Studieplan Årsenhet i grunnmedisin (60 studiepoeng) Stedlig gjennomføring Kull 2017 Godkjent i Høyskolekollegiet 22.11.2013 (HK-sak 56/13) Godkjent i Undervisningsutvalget 15.09.2016 (UUV-sak 77/16)
Innhold 1. Innledning... 3 2. Læringsutbytte... 3 3. Studiets struktur... 5 4. Studentutveksling og internasjonalisering... 7 5. Undervisnings- og vurderingsformer... 8 2
1. Innledning I et samfunn med økende forekomst av livsstilssykdommer, en aldrende befolkning og økt fokus på kropp og helse, er det et stort behov for helsekompetanse. Årsenheten i grunnmedisin består av halvårsenheten i anatomi og fysiologi samt en halvårsenhet i sykdomslære. Her lærer du først om den friske menneskekroppen og deretter om forskjellige sykdomsprosesser og sykdommer som rammer oss. Dette studiet er spesielt nyttig for deg som ønsker å bygge på eksisterende utdanning for å få kompetanse innenfor helsefag, eller for deg som vurderer medisinstudier eller andre profesjonsstudier innenfor helsefag. Studiet kan også brukes som byggestein for videre bachelorstudier innenfor akupunktur, osteopati, ernæring, fysisk aktivitet og ernæring, og livsstilsendring og folkehelsearbeid ved Høyskolen Kristiania. 2. Læringsutbytte Mål for studiet Det overordnede målet for årsenheten i grunnmedisin er å gi personer uten medisinsk bakgrunn en grundig innføring i medisinske basalfag og kunnskapsbasert tenkemåte. Læringsutbyttet for årsenheten i grunnmedisin deles inn i kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse. Kunnskaper Kandidaten kan beskrive de grunnleggende prinsippene for cellens oppbygning og funksjon gjøre rede for ulike vitenskapsteoretiske syn på hva som konstituerer kunnskap samt forklare grunnleggende statistiske metoder som brukes i epidemiologisk og biomedisinsk forskning gjøre rede for den grunnleggende oppbygningen av menneskekroppen, både på mikroskopisk og makroskopisk nivå. gjøre rede for grunnleggende fysiologiske prosesser innenfor sentrale emner som nervesystemet, hormonsystemet, reproduksjonssystemet, sirkulasjonssystemet, immunologi, respirasjonssystemet, fordøyelsessystemet, hud og varmeregulering og muskel-skjelettsystemet. gjøre rede for de viktigste vevsforandringene som finner sted ved sykdom forklare viktige sykdomsprosesser (f eks betennelse, aterosklerose, hypertensjon og svulstutvikling) som rammer mennesket gjøre rede for legemidlers (inkludert rusmidlers) generelle virkningsmekanisme og hvordan de behandles i menneskekroppen forklare viktige sykdommers årsakssammenheng, symptomer og funn, med hovedfokus på livsstilssykdommer og forebygging av sykdom beskrive forskjellige helsepsykologiske teorier som forklarer hvordan våre tanker og adferd påvirker helsen vår 3
gjøre rede for hvordan helse og funksjon påvirkes av miljø, psykologiske og sosiale faktorer gjøre rede for grunnbegreper innenfor etikk gjøre rede for samfunnsmedisin som fag, samt beskrive de grunnleggende fokusområdene innenfor fagområdet beskrive epidemiologiske metoder for å samle inn, beskrive og analysere informasjon om populasjoner Ferdigheter Kandidaten kan beherske basale teknikker innenfor topografisk overflateanatomi identifisere viktige anatomiske strukturer på humane preparater ta opp en god sykehistorie (anamnese) utføre enkle kliniske undersøkelser evaluere forskningslitteratur og bruke grunnleggende statistiske metoder Generell kompetanse Kandidaten kan arbeide kunnskapsbasert og være i stand til å reflektere kritisk over egen fagutøvelse reflektere over etiske problemstillinger identifisere egne lærings- og kompetansebehov for å sikre livslang læring formidle sentralt fagstoff både skriftlig og muntlig 4
3. Studiets struktur Årsenheten i grunnmedisin består av seks emner á 10 studiepoeng. Alle emnene er obligatoriske. Figur 1. Oppbygging av emner Beskrivelser av de enkelte emner vil publiseres under aktuelt kull på høyskolen sine hjemmesider. Emnebeskrivelsene inneholder informasjon om innhold, læringsutbytte, læringsformer, omfang, vurderingsformer, pensumlitteratur og eventuell støttelitteratur. Emner á 10 sp Anatomi og fysiologi 1 Beskrivelse Dette emnet gir studenten kunnskap om hvordan cellene er bygget opp og fungerer, samt hvordan samspillet mellom milliarder av celler gjør menneskekroppen til den mest komplekse organismen vi kjenner til. Gode kunnskaper om cellens normale funksjon og oppbygning er helt nødvendig for alle som jobber med helsefag. Studenten vil også få undervisning innen anatomi. Studenten lærer hvordan muskler, skjelett, sener og leddbånd er bygget opp og deres funksjon. Dessuten vil det bli undervist i anatomi og biomekanikk for overekstremitetene (skulderblad og skulderledd) i vårt anatomiske læringssenter. Mye av undervisningen skjer som praktisk gruppearbeid med humane anatomiske preparater. Dette gjør læringen av anatomien enklere, bedre og mer spennende. 5
Anatomi og fysiologi 2 Dette emnet gir studenten utvidet kunnskap om nervesystemet (nevrofysiologi) og musklenes utvikling, oppbygning og funksjon (muskelfysiologi). I dette emnet vil biomekanikk og anatomi omhandle underekstremitetene (hofte, kne og ankel). Også her vil undervisningen være praktisk rettet med oppgaver, undervisning på anatomilaben og fellesundervisning. Studenten har ansvar for egen læring slik at det i stor grad vil bli lagt opp til at studenten selv er på anatomisk læringssenter for fordypning. Anatomi og fysiologi 3 Dette emnet gir studenten kunnskap om de indre organers oppbygning og funksjon. I dette emnet lærer studenten om hvordan sirkulasjonssystemet, respirasjonssystemet, fordøyelsessystemet og nyre og urinveier er bygget opp og fungerer. Gode kunnskaper om disse organsystemenes normale oppbygning og funksjon er nødvendige for å forstå hvordan organene reagerer på sykdom. I tillegg vil studentene få undervisning i muskler på truncus (brystkassen), abdomen (magen) og columna (ryggen). Undervisningen vil bli gitt både som plenumsundervisning og veiledning på anatomilab. Sykdomslære 1 Dette emnet gir studenten kunnskap om mekanismene bak sykdomsutvikling i menneskekroppen, samt en introduksjon til hvordan lege- og rusmidler påvirker organismen vår. I tillegg får studenten en innføring i klinisk sykdomslære hvor studenten lærer å ta opp en sykehistorie og gjøre diagnostiske vurderinger. Siste delen av emnet dekker de viktigste sykdommene innenfor hjerte og karsystem og lunge- og luftveier. Sykdomslære 2 Dette emnet gir studenten kunnskap om de vanligste sykdommene som rammer oss. 6
I løpet av emnet får studenten en grundig innføring i hva som forårsaker de forskjellige sykdommene som rammer oss, hvordan de diagnostiseres, behandles, og ikke minst, forebygges. Undervisningen fokuserer på livsstilssykdommer og kroniske sykdommer slik som hjerte-karsykdommer, kroniske lungesykdommer og diabetes mellitus. Samfunn, individ og vitenskapelig metode Dette emnet gir studenten kunnskap om interaksjonen mellom samfunn, individ og helse samt en innføring i vitenskapelig metode For å bedre folkehelsen i Norge holder det ikke å kun fokusere på individenes ansvar for egne helsevalg, vi må også sørge for å strukturere samfunnet slik at det blir enklere for individene å ta de gode helsevalgene. Emnet gir studenten grunnleggende innføring i samfunnsmedisin, helsepsykologi, kommunikasjon, vitenskapelig metode og etikk. 4. Studentutveksling og internasjonalisering Med henvisning til Studietilsynsforskriften ( 7-2) skal studiet ha ordninger for studentutveksling og internasjonalisering tilpasset studiets nivå, omfang og egenart. Ordninger for internasjonalisering kan omfatte en rekke ulike aktiviteter, slik som internasjonale gjesteforelesere, utenlandske studenter på utveksling eller studenters deltagelse på workshops i utlandet (listen er ikke uttømmende). For ordninger om internasjonalisering, vises det til studiets emnebeskrivelser. Når det gjelder ordninger for studentutveksling har høyskolen følgende mobilitetsprogram; - ERASMUS+ Exchange (Europa) - Innveksling utenfor Europa - «Study Abroad», for høyskolens studenter utenfor Europa Flere studieløp tilrettelegger for studiemobilitet 3. eller 4. semester. Innhold og søknadsbetingelser avhenger av type mobilitetsprogram. Emneporteføljer til partnere, for utveksling, godkjennes av faglige studieledere, for innpass i aktuelle bachelorgrader, med omfang tilsvarende 30 studiepoeng. Informasjon til studentene publiseres på web og på læringsplattformen Luvit. 7
For nominering til studentutveksling stilles krav til karakterer og motivasjonssøknad. Det kan også gjennomføres intervju for studenter som nomineres til utveksling. Høyskolen Kristiania har som målsetting å sende godt kvalifiserte og motiverte studenter til anerkjente utenlandske institusjoner. All studentmobilitet forutsetter at det inngås avtaler mellom besøks- og hjemmeinstitusjon. Høyskolen Kristiania ønsker å ha få, aktive avtaler innenfor prioriterte fag- og forskningsområder. Internasjonalt Kontor er ansvarlig for tilrettelegging av partneravtaler og emneporteføljer for studiemobilitet ved Høyskolen Kristiania. 5. Undervisnings- og vurderingsformer Studiet vektlegger varierte arbeidsformer med fokus på samarbeid og med stor grad av egenaktivitet. Det forutsettes at studentene viser initiativ og tar ansvar for eget studiearbeid og felles arbeidsoppgaver og læringsmiljø. Studieprogrammet vektlegger studentaktiviserende læringsformer hvor fokus dreies fra undervisning, hvor foreleseren er i sentrum, til læring, hvor studenten blir subjekt i sin egen læringssituasjon. Dette stimulerer til økt læring og er også i tråd med kvalitetsreformens økte fokus på læringsutbytte. For å styrke arbeidet med bruk av gode pedagogiske virkemidler ved alle skolene i Høyskolen Kristiania er det dannet et Center of Excellence Pedagogikk, hvor alle skolene er representert. Dette er en tverrfaglig arbeidsgruppe som har som sitt mandat å stimulere til erfaringsutveksling og økt bruk av gode pedagogiske virkemidler ved Høyskolen Kristiania. Høyskolen Kristiania har som mål å tilby fremragende og innovativ FoU-basert utdanning. Vi jobber målrettet med dette og har som en del av vår langtidsstrategi, et mål om å bli Senter for Fremragende Utdanning. Det legges opp til følgende læringsformer: Forelesninger/gruppeundervisning Studentaktiviserende læringsformer o Problembasert gruppearbeid o Ferdighetstrening o Prosjektoppgaver/studentpresentasjoner/oppgaver-individuelle og i gruppe o Refleksjonsnotater Selvstudium og eksamensforberedelser Nedenfor følger en oversikt over de forskjellige læringsformene som brukes i løpet av studiet. Valg av læringsformer, og deres omfang, er styrt av ønsket læringsutbytte for studiet og de enkelte emnene. Det er en gradvis økning av studentaktiviserende læringsformer, arbeid i grupper og ferdighetstrening for hvert emne. Disse læringsformene tar sikte på å fremme helhetlig forståelse av ulike problemstillinger og stimulerer til refleksjon og selvstendig tenkning. Studiet har en tydelig tematisk progresjon hvor studenten i første semester lærer om den friske menneskekroppens funksjon og struktur og i andre semester benytter denne kunnskapen til å få innsikt i og forstå hvordan sykdom og sykelige prosesser manifesteres og presenteres. I løpet av begge semestrene introduseres studentene til vitenskapsteori, statistikk og epidemiologi. Disse fagene gir studentene en innføring i kunnskapsbasert arbeid, og hjelper dem til å identifisere egne læringsog kompetansebehov for å sikre livslang læring 8
Forelesninger/gruppeundervisning - er en læringsform som formidler teoretiske perspektiver og gir oversikt over et faglig område. Forelesninger benyttes for å synliggjøre sammenhenger, for å trekke frem hovedelementer innenfor et tema og for å gi studentene oversikt over et emne. I tillegg kan denne arbeidsformen romme dialog med studenter ved at faglige spørsmål fra studentene utdypes. En foreleser har også mulighet til å trekke fram nyere forskning på undervisningsfeltet. På denne måten kan foreleseren gjøre studieinnholdet mer forskningsbasert enn det lærebøker kan. Innenfor en del emner med svært rask kunnskapsutvikling, slik som for eksempel ernæringsvitenskap, vil lærebøker, innenfor enkelte emner, være utdatert kun få år etter utgivelse. En foreleser, som er oppdatert på fagområdet, vil derfor kunne formidle nyere kunnskap enn det lærebøkene kan. Bruk av relevante IKT verktøy som quiz og studentresponssystemer (SRS) i undervisningen bidrar til å aktivisere studentene. Problembasert gruppearbeid Problembasert gruppearbeid innebærer at studentene lærer gjennom å arbeide ut fra et problem. Ordet problem vil i denne sammenheng si et spørsmål som krever løsning, en uløst oppgave eller en hypotese/påstand. Problemene har tilknytning til yrkesutøvelsen, slik at det en lærer i studiet kan settes i en direkte sammenheng med yrkeslivet. Problembasert gruppearbeid innebærer stor grad av innflytelse på egen læring, definering av egne læringsbehov og ansvar for egen og andres læring. Gjennom idéutveksling, refleksjon, diskusjon, og tverrfaglig samarbeid skal studentene stimulere hverandres læring ved å formidle faglig kunnskap og erfaring, gi uttrykk for egne meninger og sammen reflektere over egne holdninger, handlinger og fagforståelse. Det skjer en stadig utvikling, forandring og tilvekst av kunnskaper innen fagområdet vårt. Det er derfor viktig at en allerede gjennom utdanningen tar ansvar for egen læring, noe en vil får bruk for gjennom praktisk yrkesliv ved tilegnelse av nye metoder og teknikker innenfor fagområdet. Problembasert gruppearbeid er en mye brukt læringsform gjennom hele studiet. For å optimalisere læringen ved denne arbeidsformen arrangeres det seminar om studentaktiviserende læringsformer i begynnelsen av første semester, hvor gruppedynamiske prosesser og problembasert arbeid er et av temaene. Prosjektarbeid/studentpresentasjoner/oppgaver-individuelle og i gruppe - Gjennom prosjektarbeid skal studentene lære seg å se sammenhenger og få dypere forståelse av faget. De skal utarbeide problemstillinger og arbeide systematisk med problemløsningsprosessen, både individuelt og i samarbeid med andre. For stedlig gjennomføring skal studenten i løpet av studiet, i grupper, presentere arbeidskrav for sine medstudenter i plenum. Slike studentpresentasjoner gir nyttig øvelse i både tverrfaglig teamarbeid og formidling. I større klasser, hvor det på grunn av tidshensyn, ikke er mulig at alle gruppene får presentert sitt arbeid, løses dette på følgende måte: Alle gruppene forbereder sin presentasjon. På presentasjonsdagen trekkes det ut hvilke grupper som skal presentere. De som ikke får presentert sitt arbeid får en formativ vurdering av selve presentasjonen, mens de som presenterer får en formativ vurdering av selve framførelsen i tillegg. I løpet av studiet er forskjellige skriftlige oppgaver, utført både individuelt og i gruppe, arbeidskrav. Denne typen læringsformer benyttes svært variert, avhengig av hvilke læringsutbytter man ønsker å oppnå. Det de forskjellige læringsformene har til felles er at de gir studentene øvelse i skriftlig 9
formidling. Dette er en viktig ferdighet i seg selv, da de fleste yrker krever gode skriftlige formidlingsevner. Samtidig er skriving en aktivitet som i seg selv er læringsfremmende. Refleksjonsnotat I et refleksjonsnotat skal studentene reflektere over egen arbeidsinnsats, hvilke erfaringer man har gjort seg, og erfaringer fra læringsprosessen. Refleksjonsnotat er et arbeidskrav ved flere av emnene ved årsenheten i grunnmedisin. I et refleksjonsnotat skriver man ikke for andre, men for seg selv. Refleksjonsnotatet er et hjelpemiddel for studentene i den videre læringsprosessen. Ferdighetstrening - I løpet av studiet skal studentene tilegne seg disse ferdighetene gjennom praktiske øvelser, under veiledning. Eksempler på ferdighetstrening er øvelser i anatomisk overflateanatomi, opptak av sykehistorie og enkle kliniske undersøkelser. De praktiske ferdighetene dokumenteres ved hjelp av et digitalt tjenestekort. Dette kortet fylles ut av veileder/underviser ved gjennomført/bestått ferdighetstrening og følger studenten gjennom studiet. Kortet ligger i studentens mappe på læringsplattformen, Luvit, sammen med andre arbeidskrav. Selvstudium- Her legges det til rette for individuell kunnskapservervelse og refleksjon, samt en dypere bearbeiding av fagstoffet i samspill med den øvrige undervisningen. Det forventes en stor grad av egenaktivitet i løpet av studiet. Tverrfaglighet- Behovet for økt samhandling mellom yrkesgruppene i helsevesenet er tydelig manifestert i Samhandlingsreformen. For å nå dette målet er det viktig at helseutdanningene har fokus på tverrfaglighet og samarbeid på tvers av profesjonsgruppene. Flere av emnene i årsenheten i grunnmedisin er felles for alle bachelorløp ved NH-CK. Dette legger forholdene til rette for læring - og samhandling - på tvers av profesjonsgrupper. Gjennom studiet benyttes flere ulike eksamens- og vurderingsformer. Det tilstrebes at vurderingsformene er godt tilpasset læringsutbyttet i det enkelte emnet, samtidig som det etterstrebes en hensiktsmessig fordeling av ulike eksamensformer igjennom hvert semester i studiet. Vurderingsformene skal gjenspeile ønsket om å ansvarliggjøre studenten. Det legges derfor opp til flere mulige vurderingsformer som tilpasses emnets egenart og gir studentene ulike former for utfordringer både individuelt og i grupper. Høyskolen praktiserer Multiple Choice, skriftlig individuelle eksamener, skriftlige hjemmeeksamen, mappevurdering, muntlig eksamen, bacheloroppgave, masteroppgave og praktisk eksamen. Enkelte emner kan innebære obligatoriske arbeidskrav. Arbeidskrav er krav studenten må oppfylle for å få gå opp til eksamen. Retten til å gå opp til eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav. Omfang og plan for arbeidskrav angis i emnebeskrivelsene. (Vurderingsuttrykket for arbeidskrav er Godkjent/Ikke godkjent). For utfyllende informasjon angående eksamen, se Høyskolen Kristiania sin Forskrift om opptak, studier og eksamen (fastsatt av Høyskolekollegiet), og Eksamensreglement for høyskolestudier ved Høyskolen Kristiania. Se siste oppdaterte emnebeskrivelse for detaljer om vurderingsform til hvert enkelt emne. 10