ISRAEL OG ANDRE NASJONER Gud skapte verden fullkommen, men så falt mennesket, og da forholdet mellom Gud og mennesker gikk i stykker gikk verden også i stykker og kom under forbannelsen. Men Gud tok ansvar for sin verden og lovet å reversere skaden (1 Mos 3,15). Guds løfte til Abraham (1 Mos 12,1-3) var også et løfte om å reversere forbannelsen: Alle verdens folk skulle bli velsignet. Utover i Mosebøkene og det gamle testamente leser vi om hvordan planen skulle virke: De skulle være et kongerike av prester for verden. Gud ville gi dem et land, som skulle bli så velsignet at alle folkene rundt skulle anerkjenne det, og de ville selv søke Gud. Velsignelsen ville spre seg fra nasjon til nasjon. Hele jorden ville bli velsignet. Under David og Salomo ser vi hvordan det var ment å virke... nasjonene rundt respekterte Israel og kongelige kom langveis fra for å lære. Men så gikk hele planen i vasken på grunn av frafall avgudsdyrkelse, og folket ble først delt og deler av det bortført til Assyria og Babylon. De måtte forlate sitt paradis mot øst, akkurat som Adam og Eva forlot Edens hage mot øst. Så kommer løftene gjennom profetene om hvordan planen likevel skal lykkes. Ikke minst Jesaja 40-66 om Herrens tjener. Sterke løfter om forsoning med Gud og om at Den hellige Ånd skal gjøre en indre jobb i hjertene gir håp om en ny start (Jer 31,31-40, Esek 36,24-28). I bakgrunnen venter nasjonene på lyset fra Jerusalem. Folket kommer tilbake fra Babylon. Det går over 400 år, men ennå er de fleste løfter ikke oppfylt. En del jøder trøster seg med at Daniel hadde profetert at det skulle gå minst 69 sabbatsår før Messias skulle komme og Guds rike gjenopprettes. Og så til nøyaktig profetert tid, kommer Jesus og begynner å forkynne: Guds rike er nær, vend om å tro evangeliet! Men hva betød det? Når vi leser NT ser vi at Jesaja 40-66 spiller en avgjørende rolle hele veien. Jesus annonserer selv det 70 sabbatsåret, jubelåret, frihet for fanger, helbredelse osv. Han gjentar også Israels historie: Han går gjennom vannet i dåpen slik Israel gikk gjennom Rødehavet (1 Kor 10,2), han er 40 dager i ørkenen for å testes av satan (Israel var 40 år). Akkurat som Moses går opp på et fjell og gir en ny lov (Bergprekenen). Gjennom subtile hint i evangeliene ser vi at han er den nye Moses (Matteus evangeliet er for eksempel organisert rundt 5 store taler tilsvarende de fem mosebøkene). Han er den nye David, Samtidig er han også davidssønnen, Salomo, fredsfyrsten som bygger det nye tempelet. I en mektig scene står han på fjelltoppen sammen med Moses (loven) og Elijah (profetene) mens Guds egen stemme sier at det er Jesus som er sønnen. Hør Ham. Han er altså en ny åpenbaring av Guds vilje. En ny profet som overgår de tidligere.
Budskapet som formidles både direkte og mellom linjene er at i Kristus har alle Guds løfter fått sitt Ja (2 Kor 1,20). Med Messias død og oppstandelse og Åndens komme har eksilet blitt brakt til sin endelige slutt og gjenreisningen av riket begynt! Israels historie har fått en ny start. Paulus ser det som sin oppgave å oppfylle profetiene om at hele verden nå skal velsignes i Abrahams ætt og reiser utrettelig rundt og forkynner: 13 Men Kristus kjøpte oss fri fra lovens forbannelse da han kom under forbannelse for vår skyld. For det står skrevet: Forbannet er enhver som henger på et tre. 14 Dette skjedde for at folkeslagene ved Jesus Kristus skulle få del i den velsignelse som var lovt Abraham, og for at vi ved troen skulle få Ånden som det var gitt løfte om.... (Gal 3,13-14) 26 For dere er alle Guds barn i kraft av troen på Kristus Jesus. 27 Alle dere som er døpt til Kristus, har kledd dere i Kristus. 28 Her er det ikke jøde eller greker, slave eller fri, mann og kvinne. Dere er alle én, i Kristus Jesus. 29 Og hører dere Kristus til, er dere Abrahams ætt og arvinger ifølge løftet. (Gal 3,26-29) 11 Dere, som en gang var hedninger av fødsel, ble kalt uomskårne av dem som kalles omskårne, de som er omskåret på kroppen, av menneskehånd. 12 Husk at dere den gang var uten Kristus, utestengt fra borgerretten i Israel, uten del i paktene og løftet, ja, uten håp og uten Gud i verden. 13 Men nå, i Kristus Jesus, er dere som var langt borte, kommet nær på grunn av Kristi blod. 14 For han er vår fred, han som gjorde de to til ett og rev ned den muren som skilte, fiendskapet. Ved sin kropp 15 har han opphevet loven med dens bud og forskrifter. Slik stiftet han fred da han av de to skapte ett nytt menneske i seg. 16 I én kropp forsonte han dem begge med Gud da han døde på korset og slik drepte fiendskapet. 17 Han kom og forkynte fred både for dere som var langt borte, og for dem som var nær. 18 Gjennom ham har både vi og dere adgang til Far i én Ånd. 19 Derfor er dere ikke lenger fremmede og utlendinger. Nei, dere er de helliges medborgere og Guds familie. 20 Dere er bygd opp på apostlenes og profetenes grunnvoll, med Kristus Jesus selv som hjørnesteinen. 21 Han holder hele bygningen sammen, så den i Herren vokser til et hellig tempel, 22 og gjennom ham blir også dere bygd opp til en bolig for Gud i Ånden. Han skriver til hedningkristne i Korint og kaller israelsfolket våre fedre : Jeg vil at dere skal vite dette, søsken: Våre fedre i ørkenen var alle under skyen, og alle gikk de gjennom havet. (1 Kor 10,1) Han skriver til hedningkristne i Roma, om hvordan vi hedninger som ville grener er blitt podet inn på det jødiske treet. Gud har ikke forkastet sitt folk, men han har gjort rom for alle oss andre i det samme folket.
Og dersom de vantro jødene ikke holder fast på sin vantro, skal de bli podet inn igjen. Paulus lenger og ber om og ser frem til hvilket mektig vitnesbyrd for verden det vil bli den dagen det skjer (Rom 11) Jesus selv sa: 16 Jeg har også andre sauer, som ikke hører til denne flokken. Også dem må jeg lede. De skal høre min røst, og det skal bli én flokk og én gjeter. (Joh 10,16) Paulus setter ord på den samme visjonen: 4 én kropp, én Ånd, slik dere fikk ett håp da dere ble kalt, 5 én Herre, én tro, én dåp, 6 én Gud og alles Far, han som er over alle og gjennom alle og i alle. (Ef 4,4-6) Grensene er allerede sprengt. Nasjonene er allerede på vei til det nye tempelet: Jesus og hans kropp som nå er fylt av Guds herlighet. Og Ordet ble menneske og tok bolig iblant oss, og vi så hans herlighet, den herlighet som den enbårne Sønn har fra sin Far, full av nåde og sannhet. (Joh 1,14) Alt la han under hans føtter, og ham, hodet over alle ting, har han gitt til kirken, 23 som er Kristi legeme, fylt av ham som fyller alt i alle. (Ef 1,22-23) Vet dere ikke at dere er Guds tempel, og at Guds Ånd bor i dere? (1 Kor 3,16) Blikket løftes mot evigheten som allerede er vår i Kristus 20 Men vi har vår borgerrett i himmelen, og derfra venter vi frelseren, Herren Jesus Kristus. (Kol 3,20) 25 Hagar er Sinaifjellet i Arabia og svarer til det nåværende Jerusalem, som lever i slaveri med sine barn. 26 Men det Jerusalem som er i det høye, er fritt, og det er vår mor. For det står skrevet: (Gal 4,25-26) Er dere da reist opp med Kristus, så søk det som er der oppe, hvor Kristus sitter ved Guds høyre hånd. 2 La sinnet være vendt mot det som er der oppe, ikke mot det som er på jorden.(kol 3,1-2) Alle brevene til Paulus ble skrevet til menigheter bestående av jøder og hedninger
Og det mektige brevet til de messianske jødene i Jerusalem når et klimaks med proklamasjonen: 18 Dere er ikke kommet til et fjell som en kan ta og føle på, med flammende ild, med skyer, mørke og storm, 19 med gjallende horn og med en røst som talte slik at de som hørte den, bad om å få slippe å høre mer. 20 For de kunne ikke tåle den befaling som ble gitt: «Om så et dyr kommer nær fjellet, skal det steines.» 21 Ja, så gruvekkende var synet at Moses sa: «Jeg skjelver av skrekk.» 22 Nei, dere er kommet til fjellet Sion, til den levende Guds by, det himmelske Jerusalem, til ti tusener av engler, til en høytidssamling, 23 til menigheten av de førstefødte som er oppskrevet i himmelen. Dere er kommet til en dommer som er alles Gud, til åndene av de rettferdige som har nådd fullendelsen, 24 til Jesus, mellommannen for en ny pakt, og til det rensende blod som taler sterkere enn Abels blod. 25 Se til at dere ikke avviser ham som taler! De som avviste ham som talte sitt ord her på jorden, slapp ikke unna. Enda mindre skal vi gjøre det dersom vi vender oss bort fra ham som taler fra himmelen. 26 Hans røst fikk den gang jorden til å skjelve. Men nå har han lovt: «Enda en gang vil jeg ryste, ikke bare jorden, men også himmelen.» 27 Her står det: «enda en gang». Det viser at det som kan rokkes, fordi det hører til det skapte, det skal skiftes ut, for at det som ikke kan rokkes, skal bestå. 28 Siden vi altså får et rike som ikke kan rokkes, så la oss være takknemlige og med takk gjøre vår tjeneste slik Gud vil, i ærbødighet og frykt. 29 For vår Gud er en fortærende ild. (Hebr 12,18-27) Dette er som sagt skrevet til messianske jøder og andre jøder! I Bibelen er Edens hage modellen for alt Gud gjør. Når Gud formidler sin plan for Israel, er planen at landet deres skal bli som edens hage. Helligdommen deres ble modellert etter Edens hage. Men så kommer Jesus, og er både livets tre, og kilden til livets vann, han er tempelet, og møtepunktet mellom Gud og mennesker. Han bygger sin menighet, han er hodet for sitt legeme fylt av ham som fyller alt i alle! Og her kommer mitt spørsmål... snart Når jeg leser Det nye testamente finner jeg at Jesus er oppfyllelsen av alt det Jødene har håpet på. Og i ham er velsignelsen gått ut til hele verden. Vi hedninger er i Kristus blitt adoptert inn i den samme familien og den samme fortellingen, podet inn på det samme treet, det er én hjord og én hyrde, én herre, én tro, et håp, én kropp, én kirke, én ny jord i vente hvor folk fra alle tungemål, raser, nasjoner og folk sammen skal prise Gud for hans trone. Misjonsbefalingen ble gitt til 11 jødiske apostler. De skulle gå ut til alle folkeslag, fordi Jesus allerede var blitt gitt all makt i himmel og på jord.
Den jødiske rabbien, Paulus så det som sitt oppdrag å bringe alle folkeslag til lydighet mot den jødiske Messias (Rom 1,5 sml 1 Mos 49,10) Og så er det store spørsmålet: Hva med de jødene som ikke ville tro? Jo, Gud har ikke forlatt dem. De har vært en kilde til velsignelse og fremgang overalt hvor de har kommet. En tredjedel av alle nobel-priser har for eksempel gått til jøder. De er på topp innen alle områder vi kan forestille oss. Gud tilbakekaller ikke velsignelsen. Han er trofast selv når vi er troløse. Vi gjør vel i gjøre vel mot jødene som Gud velsigner. Og håpet lever om at de som et folk skal vende seg til sin Messias til frelse for seg selv og et mektig vitnesbyrd for verden. Det skjer allerede i stor skala. Og når Jesus kommer igjen skal Jerusalem endelig bli en fredens hovedstad for hele verden. Men det jeg ikke finner i Det nye testamente er en detaljert plan for den Messias-løse delen av gudsfolket. Jeg finner ikke landløftene i NT, jeg klarer ikke forstå hvorfor en kort periode med jødisk herredømme over en liten stripe i Midtøsten (kanskje bare noen måneder?) skulle være så viktig for Gud, når jødenes Messias allerede sitter på universets trone som verdens ubestridte Herre. 2 milliarder mennesker kaller ham allerede Herre og alle løftene har fått sitt JA i Kristus. Personlig tror jeg alle landløftene vil finne sin oppfyllelse i Jesus etter hans gjenkomst, ikke før! Og jeg observerer at i en del kristne kretser er mange mer opptatt av Israel enn av Jesus. Mer opptatt av hva som skjer med landet enn hva som skjer med verdens jøder. Mer opptatt av profetier enn av barmhjertighet. Mer opptatt av politikken i Midtøsten, enn av å være Jesu disipler i sitt eget land. Jesu herredømme her og nå kommer i skyggen av en fremtid som når alt kommer til alt hører Herren til! Et av de mektigste sitatene jeg har funnet i Derek Prince sin undervisning er noe jeg leste i biografien hans, Der sier han: Alt for mange kristne sløser bort livet ved å søke fremtiden, de skulle i stedet søke Herren, så vil han gi dem fremtiden Harald Giesebrecht