AVISBUDAVTALEN 2012-2014

Avtale nr. 457 Overenskomst av 2012 Utløp 31.03.14 AVISBUDAVTALEN 2012-2014 OVERENSKOMST mellom Næringslivets Hovedorganisasjon og Mediebedriftenes Landsforening (på den ene side) og Landsorganisasjonen i Norge og Norsk Transportarbeiderforbund (på den annen side) Del I. Hovedavtalen LO NHO Del II. Overenskomsten

Innhold 1 Omfang og definisjoner... 4 2 Arbeidstid... 5 3 Lønnsbestemmelser... 7 4 Lokale forhandlinger... 12 5 Annen godtgjørelse... 12 6 Fridagsordning... 13 7 Sosiale bestemmelser... 13 8 Ansettelse og oppsigelse... 13 9 Erklæringsavtaler... 15 10 Overgangsregler... 15 11 Varighet og reguleringsbestemmelser for 2. avtaleår... 16 Protokolltilførsler... 17 Bilag... 20 1. Nedsettelse av arbeidstiden pr. 1. januar 1987... 21 2. Lovfestet ekstraferie for eldre arbeidstakere... 28 3. Ferie m.v.... 29 4. Avtalefestet pensjon (AFP)... 31 5. Sluttvederlagsavtalen... 34 6. Avtale om et Opplysnings- og utviklingsfond... 45 7. Hovedorganisasjonenes arbeid med likestilling mellom kvinner og menn... 48 8. Avtale om korte velferdspermisjoner... 52 9A. Godtgjørelse for helligdager og 1. og 17. mai A-ordningen... 54 9B. Godtgjørelse for helligdager og 1. og 17. mai B-ordningen... 57 10. Lønnsansiennitet ved militær førstegangstjeneste... 59 11. Generelle protokolltilførsler om overtid og likestilling... 60 12. Ansatte i Vikarbyrå... 61

1 Omfang og definisjoner Virkeområde Avtalen gjøres gjeldende i distribusjonsselskaper innen medie-/reklamebransjen. Omfang Overenskomsten omfatter arbeid med å distribuere aviser, andre trykte produkter, vareprøver og andre forsendelser i vektklasser inntil 2 kilo. Videre omfatter overenskomsten arbeid med å tilrettelegge distribusjonsarbeidet. Innleide Denne overenskomst kan gjøres gjeldende som tariffavtale i bemanningsforetak/vikarbyrå som har ansatte som blir leid ut, og som utfører arbeid under denne overenskomstens virkeområde, jf 1 Omfang. Se 8 og bilag 12. Protokolltilførsel: 1. Partene legger til grunn at LO sier opp Bemanningsavtalen mellom LO og NHO. 2. Partene er i tariffperioden enige om å praktisere Hovedavtalens 3-7 (2) på samme måte som den har vært praktisert i forhold til nåværende Bemanningsavtale. Dersom man ikke blir enige om å fortsette denne praktiseringen gjelder Hovedavtalens 3-7 (2) på vanlig måte fra tariffrevisjonen 2014. Arbeidsområde Overenskomsten omfatter distribusjon av aviser og annet materiell fra droppsted/ budets hentested til abonnent/løssalgssted/andre mottakere, samt tilkjøring til droppsted fra sentralt avismottak hvis dette gjøres av arbeidstakere som også har egne budruter. Avisbud Avisbud defineres som ansatt som distribuerer materiell i henhold til omfangsbestemmelsen. Tilrettelegger Tilrettelegger defineres som ansatt som har oppgaver knyttet til distribusjonstidspunktet og har som oppgave å klargjøre distribusjonen, kontrollere, sette inn vikarer etter bedriftens retningslinjer ved forfall blant de faste avisbud, oppfølging av feil/mangler i distribusjonen og føre rapporter om distribusjonen. Tilrettelegger har ikke ordinært personalansvar. Budrute Budruten defineres som den korteste strekningen fra hentestedet via alle rutens abonnenter og leveringssteder og til siste abonnent. Der arbeidsgiver fastsetter at budet skal avslutte sitt arbeid ved hentestedet og ikke ved siste abonnent/leveringssted, inngår også strekningen fra siste abonnent til hentestedet i ruten på vanlig måte.

For særlig uhensiktsmessige ruter hvor avstanden fra siste abonnent og korteste strekning tilbake til hjem eller hentested er mer enn 7 kilometer, skal budet ha godtgjørelse for overskytende strekning etter gjeldende satser. Fortransport Transport fra pakkeri, budsentral eller droppsted til mindre droppsteder innenfor distribusjonssystemet, for eksempel avisbudets hentested av materiell, jf. omfangsbestemmelsen. Fulldistribusjon Distribusjon av aviser og/eller reklame til alle husstander innenfor budruten. Reklamebilag Med reklame menes kunngjøring i salgsøyemed som ikke inneholder redaksjonelt stoff publisert av utgiver. Mertid Mertid er arbeid utover avtalt tid i ansettelsesavtale, men innenfor den alminnelige arbeidstid, jf. arbeidsmiljølovens 10-6. Overtid Overtid er arbeid ut over den alminnelige arbeidstid, jf. arbeidsmiljølovens 10-6. Reservebud Reservebud er fast ansatte bud uten fast budrute som står til disposisjon i et nærmere fastsatt tidspunkt og som innkalles etter behov. Midlertidig tilsatte og vikarer Midlertidig tilsatte er ansatte som har arbeidsavtale for et bestemt tidsrom eller for et bestemt arbeid av forbigående art, jf. reglene i arbeidsmiljølovens 14-9. Vikarer er midlertidig tilsatt som er ansatt for å utføre arbeidet til et navngitt fast bud som har fravær på grunn av sykdom, ferie eller permisjon. 2 Arbeidstid Dagtidsarbeid Den ordinære arbeidstid for dagarbeid er 37,5 timer per uke. Dagtidsarbeid skal legges i tidsrommet mellom kl 0600 og kl 2100. Skift-/natt- og helgearbeid For skiftarbeid, natt og helgearbeid er arbeidstiden: 36,5 timer per uke ved vanlig 2-skiftsarbeid og sammenlignbart turnusarbeid som verken går lørdag kveld eller i helligdagsdøgnet. 35,5 timer per uke for døgnkontinuerlig skiftarbeid og sammenlignbart turnusarbeid, arbeid som drives hovedsakelig om natten, 2-skiftsarbeid og sammenlignbart turnusarbeid som regelmessig drives på søn- og/eller

bevegelig helligdag og arbeidstidsordninger som medfører at den enkelte må arbeide minst hver tredje søn- og/eller bevegelige helligdag. 33,6 timer per uke for helkontinuerlig skiftarbeid og sammenlignbart turnusarbeid. Det vises til merknad under 3. Nattarbeid Som nattarbeid regnes arbeid som i hovedsak utføres fast mellom kl. 2100 og kl. 0600. Bud som begynner sitt arbeid før kl 0600 skal få omregnet sin arbeidstid til nattarbeidstid på 35,5 timer pr uke. Skiftarbeid Som skiftarbeid regnes arbeid som utføres til forskjellige tider av døgnet og hvor arbeidsstokken skiftes ut en eller flere ganger i løpet av et døgn. Gruppene av arbeidstakere skifter mellom de ulike arbeidstidsperiodene i døgnet i løpet av visse tidsrom (skiftplan). Helgearbeid Helgearbeid er arbeid som pågår i tidsrommet mellom kl 1800 dagen før søn- og helligdag og fram til kl 2200 dagen før neste virkedag. Tid for ombæring Budene plikter å møte til den tid som er fastsatt av bedriften i ansettelsesavtalen, og gjennomføre distribusjonen innen den tid som er fastsatt som ordinær distribusjonstid, dersom det ikke oppstår uforutsette forhold/hendelser som forstyrrer dette. Hvis budet på grunn av sykdom eller andre forhold ikke kan utføre sitt arbeid, plikter budet så snart det er praktisk mulig å melde fra til bedriften. Forandring og oppmåling av budruter Budrutene kan endres etter de behov og krav som til enhver tid måtte oppstå. Informasjon og drøftinger i forbindelse med endringer skal skje etter Hovedavtalens regler. Ved endringer som påvirker flere ruter, skal dette drøftes med de tillitsvalgte. Ved endring av enkeltruter skal dette drøftes på forhånd med det enkelte bud. Budet kan ved behov la seg bistå av tillitsvalgt. Den normale daglige distribusjonstid, eventuelt snitt på årsbasis, og lengde i kilometer fastsettes av bud/tillitsvalgte og bedrift i fellesskap. Arbeidstakeren kan gjennom den tillitsvalgte reise krav om at budruten kontrollmåles. Tidspunktet for dette skal avtales og skje innen 14 dager. Ved større omlegginger avtales fristen særskilt, jf. 2. ledd. Oppmålingen skal skje etter veitrafikklovens regler.

Maksimal ventetid Bedriften skal opprette en vakt-/informasjonstelefon som budene kan ringe og som gir beskjed om årsak til og ny leveringstid ved forsinkelser. Dersom bedriften ikke har opprettet vakt-/informasjonstelefon, kan ikke budet pålegges å vente på droppsted/hentested mer enn 25 minutter på forsinkede aviser. Avisbudet står til bedriftens disposisjon i den tid som er fastsatt i ansettelsesavtale. Eventuell mertid/overtid må avtales med budet/pålegges, jf. Aml 10-6. Mertid og overtid For arbeid utover den avtalte og innenfor ordinær arbeidstid, jf. 2 og arbeidsmiljølovens 10-6, betales ordinær timelønn og andre godtgjørelser. For arbeid utover ordinær arbeidstid og rammene i arbeidsmiljølovens 10-6 betales et overtidstillegg på 50 % beregnet av ordinær timelønn. Etter kl. 2100 og før kl. 0600, samt søn- og helligdager betales 100 % tillegg. Matpenger En medarbeider som har arbeidet ordinær dagtid, og som samme dag må arbeide overtid i tilslutning til den ordinære arbeidstids slutt, betales kr 76,00 i matpenger. Dette under forutsetning av at overtiden varer minst 2 timer og bedriften ikke skaffer mat. Dette gjelder også deltidsansatte med arbeidstid den aktuelle dagen på 5 timer eller mer, og som blir pålagt ekstraarbeid på minst 2 timer. 1. Minstelønn: 3 Lønnsbestemmelser a. Voksne arbeidere over 18 år: Fra 1. april 2012 kr. 128,38 per time (37,5 timers uke) Fra 1. November 2012 kr. 130,88 per time. Fra 1. april 2013 kr. 131,88 per time. b. Minstelønn natt hverdager voksne arbeidere: Fra 1. april 2012 kr.129,50 per time(37,5 timers uke) Fra 1. November 2012 Kr. 132,00 per time. Fra 1. april 2013 kr. 133,00 per time. c. Tilrettelegger lønnes med ordinær budlønn + 12 % per time. (37,5 timers uke). d. Unge arbeidstakere - arbeidstakere mellom 15 og 18 år som ikke er i skolepliktige og arbeider om natten: 80 % av voksne arbeideres lønn.

- arbeidstakere fra 16 18 år som arbeider på dagtid: Fra 1. april 2012 kr.103,86 per time. Fra 1. November 2012: kr. 106,36. Fra 1. april 2013 kr. 107,36 per time. - arbeidstakere under 16 år som arbeider på dagtid: Fra 1. april 2012 kr. 82,52 per time. Fra 1. November 2012 kr. 85,02. Fra 1. april 2013 kr. 86,02 per time. I de tilfelle et ungt bud er ansatt i virksomheten sammenhengende mer enn 3 år frem til fylte 18 år, gis en bonus etter følgende skala: 3 år: kr. 5 000,- 4 år: kr. 10 000,- 5 år: kr. 15 000,- For unge bud som kun er knyttet opp mot søndagsdistribusjon (1 dag/uke) ytes bonus etter følgende skala: 3 år: kr. 1 000,- 4 år: kr. 2 000,- 5 år: kr. 3 000,- e. Vikarer lønnes etter det ordinære lønnssystem i bedriften. De skal i tillegg ha godtgjørelse etter bilag 8 b) godtgjørelse for helligdager og 1. og 17. mai (B-ordningen) f. Reservebud skal godtgjøres for den tid de står til bedriftens disposisjon. Reservebud skal i tillegg har godtgjørelse som voksne arbeidere i den tid de distribuerer aviser og lignende. g. Fortransport Bud som i tillegg til budjobben utfører fortransport godtgjøres etter de satsene som framkommer av denne overenskomst. h. Ansiennitetstillegg voksne arbeidstakere Ansiennitetstillegg 37,5 timer per uke (dagarbeid) Etter 4 års sammenhengende ansiennitet personlig tillegg kr. 4,50 per time Etter 6 års sammenhengende ansiennitet personlig tillegg kr. 9,00 per time Etter 8 års sammenhengende ansiennitet personlig tillegg kr. 12,00 per time Etter 10 års sammenhengende ansiennitet personlig tillegg kr. 15,00 per time Etter 12 års sammenhengende ansiennitet personlig tillegg kr. 18,00 per time Etter 20 års sammenhengende ansiennitet personlig tillegg kr. 25,00 per time

i. Ansiennitetstillegg 35,5 timer per uke (nattarbeid) inkl. omregning Sats per 01.04.12, 35,5 timer 4 års sammenh. ans. kr. 6,43 per time. 6 års sammenh. ans. kr.11,19 per time. 8 års sammenh. ans. kr.14,35 per time. 10 års sammenh. ans. kr.17,52 per time. 12 års sammenh. ans. kr.20,69 per time. 20 års sammenh. ans. kr.28,09 per time. j. Ansiennitetstillegg 35,5 timer per uke (nattarbeid) inkl. omregning og nattillegg, se 3 Lønnsbestemmelser 2 a) Nattillegg Sats per 01.04.12, 35,5 timer 4 års sammenh. ans. kr. 7,65 per time. 6 års sammenh. ans. kr.13,31 per time. 8 års sammenh. ans. kr.17,08 per time. 10 års sammenh. ans. kr.20,86 per time. 12 års sammenh. ans. kr.24,63 per time. 20 års sammenh. ans. kr.33,43 per time. Bestemmelsen om ansiennitetstillegg kommer ikke til anvendelse i bedrifter hvor det allerede er inngått avtale om bedre vilkår. Merknad lokal ordning Ved lokal enighet kan det innføres prestasjonslønnssystemer. Forutsetningen er at det på forhånd er lokal enighet om hvordan sentralt og lokalt avtalte tillegg skal omregnes til det etablerte system, dog slik at ingen lønnes under overenskomstens minstelønnssatser, evt. den høyere grunnlønn den enkelte hadde før innføringen av prestasjonslønnssystemet. Etablerte ordninger kan videreføres. 2. Særskilte bestemmelser a. Nattillegg Arbeid mellom kl. 2100 og kl. 0600 avlønnes med minstelønn + 19 %. Nattsats for arbeidere med 35,5 timers uke beregnes etter følgende formel: (Timelønn x 37,5 / 35,5) x 119 %. Ny minstelønnssats for natt (35,5 timers uke) med omregning, uten nattillegg blir fra 1. april 2012 kr. 136,80 Ny minstelønnssats for natt (35,5 timers uke) med omregning, og nattillegg blir fra 1. april 2012 kr. 162,79 Ny minstelønnssats for natt (35,5 timers uke) med omregning, uten nattillegg blir fra 1. november 2012 kr. 139,44 Ny minstelønnssats for natt (35,5 timers uke) med omregning, og nattillegg blir fra 1. november 2012 kr. 165,93

Minstelønnssats for natt (35,5 timers uke) med omregning, uten nattillegg blir fra 1. april 2013 kr. 140,49 (før tariffrevisjonen 2013) Minstelønnssats for natt (35,5 timers uke) med omregning, og nattillegg blir fra 1. april 2013 kr. 167,19 (før tariffrevisjonen 2013) b. Søn- og helligdagstillegg Minstelønn for søn- og helligdager skal fra 1. april 2012 være: - for bud under 16 år etter kl. 0600, kr 98,90 per time Fra 1. november 2012 kr. 101,40. Fra 1. april 2013 kr. 102,40 per time. - for bud mellom 16 og 18 år etter kl. 0600, kr. 105,70 per time. Fra 1. november 2012 kr. 108,20. Fra 1. april 2013 kr. 109,20 time. - for bud over 18 år før kl. 0600, kr. 161,33 per time. Fra 1. november 2012 kr. 163,83. Fra 1. april 2013 Kr. 164,83 per time. - for bud over 18 år etter kl. 0600, kr. 146,03 per time. Fra 1. november 2012 kr. 148,53. Fra 1. april 2013 Kr. 149,53 per time. c. Ventetidstillegg Dersom bedriften ikke har opprettet vakt-/informasjonstelefon, jf. 2 Maksimal ventetid, eller denne informasjonstjenesten ikke er operativ, godtgjøres budet med et ventetids-/ubekvemstillegg på 15 prosent i tillegg til ordinær lønn for ventetiden. Dersom bedriften oppretter budsentraler (oppholdsrom) tilknyttet hentestedet, der budene kan vente inne, utbetales ikke ventetidstillegg for ventetiden. d. Vintertillegg Dersom det kan godtgjøres at det medfører en reell ulempe å utføre arbeidet om vinteren, skal det til budet utbetales et tillegg for minst 3 måneder. De lokale parter fastslår for hvilket tidspunkt og periode eventuelt vintertillegg skal utbetales. Tillegget skal minst utgjøre 3 % tillegg per time. e. Distribusjon av reklame Reklamebilag som er lagt i avisene (innstikk) godtgjøres med følgende satser: mindre enn 20 gram: ingen betaling fra 20 60 gram: kr 0,05 per stykk. Distribusjon av reklame som ikke er innlagt i avisen - til abonnenter godtgjøres med kr. 0,22 per stykk.

Distribusjon av reklame som ikke er innlagt i avisen til ikke-abonnenter godtgjøres med kr.0,30 per stykk. I tillegg utbetales eventuell ekstra kilometergodtgjørelse. Distribusjon av reklame utover 60 gram og godtgjørelse for dette forutsetter lokal enighet mellom tillitsvalgte og ledelse. Merknad til punkt d) og e) I forbindelse med at merknaden til tidligere pkt. g) og h) fjernes og at MBL aksepterer at pkt. d) bare dekker ulempe, skal de lokale parter gjennomgå sine lokale avtaler for å sikre seg mot at disse endringene i realiteten ikke medfører dobbelt betaling for samme ytelse. f. Distribusjon av ukeblader og tidsskrifter mv Distribusjon av ukeblader, tidsskrifter, bøker, vareprøver og andre forsendelser som ikke er aviser eller omfattet av punkt e), godtgjøres med: Tabell Vektklasse Betaling Tillegg for adresserte produkter 0-60 gram kr 0,20 0,10 61-150 gram kr 0,30 0,10 151-350 gram kr 0,40 0,10 351-700 gram kr 0,50 0,10 701-1500 gram kr 4,00 0,10 1501-2000 gram kr 5,00 0,10 Merknad Distribusjon av bøker godtgjøres med kr 2,- per stk. Satsene etter overnevnte tabell trer i kraft fra 1.november 2012. g. Ekstraombæring og fulldistribusjon Ekstraombæring og fulldistribusjon godtgjøres med ordinær timelønn for medgått tid utover avtalt arbeidstid, eventuell kilometergodtgjørelse/ overtidstillegg. h. Opplæring Når nyansatt avisbud gjennomgår opplæring, betales både det nyansatte budet og den som gir opplæringen, ordinær timelønn for ruten per dag. Opplæring gis vanligvis i minst 3 dager. Ved opplæring utbetales det bilgodtgjørelse, inklusiv passasjertillegg etter statens satser, til ett av budene. Ved bruk av annet transportmiddel gis godtgjørelse til begge bud.

4 Lokale forhandlinger a. De fastsatte lønnssatser er minstelønnssatser. b. En gang årlig skal det føres lokale lønnsforhandlinger mellom de stedlige parter. Tidspunkt for de lokale lønnsforhandlingene skal avtales i den enkelte bedrift. De lokale forhandlingene skal være reelle, uavhengig av hvilke begreper overenskomsten inneholder mht. forhandlinger, drøftinger, vurderinger eller lignende. c. De lokale forhandlingene skal gjennomføres på grunnlag av den enkelte bedrifts økonomiske virkelighet. Dette innebærer at partene lokalt bare skal legge til grunn bedriftens økonomi, produktivitet, fremtidsutsikter og konkurranseevne. Det skal dessuten ved vurderingen tas hensyn til eventuelle tariffmessige tillegg gitt siden forrige vurdering. Det skal kunne gis tillegg til minstelønnen etter ansiennitet, dyktighet og praksis. d. Foreldrepermisjon Bedriften skal i forbindelse med de lokale lønnsforhandlingene også foreta en lønnsvurdering av arbeidstakere som er fraværende på grunn av foreldrepermisjon. 5 Annen godtgjørelse a. Kjøregodtgjørelse Det betales godtgjørelse for den type transportmiddel som bedriften har fastsatt for den enkelte budrute/oppgave, uavhengig av om arbeidstakeren velger å benytte annet fremkomstmiddel. Arbeidstakeren plikter selv å holde nødvendig fremkomstmiddel i henhold til det som er fastsatt for oppgaven. Godtgjørelse for bruk av eget transportmiddel (fra 1. januar 2012): Bruk av bil godtgjøres med: kr 3,90 per kilometer Bruk av motorsykkel over 125 ccm godtgjøres med: kr 2,90 per kilometer Bruk av moped og motorsykkel opp til og med 125 ccm: kr 1,60 per kilometer Bruk av sykkel godtgjøres med: kr 1,50 per kilometer Ovennevnte satser skal anvendes i overensstemmelse med og reguleres iht. endringer i statens satser. b. Arbeidstøy Bedriften holder nødvendig arbeidstøy etter nærmere retningslinjer fastsatt etter drøftinger med tillitsvalgte.

6 Fridagsordning Ansatte gis rett til fri uten lønn på lørdager etter følgende ansiennitetsstige: - etter 4 års sammenhengende ansiennitet: en lørdag i måneden - etter 6 års sammenhengende ansiennitet: to lørdager i måneden - etter 8 års sammenhengende ansiennitet: tre lørdager i måneden - etter 10 års sammenhengende ansiennitet: alle lørdager i måneden Alle ansatte med 17 års ansiennitet eller mer gis rett til 5 fridager per kalenderår med lønn. Bestemmelsen om fridags-/lørdagsfriordninger kommer ikke til anvendelse i bedrifter hvor det allerede er inngått lokalavtaler med bedre vilkår. 7 Sosiale bestemmelser Sykdom Det henvises til den offentlige sykelønnsordningen. Forsikringer Avisbudene er forsikret i henhold til lov om yrkesskadeerstatning. Verneutstyr Bedriften holder nødvendig verneutstyr. Alle faste bud skal minimum utstyres med CE-godkjent refleksvest og isbrodder. Vikarbud skal utstyres med refleksbånd og brodder. Verneutstyret er bedriftens eiendom og skal tilbakeleveres ved opphør av arbeidsforholdet. Ferie Ferie gis i henhold til ferieloven og bilag 2 om avtalefestet ferie. Omsorgspermisjon (pappapermisjon) Fedre, eller andre med rett til omsorgspermisjon etter AML 12-3 (1), har i forbindelse med fødsel rett til to ukers omsorgspermisjon med ordinær lønn. Adoptivforeldre har rett til to ukers permisjon med ordinær lønn i forbindelse med at omsorgen for barnet overtas. Dette gjelder ikke ved stebarnsadopsjon eller hvis barnet er over 15 år. 8 Ansettelse og oppsigelse Den enkelte arbeidstaker skal ha en arbeidsavtale etter arbeidsmiljølovens 14-6. Oppsigelser skal være skriftlig og skje med de frister arbeidsmiljølovens 15-3. bestemmer.

Bruk av vikarer og midlertidig ansatte kan bare skje etter reglene i arbeidsmiljølovens 14-9. Det er bedriftens ansvar å skaffe vikarer ved sykdom og ferie. Innleie fra bemanningsforetak/vikarbyrå 2.1 Ved innleie av arbeidstakere fra bemanningsforetak/vikarbyrå gjelder arbeidsmiljøloven 14-12. 2.2 Ansatte i bemanningsforetak/vikarbyrå skal, så lenge innleieforholdet varer, ha samme lønns- og arbeidsvilkår som gjelder i innleiebedriften i samsvar med AML 14-12 a, (forslag i Prop 74L). Bestemmelsen innebærer at pensjon ikke omfattes av likebehandlingsprinsippet. Dersom bemanningsforetaket/vikarbyrået ikke er bundet av overenskomst mellom LO og en arbeidsgiversammenslutning, gjelder ikke bilagene 3, 4, 5, 6, og 7 i denne overenskomsten. 2.3 Innleiebedriften plikter å gi bemanningsforetaket/vikarbyrået de nødvendige opplysningene for at vilkåret om likebehandling som følger av punkt 2.2 kan oppfylles, samt å forplikte bemanningsforetaket/vikarbyrået til dette vilkåret. På anmodning fra de tillitsvalgte skal bedriften dokumentere lønns- og arbeidsvilkår som er gjeldende hos bemanningsforetaket/vikarbyrået når innleide arbeidstakere skal arbeide innen overenskomstens virkeområde. 2.4 Hovedavtalen kap 6 gjelder også i forhold til innleide med følgende unntak: Dersom utleiebedriften er bundet av Hovedavtalen mellom LO og NHO, er tvister om den utleides lønns- og arbeidsforhold et forhold mellom partene i utleiebedriften. Tillitsvalgte og bedriftsrepresentant fra innleier kan på forespørsel bistå i forhandlingene med informasjon om avtalene i innleiebedriften. Dersom utleiebedriften ikke er bundet av Hovedavtalen mellom LO og NHO, kan tillitsvalgte i innleiebedriften ta opp med innleier påstander om mislighold av likebehandlingsprinsippet i pkt. 2.2 slik at innleier kan få avklart og eventuelt rettet opp i forholdet. Innleide arbeidstakere skal presenteres for tillitsvalgte i innleiebedriften*. Partene lokalt skal ved drøfting av innleie også drøfte ressurser til tillitsvalgtarbeid, jf Hovedavtalen 6-6. *Merknad: Der det lokalt er skriftlig avtale om en annen presentasjonsform, kan denne også, etter avtale, benyttes overfor innleide arbeidstakere. Merknad Punktene 2.1, 2.2 og 2.3 iverksettes på samme tidspunkt som lovens endringer trer i kraft, jf Prop 74L (2011-2012).

9 Erklæringsavtaler Uorganiserte bedrifter Tariffrevisjoner For uorganiserte bedrifter som er bundet av denne overenskomst gjennom direkte avtale med forbundet (såkalte tiltredelsesavtaler, hengeavtaler eller erklæringsavtaler ), der partene er enige om å tiltre den til enhver tid gjeldende overenskomst, gjelder følgende: Disse bedrifter omfattes av tariffrevisjoner mellom overenskomstens parter, uten at erklæringsavtalen sies opp. Som følge av at forbundet og de uorganiserte bedrifter er enige om å tiltre den til enhver tid gjeldende overenskomst, gjennomføres det ikke særskilt forhandling og/eller mekling mellom forbundet og de uorganiserte bedrifter, idet forhandling/mekling mellom overenskomstens parter også omfatter/gjelder mellom forbundet og de uorganiserte bedrifter. Når LO/forbundet sier opp overenskomsten, varsles de uorganiserte bedrifter om dette ved kopi av oppsigelsen. Dette varsel regnes som forutgående oppsigelse av tariffavtalen og tilfredsstiller arbeidstvistlovens krav for iverksettelse av lovlig arbeidskamp. Forbundet har rett til å ta medlemmer i disse bedrifter ut i arbeidskamp med varsling av plassoppsigelse og eventuell plassfratredelse i hht. fristene i Hovedavtalens 3-1 nr. 1, 2 og nr. 4, samtidig som det varsles plassoppsigelse/plassfratredelse i hovedoppgjøret. Eventuell arbeidskamp i uorganiserte bedrifter opphører samtidig med opphør av arbeidskampen i hovedkonflikten. Når det er sluttet ny avtale mellom partene i overenskomsten, gjelder denne for de uorganiserte bedrifter uten særskilt vedtakelse. Disse bestemmelser er en nødvendig konsekvens av Hovedavtalens 3-1 nr. 3. Dersom forbundet er der bedriften ønsker å gjennomføre en selvstendig tariffrevisjon må erklæringsavtalen sies opp i hht. de oppsigelsesregler som gjelder. 10 Overgangsregler Ved overgang til landsomfattende avtale for avisbud videreføres tidligere avtalte ordninger utover overenskomstens bestemmelser som særavtaler etter Hovedavtalens 4-2 punkt 4.

De lokale parter skal ved utarbeidelse og videreføring av slike lokale avtaler sikre at dette ikke i realiteten medfører dobbelt betaling for samme ytelse. 11 Varighet og reguleringsbestemmelser for 2. avtaleår 1. Varighet Overenskomsten gjelder fra 1. april 2012 til 31. mars 2014 og videre ett år om gangen hvis den ikke sies opp skriftlig av en av partene med to 2 måneders varsel. 2. Reguleringsbestemmelse for 2. avtaleår Før utløpet av første avtaleår, skal det opptas forhandlinger mellom NHO og LO, eller det organ LO bemyndiger, om eventuelle lønnsreguleringer for 2. avtaleår. Partene er enige om at forhandlingene skal føres på grunnlag av den økonomiske situasjon på forhandlingstidspunktet og utsiktene for 2. avtaleår samt pris og lønnsutviklingen i 1. avtaleår. Endringene i tariffavtalen for 2. avtaleår tas stilling til hos LOs representantskap, eller det organ LO bemyndiger, og NHOs hovedstyre. Hvis partene ikke blir enige, kan den organisasjon som har fremsatt krav innen 14 fjorten dager etter forhandlingenes avslutning, si opp de enkelte tariffavtaler med 14 fjorten - dagers varsel (dog ikke til utløp før 1. april 2013). Merknad MBLs lønnsstatistikk for avtale nr 457 Avisbudavtalen skal legges til grunn ved vurderingen av lønnsnivået i forhold til gjennomsnittlig industriarbeiderlønn. 3. Ikrafttreden Det gis kr 7,50 per time i generelt tillegg gjelder fra 1. april 2012 - minstelønnssatsene heves tilsvarende. Det gis ytterligere kr. 2,50 per time i generelt tillegg fra 1. november 2012 - minstelønnssatsene heves tilsvarende. Det gis et etterslepstillegg på kr 1,00 per time fra 1. april 2013 som gis som generelt tillegg,minstelønnssatsene heves tilsvarende. Endringen i 3, 2. Særskilte bestemmelser, pkt. f gjøres gjeldende fra 1. november 2012. Det foretas omregning og etterbetaling av nattillegg, overtid mv for arbeid utført før vedtakelsen 22. oktober 2012. Ansatte som slutter før vedtakelsen, etterbetales ikke. Forbedrede sosiale rettigheter gjelder først fra 22. oktober 2012.

Protokolltilførsler a. Likestilling og likelønn Bedriften skal i sin personalpolitikk ivareta likestillingsperspektivet ved ansettelser, forfremmelser og kompetansegivende etter- og videreutdanning. Partene på den enkelte bedrift skal i løpet av avtaleperioden foreta nødvendig gjennomgang av sine lokale avtaler for å sikre at disse er i samsvar med likestillingslovens bestemmelser. I tariffperioden bør de lokale parter drøfte forhold omkring likestilling og likelønn med henblikk på å opprette en bedriftstilpasset likestillingsavtale. Formålet med en slik avtale skal være å oppnå at alle arbeidstakere - uansett kjønn - gis samme mulighet til arbeid og faglig utvikling og likestilling med hensyn til ansettelse, lønn, opplæring og avansement. I forbindelse med eventuell opprettelse av likestillingsavtale og som grunnlag for likestillingsarbeid i bedriftene vil tariffpartene bl.a. peke på at: likestilling er et lederansvar likestilling mellom kjønnene omfatter mer enn lønnsspørsmål likestilling gjelder også holdninger og normer og krever sterk medvirkning fra ledelsen og fra de tillitsvalgte likestillingsarbeidet bør drøftes og følges opp i etablert samarbeidsfora i bedriften b. Etter- og videreutdanning Etter avtale mellom LO NHO i tariffrevisjonen 1998 og 2000. c. Lønnsansiennitet ved omsorgspermisjon Arbeidstaker som har permisjon i forbindelse med svangerskap/fødsel eller adopsjon, opparbeider lønnsansiennitet i inntil ett år, såfremt arbeidstaker oppebærer rett til fødselspenger eller adopsjonspenger etter Lov om folketrygd 14-4 og 14-14 d. Samarbeid og organisasjonsgrad Partene, både sentralt og lokalt i den enkelte bedrift, skal drøfte tiltak for å sikre en bred oppslutning om organisasjonene og styrke samarbeidet. Det skal sikres at alle arbeidstakere får informasjon om arbeidstakerorganisasjonen og blir presentert for de(n) tillitsvalgte. Det er viktig at de(n) tillitsvalgte får nødvendig tid til å utføre sitt arbeid. Det vises til Hovedavtalens 9-15 og 6-6 nr. 1.

e. Utvalg om distribusjonstid Partene er enige om å nedsette et utvalg med tre representanter fra hver av partene. Utvalgets arbeid skal ta utgangspunkt i fellesprosjektet med Sintef om tidsbruk i avisdistribusjon. Formålet med arbeidet er å utarbeide et grunnlag for felles forståelse av fastsetting av tid på rutene. Utvalget skal også utrede om det er grunnlag for felles forståelse og fastsetting av tid på rutene. Utvalget skal også utrede om det er grunnlag for å utarbeide forslag til rutiner for kontrolloppmåling av ruter og søke å finne en måte å løse tvister på i denne forbindelse. Utvalget legger frem sine konklusjoner for partene innen 30.06.2013. f. Utvalg lønnstatistikk avisbud Partene er enige om å nedsette et utvalg med tre representanter fra hver av partene for å kvalitetssikre sitt arbeid med innsamling av lønnsstatistikk. Utvalget skal foreta en fullstendig gjennomgang av veiledningen til lønnsstatistikken. Utvalget skal avslutte sitt arbeid innen 15. november 2012. g. Utvalg lønnssystemet Det nedsettes et partsammensatt utvalg for å gjennomgå og vurdere lønnssystemet i avisbudoverenskomsten. Som en del av dette, skal utvalget særlig vurdere om dagens lønnssystem er tilpasset bedriftenes utviklingsbehov, samt om det er til hinder for en rimelig lokal lønnsutvikling. Utvalget skal ellers foreslå endringer og forenklinger som kan føre til at lønnssystemet blir best mulig tilpasset dagens virkelighet for distribusjonsbransjen. Utvalgets innstilling skal legges frem for partene innen 31.12.2013. h. Utvalg hentested-problematikk Det nedsettes et utvalg bestående av tre representanter for hver av partene som skal se på hentested-problematikken, inklusive forflytning mellom ruter. Utvalgets mandat er å kartlegge ordninger som i dag er urimelige for arbeidstaker. Utvalget skal foreslå løsninger som bøter på dette. Utvalget skal i tillegg vurdere om det er formålstjenlig å ha et system hvor de sentrale parter kan bistå dersom ikke enighet oppnås lokalt. Utvalget skal komme med sin innstilling innen 1. november 2013. i. Etterlønn ved dødsfall Gjelder for Oppland Distribusjon AS, Glåmdalen AS, Lillehammer Distribusjon AS og Fellesdistribusjon Østfold AS. Når en arbeidstaker, som har vært ansatt i samme bedrift i minst 3 år, avgår ved døden, skal bedriften utbetale ektefelle, uforsørgede barn eller andre personer som avdøde forsørget, et beløp som tilsvarer full lønn for 2 måneder.

Hvis bedriften har innført statuttmessig regulert pensjonsordning, gruppelivsforsikring eller andre liknende trygdeordninger som tilfaller de etterlatte, kommer de beløp vedkommende i henhold hertil har krav på, til fradrag ved lønnsutbetalingen. Det samme gjelder ytelser fra folketrygden, dog ikke engangsstønad ved dødsfall i henhold til Lov om folketrygd 7. j. Lønn under verneplikt Gjelder Oppland Distribusjon AS og Lillehammer Distribusjon AS. Til personer som har minst 6 måneders ansettelse i en bedrift og som beordres til militærtjeneste betales: a) For samlet førstegangstjeneste halv lønn i inntil 3 måneder med fradrag av den godtgjørelse vedkommende oppebærer av det offentlige, unntatt familietillegg. b) For senere tjenestegjøring full lønn i inntil en måned med fradrag av den godtgjørelse vedkommende oppebærer av det offentlige, unntatt familietillegg. Militærtjeneste kan ikke benyttes som oppsigelsesgrunn Foranstående bestemmelser skal også komme til anvendelse for arbeidstakere som blir beordret til ordinær pliktig tjeneste i Heimevernet, Sivilforsvaret, Politireserven eller siviltjeneste. Merknad 1: Betaling av lønn under militærtjeneste bygger på den forutsetning at arbeidstakeren er i arbeid minst 3 måneder i bedriften etter avtjent militærtjeneste. Fratrer arbeidstakeren etter egen oppsigelse innen utløpet av denne tid, har bedriften adgang til å foreta motregning i tilgodhavende vedkommende måtte ha i bedriften. Merknad 2: Lønnsansiennitet ved militær førstegangstjeneste, se bilag 10.

Bilag Bestemmelser som fremkommer av følgende bilag gjelder for denne overenskomst: 1. Nedsettelse av arbeidstiden per 1. januar 1987 2. Lovfestet ekstraferie for eldre arbeidstakere 3. Avtalefestet ferie m.v. 4. Avtalefestet pensjon 5. Sluttvederlag 6. Opplysnings- og utviklingsfondet 7. Likestilling - "Hovedorganisasjonenes arbeid med likestilling mellom kvinner og menn" 8. Korte velferdspermisjoner 9. Godtgjørelse for helligdager og 1. og 17. mai. (A-ordningen) Godtgjørelse for helligdager og 1. og 17. mai. (B-ordningen) 10. Lønnsansiennitet ved militær førstegangstjeneste 11. Generelle protokolltilførsler om overtid og likestilling. 12. Ansatte i Vikarbyrå Oslo, november 2012 NÆRINGSLIVETS HOVEDORGANISASJON LANDSORGANISASJONEN I NORGE MEDIEBEDRIFTENES LANDSFORENING NORSK TRANSPORTARBEIDERFORBUND

Bilag 1 til overenskomst av 2012 Nedsettelse av arbeidstiden pr. 1. januar 1987 A Fra 1. januar 1987 gjennomføres følgende arbeidstidsnedsettelse: 1. Til 37,5 timer pr. uke: Dagarbeidstid. 2. Til 36,5 timer pr. uke: Vanlig 2-skiftarbeid som verken går lørdag aften eller i helligdagsdøgnet. 3. Til 35,5 timer pr. uke: a. Arbeid som drives "hovedsakelig" om natten. b. Døgnkontinuerlig skiftarbeid og "sammenlignbart" turnusarbeid. c. 2-skiftarbeid og "sammenlignbart" turnusarbeid som "regelmessig" drives på søn- og/eller helligdager. d. Arbeidstidsordninger som medfører at den enkelte må arbeide minst hver tredje søn- og/eller bevegelige helligdag. 4. Til 33,6 timer pr. uke: a. Helkontinuerlig skiftarbeid og "sammenlignbart" turnusarbeid. b. Arbeid under dagen i gruver. c. Arbeid med tunneldrift og utsprengning av bergrom under dagen. 5. For dem som har forlenget arbeidstid p.g.a. beredskapstjeneste eller passiv tjeneste i.h.t. Arbeidsmiljølovens 46 nr. 5 og 6 ( 10-4 (2) og (3)), skal forlengelse skje på basis av overenskomstens timetall.

B Gjennomføringen av kompensasjon for nedsettelse av arbeidstiden a. Rene uke-, måneds- og årslønninger beholdes uforandret. Dersom det i tillegg ytes bonus, produksjonspremie e.l. som er avhengig av arbeidstiden, reguleres den bevegelige del i henhold til pkt. d. nedenfor. b. Timelønninger (minstelønnssatser, normallønnssatser, individuelle lønninger og akkordavsavn) forhøyes med 6,67 % for de som får arbeidstiden nedsatt fra 40 til 37,5 timer 6,85 % for de som får arbeidstiden nedsatt fra 39 til 36,5 timer 7,04 % for de som får arbeidstiden nedsatt fra 38 til 35,5 timer. 7,14 % for de som får arbeidstiden nedsatt fra 36 til 33,6 timer. c. Andre lønnssatser som er uttrykt i kroner og øre pr. time forhøyes på tilsvarende måte som bestemt i pkt. b når det er på det rene at arbeidstakernes ukentlige fortjeneste ellers ville synke ved nedsettelsen av arbeidstiden hvis satsene ikke ble regulert. d. Akkordtariffer, faste akkorder og prislister, produksjonspremieordninger, bonusordninger og andre lønnsordninger med varierende fortjeneste, reguleres slik at timefortjenesten økes med det prosenttall som skal anvendes i henhold til pkt. b. Inntil enighet om regulering av akkorder m.v. er oppnådd, betales tilleggene pr. arbeidet time. Det skal også være adgang for partene til å avtale at tilleggene skal holdes utenfor akkorder m.v. og betales pr. arbeidet time. e. Akkordnormaler (akkordberegningsgrunnlag) reguleres slik at akkordfortjenesten stiger med det prosenttall som skal anvendes i henhold til pkt. b. Inntil enighet om regulering av akkordnormaler (akkordberegningsgrunnlag) er oppnådd, benyttes de gamle akkordnormaler (akkordberegningsgrunnlag), og tilleggene betales pr. arbeidet time. Hvor bedrifter innen et overenskomstområde med akkordnormal i hovedoverenskomsten måtte anvende høyere tall enn overenskomstens akkordnormal, skal disse tall bare reguleres i den utstrekning det er nødvendig for å bringe dem opp til den nye overenskomsts akkordnormal. f. Det skal efter avtale mellom partene innenfor det enkelte overenskomstområde være adgang til å avtale at kompensasjon i henhold til pkt. a-e gis i form av et øretillegg istedet for i prosenter. g. Hvor arbeidstidsnedsettelsen fra henholdsvis 40, 39, 38 eller 36 timer skjer fra en lavere tidligere arbeidstid, gis forholdsvis mindre kompensasjon.

C Generelt om gjennomføringen 1. Ved gjennomføringen av arbeidstidsreduksjon etter pkt. A er det av avgjørende betydning at man på den enkelte bedrift oppnår en større fleksibilitet med hensyn til når arbeid skal utføres, opprettholde en hensiktsmessig driftstid samt sikre en effektiv og rasjonell utnyttelse av arbeidstiden. 2. Før arbeidstidsforkortelsen settes i verk, skal det forhandles på den enkelte bedrift om den praktiske gjennomføringen. 3 I samtlige tariffavtaler inntas bestemmelse om at arbeidstiden skal over-holdes og utnyttes effektivt. Tillitsvalgte forplikter seg til å medvirke til dette. Med sikte på i størst mulig grad å effektivisere arbeidstiden, skal det foretas en gjennomgang av pauser, vasketider m.v. Hvis det etter en av partenes oppfatning ikke er grunn til å opprettholde ordningene, forholdes på vanlig tariffmessig måte. 4 I Arbeidsmiljølovens 46, nr. 10 ( 10-12 (4)), er det under visse betingelser åpnet adgang for tariffpartene til å treffe avtale om en annen ordning av arbeidstiden enn den loven fastsetter som den vanlige. Skulle det innenfor enkelte bransjer eller bedrifter være spesielt behov for å opprettholde den någjeldende arbeidstid, kan tariffpartene treffe avtale om det i henhold til 46 i loven. 5. I forbindelse med arbeidstidsforkortelsen kan det vise seg ønskelig av hensyn til den økonomiske utnyttelse av produksjonsutstyret å praktisere forskjellig ordinær arbeidstid, innen Arbeidsmiljølovens rammer, for for-skjellige grupper av arbeidstakere. Innenfor en arbeidstidsordning kan det videre være ønskelig å legge pausene til forskjellige tider for arbeidstakerne. Det forutsettes at dette nærmere reguleres i den enkelte tariffavtale. 6. I tilfelle arbeidstidsordningen medfører at enkelte virkedager er arbeidsfrie dager, skal arbeide på disse dager av arbeidstakere som skulle vært fri, betales med 50 % tillegg. I de tilfelle hvor tariffavtalen inneholder bestemmelse om 100 % tillegg for overtidsarbeid på søn- og helligdager og dager før disse, skal det dog betales 100 % etter kl. 12.00 på lørdager og etter kl. 16.00 på ukens øvrige hverdager. 7. Når saklige grunner gjør det nødvendig, skal det være adgang for bedriften til å foreta bytte av fridager. I de tilfelle hvor det ikke foreligger avtale bransjevis eller på bedriften om vilkårene for dette, skal følgende gjelde: I stedet for den fastsatte fridag kan det gis fri en tilsvarende dag i løpet av de 4 påfølgende uker. Varsel om slikt bytte av fridag må gis senest ved arbeidstidens slutt to dager forut for fridagen. Samtidig skal bedriften gi beskjed om når arbeidstakeren i stedet skal ha fridag.

Når vilkårene for bytte av fridag foreligger, ytes ikke tilleggsbetaling for ordinær arbeidstid inntil kl. 12.00 på lørdager og inntil kl. 16.00 på ukens øvrige hverdager. 8. I bedrifter hvor hjemmevaktbestemmelsene i Arbeidsmiljølovens 46, nr. 9 ( 10-4 (4)), kommer til anvendelse skal reduksjonen av den ukentlige arbeidstid i seg selv ikke føre til en videre adgang til kompensasjon i fridager enn det som er praktisert under en ordning av ukentlig arbeidstid med 40 timer i gjennomsnitt. 9 Hvor skiftarbeide innenfor Arbeidsmiljølovens ramme ønskes opprettholdt, innført eller utvidet og hvor man ikke allerede har tariffhjemmel for dette, skal partene oppta forhandlinger i tariffperioden om skiftbestemmelser. D Dagarbeid Hovedorganisasjonene anbefaler at arbeidstiden fordeles på 5 dager i uken såfremt saklige grunner ikke tilsier en annen ordning, og at arbeidstidsforkortelsen gjennomføres med en 1/2 times forkortelse av den daglige arbeidstid. Det kan også bli spørsmål om andre løsninger, eksempelvis: 1. ved at den daglige arbeidstid forkortes med 25 minutter hvor det benyttes 6 dagers arbeidsuke, 2. ved at den ukentlige arbeidstid er lengre enn 37,5 timer enkelte perioder mot tilsvarende kortere i andre perioder, 3. ved at den nuværende ukentlige arbeidstid opprettholdes eller reduseres med mindre enn 2,5 time pr. uke mot at det gis tilsvarende fridager spredt over hele året eller ved sammenhengende fritid enkelte perioder i året. I de tilfelle vedkommende tariffavtale ikke inneholder andre bestemmelser gjelder følgende: Blir bedriften og arbeidstakerne - eventuelt med bistand fra organisasjonene - ikke enige, skal den daglige arbeidstid forkortes med 1/2 time på 5 av ukens virkedager eller med 25 minutter hver dag hvis det arbeides 6 dagers uke. Bedriften skal drøfte med tillitsmennene om forkortelsen skal skje ved arbeidstidens begynnelse eller slutt eller begge deler. Ved valg av alternativ bør det legges vekt på det som bedriftens ansatte ønsker og at arbeidstidsordningen så langt det er mulig blir den samme for alle grupper i bedriften. Hvis enighet - eventuelt med bistand fra organisasjonene - ikke oppnås, fastsetter bedriften innenfor tariffavtalens ramme hvorledes arbeidstidsforkortelsen skal gjennomføres. Foranstående bestemmelser er for det første ikke til hinder for at det kan treffes bransjevis avtale om hvordan arbeidstidsforkortelsen skal gjennomføres og kan

dernest heller ikke påberopes under de forbundsvise forhandlinger forsåvidt angår tariffavtaler som inneholder eksakte bestemmelser om inndelingen av arbeidstiden. E Overgang til ny skiftplan Partene er enige om at når man som følge av arbeidstidsforkortelsen går over til ny skiftplan, følges denne uten avregning av fritid eller arbeidstid i henhold til den tidligere praktiserte skiftplan. F Opprettholdelse av produksjon, produktivitet og effektiv arbeidstid Det forutsettes at partene på den enkelte bedrift bestreber seg på å øke produktiviteten. Såvidt mulig bør arbeidstidsforkortelsen ikke medføre oppbemanning. I forbindelse med arbeidstidsreduksjonen er hovedorganisasjonene enige om å iverksette en rekke tiltak med sikte på å bedre bedriftenes produktivitet. Det vises til organisasjonenes utredning om arbeidstiden av 6. januar 1986. I Hovedavtalen har Næringslivets Hovedorganisasjon og Landsorganisasjonen i Norge utformet bestemmelser som tar sikte på å legge forholdene best mulig til rette for samarbeid mellom bedriften, tillitsmennene og de ansatte. Hovedorganisasjonene understreker betydningen av at partene i praksis følger disse bestemmelser. I forbindelse med arbeidstidsreduksjonen vil hovedorganisasjonene med sikte på å dempe den økonomiske belastning spesielt peke på at man på den enkelte bedrift må samarbeide om tiltak for å øke effektiviteten, redusere produksjonsomkostningene og bedre bedriftenes konkurranseevne. Hovedorganisasjonene viser til det samarbeid som har vært gjennomført i forbindelse med tidligere arbeidstidsreduksjoner. Resultatet av dette samarbeidet har vært positivt og er av stor betydning for å sikre bedriftenes konkurranseevne og skape sikre arbeidsplasser. Også ved denne arbeidstidsreduksjonen vil hovedorganisasjonene oppfordre partene til å drøfte utnyttelsen av arbeidstiden. Partene bør undersøke om arbeidstiden blir effektivt utnyttet i alle arbeidsforhold og eventuelt iverksette tiltak for å oppnå dette. Forøvrig må partene i sine bestrebelser ha oppmerksomheten vendt mot tekniske nyvinninger som kan gi bedre produksjonsresultater og innebære en forbedring av arbeidsmiljøet. De effektiviseringstiltak som gjennomføres, må harmonere med kravene til et godt arbeidsmiljø. Trivsel og sikkerhet er viktige momenter ved behandlingen av spørsmålet om en effektiv utnyttelse av arbeidstiden.

G Nærmere om arbeidsmiljølovens 46 ( 10-4) 1. 46 nr. 3 ( 10-4): a. Med døgnkontinuerlig skiftarbeid menes arbeid som drives 24 timer i døgnet, men som avbrytes søn- og helligdager. I vanlige uker kan arbeidet legges til tiden fra kl. 22.00 på søndager til kl. 18.00 på lørdager, som vil si en driftstid på 140 timer. b. Med sammenlignbart turnusarbeid menes en arbeidstidsordning som påfører arbeidstakerne samme eller tilnærmet de samme ulemper som døgnkontinuerlig skiftarbeid, som regel vil være tilfelle når arbeidet drives mer enn 5 timer hver natt, selv om det antall timer den enkelte arbeidstaker arbeider om natten vil ligge noe under det som vil være tilfelle om virksomheten ble drevet døgnet rundt. c. Uttrykket "søn- og helgedager" betyr i denne bestemmelse "sønog/eller helgedager". Dette innebærer at for arbeid på to skift og sammenlignbart turnusarbeid som regelmessig drives på bevegelige helligdager, men ikke nødvendigvis på søndager, skal den alminnelige arbeidstid heller ikke være over 35,5 timer pr. uke. For at arbeid skal regnes som arbeid på søn-og/eller helgedag, må vedkommende arbeidstaker enten ha arbeidet minst 4 timer inn i det døgn hvor det etter loven skal være helligdagshvile, d.v.s. samtlige 4 timer mellom kl. 18.00 og kl. 22.00, eller etter kl. 22.00. I sistnevnte tilfelle uten noe krav til minste lengde av tiden. d. Bevegelige helligdager skal regne som søndager ved fortolkningen av uttrykket "hver tredje søndag". Dette innebærer at en arbeidstaker som ikke arbeider så ofte på søndag som hver tredje søndag, likevel vil kunne få 35,5 timer pr. uke dersom han i tillegg arbeider på bevegelige helligdager i slik utstrekning at han når opp i minst hver tredje søn- og helligdag. e. Uttrykket "arbeid som hovedsakelig drives om natten" innebærer at arbeidstakere går inn under bestemmelsen hvis 3/4 av arbeidstiden, dog minst 6 timer etter den gjeldende arbeidstidsordning, faller om natten. (I tidsrommet fra kl. 21.00 - kl. 06.00). 2. 46 nr. 4 ( 10-4): a. Med helkontinuerlig skiftarbeid menes arbeid som drives 24 timer i døgnet uten normal stans på søn- og helligdager. I hvilken utstrekning turnusarbeid kan sies å være sammenlignbart med helkontinuerlig skiftarbeid, beror på om den alminnelige arbeidstid for

den enkelte arbeidstaker i henhold til fastsatt arbeidsplan skal være henlagt til ulike tider av døgnet og slik at arbeidstiden for vedkommende som hovedregel skal omfatte minst 539 timer nattarbeid pr. år og minst 231 timer arbeid på søndager pr. år. Med nattarbeid forstås i denne forbindelse arbeid mellom kl. 22.00 og kl.06.00 (tiden for nattskift). Søndagsdøgnet regnes fra lørdag kl. 22.00 til søndag kl. 22.00 (tiden for helgeskift). Hvis arbeidsplanen omfatter et kortere tidsrom enn 1 år, skal de timetall som gjelder for krav til nattarbeid og søndagsarbeid reguleres tilsvarende. Arbeid av kortere varighet enn 4 uker regnes ikke som turnusarbeid etter denne bestemmelse. H Overgangsordning. I en overgangsperiode inntil 1. juli 1987 skal det være anledning til å benytte någjeldende skift-, turnus- og andre arbeidstidsordninger. De enkelte tariffparter kan dessuten avtale en ytterligere utsettelse med gjennomføringen av arbeidstidsnedsettelsen for vedkommende bransje eller bedrifter innen denne, dog ikke utover 1. oktober 1987. I de uker hvor overgangsordninger benyttes, skal timer hvor med arbeidstiden i henhold til skift-, turnus- eller annen arbeidstidsordning i gjennomsnitt pr. uke overstiger den nye arbeidstid, regnes som overtidsarbeid. Overtidsgodtgjørelsen for de timer hvor med arbeidstiden i henhold til skift-, turnus eller annen arbeidstidsordning i gjennomsnitt pr. uke overstiger den nye arbeidstid skal være 50 % inntil 1. juli 1987. Dersom de enkelte tariffparter blir enige om å forlenge overgangsperioden utover 1. juli 1987 og inntil 1. oktober 1987 skal tilleggsgodtgjørelsen i denne periode være 75 %. Kompensasjon for nedsatt arbeidstid kommer i tillegg til betalingen for de overskytende timer.

Bilag 2 til overenskomst av 2012 Lovfestet ekstraferie for eldre arbeidstakere Det er forutsetningen at arbeidstagerens ønsker når det gjelder avvikling av ekstraferien imøtekommes så langt som mulig. Hovedorganisasjonene er imidlertid enige om at ekstra ferie for eldre arbeidstagere ikke kan kreves henlagt til et tidspunkt som skaper vesentlige vanskeligheter for produksjonen eller for systematisk ferieavvikling for bedriftens arbeidsstokk som helhet. Hvor dette er tilfelle, har bedriften rett til å kreve at arbeidstageren velger et annet tidspunkt for avvikling av sin ekstraferie.

Bilag 3 til overenskomst av 2012 Ferie m.v. Innledning Det er en hovedoppgave for partene å forbedre bedriftenes konkurranseevne. Ved innføring av mer fritid er det derfor en klar forutsetning at bedriftene gis muligheter til å oppveie de konkurransemessige ulemper som dette medfører med større fleksibilitet. Arbeidstakerne vil også på sin side ha forskjellige behov for avvikende arbeidstidsordninger begrunnet i ulike livsfaser, arbeids- og bosituasjon m.m. Økt fleksibilitet sammen med den femte ferieuken vil kunne bidra til mindre sykefravær og økt produktivitet. A Fleksibilitet I samtlige overenskomster inntas følgende bestemmelser: a) Der partene lokalt er enige om det, kan det som en forsøksordning iverksettes bedriftstilpassede ordninger som går ut over overenskomstens bestemmelser for så vidt gjelder arbeidstid og godtgjørelser for dette. Slike ordninger skal forelegges forbund og landsforening til godkjennelse. b) Det er adgang til å gjennomsnittsberegne arbeidstiden etter reglene i arbeidsmiljølovens 47 ( 10-5). Tariffavtalens parter kan bidra til at slike avtaler etableres. c) Det kan foreligge individuelle behov for avvikende arbeidstidsordninger, fritidsønsker m.v. Slike ordninger avtales med den enkelte eller de tillitsvalgte, for eksempel i form av gjennomsnittsberegnet arbeidstid eller timekontoordning. Individuelle avtaler står tilbake for avtaler inngått med de tillitsvalgte. B Avtalefestet ferie 1. Den utvidede ferien, 5 virkedager jf. ferielovens 15, forskutteres ved at den resterende delen innføres som en avtalefestet ordning og tas inn som et bilag i alle overenskomster. Ekstraferie for arbeidstakere over 60 år på 6 virkedager opprettholdes, jf. ferielovens 5 nr. 1 og 2. Arbeidstaker kan kreve 5 virkedager fri hvert kalenderår, jf. ferielovens 5 nr. 4. Deles den avtalefestede ferien, kan arbeidstaker bare kreve å få fri så mange dager som vedkommende normalt skal arbeide i løpet av en uke. Dersom myndighetene beslutter å iverksette den resterende del av den femte ferieuken, skal disse dagene komme til fradrag i den avtalefestede ordningen. 2. Innfasing av den resterende del av den femte ferieuken skjer slik at 2 fridager tas ut i 2001, de øvrige i 2002.