Masterprogram i journalistikk

Masterprogram i journalistikk ENDRINGER Pr. 1. november 2004 er følgende blitt endret i denne studieplanen: Emnet Litterær journalistikk er lagt til sformen i Innføringsemne metode er endret fra Gruppeoppgaver og skoleeksamen til Hjemmeeksamen i gruppe Emnet War and Peace Journalism har endret vekting fra 10 til 15 studiepoeng. OBS: Ny og mer omfattende studieplan i forhold til omfang og pensum vil bli lagt ut nærmere jul. 20 studenter vil kunne tas opp hvert år. Opptak gjøres av Institutt for medier og kommunikasjon ved UiO en gang i året. Søknadsfrist for oppstart i høstsemesteret er 1. juni. Masterprogrammet i journalistikk er et tverrvitenskapelig studium som gir innsikt i journalistiske arbeidsmåter, og i forholdet mellom kilder, journalister og publikum. Studiet tar for seg medienes politiske og samfunnskritiske rolle, og gir kunnskap om presseetiske, økonomiske og eierskapsmessige forhold. Sosiale, kulturelle, historiske og estetiske aspekter ved mediefeltet står også sentralt i studiet. Det samme gjør den tekniske utviklingen innen faget, både med hensyn til internett og multimedier. Studentene skal tilegne seg teoretiske og forskningsbaserte kunnskaper om journalistikkens metoder knyttet til utøvelsen og utviklingen av journalistyrket. Utdanningen gir muligheter for spesialisering innen ulike journalistiske sjangere og fagfelt. Studenten skal tilegne seg større profesjonsbevissthet og utvikle sine analytiske ferdigheter, evne til kritisk tenkning og teoretisk forståelse. Studentene skal styrke sin kompetanse i skriftlig og muntlig fremføring og presentasjon av et materiale, og utvikle evnen til å gi og få konstruktiv kritikk og tilbakemelding. Studenten skal også vise ferdigheter i selvstendig forskningsarbeid. Utdanningen gir forskningskompetanse. For å få opptak til masterprogrammet kreves et gjennomsnitt på karakteren C eller bedre i fordypningsdelen i bachelorgraden det søkes opptak på grunnlag av. Studentene skal ta emner tilsvarende 60 studiepoeng. Obligatoriske emner (metode og teorikurs for studenter ved masterprogrammet i journalistikk) utgjør 20 av disse, og er lagt til første semester. Studenten velger fritt andre emner tilsvarende 40 studiepoeng, men her må emner fra Avdeling for journalistikk ved Høgskolen i Oslo utgjøre minst 10 av studiepoengene. Det vil derfor være gunstig å legge et eventuelt utenlandsopphold til andre semester, og sørge 1

for at de siste 10 studiepoengene i første semester tas ved HiO. Studentene skal tilegne seg den kompetansen de trenger til masteroppgaven i løpet av studieløpet. et er at studentenes arbeid med masteroppgaven blir styrende for valget av emner. Arbeidet med masteroppgaven utgjør de siste 60 studiepoengene. Studentene kan velge om de ønsker å ta del i en mer tradisjonell studiestruktur basert på emner og masteroppgave (som skissert over), eller om de ønsker å ta del i et forskningsbasert studieløp. I et forskningsbasert studieløp tilknyttes studentene etablerte eller uformelle forskningsnettverk eller forskningsprosjekter enten ved IMK eller Journalistutdanningen. Deltakelse med faglige presentasjoner på seminarer og konferanser gir uttelling i form av studiepoeng på samme måte som ordinære emner. Flere former for aktiv deltakelse i forskningsnettverk kan tenkes, og må tilpasses den enkelte student. Studentene med denne type studieløp kan også ta ordinære emner. Den enkelte students studieopplegg lages i form av en avtale mellom student, institutt og veileder(e). Ved begynnelsen av hvert semester lages forpliktende avtaler for det konkrete semesteret. Gjennom avtalene blir det klart hvor mange studenter som velger å delta med bidrag til forskningsnettverkene, og hvor mange som tar ordinære emner. Ved avslutningen av hvert semester oppsummeres avtalene. Dette opplegget forutsetter at studentene i større grad får jevnlig tilbakemelding på sitt arbeid, og at det er kontinuerlig dialog om studieopplegget. Masteroppgave Masteroppgaven har et omfang på 60 studiepoeng, som normalt vil utgjøre ett års fulltids arbeid. Studentene oppfordres til å begynne arbeidet med oppgaven allerede første semester, for slik å få en større sammenheng mellom emnene det undervises i og oppgaven. Oppgaven skal være et vitenskapelig arbeid innenfor det journalistfaglige området, og bør ikke overstige 100 sider. Den kan også være et praktisk journalistisk arbeid kombinert med en vitenskapelig analyse av dette. Omfanget av analysen bør da ikke overstige 65 sider. Arbeidslivsrelevans Masterprogrammet i journalistikk vil bidra til profesjonaliseringen av journaliststanden, øke kompetansen i journalistiske arbeidsmetoder og gi generell forståelse for journalistikkens kunnskapsområde. Utdanningen vil også gi muligheter for spesialisering innen ulike journalistiske sjangre og fagfelt, samt gi studenten større profesjonsbevissthet. Utdanningen skal kvalifisere studentene for forskning og utredningsarbeid og for undervisning på journalistutdanningene. Internasjonalisering Relevante emner tilsvarende 30 studiepoeng fra utenlandske masterprogram kan innpasses i mastergraden i journalistikk. Institutt for medier og kommunikasjon ved UiO og Journalistutdanningen ved HiO har samarbeidsavtaler med flere utenlandske universitet hvor det er intensjon om studentutveksling. Informasjon om utvekslingsavtalene fås hos studiekonsulentene ved de to lærestedene. Studentene kan også søke studier i utlandet på eget initiativ, men har da selv ansvaret for å velge emner som godkjennes i en norsk mastergrad. Det kan søkes om forhåndsgodkjenning av slike emner. Ut fra Lånekassens bestemmelser er det anbefalt at utenlandsopphold har 3-6 måneders varighet. 2

Deltidsstudier Masterprogrammet i journalistikk er lagt opp slik at det kan være mulig å studere deltid. For studentene som knytter seg til forskningsprosjekter gjennom studieløpet, vil deltidsstudier kunne være vanskeligere. Innføringsemne teori. Obligatorisk (10 studiepoeng) Kurset går hvert høstsemester. Innføringsemnet er obligatorisk for studenter med opptak til mastergraden i journalistikk, og det skal tas første semester. Emnet vil gi en innføring i sentrale emner innen journalistikkforskningen. Disse omfatter journalistikkens samfunnsroller og markedsvilkår i et historisk perspektiv, medieglobalisering og journalistikk i internasjonale konflikter, relasjonene mellom kilder og journalister, kjønn og journalistikk, etiske problemstillinger og dilemmaer i journalistisk arbeid, samt journalistikkens nyhetsverdier, sjangrer, språk og tolkningsrammer. Hovedformålet med emnet er å gi en oversikt over teoretiske problemstillinger og aktuelle temaer som kan hjelpe studenten i planleggingen av masterstudiet, spesielt med hensyn til masteroppgaven. Emnet skal bidra til å starte denne forskningsprosessen, blant annet gjennom fremleggelse og diskusjon av prosjektskisser som både omfatter forslag til forskningstema og metodisk opplegg. Kompetansemål Emnet skal gi studentene erfaring i å drøfte vitenskapelige interesseområder og forskningsideer av relevans for masteroppgaven med medstudenter og kursleder. Innen utgangen av semesteret skal alle studentene ha skrevet og bearbeidet en skisse til prosjektbeskrivelse, og alle skal ha fått oppnevnt en midlertidig veileder på bakgrunn av denne skissen. Gjennom arbeidet med dette emnet, og det obligatoriske emnet i metode, skal studenten ha tilegnet seg nok kunnskaper til å kunne påbegynne et selvstendig, vitenskapelig arbeid. Emnet forutsetter at studentene samtidig følger emnet i metode. Emnet vil inneholde sju dobbeltforelesninger om utvalgte emner. I tillegg vil studentene delta i arbeidsseminarer og diskusjonsgrupper der det vil bli gitt opplæring og praktisk trening i idéarbeid, kildesøk og akademisk skriving. Denne delen av emnet vil også omfatte diskusjoner studentene imellom, med kursleder tilgjengelig. Emnet forutsetter høy grad av studentaktivitet, i form av presentasjoner, kritisk lesning av andres tekster, oppgaveløsning og idéarbeid. Hjemmeeksamen. Besvarelsene vurderes etter en skala fra A F, der E er laveste karakter for bestått. Det benyttes ekstern og intern sensor på alle besvarelsene. 3

Innføringsemne metode. Obligatorisk (10 studiepoeng) Kurset går hvert høstsemester. Emnet vil gi en bred oversikt over kvantitative og kvalitative metoder som er av spesiell relevans innen journalistikkforskningen. Emnet vil blant annet ta opp konstruksjon av spørreskjemaer og trekking av utvalg, kvantitativ innholdsanalyse, dokumentanalyse og kildekritikk, diskurs- og tekstanalyse, kvalitative intervjuer og observasjon. Tilnærmingen er tverrvitenskapelig og det vil bli gitt forskningseksempler på hvordan ulike metoder kan kombineres. Det vil også bli gitt opplæring i bruk av statistikkprogrammet SPSS. et er at studentene skal få økt forståelse for sammenhengen mellom forskningstema og valg av metodisk opplegg. Emnet skal gi studentene trening i og kunnskapsbasis for å kunne vurdere andres forskningsarbeid, samt kompetanse til selv å planlegge og gjennomføre datainnsamling og analysere dataene. Emnet bygger på grunnleggende kjennskap til samfunnsvitenskapelige og humanistiske metoder og analysemåter. Emnet vil bli gitt i form av forelesninger og seminarer der oppgaveløsning vil være sentralt. Metodespesialiseringen vil gjøres i form av gruppearbeid og egenstudier, og legges mot slutten av semesteret. Hjemmeeksamen i gruppe. Besvarelsene vurderes etter en skala fra A F, der E er laveste karakter for bestått. Det benyttes ekstern og intern sensor på alle besvarelsene. Kjønn, medier og journalistikk (10 studiepoeng) Kurset Kjønn, medier og journalistikk gis i samarbeid mellom Institutt for medier og kommunikasjon ved Universitetet i Oslo og Journalistutdanningen ved Høgskolen i Oslo. Det blir også tilbudt som frittstående kurs for andre interesserte (eksterne søkere). Opptakskrav og kurspåmelding Kurset er åpent for studenter som er tatt opp ved masterstudiet i journalistikk og for masterstudenter ved Institutt for medier og kommunikasjon ved UiO. Andre interesserte kan tas opp ved søknad til Avd. JBI, HiO. Søkere må ha generell studiekompetanse. Kurset ønsker å stimulere til et kritisk blikk på mediene og journalistikken når det gjelder kjønnete praksiser. 4

Studentene skal: skaffe seg oversikt over viktige teoretiske tilnærminger til feltet, i Norge og internasjonalt oppøve evnen til å analysere ulike medieuttrykk og institusjoner med "kjønnsblikk" basert på ulike teorier om kjønn og medier analysere hvilken betydning kjønn kan ha for utviklingen av journalistprofesjonen og for journalistikkens prioriteringer og innhold Innhold Kurset vil gjennom fokus så vel på historisk utvikling som på dagens medier sette søkelys på betydningen av kjønn for ulike medieuttrykk, for journalistrollen og journalistikken. Kursdeltakerne vil få innføring i nyere teorier om kjønn og samfunn, og bli oppdatert på forskning rundt kjønn, medier og journalistikk. Sentralt står drøftingen av hvilken betydning kjønn har i forhold til andre faktorer som påvirker mediene. Studentene vil få anledning til å arbeide teoretisk og analytisk, parallelt med konkrete studier av journalistikken innenfor ulike felt, som journalistikkens historie, kulturjournalistikk og underholdning. Tradisjonelt er kjønn og medier blitt oppfattet som kvinner og medier. En del av forskningen er eksplisitt knyttet til representasjon av kvinner som kjønn, men i kurset blir det lagt vekt på å trekke inn teorier om menn og medier/journalistikk, mannlige pensumforfattere og mannlige forelesere. Kursleder understreker sterkt at begge kjønn er like velkomne! Vi er så heldige å få en flying start på kurset, i og med Foreningen for kvinne- og kjønnsstudiers internasjonale konferanse i Oslo i september. Deltakere anbefales å begynne lesing av pensum før den første samlingen. Semesteroppgave. To varianter: a) Journalistisk semesteroppgave med to oppgaver: En reportasje, der kandidaten dekker journalistisk et tema som har med kjønn å gjøre, gjerne et tema som handler om kjønn og medier. Dernest: En kommentarartikkel som tar for seg kjønn og medier med et spesifikt utgangspunkt (mediekommentar). Disse to skal ledsages av et refleksjonsnotat der en analyserer eget arbeid og anvender kursets pensum b) Tradisjonell semesteroppgave, med undersøkelse kvalitativ/kvantitativ metode og analyse. Begge har samme innleveringsfrist. Besvarelsene vurderes etter en skala fra A F, der E er laveste karakter for bestått. Det benyttes ekstern og intern sensor på alle besvarelsene. War and Peace Journalism (15 studiepoeng) Undervisningsspråket er engelsk. gruppe Kurset er åpent for studenter som er tatt opp ved masterstudiet i journalistikk. Det vil også være egnet for andre studieprogrammer, for eksempel masterprogrammet i medievitenskap, Media Studies med flere. Kurset forutsetter generell studiekompetanse. 5

Kurset vil egne seg spesielt for studenter og journalister som er interessert i å fordype seg i behandlingen av globale spørsmål og internasjonale konflikter. Kurset ønsker å stimulere til kritisk journalistikk. Studentene skal tilegne seg kunnskaper, holdninger og ferdigheter slik at de kan analysere den journalistiske fremstillingen av konflikter analysere journalistiske temaer som springer ut av globaliseringsdebatten skaffe seg innsikt i forhold som kan tenkes å påvirke journalistikken som militære mediestrategier, propaganda og stereotype fiendebilder. Innhold Det vil bli satt et kritisk søkelys på journalistikk om internasjonale konflikter i et globalt perspektiv. Det vil bli lagt vekt på flerkulturelle perspektiver og journalistiske kulturmøter. Av temaene som vil bli belyst, er dekningene av nord-sørforholdet med søkelys på eurosentriske og orientalske diskurser og på motdiskurser til disse. Gjennom forelesninger og pensum vil det også bli lagt vekt på å drøfte alternative journalistiske innfallsvinkler til det tradisjonelle nord-baserte og konfliktorienterte fortellerperspektivet. Videre vil kurset ta opp dekningen av internasjonale konflikter i den nye verdensorden som er oppstått etter slutten på den kalde krigen og sammenbruddet i den kommunistiske maktblokken. Kurset er delt inn i ti samlinger. Samlingene er på tre timer med vekt på mye tid til diskusjoner. Samlingene vil være en kombinasjon av forelesning og pensumseminar med forberedende innlegg fra kursdeltakerne. Deltakerne skriver en semesteroppgave i tilknytning til kurset og presenterer sine forslag til semesteroppgaven i pensumseminaret. Semesteroppgaven har status som eksamen og bedømmes med bokstavkarakterer etter en skala fra A F, der E er laveste karakter for bestått. Det benyttes ekstern og intern sensor på alle besvarelsene. Litterær journalistikk, 15 studiepoeng gruppe Kurset er i hovedsak åpent for masterstudenter tatt opp ved masterprogrammet i journalistikk. Dersom det er ledige plasser, kan 3. årsstudenter fra bachelorprogrammet i journalistikk og eksterne søke om plass. Eksterne søkere må ha utdanning på bachelornivå eller tilsvarende. Studentene skal utvikle og perfeksjonere journalistikken sin ved å la seg inspirere av litteratur og litterær journalistikk. 6

Innhold Forholdet mellom fiksjon og journalistikk Skjønnlitterære forfattere som journalister Litterær journalistikk gjennom historien Dokumentarromanen Forholdet mellom journalistisk teori og litterær teori Nyjournalistikk Skriveeksperimenter To fulle uker med undervisning, ellers veiledning underveis i kurset. Studentene kan velge mellom to ulike eksamensformer, begge individuelle: Teoretisk semesteroppgave, f.eks. analyse av litterær journalistikk. Omfang: 20 sider. Praktisk semesteroppgave: Egenproduserte journalistiske tekster, med tilhørende refleksjonsoppgave (Totalt ca. 20 sider). Besvarelsene vurderes etter en skala fra A F, der E er laveste karakter for bestått. Det benyttes ekstern og intern sensor på alle besvarelsene. Pensumliste, litterær journalistikk: Teori: Kramer, Mark & Sims, Norman: Literary Journalism Innledn. kapitler og eksempler 50 s Lehman, Daniel W.: Matters of Fact, Reading Non- Fiction over the Edge 45 s Zinsser, Willam: On Writing Well 150 s Carey, John: Introduction, The Faber Book on Reportage 10 s Lodge, David: Tom Wolfe and the New Journalism 12 s Hartsock, John C.: Literary Journalism 15 s Towers, Robert: the Flap Over Tom Wolfe: 15 s Wolfe, Tom: Introduction to New Journalism 50 s Sundelin, Anders: Intervju med Gay Talese 5 s Guillou, Jan: Reporter: innledning 6 s Hvid: Fascinerende fortælling: 70 s Clark, Roy Peter: Balansegangen mellom fakta og fiction, i Virkelighedens fortællere 10 s Teksteksempler: Hunter Thompson: The Kentucky Derby Is Decadent and Depraved Lindqvist, Sven: Utrota varenda jävel, utdrag: Martha Gellhorn: The Third Winter (fra: The Face of War): 14 s 20 s 12 s 7

Christmas with the Outcast (fra: The View From the Ground) Ryszard Kapuscinski: The Soccer War Jane Kramer: Pieds Noirs I Europeer Isabelle Eberhardt: Utdrag fra Södra Oran Orwell, George: Fra Veien til Wigan, utdrag Ernest Hemingway, fra By-Line John Franklin: Mrs Kelly s Monster + etterord, i Writing for Story Barbara Goldsmith: La Dolce Viva (fra New Journalism) Joan Didion: from Slouching towards Betlehem (fra NJ) Gay Talese: from The Overreachers (fra NJ) Debra Blum: The Monkey Wars (i New Science Journalists) Guillou, Jan: Förvandlingen av kvinnomördaren Ali Q (fra Reporter) Wolfe, Tom: from Radical chic & mau-mau catchers Åsne Seierstad: Rep. fra Bagdad-boka Anders Sundelin: Utdrag fra Främlingen i Falun, Tjugoen historier om brott: Pojken som inte ville slåss, Mordet på en son, Meningen med livet Nordahl Grieg: utdrag fra Langveisfra Truman Capote: fra In cold Blood (I NJ) Egon Erwin Kisch: Den rasande Reporteren, utdrag Jack London: Utdrag fra Avgrunnens folk 6 s 26 s 48 s 20 s 25 s 40 s 30 s 9 s 17 s 15 s 12 s 46 s 18 s 30 s 30 s 15 s 12 s 30 s 20 s Masteroppgave praktisk (60 studiepoeng) Kurset gis hvert semester. Masteroppgaven praktisk er å betrakte som en vitenskapelig undersøkelse av teoretisk art; den representerer et selvstendig forskningsarbeid, utført under veiledning. Denne type masteroppgave består av to deler, en praktisk produksjon og en teoretisk del. Den praktiske produksjonen er et journalistisk arbeid. Den teoretiske delen kan enten være en kritiskteoretisk refleksjon over produktets tilblivelse og dets mottagelse, eller over språk, virkemidler og tema. De to delene skal forholde seg til hverandre slik at den praktiske delen brukes som materiale for den teoretisk-analytiske refleksjonen i den skriftlige delen. Arbeidet med masteroppgaven skal gi forskningskompetanse og innsikt i journalistiske problemstillinger og arbeidsmåter. Masteroppgaven gir studentene øvelse i å utarbeide forskningsprosjekter fra opprinnelig ide til ferdig utarbeidet forskningsrapport i form av masteroppgave. Studiene forbereder studentene til videre Ph.D-utdanning. Arbeidet med masteroppgaven bygger på kunnskaper studentene har opparbeidet seg gjennom bachelorstudiene. 8

1. semester: fremlegging og diskusjon av prosjektskisser, forskningstema og metodiske opplegg i innførings- og metodeemnene. 2. og 3. semester: videre arbeid med prosjektbeskrivelse. Studentene får veileder når prosjektbeskrivelsen er godkjent i programstyret. Beskrivelsen bør være godkjent innen 3. semester. Skriveseminarer: diskusjoner om litteratur, forskningsdesign, metodiske tilnærminger, utvalg av empirisk materiale, utkast til kapitler, empiriske studier og analyser. Noe individuell veiledning. 4. semester: Eventuelle skriveseminarer. I hovedsak individuell veiledning. Praktisk masteroppgave består av et større journalistisk arbeid. I tilknytning til dette arbeidet skal studenten levere en skriftlig refleksjonsoppgave, som bør være på inntil 65 sider. En kommisjon bestående av en intern og en ekstern sensor vurderer både den praktiske og den teoretiske delen. Det settes bokstavkarakter (A-F, med E som laveste ståkarakter) på de to delene samlet. a avsluttes med en muntlig eksaminasjon på inntil en time, der karakteren kan justeres ett trinn opp eller ned. Masteroppgave teoretisk (60 studiepoeng) Studentene kan gå opp til eksamen hvert semester. Masteroppgaven teoretisk er å betrakte som en vitenskapelig undersøkelse av teoretisk eller empirisk art; den representerer et selvstendig forskningsarbeide utført under veiledning. Arbeidet med masteroppgaven skal gi forskningskompetanse og innsikt i journalistiske problemstillinger og arbeidsmåter. Masteroppgaven gir studentene øvelse i å utarbeide forskningsprosjekter fra opprinnelig ide til ferdig utarbeidet forskningsrapport i form av masteroppgave. Studiene forbereder studentene til videre Ph.D-utdanning. 1. semester: fremlegging og diskusjon av prosjektskisser, forskningstema og metodiske opplegg i innførings- og metodeemnene. 2. og 3. semester: videre arbeid med prosjektbeskrivelse. Studentene får veileder når prosjektbeskrivelsen er godkjent i programstyret. Beskrivelsen bør være godkjent innen 3. semester. Skriveseminarer: diskusjoner om litteratur, forskningsdesign, metodiske tilnærminger, utvalg av empirisk materiale, utkast til kapitler, empiriske studier og analyser. Noe individuell veiledning. 4. semester: Eventuelle skriveseminarer. I hovedsak individuell veiledning. Teoretisk masteroppgave er en skriftlig avhandling på inntil 100 sider. En kommisjon bestående av en intern og en ekstern sensor vurderer avhandlinga. Det settes bokstavkarakter (A-F, med E som laveste ståkarakter). a avsluttes med en muntlig eksaminasjon på inntil en time, der karakteren kan justeres ett trinn opp eller ned. 9