoSuite peler inkludert. O:\A030000\A031392\3_Pdoc\Geoteknikk tegninger\geotekniske notater\prosjektering\peler\a031392-rig-rap 04_rev00.docx

FV 109 ALVIM - TORSBEKKDALEN 9 2 Topografi og grunnforhold Følgende kapittel gir kort beskrivelse av topografi og grunnforhold, samt presenterer nye grunnundersøkelser utført i området mellom ca. pel 460 og 620. 2.1 Generelt Løsmassene i området er preget av fyllmasser med varierende tykkelser over tykk havavsetning. Grunnundersøkelser viser meget bløte/sensitive masser. Det er funnet kvikkleire i borområdet. Kvartærgeologisk oversiktskart av området er vist på tegning 11. Vi viser til vår rapport A031392 dokument nr. 1 datert 11.04.2013 for detaljert informasjon vedrørende eksisterende grunnundersøkelser. Berggrunn i det aktuelle området består av granitt/granodioritt ihht. NGUs berggrunnsdatabase. Granitt er en massiv og hard bergart. Dette kan medføre stort tidsforbruk og stor slitasje på boreutstyr ved innboring i berg for stålrørspelene. I tillegg øker risiko for skrens ved skrått berg. 2.2 Supplerende grunnundersøkelser Feltarbeidene er utført av Mesta AS på oppdrag fra COWI AS. På strekningen mellom ca. pel 460 620, er det utført: 51 stk. totalsonderinger 2 stk. trykksonderinger (CPTU) Installering av 2 stk. hydrauliske piezometer Opptak av 2 stk. 54 mm prøveserier med sylinderprøvetaker De opptatte prøveseriene er analysert ved Multiconsult AS laboratorium i Skøyen etter et program anbefalt av COWI AS. 2.3 Pel 460 620 Planlagt inngrep i terreng, omfang grunnundersøkelser: Dagens terreng ligger på ca. kote +24 ved pel 460 og ca. kote +25 ved pel 620. Det eksisterer per i dag en rekke gamle grunnundersøkelsedata som har blitt utført i forbindelse med eksisterende brufundamenter, kfr. "datarapport eksisterende geotekniske grunnundersøkelser" A031392 dokument nr. 1 datert 11.04.2013. O:\A030000\A031392\3_Pdoc\Geoteknikk tegninger\geotekniske notater\prosjektering\peler\a031392-rig-rap 04_rev00.docx

10 FV 109 ALVIM - TORSBEKKDALEN Det ble foretatt supplerende grunnundersøkelser i forbindelse med de nye fundament plasseringene, kfr. datarapport A031392-RIG-RAP 02_rev00 datert 07.11.2013. Resultater fra lab. og spesialforsøk i felt: Rutinedata fra nye prøveserier PR. 129 og PR. 159 i dette området viser at løsmassene i hovedsak består av 0,5-2 m fyllmasser/tørrskorpeleire over sensitiv leire til berg. Det er registrert kvikkleire i begge prøveseriene. PR.129: Vanninnholdet i leira varierer mellom 30 og 65 %. På leira er målt direkte udrenert skjærfasthet (S ud ) mellom 15 30 kpa og tyngdetetthet mellom 17,2 og 19,1 kn/m 3. Omrørt skjærfasthet varierer mellom 0 og 4 kpa. Målt plastisitetsindeksen (Ip) er mellom 11-22. Det er registrert kvikkleire i om lag 5 m dybde. PR.159: Vanninnholdet i både topplaget og leira varierer mellom 8 og 55 %. På leira er målt direkte udrenert skjærfasthet (S ud ) mellom 10 30 kpa og tyngdetetthet mellom 17,7 og 19,3 kn/m 3. Omrørt skjærfasthet varierer mellom 0 og 2,5 kpa. Plastisitetsindeksen (Ip) er målt til 20 % i leira og 8 % i kvikkleira. Det er registrert siltig, sandig kvikkleire fra omlag 7 m dybde. Rutinedata fra eksisterende prøveserier PR. 990 og PR. 1140, viser at grunnen består av et topplag på 1 2 m tørrskorpe over siltig leire til berg. Det er ikke registrert kvikkleire, men massene har veldig høy sensitivitet og lav plastisitet. Målt udrenert skjærfasthet (S ud ) er mellom 11 30 kpa og tyngdetetthet mellom 17,0 og 20,0 kn/m 3. Målt plastisitetsindeksen (Ip) er mellom 5-12. Grunnvannstandmålinger og bergdybder: Tabell 1 Grunnvannstandmålinger Pkt.nr. Kote terreng Kotehøyde vannstand Dybde spiss Kote spiss Overhøyde på rør over terreng Dato avlesninger PZ- 129 PZ- 129 24,87 22,57 7m 17,87 1m 07.10.2013 24,87 15,18 23m 1,87 1m 07.10.2013 Totalsonderingene på denne strekningen viser at dybde til berg varierer fra ca. 16 m ved pel 460 og 11 m ved pel 620. Det er utarbeidet fjellkotekart basert på eksisterende og supplerende grunnundersøkelser, kfr. tegning nr. V003 og V004. O:\A030000\A031392\3_Pdoc\Geoteknikk tegninger\geotekniske notater\prosjektering\peler\a031392-rig-rap 04_rev00.docx

FV 109 ALVIM - TORSBEKKDALEN 11 Det ser ut til å være en fjellkløft mellom ca. pel 490 530. Fjellflaten i dette området faller bratt, dypest til 25,5 m under eksisterende terreng. 2.4 Tolkning av beregningsparametre Tolkning av parametre er utført på basis av CPTU-sondering CPT 100 og 54 mm prøveserier PR. 129 og PR. 159. Det er spesielt lagt vekt på spesialforsøkene. Kvalitet av undersøkelser Prøvetaking av sensitiv- eller kvikkleire med 54 mm sylinderprøver vurderes å ligge i kvalitetsklasse 1 2. CPTU-sondering CPT 100, vurderes generelt å være av god kvalitet og vurderes å ligge i anvendelsesklasse 1 eller 2. Det er dårlig poretrykksrespons i starten av sonderingen hvilket kan skyldes dårlig metning av sonden eller forekomst av friksjonsmasser. CPTU nr. 159, vurderes å være av dårlig kvalitet og dermed ikke medtatt i foreliggende rapport. Det er registrert helningsavvik over 5 % for samtlige forsøk. Helningsavviket vurderes å ha liten betydning for tolkning av selve forsøksresultatene, men vil ha noe betydning for nøyaktighet av angitt dybde, spesielt ved store dybder. Udrenerte fasthetparametre s u fra enaks og konus Verdier for su fra rutineundersøkelser på opptatte prøver (enaks og konus) er i våre vurderinger benyttet som verdier for direkte skjærfasthet, sud. s ua fra treaksialforsøk Karakteristiske verdier (s ua ) er tatt ut ved brudd. Volumet av utpresset porevann under konsolideringen er brukt som et mål på grad av prøveforstyrrelse. Utpresset volum porevann over 4 % klassifiseres ihht. HB. 016 som "Dårlig forsøk". Treaksialforsøk utført på C129 i dybder 6,25 m og 15,25 m har registrert utpresset porevann 6,08 % respektive 7,23 % dvs. > 4 % og dermed klassifiseres som "Dårlig forsøk". Treaksialforsøk utført på C159 vurderes som "Akseptabel forsøk". s ua fra CPTU-sonderinger For bestemmelse av udrenert skjærfasthet er CPTU-sonderingene korrelert iht. empirisk baserte tolkningsfaktorer etter Karlsrud m. fl., se ref. 1 og 2. For finkornige masser med relativt homogene forhold betraktes tolkning av CPTU på poretrykksbasis som den mest egnede metoden. O:\A030000\A031392\3_Pdoc\Geoteknikk tegninger\geotekniske notater\prosjektering\peler\a031392-rig-rap 04_rev00.docx

12 FV 109 ALVIM - TORSBEKKDALEN Effektivspenningsparametre, friksjonsvinkel, φ k For effektivspenningsparametere på leira og kvikkleira er det tatt ut a-φ parametere fra de udrenerte treaksialforsøkene. For de andre materialene er det benyttet erfaringsverdier. Leire Bruddfasthet er tatt ut ved 1-2 % tøyning. Kvikkleire Bruddfasthet er tatt ut ved 0,5-1,0 % tøyning. 2.5 Materialparametre i GS-peler Tolkning av materialinput til GS-peler er utført på alle tilgjengelige treaks, ødometer og CPTU fra hull C129 og C159. Dette er vurdert å være dekkende for hele det aktuelle området. Det er i tillegg brukt standard verdier for forskjellige jordmodeller tatt fra GROUP/PSI manualen. Tabell 1 og tabell 2 gir oversikt over inputsparametre til GS peler. Tabell 2 Dybde 0 1,5 m: Tørrskorpe/fyllmasser (γ = 20 kn/m 3 ), drenert modell a [kpa] tanϕ g i K i υ m 0 f 0 n r c 0 30 100 1,0 1 120 0,65 0,5 0,9 Tabell 3 Dybde 1,5 25 m: Si, Le (γ = 18,5 kn/m 3 ), udrenert modell a [kpa] tanϕ k D b 0 b g i Κ (kf) β D r c 0 23 1 0 0,3 30 1 1,5-0,5 0,9 Materialparametrene er generelt valgt konservativt. Dette på grunn av betydelig prøveforstyrrelse ved treakseialforsøk på prøve C129. O:\A030000\A031392\3_Pdoc\Geoteknikk tegninger\geotekniske notater\prosjektering\peler\a031392-rig-rap 04_rev00.docx

FV 109 ALVIM - TORSBEKKDALEN 13 3 Fundamentering 3.1 Innledning Cowi hadde i utgangspunktet foreslått å benytte peler i eksisterende fundamenter supplert med stålkjernepeler for fundamentering av ny Alvim bru for å kunne utnytte peler for den eksisterende brua. Det var også foreslått å benytte stålkjernepeler for fundamentering av den nye brua på nordsiden av eksisterende trase. Eksisterende spennviddeinndeling ble valgt blant annet for å redusere tverrsnittshøyden maksimalt. Eksisterende spennvidde over jernbanen ble ansett å være et minimum. 3.2 Valg av fundamenteringsmetode, borede stålrørspeler Etter møte hos Statens vegvesen ved gjennomgang av 70 % leveranse ble vi bedt om å se på alternative fundamenteringsmetoder. Bakgrunnen for dette var blant annet at man ikke har klart å få tak i peleprotokoller for eksisterende peler slik at man dermed ikke er sikker på eksisterende pelers kapasitet. Det har også vært et poeng å lage en enkel fundamenteringsløsning som forstyrrer togtrafikken minst mulig. Med bakgrunn i ovenstående, er det gjort en ny vurdering av spennvidder og fundamentering. Dersom vi ikke skal benytte eksisterende fundamenter og peler, må søyler og fundamenter flyttes utenfor eksisterende fundamenter. For å få til dette har vi i tillegg til stålkjernepeler, sett på en løsning med borede stålrørspeler, 2 stk. store stålrør pr. søyleakse som bores inn i berg. Fra terrengnivå støpes en skivesøyle i forlengelse av stålrørspelene. En slik løsning reduserer graveomfanget da det ikke er behov for etablering av egne fundamenter for brusøylene. Flytting av fundamentene er i tillegg utført slik at man tilnærmet eliminerer problemer med skrått fjell og dermed problemer med skrens ved boring for pelene. 3.3 Anleggsteknikk og utførelse, peler Det er uansett ikke aktuelt å benytte rammede peler, da ramming vil medføre massefortrengning av løsmasser som kan resultere i stabilitetsproblemer. Ved nedboring av foringsrør for peler, benyttes trykkluft for å løfte løsmassene ut av foringsrøret under boring. Jo større pelediameter, jo større luftvolum er det nødvendig å bruke. Ved bruk av trykkluft under boring i sensitive masser, er det fare for omrøring og erosjon av løsmasser på utsiden av foringsrøret. Dette kan O:\A030000\A031392\3_Pdoc\Geoteknikk tegninger\geotekniske notater\prosjektering\peler\a031392-rig-rap 04_rev00.docx

14 FV 109 ALVIM - TORSBEKKDALEN skape stabilitetsproblemer for terrenget og kapasitetsproblemer for pelene. Det er viktig at innboring i berg ikke medfører erosjon og høyt poretrykk i løsmassene. Valg av borsystem må derfor tilpasses disse forhold. For stålkjernepeler benyttes normalt et luftvolum på 500 m 3 /min. mens for stålrørspeler benyttes 1.500 m 3 /min. dvs 3 ganger så mye. Fundamentering på stålkjernepeler krever totalt 8-10 stk. stålkjerner pr søyleakse, mens fundamentering på stålrørspeler krever 2 peler pr akse. Den totale andelen luftvolum som kreves ved innboring og installering av pelene er dermed større ved bruk av stålkjernepeler sammenlignet med borede stålrørspeler. En løsning med 2 stk. borede stålrør er derfor mer skånsomt enn etablering av pelegrupper med stålkjerner med tanke på omrøring og erosjon i løsmassene ved innboring. I tillegg vil det, ved bruk av stålkjernepeler, være behov for etablering av spuntkasser før utgraving for fundamentene. Det er ikke behov for fundamenter ved bruk av borede stålrørspeler i søyleaksene. Vi har gjort kontroller på horisontalkapasitet av stålrørspelene i søyleaksene med aktuelle vertikal- og horisontal laster fra brua. Beregningene viser at vi ikke trenger tilleggskapasitet utover det vi får fra stålrørene i løsmassene. Utnyttelsen av horisontalkapasiteten for stålrørspelene er imidlertid forholdsvis høy, slik at dette må kontrolleres på nytt i de endelige beregningene for brua. Det kan derfor vise seg at det blir nødvendig med spuntkasser med masseutskiftning og tilbakefylling med knuste steinmasser rundt pelene for å oppnå tilstrekkelig horisontalkapasitet. Men allikevel, siden det ikke er behov for et eget fundament, blir utgravingen totalt mindre i dybde og utstrekning rundt pelene. Borede stålrørspeler kan normalt forsere grovere masser og det er enklere å etablere feste i skrått berg. Siden vi har bløte masser direkte på berg, bør det settes krav til sentrisk boring av foringsrøret for å minimere risikoen for skrens. Boring av stålrørspeler forårsaker lite støy sammenlignet med ramming. Boring medfører også mindre vibrasjoner og lite massefortrengning, og er dermed mer skånsom mht. skader på tilstøtende konstruksjoner. [ref. 3 og 4] 3.4 Dimensjon og stivheter, stålrørspeler Peleberegninger i søylefundamenter Tabellen under oppsummerer laster, dimensjoner og stivhet for stålrørspel brukt i beregningsprogrammet GeoSuite Piles. Stivheten av selve pelen er satt lik stivheten for betongen. Det er forutsatt at stålrøret korroderer bort over tid i permanent situasjon. O:\A030000\A031392\3_Pdoc\Geoteknikk tegninger\geotekniske notater\prosjektering\peler\a031392-rig-rap 04_rev00.docx

FV 109 ALVIM - TORSBEKKDALEN 15 Tabell 4 Laster, dimensjon og totalstivhet pel i søylefundamenter Lengde Diameter Godstykkelse Stivhet Laster pel [m] [mm] Stål [mm] (betong) [knm 2 ] Horisontal [kn] Vertikal [kn] 11 914 14* 841859 187 7180 25 914 14* 841859 187 7180 * inkludert tosidig korrosjon (2 mm) Fundamenteringsforhold for landkarene Ved dimensjonering for jordskjelv vil landkarene få større krefter enn søyleaksene som ikke er innspent i noen retninger. I søyleaksene vil brulagerne regulere maks horisontallast som overføres fra brua til stålrørspelene i begge retninger. Brua fastholdes sideveis i landkarene i begge ender og i lengderetning i den ene enden. Hvilket landkar vi velger å fastholde i lengderetning er ikke viktig for brua. Det bestemmes ut fra hva som er mest gunstig mhp grunnforhold. I lengderetning må vi kunne ta opp 6500 kn horisontalt. I tverr-retning må vi ta opp 1250 kn horisontalt i hver ende. I landkarene kan man både utnytte horisontalkapasitet til vertikale stålrørspeler, horisontalkapasitet fra jordtrykk mot landkarveggene (og evt. skjørt) samt benytte skråpeler. Ved jordskjelvpåvirkning kan man få overbelastning på pelene dersom man benytter skråpeler til å ta opp horisontalbelastning alene. Det er derfor sannsynlig at man må hente horisontalkapasitet fra flere konstruksjonselementer. Det er fullt mulig å utforme landkaret slik at det kan ta opp horisontal-lastene. O:\A030000\A031392\3_Pdoc\Geoteknikk tegninger\geotekniske notater\prosjektering\peler\a031392-rig-rap 04_rev00.docx

16 FV 109 ALVIM - TORSBEKKDALEN 4 Resultater Tabellene under oppsummerer resultater fra beregningsprogrammet "GeoSuite Piles". Det er utført to beregninger for søylefundamenter for brua. Beregning nr. 1 presenterer resultater med laginndeling og parametere ihht. tabell 2-3 og laster fra tabell 4 for 11 m lang pel. Beregning nr. 2 presentere tilsvarende resultater for 25 m lang pel. Tabell 5: Deformasjon, moment og utnyttelsesgrad for peler Lateral/aksial forskyvning [mm] Maks moment [knm] Utnyttelsesgrad pel Beregning nr. 1 66/-10 1060 0,85 Beregning nr. 2 77/-21 1070 0,85 Bru- og peleberegningene viser at man kan ta hånd om alle aktuelle lasttilfeller for brua med den valgte fundamenteringsløsningen. O:\A030000\A031392\3_Pdoc\Geoteknikk tegninger\geotekniske notater\prosjektering\peler\a031392-rig-rap 04_rev00.docx

FV 109 ALVIM - TORSBEKKDALEN 17 5 Konklusjon, anbefalt fundamenteringsløsning Vi anbefaler en fundamenteringsløsning med vertikale borede stålrørspeler, 2 stk. store stålrør pr. søyleakse som bores inn i berg. En slik løsning reduserer graveomfanget da det ikke er behov for etablering av egne fundamenter for brusøylene. Boring av 2 stålrørspeler er også mer skånsomt enn boring av 8 10 stålkjernepeler i hver søyleakse. Landkarene fundamenteres også på stålrørspeler til berg. Horisontale og vertikale krefter fra brua tas opp av vertikale og skrå stålrørspeler og av selve landkaret. Ny fundamenteringsløsning er valgt for å oppnå: Kortere bru og færre søylefundamenter Bedre plass for jernbanen Raskere etablering i trafikkerte områder. Mindre inngrep med graving i søyleakser Bedre fjellforhold for pelene Mer skånsom etablering av pelene Eliminere usikkerheter med kapasitet for peler i eksisterende brufundamenter. O:\A030000\A031392\3_Pdoc\Geoteknikk tegninger\geotekniske notater\prosjektering\peler\a031392-rig-rap 04_rev00.docx

18 FV 109 ALVIM - TORSBEKKDALEN 6 Referanser 1. Karlsrud, K. et al. (2005). CPTU correlations for clays. Proceedings, ICSMGE, Osaka s 693-702. 2. Karlsrud K. Lunne T. & Brattlien K. (1996) Improved CPTU correlations based on block samples. Proceedings, NGM 1996, Reykjavik 3. Statens vegvesen: Geoteknikk i vegbygging. Håndbok 016. Vegdirektoratet, Oslo 2010. 4. Peleveiledningen 2012 5. GROUP/PSI manualen. O:\A030000\A031392\3_Pdoc\Geoteknikk tegninger\geotekniske notater\prosjektering\peler\a031392-rig-rap 04_rev00.docx

FV 109 ALVIM - TORSBEKKDALEN 19 7 Tegning- og vedlegglister Tegning 7.1 Tegningsliste Nummer Oversiktskart 1 Oversiktstegning Alvim bru Fjellkotekart med landkar, fundament og søyle plasseringer M = 1:100 (Lang A3) V003-V004 Kvartærgeologisk oversiktskart 11 7.2 Vedleggsliste Vedlegg Nummer Relevant laboratoriedata og spesialforsøk i felt 1 Kvalitetssikringsskjema grunnundersøkelser KS1 O:\A030000\A031392\3_Pdoc\Geoteknikk tegninger\geotekniske notater\prosjektering\peler\a031392-rig-rap 04_rev00.docx

VEDLEGG 1 4 sider. Relevant laboratoriedata og spesialforsøk i felt - PR.C129 - PR.C159 - PR.990 - PR.1140

Dybde (m) Beskrivelse Prøve Test Vanninnhold (%) og konsistensgrenser 10 20 30 40 50 (g/cm 3 ) Porøsitet (%) Organisk innhold (%) Udrenert skjærfasthet (kpa) 10 20 30 40 50 S t (-) fast, planterester, forvitret noe forvitret noe forvitret 1.83 1.89 53 49 7 7 8 9 5 KVIKK Ø 1.86 1.87 51 51 16 21 4 4 TK 1.91 49 10 7 siltlag 62 1.87 57 21 64 60 59 1.82 59 22 19 10 på grensen til kvikk enk. skjellrester 57 1.72 1.76 60 58 36 36 20 17 enk. skjellrester 1.77 56 19 21 1.83 55 20 18 15 20 enk. gruskorn, jernsulfiedflekker noe sandig enk. skjellrester enk. skjellrester enk. skjellrester, jernsulfiedflekker enk. skjellrester, jernsulfiedflekker enk. skjellrester, jernsulfiedflekker Symboler Vanninnhold Plastisitetsindeks, I p 0 15 5 10 Ø TK 1.80 1.90 1.91 1.87 1.88 1.89 1.87 Enaksialforsøk (strek angir deformasjon (%) ved brudd) Omrørt konus Uomrørt konus = Densitet S t = Sensitivitet 56 50 50 53 52 50 52 T = Treaksialforsøk Ø = Ødometerforsøk K = Korngradering 17 16 16 15 10 16 15 14 15 13 13 15 18 13 s: 2.75 g/cm 3 Grunnvannstand: 0 m Borbok: Mesta Lab-bok: 2086 COWI AS Alvim - Torsbekkdalen

Dybde (m) Beskrivelse Prøve Test Vanninnhold (%) og konsistensgrenser 10 20 30 40 50 (g/cm 3 ) Porøsitet (%) Organisk innhold (%) Udrenert skjærfasthet (kpa) 10 20 30 40 50 S t (-) O fyllmasser, asfalt i topp humusholdig, forvitret skjellrester 1.79 57 O 6 11 5 skjellrester enk. skjellrester enk. skjellrester Ø T 1.77 1.81 1.89 57 54 49 11 12 10 18 21 23 KVIKK enk. sand og gruskorn 1.93 48 40 50 KVIKK enk. sand og gruskorn Ø 1.93 48 160 180 KVIKK enk. skjellrester T 1.87 48 125 120 10 KVIKK 1.84 53 150 300 15 20 Symboler Vanninnhold Plastisitetsindeks, I p 15 0 5 10 Enaksialforsøk (strek angir deformasjon (%) ved brudd) Omrørt konus Uomrørt konus = Densitet S t = Sensitivitet T = Treaksialforsøk Ø = Ødometerforsøk K = Korngradering s: 2.75 g/cm 3 Grunnvannstand: 0 m Borbok: Mesta Lab-bok: 2086 COWI AS Alvim - Torsbekkdalen