SETERMOEN LEIR Artilleri- og kavalerileiren. Vernevurdering og sammenligning

SETERMOEN LEIR Artilleri- og kavalerileiren Vernevurdering og sammenligning Utarbeidet av: Forsvarsbygg nasjonale festningsverk v/ Jøril Finstad og Marte Oftedal På oppdrag fra: Forsvarsbygg utvikling nord v/ Tor Arne Fagerheim 1 Prosjektnr: 100155 Mars 2015

INNHOLD BAKGRUNN... 3 REVURDERING AV VERN BAKGRUNN FOR OPPDRAGET... 3 LANDSVERNEPLAN FOR FORSVARET... 3 ARTILLERILEIREN... 4 Beskrivelse og vernesituasjon... 5 Miljø... 6 Planer og utfordringer... 9 KAVALERILEIREN... 9 Miljø... 13 Bygningenes tilstand og bruk... 13 VERNEVURDERING OG KONKLUSJON... 16 Konklusjon... 17 Riksantikvarens vurdering:... 17 2

Vernevurdering av Artillerileiren, Setermoen BAKGRUNN Hæren har i samarbeid med Forsvarets bolig- og velferdstjenester kartlagt Forsvarets behov for boliger og befalsforlegninger på Bardufoss og Setermoen. På bakgrunn av dette har Forsvarsbygg Utvikling Nord (FBUN) utarbeidet et løsningsdokument (datert 3.9.2014). Løsningsdokumentet utreder bl.a. Forsvarets samlede behov for kapasitetsøkning av befalsforlegninger på Setermoen og forslag til hvordan dette behovet kan løses. I 2008 ble det laget en leirplan for Setermoen. Utbyggingen og sentralisering de siste årene har fulgt denne planen. Kavalerileiren er i leirplanen angitt som boområde for mindre befalsforlegninger og forlegninger for menige. Artillerileiren er også angitt som boområde og der har i de siste årene blitt etablert boliger/ kvarter i nordre del av området. I søndre del av Artillerileiren ligger det til sammen ni vernede bygninger. Tre av disse er mannskapsforlegninger fra 1950-tallet som i dag leies av hæren til sporadiske øvelser. Bygningene er i bruk ca. to ganger i året. I løsningsdokumentet er det foreslått en ombygging av disse forlegningene til boligkvarterer. En rehabilitering av 50-tallskasernenene vil, i følge beregninger, medføre en betydelig større kostnad enn å rive bygningene og bygge nytt. FBU Nord har derfor bedt NFV å vurdere om det er mulig å gjøre et bytte av verneobjekter og overføre vernet til tilsvarende bygninger i Kavalerileiren. REVURDERING AV VERN BAKGRUNN FOR OPPDRAGET I dag er «hesteskotunet» fra 1950-tallet i Artillerileiren (inv. nr. 0105, 0109, 0110, 0114 og 0113) samt magasinbygningen fra 1916 (inv.nr. 111) vernet i verneklasse 2 i hht. Landsverneplan for Forsvaret (LVP). Bygningene er også vernet gjennom regulering til hensynssone kulturmiljø iht pbl. 16.03.2006 I Kavalerileiren er det likeartede bygninger som Artillerileiren, men disse er uten vern. Utviklingen i leiren går mot en konsentrasjon med tyngdepunkt nærmere Kavalerileiren. FB utvikling har bedt NFV om å utrede muligheten for å sammenligne disse to leirene med sikte på et eventuelt bytte av verneobjekter. For de vernede bygningene i Artillerileiren er det allerede laget forvaltningsplan, mens Kavalerileiren kun er dokumentert på et overordnet nivå som del av landsverneplanarbeidet. Det var derfor behov for en befaring/registrering av Kavalerileiren og en påfølgende sammenligning av verneverdier med tilsvarende bygninger i Artillerileiren. Et evt. bytte av verneobjekter må avklares med Riksantikvaren og vil bli tatt med som en del av utredningen. Befaring på Setermoen ble gjennomført 29.1.2015 med representanter fra FBUN og NFV. LANDSVERNEPLAN FOR FORSVARET Både Artillerileiren og Kavalerileiren ble vurdert under arbeidet med Landsverneplanen for Forsvaret. I begrunnelse for vern heter det: «Setermoen har stor militærhistorisk interesse. Setermoen var en av de første ekserserplassene som ble etablert i Nord-Norge etter at verneplikten i 1897 ble utvidet til å gjelde også de tre nordligste fylkene, og etablissementet har som øvingsområde for Brigaden i Nord-Norge hatt stor strategisk betydning i etterkrigstiden. Det er vesentlig å ta vare på bygninger som representerer begge disse epokene i etablissementets historie. Etablissementet har vært i kontinuerlig utvikling og det er få bygninger tilbake fra perioden frem mot annen verdenskrig. Unntakene er i stor grad tatt inn i 3

landsverneplanen. I Kavalerileiren finnes det tre bataljonsmagasiner på rekke fra perioden 1908 18. Disse har en svært høy grad av opprinnelighet og er av nasjonal verdi. Videre finner vi i Artillerileiren en magasinbygning fra 1916 og et ladetrenhus fra 1914 som har en tilsvarende bevaringsgrad. I likhet med de øvrige vertsetablissementene for Brigade N har bygningene fra 1950-tallet en meget tidstypisk utforming både mht. hovedform, materialbruk og detaljering, og flere bygninger er likeledes tegnet av fremtredende arkitekter. Ihvertfall Artillerileirens mannskapsmesse samt befalsforlegning med messe er oppført etter arkitektene Blakstad og Munthe-Kaas' typetegninger. Kompanikasernen er utviklet av arkitekt Finn Hegle. Mange av 50-tallsbygningene har beholdt sitt opprinnelige preg. Det mest uforandrede miljøet mannskapstunet i artillerileiren er derfor tatt inn Landsverneplanen. Det samme gjelder velferdsbygningen «Setertun» fra 1956, som med sin karakteristiske utforming sterkt bidrar til å definere leiren mot Bardus sivile bebyggelse». ARTILLERILEIREN Flyfoto fra 2006 som viser de vernede bygningene i mannskapstunet, Artillerileiren; I forgrunnen ligger 0109 Messebygning (rødt tak), på hver side ligger kasernene (0105,0110, 0114) og vis á vis ligger 0113 Undervisningsbygning (hvit bygning). Den røde bygningen i midten er 0111 Magasinbygning fra 1916. Etter at bildet ble tatt er det tidligere garasjetunet nord for Undervisningsbygningen bygget ut med bolighus/kvarter. (ref - hvor er foto hentet fra) 4

Inventarkart dagens situasjon. Nordvestre del av den opprinnelige tunet (nord for 0113) er bebygd med boliger.(kart: Forsvarsbygg). Beskrivelse og vernesituasjon Artillerileiren ble opprinnelig anlagt som et avlangt todelt tun (kalt «sekstanten» eller «granaten») med et mannskapstun i søndre del og garasjer / verksteder i nordre del. I dag de fleste av garasjene revet til fordel for boliger. Mannskapstunet som ble vernet gjennom LVP er i stor grad intakt. Tunet rammes inn av fem bygninger; en messebygning (inv.nr. 0109) i sør, en undervisningsbygning (inv. nr. 0113) i nord, to kaserner (inv. nr. 0110 og 0114) mot øst og en kaserne (inv.nr. 0105) mot vest. I tillegg ligger det en eldre magasinbygning (inv. nr. 0111) midt inne i tunet. Messebygningen er tegnet av arkitektene Blakstad og Munthe Kaas, kasernene av Finn Hegle. Samtlige bygninger er vernet i verneklasse 2. Bygningene har følgende verneomfang: 0105 Kaserne: Vernet eksteriør og innvendig trapperom 0110 Kaserne: Vernet eksteriør og innvendig trapperom 0114 Kaserne: Vernet eksteriør og innvendig trapperom 0109 Messebygning: Vernet eksteriør og innvendig inngangsparti og spisesaler 0113 Undervisningsbygning: Vernet eksteriør. 0111 Magasin: Vernet eksteriør og interiør 5

Kart som viser vernesituasjonen i Artillerileiren. Innenfor «mannskapstunet» er det bare 0106 som ikke er vernet(kantine/kiosk Art leiren, oppført i 1983). 0101, 0104 og 0116 er revet. Det skraverte området rundt bygningene er vernet i verneklasse 2 i hht. forvaltningsplanen. Samme område er regulert til kombinert formål bevaring/ boligområde i reguleringsplanen. Lengst nord ligger det opprinnelige velferdsbygget 0149 «Setertun» som også er vernet. Miljø Bygningene rundt mannskapstunet i «granaten» ligger i et område med flere vernede bygninger. Befalsforlegningen (0118) på østsiden av mannskapstunet er også tegnet av Blakstad og Munthe Kaas og er vernet gjennom Landsverneplanen. Velferdsbygningen «Setertun» (0149) ligger i nord og har det samme formspråket. I tillegg finnes et ladetrenhus (0129) i nord og et lite latrinebygg (0112) rett bak inv. 0114. De vernede bygningene i mannskapstunet danner et intakt lukket tun og ligger i et miljø med flere bygninger fra 1950-6

tallet og tidligere. Området rundt bygningene består av asfalterte veier og plasser med gressplener mellom. På plenområdene vokser det trær, hovedsakelig bjørk. Utsnitt av helikopterbilde av Artillerileiren fra 2011 (foto: Terje Bartholsen) Bygningenes tilstand og bruk De tre mannskapsbrakkene leies i dag av Hæren og er kun i bruk når det er øvelser (1-2-ganger i året). Visuell observasjon ved befaring viste at utvendig preges fasadene av noe oppsprekking og avskalling i pussen og en del malingslitasje. 0109 Messe og 0113 Undervisningsbrakke er ikke i bruk og er derfor en del av UEBA-porteføljen. Messebygningen har vært utsatt for vannlekkasje og gulvbelegget i spisesalene er derfor ødelagt. Bygningen for øvrig har slitte overflater, men ingen større skader. 0113 Undervisningsbrakke er i god teknisk stand. Det samme gjelder 0149 Velferdsbygg («Setertun»), 0129 Ladetrenhus og 0111 Magasinbygning. 0118 Befalsmesse er i daglig bruk og har god tilstand 7

Inngangspartiet på 0109 Messebygning Messebygningen sett fra nordøst. 0113 Undervisningsbygning 0111 Magasinbygning 0110 Kaserne 0105 Kaserne 0114 Kaserne i forgrunnen, 0110 i bakgrunnen. 0112 Befalslatrine Alle foto er hentet fra forvaltningsplanen (NFV 2011). 8

Planer og utfordringer I leirplanen for Setermoen er Artillerileiren avsatt som boligområde med kvarterbebyggelse. I de senere årene er en rekke bygninger blitt oppført nord for «mannskapstunet». Flere kvartal i dette området er planlagt. Det er et stort behov for mindre kvarterboliger og i 2009 ble det utarbeidet planer for ombygging av de vernede mannskapskasernene til ettroms- og toroms kvarterboliger. Ombygging til ettromskvarter vil medføre etablering av våtrom i hvert mannskapsrom, oppgradering av overflater og ny innredning. Ombygging til toromskvarter ville i tillegg medføre åpning i skillevegg for å slå samme to mannskapsrom. Slik ombygging vil ikke være i konflikt med verneverdier. Kasernene i Artillerileiren er preget av slitasje. Utvendige fasader har en del oppsprekking og avflakking i muren og bygningene trenger etterisolering. Ombygging og rehabilitering av kasernene er grovt estimert til å være langt høyere enn nybygg. KAVALERILEIREN Over: Eldre flyfoto av Kavalerileiren (trolig tatt på 1950/60-tallet, ref?), sett mot øst. På nordsiden av tunet ligger en større hvitmalt bygning med tre arker (rød ring). Denne bygningen er fra tidlig på 1900- tallet og var bygget i enkel dragestil.(se bildet under). Øst for denne bygningen ligger en lav rød brakkebygning (trolig ekstysk). Begge disse bygningene er revet og nye kaserner er kommet opp på samme sted. Midt i tunet ligger messebygningen og nordøst for denne 0064 Undervisningsbygg. Langs sørsiden av tunet ligger kasernene 0062 Mannskapsforlegning «Troms», 0027 Mannskapsforlegning «Senja» og 0028 Mannskapsforlegning «Bardu» Som den østligste «veggen» i dette tunet ligger en bygning som også kan sees på et kart fra 1917, men som er borte i dag. Bilde av eldre mannskapsforlegning i dragestil. 9

Kavalerileiren sett fra nord i 2006 (ref foto?). Messebygningen (med rødt tak) var identisk med den som ligger i Artillerileiren, men bygningen ble revet i 2014. De tre gule kasernebygningene med grønt tak er identiske med dem vi finner i Artillerileiren. Det samme gjelder undervisningsbygningen (hvit bygning med grått tak) som ligger i forgrunnen i bildet. Helt til høyre i bildet ser vi to av tre fredete magasinbygninger. Etter at bildet ble tatt er det bygget ytterligere en kaserne, vis á vis messebygningen. 10

Kart over Kavalerileiren, dagens situasjon. Kasernene 0027, 0028 og 0068 er fra 1950-tallet og er identiske med dem som finnes i Artillerileiren. 0064 Undervisningsbygning er også identisk med 0113 i Artillerileiren. Den tidligere messebygningen 0014 er revet. Kasernene 0031, 0032 og 0036 er nyere bygninger, bygget i hhv. 1980, 2005 og 2013. Til venstre i kartet ligger tre fredete magasinbygninger (0034, 0035 og 0036). 0059 servicebygg og 0063 idrettsbygg ble oppført i hhv. 1992 og 2007. 11

Vernekartet for Kavalerileiren. Skravert felt viser verneområde VK 1 rundt magasinbygningene. Beskrivelse og vernesituasjon Kavalerileiren ligger på østsiden av Barduelva i tilknytning til de sentrale leirfunksjonene på Setermoen. Leiren inneholder 3 kaserner og en undervisningsbygning fra 1950-tallet identiske til dem man finner i Artillerileiren. Inntil 2014 fantes det også en lik messebygning som 0109, men den ble revet. I tillegg til kasernene fra 1950-tallet er det bygd tre nyere kaserner. To av 50- tallekasernene og tre nyere kaserner danner en «hestesko»-tun. Nord for dette tunet ligger den tredje 50-tallskasernen og undervisningsbygningen. Vest for hesteskotunet ligger tre eldre fredete magasinbygninger, disse ble restaurert i 2010. Det er kun disse magasinbygningene som er underlagt vern i dette området. Magasinbygning 0033, 0034 og 0035 er fredet med eksteriør og interiør. I tillegg er det et verneområde rundt magasinbygningene. 12

Miljø 1950-tallsbygningene i Kavalerileiren er strukturert på en annen måte enn i Artillerileiren. Kasernene ligger på en rekke på sørøstsiden og danner den ene veggen i tunet. På nordvestre- og sørvestre side ligger nye kaserner. Nordøstre «vegg» i tunet er i dag kun et tak over kjelleren til den tidligere messa. Området mellom bygningene består i hovedsak av asfalterte flater med enkelte mindre plenområder. Tunet er større og har et langt mer åpent preg enn i Artillerileiren. 1950-tallsmiljøet ligger tett inntil de fredete magasinbygningene. Disse ble restaurert i 2010 og tilfører området stor miljøverdi. Ellers preges tunet og området av nyere bebyggelse som de tre kasernene på sørvest- og nordvestsiden, samt service- og idrettsbygningen 0059 og 0063. Bygningenes tilstand og bruk Samtlige kaserner i Kavalerileiren er i daglig bruk som mannskapsforlegninger for soldater i førstegangstjeneste. Kasernene fra 1950-tallet er godt vedlikeholdt og framstår ved befaringen i bedre eksteriørmessig stand enn tilsvarende bygninger i Artillerileiren. Undervisningsbygningen brukes til undervisning og er også i god stand. I nær tilknytning til kasernene ligger en service- og idrettsbygning som daglig brukes av soldatene. Kaserne 0062 «Troms» fra 1954 Mannskapsforlegning 0027 «Senja» i forgrunnen og 0028 «Bardu» i bakgrunnen. 0064 Undervisningsbygg Taket som er bygget over kjelleren til den tidligere messebygningen. 13

Plassen mellom mannskapsforlegningene i Kavalerileiren. 0032 Mannskapsforlegning «Lahaugmoen» fra 2005 0031 Mannskapsforlegning «Trondenes» fra 1980 14

0036 Mannskapsforlegning fra 2013. T.v: 0059 Storala servicetorg fra 1991, t.h. 0064 Undervisningsbygg fra 1957 Nordvest for mannskapsforlegningene 0031 og 0032 ligger de tre fredete magasinbygningene. Alle foto januar 2015 (NFV) 15

VERNEVURDERING OG KONKLUSJON Under følger en sammenligning av bygningsmiljøet i de to leirene: Kategori Artillerileiren Kavalerileiren Vurdering Kaserner 3 Mannskapsforlegninger 0105, 0109 og 1010 3 Mannskapsforlegninger 0027, 0028 og 0062 Bygningene er identiske av type og alder, men bygningene i Kavalerileiren er bedre vedlikeholdt Bygningene er identiske og begge er i god stand Undervisning 0113 Undervisningsbygning 0064 Undervisningsbygning Messe 0109 Messebygning - Messebygningen i Kavalerileiren er revet. Denne bygningstypen finnes derfor kun i Artillerileiren Øvrige vernede bygninger Miljø Utomhus 0111 Magasinbygning 0112 Befalslatrine 0118 Befalsmesse 0129 Ladetrenehus 0149 Velferdshus «Setertun» De vernede bygningene i Artillerileiren er gruppert rundt et tun med den gamle magasinbygningen 0111 i midten. Utenfor tunet finnes det ytterligere 4 vernede bygninger. Tunet i midten danner et grøntområde med plener og bjørketrær. 0033 magasinbygning 0034 magasinbygning 0035 magasinbygning De vernede kasernene ligger på rekke og med undervisningsbygningen i bakkant. Tunet preges i hovedsak av asfalterte plasser med lite grønt. De 3 fredete og nyrestaurerte magasinbygningene danner et flott miljø nordvest for tunet i Kavalerileiren, men Artillerileiren har samlet sett flere vernede bygninger og et mer komplett 1950-tallsmiljø. I Kavalerileiren ligger 1950-tallsbygningene spredt og danner ikke et tun slik som i Artillerileiren. I tillegg er Messebygningen revet. Mannskapstunet består av like mange nye som gamle forlegningsbygninger. Tunet i Artillerileiren har større verdi som grøntområde med store plenflater bevokst med trær. Tunet i Kavalerileiren har et mer militært preg med store asfalterte plasser til oppstilling. 16

Konklusjon NFV har fått i oppdrag å vurdere om det kan være aktuelt å endre verneutvalget på Setermoen. Spørsmålet var om man kunne opphevet vernet på 1950-tallsbygningene i Artillerileiren og overføre det til tilsvarende bygninger i Kavalerileiren. Etter befaring og vurdering viste det seg at en viktig bygnings- og funksjonstype i Kavalerileiren var blitt revet, nemlig Messebygningen. Tunet i Kavalerileiren manglet dermed en av de opprinnelige «veggene». Dersom man tar vare på Messebygningen i Artillerileiren og overfører vernet til de øvrige 1950-tallsbygningene i Kavalerileiren (forlegninger og undervisningsbygg) vil man sitte igjen med to fragmenterte tun. Dette anses ikke å være en god løsning. Artillerileiren ble valgt ut i Landsverneplanen for Forsvaret nettopp fordi det var det mest intakte og helhetlige 1950-tallsmiljøet på Setermoen. Denne sitasjonen er nå forsterket i og med at messebygningen i Kavalerileiren er revet. Sammenligner man uteområdet og miljøet for øvrig i de to leirene er det klart at Artillerileiren innehar flest kvaliteter med hht. kulturhistoriske verdier. Bygningene danner et samlet og avgrenset tun med en eldre vernet magasinbygning i midten. Nyere bebyggelse er holdt utenfor tunet. Leiren fremstår derfor som et lite, men helhetlig kulturmiljø med både opplevelsesverdi og pedagogisk verdi. I kavalerileiren ligger 1950-tallsbygningene mer spredt og tunet preges av en likeverdig blanding av eldre (1950-talls) og nyere bygninger. Kavalerileiren har to forhold som er verdifulle med hht. ev vern; leiren ligger i nær tilknytning til de fredete magasinbygningene og det kunne vært en fordel å samle verneobjektene i et område. I tillegg er kasernene i bedre teknisk stand enn tilsvarende bygninger i Artillerileiren. Vår vurdering er likevel at Kavalerileiren er svekket som aktuelt verneområde ved at Messebygningen er revet og 1950-tallsleiren ikke har de samme kvalitetene et komplett tun. Vi anbefaler derfor at verneutvalget beholdes slik det er i dag. Riksantikvarens vurdering: Eventuelt spørsmål om endring av verneutvalg må legges frem for Riksantikvaren til vurdering og endelig avklaring. NFV vil avvente videre dialog med FBUN før dette ev iverksettes. 17