Forholdet mellom bachelor- og masterutdanning

Like dokumenter
MENA FYS1120. Min. 10 stp INF-emner. -Mikroelektronikk og sensorteknologi ELITE + FYS FYS INF ett kurs til

Bachelor- og masterutdanning som forberedelse til en ukjent arbeidskarriere

Opptakskrav master. Program Studieretning Metode Basis Avansert Diverse IBV 40 sp 40 sp 40 sp

MN-utdanning: Læringsutbyttebeskrivelse for masteroppgaven

Emneutvikling og systematisk integrering av generiske ferdigheter i utdanningsprogrammene

Digital eksamen fra prosjekt til drift: Slik jobber MN

Programbeskrivelse for revidert versjon av bachelorprogrammet Matematikk, informatikk

MASTERPROGRAMMER. 27.April 2017/JER

Studieplan: Matematikk og statistikk - bachelor

Utdanningsutvikling ved MN-fakultetet Rammer for etablering av studieprogramporteføljen

Digital eksamen fra prosjekt til drift: Slik jobber MN

Utdanningsutvikling ved MN-fakultetet Rammer for etablering av studieprogramporteføljen

Data Storage. Computational Modeling. Computing in Education

Utdanningsutvikling ved MN-fakultetet Valg av masterprogramporteføljen

Byutvikling og urban design - master i teknologi/siv.ing., 5.årig

Mathematics and Physics - Master of Science Degree Programme

NMBU nøkkel for læringsutbytte - Bachelor

NIVÅBESKRIVELSER 1 til 7 (strukturert etter nivåer)

Informasjon om studieprogrammet Beregningsorientert informatikk

Nye programmer med navn, studieretninger, språk og opptakskrav

STUDIEPLAN. Ph.d.-program i realfag. 180 studiepoeng. Tromsø. Studieplanen er godkjent av programstyret for ph.d.- program i realfag den

Byutvikling og urban design - master i teknologi/siv.ing., 5.årig

STUDIEPLAN. 0 studiepoeng. Narvik, Alta, Bodø Studieår

Gode læringsmål. Petter Nielsen

Orienteringsmøte bachelor Orienteringsmøte bachelor Utdanningsleder Ragnhild Kobro Runde

Kvalifikasjonsrammeverk og rammeplanarbeid v/ Karin-Elin Berg

Ifis masterprogrammer fra 2018

UNIS og MN, UiO. Innpassing av UNIS-emner i våre nye Bachelor og Masterprogrammer

Studiehåndbok. Bachelor i matematiske realfag (B-MR) FYSIKK INFORMATIKK MATEMATIKK STATISTIKK

Nye programmer med navn, studieretninger, språk og opptakskrav

Referat fra møte i Felles programråd 21. november 2013, Styrerommet

Department of Mathematics University of Oslo

Oppdatering InterAct. Knut Mørken. STUA-møte 18. november 2015

Baklengsdesign første etappe

Overordnet beskrivelse av programmet i Matematikk

Nye programmer med navn, studieretninger, språk og opptakskrav

Ph.d. i bedriftsøkonomi

Ph.d. i bedriftsøkonomi

NOKUTs rammer for emnebeskrivelser

Innkallinger og referater fra rådets møter. Dagsorden. Programrådsmøte tirsdag 24. august 2010 INNKALLING REFERAT

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring

Informasjonsteknologi, datateknikk - Master program

Materialvitenskap for energi- og nanoteknologi. Programmet har ingen studieretninger.

Digitalisering i utdanning på TN

biovitenskap og akvakultur Søknadsfrist

Hva kan overordnede læringsmål være?

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring Vedtatt av Kunnskapsdepartementet 15. desember 2011

Dannelse som element i teknologutdanningene

Petroleum Engineering - Master of Science Degree Programme

Mot neste fase av InterAct

Erfaringer med LUB er for master i musikk- og ensembleledelse

Samfunnssikkerhet - Master i teknologi/siv.ing.

Programrevisjonen(e) - status og framdrift fram mot sommeren

GENERELL KOMPETANSE Evne til å anvende kunnskap og ferdigheter på selvstendig måte i ulike situasjoner

Skal være utgangspunkt for å formulere. Vil inngå i veiledningene. Justeres av institusjonene.

Master i realfag med teknologi - integrert lærerutdanningsprogram

Human Resource Management (HRM)

Samfunnssikkerhet - Master i teknologi/siv.ing.

Vedlagt følger nasjonalt rammeverk for kvalifikasjoner for høyere utdanning.

Biological Chemistry - Master of Science Degree Programme

Regnskap og revisjon (Master)

Økonomisk-administrative fag - masterstudium

Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing.

Digital eksamen V17 V18 MN-fakultetet

Biologisk kjemi - bioteknologi - bachelorstudium i biologisk kjemi

Informasjonsteknologi - masterstudium - 5 år

Nasjonale styringsverktøy for utdanning

3.10 MASTERPROGRAM I MATEMATIKK

Oversikt over emner ved NT-fak som skal evalueres i perioden

STUDIEPLAN. <Forkurs i realfag> <0> studiepoeng. <Narvik, Alta, Bodø*, Mo i Rana*>

MASTER I REALFAG MED TEKNOLOGI femårig lærerutdanningsprogram

Undervisningsreformen Allmøte

Regnskap og revisjon - bachelorstudium

Økonomisk-administrative fag - masterstudium

Orienteringsmøte om Masteropptak i Geofag, Geologibygningen, aud. 1 Tirsdag, 5. desember 2017

STUDIEPLAN. Mastergradsprogram i religionsvitenskap. Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet

Master in Computational Physics

Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing.

Informasjonsteknologi, datateknikk - Master program

Byutvikling og urban design - Master i teknologi/siv.ing.

Ny rammeplan ingeniørutdanningen

Petroleum Geosciences Engineering - Master of Science Degree Programme

STUDIEPLAN FOR PHD-PROGRAMMET I GEOGRAFI 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap

Ph.d. i bedriftsøkonomi

MN-utdanning: Ferdigstilling av læringsutbyttebeskrivelser og emnematrise

Vilkår for bruk av tilleggsbetegnelsen (sidetittelen) siviløkonom

Master i idrettsvitenskap

Offshoreteknologi - industriell teknologi og driftsledelse - Master i teknologi/siv.ing.

Anbefalt løp etter basisblokka for spesialisering i anvendt matematikk: MAT-3941 Master s thesis in applied physics and mathematics

Studieplan Harstad/Alta Master i økonomi og administrasjon. Handelshøgskolen

Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing.

Industriell økonomi - Master i teknologi/siv.ing.

Opptakskrav Bachelorgrad eller tilsvarende fra grunnskolelærerutdanning med fordypning tilsvarende 60 sp i naturfaglige emner, eller

Plan for realfagskurs (halvårig)

Master i tilpassa opplæring

Institutt for miljøvitenskap. Eksempelplaner for. Ettårig grunnstudium

BACHELOR I INGENIØRFAG SIKKERHET OG MILJØ

Studieplan. Master i ledelse, innovasjon og marked. Gjelder fra og med høsten 2012

Byutvikling og urban design - master i teknologi/siv.ing., 5.årig

Transkript:

Forholdet mellom bachelor- og masterutdanning Knut Studieutvalget 18. januar 2017

Utfordringer Hva skal studentene kunne etter et masterstudium? Hva skal studentene kunne etter et bachelorstudium? Hva er passende opptakskrav til et masterstudium? Hva er forskjellen på et begynneremne, et videregående emne og et masteremne? Hvordan forholder opptakskravene til master seg til disse spørsmålene?

Vår utdanningsjobb Barnehage Skole B M Karriere X 0 6 19 22 24 67

?????? Arbeide som en «forsker» Skole B M Karriere X 19 22 24

Lære å tenke og lære som en forsker Metodekunnskap Basiskunnskap i et fagområde Gjenkjenne naturlover, «first principles» avansert kunnskap Gjenfinne dette i andre fagområder Masteremner Praksis i å lære som en forsker Masteroppgave Praksis som forsker «Forsker» Lære som en forsker Utvikle kunnskap som en forsker Vitenskapelig metode, kritisk tenkning e B M Karriere X 19 22 24

Opptakskrav til master Lære å tenke og lære som en forsker 1. Metodekunnskap Metodekunnskap, inkludert lab etc 2. Basiskunnskap Basiskunnskap i et fagområde 3. Avansert kunnskap Gjenkjenne naturlover, «first principles» avansert kunnskap Gjenfinne dette i andre fagområder 1 og 2 for en stor del felles for ett program? Vitenskapelig metode, kritisk tenkning 3 skiller studieretninger?

Opptakskrav Program Metode Basis Avansert Total Biovitenskap 40 40 40 120 Elite 40 30 20 90 Fysikk 50 (implisitt) 60 20 (generelt) 130 CS 40 40 40 120 (Mi) Geofag 30 40 20 60 10 30 80 Inf:design Min 20 Min 30 Min 20 80 Inf: robotikk 20 40 20 80 Inf: 30 30 20 80 Inf: 20 20 40 80 Inf: digital 30 Min 30 Min 20 90 NSA 30 30 20 80 Kjemi 20 60 40 80 20 120 MENA 20 40 20 80 Data Science 40 40 20 80 Matematikk 40 0 40 80 Mekanikk 40 20 20 80 Mod og dataan. 40 20 20 80

Opptakskrav Program Metode Basis Avansert 40 sp matematikk, 40 sp svarende til 40 sp på 2000/3000-nivå Biovitenskap programmering, statistikk, BIOS1110, 1120, 1140, (kan avhenge av fysikk eller kjemi 1150 studieretning) 60 sp: Fysikk FYS-MEK1110, FYS1120, FYS2130, FYS2140, 20 sp realfag på 2000/3000-nivå FYS2150, FYS2160 CS 40 sp matematikk og programmering inkludert INF1000/ INF1110 or MAT-INF1100/MAT- INF1100L/BIOS1100/KJM-INF1xxx. 40 ECTS in astrophysics, bioscience, chemistry, computer science and informatics, geoscience, mathematics, materials science, mechanics, physics 40 ECTS at advanced level in astrophysics, bioscience, chemistry, computer science and informatics, geoscience, mathematics, materials science, mechanics, physics Informatikk: programmering og systemarkitektur 30 sp programmering / algoritmer, hvorav minst 5 sp algoritmer 30 sp grunnleggende informatikk 20 sp videregående informatikk

Fleksible program? Metodekunnskap er viktig! Nødvendig basiskunnskap er viktig! Verdsett den generiske kunnskapen fra andre program noe frihet innen avanserte emner i opptakskrav? Erstatt noen opptakskrav med gjennomføringskrav? Demp «nyttig å vite»!

Spørsmål Hvordan gir våre basisemner hjelp til at studentene kan «oppdage» kunnskap starte forskerkarrieren? Hvordan gir våre avanserte emner bevissthet om grunnleggende prinsipper? Hvordan gir våre masteremner trening i å lære som en forsker? Hvordan gir vi studentene bevissthet om vitenskaplig metode / kritisk tenkning?

En kandidat med mastergrad fra MN kan bidra med avansert kunnskapsutvikling innen sitt spesialområde og dets anvendelser kan treffe kritiske og reflekterte valg blant sentrale metoder og verktøy fra forskning og arbeidsliv kan bidra til fagets utvikling og analysere dets muligheter og begrensinger: faglig, etisk og samfunnsmessig kan formidle og kommunisere omfattende faglig arbeid, både eget og andres, til ulike målgrupper kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter på nye områder for å gjennomføre avanserte arbeidsoppgaver og prosjekter

En kandidat med bachelorgrad fra MN har faglig tyngde og intuisjon basert på en forskerorientert tilnærming til fagkunnskap behersker sentrale verktøy og metoder fra forskning og arbeidsliv kjenner til fagets utvikling, muligheter og begrensning: faglig, etisk og samfunnsmessig kan formidle og kommunisere faget til ulike målgrupper kan planlegge og gjennomføre varierte arbeidsoppgaver og prosjekter som strekker seg over tid, alene og som deltaker i en gruppe, og i tråd med etiske krav og retningslinjer

En kandidat med ph.d. fra MN er i kunnskapsfronten innen sitt fagområde og kan bidra til videre utvikling av faget kan drive og gjennomføre forskningsarbeid kan identifisere nye begrensninger og muligheter ved egen forskning: faglig, etisk og samfunnsmessig kan formidle og kommunisere egen og andres forskning til ulike målgrupper kan styre komplekse tverrfaglige arbeidsoppgaver og prosjekter