Kviteseid kommune. Møteinnkalling. Utval: Hovudutvalet for oppvekst og omsorg Møtestad: Brunkeberg, Kommunehuset Dato: Tidspunkt: 09:00

Kviteseid kommune Møteinnkalling Utval: Hovudutvalet for oppvekst og omsorg Møtestad: Brunkeberg, Kommunehuset Dato: 02.02.2017 Tidspunkt: 09:00 Dersom De ikkje kan møte, ber ein om at De melder frå til sentralbordet eller møtesekretær snarast råd. Varamedlemmar møter bare etter særskilt innkalling. -1-

Saksliste Utvalssaksnr. PS 1/17 PS 2/17 Innhald Godkjenning av protokoll Referatsaker PS 3/17 Folkehelsemelding for Kviteseid kommune 2012-2016 PS 4/17 Vedtekter for barnehagane i Kviteseid - revidert 2017. PS 5/17 Ordensreglement for Kviteseidskulen PS 6/17 Ny avtale med Notodden legevakt f.o.m. 01.07.2017 Lukka -3-

PS1/17Godkjenningavprotokoll -4-

PS2/17Referatsaker -5-

Kviteseid kommune Arkiv: F03 Saksmappe: 2017/193-1 Sakshand.: Olav O. Kaasa Dato: 26.01.2017 Saksframlegg Utval Utvalssak Møtedato Hovudutvalet for oppvekst og omsorg 3/17 02.02.2017 Kommunestyret 09.03.2017 Folkehelsemelding for Kviteseid kommune 2012-2016 Vedlegg 1. Folkehelsemelding 2012-2016 Faktiske tilhøve: Kviteseid kommune har hatt tilsyn med folkehelsearbeidet og fått avvik på dette. For å lukke avviket har me utarbeidd ei folkehelsemelding. Me har i løpet av 2016 frigjort ein sjukepleiar i 20% stilling til dette arbeidet. Vurdering: Medan sjukdomsbiletet for hundre år sidan var dominert av infeksjonssjukdommar, er dagens «epidemiar» psykiske lidingar og ikkje smittsame sjukdommar som m.a. heng saman med levevanar. Me har alle eit ansvar for å utvikle eit samfunn som fremjar helse, og kvar einskild har eit ansvar for eigen helse. For å nå målet om betre folkehelse, må me alle medverke; den einskilde innbyggjar, friviljuge organisasjonar, næringslivet og kommunale verksemder. Folkehelsearbeidet er heimla i Folkehelseloven og Folkehelseforskriften, som begge kom i 2012. Desse forpliktar kommunen (ikkje berre helsesektoren) til å utarbeide oversikt (inkl. løpande oversikt) over helsetilstanden i befolkninga, helsefaktorar som påverkar befolkninga positivt/negativt, og å utarbeide folkehelseplan med tiltak. Me starta difor med å laga ei folkehelsemelding for 2012-2016 for Kviteseid kommune, som vil liggje til grunn for det vidare folkehelsearbeidet. Folkehelsemeldinga gjev eit godt bilete av folkehelsa i Kviteseid. Rådmannen si tilråding: Kommunestyret vedtek folkehelsemeldinga for 2012-2016 som ho ligg føre. -6-

Kviteseid kommune Arkiv: A00 Saksmappe: 2017/170-1 Sakshand.: Sigrun Kvamme Dato: 25.01.2017 Saksframlegg Utval Utvalssak Møtedato Hovudutvalet for oppvekst og omsorg 4/17 02.02.2017 Vedtekter for barnehagane i Kviteseid - revidert 2017. Vedlegg: 1 Vedtekter for barnehagane i Kviteseid - revidert 2017. Faktiske tilhøve: Gjeldande vedtekter for barnehagane i Kviteseid vart vedtatt i 2015 og treng revidering etter endringar i Barnehagelova. I 2016 vedtok Stortinget endringar i barnehagelova 12a for barn som vert eit år i løpet av september og oktober. Desse har etter søknad rett på barnehageplass frå den månaden barnet fyller eit år. I handsaming av statsbudsjettet for 2017 har Stortinget fatta vedtak om at barn født i november skal få rett til barnehageplass. Retten skal tre i kraft i 2017. I tillegg har styrarane hatt ein grundigare gjennomgang av dei vedtektene som gjeld, og har lagt inn framlegg til nokre mindre endringar. Styrarane tilrår i pkt 5c opptakskriterum å fjerne nokre av punkta som ikkje er aktuelle i forhold til prioritering til dei ulike barnehagane. I punkt 6 har ein tatt med moderasjonsordningar for foreldre med låg inntekt. Punkt 4 er endra etter vedtak i kommunestyret 15.12.16 om barnehagen sine opningstider om sommaren. Vurdering: Rådmannen er samd i at vedtektene må reviderast slik at dei er i tråd med Barnehagelova og politiske vedtak. Stortinget vil mest sannsynleg fatte vedtak om rett til barnehageplass for barn født i november i løpet av våren 2017. Derfor vel Kviteseid kommunen at foreldre til barn som er født i november, må søkje om barnehageplass innan ordinær frist, slik at søknaden vert handsama i hovudopptaket. Alle barn som fyller 1 år innan utgangen av november, har rett på plass ved søknad til hovudopptaket. Kommunen kan ikkje love at alle barn vil få tilbod i den barnehagen dei har på fyrsteval. Ein har fjerna kriterium ein ikkje ser på som aktuelle for prioritering ved opptak til ein barnehage framfor ein annan. -32-

Barnehagen sine vedtekter skal innehalde opplysningar som er av tydning for dei føresette sitt forhold til barnehagen. Vi har derfor valt å ta med moderasjonsordningar for foreldre med låg inntekt. Det er elles berre mindre redaksjonelle endringar i framlegget. Rådmannen si tilråding: Hovudutval for Oppvekst og omsorg vedtek endringar i vedtekter for barnehagane i Kviteseid kommune, gjeldande frå hovudopptakt for barnehageåret 2017/2018, slik dei ligg føre -33-

Kviteseid kommune Vedtekter for dei kommunale barnehagane i Kviteseid Vedteke i Hovudutval for Oppvekst og Omsorg (HOO), den 02.02.2017-34-

1. Eigartilhøve Kviteseid kommune eig, driv og fører tilsyn med desse barnehagane: Kviteseid barnehage Brunkeberg oppvekstsenter Straumsnes oppvekstsenter, Vrådal 2. Styring Barnehagane vert drivne i samsvar med Lov om barnehagar (bhgl) (2012 06-22 nr.54) med forskrifter og merknader, Rammeplan for innhaldet i og oppgåvene til barnehagen (2006-03-01 nr 266 med seinare endringar) og dei kommunale vedtak som til ei kvar tid gjeld. Hovudutvalet for oppvekst og omsorg (HOO) er styringsorgan for dei kommunale barnehagane. Barnehagane er administrativt knytt til administrasjonen for skule og barnehage, med kommunalsjef for skule og barnehage som øvste leiar. Kvar barnehage skal ha eit foreldreråd og eit samarbeidsutval (SU), jf. bhgl 4. Alle foreldre/føresette til barna i barnehagen utgjer barnehagen sitt foreldreråd. I samarbeidsutvalet skal det vere to representantar frå foreldre, og to for dei tilsette. Det er ein representant for eigar med vara. Styrar er sekretær for utvalet. Oppvekstsentra har eit felles samarbeidsutval for skule og barnehage, jf barnehagelov 5. I dette utvalet skal det vere to representantar for dei tilsette i barnehagen, og to frå foreldrerådet i barnehagen. 3. Barnehagen si oppgåve Barnehagen skal vere både eit omsorgs- og eit læringsmiljø for barna. Saman med heimen skal barnehagane sikre barna individuell og gruppevis omsorg og støtte, stimulering, læring og etisk rettleiing. Barnehagen skal skape eit godt miljø for barna, med vekt på allsidig leik og samvær med andre barn og vaksne. Barnehagane skal arbeide med å utvikle det einskilde barns personlegdom, samt hjelpe barna til å utvikle evne til toleranse og omsorg for andre. Barnehagen skal bygge si verksemd på grunnleggjande verdiar i kristen og humanistisk arv. (Jf Formålsparagrafen, bhgl 1) Barnehagen skal fremje demokrati og likestilling (Bhgl 1), og barna har rett på medverknad tilpassa alder og føresetnader (bhgl 1 og 3). Barnehagen skal ta vare på kulturverdiar, talemål, sed og skikk i bygda. Samstundes skal barnehagen gje kunnskap om og innsikt i den verda han er ein del av. Med utgangspunkt i rammeplan for barnehagen skal samarbeidsutvalet i kvar barnehage fastsetje ein årsplan for den pedagogiske verksemda. Årsplanen skal handsamast i SU innan 1. oktober. Nynorsk er målforma i barnehagen. Side 2-35-

4. Barnehagetilbod Kviteseid kommune kan gje fylgjande barnehagetilbod: Barnehage/ avdeling Dagar Opningstid Alder Kviteseid barnehage 5, 4, 3 og 2 dagar 9 timar 1 5 år Straumsnes oppvekstsenter Vrådal 5, 4, 3 og 2 dagar 9 timar 1 5 år Brunkeberg oppvekstsenter 5, 4, 3 og 2 dagar 9 timar 1 5 år Barnehagane i Kviteseid og Brunkeberg er stengde i vekene 29, 30, samt jol og påske. Straumsnes barnehage er stengt i veke 28, 29 og 30, samt jol og påske. Alle barn må ha tre veker samanhengande ferie om sommaren. Personalet har 5 planleggingsdagar pr. år. På desse dagane er barnehagane stengde. Planleggingsdagane samordnast så det langt råd med skulen. 5. Opptak av barn 5a. Søknad om opptak Det kan søkjast om plass for alle barn som bur i kommunen. Søknadsfrist til hovudopptaket er 1. mars kvart år. Elektronisk søknadskjema finn ein på kommunen si heimeside: www.kviteseid.kommune.no. Søknader som kjem inn etter søknadsfristen vert handsama i etteropptak. 5b. Hovudopptak Det skjer eitt hovudopptak i kommunen, etter søknadsfristen 1. mars. Opptaksutvalet, sett saman av leiarane i barnehagane, står for eit samordna opptak. Utvalet har sekretær oppnemnd av kommunalsjef. Leiar i kvar barnehage gjev innstilling til opptaket for sin barnehage. Søknader som kjem inn etter 1. mars, gjev ikkje rett på barnehageplass, men vert behandla under etteropptak ved ledig kapasitet. Sjå pkt. 5e. Opptaksreglane og foreldrebetaling skal følgje søknadsskjema når desse vert sende ut til søkjar. Vedtektene skal følgje melding om opptak. 5c. Opptakskriterium Alle barn som fyller 1 år innan utgangen av november, har rett på plass. Jf bhgl 12a. Barn som fyller ett år i september, oktober og november, har etter søknad rett til å få plass i barnehage frå den månaden barnet fyller ett år. Barn med nedsatt funksjonsevne og barn det er fattet vedtak om etter lov om barnevernteneste har rett til prioritet ved opptak i barnehage. Ved prioritering til dei ulike barnehagane i kommunen, vert desse opptaktskriteria følgd: 1. Sysken bør få plass i same barnehage 2. Barn som skal byrje på skulen neste år 3. Viss to eller fleire barn konkurrerer om same plass i ein barnehage, får eldste barnet plass. Side 3-36-

Dersom det er ledig kapasitet kan barn frå andre kommunar bli vurdert. Dette må ikkje medføre ekstra kostnader for Kviteseid kommune. 5c. Opptaksperiode og oppseiingsfrist Barnehageåret varer frå midten av august (skulestart) til midten av august neste år. Barn som får plass, beheld denne til skulestart eller til plassen vert sagt opp. Barn frå andre kommunar må søkje på nytt kvart år. Foreldre som ynskjer at barnet skal endre barnehagetilbodet kan søkje om dette på eige skjema, med søknadsfrist 1. mars eller ved behov. Barnehageplassen må seiast opp før den 1. i kvar månad, og oppseiingsfristen er ein månad. Oppseiinga skal sendast på elektronisk skjema. Skjema finn ein på kommunen si heimeside. Heimen betalar for barnet til oppseiingstida er gått ut. Barn som skal byrje på skulen, og som ikkje ønskjer å nytte plassen i august, må seie opp plassen før 1. juli 5d. Klage på opptak Dersom søkjar vil klage på vedtak i opptaksutvalet, skal klaga sendast Kviteseid kommune, Kviteseidgt 13, 3850 Kviteseid innan 3 veker etter at vedtak er mottatt. Klaga vert då handsama på nytt i Opptaksutvalet. Får dei som klagar medhald i klaga, er saka avslutta. Får klagaren ikkje medhald i klaga, går saka vidare til den kommunale klagenemnda til endeleg avgjerd. 5e. Etteropptak Leiinga ved den einskilde barnehage står for opptak til plassar som er ledige når handsaming av klager etter hovudopptaket er ferdig, og for plassar som vert ledige i løpet av året. 6. Foreldrebetaling Kommunestyret fastset foreldrebetalinga etter framlegg frå Hovudutvalet. Det vert betalt for 11 månader per år, 5 om hausten og 6 om våren. Heimane får ikkje fråtrekk i foreldrebetalingssatsane for einskilde fri- eller fråversdagar som t.d. planleggingsdagar for personalet, jol eller påske. Heller ikkje når barnet må vera heime. Etter søknad kan kommunen la vere å krevja betaling for den tida barnet er borte frå barnehagen, når fråveret er samanhengande på meir enn ein månad. Når fråveret er planlagd, t.d. feriar, må det søkjast på førehand. Ved sjukdom må legeattest eller annan dokumentasjon av særskilte tilhøve fylgje søknad om fritak i etterkant. Denne søknaden vert handsama administrativt i barnehagen/oppvekstsenteret, som gjev melding om evt. fritak til fellestenestene. Det blir gjeve syskenmoderasjon, etter dei satsar kommunestyret til ei kvar tid har vedtatt. Utgifter til mat er etter sjølvkostprinsippet, og kjem i tillegg til foreldrebetalinga. Manglande betaling kan føre til at plassen blir sagt opp. Ved låg inntekt er det to moderasjonsordningar: 1) Redusert foreldrebetaling. Ingen husholdning skal betale meir enn 6% av bruttoinntekta si 2) 20 timar gratis kjernetid for 3, 4 og 5 åringar og barn med utsatt skulestart Begge ordningane fylgjer nasjonale satsar. Side 4-37-

Moderasjonsordninga må søkjast for kvart år, og med søknaden skal kopi av siste tilgjengelege sjølvmelding liggje ved. Søknadskjema finn ein på www.kviteseid.kommune.no 7. Arealutnytting Kviteseid kommune har følgjande norm for arealutnytting i barnehagelokalet: 4,5 m 2 leike- og opphaldsareal pr. barn over 3 år og 6 m 2 for barn under 3 år. Utearealet skal tilsvare innearealet x 3. 8. Erstatning Kviteseid kommune har ulykkesforsikring for barn. Kommunen er ikkje erstatningspliktig for eigendelane til barn i barnehagen. 9. Teieplikt Alle tilsette i barnehagen har teieplikt, jf 20 bhgl, slik reglane gjeld i forvaltningslov 13 13f. 10. Bemanning Ved kvar barnehage skal det vere ein styrar/dagleg leiar som har godkjent førskulelærarutdanning. Ved oppvekstsentra har rektor det overordna ansvaret, styrar er assisterande einingsleiar. Det er ei grunnbemanning på 2 pedagogiske leiarar og ein fagarbeidar/assistent på 18 barn, når barna er over 3 år. For barn under 3 år gjeld same grunnbemanning for 9 barn. Vedtak om dispensasjon frå utdanningskravet etter barnehagelov 17 og 18 er delegert til kommunalsjef (Jf det kommunale delegeringsreglement). Etter bhgl 19, skal tilsette ved tilsetting legge fram politiattest av nyare dato. 11. Internkontroll og tilsyn Barnehagane følgjer Kviteseid kommune sine vedtekne internkontrollrutiner, med tilpassing til barnehagens verksemd. Kommunen som barnehagemynde fører tilsyn med barnehagane etter bhgl 16. 12. Delegering Rådmannen kan gjere endringar i vedtektene som er av administrativ karakter. Side 5-38-

Kviteseid kommune Arkiv: A00 Saksmappe: 2017/178-1 Sakshand.: Sigrun Kvamme Dato: 25.01.2017 Saksframlegg Utval Utvalssak Møtedato Hovudutvalet for oppvekst og omsorg 5/17 02.02.2017 Kommunestyret 09.03.2017 Ordensreglement for Kviteseidskulen Vedlegg: 1 Ordensreglement for Kviteseidskulen 2 Udir-8-2014 om Ordensreglement Faktiske tilhøve: Alle skulane i Kviteseid har ulike lokale ordensreglement. Skulane ynskjer eit felles ordensreglement for kommunen. Rundskrivet Udir -8-2014 om ordensreglement set tydelege krav til innhald og oppbygging. Eit ordensreglement skal seie noko om 1. Formål 2. Verkeområde 3. Elevane sine rettar 4. Elevane sine plikter 5. Orden 6. Åtferd 7. Sanksjonar 8. Sakshandsaming 9. Ikrafttreding Eit ordensreglement er ei forskrift etter forvaltningslova 2. Det tyder at berørte partar skal få høve til å uttale seg før forskrifta blir vedteke, endra eller oppheva, jf. forvaltningslova 37.I prosessen mot endeleg forslag er tilsette, råd og utval ved alle skular høyrde. Det er stor semje om innhaldet. I følgje U-dir 8-2014 er det kommunen eller fylkeskommunen si plikt å syte for at det blir fastsett ordensreglement for kvar skule dei eig. Dette er fastsett i opplæringslova 2-9 og 3-7. Skuleeigar kan delegere mynde til å fastsetje ordensreglementet til rektor på skulen. Sjølv om kommunestyret vel å delegere fastsetjinga, har likevel kommunen ansvaret for at ordensreglementet er fastsett i tråd med lova. -39-

Formålet med eit ordensreglement er å fremje læring, tryggleik, trivsel og toleranse i skulen. For å fremme slike verdier og for å oppnå et godt læringsmiljø for elevene, er det viktig å ha klare rammer. Noen felles regler for hele skolesamfunnet i form av ordensreglement, kan bidra til et trygt skolemiljø. Det er viktig å ha klare regler i skolehverdagen. Bevissthet rundt hva som er skolens syn på ønsket atferd, vil også gjøre oppfølging av uønsket atferd enklere. (U-dir- 8-2014) Vurdering: Gjeldande ordensreglement ved skulane er ikkje bygd opp i tråd med rundskrivet Ordensreglement Udir-8-2014. Forskjell på gjeldande og nye reglar hovudtrekk: Gjeldande ordensreglement manglar formål, verkeområde, elevane sine rettar, og korrekte reglar for sakshandsaming i alvorlege brot på ordensreglementet. Det inneheld heller ingen informasjon om korleis skulen skal handtere mobbing. Det nye reglementet er i tråd med rundskrivet Ordensreglement Udir-8-2014. Ved å ha eit felles reglement for alle skulane, vil elevane møte same praksis uavhengig av kva skule dei går på. Det nye ordensreglementet er meir detaljert enn gjeldande reglement på dei ulike skulane. Det er fordi ein i flg. opplæringslova ikkje kan sette elevar ned i orden og åtferd utan brot på reglar som er regulert i ordensreglementet. Rådmannen si tilråding: Hovudutvalet for Oppvekst og Omsorg rår kommunestyret til å vedta Ordensreglementet for Kviteseidskulen slik det ligg føre -40-

ORDENSREGLEMENT FOR KVITESEIDSKULEN Heimel Ordensreglane for Kviteseidskulen er vedteke i kommunestyret den 9.mars 2017 med heimel i lov av 17. juni 1998, nr 61 om grunnskulen og den vidaregåande opplæringa. Jf. opplæringslova 2-9 og 3-7. 1. Formål Læring, tryggleik og trivsel, respekt og toleranse er sentrale formål med opplæringa i Kviteseidskulen. 2. Virkeområde Ordensreglane gjeld i skuletida; i timar og friminutt, på skulevegen og på arrangement/turar i skulen sin regi. Ordensreglementet omfattar ôg det digitale rom på skulen. 3. Elevane sine rettigheiter 3.1. Alle elevar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring. (Opplæringslova 9a-1) Dette tyder at elevane har rett til eit mobbefritt miljø der alle har medansvar for at ikkje nokon opplever krenkande og ulovleg åtferd frå andre. 3.2. Alle elevar har rett til å bli høyrde i saker som vedkjem dei. Opplæringslova 2.9. og 3.7. 4. Orden og åtferd Orden og åtferd i Kviteseidskulen skal vere slik at alle opplever skulen som ein trygg stad å vere med dei beste moglegheiter for læring og utvikling. Når det gjeld orden, forventast fylgjande: 4.1. Eleven er førebudd og utkvilt til undervisninga. 4.2. Eleven har gode arbeidsvanar og syner god arbeidsinnsats. 4.3. Eleven møter presis på skulen og til undervisninga. 4.4. Eleven har med nødvendig læremiddel og utstyr. 4.5. Eleven leverer pålagt arbeid til rett tid. 4.6. Eleven har god orden på arbeidsplassen og i bøkene sine. 4.7. Eleven bidreg til at skulen og skuleområdet er fint og ryddig. Når det gjeld åtferd, forventast fylgjande: 4.8. Eleven syner god åtferd overfor medelevar, lærarar og andre tilsette i og utanfor opplæringa. 4.9. Eleven skal opptre roleg i timane slik at medelevane får arbeidsro. 4.10. Eleven syner respekt og omsorg for andre. 4.11. Banning og grov språkbruk skal ikkje forekome. 4.12. Eleven skal ikkje utsetje andre for vald, rasistiske utsegn, seksuell trakassering, sjikane eller andre krenkjande ord og handlingar. Eleven skal heller ikkje utsetje andre for trakassering pga. religion eller livssyn. 4.13. Hærverk og forsøpling av skuleområdet og på skulebussen er ikkje tillate. Eleven som er med på øydeleggingar, må erstatte det som blir øydelagt. Føresette er erstatningspliktige dersom eleven utfører hærverk ved skulen. (jf. Skadeerstatningslova 1.2) Regelen om erstatningsplikt gjeld også for hærverk utført på buss til og frå skulen. 4.14. Elevane skal i regelen vere ute i friminutta om ikkje anna er avtalt. 4.15. Elevane skal vere innafor skulen sitt område i skuletida dersom ikkje anna er avtalt. 4.16. Slåssing og farleg leik som t.d. snøballkasting er forbode. 4.17. Det er ikkje lov å ha med eller bruke tobakk/snus/rusmiddel/energidrikk i skuletida. Det same gjeld for brus og godteri dersom ikkje anna er avtalt. 1-41-

4.18. Seint frammøte er brot på ordensreglementet og vil bli registrert. Ved for seint frammøte og fråvere, skal skulen ha beskjed i meldingsboka/sms/fronter frå føresette om grunnen. Ved fråver skal føresette varsle kontaktlærar med SMS/telefon ved skulestart. 4.19. For at alle skal føle seg trygge på skulevegen, må alle vere greie og syne omsyn til kvarandre. 4.20. Syklar og anna framkomstmiddel parkerast ved anvist plass. Elevar som syklar eller nyttar andre framkomstmiddel til og frå skulen skal nytte hjelm eller anna nødvendig sikkerheitsutstyr. 4.21. I skuletida skal eleven nytte hjelm ved sykling/skeising/aktivitetar på hjul. 4.22. Eleven skal bruke nødvendig sikkerheitsutstyr ved sportslege aktivitetar. 4.23. Bruk av kamera i skuletida er strengt forbode om ikkje anna er avtalt. 4.24. Det er ikkje tillate å ha med seg elektroniske spel/leiker eller farlege gjenstandar på skulen. 4.25. Skal eleven utføre ærend som medfører at dei må gå utanfor skulen sitt område, må føresette skrive dette i meldingsboka/sms/fronter. 5. For barnesteget Det oppfordrast sterkt til at elevane ikkje har med mobil på skulen. Dersom den er med, skal den vere avslått og liggje på "mobilhotellet" i løpet av skuledagen. Brot på reglane medfører ein eller fleire av fylgjande sanksjonar: 5.1 Munnleg/skriftleg irettesetting frå lærar eller skuleleiar. 5.2 Kontakt med heimen og involvering av føresette. 5.3 Midlertidig inndraging av ulovlege/farlege gjenstandar. Ved inndraging av alkohol og tobakk, vil dette leverast tilbake til dei føresette. Ulovlege gjenstandar som t.d. våpen og narkotika skal overlatast til politiet. 5.4. Straffbare tilhøve som skjer på skulen sitt område, meldast til politiet. 5.5. Ulovleg bruk av mobiltelefon fører til midlertidig inndraging resten av dagen. Ved gjentatt tilfelle, må føresette hente telefonen. Ved alvorleg brot på ordensreglane, som grov utskjelling, trakassering og vald mot medelevar og tilsette, kan fylgjande sanksjonar takast i bruk: 5.6 Utvisning frå time eller resten av dagen. Føresette skal varslast. 5.7 Undervisning åtskilt frå resten av klassa/andre elevar/tilsette i eige rom/lokale for resten av timen/dagen. 5.8 Alternative friminutt til andre tidspunkt enn andre elevar, for resten av dagen. Føresette skal varslast. 5.9 Åtskillelse frå bestemte elevar/grupper i friminutt som eit tiltak ved mobbesaker. Føresete skal varslast. 5.10 I mobbesaker vil tiltak i handlingsprogrammet mot mobbing kome til anvending. 6. For ungdomssteget 6.1. Mobiltelefon skal vere avslått og oppbevarast på mobilhotellet i skuletida. 6.2. Prøver og eksamenar skal berre løysast med dei hjelpemiddel som skulen og Utdanningsdirektoratet til ein kvar tid bestemmer. Brot på reglane medfører ein eller fleire fylgjande sanksjonar 6.3 Munnleg/skriftleg irettesetting frå lærar eller skuleleiar. 6.4 Kontakt med heimen og involvering av føresette. 6.5. Midlertidig inndraging av ulovleg materiell og gjenstandar. Ved inndraging av alkohol og tobakk, vil dette leverast tilbake til dei føresette. Ulovlege gjenstandar som t.d. våpen og narkotika skal overlatast til politiet. 6.6 Straffbare tilhøve som skjer på skulen sitt område, meldast til politiet. 6.7 Ulovleg bruk av mobiltelefon fører til inndraging resten av dagen. Ved gjentatt tilfelle må føresette hente telefonen. 6.8. Eksamenar og prøver blir annullerte ved fusk. 2-42-

6.9 Nedsett karakter i orden og/eller åtferd Ved alvorleg brot på ordensreglane, som grov utskjelling, trakassering og vald mot medelevar og tilsette, kan fylgjande sanksjonar kome takast i bruk: 6.10 Utvisning frå skulen for resten av timen/dagen eller inntil 3 dagars utvisning frå skulen. Føresette skal varslast. 6.11 Undervisning åtskilt frå resten av klassa/andre elevar/tilsette i eige rom/lokale for resten av dagen, maksimalt for tre dagar. 6.12 Alternative friminutt til andre tidspunkt enn andre elevar, maksimalt for tre dagar. Føresette skal varslast. 6.13 Åtskiljing frå bestemte elevar/grupper i friminutt som eit tiltak ved mobbesaker. Føresete skal varslast. 6.14 I mobbesaker vil tiltak i handlingsprogrammet mot mobbing kome til anvending. Sakshandsaming Sanksjonar etter 5.6-5.10. og 6.10-6.14 som fører til alvorleg avgrensing for eleven, skal vedtakast som enkeltvedtak etter same sakshandsamingsreglar som ved bortvisning. 2-10 i Opplæringslova heimlar retten til å bortvise elevar. Eit vedtak om bortvisning eit enkeltvedtak etter Opplæringslova. Eleven skal ha høve til å forklare seg munnleg, rektor skal rådføre seg med lærarane til eleven og eleven sine føresette. Vedtaket kan påklagast. For mindre sanksjonar er det ikkje særskilte sakshandsamingsreglar som gjeld. Her understrekast at samtala er viktig. Føresette og elevar må få høve til å snakke med lærarar og /eller leiinga ved skulen og vere i dialog når noko har vore vanskeleg. Gyldig frå Ordensreglementet gjeld frå og med 09.mars 2017 Dato: Eg/vi bekreftar at ordensreglane er gjennomgått med (namn elev) Underskrift føresett Dato. Underskrift føresett Bakgrunn for ordensreglementet: U-dir-8-2014. 3-43-

Ordensreglement Udir-8-2014 Rundskrivet omhandler blant annet hvem som skal fastsette ordensreglementet, hvordan det skal utformes, hva som skal og bør reguleres og hva som ikke kan reguleres i ordensreglementet. Reglene gjelder både for grunnskolen og videregående skole. RUNDSKRIV SIST ENDRET: 25.11.2014 Innhold 1. Innledning 2. Hvem gjelder et ordensreglement for? 3. Hva er formålet med ordensreglementet? 4. Hvem har ansvar for å fastsette et ordensreglement? 5. Hvordan skal et ordensreglement utformes? 6. Når gjelder ordensreglementet? 7. Hva reguleres i et ordensreglement? - 7.1 Generelt - 7.2 Rettigheter og plikter - 7.3 Orden og atferd - 7.4 Skolemiljø og øvrig regulering Side 1 av 17-44-

8. Hvilke tiltak kan benyttes begrunnet i opplæringen? 9. Hvilke sanksjoner kan innføres for brudd på ordensreglementet? - 9.1 Sanksjoner - 9.2 Bortvisning - 9.3 Skolebytte - 9.4 Gjensitting - 9.5 Nedsatt karakter i orden eller atferd - 9.6 Midlertidig inndragning av gjenstander - 9.7 Anmeldelse, etterforskning og bruk av fysisk makt 10. Saksbehandlingsregler ved bruk av sanksjoner eller innføring av tiltak Forord av kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen 1. Innledning Kommunen og fylkeskommunen skal gi forskrifter om ordensreglement for den enkelte grunnskole og videregående skole, jf. opplæringsloven 2-9 og 3-7. Private skoler skal også ha et ordensreglement, jf. privatskoleloven 3-9 og opplæringsloven 2-12. Et ordensreglement kan bidra til å få et mer velfungerende skolesamfunn ved at det gis regler om hvordan elevene skal ha det, hva elevene kan og ikke kan gjøre på skolen, og hva som skjer hvis reglene brytes. Dette rundskrivet skal være et hjelpemiddel for kommuner/fylkeskommuner og skoler både ved utforming av reglement og ved bruk av ordensreglementet i praksis. 2. Hvem gjelder et ordensreglement for? Ordensreglementet retter seg hovedsakelig mot elever i grunnskole eller videregående skole. Reglementet vil også være viktig for rektor, ansatte og foreldre/foresatte til elever ved skolen. Bestemmelsene om ordensreglement i opplæringsloven gjelder ikke for opplæring for voksne etter opplæringsloven kap. 4A, eller ved opplæring i bedrift etter opplæringsloven kap. 4. 3. Hva er formålet med ordensreglementet? Læring, trygghet, trivsel, respekt og toleranse er sentrale formål med opplæringen i Norge. For å fremme slike verdier, og for å oppnå et godt læringsmiljø for elevene, er det viktig å ha klare rammer. Noen felles regler for hele skolesamfunnet, i form av et ordensreglement, kan bidra til å gi et godt og trygt skolemiljø. Det er viktig å ha klare og forutsigbare regler i skolehverdagen. Bevissthet rundt hva som er skolens syn på ønsket og akseptabel atferd, vil også gjøre oppfølging av uønsket atferd enklere. -45- Side 2 av 17

Elevene skal selv ta del i å skape en god skole. Kapittel 9a i opplæringsloven viser både til elevenes rett til et godt fysisk og psykososialt miljø, og til at elevene skal engasjeres i arbeidet for helse, miljø og trygghet på skolen. Elevråd, skolemiljøutvalg/skoleutvalg og samarbeidsutvalg, der elever er representert, er viktige samarbeidsorganer ved utformingen av et ordensreglement, og de må også høres før et ordensreglement fastsettes. Reglementet bør i så stor grad som mulig være positivt utformet, slik at man i større grad fokuserer på hvordan man vil ha det på skolen enn hvordan man ikke vil ha det. Ordensreglementet skal være med på å skape et godt forhold både mellom elever, og mellom elever, lærere og andre ansatte. Det er viktig at skolen ser elevenes utfordringer, skaper gode relasjoner og jobber sammen med elever og foreldre/foresatte for å hindre uønsket atferd. Her vil også andre ressurser og hjelpemidler enn de som kommer frem av ordensreglementet være sentrale. Skolen kan bruke ordensreglementet til å tydeliggjøre sitt idégrunnlag for å skape gode vilkår for læring og trivsel. Selv om ordensreglementet primært skal vise til atferd knyttet opp mot sikkerhet, miljø og undervisning, bør ikke reglementet kun vise til plikter og sanksjoner. 4. Hvem har ansvar for å fastsette et ordensreglement? Det er kommunen eller fylkeskommunens plikt å sørge for at det blir fastsatt et ordensreglement for hver skole de eier. At ansvaret ligger hos skoleeier følger eksplisitt både av opplæringsloven 2-9 og 3-7. Det er ikke nødvendig at skoleeier ved kommunestyret eller fylkestinget selv vedtar ordensreglementet. Skoleeier kan delegere myndighet til å fastsette ordensreglement, f.eks. til rektor på skolen. Det er viktig at en delegering av slike styringsoppgaver er trygg og forsvarlig. Selv om kompetansen er delegert, har kommunen eller fylkeskommunen fortsatt ansvaret for at ordensreglement er fastsatt i tråd med loven. Skoleeier kan 1. delegere myndigheten til den enkelte skole, som kan fastsette sitt eget ordensreglement 2. vedta en lokal forskrift om ordensreglement som er felles for alle skolene i kommunen/fylket 3. fastsette fellesregler for alle skolene i en lokal forskrift, men delegere til den enkelte skole å gi særregler tilpasset lokale forhold Der skolene er delegert muligheten til å gi utfyllende regler, må disse reglene være i tråd med det vedtatte ordensreglementet. På skoler godkjent etter privatskoleloven er ansvaret lagt til skolens styre, jf. privatskoleloven 5-2 bokstav d. Innholdet i privatskoleloven 3-9 er ellers tilsvarende opplæringsloven 2-9 og 3-7. Private skoler omhandles ikke spesielt i dette rundskrivet. -46- Side 3 av 17

5. Hvordan skal et ordensreglement utformes? Et ordensreglement er en forskrift etter forvaltningsloven 2. Det betyr at berørte institusjoner eller organisasjoner skal gis anledning til å uttale seg før forskriften vedtas, endres eller oppheves, jf. forvaltningsloven 37. Dette kan i praksis gjøres ved at forslag til ordensreglement og begrunnelser for dette sendes til uttalelse til f.eks. samarbeidsutvalget, skolemiljøutvalget/skoleutvalget, elevrådet, foreldrerådet og de ansattes organisasjoner ved skolen. Brukerorganene skal alltid høres. I tillegg kan det være hensiktsmessig å høre andre instanser som kan ha interesse i å uttale seg, og/eller som kan komme med verdifulle erfaringer eller synspunkter. Det bør alltid settes en frist for å uttale seg. Fristen må være lang nok til at de som ønsker å uttale seg får tid til å sette seg ordentlig inn i saken. Forskriften må oppfylle formkravene i forvaltningsloven 38. Det må i forskriften opplyses om forskriftens hjemmel og hvem som har vedtatt forskriften. Dersom andre enn kommune og fylkeskommune vedtar forskriften, må det foreligge et gyldig vedtak om delegering. Forskriften må betegnes som en "forskrift om (...)". Det er ikke et krav at ordet ordensreglement benyttes. En forskrift om ordensreglement er unntatt fra kravet om kunngjøring i Norsk Lovtidend (Lovdata). Opplæringsloven krever i stedet at ordensreglementet gjøres kjent for elevene og foreldre/foresatte, f. eks. ved utdeling til alle elevene og brev med hjem. For å sikre etterlevelse av ordensreglementet er det viktig med god informasjon, ikke kun til elever, men også til foreldre/foresatte. Utdanningsdirektoratet anbefaler at skolen tar reglementet aktivt opp med elever og foreldre/foresatte, f.eks. ved å gjennomgå reglementet i klassen og ta opp ordensreglementet på foreldremøte. Ordensreglementet bør ikke være så omfattende og komplisert at elever og foreldre/foresatte ikke forstår innholdet. Dersom ordensreglementet er omfattende, kan det være hensiktsmessig at skole/skoleeier lager en oppsummering av innholdet som deles ut til elever og foreldre/foresatte sammen med det fullstendige ordensreglementet. Vi vil også anbefale at ordensreglementet er tilgjengelig på skolens hjemmeside. Det er viktig at elever og foreldre/foresatte gjør seg kjent med reglementet. Mange skoler krever derfor at elever og foreldre signerer på at de har lest og forstått reglementet. Reglementet er imidlertid ingen avtale, og er gjeldende overfor elevene selv om de ikke har signert en slik bekreftelse. Det er ingen fast struktur på et ordensreglement. Et eksempel på hvordan et ordensreglement kan struktureres -47- Side 4 av 17

Forskrift om ordensreglement for grunnskolene i Lillevik kommune Hjemmel: Fastsatt av Kommunestyret i Lillevik kommune 1. januar 2014 med hjemmel i lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova) 2-9. 1 Formål 2 Virkeområde 3 Elevenes rettigheter 4 Elevenes plikter 5 Orden 6 Atferd 7 Sanksjoner 8 Saksbehandling 9 Ikrafttredelse Ordensreglementet endres ved behov, og etter at brukerorgan og organisasjoner har fått mulighet til å uttale seg. 6. Når gjelder ordensreglementet? Ordensreglementet gjelder i skoletiden, det vil si i den tiden barna/ungdommene er elever. Det vil innebære både timer og friminutt, og aktiviteter som skoleturer. Dersom elever på videregående skole har fritimer og befinner seg utenfor skolens område, vil ikke dette omfattes av skoletiden. Om forhold skjer i skolens faktiske eller digitale rom har ikke betydning. Også det som skjer i det digitale rom på skolens intranett, undervisningssystemer, ved SMS e.l. vil kunne omfattes av ordensreglementet. SFO og leksehjelp er ikke en del av skoletiden, og vil dermed ikke omfattes av skolens ordensreglement. SFO skal ha egne vedtekter, jf. opplæringsloven 13-7, og bør opprette sitt eget ordensreglement. Det bør også utarbeides regler for leksehjelpen. På en del områder kan slike regler samsvare med reglementet for skolen, men det er f.eks. ikke hjemmel for bortvisning fra SFO eller leksehjelp. Opplæringsloven kapittel 9a om skolemiljø gjelder også for SFO. I tillegg plikter kommunen å sørge for at elevene har et godt psykososialt miljø også på leksehjelpen, jf. forskrift til opplæringsloven 1A-1. I forarbeidene til 2-9 og 3-7 i opplæringsloven vises det til at så lenge reglene begrunnes direkte i skolegangen, kan reglene til en viss grad ha virkning utenfor skolen. Det vises her særskilt til at elevenes atferd på skoleveien vil kunne omfattes av reglementet. Også gratis skoleskyss etter opplæringsloven kap. 7 vil henge så tett sammen med skolegangen at den vil kunne reguleres av ordensreglementet. Det innebærer at det kan innføres sanksjoner mot f.eks. mobbing og andre krenkelser, også når dette oppstår på skoleveien. I de tilfellene der det er uklart om forholdet kan 1-48- Side 5 av 17

reguleres i ordensreglementet eller ikke, må det foretas en skjønnsmessig vurdering. I en slik vurdering vil momenter som om forholdet har betydning for undervisningen og læringssituasjonen, kunne være sentrale. Man kan ikke regulere elevenes oppførsel på fritiden i et ordensreglement. Skolen kan f.eks. ikke kreve at eleven holder mobiltelefonen hjemme fra skolen. En slik bestemmelse vil i mange tilfeller gå ut over elevens fritid. I tillegg vil problemene mobiltelefonen gir i undervisningen kunne avhjelpes ved å fastsette i ordensreglementet at mobiltelefonen ikke kan brukes i skoletiden. Når det kommer til mobbing eller andre krenkelser, vil grensene mellom skole og fritid kunne utviskes. Dette gjelder også for mobbing som skjer i det digitale rom. Selv om krenkelsene skjer utenfor skolens område og utenfor skoletiden, vil disse kunne sanksjoneres etter skolens ordensreglement dersom de har sterk nok tilknytning til skolen og skolemiljøet. Mobbing eller andre krenkelser som skjer utenfor skoletiden og som er foranlediget av skolesituasjonen eller setter preg på den, vil derfor kunne omfattes av ordensreglementet. Dette kan f.eks. være trusler som har direkte betydning for elevens skolehverdag. 2 1 2 NOU 1995:18 punkt 30.2.2. Se Nordrum, Utdanningsrettslige emner (Jakhelln og Welstad red.) 2012 s. 379-386 for nærmere om denne grensen. 7. Hva reguleres i et ordensreglement? 7.1 Generelt Ordensreglementet skal regulere elevenes rettigheter og plikter på skolen, så lenge dette ikke er fastsatt i annet regelverk, jf. opplæringsloven 2-9 og 3-7. Reglementet skal inneholde regler om atferd, regler om hvilke sanksjoner som kan brukes mot elever som bryter reglementet, og regler om fremgangsmåten når slike saker skal behandles (saksbehandlingsregler). Det er ellers opp til den enkelte kommune, fylkeskommune eller skole å avgjøre hvilke regler man ønsker i ordensreglementet. Bestemmelsene i ordensreglementet bør utformes så tydelig og forståelig som mulig, slik at det fremstår som klart hva som er tillatt og ikke tillatt på skolen. Det er ikke ønskelig med bestemmelser som fører til usikkerhet og ulike tolkninger hos forskjellige brukergrupper. 7.2 Rettigheter og plikter Reglementet skal regulere hva elevene har rett til, og hva elevene plikter å gjøre/ikke gjøre. Henvisningen til rettigheter og plikter er i utgangspunktet ikke ment å vise til rettigheter som elevene allerede er sikret gjennom opplæringsloven med forskrifter, f.eks. retten til vurdering, gratisprinsippet osv. Direkte gjentakelser av opplæringslovens regler kan fremstå som unødvendige og gjøre reglementet mindre -49- Side 6 av 17

tilgjengelig for elever og foreldre/foresatte. Ordensreglementet kan imidlertid basere seg på og utdype rettigheter som finnes i loven, uten å vise direkte til det som står i regelverket. Man kan f.eks. utlede mange konkrete rettigheter og plikter ut av retten til å ha et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring, jf. opplæringsloven 9a-1. Dersom man fastsetter i ordensreglementet at elevene har en rett til å bli behandlet med respekt og omtanke, har de en tilsvarende plikt til å behandle andre med respekt og omtanke, og skolen skal følge opp dersom det ikke skjer. Dersom alle rettighetene og pliktene skolen ønsker å omtale er tatt inn andre steder i ordensreglementet, f.eks. under orden og atferd, må ikke skoleeier eller skole ha egne paragrafer/punkter om rettigheter og plikter i reglementet. Selv om man ikke nødvendigvis bør henvise til rettigheter og plikter etter opplæringsloven, er det viktig å huske på at man ikke kan fravike disse reglene eller reglene i annet regelverk i ordensreglementet. Ordensreglement kan for eksempel ikke brukes til å frata en elev retten til spesialundervisning etter opplæringsloven, innføre tiltak som strider med ytrings- eller trosfriheten, eller åpne for forhold som straffeloven forbyr. Dersom det i ordensreglementet er inntatt regler som følger av andre lover eller forskrifter, kan det være hensiktsmessig å henvise til disse i reglementet. 7.3 Orden og atferd Det er viktig at det gis klare rammer for god orden og god atferd i ordensreglementet. Dette er viktig både av hensyn til daglige enkelthendelser, og fordi grunnlaget for vurdering i orden og atferd er i hvilken grad eleven følger skolens ordensreglement, jf. forskrift til opplæringsloven 3-5. Det er ikke adgang til å sette ned karakteren i orden eller atferd dersom forholdet ikke er regulert i ordensreglementet. Elever skal være kjent med hva som blir vektlagt i vurderingene av orden og atferd, jf. 3-1. Selv om orden ikke nevnes eksplisitt i 2-9 og 3-7, følger det av tittelen «ordensreglement» og av 3-5 at orden må reguleres i reglementet. Formålet med vurdering i orden og atferd er, i tillegg til å gi informasjon om elevens orden og atferd på skolen, å bidra i elevens sosialiseringsprosess og skape et godt psykososialt miljø, jf. forskrift til opplæringsloven 3-2. Skolen må regulere hva som faller inn under orden, og hva som faller inn under atferd i ordensreglementet. Orden går på forberedelse, arbeidsvaner og arbeidsinnsats. Her vil f.eks. manglende innleveringer, problemer med punktlighet og forglemt utstyr og læremidler komme inn. Vurdering i atferd går på all oppførsel på skolen, både mot elever, lærere og andre ansatte. Det skal klargjøres hva som er ønsket og hva som er uønsket atferd. Elever skal bl.a. vise hensyn og respekt for andre. Eksempler på atferd som ikke aksepteres er mobbing og andre krenkelser, bråk og skulk. Noen eksempler på regler for orden og atferd -50- Side 7 av 17

4 Orden Elevene skal ha god orden. Det er god orden å møte presis på skolen og til undervisningen ha skolesakene i orden ha med nødvendige læremidler og utstyr gjøre arbeid man blir pålagt så godt man kan og til rett tid 5 Atferd Elevene skal ha god atferd. Det er god atferd å være hyggelige og høflige mot hverandre være rolig i timene ikke banne eller bruke annet grovt språk ikke mobbe eller på andre måter krenke andre fysisk, verbalt eller digitalt ikke være voldelig eller komme med trusler vise respekt for skolens og andres eiendeler ikke røyke, snuse eller være påvirket av rusmidler ikke ha med farlige gjenstander eller våpen på skolens område ikke fuske eller forsøke å fuske på prøver eller innleveringer være på skolen og delta i undervisningen hele skoledagen Det understrekes at den enkelte kommune/fylkeskommune står fritt til å velge om fravær skal føre til nedsatt karakter i orden eller i atferd, jf. 3-5. Det bør fastsettes tydelige regler for fravær og forsentkomming i ordensreglementet. Her kan det bl.a. avklares når forsentkomming vil gå over i en times fravær, og hvordan skolen kan reagere ved forsentkomming. Skolen kan ha en ordning der læreren låser døren når timen begynner, for å kreve at elever som kommer for sent skal melde seg til f.eks. administrasjonen eller rektor. Etter en vurdering av elevens grunn til å komme for sent og om dette har skjedd gjentatte ganger, blir det avgjort om eleven bør få mulighet til å komme inn i timen. Dersom eleven ikke slipper inn i klasserommet, vil dette være å regne som en beslutning om bortvisning. Vilkårene for bortvisning i opplæringsloven 2-10 og 3-8 må da være oppfylt, se pkt. 9.2. Alle skoler skal ha et system for å registrere elevenes tilstedeværelse, jf. 3-39. Fra og med 8.årstrinn skal alt fravær føres på vitnemålet i timer og dager, men fravær som dokumenteres ved f.eks. legeerklæring skal ikke påvirke karakteren i orden eller atferd. Fravær, orden og atferd skal ikke få innvirkning på -51- Side 8 av 17

vurderingen i fag, men mye fravær kan føre til at læreren ikke kan vurdere elevens kompetanse i fag, jf. forskrift til opplæringsloven 3-3. 7.4 Skolemiljø og øvrig regulering Det bør komme frem i ordensreglementet hvordan skolen skal håndtere mobbing og andre krenkelser. Reglene om skolemiljø i opplæringsloven kapittel 9a må følges. Ordensreglementet bør utformes slik at det hjelper til med å ivareta og supplere disse reglene. Ordensreglementet bør oppdateres jevnlig slik at det også dekker utfordringer som kan oppstå i skolemiljøet som følge av bruk av ny teknologi, for eksempel digital mobbing. Ordensreglementet bør ha bestemmelser om f.eks. ulovlige gjenstander, rusmidler og tobakk, fusk, fotografering og bruk av internett og elektronisk utstyr (som mobil og nettbrett). Mange skoler vil ha egne ønsker for skolemiljøet og lokale utfordringer som de mener det er viktig å regulere. Det er ikke hjemmel for å forby bruk av religiøse hodeplagg der ansiktet synes, som hijab og turban, i ordensreglementet. Et slikt forbud vil trolig også stride med religionsfriheten, jf. EMK art. 9. Det kan på den annen side være adgang til å fastsette regler i ordensreglementet for bruk av, eller forbud mot, hodeplagg som dekker hele eller deler av ansiktet i undervisningen, eksempelvis niqab eller burka. Hensynet bak dette er blant annet at disse kan hindre kommunikasjonen mellom elev og lærer. For nærmere vurdering av dette viser vi til Justisdepartementets tolkningsuttalelser. Dersom ordensreglementet har vedlegg, f.eks. et IKT-reglement, må det gå klart frem av ordensreglementet at vedlegget også er en del av reglementet. Slike vedlegg må på samme måte som resten av ordensreglementet høres, jf. forvaltningsloven 37. 8. Hvilke tiltak kan benyttes begrunnet i opplæringen? Alle sanksjoner skal fastsettes i ordensreglementet. Sanksjoner må likevel avgrenses mot mindre inngripende tiltak, som elevene kan oppleve som en straff, men der formålet ikke vil være å straffe eleven. Slike tiltak følger av skolens rett til å organisere og lede undervisningen, og må ikke fastsettes i ordensreglementet. Opplærings- og ordensmessige tiltak kan f.eks. være at to elever ikke lenger får sitte ved siden av hverandre, at elever må lese høyt eller skrive på tavlen, eller får beskjed fra lærer om å legge mobiltelefon ned i sekken. Det er også adgang til å plassere en elev i en annen klasse begrunnet i læringssituasjonen. En nedsatt ordenskarakter vil f.eks. ofte være et resultat av gjentatte brudd på ordensreglementet, uten at det i seg selv vil være en sanksjon, se punkt 9.5. Et ordensmessig tiltak kan også være at mobiltelefon, snus e.l. tas fra eleven etter en eller flere advarsler. Se nærmere om dette under punkt 9.6 om midlertidig inndragning av gjenstander. Skolen skal jobbe aktivt og systematisk for å fremme et godt psykososialt miljø, der den enkelte elev skal -52- Side 9 av 17

5 kunne oppleve trygghet og sosial tilhørighet, jf. opplæringsloven 9a-3. Det innebærer at skolen på eget initiativ kan sette i verk tiltak for å sørge for at elevenes rettigheter etter opplæringsloven kapittel 9a er oppfylt, uten at dette reguleres i ordensreglementet. I tillegg må skolen snarest mulig behandle saken og fatte enkeltvedtak hvis foreldre eller elever ber om tiltak som angår det psykososiale miljøet, jf. opplæringsloven 9a-3 tredje ledd. Selv om det i ordensreglementet bør vises til at f.eks. mobbing og andre krenkelser ikke er tillatt, er det ikke praktisk å ramse opp alle aktuelle tiltak for å forhindre dette i ordensreglementet. Det kan f.eks. være aktuelt med rådgivning hos sosiallærer, spesialpedagogiske tiltak og skolemegling for å komme frem til bakgrunnen for krenkelsene og for å hindre slike hendelser i fremtiden. Formålet med tiltak etter 9a-3 er ikke å sanksjonere enkeltelever, men å skape et godt psykososialt miljø for alle elever. Dersom hensikten er å straffe den som påføres tiltaket, vil det dreie seg om en sanksjon som må reguleres i ordensreglementet. Det må vurderes konkret ut fra formålet med tiltaket om det vil være en sanksjon eller ikke. 5 Retten til et godt psykososiale miljø Udir-2-2010 9. Hvilke sanksjoner kan innføres for brudd på ordensreglementet? Ordensreglementet skal blant annet inneholde regler om hvilke sanksjoner som skal kunne brukes mot elever som bryter reglementet, jf. opplæringsloven 2-9 og 3-7. Skolene kan selv velge hvilke av sanksjonene i deres ordensreglement de ønsker å benytte ved konkrete tilfeller av brudd på reglementet. Eksempler på sanksjoner Alle sanksjoner må være fastsatt i skolens ordensreglementet. Sanksjoner kan f.eks. være inndragning av gjenstander bortvisning gjensitting Andre virkemidler kan f.eks. være meldeplikt til administrasjonen ved forsentkomming anmerkning -53- Side 10 av 17

9.1 Sanksjoner I utgangspunktet er alle sanksjoner der hensikten er å straffe en elev et inngrep overfor denne eleven. Slike inngrep krever hjemmel i lov. Sanksjoner som reguleres i ordensreglementet vil ha hjemmel i opplæringsloven 2-9 eller 3-7. Det er derfor svært viktig at alle sanksjoner som skal brukes er fastsatt i ordensreglementet, og at de ansatte på skolen forholder seg til det som står i ordensreglementet. Det går en grense for hvilke sanksjoner man i det hele tatt kan ta inn i et ordensreglement. Fysisk refsing og annen krenkende behandling kan ikke benyttes. Opplæringsloven angir her en etisk og skjønnsmessig vurdering av den enkelte straffemetode, der for eksempel uthenging og latterliggjøring av elever vil være ulovlig. Det er også bare den/de elevene som har gjort seg skyldig i reglementsbrudd som kan få sanksjoner. Kollektiv avstraffelse er ikke tillatt. Opplæringsloven har heller ikke bestemmelser for å tvangsgjennomføre sanksjoner. Bortvisning er en mulig sanksjon, jf. opplæringsloven 2-10 og 3-8. I 3-8 omtales i tillegg tap av retten til videregående opplæring som en mulig sanksjon ved vedvarende svært alvorlige ordensbrudd eller forsømmelser av plikter i videregående skole. Foruten dette angir ikke opplæringsloven hvilke sanksjoner som kan fastsettes. Den enkelte kommune, fylkeskommune og skole avgjør selv hvilke sanksjoner de ønsker å innføre. Forarbeidene nevner muntlig eller skriftlig kritikk fra lærer eller rektor, gjensitting, og fremmøte utenfor ordinær skoletid som aktuelle sanksjoner. Det kan være hensiktsmessig at skoleeier avklarer nærmere hvem, lærer eller rektor, som kan avgjøre hvilke reaksjoner som skal benyttes ved brudd på reglementet. Dette gjelder ikke sanksjoner der det i regelverket er avklart hvem som skal ta avgjørelsen, f.eks. ved bortvisning. Alle reaksjoner må stå i forhold til alvorlighetsgraden av et brudd på ordensreglementet. Det innebærer at det må være forholdsmessighet mellom forseelse og reaksjon. Der en elev har bråket en gang i timen vil f.eks. en anmerkning eller en samtale med lærer eller rektor kunne gjøre nytten. En sanksjon bør gis så snart etter reglementsbruddet som mulig. En reaksjon må heller ikke innebære usaklig forskjellsbehandling eller være basert på usaklige hensyn. Elever eller foreldre/foresatte kan være erstatningsansvarlige for hærverk e.l. Dette trenger man ikke å regulere i ordensreglementet, da erstatningsreglene følger av skadeerstatningsloven. Ordensreglementet kan ikke omgå erstatningsreglene, men det kan være fornuftig å ha egne regler i ordensreglementet der eleven kan gis anledning til å utbedre skadene selv (f.eks. ved å rydde søppel, vaske gulv, fjerne tagging). 9.2 Bortvisning Bortvisning er som nevnt den eneste sanksjonen for brudd på ordensreglementet som omtales i opplæringsloven. Kommunen kan fastsette i ordensreglementet at elever på 1.-7. årstrinn kan vises bort fra undervisningen i enkelttimer eller resten av dagen, og at elever på 8.-10. årstrinn kan vises bort fra undervisningen i inntil tre dager, jf. opplæringsloven 2-10. I videregående skole kan fylkeskommunen fastsette i ordensreglementet at elever kan vises bort i inntil fem dager, jf. opplæringsloven 3-8 første -54- Side 11 av 17