Valg av ledesystemer



Like dokumenter
Lyskultur. Detaljprosjektering basert på sikkerhetsfilosofi Sivilingeniør Geir Drangsholt TekØk AS

Nødlys og ledesystemer Lyskulturs publikasjon nr 7 6. utgave

Lover, normer, forskrifter og veiledninger

Hvilke krav og løsninger finnes? Når er etterlysende systemer

Detaljprosjektering av et

Byggteknisk forskrift (TEK17)

2. Tiltak for å påvirke rømningstider. Røykvarsler. Brannalarmanlegg

TEK 10 - Brannsikkerhet

Rapport Antipodes café Brannkonsept, 15. desember Innhold

Utgang fra branncelle

12-6. Kommunikasjonsvei

Forledet av ledesystem en vurdering av visuelle ledesystem for rømning i byggverk

Prosjektering av brannvarslingsog nødlysanlegg

Prosjektering av brannvarslingsog nødlysanlegg

Utgang fra branncelle

Maridalsveien 205. Brannteknisk kontroll

Historikk Endelig versjon. VERSJON DATO VERSJONSBESKRIVELSE Første utkast for kommentar RAPPORTNR SPFR A14113

E70/E75 sikre løsninger

4 1. Rømningsveier. 1. Generelle krav til rømningsveier Rømningsveiene skal til enhver tid dekke behovet for forsvarlig rømning.

2-3 Rømning av personer

Overordnet brannstrategi

BRANNSIKKERHET I LEK- OG AKTIVITETSSENTER

Valg av nød- og ledesystem ved Sanderud sykehus

For beskrivelse av konstruksjoner/materialer, se også vedlegg bakerst i dette kapittel. Krav som er listet opp er angitt i Teknisk forskrift av 1997.

Norsk standard NS :2009

Tilgjengelighet- Universell utforming.

RISIKOVURDERING RIE PROSJEKTERING

VAKTMESTERBOLIG NYLUND SKOLE BRANNKONSEPT

Veiledning om tekniske krav til byggverk Rømningsvei

Nødlysanlegg LOGGBOK/JOURNAL. Batteriarmaturer m/auto Test funksjon inkl. Armaturliste. Batteriarmaturer u/testfunksjon inkl.

Teknisk regelverk for bygging og prosjektering. A-Overordnede spesifikasjoner

O VE R O R N D E T B R AN N S TRATE GI M E L L O MI L A 79-81

TEK 10 med veiledning

Rapport etter tilsyn med <foretak/tiltakshaver/tiltaket> <org.nr <angi nr>>. Tilsynet ble gjennomført <angi dato> i <angi adresse>.

Vi gjør oppmerksom på at når det registreres avvik, skal det sendes en handlingsplan med tidsangivelse på når avvik skal lukkes.

Lighting people and places. Voyager Sigma. Allsidig markeringslysarmatur med LED-varianter

Jernbaneverket LAVSPENNING Kap.: 7 Hovedkontoret Regler for prosjektering Utgitt:

OPTISK VARSLING, KRAV TIL ANVENDELSE OG PRODUKTER

TEK forslag til Universell utforming. Mye språklig endring Flere krav senere

Utgave Rettløpstrapp, unngå svingt trapp. Trapp plassert slik at det unngås sammenstøt med underkant av trappekonstruksjon.

Brannvernkonferansen fagseminar 5 Myndighetenes forventninger 6l robuste byggverk. VIDAR STENSTAD , Oslo

1.1 Revisjonshistorikk Dette er første versjon av dokumentet. Kompletteres ved eventuelle revisjoner.

Nedre Toppenhaug 50 - brannteknisk notat

B. Ny bygning for herberge.

Byggeforskriftene. Byggesaksforskrift SAK10 Byggteknisk forskrift TEK10. Vidar Stenstad STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT

b. Trapp skal ha jevn stigning og samme høyde på opptrinn i hele trappens lengde.

Veiledning om tekniske krav til byggverk Trapp

Oppsummering fra BFO, kommentarer til TEK/REN

Rømningssikkerhet i forsamlingslokaler (risikoklasse 5), fastsettelse av persontall i forsamlingslokaler

PROSJEKTERING--- BRANNSIKKERHET I BYGNINGER OSLO JUNI 2009

Kap.: 7. Utgitt: Rev.: 5 Belysning Side: 1 av 8

Veiledning om tekniske krav til byggverk Trapp

Bygget skal tilfredsstille de kravene som stilles til Kap 11 Sikkerhet ved brann i Forskrift om tekniske krav til byggverk 2010 (TEK10).

EUROSTIGEN BRANNSTIGER

røykventilasjon Siviling. Geir Drangsholt TekØk AS C:\My documents\pro\ \forskrifter.ppt Side 1 Trondheim bydrift juni 2006

Bare problemer. En innledning om. Trykksetting trapperom. Geir Jensen COWI AS

Uteområde, baderom, kontraster og belysning TEK10, 8 og februar 2016

Trondheim eiendom. Eberg skole paviljong. Brannteknisk konsept 27. mai 2016 Utført av Kirsti Rathe. Rev. Dato Tekst Utført av

Hamsunsenteret Brannteknisk vurdering i forbindelse med nye kontorer

Påbygg av fløy 1 med 1 etasje til klasserom. Opprusting av 1 etasje, kjelleretasje, samt nytt ventilasjons rom og lager i loftsetasjen.

Ytelse. Tekniske egenskaper for etterlysende sikkerhetsskilt. Tekniske opplysninger. Tid etter borttak av lyskilden (i minutter) Luminans (mcd/m 2 )

Norsk standard NS :2009

Brannteknisk notat Beregning av rømningssikkerheten

Vi snakker om denne. Håndhevings- og gebyrregler

For Grønstad & Tveito AS

Bedre brannsikkerhet i bygninger

4 Rømningsvei. Utforming av rømningsvei

HVORDAN UNIVERSELL UTFORMING

Vedlegg til høringsnotat 10. juni 2014, s.nr. 14/2354 Oversikt over gjeldende krav og forslag til endrede krav

Visuelle ledesystemer for rømning i byggverk

11-7. Brannseksjoner

BUKSNES SKOLE, LEKNES GID 16/1/150 VESTVÅGØY KOMMUNE

Omnico AS prosedyre 01/10. Visuelle ledesystemer for rømming i Byggverk. Montasje og på stedet dokumentasjon NS :2009

OVERORDNET VURDERING AV BRANNTEKNISKE ENDRINGER I EKSISTERENDE DEL AV GREVLINGEN SKOLE

Sjekkpunkter TEK10 med utdrag fra veiledning Anbefalte tilleggsytelser Generelt Plassering Glassdør Merking

12-7. Krav til rom og annet oppholdsareal

BRANNTEKNISK YTELSESBESKRIVELSE. Selbu sykehjem Selbu

Grunnlaget for godt systematisk brannvernarbeid Brannvernkonferansen 2017

LYNGEN OMSORGSSENTER LYNGEN KOMMUNE. Tiltakshaver: Lyngen kommune. Brannteknisk redegjørelse i forbindelse med søknad om rammetillatelse

Norges Blindeforbunds kvalitetskrav til bygg

NOTAT 07 Oscarsborg Gymsal

Nødlysguide. Nødlysarmaturer fra Melbye gjør det enkelt å sikre alle vanlige bygg. Rom >63 m 2

4. Rømningsvei. Utforming av rømningsvei

Hovedkontoret Regler for prosjektering Utgitt:

FBA - Brannsikkerhet i bygninger

TEK10 med veiledning Røykkontroll og røykventilasjon -ventilasjonsanlegg. TROND S. ANDERSEN Brannvernkonferansen 2014

Trapperom og rømningssikkerhet i boligblokker

SKILTMAL for. bygg. November Foto: Crestock.com

Steinar Solberg Solbjørg Sandve Vår ref. ssostv

Teknisk regelverk for bygging og prosjektering. C. Elektrotekniske anlegg

HÅNDBOK FOR DESIGN 9.0 Prinsipper for utforming av skilt

NOTAT - BRANNSIKKERHET

Bruksendring, restaurering og ombygging

Tilrettelegging for synssansen i skolemiljøet. Viktig for den som ser godt og de som har utfordringer med synet.

PEAB Bolig Prosjekt AS. Mira Joanna Peuru. Saksbehandler Internkontroll Dato. Hai Phi Ly Johan Hjertson

Jernbaneverket LAVSPENNING Kap.: 7 Banedivisjonen Regler for bygging Utgitt:

Vindu og andre glassfelt

Transkript:

Historikk Nyere forskning viser at gjennomlyste skilt fungerer dårlig i røykfylte arealer. Gjennomlyste skilt er helt avhengig av vedlikehold, noe som medfører at det i praksis vil være et betydelig antall skilt som er ute av funksjon til enhver tid. Ett annet viktig forhold er det at forskrifter og veiledninger historisk ikke har hatt krav til funksjon av ledesystem i røykfylte lokaler altså i de situasjonene hvor en virkelig trenger et godt ledesystem. Dagens forskrift sier imidlertid at ledesystemet skal være tilfredsstillende. Avhengig av hvilket sikkerhetsnivå en legger opp til, så vil dette raskt kunne utelukke bruk av det tradisjonelle nødlysarmaturet til fordel for linjemerking.

Hva er viktige punkter ved valg av ledesystemer? 1. Funksjonssikkerhet 2. Driftsikkerhet 3. Vedlikehold 4. Pris

Hva er viktige punkter ved valg av ledesystemer? 1. Kraftforbruket 2. Medgått tid for månedlig kontroll 3. Medgått tid for årlig kontroll 4. Materialforbruk og vedlikeholdsarbeid 5. Drift og system dokumentasjon De prosjekterte kostnader ved drift og vedlikehold for aktuelle ledesystemer vurderes mot hverandre. De gunstigste løsninger evalueres mot investeringskostnader på utstyrsiden.

Hvorfor velge etterlysende produkter til ledesystem? Eksperimentell utprøving av evakueringssystemer, SINTEF 1993. Utarbeidet av Sintef Fokusert på synbarheten av forskjellige typer skilt i røyk Testen utført i en konstruksjon av et skip 200 personer var med i testen Har utgangspunktet i Scandinavian Star ulykken

Hvorfor velge etterlysende produkter til ledesystem? Eksperimentell utprøving av evakueringssystemer, SINTEF 1993. Evakueringskriterier som ble vurdert i testen 1. Evakueringstid 2. Feilfrekvens 3. Mental belastning 4. Hukommelse for rømningsveiens utforming 5. Tidsoppfattelse-Tid i rømningsvei 6. Subjektiv vurdering

Hvorfor velge etterlysende produkter til ledesystem? Eksperimentell utprøving av evakueringssystemer, SINTEF 1993. Merke/Evakueringssystemer brukt i testen Visuell punktmerking: Gir kun informasjon om veivalg ved hver retningsforandring i rømningsveien. Visuell kontinuerlig merking Systemer som benytter en lysende stripe som følger hele rømningsveien Taktil kontinuerlig merking Systemer som som benytter berøringsformasjon som følger hele rømningsveien Kombinasjonsmerking Systemer som kombinerer de ovenfornevnte systemene

Hvorfor velge etterlysende produkter til ledesystem? Eksperimentell utprøving av evakueringssystemer, SINTEF 1993. Effekt av ledesystemets markeringslys: Påvirker rømningstiden ved å hjelpe tilstedeværende med å identifisere rømningssveiene og utganger. Effekt av ledesystemets ledelys: Hjelper tilstedeværende i å bevege seg i rømningsveiene dersom normalbelysningen er ute av drift. Ledesystem vil påvirke beslutnings- og forflytningstiden.

Hvorfor velge etterlysende produkter til ledesystem? Eksperimentell utprøving av evakueringssystemer, SINTEF 1993. 4. DISKUSJON OG KONKLUSJON 4.2 Resultatene fra den foreliggende studien tyder på at kontinuerlig merking som både gir bevegelighetsinformasjon og retningsinformasjon, er en fordel i røyk. Ser man på de gjennomsnittlige evakueringstidene finner man at de synsbasserte kontinuerlige systemene; Gjennomlyste linjemerking, og Fotoluminiserende linjemerking med punktmerking, er blant de raskeste systemene.

Hvorfor velge etterlysende produkter til ledesystem? Eksperimentell utprøving av evakueringssystemer, SINTEF 1993. 4.9 Praktiske anbefalinger. Det er viktig at alle komponentene i merkesystemet fungerer i en evakueringssituasjon. Når man skal velge merkesystem er det derfor viktig å vurdere påliteligheten til systemet og at det får nødvendig vedlikehold. Noen hendelser fra forsøkene viser dette: Når f.eks. deler av den gjennomlyste linjemerkingen ikke virker førte det til at forsøkspersonene ikke fant frem eller brukte relativt lang tid. I noen forsøk virket ikke skiltet som markerte døren ut til det fri. I disse tilfellene fant forsøkspersonene fram helt til døren, men de fant ikke selve døren og snudde derfor og gikk tilbake.

Ledesystem, med elektriske produkter Elektriske systemer kan prosjekteres ihht NS-EN 1838 Standard som ivaretar krav i henhold til TEK/REN Nødbelysning og rømningsveimerking

Ledesystem, med etterlysende produkter ISO Standard 16069:2004 Standard som ivaretar krav i henhold til TEK/REN Beskrives i veiledning for ledesystem som er utgitt av Byggforsk som egnet prosjekteringsverktøy. Denne Standarden beskriver generelle prinsipper for prosjektering av etterlysende ledesystem. Den gir også retningslinjer for valg av materialer, utsende, installasjon og vedlikehold av etterlysende ledesystem.

Hovedprinsipper og klassifisering Prinsipper Ledesystemer består av skilt samt ledelys og/eller linjemerking. I tillegg til de visuelle hjelpemidlene kan ledesystemer inneholde taktil merking (oppfattes ved berøring), talebeskjeder og lydsignaler. Når det gjelder visualisering med lys, er det to hovedprinsipper: ledelys og linjemerking. Ledelys viser orienteringen i rømningsveien ved at tak, vegger og golv blir synlig. Linjemerking er en synlig linje som viser veien ut. I tillegg må det være skilting eller annen form for veianvisning som forteller tydelig om veien ut. En planløsning hvor geometri, innredning og fargebruk er tydelig og lettfattelig, gjør det lettere å etablere et oversiktlig og logisk ledesystem.

Risikoanalyse Grunnene til evakuering kan være flere, for eksempel mørklegging av bygget på grunn av strømsvikt, brann-/røykutvikling, eksplosjonsfare, fare for gassutslipp osv. De visuelle rømningsforholdene kan med andre ord variere med årsaken til rømningen. Ved valg av prinsipp må man ta hensyn til hvilke synsbetingelser som er mest sannsynlige under en evakuering. En risikoanalyse kan gi svar på hva som er mest hensiktsmessig.

Rømning i røyk Generelt. Den største utfordringen ved rømning er røyk. I røykfylte rom vil linjemerking være den beste formen for merking fordi man kan følge en synlig linje ut av rommet. Linjemerking lyser ikke opp rommet i samme grad som ledelys, men fra ledelys spres lyset i røyken og visker ut kontrastene mellom tak, vegger og golv slik at vi oppfatter rommet dårligere. Generelt fungerer ledelys fra taket best i røykfrie omgivelser.

Krav om ledesystem Eiers ansvar Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn stiller krav om at eier av ethvert brannobjekt skal sørge for at rømningsveiene til enhver tid dekker behovet for rask og sikker rømning. Eier har plikt til å sørge for at rømningsveiene har et tilfredsstillende ledesystem der det er nødvendig.

Krav om ledesystem Bygninger som skal ha ledesystem TEK stiller krav om at byggverk skal utformes og utføres for rask og sikker rømning. For å ivareta kravene TEK stiller til sikkerhet, må det installeres ledesystem i følgende bygninger/brannceller: store bygninger og bygninger som er beregnet for et høyt antall personer, samt bygninger beregnet for virksomhet i risikoklasse 5 og 6 bygninger som er offentlig tilgjengelige og ligger under terreng store, uoversiktlige brannceller, som for eksempel større varehus. I stedet for å velge generelle løsninger for hele bygningen kan man utføre en risikoanalyse for å vurdere om man bør velge enklere eller mer skjerpede løsninger for ledesystemet for hele eller deler av bygningen.

Skilt for merking av rømningsveier Markeringsskilt benyttes for å markere utgang til det fri eller utgang som fører til rømningsvei. Skiltet skal være enten selvlysende, belyst eller gjennomlyst. Belysningen skal være tent ved brudd i strømforsyningen. Under normal drift trenger ikke skiltet være belyst..

Skilt for merking av rømningsveier Henvisningsskilt med symbol og pil benyttes for å anvise rømningsveien. Skiltet skal være enten selvlysende, gjennomlyst eller belyst. Belysningen skal være tent ved brudd i strømforsyningen..

Skilt for merking av rømningsveier Supplerende henvisningsskilt. I tillegg til markerings- og henvisningsskilt fins supplerende henvisningsskilt som henviser til sikkerhetsutstyr. Om piktogrammenes utforming, se forskrift for sikkerhetsskilting..

Skilt for merking av rømningsveier Plassering Henvisningsskilt monteres slik at minst ett skilt er synlig fra et hvilket som helst sted i rømningsveien. Veggmontert markeringsskilt skal plasseres minimum 2 m over golvnivå hvis mulig. Veggmontert henvisningsskilt som markerer retninger, retningsendringer, trapper etc., monteres minst 1,6 m over golvnivå. Nedhengte skilt skal ha underkanten minimum 2,25 m over golv, se veiledning til TEK.

Skilt for merking av rømningsveier Piktogrammer For markerings- og retningsskilt gjelder følgene krav til piktogramstørrelser: gjennomlyste skilt: 200 x p belyste skilt: d 100 x p hvor d er leseavstanden og p er piktogrammets fulle høyde.

Skilt for merking av rømningsveier Fotoluminiserende skilt Fotoluminiserende skilt kan i mange sammenhenger være et godt alternativ til strømforsynte systemer. Når skiltene er belyst, vil de oppføre seg som et ordinært belyst skilt. Ved strømsvikt vil skiltene fortsatt lyse i flere timer, uavhengig av strømforsyningen. Hvis det er fare for røyk ved en evakuering, vil fotoluminiserende skilt være et bedre alternativ enn belyste skilt. Det er utarbeiding en ISO standard ISO 16069 "Graphical symbols Safety signs Safety way guidance systems" som angir standarder for bruk av fotoluminiserende linjemerking og skilt. Den angir også krav til luminanser ved utlading. Når det gjelder piktogrammenes utforming, gjelder forskrift for sikkerhetsskilting. Denne utformingen avviker fra ISO/DIS 16069.